NO761608L

NO761608L -

Info

Publication number: NO761608L
Application number: NO761608A
Authority: NO
Inventors: G Verbauwhede; F Coopman
Original assignee: Bekaert Sa Nv
Priority date: 1975-06-05
Filing date: 1976-05-10
Publication date: 1976-12-07
Also published as: DK248576A; FR2313193A1; DE2624992A1; CH609907A5; CA1075577A; DE7819140U1; EG12581A; SE7606185L; ATA417576A; BR7603601A; FR2313193B1; DE7617789U1; US4119748A; AT360286B; FI761549A; DE7819139U1; GB1529226A; IT1062586B; ZA762746B; JPS528087A

Description

Stålkordforsterket plastmateriale

Denne oppfinnelse vedrører forsterkede eller armerte plastmaterialer og mer spesielt, men ikke utelukkende armerte plastmaterialer i form av rør og lignende artikler.

Filamentviklet armerte plastgjenstander benyttes på stadig flere områder. Denne økning antas å skyldes i det minste delvis det forhold at slike gjenstander lett kan fremstilles i teknisk målestokk med forholdsvis lave arbeidsomkostninger og fordi frem-stillingen fører til homogene, ensartede produkter med forutbestem-te mekaniske egenskaper som er valgt i samsvar med anvendelsesområ-det for produktene.

Som eksempel på slike plastgjenstander som er armertvik-lede filamenter kan nevnes plastrør, f.eks. til transport av væsker inklusive rør for legging over bakken og i bakken, beholdere, elektriske koblingshus, piper og skibakker. Forholdsvis nye anvendel-sesområder for slike gjenstander er kjeler, maskindeler, pneuma-tiske og hydrauliske sylindere, nedføringsrør, spindler for ruller eller spoler for trådlignende bg banelignende artikler, lampesten-dere, élektrisitetsmaster, telefonstolper, golfklubber, luftkompres-sordeler, gassylindere osv.

Helt til for noen få år siden ble armeringen av plastgjenstander hovedsakelig utført ved hjelp av glassfibre i forskjellige former. Man kunne således benytte glassfibre i kontinuerlig form, f.eks. levert fra en spole, og da enten alene eller sammen, med vevede materialer eller i form av stapelfibré som enten ble på-ført som matter eller påsprøytet på plastmaterialet. Til visse spesielle anvendelser, såsom til luftfartøy eller romfartøy, har mån benyttet andre armeringsmaterialer, såsom karbonfibre.

Flere av de ovenfor nevnte med glassfibre armerte plastmaterialer har vist seg å være for lite stive og ha for dårlig motstand.mot krympning eller tretthetsfenomener. Det har også vært endel motvillighet på grunn av de økonomiske faktorer i å benytte kostbare forsterkningsmaterialer, såsom karbonfibre, for å over-vinne de nevnte ulemper i forbindelse med glassfiberarmerte gjenstander, og ståltråd har vært foreslått som et alternativt for-sterkningsmiddel. Armeringstråd av stål kan være i form av ståltråd som sådan, vevet ståltrådduk eller ikke-vevede ehretnings ståltrådvarer, hvor en rekke parallelle ståltråder er bundet til eller støttet av et tynt ark eller en bane av uvevede glassfibre, nedenfor kalt "trådbane".

Foruten en økning av stivheten har bruken av ståltråd som forsterkning vist seg å være fordelaktig ved at det samtidig blir oppnådd noe større motstand mot krymping og tretthet og disse fordeler har stort sett oversteget ulempene ved bruken av stål i armert plast, f.eks. som følge av den store tetthet og dårlige adhesjon til plastmaterialet. Det kan videre nevnes at ståltråd benyttet i forbindelse med glassfibre i en veikonstruert konstruksjon bevirker meget liten eller ingen økning av den totale tetthet av produktet samtidig som den representerer en forbedring hva de tek-niske egenskaper angår. Foruten dårlig adhesjon til plast er ho-vedulempen ved ståltråd ifølge artikkelen av R.H. Stretton og P. Covell med tittel "Wire sheet as a reinforcement in resin matrices" utgitt i "Composites", 1970, side 171 til 175 at ståltråd har fjæ-rende egenskaper og derfor vanskelig å håndtere.

Det har nå vist seg at plastmaterialer i form' av rør,beholdere og arklignende. laminater kan forsterkes fordelaktig ved hjelp av en kombinasjon som i det vesentlige består av harpiksimpregnerte glassfibre og stålkorder, hvor uttrykket "stålkord" her benyttes i vanlig forstand for å- betegne kord sammensatt av to eller flere ståltråder eller stålstrenger (vanligvis av stål med stort karboninnhold, dvs. over 0,6 vekt%) hvor trådene er tvunnet sammen..: Med ordet "kombinasjon" menes at harpiksimpregnerte glassfibre er til stede i umiddelbar nærhet av stålkordene, slik at glassfibrenes orientering ikke overveiende foregår på tvers av kordenes orientering.

Mer spesielt har man under arbeidet med denne oppfinnelse funnet at bruken av i det minste et lag av nevnte kombinasjon av stålkord og glassfiber kan forbedre armerte plastmaterialer som får overraskende forbedrede mekaniske egenskaper sammenlignet med materialer som på vanlig måte er forsterket med ståltråd. Eksempler på egenskaper som kan forbedres ved bruk av forsterkninger i samsvar med oppfinnelsen, omfatter styrke (f.eks. bøyestyrke og strekkstyrke), stivhet, motstand mot delaminering, motstand mot slag, motstand mot krymping og motstand mot svetting. Disse for-bedringer skyldes antagelig delvis den bedre forankringsvirkning mellom plasten og stålkorden enn mellom plasten og ståltråden. Nærværet av harpiksimpregnerte glassfibre i umiddelbar nærhet av stålkordene istedenfor i en tilfeldig orientering av samme og med samme orientering er det som ytterligere bidrar til svetting av stålkord-overflaten av harpiksen, men samtidig hindrer dannelsen av rene harpiksflekker eller streker på eller mellom stålkordene, hvilke flekker vanligvis representerer de svake steder i det sammensatte materiale. Det er således mulig å utvikle et sammensatt materiale . som konstruksjonsmessig er så homogent som det er mulig.

En ytterligere fordel ved oppfinnelsen er at forsterk-ningselementer av stålkord og glassfibre er lettere å bearbeide og behandle enn de ti-dligere benyttede ståltråder eller/og glass-fiberarmeringer. Videre er innføringen av stålkord istedenfor ståltråd for forsterkning av plastmateriale i samsvar med oppfinnelsen ikke avhengig av grundig omskolering av arbeidskraften som trenges til utøvelse av oppfinnelsen, forskjellig fra hva tilfellet var da trådduk ble innført som forsterkningsmateriale. Flere lag med glassfibre og/eller trådduk hvor trådene har en viss diameter (og derfor en forutbestemt stivevirkning), kan lett erstattes med bare ett lag stålkord med en tilsvarende stivevirkning, men med meget raskere og lettere behandlings- og håndteringsoppførsel. Følgen er at bruken av mindre forsterkningsmateriale og mindre plastmateriale skal resultere i lettere produkter med den samme styrke som før eller til og med bedre mekaniske egenskaper, hvilket representerer en stor økonomisk fordel. Man har funnet at stålkord vanligvis kan benyttes i en konvensjonell filamentviklemaskin uten at maskinen må tilpasses i noen særlig stor grad. En ytterligere fordel er at innleiring av stålkord som armeringselement bringer med seg antistatiske og varmespredende egenskaper i det fremstilte pro-dukt. Således har man funnet at i rørlignende konstruksjoner, såsom beholdere, vil fordelen ved å bruke stålkordforsterkede elementer i forbindelse med glassfibre ifølge oppfinnelsen sammenlignet med bare glassforsterkede elementer være mer utpreget for produkter med større diameter (>50cm) og større lengde (>6m) når det dreier seg om rør eller for rør med stoE ytelser. Tilsvarende vil armeringseffekten med stålkord i samsvar med oppfinnelsen være mer fremtredende for ark eller baner med laminert struktur med større flater eller med aksialt forsterkede gittere med stor lengde.

Med hensyn til stålkorden brukt som armering i plastmaterialet, så kan korden benyttes som sådan eller i form av uvevede eller vevede varer, såsom vevet vare omfattende en stålkord vevet sammen med en syntetisk fiber, såsom nylon eller polyester, hvor stålkorden fortrinnsvis utgjør varpen og den syntetiske fiber vef-ten. Stålkorden som benyttes i samsvar med oppfinnelsen, kan f. eks. være formet av en kjernetråd (f.eks. med diameter på 0,25 mm eller mer) som er omgitt av flere tråder (f.eks. 4 til 7) med en diameter som ikke er større enn kjernetrådens og som er viklet rundt den sistnevnte. Alternativt kan stålkorden f.eks. være formet av en kjerneløs streng med 2 til 5 tråder som er tvunnet sammen, hvor hver tråd har en diameter på f.eks. 0,15 til 0,60 mm.

En annen hensiktsmessig stålkordkonstruksjon er sammensatt av en kjernestreng omgitt av tråder f.eks. av andre strenger, som er sammensatt, av en kjerneløs konstruksjon av trådstrenger som er

tvunnet sammen. I noen tilfelle kan det være å foretrekke å benytte stålkordkonstruksjoner sammensatt av en kjernetråd som er omgitt av et antall trådstrenger. Ved å benytte tyngre konstruksjoner er det mulig å øke antall korder (eller kordlag) i den sammensatte konstruksjon som er nødvendig for oppnåelse av en forutbestemt forbedring ellerøkning av de mekaniske egenskaper. Videre kan stålkordene være viklet med ét langt lag av en enkelt tråd.

På denne måte økes kordens bøyestivhet og samtidig også motstanden mot aksial kompresjon.

Plastmaterialet kan enten være termoplastisk eller termoherdende materiale og de sistnevnte omfatter da polyestere, epoksyharpiks, fenolharpiks, melaminformaldehydharpiks, ureafor-maldehydharpiks , resorsinolformaldehydharpiks eller polyuretan samt termoherdende sampolymerer. Plastmaterialet kan om ønskelig også inneholde en tørr fyller som er jevnt fordelt i materialet, f.eks. et uorganisk materiale som kan være til stede i en mengde ikke over 60 vekt%. Nærværet av et fyllemiddel reduserer prisen for den forsterkede konstruksjon betydelig, men har stort sett ufordelaktig virkning på de mekaniske egenskaper og konstruksjo-nens korrosjonsmotstand og også på harpiksens evne til å svétte. Fyllingsmidler kan også forsinke harpiksens herdning.

Forsterket plastmateriale i samsvar med oppfinnelsen kan fremstilles i form av gjenstander som har en hvilken som helst pas-sende form. Oppfinnelsen er særlig anvendelig til fremstilling av gjenstander i form av armerte plastrør o.l., slike som konven-sjonelt fremstilles på filamentviklemaskiner. Spesielle eksempler skal beskrives nærmere nedenfor.

Hvor rør og lignende artikler, f.eks', hoveddeler for beholdere kommer i betraktning, kan armeringselementer med stålkorder og glassfibre være anordnet i plastmaterialet med kordene og fibrene i en aksialretning eller i en omkretsretning på tvers av aksen. Om ønskelig kan forsterkningselementene inneholde en kombinasjon av aksialt og periferisk anordnede stålkorder og glassfibre, og med "periferisk" menes her å omfatte også slike stålkorder og glassfibre som ligger i vinkler som er andre enn 90° til aksialretningen, som f.eks. tilfellet vil være når en enretnings uvevet duk av stålkorder eller glassfibre anordnes skrueformet ved fremstilling av et plastrør.

Det kan forekomme forskjellige kombinasjoner av stålkorder og glassfibre. Således kan stålkorden være i det minste del-. vis innleiret i glassfiberlunter med stålkorder og glassfibre for-løpende parallelt. I denne utførelse er forholdet mellom stålkordantallet og glass fiberlunte-antallet i tverrsnittet av samme lag fortrinnsvis ikke over 2:1 og fordelaktig i området 1:1 til 0,33:1. Alternativt kan et eller flere lag av stålkordmateriale (f.eks. vevede eller ikke-vevede duker) være benyttet i kombinasjon med et eller flere lag av glassfiberlunter og/eller glassfiberduker (f.eks. en ikke-vevet-duk). Plastmaterialet kan f.eks. inneholde et antall lag glassfiberlunter, kombinasjoner av glassfiberlunter med stålkorder, som i det minste delvis er innleiret i luntene, kombinasjoner av glassfiberduker og stålkordduker som beskrevet. Disse på hverandre lagte lag kan være anordnet aksialt eller periferisk eller et parti av slike lag kan være anordnet aksialt, mens de resterende lag er anordnet periferiske. Om ønskelig kan f.eks. flere lag av vevet stålkordduk og ikke-vevet glassfiberduk benyttes . I det minste noen av disse på hverandre lagte lag er for-, trinnsvis skilt fra hverandre ved hjelp av glassfiberlag, som fordelaktig er anordnet i omkretsretningen, mens stålkordlag og glassfiberlag er anordnet aksialt.

For å sikre at plastmaterialene har de ønskede egenskaper for det spesielle bruk som de er bestemt for,skal det velges en hensiktsmessig kombinasjon av glassfibre og stålkordelementer, hvilket skal beskrives nærmere i eksemplene.

Ved hjelp av oppfinnelsen er det også tilveiebragt frem-gangsmåter og maskiner for fremstilling av armerte plastmaterialer ifølge oppfinnelsen, hvor en kombinasjon av glassfibre og stålkorder innleires som armeringselementer i et plastmateriale. Når ar-meringsproduktet er i form av et rør eller lignende artikkel, innleires stålkordene og glassfibrene fordelaktig i plastmaterialet ved hjelp av teknikken med filamentvikling. Således kan glassfibre som er impregnert med et plastmateriale (hensiktsmessig en plastisol) og stålkorder påføres en stasjonær eller roterende dor for aksial hhv. periferisk plassering og orientering av armerings-elementene i plastmaterialet.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor ved hjelp

av eksempler og under henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 er et skjematisk lengderiss av en anordning til fremstilling av armerte plastrør ifølge oppfinnelsen hvor det benyttes glassfiberlunter og stålkorder i aksial anordning, fig. 2 viser et tverrsnitt av anordningen ifølge fig. 1, fig.. 3 er et per-spektivriss av en anordning til fremstilling av armerte plastrør med konisk utforming i samsvar med en alternativ fremgangsmåte, mens fig. 4 illustrerer skjematisk en anordning til fremstilling av armerte plastrør hvor det benyttes glassfiberlunter og stålkorder med mer eller mindre periferisk forløp. Fig. 5 viser et skjematisk tverrsnitt av en anordning til fremstilling av armerte plastrør hvor det benyttes armeringsmaterialer i form av veveduk, fig. 6 viser et snitt langs linjen A-A på fig. 5, og fig. 7 er et diagram med svettingskarakteristikker for plastrør som er forsterket med stålkorder. Fig. 1 og 2 viser at et sett med parallelle harpiksimpregnerte glasslunter 1 og et sett med ikke impregnerte stålkorder 2 mates frem til en føringsinnretning 3 som er anordnet i nærheten

av overflaten av en stasjonær dor 4 tilhørende en konvensjonell filamentviklemaskin og føringsinnretningen omfatter et par ruller 8 som er forsynt med omkretsriller som stålkordene passerer. Glassluntene kan føres gjennom vanlige føringsøyer. Spoleholderne og føringsinnretningen 3 beveges aksialt samtidig på skinner langs kjernedoren og forsterkningselementene bringes sammen i innbyrdes

langsgående berøring ved hjelp av føringsinnretningen og ledes videre som et aksialt lag på dorens overflate, slik at hver stålkord plasseres og innleires i en glassfiberlunte. For å unngå enhver forstyrrelse eller deformering i tverretningen av det aksiale

lag og for å holde laget stramt og sterkt i aksialstillingen vikles en elastisk -bindetråd 5 samtidig og med stor stigning og en viss stramming om det aksiale lag ved hjelp av en hensiktsmessig vinkleinnretning 6 som er forbundet med føringsinnretningen 3 og

således beveger seg langs doren under vikling. Bindetråden hjel-per til å innleire stålkordene i luntene. Når føringsinnretningen 3 når frem til kjernedorens ene ende, dreies doren aksialt en vinkel som er tilstrekkelig.til at et nytt aksialt lag anbringes like ved det lag som.nettopp er plassert. Innretningen 3 føres så til-bake i aksialretningen til den andre ende av doren og en annen

skrueformet lagt bindetråd som leveres fra en spole 7, vikles

rundt det nye aksiale lag. Denne prosess gjentas til hele kjernedoren er dekket med aksiallag. I hvert aksiallag som er plassert like ved et tilstøtende aksiallag på dorens omkrets flate, er stålkordene alternerende.anordnet på toppen hhv. bunnen av luntene.

For kontroll av sideavstanden mellom kordene føres sistnevnte mellom to hensiktsmessig opprillede ruller 8 og mellom fø-ringsstenger 9 (f.eks. av ståltråd). Det er fordelaktig å føre trådene 5 gjennomøyeføringer 10 som er anordnet meget nær doren 4 og å anordne de roterende ringbærende spoler 6 og 7 noe eksen-trisk rundt kjernedoren 4 og fortrinnsvis slik at senteret hhv. aksen for det roterende system er anordnet under aksen for doren.

Stålkordene tilføres fordelaktig ovenfra fra stasjonære spoler 11, f.eks. ved hjelp av en rørformet innretning med roterende vinge 12 som beskrevet i britisk patentsøknad 14606/75. Denne ano.rdning sikrer en kontinuerlig tilførsel av stålkord uten uønskede torsjonsspenninger (dvs. i det vesentlige fri for tvinn) så lenge det finnes hensiktsmessige kveiler med stålkord til rå-dighet. Kordstrekket er imidlertid i dette system begrenset til nesten 2 kg pr. kord (2 kgf per cord) og tykke korder kan ikke tilføres ved hjelp av denne stasjonære spoleinnretning. For gro-vere korder benyttes roterende spoler.

Hvis kjernedoren har konisk utforming, er maskinen ifølge fig. 1 og 2 ikke noe særlig egnet til rørfremstilling som følge av overlapping av armeringsmateriale ved toppen av konen. I et sådant tilfelle foretrekkes anordningen ifølge fig. 3. Den koniske kjernedor 1 dekkes med en innerforing 2 og om ønskelig med periferisk anordnede lag av armeringsmateriale. Den aksiale armering tilberedes på et spesielt bord 3. På en bærenettkonstruksjon 4 anbringes en harpiksimpregnert glassfibermatte 5 og på denne leg ges en bane 6 av harpiksimpregnerte glasslunter 13 og stålkorder 14 legges ned i en aksial anordning. Overflaten av banen, som inneholder de aksiale lunter og korder,er identisk med den utfoldede overflate av den koniske dor og luntene og kordene ledes derfor i samsvar med den koniske flates generatrise. Aksialbanen dekkes med en glassmatte 7 som er impregnert med harpiks og deretter med en bane 8 av lunter og. stålkorder som ligner banen 6 og som strekker seg fra konens bunn til omtrent halve lengden av samme. En harpiksimpregnert glassfibermatte 9 anbringes på toppen og dekker da hele flaten. Bindetråder 10 tilføres fra spoler 11 og føres under nettkonstruksjonen 4 og flere ganger rundt doren. Trådene 10 er også festet ved nettkonstruksjonens fremre ende 12 og det således dannede laminat rulles opp på doren og bindes på samme. Nettkonstruksjonen og de fastbundne tråder gjør det mulig at de aksiale stålkorder. og glasslunter holdes fast på plass, • slik at deres orientering på doroverflaten er strengt i samsvar med konens generatriselinjer. Denne fremgangsmåte er særlig egnet til lampe-stolper med stor lengde (>8m) med form av en avkuttet kjegle eller pyramide (med polygonalt tverrsnitt). Det er nødvendig med aksial armering i dette tilfelle og man har funnet at en laminert konstruksjon fremstilt som beskrevet og med korder av galvanisert stål sammensatt av en kjernetråd med diameter 0,55 mm omgitt av seks overdekningstråder med diameter 0,47 mm har vist seg å være meget brukbar i en lyktestolpe med 11 m lengde og innerdiameter ved bunnen på 315 mm og ved toppen på 110 mm. Den laminerte aksiale armeringskonstruksjon ble lagt mellom periferisk forløpende, impregnerte glassluntelag, og veggtykkelsen av stolpen var omtrent 8 mm.

Når det gjelder samtidig vikling av stålkorder og impregnerte glasslunter i en periferisk (inklusive skrueformet) anordning på en roterende kjernedor, foretrekkes et føringssystem 3 som er vist på fig. 4. Luntene 1 og stålkordene 2 ledes ved hjelp av en innretning 3 som beveger seg aksialt langs doren 4, mens kombinasjonen av armeringsstrengene 1 og 2 føres over en opprillet rulle 5 beliggende nær dorens overflate, og vikles på den roterende dor 4. For sikring av nøyaktig føring skal føringsrullens 5 akse alltid forløpe perpendikulært på forsterkningsstrenge-nes:retning og dermed bør denne akses orientering være tilpasset viklevinkelen for de periferiske lag, slik at unødig friksjon og luft-innleiringer unngås. Denne viklevinkel er selvfølgelig bestemt av aksialhastigheten for innretningen 3 og dreiehastigheten for doren 4.

Anordningen ifølge fig. 1 for aksial vikling av lag sammensatt av glasslunter og stålkorder kan også tilpasses for halv-automatisk aksial plassering og orientering av vevede kordlag. Det er ønskelig at kordene i aksiale vevede kordlag er stramme og under samme strekkspenning ellers kan aksialstyrken i laget bli ufordelaktig påvirket. Disse krav med hensyn til ensartethet er vanskelig å kontrollere for hånd, særlig når det dreier seg om rør med stor diameter. Den på fig. 3.og 4 viste anordning omfatter en stort sett ringformet ramme 1 for anbringelse av spoler 2 som bærer de vevede kordlag. Rammen med spolene er utstyrt med en føringsinnretning 3 for de vevede kordlag og kan beveges aksialt langs den stasjonære dor 4 som tilhører én konvensjonell filamentviklemaskin. De. vevede kordlag leveres til doren under et visst strekk, f.eks. ved at spolene 2 bremses ned. For å hindre enhver deformering av aksialanordningen, vikles det samtidig en bindetråd 5 med stor stigning om de anbragte aksiallag ved hjelp av en hensiktsmessig vikleinnretning 6 som er i forbindelse med rammen 1.

For lange rør er det å foretrekke fremfor anordningen med spoler 2 som bærer de vevede kordlag på ringrammen 1 reiler å anordne dem på en separat fast ramme og benytte rammen 1 med dennes føringsinnretning 3 bare som en mellomanordning til nøyaktig føring av de vevede koxdlag. Med denne modifikasjon er det også mulig å levere og styre samtidig med de vevede kordlag et antall impregnerte glassfiberlunter eller duker, hvis glassfibermateria-ler da kan dekke stålkordlagene eller omvendt.

Man har også funnet at bruken av forspente stålkorder, f.eks. i aksialretningen, innvirker fordelaktig på rørenes styrke. Stålkorder med kabelutførelse kan forlenges noe når de utsettes for svakt strekk. Denne lille forlengelsesevne skyldes den radiale sammentrekning av korden, slik at overtrekkstrådene eller stren-gene i korden kan vikles rundt kjernetråden eller strengen når denne er under svakt strekk. Ytterligere strekking av de aksialt anordnede korder til en verdi under elastisitetsgrensen og opprett-holdelse av denne strekkverdi til røret er fullstendig herdet, fø-rer til en sammensatt konstruksjon , hvor harpiksmatrisen er under aksial sammenpressing, mens stålkordene fremdeles er strekkbelas-tede. Når et sådant rør bøyes aksialt, vil noen av rørveggens soner utsettes for trykk og de andre soner for strekk. I trykksonene vil da harpiksen sammenpresses ytterligere, men da denne har for- • holdsvis god motstandsevne overfor sammenpressing, fører ikke dette til noen skade. Stålkordene i denne sone er imidlertid fremdeles under strekk og da disse har bedre motstandsevne overfor strekk enn trykk, vil deres.forsterkningsvirkning være optimal i disse sammenpressingssoner eller trykksoner. På den annen side vil stålkordene i strekksonene by på en hensiktsmessig støtte for harpiksmatrisen, nemlig på grunn av stålets store strekkstyrke. Harpiksens strekkstyrke er vanligvis liten.

Bruken av forspente korder er også av interesse ved fremstilling av laminatkonstruksjoner i form av ark eller baner som lett kan tilberedes på et bord på en lignende måte som forklart ovenfor i forbindelse med fremstilling av koniske rør.

Av ovennevnte turde fremgå at det under visse omstendigheter foretrekkes en 'fremgangsmåte hvor stålkorder utsettes for strekk som i det minste kan oppheve dennes konstruksjonsforlengelse.

. Eksempler

Følgende materialer ble benyttet ved fremstilling av forsterkningsmaterialer i samsvar med oppfinnelsen: 1. Polyesterharpikser : "I" : Polyesterharpiks basert på isoftalsyre- ERVAPON type

D 1324 (Plastimer - Frankrike)

"D" : Vinylesterharpiks DERAKANE type 311-C-45 (Dow Chemical Sveits)

"0" : Ortoftalpolyesterharpiks ERVAPON type D 426 T (Plastimer - Frankrike)

2. Forsterkningsmaterialer :

a) Glassfiberprodukter : Glassfiberlunter 2400 Tex type EC-14/K937 (Vetrotex) med luritebredde omtrent 4,2 mm,

luntetykkelse omtrent 0,4 5 mm, strekkstyrke omtrent

2

160 kg/mm .

"RN" Rovinap 640405 : Ensrettede kontinuerlige lunter tråklet på en uvevet bane. Totalvekt

2

730 g/m (Chomarat)

"300M" : Matte av stabepglassfibre -

Vetrotex M 13 - vekt 300 g/m<2>.

"450M" : Stapelglassfibermatte Vetro-2

tex M 13 vekt 450 g/m

"V" : Uvevet duk av syntetiske fibre - type Freudenberg H 3002 og/eller 1748.

b) Stålkordprodukter :.

Stålkord SC 4 025 lagt i S eller.Z mønster av 4 mes-singovertrukne tråder av stål med stor karbongehalt med tråddiameter 0,25 mm

SC 7 025 kord av 7 slike tråder, hvorav en

danner strengens kjerne

SC 4 0175 kord av 4 slike tråder med diameter 0,185 mm

SCS kord med en kjerne med diameter 0,0 30 mm omgitt av 6 tråder med diameter 0,25 mm.

Vevet kord WC 14 : Vevet duk omfattende korder av

SC 4 025 som varp og nylon monofi-lamenter som veft, hvilken duk har en vekt 1400 g/m<2>og med omtrent

897 varptråder pr.m og en sammen-pakningsfaktor på omtrent 56,5%.

WG 7 : Vevet duk omfattende SC 4 0175 korder som varp og nylonfilamenter som veft. Vekt 700 g/m<2>(omtrent 920 tråder pr. m eller en sammen-pakningsfaktor på omtrent 37%).

Til polymerisering ble benyttet 2% Trigonox 42PR som ka-talysator og 1% NL49 som akselerator (begge fra AKZO Chemie). Gele-ring og herdning ble tilveiebragt ved infrarød oppvarmning og med kontinuerlig styrt temperatur på 75°-85°C.

Et første sett rør ble bestemt til bruk som lyktestolper, trans--portmaster for lavspenningskabler og telefonkabler,seilbåtmaster, konsollbjelker og også piper. Konvensjonelle materialer for slike gjenstander lider av visse ulemper, nemlig aluminium kan være for kostbar og stål eller jern trenger kostbart vedlikehold, mens betong og stål ikke behøver å være helt sikre og kan innebære store monterings- eller installasjonsomkostninger hvilket skyldes deres store vekt. Myndighetene i de forskjellige land fremmer nå bruken av armert plastmateriale til slike formål, spesielt når transport og vedlikehold faller vanskelig (f.eks. i fjellområder). Aksial stivhet og styrke (dvs. strekkstyrke og bøyestyrke) er meget viktig til slike anvendelser bg man har funnet at glassfiberarmering alene ikke kan føre til en tilfredsstillende teknisk og økonomisk løsning av dette problem. Aksial forsterkning med trådbaner sikrer bedre stivhet, men banenes fjæraktige beskaffenhet fører til vanskelighet ved håndtering og behandling, hvilket ikke er tilfelle med stålkorder eller vevede stålkorder. En representativ testing for evaluering av rør med sikte på de nevnte formål, omfatter en bøyeprøve hvor rørene fastklemmes eller forankres ved den ene ende og belastes på tvers ved den andre frie ende. Bøyestyr-.ken og bøyemodulen E^ble bestemt for fire forskjellige rørkon-struksjoner hvis konstruksjonselementer skal defineres som følger: R betyr et periferisk viklet lag av kontinuerlige glasslunter.

AG : Aksialt orientert lag af glassfiberlunter

AG

■^7<=:>: betyr aksialt orientert stålkord i kontakt med hver glassfiberlunte

AG

2SC. : Lignende konstruksjon, men med to aksialt orienterte stålkorder på hver glassfiberlunte

Det ble benyttet harpiks av typen D for rørene.

I de følgende ligninger betyr:

P - tilført tverrgående belastning ved enden av røret (kg)

L - rørets frie ende i mm

D - rørets ytterdiameter i mm

d - rørets indre diameter i mm

4

I - treghetsmomentet i mm

f - nedbøyning ved rørets ende i mm

Flere rør av hver konstruksjon ble undersøkt og gjennomsnittsver-diene for E^og ble utregnet.

Lyktestolper har vanligvis en lengde mellom ca. 4 og 18 m.

En.meget fordelaktig rørkonstruksjon synes å være konstruksjonen med sammensetning 1 på tabellen. Under bøyeprøven er et parti av

aksiallagene strekkbelastet, mens det andre parti er trykkbelas-■ tet. Denne belastningstilstand fører til stort sett tverrgående spenninger i tverrsnittet som søker å deformere masten eller røret radialt. Det er kjent at denne deformering (vanligvis kalt ovalisering) kan unngås ved å benytte en konstruksjon som motstår slike radiale spenninger. Derfor ble tre harpiksimpregnerte glassluntelag R på 90° utstrekning påført like etter innerforingen V som en støtte for å motstå disse radiale spenninger. Utskiftning av lagene R med en harpiksimpregnert glassfibermatte M kan ytterligere forbedre stivheten og motstanden mot delaminering i denne støtte-konstruksjon som i seg selv er en sterkt sammenhengende laminat-konstruksjon.

Dette understøttelag ble dessuten dekket med to etterføl-.gende sammensatte aksiallag som hvert omfatter aksialt orienterte glasslunter hvor en stålkord SCS var anordnet aksialt i berøring med hver av luntene. På denne måte ble stålkordene innleiret noe i glassluntene og så ble kontakten mellom stålkordene og harpiksen bedre og samtidig som dannelsen av luftbobler eller lommer ble redusert til minimum. Luftbobler er vanligvis meget sjenerende og skadelige i armerte plastmaterialer ettersom de representerer de svake punkter hvor - sprekkene vanligvis påbegynnes.

To lag impregnerte glasslunter R ble viklet periferisk om de aksiale lag og dekket med et ytterlag V. Disse to omkretslag som strakk seg over 90° hvert, avstiver røret i radialretnin-gen, slik at det ikke blir ovalt og de støtter aksiallagene og forhindrer at disse delamineres. For å hindre delaminering mellom et aksiallag og et omkretslag anvendes nyttig en viss mengde oppkuttede glassfibre påsprøytet på yttersiden av det underliggende lag (f.eks. ved hjelp av en vanlig sprøyteanordning med kutter og en dyse for harpiks).

Inkorporering av stålkorder forbedrer vesentlig bøyestyr-ken i aksialretningen.og bøyemodulen like overfor styrke og modul av lignende type, men bare forsterket med glassfibre , som. angitt for røret 2 i tabell 1.

Rør 3 i tabell 1 har samme sammensetning som rør 1, men mindre diameter og som ventet var styrken betydelig større som følge av D - d forholdet. I rør 4 ble to aksiale armeringslag

d

utført som følger. Hvert lag omfattet aksiale glasslunter og i berøring med hver glasslunte ble det anordnet aksialt to stålkorder av type 4.025. Rørene 3 og 4 hadde sammenlignbare vekter, nemlig hhv. 1330 g/m 2 og 1350 g/m 2. Styrken og modulen var imidlertid bedre i rør 3, hvilket viser at SCS-korden er å foretrekke. Ut fra håndteringspunktet og behandlingspunktet bringer den tyngre kord SCS med seg ytterligere fordeler, idet bare halvparten av

kordene skal behandles sammenlignet med komposisjonen 4. Kordkon-struksjonen av SCS-typen med en kjernetråd med større diameter omgitt av 6 dekktråder med mindre diameter tillater en bedre gjennom-trengning av harpiksen i korden og dermed forbedrer den mekaniske forankring. SCS-konstruksjonen er også billigere når det gjelder prisen pr. kg. Ut av disse forsøk fremgår at enhver kombinasjon av harpiksimpregnerte glassfibre og stålkorder sikrer en intim forbindelse mellom dem og det kan f.eks. benyttes vevede kordlag med impregnerte glassfiberbaner (tynne matter M på en eller begge sider av de vevede kordlag), hvor lagene kan være limt sammen. Stålkordene kan også være innleiret i de impregnerte glassfiberlunter under den aksiale påvikling som f.eks. vist for komposisjonene 1,3 og 4 i tabell 1.

Et annet sett med rør ble fremstilt og testet med tanke på bruk som lavtrykkstransportrør eller ledninger for væsker, dvs. rør av den art som er understøttet med jevne mellomrom, f.eks. i opphengingsraketter eller sadelbukker. Avstanden mellom to støtte-punkter som et sådant transportrør strekker seg mellom, skal være størst mulig, slik at installasjonsomkostningene reduseres til minimum, da omkostningene er avhengig av antall sådanne støtteele-menter som kreves pr. lengdeenhet av ledningen eller røret. På samme måte er styrken og motstanden mot krymping av røret ved støttesonene av største betydning. Ved utøvelsen av oppfinnelsen kan lokale forsterkninger, såsom ringer e.l.,i støttesonene unngås eller i det minste reduseres til minimum. Også store beholdere, f.eks. transporttanker understøttes i sadelbukker. En representativ test for evaluering av et rørs utholdenhet under normale driftsforhold hvor røret kan utsettes for tre- eller firepunktsbe-lastninger, og hvor røret er understøttet på tvers ved begge ender og belastet enten på tvers midtveis mellom endene eller sym-metrisk på to steder mellom endene (trepunktsbøyning ASTM-STP-327 hhv. firepunktsbøyning). Bruken av rør som lastbærende elementer, såsom kjernerør, spindler eller skinner for oppsamling og under- støttelse av tunge eller store ruller, såsom papirruller eller ruller av tekstilmateriale, er et annet område som de utførte tes-ter i høy grad tar hensyn til..

Aksial styrke er meget viktig for slike anvendelser og aksialt forsterkende lag er derfor meget ønskelige. Den stadig tverrgående belastning som slike rør utsettes for, krever imidlertid øket styrke for hindring av krymping (forlengelse i_ lengderetningen og radial oval form). I komposisjonene i tabell 2 som føl-ger nedenfor er derfor to omkretslag på 90° viklet på innerlaget før påføringen av de skrueformede lag H. Med H menes et sett med to på hverandre lagte og skrueformet viklede lag av glasslunter. Det er kjent at armering med bare skrueformede lag har dårlig motstand mot skjærkrefter og derfor mot delaminering, idet disse lag forskyves innbyrdes radialt som følge av strekk, trykk og bøyning. Viklevinkelen for de.skrueformede lag H ble valgt til 54° i forhold til røraksen.

Bøyestyrken a, og bøyemodulus E, ble utregnet etter føl-

I ligningene betyr:

P den totale tverrgående påførte belastning i kg

L . avstanden mellom støttene ved rørets ender i dette tifelle

1,4 m

I treghetsmoment i mm

D rørenes ytterdiameter (innerdiameteren var 90 mm>

f nedbøyning målt ved belastningsstedet på røret a avstanden mellom støttepunktet (rørenden) og belastningsstedet beliggende nærmest.støtteounktet - i dette tilfelle 0,3 m.

De forskjellige rør med de forskjellige sammensetninger ble undersøkt og E^og bestemt. Den brukte harpiks var av typen D bortsett fra prøvene 10 og 11, hvor harpiksen I ble benyttet. Prøveresultatene fremgår av tabell 2. Differansene i modulene mellom trepunkts- og firepunktstester skyldes større ovalisering av rørtverrsnittet på belastningsstedet under sistnevnte test, hvilket førte til en annen nedbøyningsverdi f. Etter justering av denne avvikelse i f-verdien var E nøyaktig den samme i trepunkts-og firepunktsprøvene.

Virkningen av innleggingen av de aksiale stålkordlag mellom de periferiske glassluntelag (rør 5,6 og 11) var mindre fordelaktig enn ventet og da som følge av luftinntrengninger ved mel-lomflåtene. Dette' førte til delaminering, hvilket burde kunne unngås ved anvendelse av fortrinnsvis glass fibermatter M for forbedring av svettingen og bedre forankring av kordmaterialet når vevede korder benyttes som armering. En forsterkende underlagskon-struksjon omfattende i det minste et glassfiberlag lagt mellom to kombinerte lag av vevede korder og glassfibermatter kan dessuten best understøttes ved underliggende periferiske forsterkningslag nærmest rørets innerside som effektivt forhindrer ovalisering av tverrsnittet. Virkningen av harpiksens styrke går tydelig frem ved•sammenligning av prøvene 10 og 11 med 9 hhv. 6.

I■tillegg til anvendelse av lavtrykkstransportrør eller ledninger i overliggende anordning er det også stadigøkende behov for undergrunnsrør med stor diameter, særlig for kloakk og utslipp og hvilke rør må være korrosjonsbestandige. Da slike plastrør er mer korrosjonsbestandige enn overtrukne stålrør, har man foreslått plastrør til transport av kjølevann fra elektriske kraftstasjoner og for rør som f.eks. skal legges i sjøer eller nedgraves i korro-siv jord eller som skal tjene til tømning av vann i sjøen. Andre forslag omfatter oppvarmingsrør.for fordeling av varmt vann i tett bebodde områder, slamrør for pumping av blandinger av faste og flytende substanser, såsom kullslam som transporteres over lange strekninger samt undergrunnsrørledninger for elektriske høyspen-ningskabler. I tillegg til fordelene med tanke på korrosjonsmot-standen er forsterkede plastrør fordelaktige ved at de er billigere i montering når man tar i betraktning deres lave vekt. Dessuten er forholdsreglene med å styrke armerte plastrør ved innleiring av stålkorder ytterligere fordelaktig ved at de kan utføres i store lengder, slik at antall kostbare skjøter eller koblinger reduseres betydelig. Økningen av driftslevetiden og elimineringen av den store vekt bibringer filamentviklede rør en stor fordel fremfor tidligere brukte betongrør når det dreier seg om ledninger for kjemiske utslipp hvor vekten er mindre enn 20% og levetiden to ganger lengre enn tilfelle tidligere var. Filamentviklede rør kan lett tilpasse seg bakkeprofilen fordi de er mer fleksible sammenlignet med nedgravede stive rør av stål, betong og sementasbest.

Nedgravde rør utsettes vanligvis for symmetriske trykk-krefter og hvis grunnen ikke er i likevekt også for aksiale og ra-

diale bøyningskrefter. Innertrykk i rørene som f.eks. benyttes til transport av oppslemminger e.l., forårsaker ytterligere strekk-spenninger i omkrets- og lengderetningen, slik at spenningstilstan-den i slike rør kan være ganske komplisert. Flere forskjellige rørsammensetninger ble undersøkt i denne forbindelse og rørene ble da påført periferisk vikling av glasslunter med stålkorder, begge fra spoler. Fordelen ved slike utførelser er at produktet kan ut-føres ved hjelp av forholdsvis enkelt og billig utstyr, som lett og raskt kan monteres på konvensjonelle filamentviklemaskiner av forskjellige typer. Forholdet mellom glassfiberluntene og stålkordene kan lett varieres i samsvar med krav til rørets egenskaper. Konstruksjonene kan således fremstilles økonomisk og stålkordene er godt innleiret i glassluntene.

I tabell 3 benyttes følgende betegnelser for de. sammensatte rørkonstruksjoner: R og H henholdsvis 90° omkretslag og skrueformet lag av glassfi berlunter hvor en stålkord er kombinert med hver glassfiberlunte

R oa H o

-- henholdsvis 90 omkretslag og skrueformet lag med glassfiberlunter hvor en stålkord er kombinert med hyer.tredje

glass fiberlunte.

R og H henholdsvis 90° omkre,tslag og skrueformet lag av glassfiberlunte, hvor en stålkord er kombinert med hver sjette'glassfiberlunte.

Viklevinkelen i skrueformede lag var 60° med røraksen da stor viklevinkel er ønskelig med hensyn til bedre motstand mot radial krymping av røret.

Med M225 er betegnet matte av oppkuttede glassfibre med vekt 225 g/m 2. Det ble brukt harpiks av O-typen fylt med "Micro-dol" i det vesentlige en blanding av CaCo^/MgCO^. Fyllerandelen var 37,5% i vekt av harpiksen.

De brukte stålkorder var av typen SC 4.025 og innerdiameteren d for rørene var 300 mm.

Den tangentiale stivhet som er viktig for nedgravede rør ble også godt bedømt ved hjelp av en test med ytre platebelastning hvor et rørsegment anbringes mellom to parallelt med røraksen anordnede plater og hvor en belastning P anbringes perpendikulært på røraksen for deformering (ovalisering) av røret i tverretningen.

I denne forbindelse er følgende faktorer spesifisert som følger:

b uttrykker aksiallengden av det undersøkte rørsegment f uttrykker nedbøyningen målt ved belastningsstedet.

Selv om fremgangsmåtene ved testing for bestemmelse av ST- og STIS-verdiene er meget like, finnes ingen forhold mellom dem, fordi utregningsmåten er helt forskjellig. I forskjellige land tenker myndighetene fremdeles på forholdet med betong og as-bestsementrør og derfor har man også bestemt bruddbelastningen Pr (kg/m) og avbøyningsandelen i prosent i bruddet (f ).

Da et betydelig indre trykk ofte kan være til stede i

nedgravde rør, ble rør med sammensetninger 12 til 21 også utsatt for strekkprøver (Noi Ring test ASTM-STP 32 7) og strekkstyrkene ble bestemt. Rørsegmentenes undersøkte lengde b var 150 mm og at ble regnet fra følgende ligning:

Av tabell 3 kan sees at i det første område med sammenlignbare komposisjoner 12 til 15 viser komposisjonen 13 bedre re-sultater enn komposisjonen 12 når det tas i betraktning at en forholdsvis liten mengde stålkorder ble tilsatt.

Komposisjonen 21 synes å være hensiktsmessig med tanke på tangen-tial stivhet. Stålkorder som benyttes burde fortrinnsvis være av SCS-typen. Tilsvarende konstruksjoner, vil selvfølgelig være nyt-tige ved fremstilling av store sugerør (f.eks. ventilasjonsrør i gruber, sjakter for lossing av korn o.l.), men også for under-grunnslagringstanker hvor lignende belastningssituasjoner er til stede.

Nedgravede rør bør også ha god motstand mot slag, f.eks. under installering når de kommer bort i kraner o.l. hvor de vanligvis utsettes for støt, særlig når de legges ned i stenaktige eller fjellaktige områder. Derfor ble noen rørkonstruksjoner ifølge tabell 3 undersøkt med tanke på slagmotstand eller støtmotstand

(ASTM-D244 4-70/tupA). Slagbelastningsvekt på 5200 g ble benyttet og fallhøyden ble variert progressivt. Støtmotstandsverdien ble • ansett å være nådd når det kunne sees skader på innersiden eller yttersiden av røret. I sammensetningene hvor stålkorder ble viklet sammen samtidig med hver glassfiberlunte i ytterlagene, ble det observert større skader på rørets innside enn på yttersiden. Forurensning fra fluider fra yttersiden er således mindre sannsyn-lig i disse tilfelle. I de sammensetninger hvor stålkordene ble plassert i de indre lag, ble større skader observert på yttersiden av røret enn på innersiden.

Høytrykksrør, f.eks. for fralandsolje- og gassfremstil-lingsindustrien samt trykktanker, byr på en annen potensiell an-vendelsesmulighet for stålkordarmerte plastrør i samsvar med oppfinnelsen, fordi slike rør og tanker må kunne brukes i lang tid og det kreves stor sikkerhetsfaktor og evne til å motstå forholdsvis høye trykk samt trykkvariasjoner. I. praksis er bruddtrykket for et slikt rør ikke en særlig relevant verdi for bedømmelse av rørets egenskaper som trykkrør fordi et sådant rør må kunne skif-tes ut når brekkasje viser seg å være vesentlig. Bestemmelsen av rørets svettepunkt, dvs. det trykk ved hvilket et fluidum i røret begynner å sige ut gjennom rørveggen , er derfor en mer realistisk prøve på arbeidsforholdene i trykkrør og gir samtidig en indika-sjon på rørets sannsynlige driftslevetid. Forsøk med glassfiber-forsterkede rør har vist at syklisk variasjon av trykket bevirker en raskere svikt i røret enn prøving under konstant trykk, fordi tretthetsvirkningen kommer i tillegg. Vann ble benyttet som for-. søksfluidum fordi det er kjent at vannet har ødeleggende virkning på glassfibre. Vanngjennomtrengning gjennom mikroporene i glassfibrene bevirker destruksjon av røret og er faktisk en av hovedår-sakene til at rørene svikter altfor tidlig.

Bestemmelsen av den endelige styrke og prøvene med varierende innertrykk ble utført på rør me,d ikke forankrede ender, slik at full aksial belastning ble utøvet mot rørene, slik tilfelle er i praksis .

Så snart svettepunktet ble nådd-, ble rørene utsatt for et antall sykliske innertrykkvariasjoner lavere enn svettetrykket og med en trykkpulsefrekvens 24 sykluser pr. minutt. En testperio-de med 10 sykluser uten rørsvikt ved et trykk P er sammenlignbar med en levetid for røret ved nevnte trykk P på i det minste 15 år.

Sammensetning av prøvene som ble undersøkt fremgår av nedenstående tabell 5. De aksiale glassluntelag (Syncoglas) i prøve 23 hadde egenvekt på omtrent 650 g/m 2. I prøve. 24 ble SC 4.025 benyttet. Man har også funnet at ved samtidig periferisk' vikling av glasslunter og stålkorder (rør 24) burde dette fortrinnsvis gjøres på et pregelert innerlag V eller på en sammensatt innerlagkonstruksjon V - M - V, eventuelt pregelert for å hindre tverrgående kutting av korder.gjennom de underliggende lag og da særlig under rørets fremstilling. Rørets innerdiameter var 90 mm. For høytrykksrør anbefales å anordne et armeringslag av periferisk anordnede stålkorder innved det innerste lag.

Fig. 7 er et diagram som illustrerer fallet i svettemot-standen P som funksjon av trykksyklusantallet. Det fremgår ganske klart av diagrammet at konstruksjoner som er forsterket med stålkorder, har meget bedre egenskaper enn de andre, så at konklusjonen må bli at bruken av stålkorden helt overraskende er en meget hensiktsmessig forsterkning av trykkrør av plast. Særlig konstruksjoner med samtidig periferisk vikling av stålkorder og glasslunter (f.eks. rør 24) hadde særlig stor motstand overfor utvendig'

svetting.

På fig. 7 er hellingen fer kurvene for rør forsterket med rene glassfibre noe steilere enn for rør armert med stålkorder etter ca. 10 4trykksykluser, hvilket indikerer at stålkordarmerte rør har bedre tretthetsmotstand og dermed lengre levetid selv ved høyere arbeidstrykk.

Selv om.oppfinnelsen er forklart spesielt i forbindelse med sylinderformede, laminerte konstruksjoner som inneholder glassfibre, stålkorder og harpiks, dvs. rørkonstruksjoner, vil man forstå at oppfinnelsen også omfatter bruken av stålkorder på lignende måte i rør med polygonalt tverrsnitt, i laminater med både flat og krum eller bølgeformet utforming-, såsom i plater eller rør og i tredimensjonale konstruksjoner av plast, såsom profiler, kubuslignende konstruksjoner, pyramider, koner o.l. Vikling av vevede kordstrimler i kombinasjon med impregnerte glassfiberstrim-ler i en periferisk retning ved hjelp av den på .fig. 4 viste ma-skin er også mulig.

Harpikser som benyttes kan være H.D. polyestere, såsom visse typer "Atlac"-, "Leguval"- eller "Palatal"-harpikser. Val-get skal skje under hensyntagen til deres oppførsel ved høye tem-peraturer, brannmotstand, tretthetsmotstand, korrosjonsmotstand, kjemisk motstand (mot angrep fra syrer, baser, organiske løsnings-midler, salter,hydrolysemidler osv.).

Rørene kan være forsynt med innerlag eller innerforinger (V) som er rike på harpiks og/eller topplag som virker som kor-ros jonsbarrierer. Til dette formål kan tiksotrope materialer, såsom aerosiler, innleires i harpiksene i ytter- og innerlagene. Harpikssammensetningéne av inner- og ytterlagene kan velges under hensyntagen til deres kjemiske inerthet. Lagene V kan f.eks.

være sammensatt av glassfibre av C-typen.

Under visse omstendigheter bør bronseovertrukne stålkorder erstattes med galvaniserte (sinkbelagte/ korder, særlig når det benyttes en langsom herdende harpiks for å unngå reaksjon mellom Cu<++->ioner og harpiksen. Reaksjonsproduktene kan nemlig redu-sere adhesjonen mellom stålkordene og harpiksen. Dessuten er Cu++-ioner uønskelige ettersom de fremskynder indre korrosjon.

Claims

1. Armert plastgjeristand, karakterisert ved at armeringsmaterialet omfatter i det minste et lag av en kombinasjon av glassfibre og korder.

2. Gjenstand ifølge krav 1, karakterisert ved at kombinasjonen omfatter stålkorder som i det minste delvis er innleiret i glassfiberlunter.

3. Gjenstand ifølge krav 2, karakterisert ved at et antall på hverandre lagte lag omfattende nevnte kombinasjo- ■ ner danner gjenstanden og at forholdet mellom stålkordantallet og glasslunteantallet i lagene ikke er større enn 2.

4. Gjenstand ifølge krav 1, karakterisert ved at kombinasjonen omfatter i det minste et lag med vevede korder forenet eller forbundet med i det minste et lag av glassfibertek-stil.

5. Gjenstand ifølge krav 4, karakterisert ved at tekstilen er en ikke-vevet vare.

6. Gjenstand ifølge krav 4, karakterisert ved at den omfatter et antall over hverandre lagte lag av nevnte kombinasjoner .

7. Gjenstand ifølge krav 6, karakterisert ved at glassfiberlagene er anordnet mellom de på hverandre lagte lag av. kombinasjonene.

8. Gjenstand ifølge krav 7, karakterisert ved at i det minste en del av glassfiberlagene er orientert på tvers av kombinasjonslagene.

9. Gjenstand ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at gjenstanden er utformet som rør.-

10. Gjenstand ifølge et eller flere av kravene 1 til 8, karakterisert ved at gjenstanden er platelignende laminat-konstruksjon.

11. Gjenstand ifølge en eller flere av kravene 1 til 8, karakterisert ved at gjenstanden er utformet som beholder med laminerte vegger.

12. Rør ifølge krav 9, karakterisert ved at kombinasjonene er aksialt orienterte i rørene.

13. Rør ifølge krav 9, karakterisert ved at kombinasjonene er periferisk (90° og/eller skrueformet) orienterte i. røret.

14. Rør ifølge krav 9, karakterisert ved at et antall kombinasjoner er orientert aksialt, mens et annet antall kombinasjoner er orientert periferisk i røret.

15. Rør ifølge krav 9, karakterisert ved at i det minste en forsterkende underkonstruksjon omfattende i det minste et glassfiberlag anbragt mellom to lag av kombinasjonene r til stede.

16. Plateiignende laminert konstruksjon ifølge krav 10, karakterisert ved at den omfatter et antall kombinasjoner orientert i en retning i konstruksjonen.

17. Konstruksjon ifølge krav 10, karakterisert ved at et antall kombinasjoner er orientert i en retning, mens et annet antall kombinasjoner er orientert på tvers av den første retning.

18. Konstruksjon ifølge krav 10, karakterisert ved at i det minste en forsterkende underkonstruksjon omfatter i det minste et glassfiberlag anbragt mellom to kombinasjonslag.

19. Beholder ifølge krav 11, karakterisert ved at den omfatter en sylindrisk hoveddel med aksialt orienterte kombinasjoner i hoveddelen.

20. Beholder ifølge krav 11, karakterisert ved at den omfatter en sylindrisk hoveddel hvor nevnte kombinasjoner er orientert periferisk (90° periferisk og/eller skrueformet) i hoveddelen.

21. Beholder ifølge krav 11, med en sylindrisk hoveddel, karakterisert ved at et antall kombinasjoner er orientert aksialt, mens et annet antall kombinasjoner er orientert periferisk i hoveddelen.

2.2. Beholder ifølge krav 11, karakterisert ved at i det minste en forsterkende underkonstruksjon er til stede og omfatter i det minste et glassfiberlag anordnet mellom to kombinasjonslag.

23. Gjenstand ifølge et eller- flere av de foregående krav, karakterisert ved at stålkordene er i det vesentlige fri for torsjonsspenninger.

24. Gjenstand ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at stålkordene er under strekk som i det minste er tilstrekkelig til å eliminere kordenes struktur-forlengelse.

25. Gjenstand ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at stålkordene er sammensatt av en kjernetråd som er omgitt av et antall overtrekkstråder som hver har en diameter ikke større enn kjernetrådens.

26. Gjenstand ifølge krav 25, karakterisert ved at kjernetrådens diameter er minst 0,20 mm og tråden er omgitt av 4 til 7 tråder.

27. Gjenstand ifølge et eller flere av kravene 1 til 24, karakterisert ved at stålkorden er sammensatt av en kjerneløs streng med 2 til 5 tråder .

28. Gjenstand ifølge krav 27, karakterisert ved at trådene har en diameter mellom 0,15 ogO,6 mm.

29. Gjenstand ifølge et eller flere av kravene 1 til 24, karakterisert ved at stålkorden er sammensatt av et antall strenger som er sammentvunnet.

30. Gjenstand ifølge et eller flere av kravene 1 til 24, karakterisert ved at stålkorden er sammensatt av en kjernestreng omgitt av et antall tråder.

31. Gjenstand ifølge et eller flere av kravene 1 til 24, karakterisert ved at stålkorden er sammensatt av en kjernetråd omgitt av et antall strenger.

32. Gjenstand ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at matrisen omfatter en termoherdende harpiks.

33. Gjenstand ifølge krav 32, karakterisert ved at harpiksen er en polyesterharpiks.

34. Gjenstand ifølge krav 32, karakterisert ved at harpiksen er en epoksyharpiks.

35. Gjenstand ifølge krav 32,33 eller 34, karakterisert ved at matrisen inneholder fyllemateriale.

36. Gjenstand ifølge krav 35, karakterisert ved at fyllematerialet er et uorganisk materiale i en mengde opp til 60 vekt% harpiks.

37. Fremgangsmåte til fremstilling av armerte plastrør ved hjelp av filamentviklét.teknikk, karakterisert ved at et sett harpiksimpregnerte glassfiberlunter og et sett stålkorder føres frem til en føringsinnretning som er anordnet i nærheten av en kjernedor og er bevegelig aksialt langs doren, at glassfibrene og stålkordene bringes i innbyrdes berø ring i lengderetningen ved hjelp av nevnte føringsinnretning og at kombinasjonen av parallelle glassfibre og stålkorder som et lag føres opp på kjernedorover-flaten for anordning og innleiring av hver stålkord i en glassfiberlunte.

38. Fremgangsmåte ifølge krav 37, karakterisert ved at kombinasjonen av glassfibre og stålkorder føres aksialt på en stasjonær kjernedoroverflate og at det samtidig vikles skrueformet og med stor stigning i det minste en bindetråd på det aksiale lag , hvoretter kjernedoren dreies en vinkel tilstrekkelig til å tilveiebringe et lignende aksiallag ved siden av det forrige lag, som nettopp er lagt, hvoretter det nye aksiallag igjen omvik-les med en bindetråd- og hvor operasjonstrinnene gjentas til hele kjernedoren er dekket med aksiallagene.

39. Fremgangsmåte ifølge krav 37, karakterisert ved at kombinasjonen av glassfibre og stålkorder føres periferisk som et lag opp på en roterende kjernedoroverflate og at hastighe-ten for føringsinnretningens aksiale bevegelse og kjérnedorover-flatens dreiebevegelse samstemmes for tilveiebringelse av den ønskede viklevinkel.