NO760516L - - Google Patents

Description

"Farvepresentasjon og tilhørende fremgangsmåte".

Den foreliggende oppfinnelse vedrører dannelse av farvepresentasjoner.

Kjente farvebehandlingsteknikker, slik som halv-tonebehandling, er ikke lette å tilpasse omdannelse av sort/hvite bilder eller digitale signaler til farver, siden det er nødvendig med et opprinnelig eller originalt farvetrykk som utgangspunkt for halvtone farvebehandling. Av det opprinnelige farvetrykket må det lages flere halvtone farvetrykk eller separasjoner. Medmindre man tar forholdsregler vil ofte deler av halvtoneseparasjonene overlappe og interferere med "hverandre i moareringsmønstre, noe som reduserer klarheten og effektiviteten til presentasjonen. Videre er det ofte vanskelig å reprodusere nøyaktig og presist duplikater av halvtone farvepresentasjoner.

Med tidligere kjente farveteknikker er videre definisjonen av tonen eller nyansen til en farve eller farveblan-ding unøyaktig og subjektiv, noe som hindrer nøyaktig gjentatt reproduksjon av disse farvepresentasjonene.

I henhold til en side ved oppfinnelsen er det frembrakt en fremgangsmåte til å farve et materiale med i det minste en blandet farve, omfattende følgende trinn: (a) oppdeling av det område som skal farves i celler; (b) oppdeling av hver celle i en rekke elementærområdet eller punkter; (c) den blandede farven som skal påføres en celle uttrykkes som representert av en rekke farvebestanddeler omfattende et første blandingsforhold av en første farvebestanddel og et annet blandingsforhold av en annen farvebestanddel; (d) påføring av den første farvebestanddelen i det nevnte første forhold til de punkter som utgjør cellen; og (e) ' påføring av den nevnte annen farvebestanddel i det nevnte annet forhold til punktene.

Oppfinnelsen gjør det mulig å frembringe en farve-piinktpresentasjon på grunnlag av et utgangsbilde som for eksempel kan være en seismisk datapresentasjon i sort/hvitt, et røntgen-negativ, eller en presentasjon av andre typer data, slik som et fotografi som har artistisk interesse eller liknende. • Presentasjonene kan også dannes på grunnlag av hensiktsmessig kodede digitale signaler som for eksempel kan være seismiske signaler.

Når det anvendes et utgangsbilde blir bilde-arealet inndelt i en cellematrise og bildet blir avsøkt. En farvekode blir bestemt for forskjellige deler av bildet i henhold til bildets optiske tetthet. Når digitale signaler skal presenteres, blir signalene omformet til farvekoden.

Farvekoden definerer det antall punkter i punkt-samlingen i cellene i matrisen som mottar farvebestanddelene i farvepresentasjonen, så vel som plasseringen av punktene i ansam-lingene som skal motta farvene, slik at andelen av punkter med en spesiell farvebestanddel i punktarealene til en celle i matrisen utgjør den relative forekomst av vedkommende farve i cellen, mens overlagringen av punkter med komponentfarvene definerer den resulterende eller tilsynelatende farven til cellen.

På de vedføyde tegninger ér:

Figur 1 et skjematisk diagram av en foretrukket utførelsesform av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen; Figur 2 en presentasjon av den foreliggende oppfinnelse dannet på grunnlag av et røntgenbilde i sort/hvitt av en hodeskalle; Figurene 3A, 3B, 3C og 3D forstørrede skjematiske diagrammer av farvepunkter og celler i en del av figur 2; Figurene 4A, 4B, 4C og 4D presentasjoner av et seismisk utsnitt med en overlagret modulasjon, dannet i henhold til oppfinnelsen; Figur 4E en sort/hvitt presentasjon av det seismiske utsnitt på figur 4D; og Figurene 5A, 5B, 5C og 5D forstørrede skjematiske diagrammer i likhet med henholdsvis figur 3A til 3D, av farve-punk :ene i celler, og de illustrerer den stigende sekvens av punkter i'henhold til farvekoden.

Oppfinnelsen vedrører.dannelse av en farvepresenta sjon av data eller bilder og er spesielt nyttig for dannelse av en farvepresentasjon på grunnlag av enten kodede digitale data eller fra fotografier eller andre bilder. Oppfinnelsen er speielt hensiktsmessig til dannelse av farvepresentasjoner av geofysiske data hvor geofysiske variable er nedtegnet som funksjon av forplantningstiden til et seismisk signal, eller av medisinske røntgenbilder, som beskrevet nedenfor. Det skal imidlertid bemerkes at oppfinnelsen like godt kan anvendes til å danne farve-presentas joner av vitenskaplige, medisinske, industrielle og andre typer teknologiske data. Videre kan oppfinnelsen anvendes til å lage farvepresentasjoner på grunnlag av fotografier i sort/hvitt som har artistisk interesse eller på grunnlag av andre bilder av artistisk interesse eller liknende. Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i forbindelse med dannelse av en farvepresentasjon på grunnlag av et fotografisk bilde, nemlig et røntgenbilde, og så i forbindelse med dannelse av en farvepresentasjon på grunnlag av digitale inngangssignaler.

Utgangspunktet for denne utførelsesform av oppfinnelsen er et fotografisk bilde i sort/hvitt, slik.som et røntgen-bilde av en menneskelig hodeskalle. Utgangsbildet blir anbrakt i en konvensjonell avsøkingsanordning, slik som en "Optronics Model P-1000", som avsøker utgangsbildet i en sekvens av meget små aysøkingstrinn for å inndele bildet i en matrise av celler som ligger opptil hverandre og som har hovedsaklig mikro-skopisk størrelse. Typiske cellestørrelser er kvadrater med sider på 50, 100, 200 og 400 mikron. Avsøkeranordningen undersøker og avsøker cellene i utgangsbildet for å bestemme optisk den optiske tettheten til bildet'for hver celle. Avsøkeranordningen tilegner så hver celle et tallsiffer som betegner intensitetsnivået, basert på den optiske eller fotografiske tettheten til bildet i cellen. Avsøkeranordningen overfører så tallet for intensitetsnivået til en passende lagringsanordning, som for eksempel et magnetbånd.

Den foreliggende oppfinnelsen gjør det mulig å danne gjentatt nøyaktige farvepresentasjoner av definerbare farvenyanser og intensiteter. Som beskrevet i detalj nedenfor, blir korresponderende celler på farvepresentasjonen som skal dann-is, delt inn i rekker med mange farvepunktområder som er anordnet for å motta farve i samsvar med en farvekode som beskrives nedenfor. Om ønsket kan de korresponderende cellene forstørres eller reduseres i målestokk i forhold til de på utgangsbildet.

I en hensiktsmessig utførelsesform blir celler som er 200 mikron brede og 200 mikron lange på et utgangsbilde, ytterligere delt i en rekke på fire ganger fire med kvadratiske punktarealer på 50 mikron for å danne seksten punktområder som kan motta farver i samsvar med en farvekode. Det skal bemerkes at disse dimensjonene kun er eksempler, og at det kan. anvendes andre dimensjoner på farvecellene, rekkene og farvepunktområdene om ønsket. Størrelsen på punktområdene kan også varieres fra en presentasjon til en annen, fra et farvebilde innenfor en presentasjon til et annet, eller innenfor en farvepresentasjon. Videre trenger ikke farvepunktområdene å være kvadratiske, men de kan være rektangulære, sirkulære eller ha andre former. Uttrykket "farveområder" som brukes her omfatter følgelig mikroskopiske punkter eller markeringer av enhver hensiktsmessig form. For å eliminere overlapping og uklarheter er det imidlertid å foretrekke å anvende flekker som ligger inntil hverandre uten å overlappe.

Figurene 3A til 3D og figurene 5A til 5D viser eksempler på sterkt forstørrede farveceller som hver inneholder rekker på fire ganger fire punktområder.

Tallsifrene som representerer intensitetsnivået til utgangsbildet i hver av de avsøkte celler på dette, blir så omformet til en farvekode som for hver celle definerer antallet punktområder innenfor cellen og plasseringen av punktområdene innenfor cellen som skal motta farve.

I en farvepresentasjon i henhold til opprinnelsen av et røntgenbilde av en menneskelig hodeskalle (figur 2), er for eksempel en farvekode som identifiserer det numeriske forhold mellom farvekomponentene i farvepresentasjonen anbrakt til høyre for presentasjonen. Farvenøkkelen viser seksten rader med seksten forskjellig farver, det vii si totalt 256 farver. Disse bildene blir dannet ved overlagring av bilder på den måte som beskrives nedenfor, av celler sammensatt av farvepunkter med fire farvekomponenter: magenta(rødt), gult, cyan(blått) og sort.

De 256 farvene blir tilordnet 256 forskjellige intensitetsnivåer i røntgenbildet som er utgangspunktet. Figurene 3A til 3D illustrerer dannelsen av farven eksemplifisert ved tetthetsnivå 32, det vil si den høyre farven i den andre raden på figur 2. For denne farven blir 14 av de 16 punktområdene innenfor hver kvadratisk velle på 200 mikron i det farvede området på figur

2 farvet med magenta (figur 3A), 9 av punktområdene i hver slik celle blir farvet med gult (figur 3B), og fem av punktområdene i en slik celle blir farvet med cyan eller blått (figur 3C). Ingen sorte punktområder blir brukt for intensitetsnivå 32 (figur 3D).

I hver slik celle vil på denne måten dq, 14 magenta punktområdene definere en sterk magenta fargetone for cellen, de 9 gule punktområdene definerer en middels gul fargetone for cellen, mens de 5 blå punktområdene definerer en lys blå fargetone for cellen. Cellene med farvetoner i magenta, gult og cyan danner når de overlagres på en måte som beskrives nedenfor, farven på det 32 tetthetsnivå, som er en farve.noe mellom rødbrunt og purpur. Ved å bruke farvekvantifiseringen på 14 magenta punkter, 9 gule punkter og 5 cyan punkter per celle, kan denne farven defineres nøyaktig og oppnås gjentatte ganger. De øvrige 255 farvene i farvenøkkelen kan likeledes kvantifiseres og defineres som en overlagring av forskjellige elementer med farvepunkter av de fire farvekomponentene som er oppstilt i tabell I nedenfor.

Det skal bemerkes at om mari ønsker det kan det brukes et større eller mindre antall farvekompenenter.

Utgangsbildet som skal omdannes til en farve-presentas jon kan mates til en passende konvensjonell avsøker- og plotter-anordning, slik som den "Optronics Model P-1000" som er nevnt ovenfor. Avsøkeranordningen behandlér bildet som om det var en matrise med mikroskopiske celler og avsøker sekvensielt utgangsbildet som en gruppe tilstøtende mikroskopiske celler for å bestemme den optiske tetthet til hver celle. Avsøkeranordningen tilordner hver celle et tall for tetthetsnivået i samsvar med den optiske tettheten til vedkommende celle, og lagrer det tilordnede tetthetsnivået til cellen i en passende lageranordning, slik som magnetbånd.

Etter at avsøkeranordningen har avsøkt cellene i bildet, tilegnet disse cellene et tetthetsnivå og lagret cellenes tilordnede tetthetsnivå på bånd, blir tetthetsnivået for hver celle omformet til den farvekoden som definerer det antall punkter i hver celle og plasseringen til de punkter i cellen som skal motta farvekomponentene til presentasjonen. Denne overføringen fra tetthetsnivå til farvekode kan foretas manuelt ved hjelp av en tabell, slik som tabell I. Overføringen kan alternativt utføres ved hjelp av en sifferregnemaskin for å spare tid.

Etter at farvekodene er tildelt, er bildet i virkeligheten en matrise av celler for hver av farvekomponentene, idet farvekoden definerer det antall punkter og deres plassering innenfor hver celle som skal motta en spesiell farvekomponent.

Som beskrevet ovenfor er punktene i cellene på farvebildet for- . trinnsvis på 50x50 mikron anordnet i et mønset på fire ganger fire for å danne en kvadratisk celle med sidekant 200 mikron.

Det er også blitt funnet ønskelig å tilordne en stigende numerisk rekkefølge for hver. f arvekomponent til de seksten punktområdene i hver celle, idet rekkefølgen er forskjellig for hver av komponentfarvene. For eksempel viser 5A rekkefølgen for de seksten punktområdene som-skal farves med den magenta farvetonen som spesifisert i farvekoden. Som det fremgår av figur'

. 3A for fargen på tetthetsnivå 32, er farvekoden for magenta 14,

og alle punktområdene, bortsett fra de to som høyest nummer, betegnet "15" og "16" på figur 5A, mottar magentafarve.

Figur 5B viser den stigende rekkefølge for punktområdene for den gule farvekomponenten. Som det fremgår av figur 3B hvor farvekoden for gult er 9, vil de 9 lavest nummererte punktområdene i rekkefølgen motta gul farve. Likeledes viser figur 5C og D den stigende rekkefølgen for påføring av farve til punktområdene for cyan(blått) og sort i samsvar med økende størrelse for farvekoden for disse farvekomponentene.

Etter at farvekoden er tilordnet hver celle og for hver farvekomponent, blir koden lest inn i en konvensjonell plotter, slik som en Optronics Model P-1500 plotter.

Plotteren danner en separat filmtransparent for hver av farvekomponentene i utgangsbildet, hvilke transparenter, etter at de er fremkalt i en passende fremkallingsanordning, inne<.>iolder punkter i punktområder i det antall og med den plassering innenfor cellene som bestemmes av farvekoden for.den spesielle farven, idet denne igjen er basert på intensitetsnivået for til de avsøkte cellene for korresponderende deler av utgangsbildet.- Som beskrevet har punktområdene innenfor en celle den samme tetthet, mens frekvensen på forekomsten av disse punktene, som definert av farvekoden, definerer farvetonen til vedkommende farve i cellen.

Et ark av passende fotopolymerlaminat blir så laminert til et bildeunderlag. Et passende fotopolymerlaminat er en film dannet av et polyesterunderlag med et påført belegg av lysfølsomt materiale, idet begge blir lagt mellom og beskyttet av et øvre og et undre dékkark av passende plastmateriale. Et fotopolymerlaminat av denne typen er den film som selges av DuPont under varemerket "Cromalin", skjønt andre passende laminater kan anvendes om man vil.

Bildeunderlaget med det påførte laminatet blir så anbrakt i en trykkeanordning, slik som en vakuum-trykker, laget av for eksempel Berkey-Ascor Corporation i Woodside, New York. I trykkeanordningen blir fotopolymerlaminatet eksponert med ultrafiolett lys fra en ultrafiolett lampe under vakuumbetingelser, og et polymerbelegg blir avsatt på bildeunderlaget i samsvar med tilstedeværelse eller fravær av punkter i punktområdene i cellene på filmtransparenten. Der hvor det finnes punkter på transparenten, blir et belegg av klebringpolyester avsatt på områder av underlaget i samsvar med forekomsten av punkter i punktområdene. Der hvor filmtransparenten er gjennomsiktig og ingen punkter er til-stede i punktområdene,. finnes det ikke noe belegg av klebringpolyester.

En farvetoner med en første farve blir så påført for hånd eller ved hjelp av passende anordninger slik at den kleber seg til disse klebrige områdene. På denne måten blir den første farven påført i samsvar, med forekomst eller fravær av punkter i punktområdene til cellene til det resulterende farvebildet, som definert ved farvekoden. Etter at den første toneren er påført, blir et nytt laminat for den neste farven pålagt bildeunderlaget, og en ny transparent som på grunnlag av forekomst eller fravær av farvepunkter i punktområdene definerer farvemengden og plasseringen av farven som skal dannes i det resulterende presentasjonen, blir lagt på. Underlaget med det sist påførte laminatet og den neste farvetransparenten blir så ført tilbake til trykkeanordningen og laminatet blir eksponert for å danne punktområder for farvepunkter i de cellene som inneholder punkter. Etter at laminatet som beskrevet ovenfor er blitt eksponert i apparatet tilstrekkelig lenge, blir underlaget og laminatet fjernet fra apparatet og belagt med et klebring polyesterbelegg i de områder hvor punktområdene som definert av farvekoden indikerer at farvepunkter skal forekomme i den resulterende presentasjonen. Ytterligere detaljer vedrørende farvepåføringsteknikken er beskrevet i US-patentsøknad nr. 441,012, inngitt 11. februar 1974. Man har imidlertid funnet, at siden farvepunktene som dannes i henhold til oppfinnelsen, har konstant tetthet og størrelse, kan bildene legges på hverandre i register uten at det dannes moareringsmønstre mellom farvane.

Trykkingen fortsetter på ovennevnte måte med et nytt laminat lagt på de tidligere farvene for hver transparent for en farvekomponent i det resulterende farvepresentasjpnen. Som allerede nevnt viser figur 2 på tegningene en presentasjon dannet i henhold til den foreliggende oppfinnelse av en del av et røntgen-bilde av en menneskelig hodeskalle. Sinusåpningene i skallen er ved midten på den venstre side av bildet, og skallens krumning fremgår tydelig ved den øvre enden av presentasjonen. Oppmerksom-heten henledes til farvekodene til tetthetsnivåene 97 til 112 i tabell I, som er avskygninger fra meget, meget svakt gult til betydelig gult, mens farvene på tetthetsområdene fra 113 til 128 omfatter økende mengder av magenta og blått overlagret på det gule i tetthetsnivåene 97 til 112. Det henvises til den øverste midtre del av farvepresentasjonen av skallen hvor relativt små forandringer i tetthetsnivået, det vil si fra omkring nivå 105

til omkring nivå 116 antyder ved det som i virkeligheten er gule linjer gjennom den purpurfarvede hjernen, tilstedeværelsen av blodårer i personens hjerne.Likeledes finnes det lysere gule farver i de ravfarvede delene av hjernen som også viser blodårer gjennom hjernen. Man kan således se at ved selektivt å tilordne farver til intensitetsnivåene på bildet når det avsøkes, kan forholdsvis små forandringer i intensitetsnivået på det opprinnelige bildet opptre som markert forskjellige farver, som en hjelp ved analyse og vurdering av de opprinnelige bildene.

Som nevnt ovenfor er den foreliggende oppfinnelse tilpasset for behandling av digitale signaler, som kan være signaler lagret i en passende lagringsanordning, slik som en bånd-skriver eller en annen passende digital lagringsanordning eller andre signallagringsanordninger, eller andre.passende kilder for

digitale signaler.

Dataene kan for eksempel være seismiske signaler som er behandlet i en konvensjonell databehandlingsmaskin og så lagret i en datamaskinhukommelse, for eksempel på bånd. De seismiske signalene er i form av kodede verdier som representerer forskjellige farver i en farvepresentasjon av en.seismisk hjelpevariabel som skal overlagres på et seismisk snitt i sort/hvitt. Hensiktsmessige seismiske hjelpevariable er intervållhastighet, refleksjonsstyrke, koherens og tverrfall, som alle kan bli sammenliknet med et terskelnivå for presentasjonen slik at bare de variable som overstiger terskelnivået blir fremvist, eller en hjelpevariabel diskriminert ved hjelp av en annen hjelpevariabel, for eksempel refleksjonsstyrken diskriminert med signalkoherensen. Behandlingsteknikker til oppnåelse av disse former for data er beskrevet i US-patentsøknad nr. 300 718 og 580 437.

Behandlingsresultatene i denne form er et antall signaler i en hensiktsmessig sekvens, et signal i form av digitale data som representerer et konvensjonelt seismisk utsnitt, og tre signaler som representerer tetthetsverdierie til de tre farvekomponentene: magenta, cyan og gult. Når disse farvekomponentene presenteres som punkter i cellematrisen i henhold til oppfinnelsen, danner de farvene i den seismiske hjelpevariable som er overlagret som en farvemodulasjon på det sort/hvite seismiske snittet, og sammen med en kalibrert nøkkel som representerer farven som er tilordnet de numeriske verdiene av den variable, vil det lette analysen og den kvantitative tolkningen av numeriske verdier i dataene. En passende tabell som samler antall punktområder og plasseringen av punktområdene i cellene i henhold til farvekoden ifølge oppfinnelsen, vil bli satt opp nedenfor.

Inngangsdataene blir ført til en konvensjonell signalskriver slik som en Optronics Plotter Model P-1500 som danner et bilde på en transparent film i form av punktområder hvis antall og plassering inne i matrisecellene til transparenten ex definert'av farvekoden som er angitt nedenfor. Inngangssignalene blir nedtegnet på transparenter for hver av.farvekomponentene i farvepresentasjonen som skal dannes, i denne utførelsesformen fire.

De filmtransparentene som kommer fra skriveren blir så fremkalt i en passende fotografisk fremkalleranordning slik at det tilveiebringes fremkalte transparenter som inneholder punkter med konstant tetthet og hvis antall og plassering er definert av farvekoden for hver av cellene. Et første ark av fotopolymerlaminat av den ovenfor beskrevne type blir så laminert til et fremvisningsunderlag, og en første fremkalt transparent blir lagt opp på dette. Laminatet og transparenten blir så plassert i en trykkeanordning og eksponert med ultrafiolett lys fra denne. Der hvor det på grunn av datainnholdet er punktområder inne i cellene, vil det ultrafiolette lyset fra kilden ikke herde polymer-emulsjonen i belegget, og dermed etterlate klebrige punktområder på fremvisningsunderlaget. Antallet punktområder og deres plassering på fremvisningsunderlaget til hvilket belegget av klebrig emulsjon kleber seg, blir kontrollert av antallet og plasseringen av punktområder på transparenten som bestemt av farvekoden.

Etter at fremvisningsunderlaget og laminatet er blitt eksponert tilstrekkelig lenge inne i trykkeanordningen, blir underlaget og transparenten fjernet fra anordningen, og det øvre dekkarket av fotopolymerlaminatet blir fjernet og avdekker de klebrige emulsjonsbeleggene. Vanlig farvetonerstøv av en første farve blir så påført de klebrige områdene på fremvisningsunderlaget for hånd eller ved hjelp av andre hensiktsmessige midler. Figur 4A illustrerer et fremvisningsunderlag i henhold til oppfinnelsen med magenta tonerstøv påført punktområder etter farvekoden som'er angitt nedenfor. Trinnene med å anbringe et nytt laminat for den neste farven og med å eksponere laminatet for å danne punktområder for punkter i cellene for hver av transparent-ene som er laget i skriveren, blir gjentatt inntil alle farvekomponentene er blitt påført farvepresentasjonen som skal lages. Figur 4B representerer det seismiske snittet på figur 4A etter påføring av gul farve i punktområder definert av farvekoden, mens figur 4C er snittet på figur 4B etter at cyanfarvede punkter er påført. Figur 4D representerer farvepresentasjonen på figur 4C med det sort/hvite seismiske snittet på figur 4E fremvist på dette med den seismiske variable hjelpeverdien i form av refleksjonsstyrken til et seismisk signal overlagret som en farvemodulasjon fra figur 4C på dette. Den horisontale dimensjonen over presentasjonen på figur 4D er avstand langs en seismisk under-søkelseslinje som antydet ved avstandslinjene, mens den vertikale dimensjonen er seismiske signalers forplantningstid antydet i sekunder 0, 1, 2, 3 og 4 langs den venstre kanten av presentasjonen. En kalibrert farvenøkkel er dannet sammen med presenta sjonen for å tillate numerisk analyse av de tilordnede numeriske verdiene av refleksjonsstyrkefunksjonen i de seismiske data i samsvar med farvekoden. Farvenøkkelen til høyre på figur 4D indikerer ved hjelp av fargevariasjoner fra magenta for maksimal relativ styrke gjennom avskygninger av orange, gult, grønt og blått kalibrerte numeriske variasjoner i den relative styrken til dette seismiske signalet som blir overlagret som en.farvemodulå-sjon for å øke informasjonsinnholdet av utsnittet for geofysisk analyse, sammenliknet med den sort/hvit presentasjonen på figur 4E.

Den følgende tabellen indikerer tilordningen av farvekode til de relative styrkene i den kalibrerte farvenøkkelen til høyre på figur 4D:

Den forangående tabellen fastsetter det antall punktområder innenfor hver celle i matrisen av både den seismiske farve-p resentasjonen på figur 4d og den kalibrerte farvenøkkelen ved siden av denne.Plasseringen av punktområdene i cellen er definert av den stigende rekkefølgen av antall punktområder som beskrevet under henvisning til figurene 5A til 5D.

Istedenfor å overlagre en farvémodulasjon (fig. 4c) på et sort/hvitt bilde (figur 4E) for å danne den endelige presentasjonen (figur 4D) , kan det i visse farvepresentasjoner være ønskelig å ha alternerende avsøkninger, eller forskjellige forhold for avsøkninger, av vertikale farvecellerader og sort/hvite rader.

Ved dannelsen av disse presentasjonene, f.eks. alternerende farvede og sort/hvite avsøkninger , blir skriveren justert . slik at bare annenhver vertikal rad av celler for bildet av hver farvebestanddel blir nedtegnet, mens den andre raden forblir blank. På lignende måte blir skriveren justert slik at for sort, blir hver annen vertikal rad av celler utelatt , og det dannes en ende-lig presentasjon med vekslende rader av farveceller og sort/hvite celler. Det skal bemerkes at i tillegg til dette- avsøkningsforhol-det (eller 1:1), kan andre avsøkningsforhold (2:1,3:1,

3:2 o. 1.) anvendes om man vil.

Den foreliggende oppfinnelse gjør det mulig raskt og lett å danne farvepresentasjoner ut fra data der forekomsten av farvepunkter og plasseringen av farvepunkter representerer de numeriske variasjonene i dataene , uten at det kreves spesiallaget signalbehandlingsutstyr. Oppfinnelsen tillater at en bestemt farve gjentatte ganger kan oppnås for de bildene som skal lages. Farvepunktene som er brukt i oppfinnelsen er videre uavhengig av tettheten slik at fravær eller forekomst av punkter definerer av-skygningene og farvetonene, og ikke deres tetthet. Forholdet eller det relative antall opptredende punkter av en spesiell farve i cellen definerer metningen eller den relative intensiteten til den farven i cellen, og den fysiske eller/og visuelle overlagring av de forskjellige farvekomponenter definerer den tilsynelatende eller den resulterende farven i cellen.

Med den farvekoden som er brukt i den foreliggende oppfinnelse kan en bruker tilordne den samme farven til mer enn ett spesielt tall, og tilordningen kan være lineær, logaritmisk eller i ethvert ønsket kodet forhold slik at variasjonsområdet i den variable uttrykkes ved farvevariasjoner og legges merke til lettere. . selv ora det i den foretrukne utførelse.sform som er beskrevet ovenfor anvendes farvetonere av en type for å oppnå farven i det endelige bildet, skal det nevnes at det endelige bildet kunne vært påført silketrykk, eller trykkplater, og at andre farvetone-teknikker og farvereproduksjonsteknikker slik som fotokopiering i 'farver, like godt kan anvendes. Selv om et sort/hvitt røntgen-bilde også er beskrevet som utgangspunkt for.farvepresentasjonen, kan den foreliggende oppfinnelsen også brukes til .å danne farve-presentas joner ut fra andre farvebilder gjennom et passende fil-ter for hver av farvekomponentene.

Selv om fotografisk behandling og filmbehandling er beskrevet som den foretrukne ut førelsesform for dannelse av punktområder som skal motta farve, vil man forstå at andre fremgangsmå-ter til farvepåføring like godt kan anvendes. Eksempler er nåle-perforering, syreetsing eller laser-etsing av punktområder på et b.asismateriale fulgt av påføring av blekk eller farvéstoff til punktområdene; elektronstråleavsøking; og avsetning av klebrige områder på et underlag ved anslagstrykning eller elektrostatisk avsetning med etterfølgende påføring av farvet blekk eller farvéstoff .

Claims (42)

1. Fremgangsmåte til farvelegging av et materiale med i det minste en blandet farve, karakterisert ved . følgende trinn: a) det område som skal farves deles opp i celler; b) hver celle deles igjen opp i en rekke elementærområder av punkter; c) den blandede farve som skal påføres en celle uttrykkes som representert av en rekke farvebestanddeler omfattende et første blandingsforhold av en første farvebestanddel og et annet blandingsforhold av en annen farvebestanddel; d) den første farvebestanddel påføres i det nevnte forhold til punktene som cellen omfatter; og e) den annen farvebestanddel påføres i nevnte annet forhold til punktene.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at antallet farvebestanddeler omfatter tre eller flere farvebestanddeler.

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 2, karakterisert ved at farvebestanddelene omfatter kvitt, sort og avskygninger av grått.

4. Fremgangsmåte i henhold til krav 2, karakterisert ved at farvebestanddelene omfatter primærfarvene.

5. Fremgangsmåte i henhold til ett av de foregående krav, karakterisert ved at materialet representerer en ytterligere farvebestanddel.

6. Fremgangsmåte i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at posisjonen til hver enkelt celle er definert i et kartesisk koordinatsystem og i hvilket punktene i hver celle er anordnet og blir referert til i en kvadratisk eller rektangulær oppstilling. .

7. Fremgangsmåte i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at summen av arealene som utgjør andelene av farvebestanddelene, er lik cellens totale areal.

8. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at summen av arealene som utgjør andelene av farvebestanddelene, er mindre enn det totale areal av hver celle, slik at noen områder ikke blir påført farve.

9. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at summen av de arealer som ut-gjør andelene av farvebestanddelene, er større enn det totale arealet av cellen, slik at enkelte punkter blir påført flere farver.

10.F remgangsmåte i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at den blandede farve eller hver blandet farve brukes til å representere et tall eller et tall-område.

11. Fremgangsmåte i henhold til krav 10, karakterisert ved at tallet eller tallområdet representerer de numeriske verdiene av en endimensjonal variabel, og at cellene er anordnet i sekvens langs en bane slik at variasjonene i farve langs banen representerer variasjonene i den variable.

12. Fremgangsmåte i henhold til krav 11, karakter i-, sert ved at den variable representerer en måling av jordens egenskaper som en funksjon av dybden eller av forplantningstiden til et seismisk refleksjonssignal.

13. Fremgangsmåte i henhold til krav 11, karakterisert ved at den nevnte variable representerer en egenskap til et bilde observert langs en avsøkingslinje.

14. Fremgangsmåte i henhold til krav 10, karakterisert ved at tallet eller tallområdet representerer de numeriske verdiene til en todimensjonal variabel og at området som skal farves representerer de to dimensjonene til variasjonen.

15. Fremgangsmåte i henhold til krav 13, karakterisert ved at den variable representerer en måling av egen-skapene til jorden som en funksjon av posisjonen til et profilplan.

16. Fremgangsmåte i henhold til krav 14, karakterisert ved åt den variable representerer en egenskap ved et todimensjonalt bilde som en funksjon av posisjonen på bildeplanet.

17. Fremgangsmåte i henhold til et foregående krav, karakterisert ved at elementærområdene eller punktene hver er av forutbestemt størrelse.

18. Fremgangsmåte til å danne en farvepresentasjon med en matrise av farveceller sammensatt av en rekke punktområder, på grunrlag av et sort/hvitt bilde med en overflate som er inndelt i en cellematrise, karakterisert ved følgende trinn: a) cellene på den sort/hvite bilde-matrisen avsøkes for å bestemme cellenes opasitet; b) ' de avsøkte cellene tilordnes et inténsitetsnivå i samsvar med opasiteten; c) intensitetsnivåene til de avsøkte cellene omdannes til farvekoder som definerer for de farvede cellene som svarer til de avsøkte cellene, det antall punktområder og plasseringen av punktområdene i farvefellene som skal motta en spesiell farvekode ; og d) farven påføres punktområdene i farvecellene i samsvar med farvekoden for å danne den farvede presentasjon.

19. Fremgangsmåte i henhold til krav 18, karakterisert ved at farvepåføringstrinnet omfatter følgende trinn: a) det dannes et bilde hvis forekomst i punktområdene varierer i samsvar med farvekoden; b) det avsettes et polymerbelegg i punktområder på en fremvisningsflate i samsvar med tilstedeværelsen av bildet; og c) det påføres en farvetoner som kleber til de punktområder hvor det er avsatt polymerbelegg, hvormed farvepresentasjonen blir dannet.

20. Fremgangsmåte i henhold til krav 19, karakterisert ved at punktområdene i cellene er anordnet i cellene i en oppstigende sekvens i henhold til økende verdier av farvekodene, og ved at: a) trinnet for å danne et bilde omfatter dannelse av et bilde i vedkommende punktområder i cellene i en rekkefølge som er i samsvar med farvekoden; b) avsettingstrinnet omfatter avsetting av belegget i de punktområdene som har et dannet bilde; og c) trinnet for påføring av farvetoner omfatter påføring av farvetoner til de punktområder som har et avsatt belegg.

21. Fremgangsmåte i henhold til krav 18, karakterisert ved at farvepresentasjonen omfatter flere farvekompo-nénter, og ved at: a) trinnet for omforming av intensitetsnivåene omfatter omforming av intensitetsnivåene til de avsøkte cellene til farvekoder som for farvecellene som svarer til de avsøkte cellene, definerer det antall punktområder i farvecellene som skal motta farvekomponentene og plasseringen av disse punktområdene;og b) trinnet for påføring av farve omfatter påføring av farvekomponentene til punktområdene i samsvar med farvekoden.

22. Fremgangsmåte i henhold til krav 21, karakterisert ved at trinnet for påføring av farve omfatter følgende trinn: a) det dannes et bilde for hver farvekomponent hvis forekomst i punktområdene varierer i samsvar med farvekomponenten for vedkommende farvekomponent; b) det avsettes et polymerbelegg i punktområdene på fremvisningsflaten for hvert bilde, idet hvert av beleggene varierer i samsvar med forekomsten av bildet; og c) det påføres en forskjellig farvetoner for hver farvekomponent til de avsatte polymerbelegg for å danne farvepresentasjonen.

23. Fremgangsmåte i henhold til krav 22, karakterisert ved at: a) trinnet for avsetting omfatter at det først avsettes et første ' polymerbelegg i punktområder på fremvisningsflaten, idet belegget varierer i samsvar med farvekoden for en av farvekomponentene; b) trinnet for påføring av farvetoner omfatter påføring av en første farvetoner til det første polymerbelegget; c) trinnet for avsetting omfatter suksessiv avsetting i punktområder av hvert av det gjenværende antall polymerbelegg; og d) trinnet for påføring av farvetoner omfatter videre påføring av en farvetoner som skiller seg tydelig i farve fra de andre farvetonerne til hvert av det gjenværende antall polymerbelegg etter hvert trinn med avsetting.

24. Fremgangsmåte i henhold til krav 23, karakterisert ved at punktområdene i cellene er anordnet i cellene i forskjellig stigende rekkefølge for hver av farvekomponentene i samsvar med økende verdier for farvekodene for de forskjellige farvekomponentene, og ved at: a) trinnet for dannelse av et bilde omfatter dannelse av et bilde i de punktområdene i cellene for hver av de forskjellige farve - komponenter i forskjellig stigende rekkefølge i samsvar med farvekodene for de forskjellige farvekomponentene; b) det første avsettingstrinnet omfatter først avsetting av et første polymerbelegg i de punktområdene i cellene i en rekke-følge som er i samsvar med farvekoden for en første av farvekomponentene; c) trinnet for påføring av farvetoner omfatter påføring av en farvetoner av den første farven til det første polymerbelegget; d) trinnet for suksessiv avsetting omfatter suksessiv avsetting av ytterligere polymerbelegg i vedkommende punktområder i cellene i en rekkefølge som er i samsvar med farvekodene for de gjenværende farver av farvekomponentene; og e) trinnet for påføring av farvetoner omfatter videre påføring av en farvetoner med forskjellig farve fra de andre farvene til punktområdene i cellene for hvert av de ytterligere polymerbelegg etter hvert trinn med suksessiv avsetting.

25. Fremgangsmåte i henhold til krav 22, karakterisert ved at: a) avsettingstrinnet først omfatter avsetting av et polymerbelegg i punktområder i en første gruppe med cellerader fra fremvisningsflaten, varierende i samsvar med farvekoden for en av farvekomponentene; b) trinnet for påføring av farvetoner omfatter påføring av en første farvetoner til det første polymerbelegg; c) trinnet for ytterligere avsetting av hvert av de gjenværende polymerbelegg i punktområder i en gruppe cellerader som er forskje-llige fra den første gruppe; d) trinnet for påføring av farvetoner omfatter påføring av en farvetoner som med hensyn til farven skiller, seg tydelig fra de øvrige farvetonerne til hvert av det gjenværende antall polymerbelegg etter hvert av avsettingstrinneneæ

26. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 18 til 25, karakterisert ved at det dannes en farvenøkkel som indikerer den farve som er tilordnet intensitetsnivåene til presentasjonen i samsvar med farvenøkkelen for derved å kunne tolke den dannede farvepresentasjon kvantitativt.

27. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 18 til 26, karakterisert ved at det sort/hvitt bildet er en presentasjon av variable seismiske data, og ved at: a) avsøkningstrinnet omfatter avsøkning av den sort/hvite presentasjon av de seismiske data; og b) påføringstrinnet omfatter påføring av farve til punktområdene i farvecellene for å danne en farvepresentasjon av de seismiske data.

28. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 16 til 26, karakterisert ved at det sort/h <y> ite bildet er et røntgenbilde, og ved at: a) avsøkingstrinnet omfatter avsøking av røntgenbildet; og b) påføringstrinnet omfatter påføring av farve til punktområdene i farvecellene for å danne en farvepresentasjon åv røntgen-bildet.

29. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 18 til 26, karakterisert ved at det sort/hvite bildet er et farvefotografi, og ved at: a) avsøkingstrinnet omfatter avsøking av fotografiet,.og b) påføringstrinnet omfatter påføring av farve til punktområdene i farvecellene' for å danne en farvepresentasjon av fotografiet.

30. Fremgangsmåte for på grunnlag av et digitalt signal som definerer en presentasjon .ordnet i en cellematrise som representerer et bilde hvis opasitet varierer mellom cellene i henhold til signalet, å danne en farvepresentasjon med en matrise av farveceller sammensatt av en rekke punktområder, karakterisert ved følgende trinn: a) , signalene tilordnes et intensitetsnivå i samsvar med den numeriske verdien av intensiteten; b) intensitetsnivåene omformes til farvekoder som definerer det antall farvepunkter i farvecellene som skal dannes, som skal motta en spesiell farve, og plasseringen av disse punktene i farvecellene; og c) påføring av farve til punktområdene i farvecellene i samsvar med farvekoden for å danne farvepresentasjonen.

31. Fremgangsmåte i samsvar med krav 30, karakterisert ved at påføringstrinnet omfatter; a) dannelse av et bilde hvis forekomst i punktområdene varierer i samsvar med farvekoden; b) avsetting av ét polymerbelegg i de nevnte punktområder på en fremvisningsflate i samsvar med forekomsten av bildet; og c) påføring av en farvetoner som kleber seg til punktområdene med avsatt polymerbelegg, slik at farvepresentasjonen blir dannet.

32. Fremgangsmåte i henhold til krav 31, karakterisert ved at punktområdene i cellene er anordnet i cellene i en stigende sekvens i samsvar med stigende verdier av farvekodene, og ved at; a) trinnet for dannelse av et bilde omfatter dannelse av et bilde i punktområder i cellene i en rekkefølge som er i samsvar med farvekoden; b) avsettingstrinnet omfatter avsetting av belegget i de punktområdene som har et dannet bilde; og c) farvepåføringstrinnet omfatter påføring av en farvetoner til de punktområdene som har et avsatt belegg.

33. Fremgangsmåte i henhold til krav 30, karakterisert ved at farvepresentasjonen omfatter en rekke farvekomponenter, og ved at: a) trinnet for. omforming av intensitetsnivåene i signalet til farvekoder som for farveceller som svarer til signalet, definerer det antall punktområder i farvecellene som skal motta farvekomponentene og punktområdenes plassering i farvecellene; og b) farvepåføringstrinnet omfatter påføring av farvekomponentene til punktområdene i samsvar med farvekoden.

34.F remgangsmåte i henhold til krav 33, karakterisert ved at påføringstrinnet omfatter: a) dannelse av et bilde for hver farvekomponent som varierer med hensyn til forekomsten av punktområder i samsvar med farve- . koden for vedkommende farvekomponent; b) avsetting av et polymerbelegg i punktområder på. fremvisningsflaten for hvert bilde, idet hvert av beleggene varierer i samsvar med forekomsten av bildet; og c) det påføres en forskjellig farvetoner for hver farvekomponent til de avsatte polymerbeleggene for å danne farvepresentasjonen.

35. Fremgangsmåte i henhold til krav 33, karakterisert ved at påføringstrinnet omfatter: a) dannelse av et bilde for en farvekomponent i punktområder i en første gruppe cellerader, hvilket bildes forekomst varierer i punktområdene i samsvar med farvekoden for vedkommende farvekomponent; b) dannelse av et bilde for hver gjenværende farvekomponent i punktområder hvis forekomst varierer i punktområdene i en gruppe cellerader som er forskjellig fra. den første gruppe, i samsvar med farvekoden for vedkommende farvekomponent; c) avsetting av et polymerbelegg i punktområdene på fremvisningsflaten for hvert bilde, idet hvert av beleggene varierer i samsvar med forekomsten av bilde; og d) påføring av en forskjellig farvetoner for hver komponentfarve til de avsatte polymerbeleggene for å danne farvepresentasjonen.

36. Farvepresentasjon som ved variasjon i farvene indikerer et bildes optiske tetthet, karakterisert ved : a) en.fremvisningsflate som er oppdelt i en matrise av celler som igjen er oppdelt i en rekke punktområder; b) et polymerbelegg avsatt i punktområdene i cellematrisen i samsvar med en farvekode som definerer de spesielle punktområdene og plasseringen av disse punktområdene i samsvar med tetthetsnivået til det bildet som skal presenteres, idet polymerbelegget er anordnet for å motta en spesiell farve;og c) en farve som er' påført polymerbelegget i punktområdene som definert ved farvekoden, for derved ved hjelp av farvevaria-sjonen å indikere variasjonene i bildet.

37. Presentasjon i samsvar med krav 36, karakterisert ved at den videre omfatter: a) en rekke polymerbelegg, hvert anordnet for å motta en spesiell farvekomponent; og b) en forskjellig farvekomponent som er påført polymerbelegget i punktområdene i samsvar med farvekoden for vedkommende spesielle f arvekomponent..

38. Presentasjon i samsvar med krav 37, karakterisert ved en forklarende farvenøkkel som indikerer den farven som er tilordnet punktområdene i samsvar med farvekoden for derved å tillate en kvantitativ tolkning av farvepresentasjonen.

39. Presentasjon i henhold til et av kravene 36 til 38, karakterisert ved at det bildet som farvepresentasjonen dannes på grunnlag av, er en presentasjon av seismiske data, og ved at: a) polymerbelegget omfatter et polymerbelegg avsatt i punktområdene i cellematrisen i samsvar med tetthetsnivået til presentasjonen av de seismiske data; og b) farven omfatter en farve påført polymerbelegget i punktområdene i samsvar med tetthetsnivåene for de seismiske data.

40. Presentasjon i henhold til et av kravene 36 til 38, karakterisert ved at farvepresentasjonen er dannet på grunnlag av et røntgenbilde, og ved at: a) polymerbelegget omfatter et polymerbelegg som er avsatt i punktområdene til matrisecellene i samsvar med. tetthetsnivået til røntgenbildet; og b) farven omfatter en farve som er påført polymerbelegget i punktområdene i samsvar med tetthetsnivåene til røntgenbildet.

41. Presentasjon i henhold til et av kravene .36 til 38, karakterisert ved at farvepresentasjonen er dannet på grunnlag av et fotografisk bilde, og ved at: a) polymerbelegget omfatter et polymerbelegg avsatt i punktområdene i matrisecellene i samsvar med tetthetsnivåene til det fotografiske bildet; og b) farven omfatter en farve påført polymerbelegget i punktom rådene i samsvar med tetthetsnivåene til det fotografiske bildet.

42. Presentasjon i henhold til krav 36, karakterisert ved at den omfatter en rekke farvekomponenter, og ved: a) en rekke polymerbelegg hvor hvert polymerbelegg er dannet i en respektiv gruppe cellerader og er anordnet for å motta en respektiv farvekomponent, samt er avsatt i punktområdene i samsvar med farvekoden for vedkommende farvekomponent; og b) en rekke farvekomponenter påført hver til et polymerbelegg i punktområdene i vedkommende gruppe med cellerader i samsvar med farvekoden for vedkommende farvekomponent.