NO760487L - - Google Patents

Description

"Materiale, egnet som underlag ved fremstilling

av et overflatebelegg, samt fremgangsmåte for fremstilling av et slikt materiale".

Oppfinnelsen vedrører fremstilling av overflatébelegningsmaterialer- inklusive f.eks. gulvbelegningsmaterialer, veggbeleg- .. ningsmaterialér og belegningsmaterialer for hyller, arbeidsbenker og lignende'.'Polyvinylklorid-overflatébelegningsmaterialer er velkjent, idet betegnelsen "polyvinylklorid" her menes å inkludere både vinyl-klorid-homopolymerer og -kopolymerer. Slike overflatebelegnings-materialer kan fremstilles på en rekke måter. Eksempelvis kan ark av polyvinylkloridmateriale formes under ahvendélse av kalandrer-ingsutstyr og deretter lamineres sammen for tilveiebringelse av overflatébelegningsmaterialer.

Ved en annen metode påføres polyvinylklorid-plastisoler på et underlag, fulgt av gelering av plastisolen, og om ønskes pår føres ytterligere polyvinylkloridsjikt for tilveiebringelse av overflatébelegningsmaterialer av adekvat tykkelse. Slike overflatébelegningsmaterialer lider imidlertid ofte av krølling i kantene og dimensjons-ustabilitet. For å unngå kantekrøllingsdefekter kan sjikt av polyvinylkloridmateriale påføres på begge sider av underlaget, hvorved det oppnås en balanse mellom materialet på hver side av underlaget, f.eks. som beskrevet i søkerens britiske patentskrift 1029085. Det underlag som anvendes i forbindelse med slike overflatébelegningsmaterialer, kan f.eks. være et ikke-vevet tek-stil, f.eks. et ikke-vevet glasstoff. For noen formål er det, spesielt når det gjelder gulvbelegningsmaterialer, ønskelig å innblande oppskummet polyvinylkloridmateriale i overflatebelegget i den hensikt å tilveiebringe et produkt med øket tykkelse som er bøyelig og har gode tråkk-karåkteristika. Det er således kjent å fremstille gulvbelegningsmaterialer som omfatter et oppskummet sjikt, ved innarbeidelse av varme-aktivérbare esemidler i sjikt av polyvinylkloridmateriale fremstilt ved kalandrering eller ved gelering av polyvinylklorid-plastisoler og.deretter.å bevirke spaltning av esemidlet og på- følgende oppskumming. Det har imidlertid vist seg at innblanding av et oppskummet polyvinylkloridsjikt i overflatebelegningsmateri-aler av den type.som er beskrevet i det ovenfor omtalte britiske patentskrift, kan resultere i overflatébelegningsmaterialer med for stor tykkelse på grunn av behovet, som det er referert til ovenfor, for å oppnå balanse mellom materiale på hver side av underlaget hvis man vil unngå krølling i kantene.

Det er ett formål ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et ikke-vevet fiberunderlag som, når det anvendes ved fremstilling av overflatébelegningsmaterialer av den type som er beskrevet ovenfor, reduserer vanskeligheter som kan oppstå på grunn av kantkrølling, dimensjons-ustabilitet og lignende.

I henhold til ett trekk ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et materiale som er egnet for anvendelse som underlag ved fremstilling av et overflatebelegningsmateriale, omfattende et ikke-vevet fiberstoff som har en eller flere soner som strekker seg fra den ene overflate av stoffet inn i stoffmassen som består av fibre belagt ned et gelert harpikspreparat, og en ytterligere sone eller flere soner hvor fiberstrukturen er fullstendig impregnert med et gelert harpikspreparat.

Harpikspreparatet er fortrinnsvis et polyvinylkloridpreparat som kan påføres som en plastisol med påfølgende gelering,

Det ikke-vevede stoff er fortrinnsvis et ikke-vevet glass-stoff, idet slike stoffer generelt er tilgjengelige både i "wet laid" og "dry laid" form. Det ikke-vevede stoff bør ha jevn og fast tek-stur som er tilstrekkelig åpen i sin grunnmasse til å tillate tilstrekkelig, impregnering av harpikspreparatet. Det er ønskelig å anvende et ikke-vevet underlag med så flat og jevn finish som mulig, og følgelig anvendes med fordel "wet laid" ikke-vevede glasstoffer. I tilfelle det ikke-vevede stoff er sammenbundet ved hjelp av et termoherdende bindemiddel, hvilket kan være tilfelle når det gjelder ikke-vevede glasstoffer, er det nødvendig at det termoherdende - bindemiddel er stabilt ved de temperaturer som man senere vil støte på, f.eks. under varmebehandling for bevirkning av ekspansjon av et eventuelt oppskumbart harpikspreparat som påføres etterpå, og forbli uaffisert av eventuelle tilstedeværende myknere.

Underlaget bør være tilstrekkelig tykt til å tilveiebringe adekvat styrke for lett håndtering og vil generelt ha en tykkelse på fra 0,1 til 1,0 mm, fordelaktig ca. 0,4 mm. Por ikke-vevede glass- stoffers vedkommende foretrekkes det a anvende et stoff som veier minst 30 g/m 2 , idet stoffer som veier fra 3o til 100 g/m 2, fordelaktig fra 4o til 80g/m 2 , og mer spesielt fra 50 til 6o g/m 2, foretrekkes spesielt. Det vil forstås at disse stoffvekter refererer til stoffet før impregnering.

Oppfinnelsen tilveiebringer videre en fremgangsmåte for fremstilling av et materiale som er egnet for anvendelse ved fremstilling av ét overflatebelegningsmateriale, omfattende å impreg-nere et ikke-vevet fiberstoff med en effektiv mengde av et flytende harpikspreparat og oppvarmning for bevirkning av gelering av har-piksblandingene hvorved et materiale som har en eller flere soner som går ut fra én overflate av stoffet og inn i stoffmassen som består av fibre belagt med et harpikspreparat, og en eller flere ytterligere .soner hvor fiberstrukturen er fullstendig impregnert med et gelert harpikspreparat, oppnås.

I henhold til én utførelsesform av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen utføres impregneringen ved å presse det ikke-vevede fiberstoff ned i det flytende harpikspreparat, idet preparatet har en tykkelse som er mindre enn den ikke-sammentrykkede tykkelse, men ikke mindre enn den sammentrykkede tykkelse av stoffet, og deretter avlaste trykket.

Ved én fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen bæres derfor harpikspreparatet som skal påføres, på en overflate fra hvilken det senere lett kan frigjøres, d.v.s. en filmstøpebærer (en'bærer som er i stand til å bære harpikspreparatet i kontakt med denne og å henge ved denne for å muliggjøre påfølgende operasjoner, idet ad-hesjonen er slik at harpikspreparatet lett kan fjernes fra bæreren etter geleringen). Egnede filmstøpebærere inkluderer f.eks. slipp-papir, f.eks. kraftpapir (f.eks. det filmstøpepapir.som fremstilles og selgesr av wiggins Teape Group under handelsbetegnelsen "M 4/17") . Alternativt kan det anvendes en metallbaerer, idet rustfritt stål er spesielt godt egnet for dette formål. Håupikspreparatet bør på slipp-overflaten ha en tykkelse som er mindre enn den ikke-sammentrykkede tykkelse, men ikke mindre enn den sammentrykkede tykkelse av det ikke-vevede stoff.

Et sjikt av ikke-vevet fiberstoff presses deretter inn i ; sjiktet av harpikspreparat slik at stoffet blir totalt neddykket i harpikspreparatet.Pressingen kan f.eks. utføres ved hjelp av en belastet valse.Tykkelsen av ikke-vevet stoff må være større enn tykkelsen av harpikspreparat, slijc at ved avlastning av trykk fra det ikke-vevede stoff de ytterste fibre av dette løfter seg så de går klar av harpikspreparatet og etterlater et belegg av harpikspreparat på de fibre som ligger inntil den ytterste flate av stof-. fet, men etterlater den sone av stoffet som ligger nær bærer-platen fullstendig impregnert med harpikspreparat..

Hele montasjen oppvarmes deretter for gelering av harpikspreparatet, og det impregnerte stoff kan så rives av fra bæreren og gi et underlag i overensstemmelse med oppfinnelsen, egnet for anvendelse ved fremstilling av overflateblegningsmaterialer.

Alternativt kan underlaget om så ønskes fremstilles ved

å føre et -ikke-vevet stoff som er blitt påført harpikspreparat i form av en plastisol, som et belegg rundt en oppvarmet støpetrommel.

En valse som danner et gap med den oppvarmede trommel, anvendes for pressing av det belagte ikke-vevede stoff inn i plastisolen når den når den oppvarmede trommel, idet gelering av plastisolen istandbringes av den oppvarmede trommel. Etter passering gjennom gapet tar det sammenpressede stoff seg opp igjen og gir et underlag i hvilket den sone som har passert nærmest den oppvarmede valse er fullstendig impregnert med harpikspreparat mens den sone som var lengst fra den oppvarmede valse, består av glassfibre som ér belagt med harpikspreparatet, og massevis av små luftlommer.

Den mengde av harpikspreparat som påføres det ikke-vevede stoff ved denne utførelsesform, vil variere i avhengighet av det ikké-vevede stoffs karakteristika. For ikke-vevede glasstoffer er det generelt å foretrekke å anvende tilstrekkelig harpikspreparat til å oppnå.minst 20% og ikke mer enn 75% metning, idet ca. 50% metning foretrekkes, således, f.eks. ved anvendelse av et ikke-vevet glasstoff som veier 55 g/m 2 , vil fra 100 '' til 300 g/m o harpikspreparat med fordel bli påført det ikke-vevede stoff.

I henhold til en ytterligere utførelsesform av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen utføres impregneringen i to trinn, hvorved første trinn omfatter belegning av fibrene av stoffet gjennom hele sin struktur med et første harpikspreparat, fulgt av oppvarmning for bevirkning av minst delvis gelering.av det første harpikspreparat, og hvor det.annet trinn omfatter påføring av et annet harpikspreparat på én overflate av stoffet, fulgt av oppvarmning for bevirkning av gelering av det annet harpikspreparat og om nødvendig for fullførelse av gelering av det første harpikspreparat.

Ved utførelse av fremgangsmåten i henhold til den sistnevnte utførelsesform kan det være bekvemt å anvende identiske re-septer for første og annet harpikspreparat som referert til ovenfor. Det første trinn i denne sistnevnte utførelsesform innebærer belegning av fibrene av det ikkervevede stoff gjennom hele sin struktur méd et første harpikspreparat. Dette trinn utføres gjerne ved"-først å påføre et spredbart harpikspreparat på én overflate av det ikke-vevede stoff fulgt av passasje av det belagte stoff mellom klemvalser. Selv om det er mulig, om så ønskes, a på-føre harpikspreparatet uten utspredning og å stole på klemvalsene for fordeling av harpikspreparatet i stoffet, vil det vanligvis være bekvemt å utspre harpikspreparatet på det ikke-vevede stoff, som et belegg. Kniv-over-valse-spredning er én bekvem spredeteknikk for påføring av det spredbare harpikspreparat. Passasjen gjennom klemvalser tjener til å fordele harpikspreparatet gjennom hele strukturen til det ikke-vevede stoff og også, om nødvendig, til å klemme ut eventuelt overskudd av harpikspreparat som kan være blitt anvendt.

Mengden av harpikspreparat som påføres det ikke-vevede stoff i første trinn av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, vil naturligvis variere i avhengighet av egenskapene til det ikke-vevede stoff... For ikke-vevede glasstoffer er det generelt å foretrekke å påføre tilstrekkelig harpikspreparat bare for overflate-belegning av glassfibrene. Generelt vil dette første trinn utgjøre mindre enn 50% av den mulige økning i vekt som er oppnåelig ved full impregnering, og f.eks. når man anvender ikke-vevet glass-stoff som veier 60 g/m og har en tykkelse på 0,4 mm, er det funnet at fra 150til 330 g/m av polyvinylkloridplastisolpreparat bekvemt anvendes.,

Etter passasje gjennom klemvalsene utføres oppvarmning for bevirkning av i det minste delvis gelering av harpikspreparatet. penne oppvarmning utføres passende ved å føre det behandlede underlag gjennom en ovn ved en egnet temperatur.

Det neste trinn i denne utførelsesform.innebærer påføring av det annet harpikspreparat på én overflate av det tidligere behandlede ikke-vevede stoff. Igjen er knivspredning en bekvem på-føringsteknikk:. Mengden av harpikspreparat som påføres, utvelges fordelaktig for tilveiebringelse av den ønskede fulle impregnering av overflaten åv stoffet mens soner med ufullstendig;impregnering etterlates, og også for å tilveiebringe et tynt sjikt av harpikspreparatet over fibrene på overflaten av det ikke-vevede stoff.

Det vil forstås at i dette trinn av fremgangsmåten kan det være ten-dens ved noen punkter til at det annet harpikspreparat penetrerer dypt inn i det ikke-vevede stoff. Det er imidlertid essensielt at etter dette trinn i prosessen må delvis impregnerte soner som har et vesentlig antall tomrom i seg, fremdeles være tilstede i stoffet.

Igjen vil mengden av harpikspreparat som påføres det ikke-vevede stoff i dette trinn av prosessen, variere i avhengighet av egenskapene ved det ikke-vevede stoff og av graden av impregnering som oppnås i tidligere trinn av prosessen. Der hvor f.eks. kniv-over-valse-spredning anvendes for påføring av harpikspreparatet, har det vist seg å være foretrukket å begrense mengden av harpikspreparat som påføres, til et minimum, eller i det minste til nær det minimum som bekvemt kan påføres ved hjelp av teknikken. Derfor, f.eks. når man anvender et ikke-vevet glasstoff som veier 60 g/m 2, med en tykkelse på o ca.0,4 mm og fiberbelagt med ca. 230g/m 2 av polyvinylklorid-harpikspreparat, har det vist seg at belegget som påo føres i dette prosesstrinn, fordelaktig er fra 100 til 200 g/m<2>av polyvinylklorid-plastisolpreparat....

Det neste prosesstrinn i denne utførelsesform innebærer oppvarmning for bevirkning av gelering av det annet harpikspreparat som påføres og, om nødvendig, å fullføre geleringen av det første harpikspreparat som er påført under det partielle impregnerings-trinn. Igjen utføres denne oppvarmning bekvemt ved å føre stoffet gjennom en ovn og når det dreier seg om polyvinylkloridharpiks-preparater, er en passende ovnstemperatur 175 - 180°C.

Det underlag som fremstilles i overensstemmelse med oppfinnelsen, har fordelaktig et belegg av det annet harpikspreparat over fibrene på overflaten som det annet harpikspreparat er blitt påført. Overflaten av dette "serim"-belegg tilveiebringer, når det er tilstede, den overflate som de ytterligere sjikt skal påføres på ved anvendelsen av underlaget for fremstilling av overflatebe-legningsmaterialer. Når det anvendes vil "serim"-belegget passende ha en gjennomsnittlig tykkelse over det ikke-vevede stoff på ikke mer enn 0,2 mm, fortrinnsvis fra 0<05 til 0,1 mm. Om ønskes, kan overflaten av "serim"-belegget siseleres, og det kan være bekvemt å kombinere den endelige gelering med siseleringstrinnet. således kan f.eks. flat overflatesiselering, f.eks. under anvendelse av en polert kromvalse for. siselering av en meget glatt flate, bekvemt, utføres før avkjøling ved slutten av geleringstrinnet ved ovns-oppvårmning.

Underlagene som fremstilles ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, omfatter et ikke-vevet fiberstoff som delvis er fullstendig impregnert med harpikspreparat og delvis partielt impregnert med harpikspreparat. Soner med full impregnering kan på visse punkter strekke seg dypt inn i og faktisk eventuelt fullstendig gjennom det ikke-vevede stoff mens ved andre punkter sonene med full impregnering strekker seg bare med liten dybde inn i det ikke-vevede stoff. Soner med partiell impregnering vil strekke seg fra overflaten av det ikke-vevede stoff som er lengst borte fra den fullstendig impregnerte overflate inn i fiberstrukturen til stoffet.

I disse partielt impregnerte soner vil det forstås at det er et vesentlig antall tomrom som ikke finnes i de fullstendig impregnerte soner.

Som angitt ovenfor, er harpikspreparatet fortrinnsvis et polyvinylklorid-plastisolpreparat. Slike polyvinylkloridplastisoler kan f.eks. inneholde, i tillegg til polyvinylkloridharpiks, myknere, stabilisatorer, fyllstoffer, viskositetsmodifiserende midler, flyktige additiver og pigmenter.

Polyvinylkloridet som inkluderes i plastisolen, kan være

en homopolymer eller kopolymer, idet kopolymerer når disse anvendes fortrinnsvis inneholder en hoveddel av enheter som stammer fra vinyl-klorid. Andre kopolymeriserte monomerer som kan innarbeides i ko-polymerene etter ønske, inkluderer f.eks. vinylacetat og vinyliden-klorid. Én polyvinylkloridpolymer som med fordel kan anvendes ved sammensetning av egnede plastisoler, er den som er kjent under handelsbetegnelsen "Breon P 130/1".

Egnede myknere inneholder f.eks. ftalat-myknere f.eks. nonyi-, oktyl-, butyl-, butylbenzyl- og dialfanylftalater, -fosfater (f.eks. trixylenyl- og trikresylfosfater), -adipater og sebacater.

Det er generelt nødvendig å innarbeide i plastisolene en mengde av en stabilisator, d.v.s. en substans som er i stand til å retardere spaltning av harpiksen under oppbygning og påfølgende eksponering for lys.Egnede stabilisatorer inkluderer f.eks. visse blyholdige forbindelser, visse organo-tinn forbindelser og visse metallsåper, spesielt stearater av metaller såsom sink, kadmium, barium og aluminium.

Fyllstoffer kan innarbeides i plastisolene som eventuelle ingredisenser. Forskjellige inerte uorganiske substanser kan anvendes som fyllstoffer, og de mest bekvemme er kalsiumkarbonat, f.eks.

i form av slemmekritt, utfylt kalk, knust kalksten eller knust dolomitt.

Viskositetsmodifiserende midler kan også innarbeides etter behov for å influere på viskositetsegénskapene til plastisolene,

og heksylehglykol er et eksempel på et viskositetsmodifiserende middel som bekvemt kan anvendes.

Flyktige additiver kan også inkluderes i plastisolene, og eksempler på slike additiver er slike løsningsmidler som f.eks. white spirit og lavtkokende estere.

Foretrukne plastisoler for anvendelse i overensstemmelse med oppfinnelsen inneholder, pr. 100 vektdeler av tilstedeværende polymer, 30 - 100 vektdeler mykner, opp til 5 vektdeler stabilisator, opp til 200 vektdeler, fordelaktig opp til 20vektdeler, fyll-stoff, opp til ld vektdeler viskositetsmodifiserende middel og opp til 20 vektdeler flyktige additiver.

Underlag som fremstilles i overensstemmelse med oppfinnelsen, finner spesiell anvendelse ved fremstilling av gulvbelegningsmaterialer som inneholder et oppskummet sjikt. Slike gulvbelegg-materialer kan.fremstilles ved påføring av et sjikt av skumbart harpikspreparat, f.eks. et skumbart polyvinylklorid-plastisolpreparat, på den fullstendig impregnerte overflate av underlaget, hvor-etter det følger ytterligere sjikt av harpikspreparat, f.eks. et eller flere dekorative sjikt og/eller et slitesjikt, kan påføres om så ønskes. Ved én metode påføres et heldekkende sjikt av skumbart harpikspreparat på et underlag som er fremstilt i overensstemmelse med oppfinnelsen, et ønsket mønster påføres ved hjelp av hvilken

som helst egnet metode, f.eks. in situ gravyrtrykning eller lami-nering av en tidligere trykt film, et gjennomsiktig slitesjikt til-føyes og.montasjen oppvarmes for bevirkning av skumming og gelering. Hvis det ønskes å tilveiebringe en teksturert effekt i sluttprodukt-et, kan dette Oppnås ved anvendelse av en trykksverte.som er inhibi-tor eller akselerator for det skumbare harpikspreparat. Alternativt kan tekstuirerte effekter f.eks. oppnås ved anvendelse av underlag i overensstemmelse med oppfinnelsen i de prosesser som er beskrevet i søkerens samtidige søknader 35507/72, 8591/73 og 32411/73.

Således kan f.eks. et overflatebelegningsmateriale som har en teksturert effekt, fremstilles ved (a) påføring av et eller flere skumbare harpikspreparater på utvalgte områder av et underlag i henhold til oppfinnelsen, (b) påføring av minst ett heldekkende sjikt av et i alt vesentlig ikke-skummende preparat over underlaget og det eller de skumbare harpikspreparater på dette, og (c) oppvarmning for bevirkning av skumming av det eller de skumbare harpikspreparater. Alternativt kan et overflatebelegningsmateriale som har en teksturert effekt, fremstilles ved (a) påføring av minst ett harpikspreparat på utvalgte områder av et underlag i henhold til oppfinnelsen?(b) påføring av ett eller flere heldekkende sjikt av minst ett skumbart harpikspreparat over underlaget og harpikspreparatet eller -preparatene på dette; og (c) oppvarmning for bevirkning av skumming av det skumbare harpikspreparat. Enda et ytterligere alternativ innebærer (a) påføring av et sjikt av et første skumbart harpikspreparat på et underlag i henhold til oppfinnelsen, (b) påføring av et annet skumbart harpikspreparat på utvalgte områder av overflaten av det første skumbare harpikspreparat? (c) på-føring av minst ett i alt vesentlig ikke-skummende sjikt over det første og annet skumbare harpikspreparat?og (d) oppvarmning for bevirkning av skumming av det første og.det annet skumbare harpikspreparat? det første og det annet skumbare harpikspreparat er ut-valgt slik at ved oppvarmning inntreffer det vesentlig skumming av det annet skumbare harpikspreparat før noen vesentlig skumming av det første skumbare harpikspreparat.

Det vil forstås at de ovenfor omtalte tre prosesser er om-talt bare som eksempler, og anvendelsen av underlag i henhold til oppfinnelsen for fremstilling av overflatébelegningsmaterialer er ikke begrenset til bruk i de ovennevnte tre prosesser.

Overflatebelgningsmaterialer, og spesielt gulvbelegnihgs-materlaler, især skummede gulvbelegningsmaterialér, som omfatter et ikke-vevet fiberunderlag hvilket underlag omfatter to soner, én sone som strekker seg fra én overflate av underlaget inn i under-lagets masse, og som består av fibre som er belagt med et gelert harpikspreparat, og en annen sone som har en fiberstruktur som er fullstendig impregnert med et gelert harpikspreparat, utgjør et:ytterligere trekk ved foreliggende oppfinnelse;

Slitesjiktet som anvendes ved fremstilling av overflatébelegningsmaterialer i overensstemmelse med oppfinnelsen, er gjerne et som er oppbygd og fremstilt for å redusere krympningsgraden til et minimum og har fortrinnsvis liten tykkelse, f.eks. 0,05 - 0,5 mm, fortrinnsvis ikke mer enn 0,2 mm. Slitesjiktet kan påføres som en på forhånd kalandrert film eller kan påføres som en plastisol.

Som angitt ovenfor, reduserer anvendelsen av underlåg i overensstemmelse med oppfinnelsen generelt de problemer som er for-bundet med-kantkrØlling og dimensjonsustabilitet. Dette er spesielt tilfelle i ved fremstilling av overflatébelegningsmaterialer i hvilke et oppskummet sjikt innarbeides umiddelbart nærliggende den fullstendig impregnerte overflate av underlaget. Uten at man ønsker å binde seg til noen teori med hensyn til anvendelsesmåte for under-lagene i henhold til oppfinnelsen, antas det at den fullstendig impregnerte sone av underlaget er dimensjonsstabil og tjener som et støttepunkt i overflatebelegningsmaterialets at et oppskummet sjikt som er innført umiddelbart nærliggende overflaten av den fullstenr dig impregnerte sone av underlaget, tillater en viss krympning av ethvert sjikt (f.eks. slitesjikt) som er påført til dette uten å overføre krøllekrefter til den stabile, fullstendig impregnerte sone av substratet; og at den sone av substratet som består av fibre som er belagt med gelert harpikspreparat, krymper tilstrekkelig til å balansere.små krøllekrefter som overføres gjennom det oppskummede sjikt til den stabile, fullstendig impregnerte sone av underlaget.

Det er således, ved fremstilling av oppskummede overflatébelegningsmaterialer, mulig å anvende underlag i overensstemmelse med oppfinnelsen for fremstilling av overflatébelegningsmaterialer som har god dimensjons-stabilitet og motstandsdyktighet overfor kantkrølling, uten behov for å påføre balanserende baksidesjikt på underlaget. Hvis anvendelsen av et baksidesjikt skal unn-gås, må man være forsiktig med utvelgelse av ethvert sjikt (f.eks. slitesjikt) som innlemmes i materialet for å sikre minimalt bidrag til krymp, og et oppskummet sjikt bør gjerne tilveiebringes umiddelbart nærliggende overflaten av den fullstendig impregnerte sone av underlaget for å absorbere og redusere overføringen av krøllekreft-er til den fullstendig impregnerte sone av underlaget.

Overflaten av underlaget i henhold til oppfinnelsen som består av belagte fibre, har et utseende som generelt ikke gjør det nødvendig at det dekkes i produkter som fremstilles ved anvendelse av underlaget, og som er egnet for direkte legging i kontakt med et gulv eller en annen flate som skal dekkes. Også overflaten av den fullstendig impregnerte sone av underlaget er generelt en flat, glatt overflate som er i alt vesentlig fri for uregelmessigheter og derfor tilveiebringer en god basis for påførelse av andre sjikt, spesielt skumajikt, under fremstillingen av overflatébelegningsmaterialer..

på grunn av at det ikke er nødvendig med noe baksidesjikt gjør foreliggende oppfinnelse det mulig å fremstille dimen-sjonsstabilt løstliggende gulvbelegg til lav pris og muliggjør fremstilling av relativt tynne gulv- og andre overflatebelegningsmateri-aler som har egenskaper som vanligvis assosieres med tykkere og mer kostbare materialer.

For å gi bedre forståelse av oppfinnelsen skal det hen-vises til de ledsagende tegninger, hvor:Figurene 1 og 7 viser underlag i overensstemmelse med-oppfinnelsenj figurene 2 og 6 viser skjematisk forskjellige trinn ved én fremgangsmåte for fremstilling av et teksturert oppskummet gulvbelegningsmateriale under anvendelse av et underlag i overensstemmelse med oppfinnelsen» og figurene 8 til 11 viser skjematisk forskjellige trinn i en alternativ fremgangsmåte for fremstilling av et teksturert oppskummet gulvbelegningsmateriale under anvendelse av et underlag i overensstemmelse med oppfinnelsen.

Som det kan sees av fig. 1, er sone i i ét ikké-vevet stoff 2 fullstendig impregnert med et harpikspreparat.Fibrene 3 som ligger nær overflaten av stoffet lengst bort fra sone 1, er bare belagt med harpiksmaterialet.

Under henvisning til figurene 2 til 6 kan et teksturert oppskummet gulvbelegningsmateriale fremstilles ved først å påføre på underlaget 2 i fig. 1 et heldekkende sjikt 4 av et første skumbart harpikspreparat. på utvalgte områder av det heldekkende sjikt 4 påføres så et annet skumbart harpikspreparat 5. Et ikke-skumbart pigmentert harpikspreparat 6 påføres så utvalgte områder av det annet skumbare harpikspreparat. Endelig påføres et gjennomsiktig slitesjikt 7, og alt sammen oppvarmes for bevirkning av skumming av de skumbare preparater.

Underlaget som er vist i fig. 7, omfatter et ikke-vevet stoff 8. I visse soner hvor tomrom 9 er vist, er fibrene i stoffet 8 belagt med et første harpikspreparat 10. I andre soner 11 er stoffet fullstendig impregnert ved en kombinasjon av det første harpikspreparat lo og et annet harpikspreparat 12.

på én overflate av stoffet er det et "scrim"-sjikt 13 av det annet harpikspreparat som i bruk tilveiebringer en overflate på

hvilken et eller flere sjikt av harpikspreparat kan påføres etter ønske.

Under henvisning til figurene 8 til 11 kan et oppskummet gulvbelegningsmateriale fremstilles ved først å påføre på underlaget 14 et heldekkende sjikt 15 av et skumbart harpikspreparat. på utvalgte områder av det heldekkende sjikt 15 påføres så et mønster av trykksverte 16 ved hjelp av gravyrtrykning. Et gjennomsiktig heldekkende slitesjikt 17 påføres så, og alt sammen oppvarmes for bevirkning av skumming og gelering.

Selv om i ovenstående beskrivelse trykning av et mønster før oppskumming er beskrevet, vil det forstås at hvis et slitesjikt ikke kreves, kan oppvarmning for bevirkning av skumming av det heldekkende sjikt 15 utføres før påføring av det trykte mønster.

Som et alternativ til trykning av et mønster på overflaten av det heldekkende sjikt 15 er det også mulig, om ønskes, å lami-nere en trykt film på det sammensatte produkt.

I ovenstående beskrivelse er det gjort spesiell henvisning til anvendelse av en plastisol som harpikspreparatet. Det vil forstås at andre harpikspreparater, f .eks. i.i. form av emulsjoner og løsninger, kan anvendes.

Følgende eksempler illustrerer fremstilling av underlag i overensstemmelse med oppfinnelsen og deres anvendelse ved fremstilling av oppskummede gulvbelegningsmaterialer..

Eksempel 1

Et ikke-skumbart harpikspreparat med følgende sammensetning fremstilles:

Dette harpikspreparat, som er i form av en spredbar pasta, påføres ved hjelp av doktorkniv som et heldekkende belegg på et ikke-vevet glassfiberstoff med en belegningsvekt på 250 g/m<2>. Det ikke-vevéde glassfiberstoff som anvendes som underlag, omfatter glassfibre med en gjennomsnittsdiameter på 16 um bundet med en tverrbundet urinstoff/formaldehydharpiks. Den totale substansvekt av. glassfiberstoffet er 60 g/m 2.

Det belagte underlag føres deretter inn i et gap som er dannet mellom en vannavkjølt, gummibelagt valse og en PTFE-belagt stålvalse som er oppvarmet til 180°C. Det belagte vev holdes i kontakt med den oppvarmede valse i minst 50%av sin omkrets.

Et skumbart harpikspreparat med følgende sammensetning fremstilles så:

Den skum-masterbatch som blé anvendt i ovennevnte resept, ble på forhånd fremstilt av følgende bestanddeler:

Dette skumbare harpikspreparat, som er i form av en spredbar pasta,. påføres med doktorkniv som et heldekkende belegg med tykkelse 0,25 mm på det belagte ikke-vevedé glasstoffunderlag. Det skumbare belegg tørkes til en matt finish ved infrarød-^oppvarmning ved 140°C, fulgt av avkjøling i kontakt med en vannavkjølt valse.

Et annet skumbart harpikspreparat med følgende sammensetning fremstilles så:

( Handelsbetegnelse for et produkt fra Lankro Chemicals).

Skum-masterbatchen som ble anvendt i denne resept., ble på forhånd fremstilt av følgende bestanddeler:

Det "annet skumbare harpikspreparat trykkes på utvalgte områder av overflaten av det heldekkende første skumbare harpikspreparat, til en tykkelse av0,1 mm under anvendelse av en roterende skjermtrykker. Tørkning utføres ved infrårød-oppvarmning, idet man sørger for at temperaturen i det annet skumbare harpikspreparat holdes under den temperatur ved hvilken skumming ville begynne. Underlaget avkjøles så ved kontakt med en vannavkjølt valse.

Et .ånnet ikke-skumbart harpikspreparat med følgende sammensetning fremstilles deretter»

Dét annet ikke-skumbare harpikspreparat trykkes på ut-, valgte områder av.det annet skumbare harpikspreparat til en dybde av 0,0125 mm under anvendelse av en roterende skjermtrykker. Dette. .tørkes så ved oppvarmning med en infrarødrvarmekilde.tilen temperatur på 135°C og avkjøles ved kontakt meden vannavkjølt valse;

Et femte harpikspreparat for tilveiebringelse av et slite sjikt fremstilles så med følgende sammensetning:

Denne femte plastisol, med form av en spredbar pasta, på-føres ved hjelp av doktorkniv som et heldekkende belegg til en tykkelse av 0,2 mm. Etter påføring av dette heldekkende belegg oppvarmes montasjen til 18o°C i 100sekunder for gelering av plasti-solene og for bevirkning av ekspansjon av de skumbare plastisol-preparater. Etter oppvarmning av montasjen avkjøles denne og vikles opp for tilveiebringelse av det ferdige produkt.

Eksempel 2

Et ikke-skumbart harpikspreparat med følgende sammensetning fremstilles:

Ovennevnte harpikspreparat/som er i form av en spredbar pasta, påføres ved hjelp av doktorkniv som et heldekkende belegg på et ikke-vevet glassfiberstoff med en belegningsvekt på 230g/m 2. Det ikke-vevede glassfiberstoff som ble anvendt som underlag, omfatter glassfibre med en gjennomsnittsdiameter på 16 um bundet med en tverrbundet urinstoff/formaldehydharpiks. Den totale substansvekt av glassfiberstoffet er 60 g/m 2.

Det belagte underlag føres mellom klemvalser, idet én av valsene er av gummi og den annen av metall, hvorved harpiksprepa ratet fordeles.gjennom hele strukturen til glassfiberstoffet.

Det behandlede stoff føres deretter gjennom en tørkeovn ved 180°C for bevirkning av gelering.

En ytterligere påføring av det ovenfor omtalte harpikspreparat utføres deretter, igjen ved hjelp av doktorkniv, som et heldekkende belegg med en belegningsvekt på 120g/m . Dette belegg gir full impregnering, på overflaten av stoffet som det påføres på, mens det etterlater soner lengst bort fra overflaten hvor påfør-ingen er gjort , bare partielt impregnert, og tilveiebringer også

et "serim"-belegg av harpikspreparat på stoffets overflate.

pet belagte underlag føres så igjen gjennom en varmeovn ved 180°C for bevirkning av gelering. Ved utløpet fra ovnen tilveiebringes det på overflaten av "serim"-belegget en flat overflatesiselering ved hjelp av kontakt med en oppvarmet polert kromvalse<:>.

Et skumbart harpikspreparat med følgende sammensetning fremstilles så:

Den skum-masterbatch som ble anvendt i ovenstående resept, ble på forhånd fremstilt av følgende bestanddeler:

Dette skumbare harpikspreparat, som er i form av en spredbar<p>asta; påføres ved hjelp av doktorkniv som et heldekkende •

* belegg med tykkelse 0,25 mm på det.belagte ikke-vevede glasstoffunderlag; Det skumbare belegg tørkes til en matt finish ved infra-rød-varme ved 14o°C, fulgt av avkjøling i kontakt med en vannavkjølt valse.

Et trykt mønster påføres deretter på overflaten av det skumbare harpikspreparat ved hjelp av gravyrtrykning.

k Et slitesjiktpreparat fremstilles i henhold til følgende resept:

Det spredbare slitesjiktpreparat påføres ved hjelp av doktorkniv som et heldekkende sjikt med tykkelse 0, 2 mm>og etter denne belegning oppvarmes montasjen til 180°C i 100 sekunder for

gelering av plastisolene og bevirkning av ekspansjon av det skumbare plastisolpreparat. Etter oppvarmning av montasjen avkjøles denne og rulles opp for tilveiebringelse av det.ferdige produkt.

Claims (26)

1. Materiale, egnet for anvendelse som underlag ved fremstilling av et overflatebelegningsmateriale, karakterisert ved at det omfatter et ikke-vevet fiberstoff som har en eller flere soner som strekker ut fra én overflate av stoffet inn i stoffmassen som består av fibre som er belagt med et gelert harpikspreparat, og en eller flere ytterligere soner hvor fiberstrukturen er fullstendig impregnert med et gelert harpikspreparat.

2. Materiale som angitt i krav 1, karakterisert ved at det ikke-vevede stoff er et glasstoff.

3. Materiale som angitt i krav 2, karakterisert ved at stoffet har en vekt på minst 30 g/m <2> .

4. Materiale som angitt i krav 3, karakterisert ved at stoffet har en vekt på 3b 100 g/m2.

5. Materiale som angitt i krav 4, karakterisert ved at stoffet har en vekt på 40 - 80 g/m <2> .

6. Materiale som angitt i hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at det har en tykkelse på0 ,1 - 1 mm.

7. Materiale som angitt i krav 6, karakterisert ved at det har en tykkelse på ca. 0,4 mm.

8. Materiale som angitt i hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at harpikspreparatet er e-t polyvinylkloridpreparat.

9. Materiale som angitt i krav 8, karakterisert ved at harpikspreparatet ytterligere inneholder en eller flere myknere, en eller flere stabilisatorer, et eller flere fyllstoffer, et eller flere viskositetsmodifiserende midler, et eller flere flyktige additiver og/eller et eller flere pigmenter.

10. Materiale som angitt i hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at det på én overflate har en ovérflatehud av gelert harpikspreparat.som resulterer fra "scrim"-belegning, idet den.nevnte ovérflatehud er sammenheng-ende med deri eller de fullstendig impregnerte soner.

Ili Materiale som angitt i krav 10, karakterisert ved at overflatehuden har en gjennomsnittlig tykkelse på ikke mer enn 0,2 mm.

12. Materiale som angitt i krav 11, karakterisert ved at "serim"-belegget har en gjennomsnittlig tykkelse på fra 0,05 til 0,1 mm.,

13. Fremgangsmåte for fremstilling åv et materiale som angitt i krav 1, egnet for anvendelse ved fremstilling av et overflatebelegningsmateriale, karkterisert ved å im-pregnere et ikké-vevet fiberstoff med en effektiv mengde av et flytende harpikspreparat og å oppvarme for bevirkning av gelering av harpikspreparatet, hvorved et materiale som har'én eller flere soner som strekker seg ut fra én overflate av stoffet inn i stoff- ■ massen som består av,fibre belagt med et gelert harpikspreparat, r og en eller flere ytterligere soner hvor fiberstrukturen er fullstendig impregnert med et gelert harpikspreparat oppnås.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 13, karakterisert ved at det anvendes et ikke-vevet fiberglasstoff.

15.F remgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert ved at det anvendes et "wet-laid" ikke-vevet fiberglasstoff.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 14 eller 15, karakterisert ved at det anvendes et stoff med en vekt på minst 30 g/m .

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 16, karakterisert vedat det anvendes et stoff med en vekt på 30 - 100 g/m 2.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 17, karakterisert ved at det anvendes et stoff med en vekt på 40 - 80 g/m2.

19. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 13 til 18, ka rakt e'r ise'r' t ved at det anvendes et stoff med tykkelse fra 0,1 til 1,0 mm.

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 19, karakterisert ved at det anvendes en tykkelse på ca. 0,4 mm.

21. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 13 til 20, karakterisert ved at det anvendes et harpikspreparat som omfatter et polyvinylkloridpreparat.

22. Fremgangsmåte som angitt i hvilket soiti helst av kravene 13 til 21, karakterisert ved at impregneringen ut-føres ved å presse det ikke-vevede fiberstoff rted i det flytende harpikspreparat, idet preparatet har en tykkelse som er mindre enn den upressede tykkelse, men ikke mindre enn den pressede tykkelse av stoffet, og deretter avlaste trykket.

23. Fremgangsmåte som angitt i krav 22, karakterisert ved at impregneringen utføres ved å føre et ikke-vevet stoff på hvilket det er påført et harpikspreparat som et belegg rundt en oppvarmet støpetrommel,'idet en valse som danner et gap med den oppvarmede trommel anvendes for pressing av stoffet inn i harpikspreparatet når det når den oppvarmede trommel, og gelering av harpikspreparatet utføres ved hjelp åv den oppvarmede trommel.

24. Fremgangsmåte som angitt i krav 22 eller 23, karakterisert ved at 100 - 300 g/m harpikspreparat påføres på stoffet.

25. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 13 til 21, karakterisert ved at impregneringen ut-føres i to trinn, et første trinn som omfatter belegning av fibrene i stoffet gjennom hele dets struktur med et første harpikspreparat, fulgt av oppvarmning for bevirkning av i det minste partiell gelering av det første harpikspreparat, og et annet trinn som består i å påføre et annet harpikspreparat på én overflate av stoffet, fulgt av oppvarmning for bevirkning,av gelering av det annet harpiksprepa rat, og om nødvendig fullføring av geleringen av det første harpikspreparat.

26. Fremgangsmåte som angitt i krav 25, karakterisert ved at 150 - 330 g/m 2 harpikspreparat påføres på stoffet i første trinn og at 100 - 200 g/m harpikspreparat påføres på stoffet i det annet trinn.