NO753686L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved belegning av metallror

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for påforing, fortrinsvis kontinuerlig, av et belegg av termoplastisk, syntetisk harpiks (syntetisk plastmateriale) på et metallror, hvori roret oppvarmes til forhoyet temperatur, utstyres derefter. med et klebelag, og det syntetiske harpiksbelegg ekstruderes rundt roret gjennom en ringformet, f.eks. sirkulær, dyse. En slik metode er kjent fra nederlandsk offentlig tilgjengelig patentsoknad 73.06372. Oppfinnelsen angår også et ror belagt ifolge fremgangsmåten.

Ved belegning av metallror kan både polare og ikke-polare harpikser anvendes. Eksempler på disse to kategorier er poly-vinylklorid og polyethylen. Med begge typer belegg er det onske-lig å påfore et klebelag mellom metallroret<x>og plastlaget. Det er mulig å påfore f.eks. polyethylen på et metallror ved sintring av dette som et pulver. Da imidlertid denne metode krever at hele roret oppvarmes til sintringstemperaturen og derefter langsomt avkjoles, er dette en meget kostbar prosess. Det er også funnet å være praktisk umulig å belegge tynnveggede ror på denne måte. Ge-nerelt sett foretrekkes derfor metoder av den ovenfor beskrevne type hvori den termoplastiske harpiks ekstruderes rundt roret.

Ved belegning av metallror må et utall krav oppfylles så langt som mulig, eksempelvis: adhesjon av plastbelegget på metallroret på minst 17,5 kg pr. 5 cm's lengde av roret, som bestemt ved den "av-skrellingstest som er beskrevet i f.eks. tysk standard DIN 30670;

forvarmning av roret til så lav temperatur som mulig og i så kort tid som mulig for å lette avkjolingen av det belagte ror så meget som mulig;

om mulig direkte, avkjoling efter ekstrudering av laget,

færrest mulig operasjonstrin, og.færrest mulig påforte lag for å oppnå en lav produksjonspris.

Hvis det ikke er mulig å avkjole roret og plastbelegget raskt ved ekstrudering av den termoplastiske harpiks, kan der opp-stå fare for at plastbelegget skades ved ytterligere transport eller ved efterfolgende behandlinger av det belagte ror.

Det skal bemerkes at i mange tilfeller er metallror belagt med termoplastiske harpikser også utstyrt med et anti-korro-sjonsbelegg på innersiden, f.eks. inneholdende bitumen, selv om oppfinnelsen ikke er begrenset til slike tilfeller. jfc et slikt tilfelle er det vesentlig at roret ikke oppvarmes så sterkt, og ikke holdes ved forhoyede temperaturer så lenge at det indre belegg mykner og siger nedover.

For å oppnå tilstrekkelig stor klebestyrke av plastbelegget til metallroret, er forskjellige teknikker blitt utviklet, slik som forst å påfore et polart lag med stor klebestyrke til stål og til materialet.i plastbelegget (f.eks. en epoxyharpiks) eller sintring av harpiksen i pulverform på ror. Der er da som en regel blitt funnet umulig samtidig å oppfylle fullstendig eller delvis de ovenfor angitte krav.

Et mål ved foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte ved hvilken det er mulig å oppnå hoy adhesjon av belegningslaget uten nodvendigheten av å oppvarme, roret til 70°C eller hoyere og/eller å påfore et ekstra basislag på roret. Oppfinnelsen er basert på den innsikt at slike tilsynelatende selv-motsigende krav kan oppfylles ved et egnet valg av et modifisert klebemiddel og av det klebende lags tykkelse.

Ifolge oppfinnelsen er der tilveiebragt en fremgangsmåte for påforing av et belegg av termoplastisk, syntetisk harpiks på metallror ved hvilken roret oppvarmes til en temperatur i området 50 - 65°C, et lag av smeltet klebemiddel påfores roret, det syntetiske harpiksbelegg påfores ved ekstrudering ved hjelp av et ringformet ékstruderhode og avkjoles med en væske fra utsiden, slik at det syntetiske harpiksbelegg i det minste delvis stivner, og hvor det klebende lag som påfores, er minst 0,15 mm tykt og er en blanding basert på en syntetisk harpiks, og ytterligere inneholdende én eller flere naturlige harpikser og én eller flere paraffiner og/eller vokser, slik at klebemidlet har en viskositet i området lOOO til 10.000 centipoise ved arbeidstemperatur. Det er meget bnskelig at det termoplastiske, syntetiske harpiksbelegg påfores umiddelbart eller praktisk talt umiddelbart efter klebelaget.

Gode resultater er oppnådd med denne metode ved anvendel-se av et ethylen-copolymerisat som den syntetiske harpiksbase i klebemidlet, og- i særdeleshet med en copolymer av ethylen og vinylacetat.

Klebemiddel av den type som anvendes ifolge oppfinnelsen

i er i og for seg kjent som såkaldt "varmsmelte" innen papirindustri-en og innen bokbinding. Ved smeltning aktiveres slike klebemidler slik at de oyeblikkelig danner en fast.forbindelse ved efterfolgende avkjoling uten at det er nodveridig med herdning ved hjelp av ytterligere fysikalske eller kjemiske prosesser.

I blandingen omfattende klebemidlet, dvs. den syntetiske harpiksbase, naturlig harpiks ("klebrigg jbrer'1) og paraffiner. og/ eller vokser, har hver av komponentene én eller flere spesielle funksjoner i det å tilveiebringe folgende egenskaper: stor cohesiv styrke av klebemidlet, tilstrekkelig plastisitet av det bindende lag, adhesjonsstyrke til metallet i roret, f.eks. stål, adhesjonsstyrke til plastbelegget,

lav viskositet ved arbeidstemperatur.

Således gir den syntetiske harpiksbase cohesiv styrke, plastisitet av det bindende lag og adhesjonsstyrke til plastbelegget. Den naturlige harpiks er av særlig betydning for plastisite-ten av det bindende lag og for adhesjonsstyrken til stål, men og-så viktig for adhesjonsstyrken til plastbelegget. Paraffinene og voksene har i særdeleshet den funksjon å nedsette viskositeten ved arbeidstemperatur til den bnskede,verdi.

En utforelsesform av oppfinnelsen er beskrevet i det efterfolgende eksempel.

Eksempel

Et stålror med nominell diameter 48,3 mm og veggtykkelse på 3,65 mm ble forst renset ved stålsandblåsning og derefter opp-varmet til ca. 60°C og fort med en hastighet på ca. 15 m/minutt gjennom et apparat for påforing av klebemiddel. I dette apparat var der anbragt et klebemiddel av den type som f.eks. fremstilles av Delft National Chemie under betegnelsen 3100, hvilket klebemiddel hovedsakelig består av en ethylen-vinylacetat copolytner, og med tilsetning av naturlige harpikser, og også paraffiner og/eller vokser. Denne "varm-smelte" utviser ved en arbeidstemperatur på 180°G, dvs. påforingstemperaturen, en dynamisk viskositet på

4000 cp. Klebemidlet ble påfort smeltet, og som et enkelt lag. Åpningen av klebemiddelpåf©ringsapparatet ble innstillet til å gi en lagtykkelse på ca. 0,20 mm på rorveggen. Kort bak klebemiddel-påforingsapparatet var anordnet ekstruderingshode for belegning av roret med polyethylen. Dette va. av den vanlige ringformede type og innstillet slik at den syntetiske harpiks ble ekstrudert ved 200°C med en lagtykkelse på ca. 2 mm. Der skal imidlertid bemerkes at det er mulig for å oppfylle forskjellige krav, å variere lagets tykkelse, f.eks. mellom 0,65 og 2,5 mm. Ved rorets inntre-den i ekstruderingshodet var klebelagets bunndel allerede stivnet på rorets vegg, mens den ytre del av klebemidlet sannsynligvis fremdeles var i myk tilstand og således muliggjorde spesielt god binding til belegningsmaterialet. Klebemidlet reaktiveres også

ved tilforselen av varme fra polyethylenlaget.

Efter at det belagte ror hadde forlatt ekstruderingshodet, ble det avkjolt utvendig ved en væske. Dette trekk og det faktum at. roret var forvarmet svært lite, forte til det reultat at belegget hurtig stivnet eller herdet til en slik grad at chansen for skade ved efterfolgende transport var minimal.

På denne måte ble der erholdt et belagt ror til reduser-te omkostninger og med forbedret kvalitet. Ved utforelse av '.!av-skrellingstesten" ifolge DIN standard 30670. ble der funnet en klebestyrke på 28 kg.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for påforing av et belegg av termoplastisk syntetisk harpiks på metallror, karakterisert ved at roret oppvarmes til en temperatur i området 50 til 65°C, et lag av smeltet klebemiddel påfores roret, det syntetiske harpiksbelegg påfores ved ekstrudering ved hjelp av et ringformet ekstruderingshode, og san derefter avkjoles ved en væske utenfra slik at det syntetiske harpiksbelegg i det minste delvis stivner, og hvor det påforte klebelag er minst 0,15 mm tykt, og er en blanding basert på syntetisk harpiks, og ytterligere inneholdende én eller flere naturlige harpikser og én eller flere paraffiner og/eller vokser . slik at klebemidlet har en viskositet i området 1000 til 10.000 centipoise ved arbeidstemperatur.

2. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at den utfores kontinuerlig.

3. Fremgangsmåte ifolge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den syntetiske harpiksbase i klebemidlet er en copolymer av ethylen.

4. Fremgangsmåte ifolge krav 3, karakterisert ved at den syntetiske harpiksbase i klebemidlet er en ethylen-vinylacetatcopolymer.

5. Fremgangsmåte for påforing av et belegg på et metallror hovedsakelig som her beskrevet i eksemplet.

6. Metallror belagt ved fremgangsmåten ifolge hvilket som helst av de foregående krav.