NO762733L - - Google Patents

Description

Det har vært gjort flere forsok på å konstruere sterke, lette madul-bygningskonstruksjoner som er enkle og okonomiskeå konstruere. Mange av disse forsok har konsentrert seg om den geo-desiske type konstruksjoner og har den ulempe at slike konstruk-

sjoner har kre v et et fleirtal! forskjellig dimensjonerte bygnings-elementer og blitt- kompliserte å konstruere.

Utviklingen av slike modulkonstruksjoner for bygninger

har også vært hindret av det noe begrensede område av tilgjenge-

lig dekning for modulrammeverk.. Av særlig interesse er anvendel-

sen av modulkonstruksjoner på hagebrukssektoren, hvor de vanligst anvendte dekker omfatter glassruter. Glassruter er særlig skjore,

blir betydelig kostbare å fremstille og sette inn og lider av forskjellige ulemper med hensyn til å oppnå og opprettholde onskede temperaturnivåer inne i en hvilken sorn helst gitt konstruksjon.

I samsvar med et forste trekk ved foreliggende oppfin-

nelse er der skaffet tilveie organer for å fremstille et modulrammeverk ag dette utmerker seg ved at det omfatter et antall hovedsakelig identiske langstrakte elementer-, hvorav, hvert har en forbindende innretning omfattende minst ett forbindende element som har inngrep med det langstrakte element mellom dettes ender,

idet det forbindende element skaffer organer for å ta i mot endene av to andre av de to langstrakte elementer hvis lengdeakser strekker seg i, retninger tversover, på samme side av nevnte forste langstrakte element, idet de mottagende organer er anordnet far å

holde enden av sitt ti 1h n r ende andre langstrakte element slik at sistnevnte'danner en på forhånd'bestemt spiss vinkel med nevnte forste langstrakte element i planriss.

Den nevnte spisse vinkel er fortrinnsvis 60° og de mot-tegende organer er innrettet for å holde nevnte andre langstrakte elementer skrått mat et toppunkt gjennom planet'for den mindre vinkel hvorav det nevnte ene langstrakte element strekker seg slik at de andre langstrakte elementer effektivt danner en "segmentinndelt kurve" .rundt nevnte ene langstrakte element.

Uttrykket "segmentinndelt kurve" slik det er anvendt

i denne beskrivelse, skal forstås som om det inkluderer en hvilken som helst grafisk, hovedsakelig sammenhengende (mellom sine ender) linjeform som omfatter et antall rette linjer.

Ifolge .et annet trekk ved foreliggende oppfinnelse er

der skaffet en kuppelformet konstruksjon som inkluderer et modulrammeverk laget av hovedsakelig identiske langstrakte elementer og forbindende elementer og som når det betraktes loddrett på overflaten for konstruksjonen, avgrenser et hovedsakelig likesidet hovedtriangel, idet minst én del av hver side av hoved triangelet tilhorer, ved å danne i det minste deler av, to sider av respektive, hovedsakelig identiske mindre, hovedsakelig likesidede triangler, idet sidene av hovedtriangelet respektive horer til sidene av forskjellige par av mindre triangler.

Konstruksjonen kan ha et antall slike hovedtriangler anordnet i rekker som strekker seg mellom kantpartier av konstruksjonen, idet hvert av de mindre triangler mellom rekkene har sine sider horende henholdsvis til sidene av forskjellige hovedtriangler.

I samsvar med et tredje trekk ved foreliggende oppfinnelse er-der skaffet en kuppelformet konstruksjon som inkluderer ,et modulrammeverk laget av hovedsakelig identiske langstrakte elementer og forbindende elementer og sarn når det betraktes loddrett

på konstruksjonens overflate, avgrenser en sekskant, idet minst én del av hver side av sekskanten horer til, ved å danne i det minste en del av, en. side av et triangel, og idet sidene av sekskanten horer til. forskjellige respektive triangler.

Konstruksjonen kan ha et antall slike sekskanter jevnt fordelt.

En'foretrukket form av konstruksjonen består av en langstrakt eller delvis eliipr.efarmet kuppel, hvori de på hverandre fclgende ringer av sekskanter er utformet omkring en sentral lineær anordning som omfatter minst ta sekskanter. En delvis kuleformet kuppel blir resultatet når en enkelt sekskant er sentral for de etter hverandre utformede ringer.

Ifolge et fjerde trekk ved foreliggende .oppfinneIse er der skaffet et dekkende byggeelement for å danne et dekks mellom

i

innbyrdes forbundne elementer av et rammeverk og sarn inkluderer et dobbelt lag av plastmateriale forseglet til hverandre langs lagenes kan tom råder, idet oppbl å snings organer skaffer fluidurnfor-.bindelse gjennorn et av lagene og minst ett av lagene er fleksibelt bevegelig i forhold til det annet lag for å danne en oppblåsbar sentral del av byggeelementet,- og utjevningsorganer er anordnet for å bibeholde nevnte sentrale del hovedsakelig flat..

De dekkende byggeelementer kan være festet til de forbindende.elementer i en konstruksjon i samsvar med hvilken som helst av, nevnte forste, andre og tredje karakteristiske trekk og kan omfatte individuelle sekskantede og triangulære dekkende byggeelementer som overlapper hverandre og er festet til hverandre der hvor de overlapper.

Det dekkende element eller dekket har fortrinnsvis

minst én hovedflats av den sentrale del anordnet for å bli korru-

gert når dekket blåses opp, idet korrugeringene er buet som folge av oppblåsningen mens der sorges for en hovedsakelig flat sentral del.

En foretrukket form for det dekkende element eller

dekke er rektangulær for. anvendelse i stedet for konvensjonelle glassruter og er forsynt med kantfesteorganer for festa av kantene av dekkene til rammeverkeiementer eller til hverandre.

Utjevningsorganene for å holde den sentrale del hovedsakelig flat omfatter fortrinnsvis et antall ror- eller stavele-menter rn ed sine lengde kant er festet til lagene av plastmateriale. Plastmateria.let er fortrinnsvis også av forsterket materiale;.

Dekket kan være forsynt mad et hjelpelag av varmeabsorberende materiale forseglet til kantområdene av- nevnte d'obbelte lag for å

danne et oppvarmingsrom mellom de varmeabsorberende-lag og det .. tilstbtende lag av nevnte dobbelte lag, idet fluidumkommuniserend e. ventiler er anordnet for forbindelse med det oppvarmende rom, slik at et fluidum kan fores gjennom det oppvarmende rom og bli opp-

varmet (f.eks. ved solstråling ) gjennom det varmeabsorberende lag.

Ifolge et femte trekk ved foreliggende oppfinnelse er

der skaffet en fremgangsmåte for fremstilling av et dekkende ele-

ment iffilge det fjerde trekk, hvilken fremgangsmåte inkluderer trinnene med- fests ved dielektrisk sveising, av de sentrale par-

tier av ta lag av plastmaterialet til motsatte' sider av utjevnings-

organene, feste av oppblåsningsorganer til et av lagene for å

skaffe fluidumforbindelse gjennom laget til rommet mellom nevnte sentrale daler og tettende feste ved dielektrisk sveising av lagene-til hverandre rundt deres kantområder for å danne et«dobbelt lag.

Det skal bemerkes at uttrykket "dielektrisk sveising"

slik det er anvendt i denne beskrivelse i forbindelse med et ar-beidsstykke, betyr påforing -av trykk på arbeidsstykket mellom to elektroder mellom hvilke genereres et hoyfrekvent elektrisk felt.

Oppblåsingsorganene kan også være fastet til nevnte

ene lag feir trinnet med sveising av laget til utjevningsorganene.

Utforeiser av oppfinnelsen skal i det frilgende beskrives

i form av eksempler og under henvisning til tegningene, hvor fig.

I eir et skjematisk riss av et grunnleggende rammeverk-delutstyr

for en konstruksjon sorn omfatter oppfinnelsen, fig. 2 er et skjematisk riss av en del av et modulrammeverk bygget opp av det på

fig. 1 viste delutstyr, fig. 3 er et perspektivriss av en del av rammeverket vist på fig. 1 og 2 , fig. 4 e r et riss delvis i snitt av en foretrukket form for forbi ndelseselement som kan"anvendes i moduIrammeverket vist. på fig. 3, fig. 5a og 5b er skjematiske

riss' av en del av et tonnef orinst kuppelrammeverk , idet den bakre

del av rammeverket er.utelatt på fig. 5a for bedre oversikt, fig.

5c er et skjematisk riss av en del av et rammeverk som kan beteg-

nes ".triangulær kuppelform", fig. 6 er et. skjematisk riss av en del av modulremmeverket i en konstruksjon som danner en annen utforelse av oppfinnelsen,' fig» 7 og 8 er skjematisk-e planriss av dekkende: elementer for rammeverket vist på fig. 2, fig. 9 er et riss av et stavelement anvendt til konstruksjon av' dekket vist pa fig. 8, fig. 10 er et planriss av et raktangulært dekke som kan anvendes i stedet for glassruter i foreliggende konstruksjoner, fig, ,11 og 12 er snitt tatt henholdsvis etter linjen 11-11 og 12-12 på fig-, 10, og fig. 13 til 19 er fremstillinger av forskjellige sider ved produksjonen og konstruksjonen av det rektangulære dekket vist på fig. 10, og- fig. 20 e.r et snitt i likhet med fig.

II av en modifisert form av dekket vist på fig. 10.

Det skal bemerkes at de relative dimensjoner av, og vinkler og klaringer mellom, de forskjellige konstruksjonselemen-

ter som er vist på tegningene, er overdrevet der hvor dette er ncdvendig for hedre oversikt,

På fig. 1 til 6c er vist et antall identiske langstrakte elementer i form av rorformede stenger 1 som er innbyrdes forbundet ved hjelp av forbindalseselernenter 2. Hver stang .1 har sine ender opptatt og fastholdt i forbindende elementer 2 som er i inngrep med andre stenger på midten av deres lengder. To stenger krysser delvis hver stang på midten av dens lengde fra hovedsakelig motsat-

te retninger. Således bærer hver stang to av de forbindende elementer på midten av sin lengde foruten at den har sine ender fastholdt i respektive forbindende elementer. De forbindende elementer, kan innstilles omkring midten av lengden av stangen for å bestemme helningsvinklehe for de delvis kryssende stenger.

Det skai forstås at enden av den stang, som opptas av

sitt tilhbrende forbindende element, kan ha en avstand i lengderetning fra eller delvis krysse (som vist pa fig. 3) eller kan

.fullstendig, krysse den stang som bærer det forbindende element. Imidlertid må de to stenger alltid danne en spiss vinkel mellom

deres lengdeakser og denne spisse vinkel er fortrinnsvis 60°. Forholdet mellom den effektive stanglengde og avstanden mellom lengdeaksene har også vist seg å gi sn indikasjon på egenskapene

for de konstruksjoner som kan bygges. Den effektive stanglengde er avstanden mellom sentrene for stigning. Et "senter for stig-

ning" er skjæringspunktet for stangens lengdeakse med linjen for den forlengede radius for stangen (1) som går gjennom toppunktet dannet av kryssende stenger (1' på fig. 3)(n å r de kryssende stenger overlapper, er den effektive stanglengde mindre enn den virkelige stanglengde). Det foretrukne forhold ligger i området 33:1 til 40:1.

På fig. 1 er vist den grunnleggende delvis sfæriske kuppel.. Det vil sees at stengene 1 avgrenser en sentral sekskant 10-; hvor hver side er motstående til et triangel 11. Til dette - - grunnleggende de lu tstyr tilfoyes ytterligere stenger og forbind-

ende elementer for å danne en ring av sekskanter 10' omkring den sentrale sekskant 10 som vist på fig. 2. Denne fremgangsmåte med bygging av sammenhengende konsentriske ringer av sekskanter kan gjentas inntil den onskede stbrrelse av modulrammeverk er bygget.

På fig. 2 indikerer sirklene 3' hvor forbindende elementer 2 er anordnet mellom'stengene. ' Det vil sees av fig. 2 at modul-kuppelrammeverket har regelmessig adskilte sekskanter 10 og hver side av hver sekskant danner en side i et triangel 11, hvis andre sider

er dannet av sidene i to andre respektive sekskanter.

Det vil bemerkes at for hver sekskant i rammeverket er

der to triangler.

I en alternativ form av kuppelen (delvis vist på fig.

5a og 5b), er det sentrale grunnleggende arrangement en rekke sekskanter iriQ rundt hvilke er utformet sammenhengende ringer av sekskanter 100'. Retningen av rekken sekskanter 100 bestemmer en langstrakt form av kuppelrammeverket som forer til en tonneformet kuppel.. Det.skal bemerkes at såvel som en langstrakt form langs en

akse er det mulig å anvende en sentral anordning -av mer enn to sekskanter (f.eks. som på fig. 5c tre.-sekskanter 2 00, hvis sentre danner de respektive toppunkter av en tenkt trekant og omgitt av ringer av sekskanter 2 00' - i dette tilfellet har kuppelen en form i planriss som er hovedsakelig triangulær).

En enkel 'formel bestemmer antallet stenger nbdvendig for en spesiell kuppalkonstru.ksjon. Hvis man f. eks. betrakter en delvis sfærisk kuppel (det vil si en enkel sentral sekskant i det grunnleggende delutstyr som vist på fig. 1), vil det fremgå at det grunnleggende delutstyr har tolv stenger<p>g hver påfblgende ring av sekskanter krever atten flere stenger enn den foregående ring.. For en delvis sfærisk kuppel blir således:

Mer generelt for en kuppel som har et grunnleggende lineært delutstyr på X sekskanter:

Således er det totale antall stenger nodvendig for en kuppelkonstruks j on rned et grunnleggende lineært delutstyr på sekskanter:

hvor n er antallet sekskantringer forutsatt at n = 1 er det grunn-' leggende delutstyr.

Som det vil fremgå av fig. 4, omfatter hvert forbindende element 2 en sylindrisk hylse 4 av et elastisk materiale såsom "Delrin" eller nylon eller PVC eller gummi eller polyethylen med hciy tetthet. En kopp 5 av et forholdsvis stivt plastmateriale er forbundet med hylsen 4 over et stumpkjegleformet avstandsstykke 6 (fortrinnsvis laget av et elastisk fleksibelt materiale såsom PVC) ved hjelp av en bolt 7 med skruegjenger i inngrep med en låsemutter 6 på koppen 5. Fn med skruegjenger forsynt bolt'9 dia-metralt overfor bolten 7 griper inn i en holdemutter 12 og har anlegg mot en ansats 13'' på et endedeksel 14 festet ved hjelp av klebemiddel på enden av stangen 1'. Mens således bolten 7 kan trekkes til i nodvendig utstrekning for en stang 1 er fort inn i hylsen 4, vil utskruing av bolten 9 gjore dat mulig for den med

■deksel forsynte ende av stangen 1' å bli fort inn i koppen 5 for

å bli. fastholdt der når bolt en 9 trekkes til.

Endedek selet 14 har et spor 15 (vist med brutt linje på fig. 4) som gjrir det mulig for den del av bolten 7 som rager inn i koppen 5 , å strekke seg forholdsvis til endedekse1et under innforing av stangen 1.i koppen 5. Stangen kan deretter dreies delvis for tiltrekking av bolten 9 for å bevege sporet 15 ut av retningen for bolten 7 (som i. en bajonettlås).

Elastisiteten i. hylsen 4 tillater en liten bevegelse av kappen 5 i forhold til hylsen 4 og gjor det mulig fer stengene å ta opp kreftene i en kuppelformet konstruksjon (hvorav en del er vist p å f i g. 2) på en godtanbar måte.

Det skal bemerkes at endene av de to stenger som delvis krysser hverandre over den tredje stang, ligger nesten på linje, slik at stengene danner en hovedsakelig rett linje i planriss.

(Fig. 1 og 2). Koppen 5 er forsynt med et luftehu 11 16 for å til-'late frigjoring av luft som oppfanges ved innforing av stangen 1'.

Hvis onsket, kan de ender av stangene, hvis akser strekker seg på den ene side av deres tilhorende tverrgående stang, av-skjære den tverrgående stang på steder som er symmetrisk adskilt på hver side av midtpunktet for den tverrgående stang i stedet for i midtpunktet som vist. Det er klart at der er to alternative måter, på hvilke denne divergens fra den viste utforelse kan opptre. På en. måte hlir sekskantene in st orre og trianglene 11 mindre og

på den andre må te blir sekskantene mindre og trianglene storre. Skjæringene kan være bevegelige fra midtpunktet ved å bevege hylsene 4 langs de stenger som de har' inngrep med. Det kan være anordnet organer for innstillbart feste av hylsene 4 på deres tilhorende stenger eller hylsene 4 kan ha en tilstrekkelig tett pass-ning til at friksjon gir den nodvendige forankring. I en alternativ utforelse (ikke vist) kan opptaksorganene (såsom koppene 5) være festet til en enkel hylse (4) som er ubevegelig anbragt på midten av sin tilhorende stang.

De forbindende elementer 2 har også nedover rettede med gjenger forsynte tapper 15 med muttere 19 for inngrep med og feste av et dekke for konstruksjonen.' Som et alternativ kan anvendes fleksible nylonstropper eller snorer i stedet for tappene 1 S og mutrene 19.

Som antydet pa fig. 3, er de to stenger som'delvis krysser over den tredje tverrgående stang, hellende, slik at der fåes et hovedsakelig segrnentformet buet omriss omkring den tredje tverrgående stang med en utstrakt konstruksjon av den type som er vist på fig. 2.

Stengene og de forbindende elementer er fortrinnsvis levert i tilstrekkelig antall til å danne et modulrammeverk for

en hovedsakelig sfærisk kuppel som danner en dei av kulen noe mindre enn halvkulen. Volumet inne i kuppelen vil da avhenge av lengden av den tilforte stang.

Det faktum at kuppelen er mindre enn halvkuleformet betyr at ringene rundt omkretsen eller i kantområdet bestående av sekskanter ikke ligger loddrett på bakken eller annet fundament for konstruksjonen, men står skrått innover mot kuppelens topp.

Det har vist seg at dette fordeler konstruksjonsdelestningene på

en tilfredsstillende måte.

I en alternativ form av en konstruksjon sammenlignet

med den ovenfor beskrevne sekskant-triangulære, kan sekskantene være erstattet av hovedsakelig likesidete hovedtriangler, hvor hver side horer til to hovedsakelig likesidete mindre triangler

som vist på fig. 6. Dette kan gjores ved å anordne at de to stenger, som krysser den tredje, tverrgående stang, danner en spiss vinkel mellom seg på den ene side av den tverrgående stang i stedet for å strekke seg i hoved.sakelig motsatte retninger. Hovedtriang-lene 300 strekker seg i rekker mellom kantområdene av kuppelen.

På samme måte som for sekskant-triange1anordningene kan forbindel-sene mellom de kryssende, stenger være på midten av den stang som bærer de forbindende elementer, eller de kan være i symmetriske posisjoner på den ene eller annen side av midten. Således danner i . det minste en del av hver av sidene i hoved trianglene i det minste deler av to sider av respektive mindre triangler 301.

Med henvisning til fig. 7 til 9 omfatter en foretrukket form for kledning av moduIrammeverket sekskantede og triangulære oppblåsbare dekker hhv. 101 og 102 laget f.eks. av et gjennomsiktig plastmateriale. Som For det rektangulære dekkende element beskre-vet nedenfor omfatter hvert dekke 101,. 102 et lufttett dobbelt lag av armert laminert viny Imateriale, idet lagene er sveiset sammen ag forsterket med PVC kantavstivere ved deres kantområder. De sveisede kantområder er utstyrt med åpninger for inngrep med plug-gene 16 på rie forbindende elementer.

Det gjennomsiktige vinylmateria le kan omfatte et dobbelt lag av PVC forsterket ved hjelp av en duk av 100 denier nylon-fibere laminert mellom lagene av PVC. Hvert PVC-lag kan være 13.335 x 10 mm tykt. Som et alternativ kan vinylmaterialet være. p o 1 y v i n yl fluorid (PVF) i'det hvert lag er mellom 7.62 x 10 mm og 10.16 x 1G~<2>mm tykt.

Mellom lagene er anordnet tverrgående lagskillende staver eller ror 103 belagt med et reflekterende metallisk materiale, slik at lys som overfores av de gjennomsiktige lag, reflek-teres inn i kuppelen i stedet for å snke å gå langs strengene i kuppelen og trenge ut gjennom andre dekker. Stavene kan holdes flatt i likhet med sjalusier, når dekkene tommes for luft. Det grunnleggende materiale, hvorav stavene er laget, er PVC eller ■

annet egnet vinyImate ri a le og når der er anordnet metalliske be-

legg, er vinylmaterialet laminert med et polyestermateriale som bærer det metalliske belegg.

Som det vil fremgå av fig*7 i det .sekskanterie dekket

er stavene eller spilene 103 langstrakte. Stavene har sine lengde-kanter festet tii de respektive lag. Ved anordning av stavene eller spilene i tre grupper av parallelle staver som vist, kan alle stavene være laget med samme lengde, hvilket i hny grad let-

ter sammensetning av dekket.

Med særlig henvisning til fig. 8 og 9 er det triangulære dekket forsynt med et sammensatt stavelement 104 laget f.eks. av samme type materiale som lagene i det dobbelte lag.

Stavelementet 104 omfatter fire skiver 105, 106, 107 og

108 som er innbyrdes forbundet på en kjedelignende måte ved hjelp av staver 109. Skivene 105, 1n7 er lagt på hverandre og festet (f.eks. ved dielektrisk sveising) til innersiden (den fremtidige)

av et av lagene i det dobbelte lag. Skivene 106, 106 blir deretter lagt på hverandre og festet til.innersiden (den fremtidige) av det annet lag av de dobbelte lag. Resultatet er (som. antydet på fig..'

8) at skivene danner deler ev lagene i det dobbelte lag og stavene

109 strekker seg i lengderetningen mellom lagene. Ved å merke skivene med stjerner 110 (som vist), lettes anbringelsen av skivene på hverandre på en slik måte at man hindrer vridning av stavene eller stegene 109. Stjernen på en av skivene 105, 106 blir der-

etter lagt rett overfar stjernen på den tilhorende skive 107 hhv.

103 for disse festes tii det passende lag i det dobbelte lag.

I en foretrukket form har de a ^ j e n norns i k o t i 0 ^e dekker sine. vinyllag farget for å utelukke stråling, f.eks. denaturerende stxåling ng stråling s orn hindrer spiring, slik at den med overflate forsynte kuppel kan anvendes som et drivhus.

På fig. 10 til 20 er vist de konstruktive og produk-sjonsmessige trekk ved et rektangulært dekkende element som kan an.vendes til å erstatte glassrutene i eksisterende bygninger og andre konstruksjoner,

Det rektangulære dekkende element 20 (fig. 10) omfatter

et dobbelt lag av fleksibelt plastmateriale (f.eks. et av oven-

nevnte vinylmaterialer). Det dobbelte lag omfatter et ovre lag 21 og et "kasselag" 22 (slik betegnet p.g.a. at laget er dannet

ved å samle hjornene av et rektangulært ark for å skaffe en kasse-form med åpen topp). Langs to parallelle kanter av dekket er anordnet avstivningselementer 23, mens kantfesteorganer i form av glidelåser 24 (såsom de solgt på markedet under betegnelsen "Fleksigrip") er festet til de andre to parallelle kanter. To oppblåsningsventiler 25, 26 (hvorav minst én er en tilbakeslagsventil)

er festet til det ovre lag og skaffer fluidumforbindelse gjennom det ovre lag inn i en oppblåsbar sentral del 27 av det dekkende element. Spiler eller staver 28 i likhet med spilene 203 på fig. 7 er.festet mellom lagene 21, 22 og strekker seg parallelt med hverandre mellom glidelåsene 24.

Som det vil fremgå av fig. 11, er det oppblåste dekket

i hovedsaken flatt ved at stegene 28 holder igjen lagene fra å

anta sin naturlige konveksitet på' grunn av oppblåsnin gskréf ter .•

Denne konveksitet gir imidlertid dekket et korrugert,utseende.

Den hovedsakelige utjevning eller flatlegging'av det sentrale parti ved hjelp av spilene eller stegene gjor det mulig å anvende dekket i relativt konvensjonelle konstruksjoner såvel som å skaffe styrke. 1 Glidelåsene 24 gjor det mulig for dekkene å bli festet til hver-

andre og til elementer i rammeverket hvor dette også er forsynt med glidelåser.

Under fremstillingen tas vinylmaterialet fra en rull

og skjæres til den korrekte dimensjon som er avmerket for etter-følgende operasjoner under anvendelse av silketrykk-metoden.

Når det i det folgende snakkes om sveising.menes dielektrisk sveising.

Deretter sveises en av glidelåsene 24 til et kantparti

av det ovre lag mens man lar en fri del av det ovre lag stå igjen ved hver ende av' glidelåsen.

Deretter blir avstivnin.gselementene 23 heftsveiset til

det ovre lag langs en linje som har en avstand fra kanten av det ovre lag og lar det stå igjen et fritt kantparti 29 (fig. 13). Elektroder E for den dielektriske sveisemaskin er vist for full-stendighetens skyld. Kantområdet av det ovre lag brettes deretter om tett omkrine a vs t ivn in c s sl e"nen t et og kantoertie ■. 29 sveises til det ovre lag for å danne en lomme 30 som inneholder avstivnings-elementet.

Den annen glidelås sveises deretter til det kantparti

av kasselaget som skal sveises til den fremdeles frie kantdel.av det ovre lag. Det skal bemerkes at selv om det har vært nevnt at glidelåsene 24 sveises til "kantpartiene" av det ovre og kasselagene, har disse glidelåser i virkeligheten en avstand fra kantene for å etterlate frie kantpartier 31, 32 i det ovre henholdsvis.i kasselaget. (Se fig. 15).

Stegene (eller spilene) 2B (fig. 16) sveises deretter

til kasselaget. Som det vil fremgå av fig. 16, er stegene forsynt med maljer 33 for å danne fluidumforbindelse gjennom stegene.

Maljene er også slik anordnet at de byr'den minste motstand mot stromning ved midten av steget. Formålet med å anordne maljene 33

er at en stromning av gass under trykk (såsom CO^ ) kan opprettholdes gjennom dekket (under anvendelse av ventilene 25, 26) for å hindre uonskede konveksjonsstrSmmer. Bruken av karbondioksyd som oppblås-ningsgass (i stedet for luft) skaffer betydelige fordeler med hen-

syn til varmeisolering.

Når stegene er sveiset til kasselaget, sveises stegene

til det ovre lag og det ovre og kasselagene sveises sammen rundt deres kantpartier 31, 32. Det vil forstås at opptil dette punkt har kasselaget vært i form av et plant ark fordi dets hjorner bare behover å bli samlet umiddelbart for sveisingen til topplaget eller det ovre laget. Fig. 19 viser den måte på hvilken hjornene samles ved bretting oppover fra tegningens plan langs linjen 34 og nedover langs linjene 35 som danner en vinkel Q på tilnærmet 11° fra per-pendikulæren på kanten av kasselaget. Valget av vinkel Q bestem-

mer storrelsen av hjbrnefliken som rager oppover og kan brettes over for å sikre oppsamlingen.

Som et alternativ til de adskilte operasjoner for

sveising av de reflekterende steg til det ovre og kasselaget, kan utfores en enkelt operasjon (fig. 17 og 18) under anvendelse av steg som rynkes og brettes langs sin lengdeakse. Stegene' er hvert forsynt på den ene side med et metallisk belegg 36 for å gi reflek-sjon og brettet med belegget 36 innerst. Beleggene 36 motstår sammensveising under dielektrisk sveising p.g.a. deres metalliske art. Både det ovre og kasselaget kan deretter samtidig sveises til PVC materialet i steget (som vist på fig. 17) uten å sveise sammen beleggene 36. I tillegg kan alle stegene sveises i en enkelt operasjon under anvendelse av et verktoy med multielektrode, idet hver elektrode sveiser et respektive av stegene. Når stegene

ikke er forsynt med metalliske belegg, kan en avtagbar strimmel av metallfolie være anordnet mellom flatene av det brettede steg for å hindre at stegene sveises til en permanent brettet tilstand.

Sammensveisingen av det ovre og kasselaget kan gjdres

som et antall kantsveiseoperasjoner eller kan utfores i en enkelt operasjon under anvendelse av en rektangulær elektrode, inni hvil-

ken kasselaget er satt inn med sine kantpartier overlappende elek-troden. Det ovre lag kantpartier blir deretter påfort under trykk på kantpartiene av kasselaget mens sveising foretas i en enkelt operasjon.

Det skal bemerkes at anbringelsen av glidelåsene i en avstand innenfor sammensveisingen av lagene sikrer at oppblåsningen av det sentrale parti bevirker at glidelåsen inntar en korrugert form som folger korrugeringene i det ovre lag. Dette reduserer en eventuell tendens hos glidelåsene til å bre endene av dekket, hvilket ville bevirke varierende og upålitelige endedimensjon er avdekket..

I det trekantede dekkende element vist på fig. 8 kan

det være anordnet langstrakte stegelementer såsom 28 i stedet for eller i tillegg til de sammensatte stegelementer.

Med henvisning til fig. 12 er vist med brutte linjer .

en modifisert form for dekkende element for anvendelse til oppvarming av vann. Et varmeabsorberende hjelpelag 37 (fortrinnsvis av et soppedrepende materiale) sveises til det ovre lag 21 og har to oppblåsningsventiler 38 (hvorav én er en tilbakeslagsventil) festet til laget ved diagonalt motsatte hjorner av det dekkende element.

Ved å fore vann gjennom oppvarmingsrommet mellom lagene 2 V og 37 kan solstråling mottatt gjennom kasselaget og de reflekterende steg 28 anvendes til oppvarming av vannet. Hvis karbondioksyd fores gjennom dekket mellom det ovre<q>g kasselaget og deretter bringes til å boble gjennom vann, kan man oppnå ytterligere ekstrahering av varmeenergi. 5åledes kan det modifiserte dekkende element anvendes som et panel for soloppvarming.

I en alternativ utforelse av det dekkende element kan

det ovre lag være fremstilt av et reflekterende materiale, mens kasselaget er fremstilt av et ugjennomskinnelig materiale. Et slikt dekke ville bli anvendt med det reflekterende ovre lag som

hindrende for gjennomgang av solstråling gjennom dekket, mens det ugjennomskinnelige kasselag ville gi en innvendig dekorativ overflate for en bygning. I dette tilfelle ville dekket tjene som en isolator mot solen. Stegene, eller spilene i et slikt dekke behover ikke være.metallisert og kan være av bare PVC.

De dekkende elementer kan ha andre former og kan f.eks.

ha den ene eller begge sider av den midtre oppblåsbare del laget av halvstivt materiale. Det halvstive materiale i et av lagene kan strekke seg til kantområder av det dekkende element for å

danne en hovedsakelig plan overflate. Kantområdene i et eller begge lag er laget ved hjelp av'fleksibelt plastmateriale sveiset til det halvstive materiale. Når det anvendes dielektrisk sveising til å feste stegene til lagene av plastmateriale, errninst. ett av lagene fortrinnsvis fleksibelt for lettere konstruksjon.

På fig. 20 er vist et eksempel på et dekkende element

40 hvor det ovre og kasselaget 41, 42 er fremstilt av et halvstivt materiale (såsom 1,1 mm tykt ark av forsterket, laminert PVC som nevnt tidligere). Kantpartiene 43 av laget 42 er laget av fleksibelt materiale såsom den forsterkede laminerte PVC som er anvendt for dekkene vist på fig. 7 til 9. Steg 44 er anordnet mellom lagene 41, 42 på samme måte som for dekket vist på fig. 11, med un-tagelse av at hvert steg e'r festet til lagene 41, 42 som separate halvdeler (delt i lengderetning av steget) og halvdelene er svei-

set sammen som ved 45 etter at de har vært festet til sine respektive lag 41, 42. Det vil sees av fig. 2 at korrugeringene som er synlige på fig. 11, ikke foreligger på grunn av den ytterligere grad av stivhet i det materiale som er'brukt for lagene 41, 42. Mangelen■på korrugeringer forsterker den optiske gjennomgang gjennom' dekket når sistnevnte skal tjene som et utsiktsvindu. Ellers er"dekket 40 i konstruksjon tilsvarende dekket 20.

Det skal bemerkes at i alle former for oppblåsbare dek-

ker tjener oppblåsing til å hindre tretthet av de fleksible over-flatematerialer som er anvendt.

flår de dekkende elementer er anordnet på et modulrammeverk (som vist på fig. 1 til 6c) anvendes mutrene 19 til å holde de dekkende elementer på plass på tappene 18. De tappinngripende organer tar form av åpninger 111 med forsterkede kanter i de sveisede kantpartier av de dekkende elementer. De sveisede kant-

parti.er kan være forsynt med festeorganer som avviker fra glidelåsene 24, for tettende innbyrdes forbindelse av elementene. En egnet type festeorgan er hake og . lokke-typen av festestrimler,

kjent på markedet under betegnelsen "Velcro".

Det skal forstås at selv om tappene 18 henger nedover

fra de forbindende elementer i det ovenfor beskrevne eksempel, kan tappene være anordnet slik at de rager oppover mellom koppene 5.

Ved egnet overlapping av kantpartiene på de dekkende elementer kan oppnås en anordning med vannskille.

Som et alternativ kan andre organer være anordnet

for å virke som et vannskille og utelukke trekk, idet de oppblåsbare dekkende elementer hovedsakelig skaffer varmeisolering mellom det indre og ytre av kuppelen. I dette tilfelle er rammeverket utenfor overflaten som er forsynt med de dekkende elementer og således, mens det gir understøttelse for konstruksjonen, trenger det ikke inn i det indre eller tar opp varme og lys der eller samler smuss. Også overlappingen av de dekkende elementer.for å danne et vannskille utfores enklere på innersiden fordi de ytterste dekker er på midten av kuppelen og anbringes forst, mens hvis dekkene ble montert på yttersiden av rammeverket, kan de ytterste sentrale dekkende elementer bare settes på etter at alle de andre elementer er montert. Det skal forstås at omkretsen av kuppelens rammeverk kan være forsynt med et konvensjonelt bakkefundament eller være. forsynt med et sylindrisk modulfundament for lettere demontering..

Det er hensikten at den' form for modulrammeverk som

er beskrevet.i det foregående, vil gi en konstruksjon som har følgende egenskaper;-

1 . Det er en konstruksjon med liten vekt og lite plassbehov som

er i stand til lett å bli transportert med enkle midler (de-mon.tert ) .

2. Det er en effektiv konstruksjon i modulform, hver avstiver er identisk med enhver annen■avstiver, hvilket tillater mas-seproduksjon. 3. Det er en kuppel med lite. forhold overflate/volum for den sfæriske (eller nesten sfæriske) form og fordelen med stor åpen spennvidde oppnås med elementer med beskjedne dimensjoner. 4. Konstruksjonen kan settes opp i løpet av.noen timer og gi en beskyttelse som kan demonteres igjen og flyttes. Det, er ikke påkrevet med spesialverktøy. 5. Den utgjor en konstruksjon eom er såvidt universal som mulig for å tillate tilpasning av de forskjellige stedlige materi-aler til konstruksjonen av de langstrakte elementer i rammeverket, f.eks., tre, bambus, fiberglass-armert epoxy, ferro-sement, stålaluminium osv.

Claims (1)

1. Anordning til fremstilling av et modulrammeverk,karakterisert vedat et antall hovedsakelig identiske langstrakte elementer (1, 1'), hvorav hvert har en forbindende innretning (3') som omfatter minst ett forbindende element (2) som har inngrep med det langstrakte element (1) mellom dettes ender, idet den forbindende innretning (3' ) skaffer organer (5) for å ta imot endene av to andre langstrakte elementer (1')»hvis lengdeakser strekker seg i retninger på tvers, på samme side av nevnte forste langstrakte element (1), idet de mottagende organer (5) er anordnet for å holde enden av sitt tilhorende andre langstrakte element '( 1 ') , slik at sistnevnte danner en på forhånd bestemt spiss vinkel med nevnte forste langstrakte element (1) i planriss.

2. Anordning ifolge krav 1,karakterisertved at de mottagende organer (5) i den forbindende innretning (3' ) er innrettet for å motta hver av de nevnte andre langstrakte elementer (11') i en spiss vinkel på hovedsakelig 60° i forhold til nevnte forste langstrakte element (1).

3. Anordning ifolge krav 1 eller 2,karakterisert vedat de mottagende organer (5) er anbragt i forhold til det forste langstrakte element (1) på en slik måte at forholdet mellom den effektive lengde av hvert av de nevnte andre langstrakte elementer (1') når de holdes i de mottagende organer (5), til avstanden mellom lengdeaksen for det forste (1) og de andre (1 1) langstrakte elementer er i området 33:1 til 40:1.

4. Anordning ifolge et av de foregående krav,karakterisert vedat de mottagende organer (5) .i den forbindende innretning (3' ) er innrettet for å motta langstrakte elementer (1') fra hovedsakelig motsatte retninger.

5. Anordning ifolge et av de foregående krav,karakterisert vedat den forbindende innretning (3') har to forbindende elementer (2) som skaffer respektive mottagende organer (5) for nevnte andre langstrakte elementer ( 1 1 ) , idet de forbindende elementer (2) er bevegelige uavhengig av Hverandre langs nevnte forste langstrakte element (1).

6. Anordning ifolge et av de foregående krav,karakterisert vedat de mottagende organer (5) i den forbind ende innretning (3') er innrettet for å holde nevnte andre langstrakte elementer (1') skrått mot et toppunkt, gjennom planet for • den mindre vinkel av hvilket nevnte forste langstrakte element (1) strekker seg, slik at de andre langstrakte elementer (1') effektivt danner en i segmenter delt kurve rundt det forste langstrakte element ( 1 ) .

7. Forbindende element for en anordning i samsvar med. et. av de foregående krav,karakterisert vedat det har organer for inngrep med det forste langstrakte element (1) og organer (5) for opptak av et av de andre langstrakte, elementer (1') i en spiss vinkel i forhold til det forste langstrakte element (1).

8. Element ifolge krav 7,karakterisert vedat de inngripende organer omfatter en hylse (4) av ettergivende fleksibelt materiale og de mottagende organer (5) inkluderer en innretning (7, 9) for å gripe et av de andre langstrakte elementer (1<!>), slik at sistnevnte strekker seg hovedsakelig tangentialt i forhold til hylsen (4).

9. Element ifolge krav 8,karakterisertved at de mottagende organer omfatter en kopp (5) festet til. hylsen (4 ) .

10. Element ifolge krav 8,karakterisert vedat koppen (5) er festet over et avstandsstykke (6) til hylsen (4).

11. - Anordning ifolge et av kravene 1 til 6,karakterisert vedat den omfatter et forbinden.de element i samsvar med et av kravene 7 til 10. -12. Anordning ifolge krav 11,karakterisert' ved at hvert av de langstrakte elementer (1., 1') har hver av sine ender forsynt med et e.ndedeksel (14).

13. Anordning ifolge et av kravene 1 til 6, 11 og 12,karakterisertVed at hvert langstrakt element ( 1 , 1 ' ) har sirkulært tverrsnitt og er enten rørformet eller massivt.

14. Anordning ifolge et av kravene 1 til 6 og 11 til 13,karakterisert vedat hvert langstrakt element (1, 1') er laget av tre eller fiberglassepoxy.

15. Kuppelformet konstruksjon,karakterisert.. ved at den inkluderer et modulrammeverk laget 'av hovedsakelig identiske langstrakte elementer (1, 1') og forbindende elementer (2) og som når det betraktes loddrett på konstruksjonens overflate-avgrenser et storste hovedsakelig likesidet triangel (300), idet minst en del av hver side av det storste triangel (300) horer til ved å danne minst deler av, to sider av respektive hovedsakelig identiske mindre hovedsakelig likesidete triangler (301), idet sidene av det storste triangel (300) forer til respektive sidene av forskjellige par minste triangler (301).

16. Konstruksjon ifolge krav 15,karakterisertved at et antall slike storste triangler (300) er anordnet i rekker som strekker seg mellom kantpartier av konstruksjonen, idet hvert av de minste triangler (301) mellom rekkene har sine.sider til-' horende respektive sider av forskjellige storste triangler (300).

17. Kuppelformet konstruksjon,karakterisertved at den inkluderer et modulrammeverk laget av hovedsakelig identiske langstrakte elementer (1, 1') og forbindende elementer (2) og som betraktet loddrett på konstruksjonens overflate avgrenser en sekskant (10), idet minst én del av hver side i sekskanten (10) horer til ved dannelsen av minst én del av en side av et triangel (11), idet sidene i sekskanten ('10) horer til forskjellige respektive triangler (11).

18. K onstruksjon ifolge krav 17,karakterisertved at der er anordnet et antall regelmessig fordelte sekskanter (10, 10' ) med en enkel sekskant (10) som den sentrale for sammenhengende utformede ringerav sekskanter (10') for å danne en delvis kuleformet kuppel.

19'. Konstruksjon ifolge krav '17,karakterisertved at på hverandre folgende ringer av sekskanter (100') er utformet omkring en sentral lineær anordning av minst to sekskanter (100) for å danne en langstrakt, delvis ellipseformet kuppel.

20. Konstruksjon ifolge krav 17,karakterisertved at på hverandre folgende ringer av sekskanter (200') er utformet omkring en sentral gruppe av minst tre sekskanter (200).

21. Dekkende element for dannelse av et dekke mellom innbyrdes forbundne elementer i et rammeverk, karakteri sert ved at det inkluderer et dobbelt lag (21, 22; 41, 42) av et plastmateriale forseglet til hverandre langs kantområdene av lagene, oppblåsningsorganer (25, 26)som skaffer fluidumfor bindelse gjennom et av lagene (21, 41) og idet minst ett av lagene (22, 42) er fleksibelt bevegelig i- forhold til det annet av lagene-(21, 41) for å danne en oppblåsbar sentral del av dekket, utjevningsorganer (20, 103, 104, 44) anordnet for å bibeholde nevnte sentrale del hovedsakelig flat,

22. Dekke ifolge krav.21,karakterisert ved', at nevnte utjevningsorganer omfatter stegelementer (28, 103, 104,

44) som strekker seg mellom lagene (21, 22; 41, 42) i det dobbelte lag.

23. Dekke ifolge krav 22,karakterisert vedat stegelementene (28, 103, 44) er langstrakte og har sine lengde-kanter festet til de respektive lag (21, 22; 41, 42) av. plastmateriale.

24. Dekke ifolge krav. 22 eller 23,karakterisert vedat stegelementene (28) er forsynt med maljer (23) som muliggjbr fluidumstrom gjennom stegelementene.

25. Dekke ifolge krav 24,karakterisert vedat hvert stegelement (2S) har et antall, maljer (33) anordnet for å frembringe minst strbmningsmotstand nær stegelementets lengde-sénter.

26. Dekke ifolge et av kravene 23 til 25,karakterisert vedat det' dobbelte lag (21, 22; 41, 42) er lysover-fbrende og stegelementene (28) er hvert forsynt på den ene side med et reflekterende belegg (36).

27. Dekke ifolge et av kravene 23 til 26,karakterisert vedat minst én hovedflate (21) av den sentrale del er anordnet for korrugering når dekket (20) er oppblåst, idet korrugeringene er buet på grunn av oppblåsningen mens den hovedsakelige flathet.av den sentrale del bibeholdes.

28. Dekke ifolge et av kravene 21 til 27,karakterisert vedat kantpartiene av dekket er forsynt med festeorganer (24) som gjor det mulig å feste dekket til et lignende dekke.

29. Dekke ifolge krav 28 avhengig av krav 27,karakterisert vedat festeorganene • omfatter strimmelfesteinn-retninger (24) som strekker seg langs kantpartiene og er anordnet innenfor kantene i forhold til skjotene (31, 32) mellom lagene i. det dobbelte lag, slik at s t rimmelf es t e innre tn i n gen e (-24) utsettes for appblåsningskrefter.og soker å ta opp korrugeringene i nevnte • ene hovedflate (21),

30. Dekke ifolge et av kravene 21 til 29,karakterisert vedat kantpartiene av dekket er forsynt med avstivningselementer (23),

31. Dekke ifolge et av kravene 22 til 30,karakterisert vedat det (101) er sekskantet av form når det betraktes loddrett på den hovedsakelig flatest sentrale del.

32. Dekke ifolge krav 31,karakterisert vedat stegelementene (103) er identiske med hensyn til dimensjon og er anordnet i tre grupper av parallelle stegelementer parallelt med vekslende sider av sekskanten.

33. Dekke ifolge et av kravene 22 til 30,karakterisert vedat dekket (102) er triangulært av form når det betraktes loddrett på den hovedsakelig plane sentrale del.

34. Dekke ifolge krav 33,karakterisert vedat nevnte utjevningsorganer inkluderer et sammensatt stegelement (104) som skaffer tre stropper (109.) som strekker seg mellom lagene i det dobbelte lag.

35. Dekke ifolge et av kravene 21 til 34,karakterisert vedat oppblåsningsorganene omfatter et par ventiler (25, 26) hvorav i det minste én er en tilbakeslagsventil, idet ventilene (25, 26) har en innbyrdes avstand, slik at en strdm av et fluidum kan opprettholdes gjennom hovedsakelig hele den oppblåste sentrale del gjennom nevnte ventiler.

36. Dekke ifolge et av kravene 21 til 35,karakterisert vedat et hjelpelag (37) er anordnet for å danne et oppvarmingsrom mellom hjelpelaget og et av lagene (21) i det dobbelte lag, idet ventiler (38) er anordnet i hjelpelaget for å muliggjore fluidumstrom gjennom oppvarmingsrommet.

37. Dekke ifolge-krav 36,karakterisert vedat hjelpelaget (37)- er laget av et varmeabsorberende materiale. 3B. Dekke ifolge et av kravene 21 til 36,karakterisert vedat nevnte lag (21, 22; 41, 42) i det dobbelte lag er fremstilt av et transparent nylonforsterket vinylmateriale.

39. Dekke ifolge et av kravene 21 til 25,karakterisert vedat ett av lagene (21, 22; 41, 42) av det dobbelte-lag skaffer en reflekterende overflate.

40. Dekke ifolge et av kravene 21 til 39,karakterisert vedat nevnte utjevningsorganer inkluderer sentrale deler av lagene (41, 42) av det dobbelte lag fremstilt av et halvstivt platemateriale av plast.

41. Dekke ifolge krav 40 avhengig av krav 23,karakterisert vedat stegelementene (44) hvert omfatter to langsgående deler festet respektive til lagene (41, 42) av det dobbelte lag og forenet langs lengdeaksen (45) for stegelementet (44).

42. Fremgangsmåte ved fremstilling av et dekkende element i samsvar med krav 21,karakterisert vedat den omfatter trinnene med feste, ved dielektrisk sveising, av sentrale deler av to lag (21, 22) av fleksibelt plastmateriale til motsatte sider av utjevningsorganer (28) som fester oppblås ningsorganer (25, 26 ) til et av lagene (21) for å skaffe fluidumforbinde Ise gjennom laget til rommet mellom nevnte sentrale deler, og-tettende feste ved dielektrisk sveising av lagene til hverandre omkring ' deres kantpartier (31, 32) for å danne et dobbelt lag.

43. Fremgangsmåte ifolge krav 42,karakterisertved at lagene er forsynt med kantavstivningselementer (23) som et forberedende trinn.

44. Fremgangsmåte ifolge krav 42 eller 43,karakterisert vedat lagene er forsynt med kantfesteorganer (24) som et forberedende trinn.

45. Fremgangsmåte ifolge et av kravene 42 til 44,karakterisert vedat utjevningsorganene (28) er sveiset til begge lag (21, 22) av det dobbelte lag i en enkelt operasjon.

46. Fremgangsmåte ifolge et av kravene 42.til 45,karakterisert vedat lagene (21, 22) har alle sine kantområder (31, 32) sveiset til hverandre i én enkelt operasjon.