NO760732L - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrorer en krets samt en fremgangsmåte til anvendelse av geofysisk energikilde, slik det fremgår av ingressen i krav 1 og 24.

Flere rimelige og lett tilgjengelige energikilder, slik som

solen og vinden, eksisterer. Imidlertid er energikildene som er gitt av solen, vinden og vann, sjelden direkte anvendbare av den ordinære effektforbruker og blir således omformet til elektrisk kraft. For å oppnå noen betydelig grad av anvendelse er det videre nodvendig å etablere spenningen og frekvensen for den omformede kraft til vanlige standardstorrelser, slik som 50/60 Hz og 110/220 volt. Imidlertid har denne omforming til brukbare spenninger og frekvenser vært både kostbar og ineffektiv. Graden av energi som er tilgjengelig fra disse kilder er variabel, av-hengig av ytre faktorer som ikke henfores til energimengden som kreves av brukerne, hvilket bevirker at det kreves lagring av energi.

Oppfinnelsen tar sikte på å lose disse problemer, og de for oppfinnelsen kjennetegnende trekk vil fremgå av de etterfolgende patentkrav samt av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til tegningene. Fig. 1 er et skjematisk diagram av en utforelse av kretsen til anvendelse av den geofysiske energikilden-ifolge oppfinnelsen, hvor det anvendes vindenergi. Fig. la er et skjematisk diagram av solenergiomformingsmidler som er hensiktsmessige for bruk i kretsen i fig. 1. Fig. lb er et skjematisk, diagram av et vekselretteromformings-middel som er hensiktsmessig for anvendelse i kretsen i fig. 1. Fig. 2 viser likespenningen og en av vekselspenningene som er til stede i kretsen i fig.- 1. Fig. 3 er tilsvarende fig. 2 og viser en ytterligere vekselspenning som er til stede i kretsen i fig. 1.

Fig. 4 viser strommer som er til stede i kretsen i fig. 1.

Fig. 5 viser operasjonen av kretsen i fig. 1 ved tilforsel av effekt til en last.

Fig. 6 viser spenningene i fig. 3 i forstorret målestokk.

Fig. 7 viser en modifikasjon i operasjonen av kretsen i 1 ved tilveiebringelse av effekt til lasten. Fig. 8 er et skjematisk diagram av en tyristortennkrets som er hensiktsmessig for anvendelse i kretsen i fig. 1. Fig. 9a til 9G viser forskjellige - elektriske signaler som anvendes ved operasjonen av tyristortennkretsen ifolge fig. 8. Fig. 10 er et skjematisk diagram av en annen utforelse av svitsjemidlene i kretsen ifolge den foreliggende oppfinnelse. Fig. 11 er et skjematisk diagram av en flerfaseutforelse av svitsjemidlene i kretsen ifolge den foreliggende oppfinnelse. Fig. 12 viser flerfasespenninger som er til stede i utforelsen i fig. 11.

Omformermidlet 10 innbefatter en d.c. kraftkilde 12 vist som en d.c. generator i fig. 1 og operert av en vindmolle 14. D.c. kraftkilden 12 kan omfatte oppstillingen av solenergiserte solceller 12a som vist i fig. la eller andre midler som reagerer på energien fra den geofysiske energikilden. D.c. kraftkilden 12 til veiebringer variable mengder av d.c. elektrisk, kraft som korresponderer med den variable energien som er tilgjengelig fra kilden. D.c. kraftkilden 12 innbefatter en indre impedans 16 koblet mellom spenningskildeterminalen 18 og utgangsterminalen 20.

D.c. kraftkilden 12 innbefatter en andre utgangsterminal 22.

Et svitsjemiddel 24 er koblet til d.c: kraftkildens utgangsterminaler 20 og 22. Svitsjemidlet kan typisk omfatte en tyristorbro som har inngangsterminaler 26 og 28 og utgangsterminaler 30 og 32. Inngangsterminalene 26 og 28 er koblet til d.c. kraftkildeutgangs-terminalene 20 og 22 via ledere 25 og 27. Brolederne inneholder tyristorer for å tilveiebringe et par av ledebaner i tyristorbroen 24 mellom inngangs- og utgangsterminalene. En slik ledebane innbefatter tyristorene 34a og 34b, mens den andre ledebanen innbefatter tyristorene 36a og 36b. Tyristorene 34a og 34b og 36a og 36b tennes av tennkretsen 100 som vist i detalj i fig. 8 og 9.

I d.c. delene av kretsen i fig. 1 flyter strommen i retning mot urviseren som vist ved pilen merket I. Denne strommen utgjores av strommene 1^, som veksler mellom de to ledebanene i tyristorbroen 24.

Utgangsterminalene 30 og 32 fra tyristorbroen 24 er koblet via ledere 38 og 40 til terminaler 42 og 44 på en a.c. belastning 46, vist som en induksjonsmotor i fig. 1. Et vanlig a.c. kraftdis-tribusjonsnettverk er også koblet til lederne 38 og 40 og således til tyristorbroen 24 og a.c. lasten 46. Et slikt nettverk kan omfatte a.c. krafttilførsler 47 koblet til en a.c. generator 48 i en kraftstasjon 49. A.c. krafttilforselsledningene 47 og kraft-fordelingsnettverket har en karakteristisk lav impedansegenskap som har tendens til å opprettholde terminalspenningene uansett storrelsen av strommene i tilforselsledningene. Denne egenskap gjor disse ledningene relativt immune mot virkningene av å fjerne eller innfore kraft og kan sies å gi hovedtilforselsledningene en "stivhet".

Det er viktig å bemerke det vanlige analytiske begrep vedrorende tilforsel og mottagelse av elektrisk kraft. Dette begrep angir at for at et element skal være en kraftkilde, må strom flyte ut fra den mer positive terminal av elementet og inn i den mindre positive eller negative terminal. For at ét element skal virke som en elektrisk last, må strom flyte inn i den mer positive terminal og ut av den mindre positive eller negative terminal.

I fig. 2 representerer spenningen 50 spenningen fra d.c. kraftkilden 12 som påtrykkes terminalen 20. Ettersom d.c. kilden.12 er en elektrisk, kilde, må spenningen ved terminalen 20 ha positiv polaritet som vist i fig. 1 og 2 med retningen av strommen I som vist i fig. 1.

A.c. tilforselslinjene 47 påtrykker en a.c. spenning til utgangsterminalene 30 og 32 i tyristorbroen 24. Når tyristorene 34a og 34b leder strom 1^, vil denne spenning fremkomme på inngangsterminalene 26 og 28 i tyristorbroen 24 og utgangsterminalene 20 og 22 i d.c. kilden 12 som a.c. spenning 52 på grunn av de ubetyde-lige ledespenningene over tyristorene 34a og 34b.

Ved sammenligning av storrelsene av d.c. spenningen 50 og a.c. spenningen 52 vil det eksistere perioder T, - T^, under hvilke vekselspenningen vil være mindre positiv enn d.c. spenningen på grunn av den varierende storreisen av a.c. spenningen.'

Ettersom den elektriske strommen flyter fra et mer positivt spenningsnivå til et mindre positivt spenningsnivå, kan strom bevirkes til å flyte fra d.c. kraftkilden 12 til a.c. lasten 46 under denne og tilsvarende perioder. Tyristorene 34a og 34b i tyristorbroen 24 er polet for å muliggjore dette stromforlop, ettersom anodene

er mer positive enn katodene. De relative storrelser av spenningene 50 og 5 2 vil hindre leding forut for T-^ og etter T^.

Bipolaritettrekket ved a.c. spenningen gjor begge spenningspolari-teter tilgjengelige ved broterminalene 30 og 32 og lastterminalene 42 og 44 under tidsperioden T^- T^. Ved riktig valg av spenning på broterminalene og lastterminalene kan elektrisk kraft over-fores ved hjelp av stromforlopet fra d.c. kraftkilden 12 til a.c. lasten 46. Under tidsperioden T^- T^er vekselspenningen 52 på terminalen 30 av tyristorbroen 24 og terminalen 42 for a.c. lasten 46, selv om den er mindre i storrelse enn d.c. spenningen 50, ikke desto mindre positiv med hensyn til den noytrale aksen 54. Strom I (1^) flyter ut fra en positiv terminal 30 i tyristorbroen 24 og inn i en positiv terminal 42 på a.c. lasten 46.

I overensstemmelse med det analytiske kraftbegrep som angitt ovenfor vil elementet være en elektrisk kilde når strom flyter ut fra den positive terminalen av et element. D.c. kraftkilden 12 og tyristorbroen 24 er således en elektrisk kraftkilde. Når strom flyter i den positive terminalen av et element, er elementet en elektrisk last. A.c. lasten 46 er således en elektrisk last som mottar kraft fra d.c. kilden 12.

Ved T^går polariteten av a.c. spenningen på terminalen 30 av tyristorbroen 24 og terminalen 42 av a.c. lasten 46 over til den negative polariteten. Hvis forlopet av strom 1^fortsetter gjennom tyristoren 34a og i lederen 38 forbi T^, blir lederne 38 og 40, som er koblet til a.c. kraftlinjene 47, en kilde som tilforer kraft til d.c. kraftkilden 12. Under slike tilstander opererer tyristorbroen 24 som en vanlig likeretter. For derfor å sikre strommen av kraft i retningen fra d.c. kraftkilden 12 til a.c. lasten 46, er det nodvendig å slå av tyristoren 34a ved eller forut for tidspunktet T^.

Omstendigheter tilsvarende de som eksisterer under tiden T, - T_ eksisterer mellom tidspunktene T. og T2 når en vekselspenning 52. går tilbake til den positive polariteten, men er mindre i storrelse enn d.c. spenningen 50. Hvis tyristorene 34a og 34b,gj6res ledende under dette tidsintervall, vil tilforselen av kraft fra d.c. kraftkilden 12 gjennom tyristorbroen 24 til a.c. lasten 46 på ny oppstå.

Fig. 3 er tilsvarende fig. 2 og viser en ytterligere a.c. spenning 56 som fremkommer ved inngangsterminalene 26 og 28 i broen 24 og utgangsterminalene 20 og 22 fra d.c. kraftkilden 12 når tyristorene 36a og 36b leder strom 1^-Operasjonen av tyristorene 34a og 34b og tyristorene 36a og 36b ved etabléring av paret av a.c. spenninger 52 og 56 som vist i fig. 3 kan ansees analog med operasjonen av en vendebryter som utforer samme funksjon. Tyristorene 36a og 36b vil være forspent til å lede strom 12i perioder som forloper fra tidspunktet T^til tidspunktet T^og tidspunktet Tgatil tidspunktet T&a, som vist i fig. 3. Tilforselen av kraft fra d.c. kraftkilden 12 gjennom tyristorene 36a og 36b i tyristorbroen 24 til a.c. lasten 46 inntreffer under tidsperiodene<T>5 " T7'<T>3 " T6> T5a "<T>4<09><T>3a "<T>6a<«>

Det vil klart fremgå av fig. 3 at når man betrakter begge par

av tyristorer og stromledebanene i tyristorbroen 24, er tidsperiodene T1til T6, T5atil T2og Tlatil T6aperioder under hvilke en krafttilforselsstrom I, bestående av stromkomponentene 1^og I2, kan flyte fra d.c. kilden 12 gjennom tyristorbroen 24 til a.c. lasten 46. Fig. 4 viser disse strommer under tilstander hvor lavinduktiv impedans er til stede i kretsen. Med storre induktiv impedans vil stromforlopsintervallene oke, og stromforlopet kan bli kontinuerlig.

Enhver forskjell mellom mengden av kraft som tilfores av d.c. kraftkilden 21 under slike krafttilforselsperioder og den mengde som kreves av a.c. lasten 46, ivaretas av a.c. krafttilforselsledningene 47. I det tilfellet hvor kraften som kreves av a.c. lasten 46 er storre enn den som tilfores av d.c. kraftkilden 12, kan a.c. krafttilforselsledningene 47 tilveiebringe en inngangs-kraft som er lik forskjellen. N

Fig. 5 viser krafttilforselsoperasjonen ifolge den foreliggende oppfinnelse. Diagrammet viser effekten eller kraften som brukes av a.c. lasten 46. De skraverte områder 62 som opptar tidsinter-vallene Tc - TQ, T\ - Tc, TV - T„ og T, - Tc indikerer effek-5 8' 1 6' 5a 2 ^ la 6a

ten som tilfores av d.c. kraftkilden 10. Mengden av kraft som tilfores under disse tidsperioder er vist lik med den mengde som kreves av a.c. lasten 46. Kraftkravet fra a.c. lasten 46 under tidsperiodene Tg - T^, T^- T^aog T^- T^a tilveiebringes av a.c. linjene 46. Fig. 5 viser også operasjonen av a.c. kraftlinjene 47 ved påtrykking av hensiktsmessig spenning og frekvens

til effekten 62 som tilfores av d.c. kraftkilden 12 til a.c. lasten 46.

Det bor tas i betraktning at det kan anvendes kun to tyristorer 36a og 36b og tidsperioden T^ - T^for å tilfore istedenfor å anvende hele tidsperioden T^- T^og begge sett av tyristorer 34a og 34b og 36a og 36b. Mengden av kraft som tilfores til a.c. lasten 46 reduseres. Imidlertid forenkles frakoblingen av tyristorene på grunn av de påtrykte spenningers polariteter. Kon trollen av storrelsen av strommen tilveiebringes av den automa-tiske avkobling av tyristorene og ved den minskende forskjell i forspenningsspenningene som påtrykkes tyristorene under tidsperioden T3- Tg.

I motsetning til dette er forskjellen i forspenningsspenningene som påtrykkes tyristorene 34a og 34b under tidsperioden T1- T3slik at den har tendens til å oke ledingen og strommen 1^ gjennom tyristorene. Dette skaper problemer ved kontroll av strommen og ved utforing av avkobling av tyristorene 34a og 34b ved tidspunktet T^. Et mer alvorlig problem er at dersom avkoblingen av tyristorene 34a og 34b ikke fullfores ved tidspunktetT3, kan det være umulig deretter å koble tyristorene 34a og 34b av og koble tyristorene 36a og 36b på på grunn av de mer fordelaktige lede-tilstander som eksisterer på tyristorene 34a og 34b etter tidspunktet T^.

Under henvisning til fig. 6, som viser delen av fig. 3 som inneholder tidsperioden T^- Tg i en forstorret målestokk, skal det nå betraktes de forhold som eksisterer ved tidspunktet T, med tyristorene 34a og. 34b fremdeles ledende. Tidspunktet T, er etterliggende tidspunktet T3, og derfor blir spenningen på terminalen 32 oyeblikkelig positiv og spenningen på terminalen 30oyeblikkelig negativ. Dette er vist i fig. 6 ved spenningene 52 og 56. Terminalen 28 vil være ved det samme potensial som terminalen 32, ettersom den ledende tyristor 34b, til hvis anode er påtrykket den positive spenningen 56, har et ubetydelig spennings-fall over seg. Tyristoren 36b har således det positive potensialet ved terminalen 28 påtrykket sin katode og det negative potensialet på terminalen 30 påtrykket sin anode. Den er derfor forspent i motsatt retning og kan ikke gjores ledende. En tilsvarende situa-sjon eksisterer i forbindelse med tyristoren 36a, slik at hvis ledingen av tyristoren 34a og 34b fortsetter forbi tidspunktet T3, som til tidspunktet T^Q, vil det være umulig å slå på tyristorene 36a og 36b. Stromforlopet gjennom tyristorene 34a og 34b etter tidspunktet T3bevirker et uonsket kraftforlop fra a.c. kraftledningene 47 til d.c. krafttilførselen 12. Dette kraftforlop vil fortsette inntil tidspunktet T^.

I det påfolgende krafttilforselstidsintervall T^a- er de re lative polariteter av a.c. spenningene som påtrykkes utgangsterminalene 30 og 32 i broen 24 reversert, slik at tyristorene 34a og 34b gjores ledende under delen T4- T av tidsintervallet TV - n og tyristorene 36a og 36b anvendes ikke.

Til tross for den bevisste bruk av kun et av parene av tyristorer, f.eks. tyristorene 36a og 36b under sistnevnte del, T^- T&, av krafttilforselsintervallet T^- T^, gjenstår det alltid mulig-heten for at det andre paret av tyristorer vil være ledende i krafttilforselsintervallet. Dette kan skje på grunn av nærværet av en stor induktans i kretsen. F.eks. kan stromopprettholdelse-egenskapene for induktansen bevirke stromforlopet i tyristorene 34a og 34b under et tidligere krafttilforselsintervall T7- Tg å fortsette forbi T, i det påfolgende krafttilforselsintervallet T1- T^. Så lenge som tyristorene 36a og 36b imidlertid tennes forut for tidspunktet T^, vil tyristorene 34a og 34b bli kommutert av av spenningstilstandene som eksisterer i tyristorbroen 24 forut

for tidspunktet T^. Disse tilstander favoriserer ledingen av tyristorene 36a og 36b fremfor ledingen av tyristorene 34a og 34b.

Det skal nå vises til tidspunktet T^ i fig. 6 som er forut for tidspunktet T^under tilstander hvor tyristorene 34a og 34b er ledende. Ved tidspunktet T^ er spenningen på terminalen 30 positiv, og spenningen på terminalen 32 er negativ. Den ledende tyristoren 34b påtrykker den negative spenningen på terminalen 32 til terminalen 28 og setter den terminalen på det samme negative potensial som terminalen 32. Tyristoren 36b har således et nega-tivt potensial på sin katode og det positive, potensialet ved terminalen 30 på sin anode. Den er derfor forspent i lederetningen og kan lett gjores ledende ved hjelp av et passende tennesignal. Ledingen av tyristoren 36b kommuterer av tyristoren 34b ved å tilveiebringe den positive spenningen ved terminalen 30 til dens katode.

Det foregående antyder at under omstendigheter hvor tyristorene 34a og 34b fortsetter å lede strom forbi tidspunktet T^, må tyristorene 36a og 36b tennes forut for tidspunktet T^hvis riktig operasjon av broen 24 skal opprettholdes.

Selv om teoretisk en liten mengde av krafttilforsel fra a.c. kraft linjene 47 til d.c. krafttilførselen 10 vil resultere i ledingen av strom gjennom.tyristorene 36a og 36b forut for tidspunktet T^, vil ingen betydelig grad av motsatt rettet kraftstromning inntreffe hvis tenningen skjer nær tidspunktet T^. Den forste stromoppbygningen er meget sakte med den induktive impedansen funnet i et typisk elektromekanisk omformermiddel 12. Dette re-duserer graden av motsatt rettet kraftstromning.

Tilforselen av kraft til a.c. lasten 46 ved anvendelse av sistnevnte del av krafttilforselsintervallene er vist i fig. 7. Fig. 7 viser også tilstandene ved hvilke mengden av kraft som tilveiebringes av d.c. kraftkilden 10 overstiger det som kreves av a.c. lasten 46. Henvisningstallet 66 indikerer den totale mengde av kraft som tilfores ved stromforlopet som inntreffer under kraft-tilforselstidsintervallene. Henvisningstallet 62 indikerer delen av den tilforte kraft som samtidig forbrukes av a.c. lasten 46. Henvisningstallet 68 indikerer den gjenværende overskytende del av den tilforte kraft som tas eller lagres i a.c. kraftdistribusjonsnettverket. Denne overskytende kraft kan returneres til a.c. lasten 46 i tidsperiodene etter tidspunktene Tg, T&, og T^a.

Mengden av kraft som tilfores a.c. lasten 46 bestemmes både av nivået av d.c. spenningen 50 og tennvinklene for tyristorene i broen 24. Nivået av d.c. spenning bestemmes av hastigheten av vindmollen 14 og feltstyrken i d.c. generatoren 12. Med vindmollen roterende med maksimal hastighet kan feltstyrken innstilles slik at d.c. spenningen 50 er omtrentlig 90% av RMS-verdien av a.c. spenningen.

I det tilfellet hvor d.c. krafttilforselen 12 tilveiebringer mer kraft enn det som kreves av a.c. lasten 46, kan den overskytende kraft i a.c. kraftledningene 47 tilfores andre forbrukere koblet til a.c. kraftdistribusjonsnettverket, f.eks. brukere koblet til kraftledningene 64, for derved å redusere kraftgenereringskravene til kraftstasjonen 49.

Fig. 8 viser en tennkrets 100 som er hensiktsmessig for tenning av tyristorene 34a og 34b og tyristorene 36a og 36b for å full-fore den ovenfor beskrevne operasjon. Tennkretsen 100 inkluderer et par unijunction transistor-tennpulsgeneratorer 102 og 104.

Tennpulsgeneratoren 102 er koblet gjennom pulstransformatoren

106 til portterminalene av tyristorene 36a og 36b. Tennpulsgeneratoren 104 er koblet gjennom pulstransformatoren 108 til portterminalene av tyristorene 34a og 34b.

På grunn av at pulsgeneratorene 102 og 104 er like, vil kun pulsgeneratoren 102 bli beskrevet i detalj nedenfor.

Pulsgeneratoren 102 innbefatter unijunction transistoren 110. Emitteren av unijunction transistoren 110 er koblet til trigger-kondensatoren 112 via en isolerende diode 114 og lederen 116.

En andre triggerkondensator 118 er koblet i parallell med kondensatoren 112 via en isolerende diode 120. En basis av unijunction transistoren 110 er koblet til transformatoren 106 ved hjelp av lederen 122. Deri andre basisen av unijunction transistoren 110

er koblet til utgangen av en logisk krets, hvilken vil bli beskrevet i det etterfolgénde, ved hjelp av lederen 124. Den logiske kretsen bestemmer tidsintervallet under hvilket unijunction transistoren 110 kan trigges av kondensatoren 112.

Pulsgeneratoren 102 energiseres av en d.c. krafttilførsel 128. Emitteren av transistoren 130 er koblet via forspenningsmotstan-den 132 til d.c. kraftkilden 128. Kollektoren av transistoren 130 er koblet til kondensatoren 112 for å tilveiebringe ladestrom. til kondensatoren. Basisen av transistoren 130 er koblet til kontrollsignalkilden 134 som tilveiebringer et justerbart storrelse-kontrollsignal. Størrelsen av dette signal bestemmer timingen av pulsgenereringen av unijunction transistoren 110.

Nedtrappingstransformatoren 136 har en primærvikling 138 koblet til a.c. krafttilforselslinjene 47 for å tilveiebringe spenninger i sekundærviklingen 140 som er hensiktsmessig for synkronisering av operasjonen av tennkretsen 100 méd tilstander som eksisterer'i tyristorbroen 24. Synkroniseringsspenningene påtrykkes den logiske kretsen som bestemmer perioden under hvilken unijunction transistoren 110 kan gjores operativ.

Transformatoren 136 tilveiebringer en spenning som korresponderer med spenningen 5 6 i den hoyre halvdel av sekundærviklingen 140, som vist i fig. 9A. Fig.. 9A inneholder også visse tidspunkter slik som T? 3 og T, som tidligere identifisert i fig. 2, 3 og 4.

Spenningen 56 er faseforskjovet på en etterliggende måte ved hjelp av kondensatoren 142 og motstanden 144 for å etablere spenningen 200 som påtrykkes dioden 146. Dioden 146 tilveiebringer den positive halvsyklus av spenningen 200 som logisk inngangssignal 202, vist i fig. 9B som en enkel firkantbolge.

Det logiske inngangssignalet 202 tilfores i lederen 148 til en inngang av IKKE-ELLER (NOR) porten 150. Ser man i oyeblikket bort ifra det andre inngangssignalet til NOR-porten 150 i lederen 152, tilveiebringer fraværet av signalet 202 (dvs. logisk 0) et utgangssignal (dvs. logisk 1), vist som signalet 204 i fig. 9C, fra NOR-porten 150 til unijunction transistoren 110 i lederen 124 som for-spenner unijunction transistoren 110 til den operative tilstand og

tillater den å generere en tennpuls når den passende spenning påtrykkes emitterterminalen av denne. Perioden under hvilken unijunction transistoren 110 kan generere en tennpuls forloper fra tidspunktet T^g til tidspunktet Tig, slik som vist i fig. 9A, 9B og 9C. Tennintervallet for unijunction transistoren 110, og således for tyristorene 36a og 36b, omfatter tidsintervallet T 3 til T^.

Det noyaktige oyeblikk for pulsgenereringen under tidsperioden T^g - T^g avhenger av storrelsen av kontrollsignalet fra kontrollsignalkilden 134. Genereringen av en tennpuls og tenningen av tyristorene 36a og 36b blir typisk iverksatt en viss tid etter den negative topp i spenningen 56. Tennintervallet forloper i det minste til tidspunktet T^.

Som anmerket ovenfor og under omstendigheter hvor strommen flyter gjennom tyristorene 34a og 34b i intervallet T^- T^, er det nodvendig å tenne tyristorene 36a og 36b forut for tidspunktet T^. For å sikre generering av en tennpuls ved hjelp av unijunction transistoren 110 under disse omstendigheter, etableres et logisk inngangssignal som endrer sin logiske tilstand kort for tidspunktet T^. Dette signal anvendes i forbindelse med et logisk signal som indikerer nærværet av strom i d.c. tilforselen 10 for å iverksette tennsignaler til tyristorene 36a og 36b forut for tidspunktet T^hvis et slikt signal ikke allerede er blitt generert ved operasjonen av kontrollsignalkilden 134. Den onskede logiske funksjon fullfores av OG-porten 160.

Det forste logiske inngangssignalet til OG-porten 160 genereres fra spenningen 5.6 i den hoyre halvdel av transformator sekundærviklingen 140. Bolgeformen i denne spenning er gjentatt i fig. 9D. Til denne spenning adderes en positiv d.c. forspennings-spenning fra d.c. kraftkilden 128 via motstanden 162 for å danne en spenningsbolgeform 206 som forskyves oppad med hensyn til den noytrale aksen 54.

Spenningsbolgen 206 påtrykkes dioden 164 som tilveiebringer den positive halvsyklus som logisk signal 208 i fig. 9E. Begynnelsen av det logiske signalet 208 ved tidspunktet T^ fremfores noe med hensyn til tidspunktet T^, som vist i fig. 9D. Storrelsen av denne fremforing kan være 20°'.

Den andre inngangen til OG-porten 106 er folsom for nærværet av strom i d.c. tilforselen 10 og tyristorbroen 24. En motstand 168 er innfort i utgangen av d.c. tilforselen 10. Lederen 170 er koblet til en ende av motstanden 168 for å avfole spenningssignalet som genereres av stromforlopet gjennom motstanden 168. Lederen 170 er koblet til den andre inngangen av OG-porten 160 for å tilveiebringe inngangssignalet 210.

Ved fravær av strom i d.c. tilforselen 10 er det ikke noe signal i lederen 170 og OG-porten 160, og OG-porten gjores inoperativ. Intet utgangssignal fra OG-porten 160 tilveiebringes til NOR-porten 150, og begynnelsen og avslutningen av den operative perioden for unijunction transistoren 110 styres av det logiske inngangssignalet 202 til NOR-porten 150. Oyeblikket for pulsgenerering med den operative perioden styres av ladehastigheten for kondensatoren 112.

Nærværet av strom i d.c. tilforselen 10 og i lederen 170 tilveiebringer et logisk signal 210 som vist'i fig. 9F til inngangen av OG-porten 160. Dette tilveiebringer videre et utgangssignal fra OG-porten 160 til NOR-porten 150 i lederen 15 2 når det logiske signalet 208 er til stede i lederen 166. Dette signal begynner ved tidspunktet T_ og avsluttes ved tidspunktet T^-^. Signalet fra OG-porten 160 til NOR-porten 150 påvirker ikke begynnelsen av den operative perioden for unijunction transistoren 110 ved tidspunktet T1Q. Signalet 208 og utgangssignalet fra OG-porten 160

lo

avsluttes ved tidspunktet T_, som er forut for tidspunktet T^g. Fjerningen av det andre inngangssignalet 202 til NOR-porten 150 ved tidspunktet T^g bevirker utgangssignalet til å anta en logisk tilstand lik 1 som energiserer unijunction transistoren 110.

Hvis storrelsen av inngangskontrollsignalet fra kontrollsignalkilden 134 ikke er tilstrekkelig til å trigge unijunctiontransis-toren 110 og tenne tyristorene 36a og 36b forut for tidspunktet T2Q, og således forut for tidspunktet T^, vil operasjonen av pulsgeneratoren 102 bli som folger. Ved tidspunktet T^ påtrykkes et andre logisk inngangssignal 208 OG-porten 160 i tillegg til strom-signalet i lederen 170. Paret av inngangssignaler til OG-porten 160 bevirker OG-porten til å generere et utgangssignal i lederen 15 2 til inngangen av NOR-porten 150. Påtrykkingen av dette inngangssignal til NOR-porten 150 fjerner utgangssignalet på NOR-porten og avslutter den operative perioden for unijunction transistoren 110 ved tidspunktet T2Q. Forut for tidspunktet T2Qhar en spenningsdeler, bestående av motstandene 154 og 156, ladet kondensatoren 118 til en spenning som er noe mindre enn hva som er nodvendig for å trigge unijunction transistoren 110 når den samme er forspent av NOR-porten 150. Ved slutten av den operative perioden som avsluttes ved tidspunktet T2Q, bevirker fallet i spenning tilfort unijunction transistoren 110 av NOR-porten 150 et fall i spenningen som kreves for å trigge unijunction transistoren 110, og spenningen over kondensatoren 118 er nå stor nok til å bevirke trigging. En tennpuls genereres således ved tidspunktet T2Qtil tyristorene 36a og 36b. Tidspunktet T2Qer forut for tidspunktet T^ og sikrer at tyristorene 36a og 36b vil bli ledende forut for tidspunktet T^ når strom er til stede i d.c. tilforselen 10.

Spenningen på kondensatoren 118 bevirker også unijunction transistoren 110 til å generere en tennpuls til tyristorene 36a og 36b under den normale operasjon av pulsgeneratoren 102, som vist i fig. 9c vil inntreffe uten strom i d.c. tilforselen 12. Denne puls inntreffer ved tidspunktet T^g som er etterfølgende tidspunktet Tg og har liten virkning på operasjonen av tyristorbroen .24.

Selv om kontrollsignalkildene 134 er blitt vist som et uavhengig styrbart element i fig. 8, vil man forstå at signalkilden typisk vil innbefatte referanse og tilbakekoblingsreguleringskrets koblet til kretsen for anvendelse av energikilden, hvilken krets justerer tennvinkelen for tyristorene i broen 24 for å oppnå onsket operasjonstilstand i nevnte krets til anvendelse av energikilden. F.eks. kan tennvinkelen for tyristorene styres i hen-hold til utgangsspenningen fra d.c. krafttilforselen 12 for tilveiebringelse av et nivå i spenningen 50 under hvilket kretsen ikke vil ta kraft fra krafttilforselen. Dette tillater vindmollen 14 å lope fritt ved lav hastighet. Strommen I i nevnte krets kan anvendes til å styre tyristortennvinkler for således å styre spen-ningsstigningen som finner sted ettersom utgangen fra krafttil-førselen 12 oker fra null til maksimum strom og å etablere en stromgrense for å beskytte generatoren 12.

Man vil forstå at adskillige modifikasjoner kan foretas i kretsen som er beskrevet ovenfor. F.eks. kan d.c. generatoren 12 erstattes av en synkrongenerator 12b som har tilknyttede likeretterdioder 13, slik som det er vist i fig. lb. Synkrone generatorer har tendens til å ha konstante stromegenskaper, hvilket muliggjor kontroll av strommen i kretsen for utnyttelse av energikilden. Imidlertid kan det være nodvendig å innfore en induktans i d.c. delene av synkrongeneratorkretsen og begynne tenningen av tyristorene i tyristorbroen 24 i de negative delene av spenningsbolgen, f.eks. forut for tidspunktet T^, for å sikre tilfredsstillende operasjon.

Tyristorene 34a og 34b og 36a og 36b som vist i fig. 1 kan erstattes av andre typer av stromkontrollanordninger. F.eks. kan tran-sistorer eller triacs anvendes. Så sant som kontrollen som gis av visse av disse anordninger innbefatter et positivt middel for å gjore disse ikke-ledende, kan slike anordninger anvendes under hele krafttilforselsintervallet T, - T^, og derved oke kraftmengden som tilfores a.c. lasten 46.

På tilsvarende måte kan forskjellige utformninger av svitsjemidlene 24 anvendes. F.eks. kan den felles Wheatstone eller Graetz bro som er vist i fig. 1 erstattes med en midttappet transformator konstruksjon som vist i fig. 10. Hvis det er onskelig å anvende ytterligere kraftmengder, kan flerfasekrafttilforselsled- ningene 47a, 47b og 47c og flerfasesvitsjemidlene 24a, som vist i fig. 11, anvendes.,

Operasjonen av flerfasebroen 24a er analog med den for en enkeltfasebro 24. Sekvensmessig leding av tyristorene i flerfasebroen 24a sekvensmessig påtrykker linje-til-linje-spenningene mellom a.c. tilforselsledningene 47a, 47b og 47c til inngangsterminalene 26 og 28.

Fig. 12 viser to av de sekvensmessige linje-til-linje-spenningene som utvikles i tyristorbroen 24b. En av linje-til-linje-spenningene identifiseres som fase C til fase B linje-til-linje-spenningen, som styres av tyristorene 34-1 og 34-2. Den påfolgende linje-til-linje-spenning er fase A til fase B linje-til-linje-spenningen. Denne spenning oppnås ved å kommutere av tyristoren 34-1 og kommutere på tyristoren 34-3, mens man fortsetter å la tyristoren 34-2 lade.

Som vist i fig. 12 er et kraf ttilf or selsintervall til T , tilveiebrakt når fase C til fase B linje-til-linje-spenningen er mindre enn d.c. spenningsnivået 50, men positivt med hensyn til den noytrale aksen, slik at operasjonen av flerfasebroen 24a lig-ner den for en enkeltfasebro 24.

Med hensyn til kommuteringen av tyristorene skal det bemerkes at fase A til fase B linje-til-linje-spenningen vil være mindre enn fase C til fase B linje-til-linje-spenningen under intervalletT30tilT31.Kommutering fra fase C til fase B linje-til-linje-spenningen til fase A til fase B linje-til-linje-spenningen kan inntreffe under dette intervall, og så sent som tidspunktet ^^ i' Således med en flerfasebro er intervallet, under hvilket naturlig kommutering kan oppnås, i det. minste delvis samtidig med krafttilforselsperioden. Kommuteringsintervallet er storre enn det som finnes i en enkeltfasebro, slik at tennstyringen av tyristorene i flerfasebroen gjores mindre kritisk.

Det er også mulig å anvende en tennkrets som påtrykker en enkelt tennpuls til alle tyristorene samtidig. Kun tyristorene som er hoyst fordelaktig forspent for leding vil i praksis bli gjort ledende. Imidlertid må det tas forholdsregler for å sikre at tenn- pulser ikke påtrykkes ved kryssingen av vekselspenningene, slik som ved nullkryssingen ved tidspunktetT_ eller T. i fig. 3, ettersom dette er en ubestemt tilstand, i hvilken ikke noen av parene av likerettere foretrekkes å være ledende. Videre er det ikke mulig å tenne i de positive halvsykluser'av enkeltfase-utfdreisene ifolge oppfinnelsen, ettersom kommutering av tyristorene ikke vil oppnås. Det er fordelaktig å anvende samtidig tenning av alle tyristorene med d.c. krafttilforsler, slik som d.c. generatorer som er tilstrekkelig induktive til å opprettholde et

stromforlop.

Claims (41)

1. Krets til anvendelse av en geofysisk energikilde som er

hensiktsmessig for energisering av en a.c. last koblet til a.c. krafttilforselsledninger, karakterisert ved omformermidler som reagerer på energien fra den geofysiske kilden for omforming av energien til en korresponderende grad av d.c. elektrisk kraft som har en unipolaritetspenningskarakteristikk og for tilveiebringelse av samme til utgangsterminaler på omformer-midlene, svitsjemidler som har et forste terminalmiddel koblet til nevnte utgangsterminaler på nevnte omformermidler og har et andre terminalmiddel tilkoblingsbart til nevnte a.c. last og over a.c. krafttilforselslinjene for mottagelse av en periodisk varierende spenning fra a.c. krafttilforselslinjene, hvor nevnte svitsjemidler innbefatter styrbare stromledermidler innsatt mellom nevnte forste og andre terminalmidler for å tillate polariteten av unipolaritetspenningen å forbli uendret og for å lede strom fra nevnte forste terminalmiddel til nevnte andre terminalmiddel, og kontrollmidler koblet til nevnte svitsjemidler for å gjore nevnte styrbare stromledermidler ledende for etablering av et stromforlop ved nevnte andre terminalmidler under perioder når spenningen på nevnte andre terminalmidler bevirker nevnte anvendelseskrets til å omfatte en elektrisk.kraftkilde for a.c. lasten for tilveiebringelse av en netto tilforsel av kraft fra anyendelseskretsen til a.c. lasten.. - ..

2. Krets som angitt i krav 1, karakterisert ved at ledingen av strom ved hjelp av nevnte styrbare stromledermidler er folsom for spenningene som påtrykkes nevnte forste og andre terminalmidler, og at nevnte kontrollmiddel videre utgjores av midler for å gjore nevnte styrbare stromledermidler ledende, i det minste når spenningene som påtrykkes nevnte forste og andre terminalmidler er slik at de bevirker krafttilforselsstrom til å flyte gjennom nevnte ledermidler.

3. Krets som angitt i krav 2, karakterisert •ved at ledingen av strom ved hjelp av nevnte styrbare stromledermidler reagerer på den relative storrelse av nevnte varierende og unipolaritetsspenninger, og at nevnte kontrollmiddel videre utgjores av midler for å gjore nevnte ledermidler ledende, i det minste når de relative storrelser av spenningene som påtrykkes nevnte forste og andre terminalmidler er slik at det bevirkes at krafttilforselsstrom flyter gjennom nevnte ledermidler.

4. Krets som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte omformermiddel er ytterligere definert som middel for tilveiebringelse av elektrisk likestromskraft som har en unipolaritetutgangsspenning som er mindre enn toppstorrelsen av den periodiske varierende spenning fra a.c. krafttilforselsledningene for å definere, i det minste delvis, periodene for kraft-tilforselsstromforlopét.

5. Krets som angitt i krav 4, karakterisert ved at nevnte andre terminalmiddel mottar en bipolaritet a.c. spenning fra a.c. krafttilforselsledningene, og at nevnte omformermiddel videre utgjores av midler for å tilveiebringe elektrisk likestromskraft som har en unipolaritetutgangsspenning som er mindre enn toppstorrelsen av a.c. spenningen fra a.c. krafttilforselsledningene for å definere, i det minste delvis, periodene for krafttilforselsstromforlopet.

6. Krets som angitt i krav 5, karakterisert ved at spenningene på nevnte forste og andre terminalmidler syklisk tilveiebringer et par av stromledende perioder når nevnte anvendelseskrets kan omfatte en elektrisk kraftkilde, og hvor a.c. spenningen har den samme polaritet som unipolaritetspenningen og av en storrelse mindre enn unipolaritetspenningen, men storre enn null, hvor i en forste av periodene a.c. spenningen minsker mot null, og hvor i en andre av periodene a.c. spenningen oker med hensyn til null, og at nevnte kontrollmiddel ytterligere utgjores av midler for å gjore nevnte styrbare stromledermidler ledende i i det minste en av krafttilforselsperiodene.

7. Krets som angitt i krav 6, karakterisert ved at nevnte kontrollmiddel ytterligere utgjores av et middel for å gjore nevnte styrbare stromledermiddel ledende i den andre av nevnte krafttilforselsperioder.

8. Krets som angitt i krav 5, karakterisert ved at nevnte svitsjemiddel innbefatter i det minste et par styrbare stromledermidler innfort mellom nevnte forste og andre terminalmidler og koblet til nevnte kontrollmiddel, hvor nevnte par av stromledermidler danner i det minste et par stromleder-baner mellom nevnte forste og andre terminalmidler, og at nevnte kontrollmiddel utgjores av et middel for sekvensmessig å gjore ledermidlene i hver av nevnte baner ledende.

9. Krets som angitt i krav 8, karakterisert ved at den sekvensmessige operasjon av nevnte stromledermidler etablerer et flertall av bipolaritet a.c. spenninger i nevnte svitsjemiddel, at unipolaritet og a.c. spenningene syklisk til- veiebringer et par av stromledende perioder for hver av nevnte baner når nevnte anvendelseskrets kan omfatte en elektrisk kraftkilde, i hvilke perioder en a.c. spenning er av den samme polaritet som unipolaritetspenningen og av en storrelse mindre enn unipolaritetspenningen, men storre enn null, hvor iden forste av periodene for parene a.c. spenningen minsker mot null og i den andre av periodene for parene a.c. spenningen oker med hensyn til null, og at nevnte kontrollmiddel utgjores av middel for å gjore nevnte styrbare stromledermiddel i hver av nevnte baner ledende i i det minste en av krafttilforselsperiodene.

10. Krets som angitt i krav 9, karakterisert ved at nevnte kontrollmiddel ytterligere defineres som middel for å gjore nevnte styrbare stromledermidler i hver- av nevnte baner ledende i den andre av krafttilforselsperiodene.

11. Krets som angitt i krav 10,- karakterisert ved at nevnte kontrollmiddel ytterligere defineres som middel for å gjore nevnte styrbare stromledermiddel ledende forut for begynnelsen av den andre av krafttilforselsperiodene.

12. Krets som angitt i krav 10, karakterisert ved at nevnte stromledermidler i nevnte stromledingsbaner er sekvensmessig kommuterbare under kommuteringsintervaller som etableres av a.c. spenningene i nevnte svitsjemiddel, i hvilke kommuteringsintervaller ledermidlene i en av nevnte baner er ledende og ledermidlene i den andre av nevnte baner er spenningsforspent for potensiell leding, og at nevnte kontrollmiddel videre defineres som middel for å gjore det potensielt ledende stromledermiddel ledende i det riktige kommuteringsintervall.

13. Krets, som angitt i krav 12, karakterisert ved at kommuteringsintervallet er forutgående for en krafttilforselsperiode og at nevnte kontrollmiddel ytterligere defineres som middel for å gjore de potensielt ledende stromledermidler ledende i kommuteringsintervallet forut for krafttilforsels-per ioden.

14. Krets som angitt i krav 12, karakterisert ved at kommuteringsintervallet og en krafttilforselsperiode er i det minste delvis samtidige og at nevnte kontrollmiddel videre defineres som middel for å gjore de potensielt ledende stromledermidler ledende i kommuteringsintervallet.

15. Krets som angitt i krav 12, karakterisert ved at nevnte kontrollmiddel inneholder midler for å avfole strom i nevnte omformermiddel og for å gjore de potensielt ledende stromledermidler ledende i det riktige kommuteringsintervall, i det minste under tilstander, ved hvilke strom er til stede i kommuteringsintervallet.

16. Krets som angitt i krav 8, karakterisert ved at nevnte forste terminalmiddel omfatter et forste par terminaler og at nevnte andre terminalmiddel omfatter et andre par terminaler som er tilkoblingsbare til a.c. lasten og over a.c. krafttilforselslinjene, at nevnte svitsjemiddel omfatter en bro som har broarmledere som forbinder hver av terminalene i nevnte forste par med hver av terminalene i nevnte andre par, hvor nevnte broarmledere inneholder komplementære par av styrbare stromlederanordninger for å tilveiebringe nevnte par av stromledingsbaner, og at nevnte kontrollmiddel er koblet til nevnte komplementære par av stromlederanordninger.

17. Krets som angitt i krav 8, karakterisert ved at nevnte forste terminalmiddel omfatter et forste par terminaler og at nevnte andre par av terminaler omfatter et andre par av terminaler som er tilkoblingsbare til a.c. lasten og over a.c. krafttilforselslinjene, og at nevnte svitsjemiddel innbefatter en midttappet transformator som har en vikling koblet over nevnte andre par av terminaler, hvor endene av den midt-tappede viklingen i nevnte transformator inneholder nevnte stromledermidler og er koblet sammen og til en av nevnte forste par av terminaler, og hvor midttapningen av nevnte transformator er koblet til den andre av nevnte forste par av. terminaler, hvor nevnte stromledermidler er koblet til nevnte kontrollmiddel.

18. Krets som angitt i krav 8, karakterisert ved at nevnte forste terminalmiddel omfatter et par terminaler og andre terminalmiddel omfatter et flertall terminaler som er tilkoblingsbare til en a.c. last og over flerfase a.c. krafttilforselslinjer, og at nevnte svitsjemiddel innbefatter en flerfasebro som har broarmledere som forbinder hver av terminalene i nevnte par med hver av terminalene i nevnte andre terminalmiddel, hvor nevnte broarmledere inneholder styrbare stromlederanordninger for tilveiebringelse av et flertall stromledingsbaner i nevnte flerfasebro, og at nevnte styrbare stromlederanordninger er koblet til nevnte kontrollmiddel. .

19. Krets som angitt i krav 3, karakterisert ved at nevnte kontrollmiddel reagerer på unipolaritetutgangs-spenningen fra nevnte omformermiddel for å etablere stromforlopet i nevnte svitsjemiddel som folge av storrelsen av unipolaritet- utgangsspenningen.

20. Krets som angitt i krav 1, karakterisert ved .at nevnte kontrollmiddel er folsomt for storrelsen av nevnte stromforlop for regulering av operasjonen av strdmleder-midlene i overensstemmelse med dette.

21. Krets som angitt i krav 1, karakterisert ved at omformermidlet er folsomt for vinden.

22. Krets som angitt i krav 1, karakterisert ved at omformermidlet er folsomt for solenergi.

23. Krets som angitt i krav 1, karakterisert ved at a.c. lasten innbefattes som et element i kretsen, hvorved a.c. krafttilforselslinjene tilforer eller absorberer netto kraftforskjell mellom kraften som tilveiebringes av nevnte anvendelseskrets og den som kreves av a.c. lasten.

24. Fremgangsmåte for anvendelse av en geofysisk energikilde for å tilfore kraft til en a.c. last koblet til a.c. krafttilforselslinjer som tilveiebringer en periodisk varierende spenning, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter trinnene ved å omforme energien fra den geofysiske energikilden til en tilsvarende mengde d.c. elektrisk kraft som har unipolari-tetspenning og stromegenskaper, å bestemme, ved hjelp av de elektriske karakteristika for d.c. kraften som oppnås ved omforming og fra a.c. krafttilforselslinjene, perioder under hvilke over-foring av d.c. kraften til a.c. lasten kan skje, og å overfore kraft til i det minste en av a.c. lasten og a.c. tilforselslinjene under slike perioder i overensstemmelse med den øyeblikkelige mengde av kraft som er tilgjengelig fra den geofysiske energikilden .

25. Fremgangsmåte som angitt i krav 24, karakterisert ved at kraftoverforingstrinnet omfatter å lede strom til i det minste en av a.c. lasten og a.c. krafttilforselslinjene under slike perioder for å overfore kraft.

26. Fremgangsmåte som angitt i krav 25, karakteri sert ved at unipolaritetspenningen er mindre enn toppstorrelsen av den periodisk varierende spenningen og bestemmel-sen av krafttilforselsstromledingsperiodene defineres som be-stemmelse av perioder når den varierende spenning er av samme polaritet som unipolaritetspenningen og av en storrelse mindre enn unipolaritetspenningen, men storre enn null, og hvor ledings-trinnet ytterligere defineres som ledestrom under slike perioder.

27. Fremgangsmåte som angitt i krav 26, karakterisert ved at bestemmelsestrinnet identifiserer syklisk kraf ttilf or selsstrbmledingsperioder og at stromledingstrinnet ytterligere defineres som leding av strom i i det minste valgte perioder av nevnte perioder.

28. Fremgangsmåte som angitt i krav 26, karakterisert ved at a.c. krafttilforselslinjene tilveiebringer en bipolaritet a.c. spenning og bestemmelsestrinnet identifiserer et syklisk par av kr af-ttilf or selsstrbmledingsper ioder , hvor i den forste av periodene a.c. spenningen minsker mot null og hvor i den andre av periodene a.c. spenningen oker med hensyn til null, og at stromledingstrinnet ytterligere defineres ved leding av strom i i det minste en av nevnte forste og andre perioder.

29. Fremgangsmåte som angitt i krav 28, karakterisert ved . at stromledingstrinnet ytterligere defineres ved leding av strom i den andre av nevnte perioder.

30. Fremgangsmåte som angitt i krav 28, karakterisert ved at et flertall bipolaritet a.c. spenninger er utledbare fra a.c. krafttilforselslinjene og bestemmelsestrinnet identifiserer flertall av par av forste og andre stromledings-perioder.

31. Fremgangsmåte som angitt i krav. 30, karakterisert ved at stromledingstrinnet ytterligere defineres ved leding av strom i den andre av periodene for nevnte par.

32. Fremgangsmåte som angitt i krav 31, karakterisert ved at det iverksettes leding av strom forut for begynnelsen av den andre av periodene for nevnte par.

33. Fremgangsmåte som angitt i krav 30, karakterisert ved at strommen er sekvensmessig kommuterbar blant flertallet av a.c. spenninger under kommuteringsintervallene som etableres av spenningene, og at stromledingstrinnet videre defineres ved kommutering av strommen blant a.c. spenningene i kommuteringsintervallene.

34. Fremgangsmåte som angitt i krav 33, karakterisert ved at et kommuteringsintervall er forutgående for en krafttilforselsperiode og at stromledingstrinnet videre defineres ved kommutering av strommen i kommuteringsintervallet forut for krafttilforselsperioden.

35. Fremgangsmåte som angitt i krav 33, karakterisert ved at kommuteringsintervallet og en krafttilforselsperiode er i det minste samtidige, og at stromledingstrinnet videre defineres ved kommutering av strommen i kommuteringsintervallet.

36. Fremgangsmåte som angitt i krav 33, karakterisert ved ytterligere å omfatte trinnet med å avfole nærværet av strom og at stromledingstrinnet videre defineres ved kommutering^ av strom blant a.c. spenningene i kommuteringsintervallene, i det minste når strommen er til stede under kommuteringsintervallene.

37. Fremgangsmåte som angitt i krav 24, karakterisert ved at den innbefatter et trinn med å avfole uni-polaritetutgangsspenningen for leding av strom som folge av storrelsen av unipolaritetspenningen.

38. Fremgangsmåte som angitt i krav 24, karakterisert ved at den innbefatter trinnet med å avfole stør-relsen av strommen og regulere stromledingen i overensstemmelse med nevnte storrelse.

39. Fremgangsmåte som angitt i krav 24, karakterisert ved at det anvendes en vindenergikilde og at om-formingstrinnet videre defineres ved omforming av energien av vinden til en tilsvarende mengde av d.c. elektrisk kraft.

40. Fremgangsmåte som angitt i krav 24, karakterisert ved at det anvendes en solenergikilde og at trinnet for å omforme energien videre defineres ved omforming av solenergien til en tilsvarende mengde av d.c. elektrisk kraft.

41. Fremgangsmåte som angitt i krav 24, karakterisert ved å tilfore eller å absorbere med a.c. krafttilforselslinjene nettodifferansen mellom den tilgjengelige kraft fra den geofysiske energikilden og den kraft som kreves av a.c. lasten.