NO740375L - - Google Patents

Description

" Dekningsmateriale og fremgangsmåte til fremstilling derav"

Denne oppfinnelse angår ifremstilling av dekningsmaterialer som f.eks. gulvbelegg, veggbelegg og dekk- eller overtrekks-matierialer for hyller, arbeidsbenker o.l.

Deknings- eller dekkmaterialer av polyvinylklorid er" velkjente, idet uttrykket "polyvinylklorid" i det foreliggende skal

innbefatte både vinylklorid-homopolymerer og -kopolymerer. Slike dekkmaterialer kan fremstilles på en rekke forskjellige måter. Eksempelvis kan platemateriale av polyvinylklorid dannes ved kalandrering og deretter lamineres sammen til dekkmaterialer av ønsket tykkelse. Ved en annen metode blir polyvinylklorid-plastisoler påført på et substrat, så som asbestpapir eller vevet

jutetekstil med påfølgende gelering av plastisolen og eventuelt påføring av ytterligere polyvinylklorid-lag for oppnåelse av

dekkmaterialer med den ønskede tykkelse. Hvis et filmstøpe-substrat anvendes som substrat som beskrevet i britisk patent nr. 1 049 651, kan substratet fjernes etter gélering av plastisolen, hvorved man får et for gulv egnet dekkmateriale som ikke omfatter et substrat. Alternativt kan lag av polyvinylkloridmateriale påføres på hvilken som helst side av substratet, f.eks. som beskrevet i britisk patent nr. 1 029 085. Videre er det mulig å fremstille et flerlags-gulvbeleggmateriale av polyvinylklorid hvor ett eller flere lag er dannet ved kalandrering og ett eller

flere andre lag er dannet på basis av polyvinylklorid-plastisol, f.eks. som beskrevet i britisk patent nr. 1 206 584.

Det er ofte ønskelig å tilveiebringe polyvinylklorid-dekkmaterialer med et trykt mønster for dekorative formål. Den vanlige måte å gjøre dette på innebærer trykking av mønsteret på overflaten av materialet under anvendelse av egnede trykkfarger, eksempelvis ved dyptrykks-metoden. Etter påføringen av et trykt mønster er det vanlig å dekke dette med et gjennomsiktig [slite-<1->belegg av polyvinylklorid; mønsteret vil ellers hurtig slites bort. Slitebelegg av polyvinylklorid kan eksempelvis påføres enten som forhåndsfremstilte kalandrerte banematerialer, eller man anvender polyvinylklorid-plastisoler.

For noen formål, og spesielt når det gjelder gulvbelegg, er det ønskelig å inkorporere polyvinyl-skummateriale i dekkmaterialet for oppnåelse av et produkt med øket tykkelse og som er elastisk og godt å gå på. Det er således kjent å fremstille gulvbelegg med et skumlag ved inkorporering av varme-aktiverbare esemidler i lagene av polyvinylkloridmateriale fremstilt ved kalandrering eller ved gelering av polyvinylklorid-plastisoler og å bevirke skumdannelse ved spaltning av esemidlet.

Når et skumlag innføyes i beleggmaterialer, finner man at materialer med tiltalende utseende kan oppnås véd teksturer{Tng av skummet. Således er det blitt foreslått forskjellige metoder til fremstilling av beleggmaterialer med skumplast med et teksturert utseende. En metode, som er beskrevet i britisk patentsøknad nr. 35507/72, omfatter påføring av plastmateriale som kan skummes, på de utvalgte flater av et substrat, idet man påfører ihvertfall ett altdekkende lag av en hovedsakelig ikke-skummende plast over substratet og det skumningsdyktige plastmateriale oppå dette, hvoretter man oppvarmer slik at sistnevnte materiale eses til skum, hvorved man får et dekkmateriale med en teksturert virkning.

Det substrat som brukes i. denne fremgangsmåte, er hensiktsmessig et ikke-vevet eller vevet tekstilmateriale eller en på forhånd dannet film. Det er fordelaktig å velge et substrat med god dimensjonsstabilitet ved de forhøyede temperaturer som anyehdes i metodens etterfølgende trinn, og asbestpapir, et materiale hvor asbestfibere er bundet med syntetisk gummi, er et substrat som med fordel kan brukes; andre materialer er glassfibervev og glassfibere som eksempelvis er bundet med syntetiske harpikser.

Det er ofte fordelaktig å fremstille dekk-materialer ved fremgangsmåten ifølge den britiske patentsøknad nr. 35507/72

som innbefatter et altdekkende skumlag i tillegg til den skumplast som fåes ved påføring av det skummingsdyktige plastmateriale på utvalgte områder av substratet. Eksempelvis kan det således være ønskelig først å påføre et altdekkende lag av skummingsdyktig plastmateriale på substratet og deretter tilveiebringe en annen påføring av skummingsdyktig plastmateriale på de utvalgte områder av overflaten av det nevnte altdekkende lag. Etter påfølgende skumdannelse vil det altdekkende lag ekspandere og gi øket tykkelse og elastisitet i det endelige produkt, mens det skummingsdyktige plastmateriale på dei titvalgte områder av substratet ekspanderer og gir en teksturert overflatevirkning hos produktet. Det er imidlertid blitt funnet at den fremgangsmåte som anvender et altdekkende, skummingsdyktig lag ikke er så tilfredsstillende som man hadde ventet. Spesielt viser det seg at den teksturerte . effekt som fåes når det siuimmingsdyktige plastmateriale på de utvalgte flater eller områder av det altdekkende lag ekspanderer sammen med det altdekkende lag, er langt mindre markert enn når det skummingsdyktige plastmateriale er i direkte kontakt med substratet eller et hovedsakelig ikke-skummende lag under skum-dannelsen, og følgelig gir de oppnådde tekstureringsvirkninger vanligvis et mindre attraktivt utseende. Når substrater så som gummi-bundet asbestpapir, som vanligvis har overflate-uregelmessigheter, anvendes og det altdekkende skummingsdyktige lagj er i direkte kontakt med overflaten av substratet, vil slike uregelmessigheter også forefinnes og er faktisk forstørret i overflaten av skumplastmaterialet og utgjør de fremtredende punkter i det teksturerte produkt.

Den foreliggende oppfinnelse tar sikte på å tilveiebringe en ny fremgangsmåte til fremstilling av dekkmaterialer, hvor et altdekkende eset eller oppskummet lag er i direkte kontakt med et skumplastmateriale som bare er tilstede i utvalgte områder, slik

at det fremkommer en teksturert effekt.

I henhold til et trekk ved oppfinnelsen tilveiebringes en fremgangsmåte til fremstilling av dekkmaterialer med en teksturert effekt, omfattende (a) påføring av et lag av et første skummingsdyktig plastmateriale ,på et substrat; (b) påføring av et annet skummingsdyktig plastmateriale på utvalgte flater eller områder av overflaten av det nevnte første skummingsdyktige plastmateriale; (c) påføring av minst ett hovedsakelig ikke-skummingsdyktig lag over det første og annet skummingsdyktige plastmateriale; og (d) oppvarming slik at det inntrer oppskumming av det første og annet skummingsdyktige plastmateriale, hvorved et dekkmateriale med en teksturert effekt erholdes, idet det første og annet skummingsdyktige plastmateriale velges slik at det ved oppvarming inntrer vesentlig oppskumning av det annet skumningsdyktige plastmateriale før noen vesentlig skumning av det nevnte første, skumningsdyktige plastmateriale.

I henhold til et annet trekk ved oppfinnelsen tilveiebringes et dekkmateriale med en teksturert virkning, omfattende et substrat eller underlag, et lag av et første oppskummet plastmateriale på substratet eller underlaget, et annet oppskummet plastmateriale på utvalgte flater eller områder av det nevnte første:plastmateriale og et lag av et hovedsakelig ikke-oppskuramet plastmateriale over det første og annet oppskummede plastmateriale, hvor dekkmaterialet har et høyere nivå i områder med både første og annet oppskummet plastmateriale påført enn i andre områder av dekkmaterialet, og hvor det nevnte annet oppskummede plastmateriale har en struktur som er karakteristisk for et plastmateriale som har eset i en betydelig grad mens det er under-støttet av et ikke-skummende substrat.

Det er viktig ved utførelsen av den foreliggende fremgangsmåte at det annet skumningsdyktige plastmateriale etter oppvarming eses til en betydelig grad før det første skumningsdyktige materiale eses i vesentlig grad. Oppskumning av det annet plastmateriale for oppnåelse av en teksturert virkning innebærer strekking av det overliggende, hovedsakelig ikke-skummende lag. Uten at man ønsker å være begrenset ved noen teoretisk forklaring på prosessens virkemåte antar man at det annet skumningsdyktige plastmateriale må ha et fast underlag for å kunne yte tilstrekkelig kraft til strekking av det ikke-skummende lag og gi den teksturerte effekt. Hvis det ikke er noen differensialskumming og det første og annet skumningsdyktige materiale oppskummes sammen, så vil det ikke være noe fast underlag for det annet skumningsdyktige mktériale, og de to skumningsdyktige plastmaterialer vil da være tilbøyelige til å blandes uten vesentlig strekking av det ikke-skummende lag, og således uten at man får den ønskede tekstrureringsgrad. Det er i almindelighet ennvidere mulig når man påfører det første skumningsdyktige plastmateriale å sikre at dettes overflate er i det vesentlige flatt og uten skader og uregelmessigheter, og oppskumming av det annet plastmateriale mot en slik overflate før vesentlig oppskumming av det første skumningsdyktige materiale resulterer i at overflaten av skum-materialet tilveiebringer høye punkter i den teksturerte overflate av produktet som i seg selv

er generelt flatt og uten feil og uregelmessigheter. Strukturen til det annet oppskummede materiale er såledeskarakterisert vedfravær av slike uønskede feil og uregelmessigheter i overflaten

og av sådan betydelig blanding av det første og annet oppskummede materiale som vanligvis kan iakttas når det annet oppskummede materiale har begynt å skumme etter eller samtidig med det første materiale.

Det hovedsakelig ikke-skummende lag som påføres i trinn (c) i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan eksempelvis være et gjennomsiktig slitebelegg. Alternativt kan det hovedsakelig ikke-skummende lag være et opakt pigmentert lag som skal gi bakgrunns-, farge hos det endelige produkt. I det sistnevnte tilfelle vil det vanligvis være hensiktsmessig å trykke et dekorativt mønster etter ønske på overflaten av det hovedsakelig ikke-skummende lag og deretter påføre et ytterligere gjennomsiktig slitelag, som vil gi beskyttelse mot slitasje av det trykte dekorative mønster.

Som nevnt ovenfor kan man som substrater eksempelvis anvende ikke-vevede og vevede tekstiler og på forhånd dannede filmer. Som i de tidligere prosesser er det fordelaktig å velge et substrat med god dimensjonsstabilitet ved de forhøyéde temperaturer spm kommer på tale i de etterfølgende trinn i fremgangsmåten, og asbestpapir er et substrat som godt kan brukes. Andre egnede substrater er eksempelvis vevede glasgfibertekstiler og glassfibre bundet med syntetisk harpiks. Om det ønskes, kan substratet impregneres, med et harpiksmateriale og/eller det kan ha ett eller flere lag av harpiksmateriale enten på den siden på hvilken det skumningsdyktige materiale påføres, eller på den motsatte side. Således kan det f.eks. være hensiktsmessig å påføre et utjevnende overtrekk av et harpiksmateriale før påføring av det .første skumningsdyktige materiale og/eller å påføre et lag av harpiksmateriale (skumningsdyktig eller ikke-skumningsdyktig) på substratets motsatte side, hvorved det endelige produktets tykkelse økes. Det vil forstås at slike påførte lag må ansees som en del av substratet ved utførelsen av den foreliggende fremgangsmåte.

Om det ønskes kan et filmstøpeunderlag (dvs. et underlag som er istand til å bære det skumningsdyktige plastmateriale, som er i kontakt med og hefter til.underlaget, slik at overtrekkings-og de påfølgende oppvarmings-operasjoner kan finne sted, idet vedhe f tingen er slik at underlaget lett kan f jjernes fra produktet etter oppvarmingen) anvendes som substrat eller en del derav.

Når et sådant støpeunderlag anvendes, ér det fortrinnsvis av papir, eksempelvis Kraft-papir, behandlet slik at papiret har de nødvendige klebe- og slippe-egenskaper. Skjønt filmstøpe-underlaget bør ha liten adhesjon til harpiks- eller plastmaterialene som påføres, bør det oppvise tilstrekkelig adhesjon til at det holdes i kontakt med plastmaterialet under over-trekkings- og oppvarmingsprosessene. Imidlertid bør støpeunderlagets adhesjon ikke være så sterk at den er til hinder] for fjerningen av underlaget fra produktet etter oppvarming, og underlaget bør hensiktsmessig kunne fjernes rent og lett fra det oppskummede produkt. Filmstøpepapir kan gis de nødvendige adhesjonsegenskaper ved at papiret overtrekkes med eksempelvis silikonharpiks og polyvinylforbindelser så som polyvinylalkohol. Papir belagt med silikonharpiks foretrekkes, og ved å variere mengden av silikon som brukes i belegget, kan man fremstille papir med de ønskede klebe- eller adhesjonsegenskaper. Egnede filmstøpepapir-typer er i handelen, og et sådant papir selges under betegnelsen "M 4/17" av Wiggins Teape GrOup. Ved bruk av et filmstøpeunderlag som substrat kan, om det ønskes, et altdekkende lag av plastmateriale, eksempelvis en polyvinylklorid-plastisol, først påføres på underlaget, idet dette lag av plastmateriale deretter tjener som underlag for produktet etter fjerning av filmstøpeunderlaget.

Det første skumningsdyktige plastmateriale som påføres

på substratet i henhold til oppfinftelsen, er fortrinnsvis en polyvinylklorid-plastisol som inneholder et esemiddel og som har passende viskositetsegenskaper for den påføringsmåte som brukes. Med polyvinylklorid-plastisoler vil plastisolen inneholde polyvinylklorid-hårpiks, (valgt i overensstemmelse med den ønskede

viskositet for plastisolen), plastiseringsmiddel og stabiliseringsmiddel, samt esemiddel og eventuelt ingredienser som f.eks. fyllstoffer, viskositets-påvirkende midler, flyktige additiver og pigmenter.

Polyvinylkloridet i plastisolen kan være en homopolymer eller kopolymer, idet kopolymerer. som anvendes fortrinnsvis inneholder en hovedmengde av enheter basert på vinylklorid. Andre kopolymeriserte monomerer som kan inkorporeres i kopolymerene etter ønske, er f.eks. vinylacetat og vinylidenklorid. En polyvinylklorid-polymer som kan anvendes med fordel, er den som går underinaynet "Vixir 3102".

De plastiseringsmidler som anvendes, er hensiktsmessig ftalat-baserte midler, f.eks. nonyl-,.oktyl-, butyl-, butylbenzyl-og dialfanyl-ftalater. Fosfater (eksempelvis trixylenyl- og trikresyi-fosfater), adipinsyre- og sebacinsyre-derivater, eksempelvis, kan også anvendes som plastiseringsmidler.

Det er vanligvis nødvendig å inkorporere i plastisolen

en viss mengde stabiliseringsmiddel, dvs. et stoff som er istand til å hemme spaltningen av harpiksen under blanding og påfølgende eksponering for lys. Det stabiliseringsmiddel som velges, er fortrinnsvis et som også har den egenskap at det får esemidlet til å spaltes over et snevrere temperaturområde, i det følgende kalt "stabilisator/spaltningsregulator". Tobasisk blyftalat er en egnet stabilisator/spaltningsregulator> og andre stoffer som kan anvendes er visse andre blyholdige forbindelser, visse organo-tinn-fOrbindelser og visse metallsåper, spesielt stearater av metaller så som sink, kadmium, barium og aluminium.

Det esemiddel som innblandes i plastisolen, er i almindelighet hensiktsmessig et organisk stoff som frigir nitrogen ved oppvarming. Stoffer som gjerne anvendes som esemidler, er slike som spaltes over et relativt snevert temperaturområde.

Et spesielt godt egnet esemiddel til bruk i den foreliggende fremgangsmåte er azodikarbonamid..

Fyllstoffer kan innblandes i plastisolene som valgfrie ingredienser. Forskjellige inerte uorganiske stoffer kan anvendes som fyllstoffer, og de som vanligvis foretrekkes er kalsium-karbonat, eksempelvis i form av en kalkoppslemning, utfelt kritt, malt kalksten eller malt dolomitt.

Viskositets-påvirkende midler kan også inkorporeres etter behov, og heksylenglykol er, eksempelvis, et stoff som hensiktsmessig kan anvendes.

Flyktige additiver kan også innblandes i plastisolene,

og eksempler på slike additiver er løsningsmidler så som f.eks. white spirit og lavtkokende estere.

Pigmenter kan innblandes etter ønske, og det kan f.eks. være ønskelig å tilblande pigment til det første skumningsdyktige plastmateriale, særlig når det hovedsakelig ikke-skummende lag som påføres i trinn (c) er et gjennomsiktig slitelag og det nevnte første skumningsdyktige materiale etter skumning følgelig er synlig i det endelige produkt. Nar en hvit bakgrunn er ønskelig for det endelige produkt, anvendes hensiktsmessig titanhvitt som pigment. Når man ønsker en farget bakgrunn, kan man også bruke uorganiske pigmenter (eksempelvis jernpksyd-pigmenter og kadmium-rødt) og organiske pigmenter (eksempelvis benziden-gult og ftalocyanin-blått og -grønt).

Mengden av de forskjellige ingredienser må velges slik at man får en plastisol med egnede viskositetsegenskaper. Plastisolen påføres fortrinnsvis ved en altdekkende spredeteknikk, eksempelvis ved bruk av bestrykningskniv eller "luft-kniv". Foretrukne plastisoler for påføring ved disse metoder vil i almindelighet inneholde, pr. 100 vektdeler polymer, 30-100 vektdeler plastiseringsmiddel, opp til 10 vektdeler (eksempelvis opp til 5 deler) stabiliseringsmiddel, opp til 10 vektdeler (eksempelvis opp til 5 deler) esemiddel, opp til 100 vektdeler, fortrinnsvis lopp til 20 deler, fyllstoff, opp til 10 vektdeler viskositetsregulerende middel og opp til 20 vektdeler flyktige additiver.

Tykkelsen av laget av det første skumningsdyktige plastmateriale, kan variere innen vide grenser og vil avhenge av den ønskede tykkelse for det.endelige produkt. Formålet med inkorporering av det første skumningsdyktige plastmateriale er imidlertid å øke tykkelsen og elastisiteten av det endelige produkt, og når produktet skal være et materiale for gulvbelegg, vil man vanligvis foretrekke at tykkelsen er minst 0,13 mm før materialet eses.

Etter hver påføring av plastisolmateriale er det vanligvis hensiktsmessig å tørre materialet tilstrekkelig til at man unngår

å skade det ved påføring av neste lag. Tørringen skjer hensiktsmessig ved hjelp av infrarød stråling eller varmluft, f.eks. ved

en temperatur på omkring 140°C. Det vil forstås at temperaturen og behandlingstiden ved tørringen ikke er sterkt utslagsgivende

forutsatt at beleggene av harpiksmateriale gis tilstrekkelig styrke for den etterfølgende behandling og også selvsagt forutsatt at den temperatur soini nåes under' tørringen ikke er tilstrekkelig til å aktivere esemidlet i det skumningsdyktige plastmateriale. Etter oppvarmingen kjøles materialet, eksempelvis ved hjelp av vannkjølte valser, før prosessens neste trinn. Det er i almindelighet fordelaktig å tørre plastmaterialet til et

matt utseende, idet en ytterligere tørring hvorved overflaten blir blank, fortrinnsvis unngås.

Det neste trinn i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er påføringen av et annet skumningsdyktig plastmateriale på de utvalgte deler av overflaten av det nevnte første skumningsdyktige materiale.. Denne påføring av det annet skumningsdyktige materiale utføres fordelaktig ved hjelp av roterende sjablontrykking. Ved denne trykkemetode blir det skumningsdyktige plastmateriale presset gjennom en perforert roterende metalltrommel og over på det materiale som skal belegges. Mønsteret dannes enten ved at man stenger av for visse områder av trommel-overflaten, eksempelvis ved hjelp av en fornettingsdyktig lakk, eller alternativt ved at man bruker en perforert trommel-overflate som har det ønskede mønster. Påtrykkingen skjer hensiktsmessig ved bruk av hullstørrelser fra 17 til 100 ifølge British Standard Mesh, og hullstørrelse nr. 40 er blitt funnet å være særlig hensiktsmessig. Tykkelsen av plastisol-belegget avhenger av den ønskede tykkelse og tekstureringsgraden. Tykkelsen av plastisol fe pm bekvemt kan påføres på et substrat ved hjelp av den roterende trommel, varierer med plastisolens fysikalske egenskaper. Vanligvis finner man at tykkelsen av skumningsdyktig plastmateriale som hensiktsmessig påføres i ett trinn, ikke bør være større enn 0,15 mm og fortrinnsvis ikke over 0,10 mm. Tykkelsen av skumningsdyktig plastmateriale er således fordelaktig innen området 0,05-0,10 mm. Hvis man ønsker større tykkelser over de utvalgte flater eller deler derav, så kan dette oppnås ved bruk av to eller flere påføringstrinn i serien, hvorved to eller flere lag av skumningsdyktig plast oppnås, det ene utenpå det /andre. Ved den annen og senere påføringer, kan man eventuelt gjøre bruk av skumningsdyktig plastmateriale som inneholder forskjellige mengder esemiddel, hvorved man kan oppnå en fler-nivå-teksturering ved den påfølgende ekspandering. Den annen og senere påføringer kan, om det ønskes, bare delvis overlappe den første påføringen, igjen under oppnåelse av fler-nivå-teksturering ved den etterfølgende ekspandering.

Som ved det første skumningsdyktige plastmateriale er det annet plastmateriale fortrinnsvis en polyvinylklorid-plastisol inneholdende polyvinylklorid-harpiks, plastiseringsmiddel og stabiliseringsmiddel sammen med esemiddel og eventuelt ingredienser så som fyllstoffer, viskositetsregulerende stoffer, flyktige additiver og pigmenter. Eksempler på egnede ingredienser og foretrukne , mengdeforhold for ingrediensene er generelt som beskrevet ovenfor i forbindelse med det første skumningsdyktige plastmateriale. Når det hovedsakelig ikke-skummende lag som påføres i trinn (c), er et gjennomsiktig slitelag, kan det være ønskelig å pigmentere plastmaterialene og ved å bruke et første og annet skumningsdyktig plastmateriale med innbyrdes forskjellig pigmentering kan man oppnå et mønster i overensstemmelse med den teksturerte effekt i det endelige produkt. Hvis det ønskes, kan de forskjelligartede pigmenterte andre skumningsdyktige plastmaterialer påføres på forskjellige utvalgte flater eller områder av det første skumningsdyktige materiale.

Det er viktig ved utførelsen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen at det annet skumningsdyktige plastmateriale etter |oppvarming eser til en betydelig grad før det skjer noen betydelig esing av det første skumningsdyktige materiale.

Skumdanningsegenskapene til det første, og det annet skumningsdyktige materiale påvirkes av bestanddelene i materialene og deres relative egenskaper. Den ønskede forskjell mellom de to materialene med hensyn til esing kan således eksempelvis oppnås ved de følgende metoder, idet det i almindelighet er hensiktsmessig å bruke en av disse metoder eller en kombinasjon av to eller flere: 1. ved passende valg av esemidler. Hvis det anvendes forskjellige esemidler i de 'to materialene og (når midlene er innblandet i de respektive materialer) esemidlene spaltes innenfor forskjellige temperaturområder, så kan man ved innblanding av det esemiddel som spaltes innenfor det lavere, temperaturområde, i det annet skumningsdyktige plastmateriale sikre at dette materiale vil - ese til en betydelig grad før betydelig esing av det første skumningsdyktige materiale. 2. ved bruk av det samme esemiddel i forskjellige mengder og/eller i forskjellige fysikalske former. Således vil eksempelvis et materiale som inneholder en større mengde azodikarbonamid som esemiddel, i almindelighet ese hurtigere enn et lignende materiale som inneholder en mindre mengde azodikarbonamid. Et materiale som inneholder azodikarbonamid i form av meget fine partikler, vil i almindelighet ese hurtigere enn et lignende materiale som inneholder azodikarbonamid i form av grovere partikler. Ved bruk av det samme esemiddel i forskjellige mengder og/eller i forskjellige fysikalske former i de to materialene, er det således mulig å sikre at det annet skumningsdyktige harpiksmateriale eser til en betydelig grad (på grunn av hurtigere esehastighet) før betydelig esing av idet første skumningsdyktige harpiksmateriale (på grunn av mindre hurtig esing). 3. ved bruk av forskjellige stabilisator/spaltnings-regulatorer. Den aktuelle stabilisator/spaltningsregulator som velges til bruk i forbindelse med et esemiddel påvirker både den temperatur ved hvilken esing begynner og også det temperaturområde over hvilket esing finner sted. Ved bruk av [forskjelligé stabilisator/spaltningsregulatorer i forøvrig identiske materialer er det således mulig å sikre at det annet skumningsdyktige plastmateriale eser til en betydelig grad før betydelig esing av det første skumningsdyktige materiale. Eksempelvis har man funnet det hensiktsmessig å bruke tobasisk [blyftalat som stabilisator/ spaltningsregulator i det første skumningsdyktige plastmateriale og "MARK SIT" (en.stabilisator/spaltningsregulator fra Lankro Chemicals Limited) i det annet skumningsdyktige materiale. 4. ved bruk av forskjellige polymerer. Polymerens (eksempelvis homopolymerens eller kopolymérens) kjemiske struktur, polymerens molekylvekt, fremstillingsmåten (eksempelvis emulsjons- eller suspensjons-polymerisering) og polymerens partikkelstørrelsé og form er faktorer som kan påvirke materialenes eseegenskaper. Ved hjelp av enkle prøver ér det mulig å bestemme hvilken av to polymerer som vil være egnet til bruk i det første skumningsdyktige plastmateriale og hvilken polymer som vil være egnet til bruk i det. annet skumningsdyktige plastmateriale.

Generelt er det blitt funnet fordelaktig å bruke en kombinasjon av ovennevnte metoder til oppnåelse av de ønskede forskjeller i skumme-egenskaper ved fremstillingen av materialene. Videre vil det forstås at andre metoder kari brukes om det ønskes, eksempelvis innblanding av hvilket som helst stoff eller stoffer i det første og/eller det annet skumningsdyktige plastmateriale som gir skummeegenskaper, hvorved vesentlig oppskumming av det nevnte annet skumningsdyktige materiale finner sted før noen vesentlig oppskumming av det første skumningsdyktige plastmateriale. De gode resultater som oppnås med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, avhenger ikke, av metoden til oppnåelse av forskjellige skumme-egenskaper, forutsatt at den er effektivj~hår det gjelder å bevirke vesentlig esing av det annet skumningsdyktige plastmateriale før noen vesentlig esing av det første skumningsdyktige materiale.

Etter tørring og kjøling er det mulig, om det ønskes,

å trykke på overflaten av det annet skumningsdyktige plastmateriale

før påføring av minst ett hovedsakelig ikke-skummende lag i henhold til trinn (c) i den foreliggende fremgangsmåte. Dette fkan

eksempelvis være ønskelig når man skal anvende et gjennomsiktig ikke-skummende lag;

Hensiktsmessig påføres minst ett altdekkende lag i trinn (c).

Mens dette eventuelt kan påføres som en forhåndsdannet film, eksempelvis ved kalandrering, foretrekker man i almindelighet å danne laget ved påføring av en polyvinylklorid-plastisol med hovedsakelig ikke-skummende egenskaper. Laget påføres hensiktsmessig ved hjelp av en spredeteknikk av den ovenfor nevnte art, eksempelvis ved bruk av en spredekniv eller "luft-kniv" eller en roterende perforert trommel eller ved motvalse-påføring etc.

Det polyvinylklorid-plastisolmateriale som brukes ved fremstillingen av det eller de altdekkende lag, anvendes hensiktsmessig i form av en pasta. Egnede materialer er velkjente og inneholder vanligvis polymer (eksempelvis av de typer som ble beskrevet ovenfor i forbindelse med de skumningsdyktige materialer), plastiseringsmiddel (også som beskrevet ovenfor) og eventuelt ingredienser så som fyllstoffer, viskositetsregulerende stoffer og flyktige additiver (igjen som beskrevet ovenfor). Plastisolene inneholder hensiktsmessig også stabiliseringsmidler så som blandede barium-, kadmium- og/eller sink-salter av fettsyrer, eksempelvis stearinsyre, laurinsyre og.ricinusoljesyre. Andre kjente stabiliseringsmidler innbefatter visse organo-tinn-iforbindelser, eksempelvis dibutyl-tinn-dilaurat og blyholdige forbindelser så som tobasisk biykarbonat og blystearat. Ytterligere stabiliseringsmidler så som epoksydert soyabønneolje kan også tilsettes om det ønskes. De relative mengder av de forskjellige plastisol-ingredienser er fortrinnsvis innenfor de grenser som ble angitt ovenfor i forbindelse med den skumningsdyktige plastisol med unntagelse av at mengden av fyllstoff eventuélt kan økes over, grensen på 100 deler pr. 100 deler polyvinylklorid.

Det eller de altdekkende lag av harpiksmateriale kan,

om det ønskes, være gjennomsiktig eller gjennomskinnelig (eksempelvis farget), i hvilket tilfelle pigmentert første og annet skumningsdyktig plastmateriale kan tjene dekorative - formål, idet de kan sees gjennom det eller de altdekkende lag etter at produktet er ferdig. Et altdekkende lag kan således f.eks. tilveiebringe et slitelaig i det ferdige produkt. Alternativt kan et opakt alt-dekkende lag (eller flere lag) hvis øvre overflate er synlig som bakgrunnsfarge i det endelige produkt, anvendes. I det sistnevnte tilfelle kan pigmenter innblandes i det plastmateriale som anvendes for det eller de altdekkende lag, eller når mer enn ett altdekkende lag påføres, anvendes i det minste for det ytterste altdekkende lag.

Tykkelsen av det eller de altdekkende lag kan variere

innen vide grenser og vil avhenge av formålet (eksempelvis som mellomlag eller slitelag), og den ønskede tykkelse og tekstur for det endelige produkt. Om det ønskes, og særlig når det gjelder et mellomlag, kan tykkelsen være det minimum som kan påføres uten vanskelighet ved den påføringsmetode som anvendes for oppnåelse av et sammenhengende lag. Det er blitt funnet at tykkelsen av |dét altdekkende lag fortrinnsvis er minst 0,01 mm og ved påføring ved hjelp av den roterende perforerte trommel, hensiktsmessig ca. 0,05 mm målt på steder hvor det annet skumningsdyktige plastmateriale påføres. Det vil forstås at tykkelsen av det alt-dekkende lag på steder hvor det annet skumningsdyktige plastmateriale ikke er påført, vil være større spesielt hvor det alt-dekkende lag påføres ved utstryking. Dalene mellom nabo-områder av det nevnte annet skumningsdyktige plastmateriale vil fremdeles være påvisbare etter påføring av et altdekkende lag av denne tykkelse, men vil være betydelig grunnere (mindre dybde) enn før påføringen av det altdekkende lag. Et flatt mellomlag tjener til å lette trykkingen av et dekorativt mønster. Hvor det alt-dekkende lag skal være et slitelag for et gulvbelegg til bruk i boliger, kan det anvendes~et tykkere lag (eksempelvis 0,10-0,38 mm målt på steder hvor det annet skumningsdyktige plastmateriale påføres), og en hovedsakelig flat toppflate kan da oppnås før oppvarming. Slike lag påføres hensiktsmessig ved hjelp av en utstrykningskniv eller "luft-kniv". Det vil imidlertid forstås at

slike slitelag ikke lenger vil være flate etter trinn (d) på grunn av skummingen av det første og annet plastmateriale.

Når det eller de altdekkende lag tilveiebringes ved bruk av plastisoler som beskrevet ovenfor og ytterligere materialer skal påføres på overflaten, utføres tørringen hensiktsmessig som beskrevet ovenfor etter påføring av det altdekkende lag (eller hvert lag i tilfelle det anvendes to eller flere altdekkende lag).

Når det påføres ett eller flere opake altdekkende lag,

vil det neste trinn i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis være påføringen ved trykking av et dekorativt mønster på overflaten av det eller de altdekkende lag. Trykking ved hjelp av roterende trommel eller ved dyptrykkmetoden anvendes med fordel i dette trinn skjønt andre trykkemetoder som f.eks. kliché-trykking kan anvendes om detønskes. En spesiell fordel med trommeImetoden er at det er mulig å trykke i de ovennevnte daler (tilsvarende de områder i hvilke det nevnte annet skumningsdyktige plastmateriale ikke er påført), som kan foreligge på overflaten av det altdekkende lag, se oyehfpr. Hvor det foreligger relativt dype daler og det anvendes en trykkfarge som ikke er helt opak, kan det oppnås ytterligere dekorative virkninger ved at trykkfarge påføres både sammenfallende og ikke-sammenfallende med dalene. En mer intens fargedannelse vil oppnås i dalene på grunn av en større tykkelse av trykkfarge i disse. Hastigheten Ivled trykking med roterende trommel er forenlig med hastigheten av de andre prosesstrinn, hvilket letter utførelsen av fremgangsmåten ved industriell produksjon. Ved trykking med roterende trommel er trykkfargematerialene fortrinnsvis polyvinylklorid-plastisoler av den art som ble beskrevet ovenfor i forbindelse med : påføringen av de skumningsdyktige plastlag, uten innblanding av et esemiddel, skjønt andre trykkfargeblandinger, som f.eks. pigmenterte vannbaserte akrylharpiks-emulsjoner, kan anvendes om det ønskes. Plastisolene kan inneholde pigmenter når dette ønskes, og egnede pigmenttyper er nevnt ovenfor. Det dekorative

mønster som påføres, kan eventuelt korrespondere med (be in register with) den teksturerte effekt som tilveiebringes ved den etterfølgende skumming av det annet skumningsdyktige plastmateriale.

Når man skal påføre forskjélligartet fargede plastisoler på forskjellige deler av det altdekkende lag, kan man utføre en rekke trykketrinn med roterende trommel i serie med tørring og kjøling fortrinnsvis til et matt utseende etter hvert trinn. Tykkelsen av overtrekkene av trykkfarge kan vanligvis varieres innen vide grenser. Når man ønsker å påføre så tynne overtrekk som mulig,

kan det anvendes overtrekk av høy opacitet med en tykkelse på

ca. 0,025 mm, men enda tynnere overtrekk, ned til f.eks. 0,005 mm, kan være tilstrekkelig, særlig når flerfargevirkninger ønskes.

Hvis tykkere overtrekk påføres, kan relieff-virkniriger oppnås i

det ferdige produkt. Trykking ved hjelp av roterende trommel utføres hensiktsmessig ved bruk av perforering tilsvarende 40-120 mesh (Britisk standard), og 60 mesh er særlig hensiktsmessig i denne henseende. Det trykte dekorative mønster og det eller de altdekkende lag som bærer dette, kan ha tilstrekkelige sliteegenskaper uten den beskyttelse som et altdekkende gjennomsiktig slitelag gir. Imidlertid blir et slikt lag i almindelighet fortrinnsvis påført etterpå ved denne utførelsesform av oppfinnelsen. Som for de tidligere nevnte altdekkende lag anvendes også nå hensiktsmessig et polyvinylklorid-materiale. Skjønt en forhåndsdannet kalandrert film kan brukes, foretrekker man å på-føre slitelaget som en polyvinylklorid-plastisol, og egnede materialer for oppnåelse av et gjennomsiktig slitelag er velkjente. Tykkelsen av slitelaget avhenger av kravene til sliteegenskaper.

I tilfelle av gulvbelegg til bruk i boliger anvendes hensiktsmessig slitelag med en tykkelse på 0,10-0,38 mm.

Etter at påføringen av de forskjellige materialer som utgjør dekkmaterialet, er ferdig, foretas en oppvarming slik at de til-stedeværende plastisoler gelérer og esemidlet eller esemidlene i de skumningsdyktige plastmaterialer spaltes. Med polyvinylklorid-plastisoler og de esemidler som vanligvis anvendes sammen med disse, bruker man fortrinnsvis temperaturer innen området 165-200°C. Ingrediensene i de skumningsdyktige plastmaterialer og oppvarmingstrinnet reguleres med fordel slik at man får ca.

2-5 gangers ekspansjon av både det første og det annet skumningsdyktige plastmateriale under esingen. Oppvarming ved ca. 180-190°C i ca. 100 sekunder har gitt tilfredsstillende resultater, ved utførelse av•fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen under forsøks-betingelser.

Under oppvarmingen for å tilveiebringe skumning finner

det fefced betydelig skumning av det annet skumningsdyktige plastmateriale før noen betydelig skumning av det første skumningsdyktige plastmateriale. Oppvarmningen kan hensiktsmessig skje ved at man fører materialet gjennom en varmluftsovn, og etter

inngangen i ovnen vil temperaturen i materialet gradvis stige inntil den når lufttemperaturen i ovnen. Når en temperatur er nådd ved hvilken betydelig skumning av det første skumningsdyktige plastmateriale begynner, så vil både det første og det annet skumningsdyktige plastmateriale fortsette å ese inntil hele materialet kommer ut fra ovnen og oppvarmingen avbrytes. Det er vanligvis fordelaktig hvis graden av ekspansjon i det første skumningsdyktige plastmateriale i det endelige produkt er omtrentlig den samme som ekspansjonsgraden i det annet skumningsdyktige plastmateriale, og dette kan i praksis oppnås hvis materialene er slik sammensatt at ekspansjonshastigheten til det første skumningsdyktige plastmateriale, etter at betydelig esing er begynt, er større enn den fortsatte ekspansjonshastighet til det annet skumningsdyktige plastmateriale. Det er således mulig å oppnå at begge materialene har ekspandert til omtrentlig den samme grad i det endelige produkt, til tross for det faktum at betydelig skumning av det annet skumningsdyktige plastmateriale fant sted før betydelig skumning av det første skumningsdyktige plastmateriale. Det er i almindelighet ønskelig at oppvarmingen av hele materialet eller produktet avsluttes før fullstendig skumming (dvs. før fullstendig spaltning av esemidlet) av det ene materiale har funnet sted; ellers er det fare for at skummet vil falle sammen.

Når det anvendes et filmstøpeunderlag, kan dette fjernes etter oppvarmingstrinnet, og et permanent underlag kan da anvendes. Således kan f.eks. et polyvinylklorid-underlag anvendes ved påklebing av en på forhånd fremstilt kalandrert film. Som nevnt ovenfor kan alternativt et harpiksmateriale påføres på filmstøpeunderlaget før trinn (a), og etter fjerning av f ilm-støpeunderlaget vil dette harpiksmateriale tjene som det permanente underlag.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er ovenfor beskrevet spesielt i forbindelse med deknings- eller dekkmaterialer som fremstilles under anvendelse av polyvinylklorid-harpiksmaterialer. Det vil imidlertid forstås at andre harpiksmaterialer kan anvendes om det ønskes. Således kan man f.eks. bruke akrylbaserte materialer for tilveiebringelse av belegg som utgjør en del av substratet og polyuretan-baserte materialer kan brukes for tilveiebringelse av fleksible slitelag.

Tegningen illustrerer skjematisk to prosesser ifølge oppfinnelsen og viser tverrsnitt av dekkmaterialer på forskjellige trinn under fremstillingen i henhold til oppfinnelsen.

Det vises først til fig. 1 til 6, fig. 1 viser et substrat 1 som er forsynt med et altdekkende overtrekk av et første skumningsdyktig plastmateriale 2. På fig. 2 er et annet skumningsdyktig plastmateriale 3, som er valgt slik at det gir. differnsial-skumning som beskrevet ovenfor, påført på utvalgte flater eller områder av overflaten av det første skumningsdyktige plastmateriale 2. På fig. 3 er det altdekkende lag 4 påført på substratet og det skumningsdyktige plastmateriale. På fig. 4

er belegg 5 av trykkfargemateriale påført korresponderende med daler mellom det annet skumningsdyktige plastmateriale 3 og ytterligere belegg 6 av trykkfargemateriale er påført på det alt-dekkende lag 4, men ikke korresponderende. På fig. 5 er et alt-dekkende gjennomsiktig slitelag 7 påført. På fig. 6 er hele produktet oppvarmet til gelering og esing av de skumningsdyktige plastmaterialer 2 og 3, hvorved det endelige produkt erholdes.

Det vises nå til fig. 7-10. Fig. 7 viser et substrat 1 som er forsynt med et alt-dekkende belegg av et første pigmenterte skumningsdyktige plastmateriale 2. På fig. 8 er et annet og forskjellig pigmentert skumningsdyktig plastmateriale 3, som er valgt slik åt det gir differensial-skumning som forklart ovenfor, påført på utvalgte flater eller områder av overflaten av det første skumningsdyktige plastmateriale 2. På fig. 9 er et altdekkende gjennomsiktig slitelag 7 påført. På fig. 10 er hele produktet oppvarmet til gelering og esing av de skumningsdyktige plastmaterialer 2 og 3, hvorved et endelig produkt fåes i hvilket de forskjelligartede pigmenterte materialer 2 og 3 gir et mønster korresponderende med den teksturerte virkning. ,

Bortsett fra de trinn som ovenfor er beskrevet som fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, vil det forstås at ytterligere prosesstrinn kan utføres etter ønske. Således kan f.eks. et harpiks-lag tilveiebringes på den siden av substratet som vender bort fra de skumningsdyktige harpiksmaterialer, hvilket lag kan være skumningsdyktig eller ikke-skumningsdyktig etter ønske.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ér spesielt anvendbar ved fremstilling av gulvbeleggmaterialer. Slike materialer kan således fremstilles ved utmerkede sliteegenskaper, idet et gjennomsiktig slitelag tjener til å beskytte de underliggende lag, og med et attraktivt utseende på grunn av kombinasjonen av teksturert virkning og dekorativ trykking, og med ønsket tykkelse, elastisitet dg gode bruksegenskaper på grunn av skumlaget av det første skumningsdyktige harpiksmateriale.

Skjønt fremgangsmåten kommer til anvendelse med spesiell fordel ved fremstilling av gulvbeleggmaterialer, kan den brukes ved fremstilling av andre dekkmaterialer, særlig vegg- og tak-belegg.

Det følgende eksempel vil ytterligere belyse oppfinnelsen.

Eksempel

Et første.skumningsdyktig plastmateriale fremstilles med

den følgende sammensetning:

Det "Foam Masterbatch" som ble anvendt ovenfor, ble

fremstilt på forhånd av de følgende materialer:

Det første skumningsdyktige plastmateriale, som har form av en utstrykbar pasta, påføres ved hjelp av en utstrykningskniv som et altdekkende belegg med en tykkelse på ca. 0,25 mm på et substrat av asbestpapir (0,8 mm). Det belagte substrat tørres til et matt utseende ved hjelp av infrarød bestråling ved 140°C, hvoretter det kjøles ved hjelp av en vannkjølt valse..

Et annet skumningsdyktig plastmateriale fremstilles med den følgende sammensetning:

Det anvendte "Foam Masterbatch" ble fremstilt på forhånd av de følgende materialer:

Det annet skumningsdyktige plastmateriale blir ved hjelp av trykking påført på utvalgte flater eller områder av overflaten av det altdekkende første skumningsdyktige plastmateriale til en tykkelse på 0,10 mm ved hjelp av en roterende trommel med en perforering tilsvarende 40 mesh (britisk standard). Man tørrer igjen ved hjelp av infrarød bestråling, idet man nøye påser at temperaturen av det annet skumningsdyktige plastmateriale holdes under temperaturen for begynnende esing, hvoretter produktet kjøles ved hjelp av en vannkjølt valse.

Et tredje materiale, som tjener til å gi et gjennomsiktig slitelag, fremstilles med den følgende sammensetning:

Det nevnte tredje materiale, som anvendes i form av en utstrykbar pasta, påføres ved hjelp av en utstrykningskniv til et alt-dekkende overtrekk med en tykkelse over overflaten av det annet skumningsdyktige harpiksmateriale på ca. 0,20 mm.

Produktet oppvarmes i en varmluftsovn i 100 sekunder, hvorved det oppnås en temperatur på ca. 185°C og følgelig gelering av plastisolene og esing av de skumningsdyktige materialer. Til slutt kjøles produktet og valses til det endelige produkt.

Claims (33)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av dekningsmaterialer med teksturert virkning, karakterisert ved (a) at man påfører et. lag av et første skumningsdyktig harpiksmateriale på et substrat; (b) påfører et annet skumningsdyktig harpiksmateriale på utvalgte flater eller områder av overflaten av det nevnte første skumningsdyktige harpiksmateriale; (c) påfører minst ett hovedsakelig ikke-skummende lag på det nevnte første og det annet skumningsdyktige harpiksmateriale; og (d) oppvarmer til esing av det første og det annet skumningsdyktige harpiksmateriale, hvorved det dannes et dekningsmateriale med en teksturert virkning, hvor det nevnte første og annet skumningsdyktige harpiksmateriale velges slik at det etter oppvarming fåes vesentlig esing av det nevnte annet skumningsdyktige harpiksmateriale før noen vesentlig esing av det nevnte første skumningsdyktige harpiksmateriale.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at substratet består av et ikke-vevet tekstil eller en på.forhånd dannet film.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at substratet består av gummi- bundet asbestpapir.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at substratet består av et filmstøpeunderlag (som beskrevet i det foregående).

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at man etter trinn (d) fjerner filmstøpeunderlaget.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at man etter fjerningen av filmstøpeunderlaget påfører produktet et underlagsmateriale.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at underlagsmaterialet består av polyvinylklorid.

8. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at man etter trinn (c), men før trinn (d) ved trykking påfører et dekorativt mønster på overflaten av det hovedsakelig ikke-skummende lag, og deretter påfører et altdekkende gjennomsiktig slitelag på produktet.

9. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at det hovedsakelig ikke-skummende lag som påføres i trinn (c), er et gjennomsiktig slitelag, og at man etter trinn (b), men før trinn (c) ved trykking påfører et dekorativt mønster på overflaten av de skumningsdyktige harpiksmaterialer.

10. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at de skumningsdyktige harpiksmaterialer består av polyvinylklorid-plastisoler inneholdende et esemiddel.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at esemidlet er azodikarbonamid.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 10 eller 11, karakterisert ved at plastisolene inneholder, pr. 100 vektdeler polyvinylklorid, fra 3 til 100 vektdeler plastiseringsmiddel, opp til 10 vektdeler av et stabiliseringsmiddel, opp til 10 vektdeler av et esemiddel, opp til 100 vektdeler av et fyllstoff, opp til 10 vektdeler av et viskositetsregulerende middel og opp til 20 vektdeler av flyktige additiver.

13. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at en tykkelse på minst 0,125 mm skumningsdyktig materiale påfø res i trinn (a).

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at trinn (b) utføres ved roterende sjablontrykking.

15. Fremgangsmåté ifølge krav 14, karakterisert ved at det påføres en tykkelse på 0,05-0,125 mm av det skumningsdyktige plastmateriale i trinn (ib) .

16. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det hovedsakelig ikke-skummende harpiksmateriale består av polyvinylklorid-plastisol.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved at det hovedsakelig ikke-skummende harpiksmateriale er som angitt i krav 12 med utelatelse av et esemiddel.

18. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at tykkelsen av det hovedsakelig ikke-skummende harpiksmateriale målt på steder hvor det annet skumningsdyktige harpiksmateriale er påført, er minst 0,0125 mm.

19. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at trinn (d) utføres ved en temperatur på 165-200°C.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at trinn (d) utføres ved en temperatur på 180-190°C i ca. 100 sekunder.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at et altdekkende lag av harpiksmateriale påføres på filmstøpeunderlaget før trinn (a), idet det nevnte lag av harpiksmateriale deretter tjener som et underlag for produktet etter fjerning av filmstøpeunderlaget.

22. Fremgangsmåte til fremstilling av dekkmaterialer méd en teksturert effekt hovedsakelig som beskrevet i eksemplet.

23. Fremgangsmåte til fremstilling av dekkmaterialer med teksturert effekt hovedsakelig som beskrevet under henvisning til fig. 1-6.

24. Fremgangsmåte til fremstilling av dekkmaterialer med teksturert effekt hovedsakelig som beskrevet under henvisning til fig. 7-10.

25. Dekningsmateriale med teksturert effekt fremstilt ved fremgangsmåten ifølge et av de foregående krav.

26. Dekkmateriale med teksturert effekt, karakterisert ved et substrat eller underlag, et lag av et første skumplastmaterialé på substratet eller underlaget, et annet skumplastmaterialé på utvalgté flater eller områder av det nevnte første skumplastmaterialé og et lag av et hovedsakelig ikke-skummende harpiksmateriale over det nevnte første og det annet skumplastmaterialé, idet overflaten av det nevnte materiale er forhøyet innen områder med både det første og det annet plastmateriale i forhold til andre områder av dekkmaterialet, og det nevnte annet skumplastmaterialé har en struktur som er typisk for harpiksmaterialer som er skummet til en betydelig grad, mens det hviler på et ikke-skummende substrat.

27. Dekkmateriale ifølge krav 26, karakterisert ved at laget av hovedsakelig ikke-skummende harpiksmateriale er et gjennomsiktig slitelag med et dekorativt mønster påført mellom det første og annet skumplastmaterialé og det nevnte slitelag.

28. Dekkmateriale ifølge krav 27, karakterisert ved at slitelaget har en tykkelse på 0,10-0,38 mm.

29. Dekkmateriale ifølge krav 26, karakterisert ved at laget av hovedsakelig ikke-skummende harpiksmateriale er opakt, og at et separat gjennomsiktig slitelag er tilstede med et dekorativt mønster påført mellom det nevnte lag av hovedsakelig ikke-skummende harpiks materiale og slitelaget.

30. Dekkmateriale ifølge krav 29, karakterisert ved at slitelaget har en tykkelse på 0,10-0,38 mm.

31. Dekkmateriale ifølge et av kravene 27-30, karakterisert ved at det dekorative mønster er i det minste delvis korresponderende med den teksturerte effekt.

32. Dekkmateriale med teksturert effekt, hovedsakelig som beskrevet under henvisning til fig. 6.

33. Dekkmateriale med teksturert effekt hovedsakelig som beskrevet under henvisning til fig. 10.