NO762170L - - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører tetrazolo[a]kinazol-5-on

og derivater derav og deres anvendelse for å regulere peptiske ulcuser og allergiske reaksjoner.

Tetrazolo[a]kinazol-5-on, opphavs-forbindeIsen for en

serie med forbindelser som beskrives her, er beskrevet av Postovskii et al. , Zhur. Obshchei Khim., 33., 2334-2341 (1963)

[CA. 5_9, 13987a]. Flere 4-substituerte tetrazolo[a]kinazol-

5-oner er beskrevet av Vereshchagina et al., Zhur. Obshchei Khim., 34, 1745-8 (1964) [CA. 61, 8307-8]. Men disse

referansene angir ikke noen benyttelse av forbindelsene.

Søkerne har undersøkt den bronkodilatoriske aktivitet til tetrazolo[a]kinazol-5-on (beskrevet i artikkelen til

Postovskii og det er også 7-metoksy-8-propoksy-derivatet

derav i marsvin ved fremgangsmåten til Van Arman et al., J.

Pharm. Exptl. Therap., 153, 90-7 (1961) og funnet at ingen av forbindelsene har noen slik aktivitet.

En serie med tetrazolo(l,5-c)kinazolin-5(6H)-oner

som er nyttige som bronkodialtorer, er beskrevet i U.S. patentskrift nr. 3.838.126, utgått 24. september 1974.

Allergiske reaksjoner, de symptomer som kommer av en gjensidig innvirkning antigen-antilegeme, utfolder seg på en rekke måter og i forskjellige organer og vev. Blant de vanlige allergiske forstyrrelser er for eksempel allergisk rhinitis som er en tilstand som er kjennetegnet ved nysing,

enten visse tider av året eller hele året, rennende nese,

nasal kongestion, med kløe og kongestion i øynene ; høy-feber,

som er en allergisk rhinitis som kommer av hypersensitivitet overfor blomsterstøv fra gressbevokst mark; og broiikial astma,

en av de mest svekkende og avkreftende av allergiske reaksjoner, en sykdom som er kjennetegnet ved hyper-reaktivitet for bronkiene ved utsettelse for forskjellige immunogene eller

ikke-immunogene stimuli, hvilket resulterer i bronkospasme med kvesende, kortvarige paroksysmer og omfattende sammentrekning av luftveisgangene. Den mekaniske hindring av luftstrømmen i luftveiene blir vanligvis reversert ved anvendelse av bronko-dilatorer, hvilke tilveiebringer symptomatisk lindring. I motsetning til dette hindrer antiallergene midler frigjørelsen av anåfylaksi-formidlere fra vev-forråd for å utelukke frembringelse av bronkiesammentrekning med formidlerne.

Nylig har Cox og medarbeidere, Adv. i Drug Res., 5_,

115 (1970), beskrevet farmakologien til ett middel, dinatrium-cromoglykat [1,3-bis(2-karboksy-cromon-5-yloksy)-2-hydroksy-propan, Intal]. Dette er ikke en bronkodilator, men den terapeutiske effekt formidles ved en enestående virkningsmekanisme som omfatter inhibering av frigivelse av anåfylaksi-formidlere og forbindelsen administreres profylaktisk. Den lider av mangel på oral effektivitet og for å oppnå optimale resultater administreres den ved inhalering som et fast inhaleringsmiddei. Dessuten, selv om den er effektiv mot anafylaksi som skyldes . immunoglobulin E (IgE) , så er den effektiv mot anafylaksi som skyldes immunoglobulin G (IgG) bare ved høye dosiser (60-70 % beskyttelse ved 100 og 300 mg/kg).

Selv om de forannevnte midler betyr fremragende bidrag til behandling av astma, så utøver mange av dem uønskede bivirkninger på hjertestimuleringen.

Kronisk mavesår og sår på tolvfingertarmen, hvilke som en samlet betegnelse er kjent som peptiske ulcuser, er en vanlig plage som det har blitt utviklet en rekke behandlinger ' for. Behandlingen avhenger av alvoret ved ulcusen og kan variere fra diétisk og medisinsk (medikament) behandling til operasjon. Det har blitt anvendt en rekke forskjellige medika-menter for å behandle ulcuser. Det nyeste av disse som har oppnådd utbredt oppmerksomhet, er karbenoksolon-natrium, di-natriumsaltet av hemisuccinatet av glycyrrhetinsyré. Det er angitt at det hindrer dannelse av og fremskynder helbredelse av mavesår hos dyr, innbefattet mennesker ("Carbenoxolone Sodium: Å Symposium", J.M. Robson og F.M. Sullivan, Utg. Buttersworths, London, 1968). Men anvendelsen medfører uønskede aldosteron-lignende bivirkninger, så som en klar antidiuretisk og natrium-bevarende aktivitet, og ofte tap av

kalium, slik at vedvarende terapi med dette middel ofte fører til hypertensjon, muske1-svakhet og endelig kongestiv hjerte-

feil.

Karbenoksolon-natrium blir nesten fullstendig absorbert i maven og er ikke effektiv mot sår i tolvfingertarmen bortsett fra når det administreres som en spesiell sammensatt kapséå som muliggjør at det transporteres til idet ønskede sted.

Dét er derfor ønskelig med en mer effektiv behandling av peptiske ulcuser. Det er spesielt Ønskelig med en som

vil innvirke på ulcuser i tolvfingertarmen, og også på mavesår, uten at det er behov for noen spesiell sammensetning, og som nedsetter de aldosterol-lignende bivirkninger til karbenoksolon til et minimum.

Det har nå blitt funnet at tetrazolo[a]kinazol-5-oner med formelen

hvor h<y>er av og er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, alkyl med fra ett til fire karbonatomer, alkoksy med fra ett til fire karbonatomer, alkanoyloksy med fra ett til fire karbonatomer, benzyloksyå hydroksy, trifluormetyl, sulfonamido og halogen, og R, og R2er alkylendioksy når de tas sammen og er valgt fra gruppen bestående av metylendioksy og etylendioksy,

er verdifulle antiallergene midler, det vil si de er midler som inhiberer frigivelse av anåfylaksi-formidlere i pattedyr, innbefattet mennesker, og som på denne måte utelukker frembringelse av bronkie-sammentrekninger med formidlerne. De er ikke bronko-dilatorer. De er, i motsetning til Intal, av praktisk verdi mot anafylaksi som er formidlet både av IgG og IgE, via oral, intranasal og intraperitoneal administrasjon, og ved inhalering. Dessuten er de effektive anti-ulcerøse midler som ikke behøver noen spesiell sammensetning for behandling av peptiske ulcuser.

Forbindelser med ovennevnte formel, bortsett fra slike hvor hver av R^ og R2er hydrogen, er nye forbindelser.

I henhold til en side av oppfinnelsen er det derfor tilveiebrakt en fremgangsmåte for fremstilling av en farma-søytisk aktiv forbindelse med formelen hvor R^er alkyl med ,1-4 karbonatomer , alkoksy med' 1-4 karbonatomer , alkanoyloksy med 1-4 karbonatomer, benzyloksy, hydroksy, trifluormetyl, sulfonamido eller halogen og R2 er valgt fra samme gruppe som R^ eller er hydrogen, eller R£og R2er sammen -OCH20- eller -OCH2CH20-, hvorved forbindelsen blir fremstilt ved omsetning av

med et azid.

I henhold til en annen side av oppfinnelsen tilveiebringes det en farmasøytisk blanding og metoder for fremstilling derav ved å blande en forbindelse med formelen

hvor hver av R3 og R4 uavhengig av hverandre er hydrogen, alkyl med 1-4 karbonatomer, alkoksy med 1-4 karbonatomer, alkanoyloksy med 1-4 karbonatomer,, benzoyloksy, hydroksy, trif luormetyl, sulfonamido eller halogen, eller R^og R^er sammen -OCH20-eller -0-CH2CH2-0-, med farmasøytisk akseptabelt inert for-tynning smidde 1 , bærer, fyllstoff eller oppløsningsmiddel.

Forbindelser av ovennevnte formel som er av spesiell interesse på grunn av deres betydelige orale aktivitet ved PCA-

testen mot både igG og IgE, er slike hvor hver av R^ og R2

er lavere alkoksy med fra ett til fire karbonatomer, og spesielt slike hvor R^og R2 er anbrakt i 7- og 8-stillingene på mole-kylet.

Forbindelser med formel I hvor R^og/eller R2er benzyloksy er mellomprodukter for fremstilling av forbindelser hvor R^ og/eller R2 er hydroksy eller alkanoyloksy.

Effektiviteten av disse forbindelser som anti-ulcerøse midler blir bestemt ved rotte-påkjennings-prøven som er beskrevet nedenfor. De antiallergene egenskaper til forbindelsene i henhold til denne oppfinnelse blir vurdert ved den passive kutane anafylaksi (PCA) test (Ovary, J. Immun., ai, 355, 1958). Ved PCA-testen blir normale dyr injisert intradermalt (i.d)

med antilegemer som inneholdes i serum erholdt fra aktivt sensitiserte dyr. Dyrene blir så provosert intravenøst med antigen blandet med et fargestoff så som Evans' blått. Den økede kapillare permeabilitet forårsaket av antigen-antilegeme-reaksjonen, fører til at fargestoffet lekker bort fra injiserings-stedet for antilegemet. Test-dyrene blir så asfyksiert og intensiteten ved reaksjonen bestemmes ved å måle diameteren og intensiteten av blåfargingen på den indre overflate av dyrenes hud.

Forbindelsene i henhold til denne oppfinnelse fremstilles bekvemt ved å omsette et metallazid, fortrinnsvis et alkalimetallazid, med et passende 2-klor-4(3H)-kinazolinon i omlag ekvimolare mengder. Men ved vanlig praksis er det foretrukket å anvende et overskudd, vanligvis 5-20 % overskudd, av meta11-azidet for å oppnå maksimal omdannelse av 2-klor-4(3H)kinazolinon til azidet.

Omsetningen blir utført i et egnet oppløsningsmiddel, så som vandig etanol eller vandig N,N-dimetylformamid, ved en temperatur på fra ca. 50 til ca. 100°C. Høyere eller lavere tempera-turer synes ikke å gi noen fordeler.

De nødvendige 2-klor-4-(3H)kinazolinoner blir på sin side fremstilt ved en reaksjonssekvens som begynner med en passende substituert o-aminobenzosyre. Aminobenzosyre-reaktanten blir omdannet til et ureido-derivat ved behandling med ét alkalimetallcyanat (for eksempel KOCN, NaOQN) fulgt av ringslutning av ureido-derivatet under vandige syre- eller base-forhold, så som beskrevet i U.S. patentskrift nr. 3.511.836, utgitt 12. mai 1970.

Alternativt kan o-aminobenzosyren omsettes med urea

i henhold til fremgangsmåten til Curd et al., J. Chem. Soc. ,

1947, side 777, for å tilveiebringe samme forbindelse. 2,4-(lH,3H)kinaz<q>lindionet blir så omsatt, som beskrevet i U.S. patentskrift nr. 3.511.836, med et halogeneringsmidde1, så

som fosforoksyklorid eller en blanding derav, for å gi 2,4-diklor-kinazolinet. 2,4-diklor-forbindeIsen blir så omdannet til et 2-klor-4(3H)-kinazolinon ved hydrolyse, i samsvar med kjente fremgangsmåter, med et vandig alkalimetåll- eller jordalkalimetall-hydroksyd, og fortrinnsvis med natrium-

eller kalium-hydroksyd. Omdannelsen blir bekvemt utført ved å omsette diklor-forbindelsen med natrium- eller kalium-hydroksyd i tetrahydrofuran eller et annet reaksjons-inert oppløsningsmiddel.

De nødvendige o-aminobenzosyre-reaktenter kan, dersom

de ikke er kjente forbindelser, erholdes ved metoder som er kjent for fagfolk i industrien.

Produktene i henhold til denne oppfinnelse og de farmasøytisk akseptable kationiske salter derav er nyttige for å regulere (profylaktisk og terapeutisk behandling) peptiske ulcuser, og som profylaktiske midler inhibere eller hindre frigjøring av anåfylaksi-formidlere (allergi, umiddelbare hypersensitive reaksjoner) og forekomsten av allergiske symptomer hos pattedyr, og de kan for slike anvendelser admini-, streres enkeltvis eller som blandinger med andre midler, for eksempel med teofyllin eller sympatomimetiske aminer. De kan administreres alene, men vanligvis administreres de sammen med en farmasøytisk bærer som velges på basis av den valgte administråsjonsmåte og vanlig farmasøytisk praksis. De kan for eksempel kombineres med forskjellige farmasøytisk aksept-

able inerte bærere i form av tabletter, kapsler, terninger, trochéer, hårdt sukkertøy, pulvere, aerosol-spray, vandige suspensjoner eller oppløsninger, injiserbare oppløsninger, eliksirer, siruper og lignende. Slike bærere innbefatter faste fortynningsmidler eller fyllstoffer, sterile vandige medier og forskjellige ikke-toksiske organiske oppløsningsmidler. Dessuten kan de orale farmasøytiske blandinger i henhold til denne oppfinnelse på passende måte gjøres søte og aromatiserte ved hjelp av forskjellige midler av den type som vanligvis anvendes for dette formål.

Den spesielle bærer som velges og forholdet mellom aktiv ingrediens og bærer, bestemmes ved hensynstagen til oppløseligheten og den kjemiske natur til de terapeutiske, forbindelser, den valgte administrasjonsmåte og behovet for vanlig farmasøytisk praksis. Når for eksempel forbindelsene i henhold til oppfinnelsen administreres oralt i tablettform, kan det anvendes inerte formgivningsmidler så som laktose, natriumcitrat, kalsiumkarbonat og dikalsiumfosfat. Det kan også anvendes forskjellige oppsmuldringsmidler, så som stivelse, alginsyre og visse komplekse silikater, sammen med smøremidler, så som magnesiumstearat, natriumlaurylsulfat og talk, ved fremstilling av tabletter for oral administrasjon av disse forbindelser. For oral administrasjon i kapsel-form, er laktose og høymolekylære polyetylenglykoler blant de fore-trukne materialer for anvendelse som farmasøytisk akseptable bærere. Når det skal anvendes vandige suspensjoner ved oral administrasjon, kan forbindelsene i henhold til oppfinnelsen kombineres med emulgerings- eller suspensjonsmidler. Fortynningsmidler, så som etanol, propylenglykol, glycerol og kloroform og blandinger av disse, kan anvendes, og likeledes andre materialer.

Når det dreier seg ora parenteral administrasjon og inhalering, kan det anvendes oppløsninger eller suspensjoner av disse forbindelser i sesam eller jordnøttolje eller vandige propylenglykol-oppløsninger, og også sterile vandige opp-løsninger av de oppløselige farmasøytisk akseptable salter som er beskrevet her. Disse spesielle oppløsninger er spesielt egnet for intramuskulær og subkutan injeksjon, dersom det er ønsket med slike administrasjonsmåter. De vandige oppløsninger,

innbefattet slike hvor saltene er oppløst i rent destillert vann, er også nyttige ved intravenøs injeksjon forutsatt at deres pH-verdi er riktig justert på forhånd. Slike opp-løsninger bør også om nødvendig være passende buffer-behandlet, og det flytende fortynningsmiddel bør først gjøres isotonis med tilstrekkelig saltoppløsning eller glukose.

Under fullstendig hensynstagen til de foregående faktorer, mener man at en effektiv daglig oral eller intraperitoneal dosis av forbindelsene i henhold til foreliggende oppfinnelse til mennesker på fra ca. 10 til ca. 1500 mg pr. dag, med et foretrukket område på fra ca. 10 til ca. 600 mg pr. dag, i en enkelt eller oppdelte dosiser, eller på ca. 0,2 til ca. 12 mgA<g>kroppsvekt, effektivt vil inhibere eller hindre fri-gjøring av anåfylaksi-formidlere hos mennesker. Disse verdier er illustrerende, og det kan selvsagt være enkelte tilfeller hvor det er fordelaktig med høyere eller lavere dosis-områder. Under omhyggelig overvåking kan dosis-området være så høyt som ca. to gram pr. dag.

Ved intravenøs administrasjon eller inhalering er den effektive daglige dosis på fra ca. 0,05 til ca. 400 mg pr. dag, og fortrinnsvis fra ca. 0,25 til 200 mg pr. dag, eller fra ca. 0,005 til 4 mg/kg kroppsvekt, i enkeltvise eller oppdelte dosiser.

Forbindelsene kan administreres ved inhalering når de anvendes som profylaktiske midler for å hindre frigjøringen av anåfylaksi-formidlere. Blandinger som er egnet for inhalering, kan omfatte (1) en oppløsning eller suspensjon av den aktive ingrediens i et flytende medium av den type som er nevnt ovenfor for administrasjon via en tåkedanner, (2) en suspensjon eller oppløsning av den aktive ingrediens i et flytende drivmiddel, så som diklordifluormetan eller klor-trifluoratan, for administrasjon fra en beholder under trykk, eller (3) en blanding av den aktive ingrediens og et fast fortynningsmidde1 (for eksempel laktose) for administrasjon fra en pulverinhalerings-anordning. Blandinger som er egnet for inhalering ved hjelp av en konvensjonell tåkedanner, vil omfatte fra ca. 0,1 til ca. 1 % med aktiv bestanddel, og blandinger for anvendelse i beholdere under trykk vil omfatte fra ca. 0,5 til ca. 2 % med aktiv ingrediens.Blandinger for anvendelse som pulverinhaleringsmidler kan omfatte forhold mellom aktiv ingrediens og fortynningsmiddel på fra ca. 1:0,5 til ca. 1:1,5.

Det er nødvendig at den aktive ingrediens utgjør en slik andel av blandingen at det erholdes en egnet dosisform. Det er åpenbart at det kan administreres flere dosis-enhets-former omtrent samtidig. Selv om det kan anvendes blandinger med mindre enn 0,005 vekt% med aktiv ingrediens i visse tilfeller, så er det foretrukket å anvende blandinger som ikke inneholder mindre enn 0,005 % med aktiv ingrediens, for ellers vil mengden med bærer bli overdrevent stor. Aktiviteten øker med konsentrasjonen av den aktive ingrediens. Blandingen kan inneholde 10, 50, 75, 95 eller endog høyere vektprosenter med aktiv ingrediens.

Effektiviteten av produktene i henhold til denne oppfinnelse som anti-ulcerøse midler blir bestemt ved rotte-påkjenningsprøven, så som angitt i det følgendes Rotte- påkjenning ved opphold i kulde

Til hunn-rotter (Charles River C-D rase) som ikke

har fastet og som veier 70-140 g, administrerer man medikamentet eller bærer (sammenligningsdyr) intraperitonealt (i salt-oppløsning inneholdene 1 % karboksymetylcellulose og 0,1 % "Tween 80") eller oralt (i vann) tre timer før de blir

lett bedøvet med eter og bundet liggende på ryggen til enkeltvise plater av pleksiglass. Etter å ha kommet s"eg fra be-døvelsen blir de bundne dyr anbrakt horisontalt i et kjøle-skap som holdes ved 10-12°C, og tre timer senere blir de avlivet ved cervikal forrykning. Buken på hver rotte blir åpnet, pylorus blir klemt sammen, maven blir fylt med salt-oppløsning ved hjelp av et oralt rør, esophagus blir klemt sammen og maven blir skåret løs. Mavene blir anbrakt i en 0,4 % formaldehyd-oppløsning for å herde de ytre sjikt i tilnærmet 30 sekunder for å lette undersøkelsen. Hver mave blir så skåret opp langs den største krumning og kjertel-delen (bak-maven)blir undersøkt med hensyn til skade. Man noterer så ned antall mave-erosjoner, hvor alvorlige de er og fargen på mavene. Mann-Whitney-Wilcoxon-rangeringssum-test blir anvendt for å sammenligne de midlere antall mave-erosjoner i sammenlignings-gruppen med det midlere antall mave-erosjoner i hver medikament-behandlet gruppe, for å bestemme om det er statistisk forskjell.

(Dixon et al., "Introduction to Statistical Analysis", 3. utg. McGraw-Hill Book Company, New York, s. 344-347, 1969).

Deres effekt på mavesyre-utskillelse i pylorus-under-bundne (dys. Shay rotter blir bestemt ved den følgende fremgangsmåte .

Shay- rotte

48 timer før kirurgisk inngrep blir hunn-rotter (CHarles River C-D rase, 100-140 gram) enkeltvis anbrakt i bur og blir fratatt vanlig mat. Til hvert dyr blir det gitt to sukker-terninger og vann etter behag for å bevirke tømming av maven. Medikament eller bærer blir administrert intraperitonealt og tre timer senere, under eter-bedøvelse, blir buken barbert og

åpnet langs linea alba. Etter blottstilling og underbinding av pylqrus, blir innsnittet lukket og dyret blir ført tilbake til dets bur og det gis anledning til å gjenvinne bevisstheten.

Tre timer senere blir dyret avlivet ved cervikal forrykning, buken blir gjenåpnet, den distale esophagus blir klemt sammen og maven blir skåret løs. Maven blir skåret opp og innholdet blir vasket i et begerglass med én ml avionisert vann. Volumet med mavesaft blir nednotert etter sentrifugering. Overdrevent skitne (mer enn 0,5 ml med faste stoffer) eller blodige prøver blir kastet. Surheten for en ml mavesaft blir bestemt ved titrering med en standardisert NaOH (0,1 N) oppløsning ved anvendelse av fenolftalein som indikator, og samlet syre-utskillelse (^ueqH+/100 g's kroppsvekt/3 timer) blir beregnet. Det blir benyttet en ikke parvis test for å sammenligne gjennomsnittet for sammenligningsgruppene og de testede grupper. (Dixon et al., Technometrics, X, 83-98, 1969). Karbenoksolon reduserte med 40 mg/kg kroppsvekt konsekvent mavesyre-utskillelsen i de tre-timers Shay-rotter. Med 80

mg/kg minsket karbenoksolon syre-utskillelsen betydelig i Shay-rotter.

De samme to basis-forandringer er til stede når det dreier seg om anafylaktisk sjokk: (1) en økning i kappilar-permeabiliteten og (2) sammentrekning av glatte muskler. Den økede kapillar-permeabilitet er et resultat av gjensidig på-virkning mellom antigen og antilegeme. Den, og sammentrek-ningen av glatte muskler, kan iakttas og lett måles. Denne økning i kapillar-permeabilitet danner basis for PCA-testen.

PCA-testen er et mål på den anti-allergene (spesielt anti-astmatiske) aktivitet til en forbindelse. Forbindelser som inhiberer en positiv PCA-test som er forårsaket av den rotte-immunokjemiske motpart av menneskelig immunoglobulin E (IgE) , eller reagin, ansees for å ha anti-allergen aktivitet (Co Mota, Ann. N.Y. Acad. Sei., 103, 264, 1963). (Reagin er primært immunoglobulin E [IgE] og er det prinsipale immunoglobulin som er ansvarlig for allergisk astma, anafylaksi, høy-feber, næringsmiddel-sensitiviteter og visse utslag av medikament-sensitiviteter). Når slike forbindelser administreres til et sensitisert forsøksobjekt, menneske eller dyr, før den tiden da forsøksobjektet kommer i kontakt med antigener éller substanser som det er allergisk overfor, vil de hindre den allergiske reaksjon som ellers ville forekomme. De tilveiebringer derfor en metode for profylaktisk behandling av allergi eller anafylaktiske reaksjoner av en reagin-formidlet natur.

Sagt på en annen måte, så blokkerer slike forbindelser frigjøringen av formidlere som stammer fra antigen-antilegeme-reaks jonen (allergisk) så som illustrert ved PCA-testen ved anvendelse av rotte-homocytotropisk antilegeme -

et kjent korrelat på menneskelig reaginisk antilegeme. Inhi-ber ing av r eagini ske antigen-antilegeme-reaksjoner i rotter, som er test-dyret ved PCA-testen, blir betraktet som represen-tativt for inhibering av menneskelige reaginiske antigen-antilegeme-reaks joner som forekommer under allergiske episoder.

PCA-reaksjons-test-fremgangsmåten som blir anvendt for å vurdere forbindelsene i henhold til foreliggende oppfinnelse , fremviser en utmerket korrelasjon mellom aktiviteten

til forbindelsene ved denne test og deres anvendbarhet ved behandling av allergisk astma. Evnen for midlene til å innvirke på PCA-reaksjoner blir målt på Charles River Wistar hann-rotter på 170-210 g. Reaginisk antiserum som er rikt på IgE antilegemer, blir fremstilt i henhold til Petillo et al., Int. Arch. Allergy, 44, 30? (1973). Hyper-immunt antiserum som* er rikt på IgG antilegemer til hønseegg-albumin, blir fremstilt i henhold til Orange et al., J. Exptl. Med., 127, 767 (1968). 48 timer før antigen-provoseringen blir det reaginiske antiserum injisert intradermalt (i.d.) i den barberte hud på en normal rotte-rygg, og 5 timer før provoseringen blir de hyperimmune antisera injisert på samme måte. På et tredje sted blir 60 meg histamin-dihydroklorid og 0,5 meg serotonin-kreatinin-sulfat injisert i.d. like før antigen-provoseringen som en kontroll av antihistaminisk, antiserotoninisk og uspesifiserte typer av

, blokkering, og forbindelsene i henhold til foreliggende oppfinnelse eller saltoppløsninger blir så administrert i.v. og dette blir øyeblikkelig fulgt av provoseringen av 5 mg egg-albumin og 2,5 mg Evans' blått fargestoff i saltoppløsning. Når det dreier seg om oral administrasjon blir Eyans ' blått fargestoff og egg-albumin gitt 5 minutter etter administreringen av medikamentet. 30 minutter senere blir dyrene asfyksiert ved anvendelse av kloroform og huden på ryggen blir fjernet og snudd om for iakttagelse. Det blir tildelt poeng for hvert

injeksjonssted som er lik produktet av diameteren til stedet i mm og en gradering på 0,1, 0,5, 1, 2, 3 og 4 som er proporsjo-nal med intensiteten av fargingen med fargestoffet. Poengene for et gitt injeksjonssted blir summert for hver gruppe på 5 dyr og blir sammenlignet med sammenligningsdyrene som er behandlet med saltoppløsning. Differansen blir uttrykt som prosent blokkering som skyldes den anvendte forbindelse.

Forbindelser som er representative for forbindelsene

i henhold til oppfinnelsen, blir testet med hensyn til anti-allergen aktivitet ved den ovenfor beskrevne fremgangsmåte, og de resulterende aktiviteter blir angitt som beskyttelsesgrad Initial, dinatrium-oromoglykat, et kommersielt antiallergent middel, tas med for sammenligning.

De testede forbindelser har formelens

Intravenøs og oral aktivitet for forbindelsene i henhold til denne oppfinnelse er angitt i henholdsvis tabell I og tabell II.

8,9-dimetoksytetrazolo[l,5-c]kinazol-5(6H)-on, en forbindelse som er beskrevet i U.S. patentskrift nr..3.838.126, fremviser når den blir testet ved PCA-testen ved intravenøs administrasjon, 18, 83 og 70 % beskyttelse mot anafylaksi som skyldes immunoglobulin G (IgG) ved dosiser på henholdsvis 0,3, 3 og 30 mg/kg, og 21, 84 og 85 % beskyttelse mot anafylaksi som skyldes immunoglobulin E (IgE) ved dosiser på

0,3, 3 og 30 mg/kg. Oral administrasjon av denne forbindelse gir 35 og 57 % beskyttelse mot anafylaksi som skyldes IgG ved dosiser på henholdsvis 30 og 100 mg/kg, og 52 og 59 % beskyttelse mot anafylaksi som skyldes IgE ved dosiser på henholdsvis 30 og 100 mg/kg.

Eksempel 1

6- metoksy- 7- propoksv- 2, 4( lH, 3H) kinazolindion

3-propoksy-4-metoksy-2-aminobenzosyre (6,2 g, 27 mmol) ble suspendert i vann (180 ml) inneholdende eddiksyre (3,5 ml) og kaliumisocyanatoppløsning (6,2 g i 20 ml vann) ble tilsatt dråpevis._ Reaksjonsblandingen ble rørt ved 30-40°C i 2 timer. Så ble det sakte tilsatt natriumhydroksydpellets (55 g) idet temperaturen ble holdt under 40 C Etter at tilsetningen var fullført,ble temperaturen i reaksjonsblandingén hevet til 90°C i 1/2 time. Den ble så avkjølt og konsentrert og det ble dråpevis tilsatt saltsyre idet temperaturen ble holdt under 40°C. Det resulterende faste stoff ble filtrert og vasket med vann. Utbytte = 5,0 g (73 %), sm.p. 259-261°C.

Eksempel 2

8- metyl- 2, 4-( lH, 3H) kinazolindion

3-metylantranilsyre (15 g, 0,1 mol), urea (36 g, 0,6 mol), og fenol (86 g) ble blandet sammen og oppvarmet til tilbakeløp i tre timer. Reaksjonsblandingen ble så hensatt for avkjøling til 100°C og etanol (75 ml) ble dråpevis tilsatt. Det resulterende faste stoff ble filtrert og vasket to ganger med kald etanol for å gi 13,2 g (75 % utbytte), sm.p. 170°C.

Eksempel 3

De følgende forbindelser ble fremstilt i henhold til fremgangsmåtene i eksemplene 1 og 2 fra passende reaktanter.

Eksempel 4

6- metoksy- 7- propoksy- 2, 4- diklorkinazolin

6-metoksy-7-propoksy-2,4(lH,3H)kinazolindion (4,95 g, 19,7 mmol) ble suspendert i fosforoksyklorid (60 ml). Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til tilbakeløp i 5 timer, så avkjølt og hellet sakte ned på 800 ml is. Den resulterende oransjebrune utfeining ble filtrert og vasket to ganger med vann og tørket. Utbytte = 4,8 g (86 %), sm.p. 118-120°C.

Eksempel 5

Ved å følge fremgangsmåten i eksempel 4 blir de passende kinazolindioner omdannet til 2,4-diklorkinazolinene angitt i tabellen nedenfor.

Eksempel 6

6- metoksy- 7- propoksv- 2- klor- 4( 3H) kinazolinon

6-metoksy-7-propoksy-2,4-diklorkinazolin (4,5 g, 15,6 mmol) ble saspendert i natriumhydroksyd og tetrahydrofuran (30 ml) og reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur i 36 timer inntil det var oppnådd en klar oppløsning. Det ble tilsatt vann (20 ml) til blandingen og denne ble så surgjort med eddiksyre til en pH-verdi på 5. Det resulterende faste stoff ble filtrert og vasket med vann for å gi 3,8 g (90 %

utbytte) av tittel-monoklor-forbindelsen, sm.p. 246-248°C.

Eksempel 7

De passende 2,4-diklorkinazoliner blir omdannet til de tilsvarende 2-klor-4(3H)kinazolinoner ved fremgangsmåten i eksempel 6. De følgende forbindelser fremstilles således:

Eksempel 8

7- metoksy- 8- propoksy- tetrazolo[ a] kinazol- 5- on

6-metoksy-7-propoksy-2-klor-4(3H)kinazolinon (30 g, 11 mmol) ble suspendert i en blanding av N,N-dimetylformamid (60 ml), vann (40 ml) og natriumazid (0,8 g, 12 mmol) og blandingen ble tilbåkeløpsbehandlet i 2 timer. Etter avkjøling ble vann (20 ml) tilsatt og produktet som krystalliserte ut, ble filtrert, vasket med vann og tørket. Omkrystallisering fra N,N-dimetylformamid/vann gav 1,0 g (33 %) med tetrazol, sm.p. 244-245°C.

Analyse:

Beregnet for ci2H13N5°3! C'52»36» H» 4'76» N» 25,44

Funaeti C, 52,66, H, 4,96, N, 25,60

Eksempel 9 Ved hjelp av fremgangsmåten i eksempel 8 fremstilles de tetrazolo[a]kinazol-5-oner som er angitt i tabellen nedenfor , fra de passende 2-klor-4(3H)kinazolinoner.

Eksempel 10

De følgende forbindelser blir fremstilt fra passende substituerte benzosyrer ved fremgangsmåtene i eksemplene 1, 4, 6 og 8.

Eksempel 11

7- hydroksv- 8- metoksytetrazolo[ a] kinazol- 5- on

v7-benzyloksy-8-metoksytetrazolo[aJkinaz61-5-on (0,05 g) blir oppløst i trifluoreddiksyre (2 ml) og oppløsningen blir

tilbakeløpsbehandlet i 1 1/2 time. Reaksjonsblandingen blir avkjølt til romtemperatur og det blir tilsatt eter (4 ml).

Det resulterende faste stoff blir frafiltrert, vasket med

eter (2 x 4 ml) og luft-tørket. Produktet blir omkrystallisert fra N,N-dimetylformamid-vann (1-1). Utbytte = 0,025 g (48 Sm.p. >400°C.

På lignende måte blir 7-metoksy-8-benzyloksytetrazolo[a]-kinazol-5-on debenzylert til den tilsvarende 8-hydroksy-forbindelse som trifluoracetatsaltet.

Nøytralisering av de ovennevnte salter med natrium-eller kalium-hydroksyd i vann gir base-formen.

/

Eksempel 12

7- acetoksy- 8- metokaytetrazolo[ a] kinazol- 5- on tosvlat

En blanding av 7-hydroksy-8-metoksytetrazolo[a]kinazol-5-on-trifluoracetat (0,01 g), eddiksyreanhydrid (3 ml) og p-toluensulfonsyre (0,005 g) blir oppvarmet ved 100°C i 4 timer. Reaksjonsblandingen blir avkjølt og inndampet til tørrhet under redusert trykk. Residuet blir oppløst i kloroform, blir av-fårget og filtrert og filtratet blir inndampet til tørrhet under redusert trykk. Residuet krystalliserer etter tilsetning av eter.

Nøytralisering i vandig NaOH gir basen.

På lignende måte fremstilles de følgende forbindelser fra passende alkansyreanhydrider og produktene fra eksempel 11.

Eksempel 13

Inj iserbart preparat

1000 gram 7-metoksy-8-n-propoksy-tetrazolo[aJkinazol-5-on blir inngående blandet og malt sammen med 2500 gram natrium-askorbat. Den malte, tørre blanding blir anbrakt i glass og sterilisert med etylenoksyd hvoretter glassene blir sterilisert tilstoppet. For intravenøs administrasjon blir det tilsatt tilstrékkelig med vann til at materialene i flaskene danner en oppløsning som inneholder 5,0 mg aktiv ingrediens pr. milli-liter med injiserbar oppløsning.

Eksempel 14

Tabletter

Det blir fremstilt en tablett-base ved å blande de

følgende ingredienser i det angitte vektforhold:

Inn i denne tablett-base blir det blandet tilstrekkelig med 7-metoksy-8-n-propoksytetrazolo[a]kinazol-5-on for at det tilveiebringes tabletter som inneholder 20, 100 og 250 mg med aktiv ingrediens pr. tablett. Blandingene blir så presset sammen til tabletter, hvor hver veier 360 mg, på konvensjonell måte..

Eksempel 15

Kapsler

Det blir fremstilt en blanding som inneholder følgende

ingredienser:

Til denne blanding blir det satt tilstrekkelig med 7-metoksy-8-isopropoksytetrazolo[a]kinazol-5-on for å tilveiebringe kapsler som inneholder 10, 25 og 50 mg med aktiv ingrediens pr. kapsel. Blandingene blir fylt på konvensjonelle hård-gelatin-kapsler i en mengde av 350 mg pr. kapsel.

På lignende måte fremstilles kapsler som inneholder 2,0 og 6,0 mg med aktiv ingrediens og som består av 300 mg av følgende blanding pr. kapseis

Eksempel 16

Oppløsning

Det blir fremstilt en oppløsning av 8-n-propoksytetrazolo-[alkinazol-5-on med følgende sammensetning:

Den resulterende oppløsning har en konsentrasjon av effektiv ingrediens på 10 mg/ml og er egnet for parenteral

og spesielt for intramuskulær administrasjon.

Eksempel 17

En vandig oppløsning av 7-metoksy-8-n-propoksytetrazol-[a]kinazol-5-on (inneholdende 3 rag medikament pr. ml oppløsning) blir anbrakt i en vanlig tåkedanner som kan fås fra Vaponephrine Co., Edison, N.J. Oppløsningen blir under et lufttrykk på

0,42 kg/cm 2sprøytet inn i en lukket plastbehplder med størrelsen

20,32 cm x 20,32 cm x 30,48 cm i seks minutter. Beholderen har fire åpninger.som er tilpasset hodene på fire rotter. Fire rotter blir samtidig utsatt for medikamentet idet bare hodene deres kommer i kontakt med aerosol. Resultatene blir vurdert

som ved PCA-reaksjonstest-prosessen beskrevet ovenfor.

Eksempel 18

Aerosol- suspensjon

En blanding av 7-metoksy-8-n-propoksytetrazolo[a]kinazol-5-on (antiallergent middel) og de andre ingredienser under (a) i eksemplené nedenfor blir mikronieert til en partikkelstørrelse på 1 til 5 mikron i en kulemølle. Den resulterende oppslemning blir så anbrakt i en beholder som er forsynt med en ventil og det blir ved trykk-fylling innført drivmiddel (b) gjennom ventildysen til et manometertrykk på tilnærmet 2,45-2,80 kg/cm ved 20°C.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formelens

hvor R1 ér alkyl med 1-4 karbonatomer, alkoksy med 1-4 karbonatomer, alkanoyloksy med 1-4 atomer, benzyloksy, hydroksy, trifluormetyl, sulfonamido eller halogen og R2 er valgt fra samme gruppe som eller er hydrogen, eller R^ og R2 er sammen -0-CH20- eller -0-CH2 -CH2 -0-, karakterisert ved å omsette

med et azid.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at det som azid anvendes et alkalimetallazid.

3. Fremgangsmåte i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at azidet anvendes i et molart overskudd på 5-20 %.

4. Fremgangsmåte i henhold til hvilket som helst av de foregående krav. karakterisert vedat omsetningen blir utført ved en temperatur på 50 til 100°C.

5. Fremgangsmåte i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at omsetningen blir utført i et vandig etanol- eller vandig N,W-dimetylformamid-oppløsningsmidde1.

6. Fremgangsmåte i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at hver av R^ og R2 er alkoksy.

7. Fremgangsmåte i henhold til krav 6, karakterisert ved at R, er 7-alkoksy og R2 er 8-alkoksy.

8. Fremgangsmåte i henhold til krav 7, karakterisert ved at R^ er 7-metoksy og R2 er 8-alkoksy.

9. Fremgangsmåte i henhold til krav 8, karakterisert ved at R2 er 8-n-propoksy.

10. Fremgangsmåte i henhold til hvilket som helst av kravene 1 til 5, karakterisert ved at R^ er hydrogen og R2 er 8-alkoksy.

11. Fremgangsmåte i henhold til krav 10, karakterisert ved at R2 er 8-isopropoksy.

12. Fremgangsmåte i henhold til krav 10, karakterisert ved åt R2 er 8-metoksy.

13. Fremgangsmåte i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at en forbindelse med formelen:

blir fremstilt ved å omsette

med et alkalimetallcyanat fulgt av ringslutning av produktet under vandige sure eller alkaliske forhold.

14. Fremgangsmåte i henhold til hvilket som helst av kravene 1 til 12, karakterisert ved at en forbindelse med formelen:

blir fremstilt ved å omsette

med urea fulgt åv halogenering og etterfølgende hydrolyse med et alkali- eller jordalkalimetallhydroksyd.