NO754364L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og anordning til dyrking av planter

Tradisjonelle fremgangsmåter til dyrking av planter er basert på den forestilling at planter må ha sin bestemte plass i rommet. Dette er spesielt tilfelle ved dyrking av salat hvor frø-plantene må ha tilstrekkelig avstand fra hverandre for at det fullt utvoksede salathode skal få tilstrekkelig plass. For planter som f.eks. salat, som altså krever god plass rundt stammen når planten er fullt utvokset og relativt liten plass når planten er sped, innebærer dette at store dyrkningsarealer er uutnyttede 1 den tid da plantene vokser opp fra frøsettingen og oppover og dette innebærer naturligvis et vesentlig tap av kostbart dyrk-ningsareale i lang tid.

Utbyttet av salat dyrket i rader er i gjennomsnitt ca. 1120 kartinger (24 salathoder) pr. hektar. I de senere år har man med mer intense dyrkingsmetoder øket produktiviteten i visse områder til ca. 1480 kartonger pr. hektar, hvilket innebærer ca. 1/3 m 2 pr. salathode. Ettersom man på mange steder har en sommer-dyrkningsperiode på ca. 70 dager, er produktiviteten pr. flate-areal selv på meget fruktbare felt i denne tid ca. 20 m 2-dager pr. hode. Hvor klimaet tillater det, kan man høste dyrket salat to ganger, hvilket gir et totalt utbytte av 2970 kartonger pr. hektar og år.

Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse innebærer at plantene dyrkes ved hjelp av en vannkultur på et antall flåter, hvorved produktiviteten pr. flateenhet dyrkbart område økes syvfoldig i en vekstsyklus på 70 dager eller femten til tyve-foldig om man baserer beregningen på årsverdien.

Vannkulturdyrking av planter har forekommet i mer enn 100 år og har bl.a. innebåret at plantene såes i forsøkshensikt på en tynn flytende skive eller på en flåte (U.S. patent 2 175 113). Slike skiver er ikke bestemt til å bære planten i hele vekstperioden, men plantene må omplantes til plantesteder

på faste plasser i rommet.

Flåter er også blitt anvendt i forbindelse med dyrking av enkelte planter (U.S. patent 3 830 013) og for å bære plante-stiklinger eller rotskudd med det formål å la rotsystemet vokse (U.S. patent 3 456 385). Disse flåter tillater endringer i vann-nivået av den oppløsning som bærer flåtene. Dessuten angir i U.S. patent 3 798 836 hvordan man kan dyrke grønne bønner på en flåtelignende anordning som fremstilles av polyuretanskum med åpne celler. I dette system brukes flåtene hovedsakelig til å bære vekstene istedenfor skiver, granuler e.l.

En hensikt med fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse er altså å muliggjøre plantedyrking ved hjelp av et system av flåter, hvorved man kombinerer en ny materialbehand-lingsteknikk med vanndyrkingsteknikk for å øke produktiviteten pr. dyrket arealenhet vesentlig.

En annen hensikt med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er å tilveiebringe en dyrkingsteknikk til å dyrke planter som krever stor plass rundt stammen under vekstens senere stadier og relativt liten plass under plantestadiet, hvorved plassen mellom plantene reduseres under samtlige voksestadier.

En ytterligere hensikt med fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse er å muliggjøre plantedyrking, hvormed man årlig kan produsere et større antall planter enn med konvensjonell dyrkingsteknikk.

Disse hensikter tilveiebringes ved en fremgangsmåte som utmerker seg ved de i krav 1-12 angitte trekk.

Oppfinnelsen angår også en anordning til utførelse av fremgangsmåten og hensikten med denne er å muliggjøre dyrking av planter ved hjelp av vannkultur for kontinuerlig produksjon av planter, hvorved man utnytter en teknikk som eliminerer behovet for omplanting, hvilket selvsagt innebærer høye arbeidskostnader.

Denne hensikt tilveiebringes ved en anordning som utmerker seg ved de i krav 13-16 angitte trekk.

Ifølge oppfinnelsen oppnår man dessuten en plantedyrking som er enkel og billig og som muliggjør full anvendelse av hele planten, altså også røttene, og som dessuten kan utnyttes he-le året og henlegges i nær tilknytning til markedene.

Noen som eksempel valgte utførelser av et anlegg til utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, skal beskrives nærmere nedenfor under henvisning til tegningene, hvor:.

Fig. 1 viser et sideriss delvis i tverrsnitt av et flåtearrangement ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser i planriss ovenfra flåtearrangementet ifølge fig. 1, fig. 3 viser et sideriss i tverrsnitt av flåtearrangementet ifølge fig. 1, fig. 4 viser skjematisk forskjellige behandlingsstasjoner som inngår i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, samt fig. 5 viser et skjematisk riss ovenfra av vannkulturbassenger som er utført for å tillate en ut-førelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, slik dette fremgår av fig. 4.

Det på fig. 1 og 2 .viste flåtearrangement 21 flyter på en vannkulturnæringsoppløsning 23 og bærer planter 22. Flåtearrangementet 21 omfatter seks med hverandre forbundne delflåter 24 som består av lettflytende materiale, f.eks. polystyrenskum, kork e.l. og delflåtene er forbundet seg imellom ved hjelp av skjøre forbindelsesorganer 26. Hver delflåte 24 bærer altså en vekst-plante 22 og flåtearrangementet 21 kan omfatte alle tenkelige va-rianter fra en eneste flåteenhet til et større antall med hverandre forbundne delflåter.

Hver delflåte 24 er utformet med gjennomgående åpning 27 for å gi plass til rotsystemet 28 når dette vokser ned i næ-ringsoppløsningen. Åpningen 27 kan i begynnelsen være dekket av en skjør membran, på hvilken frøet plasseres. Frøet kan enten gro på membranen eller åpningen 27 kan også strekke seg gjennom membranen 26 om man vil plassere en frøplante på den eller om man vil la frøet gro på en veke som strekker seg gjennom åpningen 27.

Flåtearrangementét 21 må ha tilstrekkelig bæreevne og være tilstrekkelig stabilt til å bære plantene 22 med rotsysteme-ne 28, som skyter ned i næringsoppløsningen, samtidig med det ovenfor flåten oppvoksende bladverk. Flåtearrangementét er kon-struert slik at plantene 22 har samme periferiavstand fra hverandre. Visse planter vokser hovedsakelig vertikalt, såsom gress, gulrøtter, grønne løker etc. og kan dyrkes på vanlig måte i jord eller i bedd med faste stillinger i forhold til hverandre. Hvis plantene imidlertid vokser hovedsakelig ut til sidene i forhold til stammen 29, kan et fast rom mellom plantene. bare tolereres om avstanden mellom dem er tilstrekkelig stor til å gi plass for den fullt utvoksede plante. Således må vekster, såsom salat, kål, spinat og visse blomster ha stor plass ut til siden for å ekpandere under selve veksten.

Det flåtesystem 21 som er vist på fig. 1 og 2, er frem-stilt med en størrelse som først og, fremst er avpasset for frøså-ing og tilvekst hos plantene 22, mens disse er spede til bladver-ket eller rotsystemet hos tilstøtende planter får et slikt omfang at de begynner å støte mot hverandre. På fig. 1 er tilveksten mot sidene vist med strekede linjer fra de første spede skudd til et stadium når vekstene begynner å berøre hverandre.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen benyttes et antall adskilte flåteanordninger 21 som er plassert inntil hverandre på en næringsoppløsning 23, slik at det oppnås maksimal veksttetthet pr. flateenhet av næringsoppløsningen. Flåtesystemet:tillater imidlertid bevegelser i sideretningen til forskjell fra konvensjonell jordplanting og vekstene kan derfor flyttes fra hverandre under tilveksten. Hver flåteanordning 21 kan ifølge fig. 1 og 2 deles opp i seks delflåter, nemlig ved at de skjøre forbin-delser 26 mellom delflåtene brytes, når plantene har nådd et stadium på hvilket de begynner å berøre hverandre. Når forbindelse-ne 26 er brutt, kan delflåtene 24 bevege seg fritt i forhold til hverandre ettersom plantene vokser. Dette innebærer at den utnyt-tede totale flate av næringsoppløsningen øker. Flåteanordningen 21 kan derfor for å gjøre håndteringen lettere fra begynnelsen av danne en enhet omfattende et antall delflåter som hver bærer en frøplante og deretter kan delflåtene 24 skilles fra hverandre for å tillate at plantene kan ekspandere sideveis under tilveksten.

Plantene vil derfor bre seg ut på næringsoppløsningen med så stor tetthet som mulig, og denne tetthet bestemmes enten av delflåtenes 24 størrelse eller av plantenes 22 omfang. Under den første vekstperiode av frøplanten vil delflåtenes 24 størrel-se bestemme tettheten. Når plantene vokser ut til sidene fra stammen 29, slik at de i sideretning blir mere omfangsrike enn delflåtene, vil tettheten bestemmes av plantenes størrelse. På denne hensiktsmessige måte fåes maksimal produktivitet pr. flateenhet. Når tilveksten i sideretningen fortsetter å øke, forskyves delflåtene 24 sideveis fra hverandre slik at utnyttingen av næringsoppløsninger øker. Under hovedsakelig hele tilvektsperio-den er således næringsoppløsningens utnyttelsesflate ikke vesentlig større enn plantenes utbredning.i sideretningen.

Ved benyttelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan produktiviteten således økes betydelig på hver kvadratmeter av dyrkeflaten sammenlignet med produktiviteten for slike dyrke-arealer hvor vanlig dyrketeknikk benyttes. Flåtesystemet 21, som er vist på fig. 1 og 2 benyttes hensiktsmessig fremfor alt der hvor frøet gror og under det stadium når planten er sped. Når planten er blitt tilstrekkelig stor til å komme i kontakt med til-støtende plante, skilles flåtene fra hverandre. For økning av flyteevnen og stabiliteten hos delflåtene 24 kan disse plasseres på hjelpeflåter 31. Denne operasjon kalles nedenfor omplassering og fremgår best av fig. 3. Omplasseringen av flåter er betydelig mer effektiv og mindre utgiftskrevende enn en omplanting.

Hver hjelpeflåte 31 er utformet med en sentral åpning 32 for plantens rotsystem 28. For sikker plassering av delflåten 24 på hjelpeflåten 31 er den siste hensiktsmessig utformet med en fordypning eller innskjæring 33 rundt åpningen 32 for å bringe åpningen 27 stort sett på linje med åpningen 32. Fordypningen eller innskjæringen 33 kan ha parallelle eller skråstilte sidevegger og dét er hensiktsmessig at dens form i det vesentlige stemmer over-ens' med delflåtens 24 form. Hvis delflåten 24 er sirkulær eller polygonformet, bør fordypningen 33 være utformet tilsvarende.

Fig. 3 viser forskyvningen i sideretningen av flåtene for å gi plass til plantenes bladverk når dette vokser. De med heltrukne linjer viste planter befinner seg på et stadium med mindre sideutstrekning enn hjelpeflåtenes 31' og derved bestemmes den maksimale veksttetthet pr. flateenhet av næringsoppløsningen av hjelpeflåtenes 31 størrelse. Tegningen viser bare to hjelpeflåter, men det er klart at hovedsakelig hele flaten av næringsopp-løsning kan være dekket med hjelpeflåter.

Når plantene har nådd en størrelse som er vist med strekede linjer på fig. 3, forskyves hjelpeflåtene 31 fra hverandre samtidig som de synker noe på grunn av plantenes økede vekt. Av figuren fremgår at den til venstre viste hjelpeflåte har for-skjøvet seg til venstre et bestemt stykke samtidig som den har sunket noe, mens.den høyre flåte bare har sunket noe. Den resul-terende virkning blir imidlertid at hjelpeflåtene forskyves i forhold til hverandre i sideretningen ettersom plantene vokser i omfang. De helt utvoksne planters 22 periferi berører hverandre som vist på fig..3 og i denne tilstand bestemmer de også den maksimale pakningstetthet på næringsoppløsningen 23 som svarer til den flate plantene behøver under veksten.

Da hjelpeflåtene 31 fra begynnelsen av er plassert slik at de støter mot hverandre, må næringsoppløsningens effektive flate øke når plantene 22 vokser utenfor hjelpeflåtens ytre side-flater. Dette kan oppnås ved økning av næringsoppløsningens areal f.eks. ved at hjelpeflåtene plasseres i et større vannkulturbas-seng.

I visse tilfelle kan plantene 22 vokse så sterkt at hjelpeflåtene 31 må bibringes ytterligere flyteevne. Likeledes kan plantene 22 vokse så kraftig at flåtens tyngdepunkt kommer til å ligge høyt hvorved flåten blir.ustabil. I et sådant tilfelle støtter imidlertid plantene hverandre når de har vokset seg utenfor hjelpeflåtens 31 omkrets. Det er imidlertid mulig å sta-bilisere hjelpeflåtene ytterligere ved å koble disse sammen eller ved å benytte flyteorganer med større utbredning i sideretningen.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er særlig hensiktsmessig for dyrking av salat, spesielt hodesalat, også kalt issalat.

Fig. 4 og 5 viser skjematisk tildels ulike behandlingsstasjoner og tildels en bassengutførelse som med fordel kan benyttes ved dyrking av salat. De forskjellige behandlingsstasjoner er betegnet med bokstaven P, mens de forskjellige bassenger som her benyttes, er betegnet med bokstaven T.

I den første behandlingsstasjon P-l plasseres vanlig-vis frøene på en flåteanordning omfattende et antall delflåter som så plasseres i et basseng T-l hvor frøene skal gro. Frøene plasseres hensiktsmessig på en porøs membran, f.eks. i form av et tynt tøy 26, som strekker seg mellom delflåtene 24 og over åpnin-gene 27 på samme måte som beskrevet i U.S. patent 2 176 113. Al-ternativt kan frøene plasseres på veker som er innført i åpninge-ne 27 slik at næringsoppløsningen gjennom kapillarvirkning kan nå frøene. Det er imidlertid ikke nødvendig at selve frøsettingen skjer på flåtene.

Når frøplantene er utviklet, kontrolleres disse og overføres på en behandlingsstasjon P-2 til bassenget T-2. Til tross for at frøplantene ikke er større enn de flåter som de er plassert på, er bassenget T-2 større enn bassenget T-l ettersom groingen krever mindre tid enn den tid som går med til de ulike tilvekststadier i bassenget T-2. Frøene kan altså gro i et lite basseng T-l med tilstrekkeljg hastighet før det trenges et større basseng T-2.

Hensiktsmessig kan man ha et annet basseng T-3 for frø- plantene, hvor mer modne og kraftige skudd i bassenget T-2 kan overføres etter inspeksjon og utsortering. Ettersom denne fremgangsmåte minner om fremgangsmåten P-2, betegnes denne som behandlingsstasjon P-2<1>. Fordelen med å ha to bassenger T-2 og T-3 for frøplantene er at næringsoppløsningen, lysforholdende o.l. kan varieres for tilpasning til plantenes behov og for å redusere, ut-giftene til belysning og næringsstoffer.

På behandlingsstasjonen P-3 inspiseres plantene på ny og overføres til bassenget T-4, hvor det største tilvekststadium finner sted. Behandlingsstasjonen P-3 kan også omfatte overfø-ring av frøplantene til større hjelpeflåter.

Som det fremgår av fig. 5, er bassenget, T-4 betydelig større enn bassenget T-3. Denne forøkede størrelse kreves for at bassenget skal kunne oppta plantenes tilvekst til sidene og bassenget T-4 bør også være dypere for å gi plass til et mer dyptgå-ende rotsystem. Flåtene plasseres i bassenget T-4, slik at enten flåtene eller plantene hovedsakelig dekker bassengets flate.

Ved behandlingsstasjon P-4 skjer hensiktsmessig inspeksjon og overføring av plantene til basseng T-5, hvor de vokser ytterligere i et mellomstadium. Imidlertid omfatter behandlingsstasjonen P-4 hensiktsmessig også en resirkulering hvorunder plantene utsettes for forskjellige behandlinger. Således kan bassenget være forsynt med en resirkuleringskanal eller et trau 41 med inn-løp 42 ved bassengets ene side og et utløp 43 ved bassengets mot-satte side. Kanalen 41 er hensiktsmessig tilkoblet bassenget T-4 slik at næringsoppløsningen kan sirkulere i ba'ssenget. Flåter i bassenget T-4 kan føres inn i kanalen 41 gjennom innløpet 42 hvor de inspiseres. Når de er ferdige til å kunne vokse ytterligere i mellomstadiet, overføres de til bassenget T-5. Hvis plantene der-imot krever resirkulering, føres de på næringsoppløsningen inn i kanalen 41 og gjennom de forskjellige behandlingsorganer. Som vist skjematisk på fig. 5 omfatter disse behandlongsorganer sprøy-teinnretninger 46, belysningsinnretninger 47 og luftsirkulasjons-innretninger 48. Næringsoppløsningen i bassenget T-4 fungerer som transportmedium for forflytning av flåtene fra behandlingsstasjonen P-3 og kanalens 41 utløp 43 til innløpet 42 før behandlingsstasjonen P-4. Innretningene for transport av flåtene på næringsopp-løsningen kan f.eks. omfatte slike konstruksjoner som mekaniske viskerlignende blader, sirkulasjonspumper eller luftblåsing mot plantene.

Plantenes bevegelseshastighet på næringsoppløsningen kan også reguleres og det kan økonomisk sett være fordelaktig og hensiktsmessig å tilveiebringe kunstig belysning under bare en del av voksesyklusen. Istedenfor å belyse hele bassenget T-4 kan man således utsette plantene for belysning bare mens de passerer belysningsorganene 47 ved kanalen 41. Den belysning som hver plante mottar, beror på den hastighet med hvilken plantene transporteres forbi belysningsorganet 47, belysningens intensitet og lengden av den transportstrekning hvorunder plantene belyses. Det samme gjelder de behandlingsstasjoner som omfatter desinfisering, næringspasteurisering, infrarød bestråling, kuldioksydgehaltregu-lering, temperaturregulering og regulering av tilveksthastighe-ten for tilpasning av markedsføringsbehovet under stor eller liten etterspørse.1.

Når plantene føres inn i basseng T-5, har de nådd et mellomstadium i sin vokseprosess. De fleste planter er blitt overført til andre flåter. Bassenget T-5 kan omfatte en resirkuleringskanal for sirkulasjon av flåter og planter i den retning som pilen 52 viser, hvor resirkulering innebærer at plantene transporteres forbi forskjellige behandlingsstasjoner. Ved be-handlingsstas jon P-5 inspiseres plantene og hvis de er passende utviklede, overføres de til et basseng T-6 hvor den siste fase av tilveksten foregår. Hvis plantene ikke er tilstrekkelig utviklet, resirkuleres de gjennom kanalen 51 hvorved deres oppholdstid i bassenget T-5 forlenges. Bassengene T-5 og T-6 er fortrinnsvis større enn de øvrige bassenger for tilpasning til den økede plan-testørrelse. Etter at plantene er blitt innført i bassenget T-6, foregår den siste tilvekstfase og inspeksjon og høsting skjer i behandlingsstasjonen P-6. I bassenget T-6 kan en resirkuleringskanal 53 være anordnet for å muliggjøre en strømning av flåter i retning av pilen 54 forbi belysningsstasjonen og andre stasjoner.

Ytterligere en fordel ved en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen ligger i at plantenes tilvekstbetingelser lett kan kontrolleres gjennom en nøyaktig styring av næringsoppløsningens sam-mensetning. Det er også enklere å holde temperaturene på de øn-skede nivåer og enklere å styre veksten av alger o.l. Dessuten innebærer fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen at man kan benytte flere bassenger hvor tilvekstbetingelsene og temperaturforholdene kan reguleres i den grad som svarer til plantenes utvikling, slik at man oppnår maksimal dyrkningseffektivitet og minimum av omkost-ninger.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte for dyrking av planter eller vekster som krever vesentlig tilvekstareal sideveis i forhold til plantestam-men, i det minste under tilvekst i modnere stadier sammenlignet ned tilsvarende utstrekning under plantestadiet, karakterisert ved at plantene bæres av flåter som flyter på en næ-ringsoppløsning, hvor hver flåte har tilstrekkelig flyteevne og stabilitet til å bære i det minste en plante og er utformet til å ■ bringe næringsoppløsningen i kontakt med plantenes rotsystem, samt at flåtene plasseres i næringsoppløsningen i en slik avstand fra hverandre at de inntar maksimal veksttetthet pr. flateenhet av næringsoppløsningen,enten denne bestemmes av flåtenes eller plantenes utstrekning til sidene, og at flåtene under plantenes tilvekst forskyves fra hverandre hvorved næringsoppløsningens totale effektive flate øker tilsvarende den økning av plantenes vo-lum til sidene som kreves for tilveksten under bibehold av maksimal' veksttetthet pr. flateenhet av næringsoppløsningen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert •ved at hver flåte fra begynnelsen av bibringes en flyteevne og stabilitet som er tilpasset den på flåten bårne plante under en betydelig del av plantens tilvekstperiode, og at flåtens flyteevne og/eller stabilitet økes om nødvendig for tilpasning til plantens tilvekst.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at økningen av flåtens flyteevne og/eller stabilitet oppnås ved at flåten plasseres på en hjelpeflåte.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at vekstfrø plasseres på flåtene for groing.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1,. karakterisert ved at flåtene transporteres på næringsopplø sningen for å lette håndteringen under tilvekst og avling.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at hver flåte er utformet med en sideutstrekning i forhold til plantens stamme som ikke betydelig overstiger plantens utstrekning til sidene.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at plantene fortrinnsvis utgjøres av salat.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at salaten utgjøres av hodesalat.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at flåtene i næringsoppløsningen holdes i en slik avstand fra hverandre at i det minste en av flåtene og flere planter dekker næringsoppløsningens flate, slik at plantenes tilvekstforhold kan styres lettere.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at næringsoppløsningen opptas i bassenger med fLere behandlingsstasjoner hvor plantene behandles og at flåtene transporteres på næringsoppløsningen fra en behandlingsstasjon til en annen, hvorved næringsoppløsningen fungerer både som transportmiddel og til-vekstsmedium, og at flåtenes bæreevne og/eller stabilitet økes pe-riodisk i det minste ved en behandlingsstasjon.

11. Fremgangsmåte ifølge .krav 10, karakterisert ved at behandlingen i stasjonene skjer i følgende trinn: a) planten plasseres på en flåte med tilstrekkelig bæreevne og stabilitet for å bære planten på næringsoppløsningen, hvorved flåten er utformet for å tillate tilførsel av næringsopp-løsning til planten, b) flåtene med plantene plasseres på næringsoppløsnin-gen for å tillate at plantene vokser, c) under en periode av plantens tilvekst omplasseres den flåte som bærer planten på en hjelpeflåte innrettet til å bi-bringe flåten øket bæreevne og/eller stabilitet, hvor også hjelpeflåten er utformet slik at næringsoppløsning kan tilføres planten.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at et antall flåter hver bærer en plante, hvilke flåter er forbundet ved hjelp av skjøre forbindelsesorganer som brytes opp før flåtene plasseres på hjelpeflåter.

13. Flåte til utførelse av fremgangsmåten ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at den er utformet med en flåtekropp innrettet til å flyte i stabil stil-ling i en næringsoppløsning, hvilken.kropp er utformet med en i det vesentlige vertikalt anordnet kanal som går gjennom kroppen fra dens overside til dens underside, hvor kanalens størrelse er tilpasset for å oppta stammen av en plante med dens rotsystem og samtidig hindre planten i etter dens plantestadium å synke gjennom kanalen ned i næringsoppløsningen, hvor kroppen har en slik sideutstrekning fra kanalen og en slik flyteevne at den kan bære planten på næringsoppløsningen.

14. Flåte ifølge krav 13, karakterise r't ved at den ved hjelp av oppbrytbare organer er forbundet med tilgren-sende flåter i et flåtesystem hvor hver flåte har i det minste en kanal innrettet til å oppta en plante.

15. Flåte ifølge krav 14, karakterisert ved at de oppbrytbare organer er anordnet i form av et av kroppen utformet svekket plan og at kroppen består av sprødt materiale i det svekkede plan.

16. Flåte ifølge krav 13, karakterisert ved at flåtekroppen består av plastskum med liten tetthet og at den omfatter et delingsorgan som strekker seg over kanalen mellom flåtens oppadvendte og nedadvente flater på en slik høyde at delingsorganet normalt befinner seg i kontakt med næringsoppløsningen når flåten flyter på denne, og at delingsorganet dessuten har tilstrekkelig tykkelse til å bære et plantefrø og tilstrekkelig porøsitet til å tillate næringsoppløsningen gjennom kapillarvirkning å komme i forbinfelse med dettes øvre flate, hvor delingsorganet er tilstrekkelig tynt til å brytes opp under tilvekst av plantens rotsystem.