NO760191L - - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte og apparat for rensing av en rørledning på sjøbunnen og/eller avsøkning av en rørlednings indre.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører utlegging av rørledninger på sjøbunnen og spesielt en fremgangsmåte og et apparat for lensing av det indre- i en nedsenket rørledning og/ eller avsøkning av en rørlednings indre med henblikk på regis-trering av hindringer eller skader.

■Ved gjennomføring av konvensjorielle' utlegging av rørledninger blir en rørledning opphengt mellom en flytende rørlegginslekter og sjøbunnen og lekteren beveges forover,.mens den gir ut rørledning.. Når rørledningen glir ned i vannet, må det opprettholdes skikkelig kontroll med rørledningsprofilet for at ledningens krumningsradius skal holdes under ledningens elastiske bøyegrense. Ved mangelfull profilkontroll kan over-belastning av rørledningen finne sted, slik at det oppstår brister, bukler og endog brudd i ledningen.

For opprettholdelse av en skikkelig profilkontroll benyttes dynamiske strekkenheter, stingerkonstruksjon- . er (f.eks. dreibare flyteramper) og andre velkjente'rørled-ningsavstøttingssystemer (jfr. f.eks. US-patent '3.390.532, Lawrence). Slikt utstyr kan dog ikke alltid hindre overbe-lastning av en rørledning under utleggingen, især når utleggingen skjer i grov sjø. Følgelig kan. det under tiden oppstå bukler eller brudd under utlegging av rørledninger på sjø-bunnen.

Når det' skjer et brudd i en rørledning under, utlegging, kan operatøren ombord på utleggingslekteren oppdage at det foreligger et brudd ved å registrere økningen i ledningens vekt, som skyldes at vann strømmer inn i rørledningen på bruddstedet. Et brudd eller en bukling kan også registreres ved et buklingsregistreringsapparat, f.eks. som angitt i søkerens US-patentskrift 3-739.591.

Når et brudd eller en buklings er registrert,

er det nødvendig å fjerne det skadede, nedsenkede parti av ledningen før utleggingen fortsettes.

Når det skadede ledningsavsnitt er fjernet (eventuelt av,dykkere), må det uskadede, tidligere utlagte ledningsavsnitt forbindes med ledningen som legges ut fra lekteren, slik at utleggingen kan fortsette..

Denne forbindelse kan opprettes ved at et avsnitt

av den uskadede, tidligere lagte ledning heves.opp til•lekteren, hvor den kan forbindes med ledningen som mates ut av lekterens utmatningsanordning.

En metode for gjennomføring av slike reparasjons-arbeider er angitt i US-patentskrift 3.751-932,- Matthews. Denne fremgangsmåte omfatter lensing av vann fra det rørledningsav-snitt som skal heves, ved hjelp av en rørledningspropp. En rør-ledningspropp er en kule, plugg eller en annen innretning som kan beveges gjennom rørledningen i glidende kontakt med ledningens indre omkrets.

Fremgangsmåten ifølge sistnevnte patentskrift omfatter beregning av den fortrengte væskemengde som påvirker lenseproppen, slik at operatøren kan bestemme lengden av det lensede ledningsavsnitt som kreves for hevning, dvs. at bare et minimalt avsnitt av den lagte rørledning lenses.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å forbedre

den omtalte reparasjonsmetode, idet det benyttes en tidligere installert proppopptager, slik at man unngår de usikre fak-

torer pg beregninger ved ovennevnte fremgangsmåte for delvis lensing.

Videre blir det ifølge oppfinnelsen mulig å føre flere propper etter hverandre gjennom et nedsenket rørlednings--avsnitt for oppnåelse av optimal lensing eller for å oppnå

flere proppfunksjoner (dys. kontroll av rørledningens indre for å sikre at det er. fritt for bukler, lensing m.v.).

Foreliggende oppfinnelse vedrører dessuten en

mulig utnyttelse, av "varsle"- eller "sladre"-indikas j oner på vellykket propputskytning og den endelige posisjon av rørled-ningspropper.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan videre benyttes ved proppoperasjoner for inspisering av rørledningens

indre - i motsetning til reparasjoner.

Det skal.også bemerkes at proppmotagelsen ifølge

oppfinnelsen kan utføres, når utskytningen av en propp gjennom-føres enten fra nedsenket posisjon eller fra et flytende fartøy og uansett hvor et skadet rørledningsparti fjernes (dvs. i ned-senktet tilstand eller ombord på et fartøy.).

Disse forbedringer av den kjente teknikken og andre fordeler oppnås ved foreliggende oppfinnelse, især i forbindelse med de nedenfor omtalte foretrukne utførelsesformer.

En foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen ved-rører overføring av propper fra en første rørledningsende til en andre, nedsenket rørledningsende. En propputskytningsenhet er festet til rørledningen ved den første rørledningsende. Propputskytningsenheten omfatter minst en propp og en mekanisme for innblåsing av trykkgass bak proppen, slik at denne drives gjennom rørledningen. En proppopptagende enhet er festet til. rørledningen ved den andre, nedsenkede rørledningsende. Opptagerenhéten er anordnet for lensing av væske som fortrenges av proppen og for opptak av den fremdrevne proppen.

Propputskytningsenheten og opptagerenhéten kan være anordnet.for utskytning av opptaging av flere propper, som kan drives frem etter tur og med ønskede intervaller, gjennom den nedsenkede rørledning.

Ved en annen viktig utførelse av oppfinnelsen kan . proppoptagerenheten være anordnet slik at den blåser drivgass under trykk ut i det omgivende vannet for angivelse av at proppen er kommet inn i enheten. Trykkgass kan også blåses fra propputskytningsenheten som signal på en vellykket utskytning.

Ved en annen utførelse av oppfinnelsen kan fortrengt væske som lenses fra proppopptagerenheten tømmes'gjennom diverse utløp i opptagerenhéten, for å muliggjøre hurtig passasje av etter hverandre følgende propper.

Ifølge oppfinnelsen kan en propphåndteringsenhet 'også utføres slik at den kan benyttes både til propputskytning og proppopptaging.

Formål, fordeler og viktige sider ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå av'nedenstående, detaljerte be-.skrivelse av foretrukne' utførelseseksempler, som er vist i

tegningen, hvor

fig. 1 er et skjematisk sideriss som illustrerer utskytningen av en propp gjennom et nedsunket rørledningsav-snitt,

fig. 2 er et skjematisk sideriss som illustrerer opptak av proppen som ble skutt ut- ifølge fig. 1,

fig. 3 er et sideriss i større målestokk, delvis

i lengdesnitt av. en ende av en proppopptagerenhet ifølge oppfinnelsen,

fig. 4 er et sideriss, delvis- i snitt av den andre enden av proppopptagéren som vist i fig. 3, idet de.to endene forbindes ved linjen X-X,

fig.- 5 er et partielt lengdesnitt av en alterna-tiv utførelsesform av en proppopptager ifølge oppfinnelsen,

fig. 6 er et sideriss, delvis i lengdesnitt av

en ende av en propputskytningsenhet- ifølge oppfinnelsen og

fig. 7 er et sideriss, delvis i lengdesnitt av den andre enden av propputskyteren ifølge fig. 6, hvorved de to endene er forbundet langs linjen Y-Y.

Foreliggende oppfinnelse vedrører spesielt

bruken av en rørledningsproppopptakterenhet som installeres i forreste ende av en rørledning som legges på sjøbunnen. Enheten installeres fortrinnsvis på rørlegningslekteren i' begynnelsen av rørledningen.

Oppfinnelsen vedrører også et systen, som omfatter en slik rørledningsproppopptager og en rørledningspropp-utskyter,. som kan drives slik at det etter tur skytes ut/'og opptas flere rørledningsplugger.

Før konstruksjons- og driftsmessige detaljer ved slike proppopptakende og propputskytende enheter beskrives, skal den generelle praktiske anvendelse av oppfinnelsen omtales i korthet.

Fig.l og 2 gir et. generelt bilde av~et tilfelle hvor oppfinnelsen kan komme til anvendelse. Dette omfatter reparasjon av et skadet,.nedsenket rørledningsavsnitt.

Som vist i disse figurer, er et skadet rørled-. ningsavsnitt 1 blitt fjernet av dykkere fra et opprinnelig lagt rørledningsavsnitt 2.

I forreste'ende 3 av den opprinnelig lagte rør- ledning 2 er det anordnet en proppopptagerenhet 4. Denne enhet 4 ble installert på rørleggingslekteren i begynnelsen av legg-ingen (eller er eventuelt installert av dykkere etter legging av rørledningsavsnittet 2).-

En rørledningspropputskytningsenhet 5 er festet til den frie ende 6 av det opprinnelig lagte rørledningsavsnitt (dvs. den ende som ligger nær det fjernede, skadede parti 1). Fig. 1 viser utskytningen av en eller flere propper fra utskytningsenheten 5 ved bruk av komprimert gass fra et flytende fartøy 7. En indikasjon på utskytning av propper eller, lignende elementer kan gis ved en "varslende" utblås ing 8 av trykkgass fra enheten 53som skjematisk antydet i fig. 1. Fig. 2 viser vellykket ankomst og opptak av en propp i opptagerenhéten 4. En indikasjon på den vellykkede ankomst av en propp i enheten ^ kan gis ved et "varslende" ut-slipp 9 av drivgass, som strømmer ut.fra en nedsenket bøyeen-het 10 som står i forbindelse med enheten 4.

Etter at en eller flere propper er blitt skutt

ut fra enheten 5 og mottatt av enheten 4, er det opprinnelig lagte rørledningsavsnitt 2 i en slik tilstand at det kan forbindes med en rørledning ved en rørledningsmatestasjon på en rørleggingslekter.

Det vil fremgå at denne behandling av rørledningen. 2 for forbindelse med fortsatt tilført rørledning kan ha om-fattet lensing av nevnte rørledningsparti for vann ved mating av en eller flere vannlensende propper gjennom avsnittets 2 indre. Denne behandling av rørledningsavsnittet. 2 for etter-følgende legging kan også ha omfatter avsøkning av avsnittets '2 indre med en "skadesøker"-propp som sikrer at det ikke foreligger bukler e.l.

Når rørledningsavsnittet 2 er passende behandlet med et ønsket antall plugger, kan endepartiet 6 heves til leggingslekteren (som antydet med stiplede streker i fig. 2), hvor propputskytningsenheten 5 fjernes og rørledningsenden 6 forbindes med det etterføglende rørledningsavsnitt som skal legges.

Teknikker for heving av et således lenset rør-ledningsavsnitt er kjent og trenger ingen nærmere omtale her.

I det følgende skal de konstruksjons- og drifts messige detaljer ved foretrukne former av proppopptagerenheten 4 og propputskytningsenheten 5 beskrives-. Av referansehensyn

betraktes ledningsavsnittet 2, utskyteren 5 og opptageren 4 som en proppbehandlingsenhet.

Propputskytningsenheten skal nå beskrives under henvisning til et foretrukket utførelseseksempel 30 i fig. 6-7 og proppopptageren skal beskrives under henvisning til et utfør-elseséksempel 32 vist i fig. 3 og 4 (hvorav en modifikasjon er vist i fig. 5)• Proppopptageren 32 er fortrinnsvis anordnet ved .denførst lagte ende av rørledningen, installert i begynnelsen av rørleggingen. Denne installasjon kan utføres på selve rør-leggingslekteren. ■

Som tydligst vist i fig. 3 og 4, omfatter proppopptageren 32 et sylindrisk rør 40,. som kan være konsentrisk anordnet i en ytre, sylindrisk hylse 42. Røret 40 og hylsen 42, kan være fast forbundet i konsentrisk form på én passende måte, f.eks. ved hjelp av avstivere, 44 som er sveiset fast mellom delene. Røret er avtagbart festet til forreste rørled-ningsende 3 ved 46, slik at det står i forbindelse med denne.-En slik forbindelse kan opprettholdes ved hjelp av en flens-kobling 46 av den type som er omtalt i US-patent 3-603.617, Lochridge, eller med andre koblinger eller forbindelsesorganer (se f.eks. US-patent 3-645-563, Rochelle).

Forreste hylseende omfatter en forankringsbrak-ett 48, til hvilken en trekk-kabel 50 kan være festet- for medvirkning ved de innledende rørleggingsfaser ifølge velkjente teknikker.

Rørets 40 indre begrenser et proppopptagende rom 52, som forløper aksialt i flukt og i forbindelse med

rørledningen 2, Rommet omfatter flere stasjoner 54, som kan oppta flere propper, f.eks., kuleformede propper 55.

Røret 40 forløper i avstand" fra hylsenes 42 innervegg 56 og begrenser således et beskyttet kammer 58 for et væskeledningssystem 60. ■Dette,system omfatter primær-hhv. sekundørvæskeledningssystémer 62 hhv. 64.

Primærledningssystemet 62 omfatter en primær væskeledning 66 med et innløp 68 (fig. 4), som står i forbindelse med rommet 52 på et sted anordnet foran proppopptager- stasjonene 54. Primærledningen 66 står i.forbindelse med en hovedstyreenhet 70, som kan være utført i ett med enheten 32.. Denne styreenhet omfatter ventiler, som kan betjenes' manuelt fra en tavle 72 for forbindelse av primærledningen 66 med ut-løpsledningen- 74a, som kan omfatte en bunt'av fleksible ledninger 74. Ledningen 74a kan forløpe oppad til og være forbundet med en nedsenket kontrollstasjonsbøyev76 (fig. 2) for bøyeenheten 10, og anordningen kan være slik at ledningen der

slipper væske direkte ut i det omgivende vannet. Bøyen 76 kan være forbundet med enheten 32 via kabelen 51- En flytende markørbøye.l60 kan være forbundet med bøyen 76 via kabler 51a.

Utløpsledningen 74a.begrenser en utløpsende av'

det primære ledningssystem 62.

Det sekundære væskeledningssystem 64 omfatter sekundære ledninger 78, som munner i rommet 52 ved hver proppopptagerstasjon 54. Hver sekundærledning 78 oppretter væske-kommunikasjon med en hovedmanifold 80. Hovedmanifolden 80 står i forbindelse med hovedstyreenheten 70. Ved passende mani-pulering av ventilene i enheten 70 kan væske ledes fra hovedmanifolden 80 til en utløpsledning 74b i bunten 74 og passere direkte ut i det omgivende vann ved bøyen 76. På denne måte begrenser utløpsledningen 74b også en- utløpsende av det sekundære ledningssystem 74.

Med fordel er fjernstyrbare styreorganer for ventilene'i enheten 70, som kan være dykkerbetjent, anordnet på bøyen 76. Slike fjernstyringer kan også være anordnet på et fartøy. Kontrolltavlen 72 er imidlertid tilgjengelig for dykkere gjennom et hull i hylsen og ventilene kan betjenes av en dykker. Ytterligere kontroll av væskestrømningen fra enkelte proppopptagerstasjoner 54 gis ved manuelle og/eller fjernstyrbare stoppeventiler 82, anordnet i enheten 80. Disse ventiler er også tilgjengelige for manuell dykkterbetjening gjennom passende åpninger i hylsen. Tilbakeslagsventiler 86 er anordnet i hovedmanifoldenheten 80 mellom nærliggende propp-opptagerstas j oner 54 for begrensning av væskestrømmen i retning bort fra stasjonene 54.

Ved hver enkelt proppopptagerstasjon 54 kan det være anordnet en eller flere "ringer" 88, som kan ha kileformet tverrsnitt og ring- eller segmentform (dvs. de kan være ringer eller andre stoppeinnretninger). Disse kileformede ringer kan holde en kuleformet propp på'plass, og dog tillate at en propp deformeres og passerer ettergivende gjennom ringer under tilstrekkelig trykk . ' Som vist i fig. 3, kan det være anordnet en kileformet ring i hver stasjon i den ende som vendet mot rørled-ningen 2. Som vist i fig. 5, kan det i hver stasjon 54 forelig-ge et par kileringer eller andre stopporganer. -

Når en propp passerer gjennom rørledningen mot opptakgerstasjonen, vil vann foran proppen fortrenges gjennom rørledningen mot proppopptageren. I et slikt tilfelle er ledningene 66 og 80 forbundet med utløpsledningene 74a hhv. 74b. Det meste- av vannet som fortrenges, trer inn gjennom innløpet 68 og blåses ut i-det omgivende vann ved bøyen 76 og kan registreres av en dykker, som indikasjon på proppbevegelse. Ved en slik fremgangsmåte virker ledningen 66 som primær væskeut-løpsledning.

Når den fremadbevegede propp 55 trer inn i opptageren og passerer det åpne innløp 68 for den primære utløps-ledning 66, bringes innløpet . 68 i forbindelse med ledningen 2, og den del av rommet 52, som ligger bak proppen. Drivgass under trykk, som benyttes for drift av proppen, får således adgang til den primære utløpsledning 66, og hvis styreventil-en som er tilordnet ledningene 66 og 74a er åpen, vil gassen bli blåst ut i det omgivende vann ved bøyen 76. En utblåsing

av betydelige gassmengder i vannet vil fremkalle et lett registrerbart "varslings"- eller "sladre"-signal 9 i form av bobler, (fig. 2). Disse boblene ,9 vil umiddelbart gjøre det klart for .en dykker at proppen er kommet frem til opptageren.

Når den fremmatede propp 55 passerer innløpet

68 for den primære utløpsledning 66, kan den fortsatt fortrenge

vann forover. Dette vannet blåses.ut gjennom det sekundære væskeledningssystem 64. Ved en slik fremgangsmåte virker det sekundære ledningssysten 64 som er sekundært væskeutløps-ledningssystem.

Etter hverandre følgende propper 55 kan sendes gjennom ledningen 2 for fjerning av resterende vann eller for utøvelse av andre funksjoner. Disse ytterligere propper trer i opptageren inn på samme måte som omtalt ovenfor og.opptas lett. i opptageren som omfatter flere stasjoner.

Det skal bemerkes at proppopptageren kan anordnes slik at den kan oppta et forholdsvis stort antall propper, f.eks., en tilstrekkelig stort antall til flere reparasjons- og vannlens-ings- og/eller avsøkningsoperasjoner som måtte være nødvendige under den totale rørledningslegging.

Når,ledningen 2 er tilfredsstillende utlagt, kan proppopptageren ved den. avtagbare kobling 46 koples fra den opprinnelige rørledningsende 20 .for å benyttes annetsteds. Slik kan alle propper, som er hensiktsmessig lagret i. sine respek-

tive stasjoner, bringes.til overflaten som eh enhet for gjen-

tatt bruk, uten at man må kutte selve rørledningsenden eller trekke proppene, ut fra rørledningens innside. Før denne fjerning kan rørledningens indre fylles, eventuelt via ledningssystemet 62, slik at man unngår ét trykkdiffernsial som kunne gjøre frakoblingen risikabel.

Proppvarslingen ved foreliggende oppfinnelse kan modifiseres slik at nærvær av en propp indikeres på forskjel-

lige steder i opptagerrommet 52. Det kan f.eks. anordnes en "varslings"- eller "sladre"-ledning 94 (fig'. 4) som en del av

det primære utløpssystem, med innløpet 96 anbragt i forbindelse med rommet 52 på et sted foran utløpsledningens innløp 68.

Når en fremaddrevet propp passerer "sladre"-innløpet 96, vil drivgass blåses ut gjennom ledningen 96 og passere gjennom en ventil i enheten 70 til en fleksibel stenderledning 74c i bunten 74'. Ventilen som styrer strømningen mellom ledningene 84 og 74c kan betjenes av en dykker via en ventilkontroll i enheten 70 eller fjernstyres av den dykker ved bøyen' 76.

Nærværet av gassbobler 9 i det utblåste vannet gir et forhånds-varsel om ankomsten av en propp..

I denne forbindelse skal en del aspekter ved

det primære og sekundære utløpssystem og "sladre"-systemet omtales.

Utløpsledningen 66 for det primære utløpssystem

62 har stor strøningskapasitet i forhold til utløpsledningen

80 for det sekundære utløpssystem 64.

Under styring av ventilene, som kan være .anord-

net i enheten 70, kan primærutløpsledningen 66 bringes i for-findelse med den forholdsvis, store ledning 74a som inngår, i' rørbunten 74. Likeldes kan den forholdsvis mindre dimensjo-

nerte ledning 80 bringes i forbindelse med en forholdsvis liten ledning 74b i rørbunten 74 ved hjelp av passende ventiler i enheten 70.

"Sladreledningen" .94 lan likeledes ved en passende ventil i enheten 70 settes i forbindelse med en ledning 74c, som inngår i rørbunten 74.

Samtlige ledninger 74a, 74b og 74c forløper opp

til bøyen 76.

Ved denne anordning vil en dykkter ved bøyen 76 kunne registrere ankomst av en propp ved "sladre"-ledningens utløp 96 ved observasjon av bobledannelsen. Når denne bobledannelse er registrert, kan dykkeren betjene fjernstyringsven-tilene (av konvensjonell type) ved bøyen 76 og lukke ventilen i enheten 70 som bringer primærledningen 66 i forbindelse med stigerøret 74a. Lukkingen av ventilen i det primære ledningssystem på denne måte vil hindre for .stort tap av trykkgass gjennom det forholdsvis stort dimensjonerte, primære utløpssystem 62 før proppen er fullstendig opptatt i en av stasjonene 54.. Denne ventillukking må dog ikke gjennomføres før-noe luft er passert inn i det primære, ledningssystem 62-74a.

Når det primære ledningssystem er lukket av ventiler, vil en propp fortsatt bevege seg inn i opptagerenhéten 32 under påvirkning av trykkgass og vil opptas i en av stasjonene 54.

Med fordel vil hver propp 55 som overføres til opptagerenhéten 32, beveges til den borterste, ikke-opptatte stasjon 54, før den går over i hviletilstand. Sannsynlig-heten for' at .så skal skje kan økes ved at en dykkter bare åpner ventilen 82, som står i forbindelse med den innerste, tilgjengelige stasjon 54 som kan oppta en propp -55.

Selvom proppen 55 ikke skulle beveges helt inn til opptagerenhéten, dvs. hvis den skulle stanse ved en av de ytre, tilgjengelige stasjoner 54, vil etterfølgende propper ved ankomst til opptagerenhéten 32 komme i' kontakt med tidligere transporterte propper og presse dem dypere inn i enheten 32, dvs. til en av de. bortre stasjoner 54.

Skjønt en mangfoldighet av manipuleringstek-nikker er mulige, fortrinnsvis under kontroll av en dykker, ved bøyen 76 (eller-alternativt under kontroll av en dykker ved' kontrollstasjonen 70), foreslås at hvert ledningssystem 62, 64 og 94 etter fullført proppopptak lukkes ved betjening av passende ventiler i enheten 70, for "innelukking" av, den ende av enheten 20 som inneholder den proppopptagende enhet 32.

Hva angår gjentatte proppopptak, er det innlys- ■ ende at det primære ledningssystem 62, "sladre"-ledningsystemet 94 og i det minste den del av ledningen 80 som står i forbindelse med den borterste stasjon 54 (og muligens med andre opp-strøms fra denne plassering), åpnes med ventiler, når en ny propp sendes fra enheten 30.

Systemet er ovenfor omtalt i forbindelse med adskilte ledninger 74a, 74b og 74 c, skjønt det under visse om-stendigheter kan være tilstrekkelig at alle ledningssystemer 62, 64 og 94 tømmes i en enkelt felles ledning, som enten blåser ut

i vannet rundt enheten 32 eller fortrinnsvis stiger opp til og blåser ut ved bøyen 76 eller muligens stiger til et sted ved

vannflaten.

Det vil være innlysende at ovenfor omtalte anordning muliggjør utskytning og opptak av flere propper etter hverandre.

Den forholdsvis store kapasitet av. det primære ledningssystem 62 muliggjør også en ønskelig hurtig bevegelse av propper under propptransporten, mens det sekundære Ledningssystem 64 muliggjør opptak av flere propper etter tur i stasjoner.54 nedstrøms for det primære stystemets innløp 68. En følge av dette system kan være at den forholdsvis lave strømningskapasitet av det sekundære system vil tendere til å hemme proppene noe under slutt.fasen av deres bevegelse inn i opptageren 32. Hvis det skulle vise seg ønskelig å hemme eller "bremse" proppenes passasje under sluttfasen av bevegelsen, kan ventilen 82 betjenes for regulering av ut-løpsstrømningen gjennom systemet 80 og derved kontroll av proppens 55■væskefortrengningshastighet.

For utskytning av propper er propputskytningsenheten 30 installert i bakre ende 6 av ledningen 2 (fig. 3).

Utskytningsenheten 30 er tydeligst vist i fig. 6 og 7 og omfatter et rør 102, som kan være anordnet innenfor en ytre hylse 104. Hylsen 104 kan være fast forbundet med røret 102, konsentrisk rundt dette. Røret 102 er på en passende måte sammenkoblet med den frie ende av rørledningen 2 ved

106 med passende koblingsorganer som kan være av samme art

som tidligere nevnt i forbindelse med .proppopptageren 32.

Røret 102 begrenser et rom 108 som forløper i flukt med rørledningens indre. Gjennom dette rom 108 kan ut-, skytningsenheten 30 holde og skyte ut flere propper.55 og 110

ut i rørledningen 2.

Rommet 108 omfatter flere propputskytningsstas-joner 112, bak hvilke det er anordnet hver sin åpning 114, 114' og 114" i en.ledning 116, 116' og 116". Komprimert gass til-føres hver'ledning 116, 116', 116" via en tilførselsledning 118 fra et fartøy 7 .. En hovedkontrollenhet 120 er anordnet for regulering av fordelingen av gass til de enkelte ledninger 116. Et hull i hylsen 104 gjør kontrolltavlen 122 for kontrollenheten1 120 tilgjengelig for manuell drift ved en dykker (og kontrollenheten kan selvsagt være fjernstyrt).

Kileformede- ringer eller stropper 124 (som kan være ringformede eller omfatte'ett eller flere adskilte seg-menter) kan være anordnet ved hver propputskytningsstasjon 112 for å holde proppene tilbake før utskytning. Ringene 124 holder proppene på plass inntil proppene påvirkes av et tilstrekkelig gasstrykk til å deformeres og passere ettergivende gjennom ring-ende 124. Proppenes passasje gjennom ringene på denne måte vil bli ledsaget av reduksjon av gasstrykket i ledningen 118, hvilket kan registreres på fartøyet 7.som en indikasjon på utskytning.'

Propputskytningsenheten 30 kan anordnes slik at-den omfatter propper av forskjellige former og størrelser. Som vist i fig. 6, kan det være ønskelig å.anordne en skadekon-troll- eller målepropp 110 foran en eller flere kuleformede lensepropper 55.

Skadekontrollprbpper er velkjente og benyttes

for lokalisering av buklinger i rørledninger. Skadekontroll-proppen 110 omfatter en fremre og en bakre, avskåret konus-formet støttering 130, som er forbundet med et forbindelses-organ'132. Støtteorganene 130 har hver sin' ytre, ettergivende, ringkant i .kontakt med rørledningens innervegg, slik at proppen fortrenger vann, mens den føres gjennom en vannførende rørledning. Proppen 110 vil beveges gjennom rørledningen, .' inntil den møter tidligere uoppdaget bukling i rørledningen

og vil stanse der. Stans av skadekontrollproppen'vil gi en indikasjon på at ledningsavsnittet 2 er defekt.

En ulempe i forbindelse med enkelte propputskytnings-innretninger er deres manglende evne til å gi positiv indikasjon

■på vellykket propputskytning. Skjønt den ovenfor omtalte gass-trykkréduksjon kan gi en slik.indikasjon, kan propputskytningsenheten 30 ifølge oppfinnelsen' også omfatte en "varslings"-eller "sladre"-ledning 138. Sistnevnte omfatter en væskeledning med et innløp 140 anordnet i rommet 108 foran proppene som skal skytes ut og et utløp i forbindelse med hovedkontrollenheten 120. Ved hensiktsmessig drift av kontrollenheten 120 kan "varslings"-ledningen 138 forbindes med en utløpsledning 142 som blåser ut gass' direkte i det omgivende vannet. Den resulterende utblåsing av varslende bobler.8 (fig- 1) gir"en obser-vatør, f.eks. en dykket på stedet, en indikasjon om ■ en vellykket utskytning.

Passasjen av en enkelt skadekontrollpropp 110 eller en kuleformet lensepropp 55 gjennom den vannførende ledning 2 tjener til å lense en betydelig vannmengde fra rørledningen. Det er imidlertid ikke sikkert at alt vann fjernes under en enkelt passasje slik at det kan gjenstå en vannrest i rørled-ningen, som kan hindre etterfølgende forsøk på å berge rør-ledningen.

Ifølge oppfinnelsen kan det sendes en eller flere etterfølgende propper, fortrinnsvis av den kuleformede' typen 55, gjennom rørledningen for fjernelse av det resterende vanninnhold. De etterfølgende propper 55 drives fra utskytningsenheten 30 ved utblåsning av trykkgass fra ledningen (ll6', 116") bak de- respektive utskytn.ingsstas j oner 112. Utskytning av en etterfølgende propp kan forsinkes inntil

den første avsendte propp 110 har nådd proppopptageren 32'. Alternativt kan en etterfølgende propp skytes ut like etter utskytning av den første proppen, men før denne ankommer til proppopptageren.

Ledningene 116, Il6',ll6" kan være forbundet med gasstilførselsledningen 118 via separate ventiler i kontrollenheten 120. På lignende måte kan ledningen 138 være forbundet med ledningen 142 via en ventil i kontrollenheten 120.

Når en vellykket utskytning av en propp har funnet

sted og.proppen har passert "varslings"-innløpet 140, kan ventilen som forbinder ledningene 138 og 142 lukkes. Når en propp er opptatt i opptaksenheten 32, kan ventilen som står i forbindelse med vedkommende drivledning 116, 116', 116" lukkes.

(Etter at enden 6 og enheten 30 er hevet til fartøyet 7, kan ventilen åpnes før fjerning av enheten 30 for lufting av trykk-.gass). Når rørledningen er tømt, kan bakre ende 100.av rør-ledningsavsnittet 2 løftes opp på en leggingslekter (som skjematisk antydet i fig. 2). Denne løfting kan lettes' ved bruk av en stammet,hevningskabel 144 som forløper til-fartøyet 7. Forut for denne operasjon kan ledningen 118 fjernes fra enheten 30 etter at ventilene i kontrollenheten 120 er lukket.'■ Om ønsket, kan trykkutligningen i rørledningen utføres ved hjelp av passende ventilbetjening før utskyteren 30 fjernes fra den hevede rørledning, som nevnt ovenfor. Når propputskytningsenheten er fjernet fra. rørledningen ved hjelp av den løsbare kobling 106, sveises et nytt rørledningsavsnitt til bakre ende av rørledningen og utlegging kan fortsette på vanlig måte.

Proppopptageren 32 forblir festet til den forreste rørledningsende 3 i tilfelle det skulle bli nødvendig å gjen-nomføre ytterligere vannlensing eller avsøkning.

Et annet fordelaktig trekk ved foreliggende oppfinnelse ligger i det forhold at proppbetjeningsapparatet 32 kan virke både som utskytnings- og opptagerenhet.

Dette oppnås ved at det sekundære ledningssystem 64 for opptakeren 32 benyttes som gassinnløpssystem .for innblåsing av trykkgass bak en propp' som skal skytes ut.

I denne forbindelse vises til fig. 5, som gjengir en modifisert utførelsesform av proppopptageren 32. Ved denne utførelse er gasstilførselsledningene 150 (som står i forbindelse med en gasskilde ombord på et fartøy) forbundet med hovedmanifoldenheten '80. I ledningene 150 er det. anordnet manuelt styrte og/eller fjernstyrte avstengningsventiler 15'2. Ved at hver gasstilførselsledning 150 etter tur forbindes med en kilde for trykkgass og ved at avsteningsventilen 152 etter-tur åpnes, kan gass tilføres for utskytning av proppene på stasjonen 54 etter tur. Det skal bemerkes at det primære ledningssystem 66 eller ledningssystemet 94 - i slike tilfelle kan virke som "varslings"-ledning for varsling av en vellykket utskytning. Når proppene har forlatt sine seter, kan .det til-føres drivgass via primærsystemet.

Anordning av identiske utskytnings- og opptagerenheter i hver rørledningsende gjør det bekvemt å skifte ut deler. Det er dessuten unødvendig å fjerne proppene fra proppopptageren. Enheten kan i stedet benyttes som utskytningsenhet. Det vil

også være innlysende at hvis ut skytningsopptagerénheten fylles med propper.før utleggingen fullføres, kan ytterligere vannlensing skje i omvendt retning, dvs. ved at utskyterén-opptageren ved forreste rørledningsende benyttes som utskyter.

Et ønskelig innledende trinn ved utnyttelsen av foreliggende oppfinnelse skjer før begynnelsen av rørledningsut-leggingen, idet en proppopptager 32 festet til forreste rørled-ningsende 3«. Utlegging kan deretter skje på konvensjonell måte, hvorved rørledningens ende 3 senkes (under kontroll av trekk-kabelen 50) og lekteren 7. beveges forover mens den gir ut rør-ledning. , Skulle det oppdages et brudd eller en.bukling, vil utleggingen umiddelbart stanses.

Et fartøy, eventuelt utleggingslekteren, vender tilbake til .forreste rørledningsende 3 for å innstallere den nedsenkede bøye 76 og en markørbøye l60 over proppopptageren 32 (fig. 1). Det skal bemerkes at avstanden mellom forreste ende 3 og "bruddenden" 6 av rørledningen kan være betydelig,•avhengig av hvor bruddet befinner seg. Det kan derfor være ønskelig å benytte et annet fartøy for installering av bøyende 76 og l60 ved forreste rørledningsende.

På den ende 6 av rørledningen, hvor bruddet befinner seg, vil en eller flere dykkere slippes fra et fartøy for kutting av et rørledningsavsnitt som inneholder bruddet. En dykker kan arbeide fra en undervannsbase, som' kan være av den type som er beskrevet i US-patentskrift 3.802.427, Banja-vich et al.

Utskytningsenheten 30,.som inneholder propper, senkes til sjøbunnen (om mulig med.kabel 144) og installeres på den blottlagte, bakre ende 6 av rørledningsavsnittet 2 (fig. 2). Plasseringen av enheten 30 kan markeres med en bøye 200, som

er forbundet med enheten 30 ved en kabel 202. Gassforsynings-ledningen 118 forbindes med propputskytningsenheten 30 og en

passende-kompressor på fartøyet 7 før eller etter senking av enheten 30., Ved passende drift av hovedkontrollenheten 122 for utskytningsenheten 30 (fig. 6) (dvs. dykker- eller fjernutstyrt drift), tilføres trykkgass til den første tilføselsledning 116 for utskytning av første propp, som-kan ha formen av-en skadekontrollpropp 110.

Når proppen 110, som drives av drivgassen, har pass.ert-innløpet 140 for utskyterens "varslings"-ledning (fig. 7), vil gass blåses, i merkbare mengder 8 ut i det omgivende vannet fra utløpsledningen 142. Den resulterende, bobledannelse 8 gir en positiv inidkasjon på at en vellykket utskytning har funnet sted (fig. 1).

Etter hvert som .proppen 110 mates frem gjennom rør-ledningen 2, fortrenger den vann mot forreste ende 3 av rørled-ningen. Dette fortrengte - vann tømmes ut i vannet som omgir bøyen 76, i hovedsak gjennom det primære væskeutløpslednings-system 66, 74a. Når denne første propp 110 kommer inn i proppopptageren 32 og passerer innløpet 6.8 for den primære utløps-ledning 66 og/eller innløpet 96 for opptagerens "varslings"-ledning 94, vil gass blåses ut i det omgivende vannet, slik at det dannes en boblestrøm 9 som angir at proppen er kommet frem (fig. 2), og fortrengt vann vil blåses ut gjennom det sekundære utløpssystem for ledningene 78, '80,74b.

Når. den første propp kommer inn i sin respektive opptagerstasjon 54, vil den fastholdes av en kileformet ring 88.

Mens fig. 3 bare viser kuleformede lensepropper 55>kan en skadekontrollpropp 110 lett opptas i en eller flere stasj oner ' 54.

Enten etter eller før første propp ankommer til opptageren 32, kan en etterfølgende propp skytes ut fra utskyteren 30 for fortrengning av resterende vann i rørledningen. Etter-følgende propp har fortrinnsvis formen av en kuleformet lensepropp 55, og skytes ut med gass fra gassledningen 116'.-. Ytterligere en propp kan skytes ut med gass fra • ledningen 116", inntil ■rørledningen er tilstrekkelig lenset.- Ankomsten av de ' etterfølgende propper 55 i opptageren 32 vil også føre til utblåsing av gassbobler 9 (fig. 2).

Bakre ende 6 av rørledningen 2 heves deretter av en leggingslekter (som også kan.virke som fartøy 7).med propput-

skyteren 32 fortsatt festet til rørledningsenden. Denne hevning

vil selvsagt lettes betydelig fordi betydelige vannméngder er fjernet fra den tidligere vannfylte rørledning 2. Ombord på

fartøyet fjernes propputskyteren 30, bakre ende 100 forbindes igjen med ledning som skal legges, og utleggingen kan fortsette.

Etter fullført utlegging (som kan ha omfatter flere reparasjoner) kobles proppopptageren 32 fra forreste rørlednings-

ende 3 med proppene fastholdt i opptageren.

Det skal bemerkes at en utskyter, forsynt med propper

kan festes til forreste rørledningsende ifølge oppfinnelsen..

Hvis bukling finner sted, kan en opptager festes til den rørled-ningsende, hvor bruddet fant sted, og lensing kan gjennomføres som omtalt ovenfor^men i motsatt retning....

Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse kan en nedsenket rørledning effektivt lenses for væske, skjønt begge rørlednings-

ender forblir nedsenket under lensingen. Ved at det sørges for utskytning og opptak'av flere propper, oppnås at mye eller det meste, vann som måtte være igjen i rørledningen etter at en enkelt propp har passert gjennom denne, blir fjernet.

Den anordning hvormed drivgass blåses'ut i det omgiv-

ende vann under utskytning og opptak av propper danner et effektivt, men mekanisk enkelt, visuelt indikasjonssystem for overvåkning'av lenseprosessen.

Det primære og sekundære utløpssystem for proppopptag-

eren gjør det mulig å transportere og oppta flere propper etter hverandre med optimal effektivitet.

Proppopptageren kan oppta og lagre et antall propper. Følgelig kan proppopptageren lagre propper under en rekke lense-

eller reparasjoner- eller avsøkningsoperasjoner. Ved slutten av utleggingen kan proppene også lett gjenvinnes ved at den avtagbare proppopptagerenheten med proppene demonteres.

En betydelig fordel ligger i det forhold at ventilene

i opptagerenhéten 32 blir fjernstyrt av en dykker i en posisjon,

på mindre dyp, f.eks. ved bøyen 76. Ved dette kontrollsystem Unngår man på en fordelaktig måte "metning" eller dykking på

dypt vann.

Bruken av stoppeorganene 124 tillegges også en viss betydning, forsåvidt som de medvirker til å skape en registrer-

bar reduksjon av fremdriftstrykket, når proppen beveges gjennom og frigjør seg fra organenes 124 tilbakeholdende kraft. Stoppe-

organene 124 har således den enestående dobbeltfunksjon posi-tivt å plassere proppene og holde dem tilbake i passende ut-skytningsstasjoner 112, samtidig som de muliggjør varsling av vellykket utskytning.

Det skal videre bemerkes- at systemet ifølge oppfinnelsen ikke er avhengig av delvis lensing av en rørledning eller nødvendigheten av å beregne fortrengt gassvolum for bestemm-else av lengden av det førledningsavsnitt som skal lenses. Ifølge .oppfinnelsen blir proppene heller ikke på en uheldig måte anordnet i rørledningens indre ved slutten av lensingen, slik som ved tidligere kjente innretninger, f .'eks. ifølge US-patent 3.751-932, Matthews.

Prinsippene for foreliggende oppfinnelse kan benyttes for tilveiebringelse av en propphåndteringsenhet som kan virke både som propputskytnings- og proppopptagerenhet, slik.at opera-sjonene forenkles og lensing kan gjennomføres i begge retninger.

Propputskytnings- og opptagerenhetene som er kon-struert, av indre og ytre hus, danner en kompakt og like fullt konstruktivt god og beskyttet undervannsenhet.

Det vil være innlysende at oppfinnelsens gjenstand

kan benyttes for avsøkning og/eller reparasjoner. Enheten 32 kan.installeres på et fartøy eller på den nedsenkede rørled-ningsende 3- Propper kan skytes ut mens enheten 30 befinner seg i nedsenket tilstand eller ombord på et fartøy. Utløps-' og gassf orsyningssystemene kan være dy-kkerbet j ent eller fjernstyrt. Fjernstyring av opptageren 32 ved bøyen 76 er derved spesielt fordelaktig, idet man' unngår behov for dykking på-større dyp. Oppfinnelsen begrenser seg ikke til avsøkning og/eller reparasjoner, som utgjør en del av rørledningslegg-ingen, og en.vellykket bruk av oppfinnelsen nødvendiggjør heller ikke fullstendig .vannlensing. fra rørledningene.

Skjønt oppfinnelsen er beskrevet i forbindelse med foretrukne utførelseseksempler, vil det være innlysende at tillegg, modifikasjoner, utskiftninger m.v. som ikke er spesielt nevnt kan gjennomføres innenfor oppfinnelsens ramme, slik denne er angitt i kravene.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for sending av rørledningsplugger gjennom et rørledningsystem, som i det minste delvis er nedsenket i. vann, hvor fremgangsmåten'omfatter anordning av en propputskytningsenhet (5) som er montert på en første ende (6) av rørled-ningen (1), anordning av en proppopptagerenhet (4), montert på en andre ende (3)' av rørledningen (1) .og anordning av rom (108, 52) både i propputskytningsenheten (5) og proppopptagerenheten (4), som står i forbindelse med rørledningens indre, k a r a k - tersisert ved at det anordnes et flertall propper (55 eller 110) i' rommet (108) for propputskytningsenheten (5)3 at proppopptagerenheten (4) og den andre ende (3) av rørlednin-gen (1) plasseres nedsenket (fig. 1), at det etter tur inji-seres trykkgass bak proppene (55 eller 110), som befinner seg i rommet (108) i propputskytningsenheten (5) for at proppene (55 eller 110) etter tur skal drives ut i rørledningen (1) mot proppopptagerenheten (4), at utskytningen av proppene (55 eller 110) fra rommet (108), i propputskytningsenheten (5) indikeres (8), at de drevne proppene (55 eller 110) opptas og lagres i rommet (52) for proppopptagerenheten (4), at opptagelsen av proppene (55 eller 110) i rommet (52) for proppopptagerenheten (4) indikeres ( 9), at det i rommet (108,52) for propputskytningsenheten (5) og proppopptagerenheten (4) anordnes et antall proppholdende stoppere (124,88), idet stopperne (124,88) i rommet (108,52) for propputskytningsenheten (5) og proppopptageren (4) kan drives for løsbar fastholdelse av flere slike propper (55 eller 110), at det anordnes et løsbart koblingsorgan (.46) som løsbart forbinder proppopptagerenheten (4) med den andre ende (3) av den nedenskede rørledning (1), at det løsbare koblingsorgan (46) ved frakobking tillater samtidig fjernelse av proppopptagerenheten (4) og minst en propp (55 eller 110), som er-fastholdt i rommet (52) av stopperen (-88), fra den andre ende (3) av den nedsenkede rørledning-' (1), og at det anordnes gjenvinningsorganer (51 eller en annen kabel m.v) fra overflaten av vannet, hvor proppopptagerenheten (4) er nedsenket, for å heve proppopptagerenheten (4), inklusive minst en propp (55 eller 110) til overflaten og at gjenvinningsor-ganene- kan heve proppopptagerenheten (4).

2. Rørledningssysten til bruk ved gjennomføring av' fremgangsmåten som angitt i krav 1, hvor systemet omfatter en propputskytningsanordning (5) montert til en første ende (6) av rørledningen, en proppopptageranordning (4) montert.på den andre' enden (3) av rørledningen (1) og rom (108,52) i propputskyt-ningsanordningen og i proppopptakeranordningen (4), som står i forbindelse med det indre av rørledningen, karakterisert ved at propputskytningsenheten (5)> som er montert, på rørledningen (1) ved første ende (6),, omfatter et første rom (108) som inneholder flere propper (55 eller 110), organer (114, 114',114") for innblåsing av trykkgass bak proppene (55 eller 110) etter tur, slik at disse (55 eller 110) etter tur drives gjennom rørledningen (1) mot den'andre rørledningsende (3) og organer (140,142) som er i stand til å indikere (8) drift av propper fra nevnte,rom, at proppopptageren (3) som er montert på rørledningen (1) i nevnte andre ende (3), er nedsenket og omfatter organer (62,64) for uttømmingav væske som er fortrengt av proppene (55 eller 110), et andre rom (52) hvor de fremdrevne propper etter tur kan opptas, organer (66 eller 94) som kan drives for å indikere (9) opptak av proppene i proppopptageren, idet første og andre rom (108,52) hver omfatter flere propptil-bakeholdende stoppere (124,88), hvilke, stoppere (124 ,88.) for første og andre rom (108,52) løsbart kan fastholde flere propper (55 eller 110), løsbare koblinger (46) som løsbart, forbinder proppopptageren (4) med andre ende (3) av den nedsenkede rør-ledning (1.), idet de løsbare koblinger (46) muliggjør samtidig fjerning av proppopptageren (4) og minst en propp (55 eller 110) fastholdt i rommet (52) av en stopper (88) for rommet (52), fra andre ende (3) av den nedsenkede rørledning (1) og gjenvinningsorganer (51 eller en annen kabel m.v.) som lean betjenes fra overflaten av det vann hvor proppopptageren (4) inklusiv minst en propp (55 eller 110) er nedsenket, for hevning til overflaten.

3. Proppopptager (4) til bruk ved gjennomføring av fremgangsmåten som angitt i krav 1 og til bruk i kombinasjon med en rørledning (1) med en første (6) og en andre (3) nedsenket ende, hvori minst en propp (55 eller 110) skal mates frem gjennom rørledningen (1) fra første ende (6) mot andre ende (3) for lensing av væske i rørledningen (1) og hvor propp opptageren (4) omfatter et hus (42) som kan forbindes med den andre, nedsenkede rørledningsende (3), idet huset (42) omfatter et rom (52) som står i forbindelse med rørledningens- (1) indre og kan' oppta en propp (55 eller 110) ført fra første rørlednings-ende (6) og mot nevnte hus (42), karakterisert ved at huset (42-40) er nedsenket (fig. 1) og forbundet med. den andre, nedsenkede rørledningsende (3), og omfatter en primær væskeutløpsenhet (62) med et innløp (68) som forbinder rommet (52) med vannet som omgir proppopptageren (4) og kan betjenes slik at det etter tur tømmer (9) væske som er fortrengt av. en fremdrevet propp (55 eller 110) ut i det omgivende vann og drivgass (9) under trykk bak' den frémmatede propp (55 eller 110) som'en indika.sjon på ankomsten av proppen (55 eller 110) i proppopptageren, at huset (42-40) omfatter stoppere (88), som er anordnet i huset og løsbart kan fastholde en,propp (55 eller 110) i rommet (52)' og at den omfatter forbindelsesorganer (46) som løsbart forbinder huset (42-40) med den andre, nedsenkede ende (3) av rørledningen, hvilke løsbare koblinger.(46) tillater samtidig fjerning av huset (42-40) og minst en propp (55 eller 110) fastholdt i rommet (52) av stopperen (88), fra den andre, nedsenkede ende (3) av rørledningen (1) og at den omfatter gjenvinningsorganer (51 eller en annen kabel m.v.) som betjenes fra overflaten av det vann hvor huset er nedsenket for heving av h.uset (42-40 ) inklusive minst en propp (55 eller 110) til • overflaten.

4. Proppopptager som angitt i krav '3, karakt er-' isert ved- at proppopptageren (4) omfatter en sekundær væskeutløpsenhet (64) med en innløp (78) som kan tømme væske som fortrenges av en frematet propp (55 eller 110), mens trykkgass blåses ut gjennom den primære væskeutløpsenhet (62).

5«. Proppopptager (4) til bruk i kombinasjon med en rørledning (1) med en første (6) og en andre (3) ende, hvor minst en propp (55 eller 110) skal drives frem gjennom rør-ledningen (1) fra første (6) til andre (3) ende, hvor proppopptageren omfatter et hus (42) som kan forbindes med den andre rørledningsende (3),idet huset (42) omfatter et rom (52) som står i forbindelse med rørledningens (1) indre og kan oppta en propp (55 eller 110) først fra første rørledningsende (6) mot nevnte "hus (42), karakterisert ved at ■huset (42-40) og nevnte andre rørledningsende (3) er nedsenket (fig. 1) med huset (42-40) forbundet med den andre, nedsenkede rørledningsende (3), omfatter en primær væskeutløpsenhet (62) med et innløp (68) som forbinder rommet (52) med vannet som omgir proppopptageren (4) og som etter tur kan tømme (9) væske som er fortrengt av en fremmatet propp (55 eller 110) i det omgivende vann og drivagass (9) under trykk bak nevnte fremmatede propp (55 eller 11) for varsling (9) av ankomsten av proppen (55 eller 110) i proppopptageren, samt omfatter en sekundær væske-utløpsenhet (64) med innløp (78) som kan tømme væske som er fortrengt av den fremmatede propp (55 eller 110), mens trykkgass blåses ut gjennom den primære utløpsenhet (62), og at huset (42-40)~ omfatter en ytre hylse (42) og et indre rør (40) anordnet i hylsen i avstand fra denne for begrensning av et kammer (58) som inneholder den primære og sekundære utløpsenhet (62 og 64), hvorved rommet (52) er anordnet i det indre rør (40).

6. Rørledningslenseapparat for lensing av væske fra en nedsenket rørledning (1) som omfatter en første (6) og en ande (3) nedsenket ende, og hvor lenseapparatet omfatter en nedsenket propputskytningsenhet- (5) ved første rørledningsende (6) og en proppopptager (4) i andre rørledninsende (1), karakterisert ved at propputskytningsenheten (5) i første rørledningsende (6) inneholder flere propper (55 eller 110) <p> g omfatter organer (114 ,114 ' , 114") for utblåsing av trykkgass for etter tur å drive proppene (55 eller 110) inn i ledningen (1) og mot andre rørledningsende (3), hvorved proppopptageren (4) i den andre rørledningsende (3) er nedsenket (fig. 1) og omfatter en ytre hylse (42), et rør (40) anordnet i den ytre hylse (42) og et.kammer (58) begrenset mellom hylsen og røret, rom (52) i røret (40) med minst to proppopp-gaerstasj oner (54) som kan oppta propper (55 eller 110) 'som drives frem av utskytningsenheten (5)3 en primær væskeutløps-enhet (62) i kammeret (58) med første innløp (68) som står i forbindelse med rommet (52) mellom stasjonene (54) og rørled-ningen (1) og kan blåse ut væske som er fortrengt av en fremmatet propp (55 eller 110) fra rommet (52) og en sekundær ut-løpsenhet (64) i kammeret (58) som omfatter andre innløp (78) som kan blåse ut væske som er fortrengt av den fremmatede propp (55 eller 110) etter at proppen (55 eller 110) har passert første innløp (68) for den primære utløpsenhet (62)' , hvorved drivgass blåses ut gjennom den primære utløpsenhet (62) etter at proppen (55 eller 110) har passert første innløp (68).

7» Apparat som angitt i krav 6, karakterisert ved at den andre utløpsende (64) omfatter flere separate innløp (78) som hver står i forbindelse med en proppopptager-stas j on (54 ) .

8. Apparat som angitt i krav 7, karakterisert ved at den primære (62) og senkundære (64) utløpsende hver omfatter ventiler (70) for regulering av væskeutløpet gjennom dem.

9.. Apparat som angitt i krav 6, karakterisert ved at den primære væskeutløpsenhet (62)• for proppopptag^ eren (4) er anordnet slik at den tømmer væske direkte i det omgivende vann, hvorved utblåsingen (9) av drivgass derfra sig-naliserer ankomsten av proppen (55 eller 110) i proppopptageren.

1.0. Apparat som angitt i krav 6, karakterisert ved at propputskytningsenheten (5) omfatter gassutløp (140, 142) for utblåsing (8) av drivgass direkte i det omgivende vann som reaksjon på en bestemt vandring av en propp (55 eller 110) som skytes ut.