NO753676L - - Google Patents

Description

Kattepestvaksine samt fremgangsmåte for dens fremstilling.

Kattepest er en vanlig og alvorlig sykdom hos katter som er forbundet vanligvis med luftveissystemet. Det er i litteraturen angitt mange seratyper som forårsaker fra svake respira-sjonsproblemer til alvorlig lungebetennelse hos katter. Angivelser i litteraturen indikerer at denne sykdom er ansvarlig for ca. halvparten av de kliniske tilfeller man har i forbindelse med respirasjonsinfeksjoner hos katter.

Virusen infiserer epitelcellene i nesen, lungen, svelget, luftrøret og i øynene, og frembringer epiteliolyse og nekrose. Resultatet av denne infeksjon varierer frå en svak infeksjon til milde luftveislidelser til meget alvorlige lidelser s^som lungebetennelse og i visse tilfelle død. Ofte er sykdommen forbundet med åpne sår i nesen og tungen, foruten at det kan opp-tre anoreksi og pyreksi. Virusen utskilles fra nesen, øynene og munnen under sykdommen. Kattepestinfeksjoner er ofte alvorlige og blir ytterligere komplisert av bakterier når motstanden i kroppen blir lav. Mortaliteten kan være betydelig, særlig hos kattunger. Overføringen av kattepestvirus til utsatte katter skjer vanligvis ved små dråper som utskilles ved nysing eller ved kontakt (vanligvis nesekontakt). Den resistens man får etter naturlig eller eksperimentell infeksjon er av moderat varighet.

Kattepestgruppen av seratyper ble tidligere kalt Picorna-virus. Dette navn ble forandret av den Internasjonale Komité med hensyn til virus-nomenklatur i 1971»som ga denne virusgruppe navnet Picorna viradae i slekten kalisivirus. Den første.isolasjon av en kattepøst-sératype ble angitt av L.B. Fastier i Amer.'J. Vet. Res., 18, 382 (I957). Siden den gang har det i litteraturen vært flere angivelser som bekrefter iso- lasjonen av kattepestvirus fra katter i forskjellige deler av verden som identifiserer nevnte virus som en kattevirus fra slekten kalisivirus, og som beskriver sykdommens overføring, epidemiologi og histologiske egenskaper, så vel som infeksjoner som er observert i forbindelse med forskjellige seratyper»

Se f.éks. J.L. Bittle ;et al., Amer. J. Vet. Res., 21, 547 (1960) og 22, 374 (I96I)., F. Btirki, Arch. F. die Gesam. Vir., 15,690 (I965), R.A. Crandall, Proe. Soc. Éxptl. Biol. & Med. 126, 24O (I967), Kahn & Gillespie, Cornell Vet., 60, 669 (I97O),

•Holzingér & Kahn, Amer. J. Vet. Res.., 31, 1623 (I97O) og

E. Takahashi et al., Jap. J. Vet. Sei., jQ, 8l (I97I).

En utmerket oversikt.er gitt av Gillespie og Scott i boken "Advances in Veterinary Science and Cbmparative Medicine", 17... volum, redigert av CA. Brandly og CE. Cornelius, sidene I76-I88, .Academic Press, Inc., New York, I973. Tidligere forsøk på en immunisering med. kattepestvirus har vært angitt som uprak-tiske av Giilespié og Scott (side 189). Det har til dags dato ikke vært tilgjengelig noén effektiv vaksine for å beskytte katter mot kattepestvirus.

I overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse har man funnet at kattepestvirus (FCV) kan oppformeres i kattevevskulturer, fortrinnsvis lever og tunge, og infeksjonsevnen og leve-dyktigheten på virusen blir så sterkt modifisert og redusert at man ikke kan finne symptomer på sykdommen ved en parenteral inokulering.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer således, en modifisert eller redusert rase av levende kattepestvirus som når den parenterålt inokuleres, fortrinnsvis intramuskulært i katter, gjør kattene immune overfor kattepest. Oppfinnelsen<*>tilveie-. bringer p.gså en vaksine som er. så sterkt svekket at den vil stimulere en antistoffrespons som effektivt immuniserer katter i lengre tidsrom*

Vaksinen er trygg slik at den ikke frembringer sykdommen hos katter som mottar-vaksinen parenterålt og heller ikke vil den modifiserte kattepestvirusen. overføres fra en vaksinert katt til andre katter i kontakt med førstnevnte katt, hvorved man eliminerer muligheten for å øke virulensen på nevnte virus ved overføring fra et dyr til et annet. Dette er en betydelig fordel ved regulering av sykdommer som skyldes kattepestvirus.

Levende virulent og ondartet kattepestvirus kan oppnås fra katter som er infisert med nevnte virus ved hjelp av fremgangsmåter'når det gjelder isolasjon og identifikasjon som er beskrevet i litteraturen (f.eks. se J.L. Bittle et al., Amer. J. Vet. Res., 21, 547 (I96O)). De foretrukne seratyper for kattepestvirus som kan anvendes i foreliggende oppfinnelse, er de som er serologisk nærstående slik dette kan bestemmes på vanlig kjent måte, f.eks. ved tverrserumsnøytralisasjonsprøver. På side 183 (tabell I) i nevnte bok av Gillespie og Scott (for referanse se ovenfor), er det angitt en liste med flere kattepestvirus-seratyper. Blant de mest foretrukne for det foreliggende formål er to seratyper som er betegnet som "F-9" og "F-S", og F-9-rasen er innlevert til den Amerikanske Typekultur Samling (ATCO^VR-782.

Vanligvis kan nevnte virus isoleres ved å pensle nesen og tilstøtende membraner hos infiserte katter med.en fuktig, steril bomullsdott som så plasseres i et egnet kattevevskultur-medium, hvoretter man bruker standard serieoverføring for å få oppformert og isolert virusen. Et spesielt godt egnet kultur medium er et som er avledet fra barkvevet i nyrer fra 8- til 12-uker gamle kattunger,<p>g som er tryptisinisert med en fremgangsmåte av den type som er beskrevet av J. Youngner (Proe. Soc. Exptl. Biol. & Med., 85, 202 (I954)) for apenyreceller.

Ved fremstilling av vaksiner ifølge foreliggende oppfinnelse.har man funnet at svekkelse og modifikasjon av virulent kattepestvirus lettkkan oppnås ved relativt få, minst ca. . 10, fortrinnsvis minst 13, og fra 13 til 35 vanligvis, serieover-føringer som innbefatter rensing ved standard fortynningsteknikk, i et kattevev livor man bruker lavere inkubasjonstemperaturer på fra 30 » fortrinnsvis 29-31°C. Rensing av<y>iruspreparatene kan oppnås på vanlig kjent måte under eller etter flere over-føringer.

Kattepestvirus kan oppformeres i slike kattevevs-kultursysterner, f.eks. fremstilt av lunger,.testikler, nyrer, thymus, tunge og embryonisk fostérvev, og kan etableres i celle-linjer, f.eks. i Grandall's kattenyrecellelinje (CrFK), katte-tungecellelinjer, f.eks. på tredje oyerføringsnivå (Fc3Tg), og kattenéurofibrosårkomacellelinje (FNFS). Kattetungecellelinjér er mest foretrukket. Tidsrommet mellom hver overføring bør være slik at man får tilstrekkelig tid til at nevnte virus kan oppformeres mellom hver overføring, fortrinnsvis fra 1 til 6 døgn. Den op-timale overføringstid kan lett bestemmes ved standard teknikk, f.eks. ved cytopatisk observasjon, f.eks. ved at man lar nevnte virus vokse under en spesiell overføring før man når det punkt hvor man får en større cytopatisk effekt (CPE) under kontinuer-lig inkubering.

Det er relativt overraskende at man kan fremstille virksomme vaksiner ved foreliggende lavtemperatur-lavoverførings-metode, sett på bakgrunn av at en overføring i katteyev ved normale inkuberingstemperaturer, dvs. fra 35 til 37°C»ikke vil forandre eller modifisere virusen eller dens. patogenitet ved samme antall overføringer.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer således en fremgangsmåte for svekkelse av virulent kattepestvirus (FCV), for fremstilling av en vaksine som kan injiseres i katter og derved immunisere dem mot kattepest,. og som innbefatter at man fører et inokulum av virulent kattepestvirus inn i et flytende kattevevskulturnæringsmedium som er ikke-toksisk overfor nevnte virus, oppformerer nevnte virus ved å inkubere nevnte kultur-medium ved en temperatur på fra JO ±2°C i et tidsrom fra i til 6 døgn, hvoretter man utskiller et inokulum av nevnte virus.og overfører.i serie nevnte, virus gjennom andre slike kattevevskulturer totalt minst 10 ganger.

Viruspreparater fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse kan fortynnes'for å justere deres styrke, og kan tilsettes stabiliserende forbindelser såsom dextrose og lactose, eller andre ikke-toksiske forbindelser. Viruspreparatene kan også tørkes, f.eks.'ved frysetørking for lagring eller for

etterfølgende ^opparbeiding til flytende vaksiner. Stabiliserende stoffer som kan brukes under frysetørking/av virus er beskrevet i W.A. Rightsel et al., Cryobiology, I967» 3:423°S av D. Greiff et al., Advances in Freeze Drying, L. Rey, redaktør, s. 103-122, Hermann, Paris, 1966. Dessuten kan foreliggende vaksiner brukes i blanding med andre vaksiner for katter. .De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel I

En prøve av levende virulent kattepestvirus (F-9 seratype, ATCC /VR-782), ble dyrket og isolert ved den fremgangsmåte som er beskrevet av J.L. Bittle et al., Amer. J. Vet. Res., 21, 547»(I96O), og ble tilsatt et encellet lag av en kattetunge-diploidcellelinje i standard kulturrør eller leighton-rør (16 x 125 mm) fremstilt som beskrevet nedenfor. Den tungecelle-linje som ble brukt er Fc3Tg-linjen som er beskrevet i K.M. Lee et al., Cornell Veterinarian, 539 (1969). Hvert cellelinje-rør som inneholdt fra 1-2 ml vekstmedium besto av Eagles Minimum Essential Medium (MEM) tilsatt ca. 10 % kalvefosterserum, 0,1 % lactalbuminhydrolysat, 3° enheter penicillin, 30 meg streptomycin og 2,5 meg amfotericin, og tilsatt 1 ml kattetungeceller (200.000 celler pr. ml)* Hvis nødvendig ble pH justert med natriumbikar-bonat slik at man fikk en pH fra 7',2- 7»8. Cellene.ble hensatt for vekst ved 35±2°C inntil man fikk et encellet lag av celler. Væskene ble så slått av og man tilsatte fra 1-2 ml av et opprett-holdende medium (samme som nevnt ovenfor) bortsett fra at man brukte fra 1-2 $ kalvefosterserum). Man brukte fra 4 til 6 slike rør pr. virusoverføring.

Hvert vevskulturrør ble tilsatt nevnte F-9 kattepest-virusinokulum. De infiserte rør ble holdt på ca. 29-31°C inntil man fikk en cytopatisk effekt (CPE) som kunne observeres ved mikroskopisk undersøir§rlée (fra ca. 2-7 døgn). Når nevnte effekt når fra 75-90 # av det encellede lag, ble innholdet i rørene høstet,og 0,2 ml inokulum ble underkastet identiske serieover-føringer i ytterligere 6 overføringer (totalt 7 overføringer). Etter f, overføring utførte man en standard avsluttende fortynnings-rensingved å bruke Eagles MEM supplémentert med forannevnte antibiotika som fortynningsmiddel med en inkubering på fra 29-31°c»Det avsluttende rør med en positiv respons fra 75-90 $ >

av nevnte cytopatiske effekt ble så høstet og hele fremgangsmåten gjentatt to ganger i totalt 10 overføringer. En 11. overføring ble utført for å øke volumet ved å inokulere en 0,5 ml prøve fra 10. overføring i kolber som inneholdt encellede lag av katte-tunge-diploidcellekulturer oppnådd ved en oppformering av tunge-, cellene slik det er beskrevet tidligere. Ved.slutten av.11. overføring, ble det hele høstet, identifisert og titrert ved kjente fremgangsmåter.

Den fremstilte oppløsning utgjør hovedvaksinen

som så kan fortynnes eller kan tilsettes stabiliserende stoffer

eller.andre ikke-toksiske forbindelser. Som en vaksine kan den også tørkes eller kan fremstilles i flytende form.

Ved opparbeiding og svekkelse av nevnte virus kan man bruke ethvert ikke-toksisk flytende næringskulturmedium. I tillegg til nevnte; Eagles MEM-medium som er beskrevet ovenfor, så er.det underforstått at man også kan bruke andre ikke-toksiske flytende næringsvevskulturmedia.

Eksempel II

1 ml av en vaksine fremstilt som beskrevet i eksempel I og titrert til en virustiter ved 35 ±2°C på 10^*^ TCID^0/ml (bestemt ved CPE) ble tilført intramuskulært til tre katter. To andre katter ble holdt som uvaksinerte kontroller. Alle fem katter var tidligere bestemt å være sera-negative overfor kattepestvirus. Tegn på alvorlig kattepest kan vanligvis observeres ved at sykdommen starter med pyreksi annen dag etter infeksjonen, mens man får kliniske tegn fra fjerde dag og utover véd normal kontakt med virulent kattepestvirus. Antistofftiter i alle fem kattene før vaksinasjonen var mindre enn 1:3»og en måned senere like før smitting, var antistofftiteren i de tre inokulerte katter i middel 1:15 sammenlignet med mindre enn

1:3 for de to uvaksinerte kontrollkattene. Alle fem katter ble smittet intranasalt med virulent kattepestvirus (F-9 seratype)

utført ved hjelpij)av en forstøver (hver katt i en lukket atmosfære, total dose på 0,025 ml inneholdende ca. 10^ TCID^Q). Kattene

ble observert i tre uker for tegn på kliniske sykdommer. Alle

de tre vaksinerte kattene var normale uten kliniske tegn til sykdommen, i motsetning til de to uvaksinerte kontrollkattene som ble meget syke av kattepestén, og hadde typiske symptomer

som høy feber, rennende øyne og nese, mangel på appetitt og generell dårlig tilstand.

Eksempel III

Levende virulent kattepestvirus dyrket og isolert

. ,ved den fremgangsmåte som er beskrevet av J.L. Bittle et al., ibid., og angitt av nevnte forskere som et "F-9"-;5$3olat, ble overført 7 ganger på hverandre i primære kattenyreyevskulturer med intervaller fra 1-6 døgn ved ca. 35°C, hvoretter man utførte 3 suksessive avsluttende fortynninger i tilsvarende vevskulturer slik at man totalt fikk 10 overføringer (virulent virus). Den

ferdige virus ble så påsatt en kattetungecellelinje ,(Fc3Tg) ved 37°C (11. overføring). Tre ytterligere overføringer, ble utført i CrFK-celler ved 37°C. Virus etter 14»overføring ble prøvet i katter og man fant at nevnte virus frembragte typiske kliniske

tegn på kattepestinfeksjon (dette betyr at nevnte virus stadig er virulent).

Virus etter 11. overføring (betegnet P-0) ble også overført til rør som inneholdt en kattetungecellelinje (Fc3Tg-celler) ved 29-31°c°S ble totalt overført 8 ganger ettér hverandre (P-8) ved intervaller på 1-6 døgn fulgt av tre suksessive avsluttende fortynninger (P-ll) i tilsvarende kulturer ved nevnte . temperatur. To ytterligere overføringer (P-13) ble utført, hvorved man fikk en samleoppløsning som ble overført to ganger til

(P-15) og denne ble brukt som et hovedinokulum. Fem ytterligere overføringer (P-20) ble utført for å bygge opp et volum. Over-føringene P-13, P-15 og P-20 ble identifisert ved serumnøytrali-sasjonsprøver med spesifikt ?F-9 geite-antiserum. Vaksinasjoner av katter med nevnte P-13»P-15 og P-20 virus ga betydelige mengder beskyttende antistoffer, som gjorde at dyrene kunne motstå virulent kattepestvirus. „

Eksempel IV

1 ml av den vaksine som var fremstilt som beskrevet<:>i eksempel III (P-20-overføring) og hadde en virustiter ved 35°C

på cå.,lo5»5 TCID^0/ml (bestemt ved CPE) ble tilført intramuskulært til fire katter som på forhånd var bestemt å være sera-posi-tive overfor kattepest (seratype ukjent). Den midlere verdi før vaksinasjon var ca. 1:64, og den. midlere titer en måned etter

vaksinasjonen var cåi 1:292. To katter ble smittet med virulent kattepestvirus (FPV-255 seratype, se Kahn & Gillespie, Cornell Vet., 60, 669 (I97O) og Amer. J. Vet. Res., 32, 521 (I97D og Holzingér & Kahn, Amer. J. Vet. Res., 31, 1623 (I97O), ciprøve mottatt fra Kahn) etter 3 1/2 måned og to andre katter etter 5 måneder. Vaksinen ble påført med en forstøvningsmekanisme

slik det er beskrevet i eksempel II. I hele tre uker etter smitten ble kattene.observert daglig uten åt man fant kliniske 'tegn på kattepest. I motsetning til dette viste uvaksinerte kontrollkatter typiske tegn på kattepest. Dette eksempel viser at en enkelt vaksinedose gitt til allerede eksponerte katter

øket antistoffdannelsen fra 4-5 ganger,, og når disse dyrene ble smittet med virulent kattepestvirus, så var de beskyttet.

Eksempel V

500 ml av det virusmateriale som ble oppnådd etter ' 20. overføring slik det er beskrevet! eksempel III, ble tilsatt 500 ml N-Z-aminlactoseglutamatstabilisator, og overført til standard vaksineampuller som så ble tørket ved vanlig fryse-tørkingsteknikk. For inokuleringsformål ble ampullene rekonsti-tuert med 1 ml pyrogenfritt sterilt destillert vann (midlere titer ca. 1(P *V TCID^/ml). ' Før vaksinasjonen fant man at allé eksperimentkattene hadde et antistofftiter på mindre enn 1:2.

1 ml av den således fremstilte vaksine ble tilført intramuskulært til ti katter, mens fem andre uvaksinerte katter ble holdt

som kontroller. En måned senere ble de ti vaksinerte kattene gitt- en identisk supplerende dose intramuskulært. Antistoff-bestemmelser før og etter to uker etter inokuleringen av nevnte supplerende dose, er vist nedenfor, og den resulterte i en 7-dobfcélt øking med hensyn til antistoffdannelse.

I tillegg til fremstillingen av foreliggende vaksine fra levende virulent kattepestvirus, så angår også foreliggende oppfinnelse fremstilling av. en kattepestvaksine hvor man bruker nevnte virus, fortrinnsvis F-9 seratypen,3om er blitt «.modifisert ved den fremgangsmåte som er beskrevet ovenfor. Det vil kommer-sielt være.upraktisk å fremstille en vaksine ved at man som utgangs- materiale for hver vaksineporsjon bruker levende virulent kattepestvirus oppnådd fra infiserte katter, og så gå gjennom de nød-vendige overføringer for å oppnå den forønskede modifiserte virus som så kan brukes som en vaksine. Foreliggende oppfinnelse angår derfor også en fremgangsmåte for fremstilling av en kattepestvaksine hvor man som utgangsvirus bruker en som allerede er blitt modifisert ved en serie overføringer i kattevevskulturer slik

det er beskrevet ovenfor, dvs. en "frø^-virus fra- en hovedporsjon av svekkede virus. Foreliggende oppfinnelsé tilveiebringer således en fremgangsmåte for fremstilling av kattepestvirusvaksine som innbefatter at man oppformerer en svekket kattepestvirus, og

hvor-mevnte virus er fremstilt ved .iden fremgangsmåte som tidligere er beskrevet, ved at man utfører en tilstrekkelig mengde over-føringer ved en inkuberingstemperatur fra "} 2- yj°C ± et egnet-næringsmedium bestående av kattevevskultur, som er ikke-toksisk

overfor nevnte virus inntil nevnte flytende medium inneholder fra io<3>til 10 vevskulturinfeksjonsdoser av nevnte svekkede virus pr. ml, hvoretter man innvinner den flytende vaksine. Ved å bruke de fremgangsmåter som her er beskrevet, kan man lett opparbeide mofidisert kattepestvirus i store mengder og i høye konsentrasjoner. Man kan f.eks. bruke nevnte svekkede modifiserte kattepestvirus, f.eks. F-9 seratypen, i konsentrasjoner pa minst io3, vanligvis fra io<3>til ca. lcfi vevskulturinfiserende doser av virus pr. 1,0 ml av den endelige vaksine. Denne vaksine kan parenterålt tilføres i mengder på 1 ml til katter, og man får i slike vaksinerte katter stimulert en fremstilling av beskyttende antistoffer mot kattepest som kan sammenlignes med de man oppnår ved naturlige infeksjoner uten at man frembringer de vanligvis så kjente patologiske symptomer ved kattepest. De vaksinerte kattene er også i stand til å motstå smitte av den sykdomsfrembringende virus.

En betydelig Økning i antistoffresponsen er blitt observert ved en parenteral tilførsel av en,ytterligere annen eller endog tredje supplerende dose av-foreliggende vaksine. Man. har f.eks. funnet at man oppnår fordelaktige resultater med en

ytterligere intramuskulær injeksjon gitt to uker etter første vaksinasjon. For å oppnå de beste resultater anbefales det at nevnte andre injeksjon ikke gis senere enn ca. 3-4 uker etter første injeksjon.

Man har ifølge foreliggende oppfinnelse også funnet at man kan oppnå en bedring med hensyn til antistoff-fremstilling og hvor denne bedring kommer i tillegg til den bedring man får ved.forannevnte parenterale tilførsel av supplerende doser av den foreliggende vaksine, ved at man eksponerer katter som tidligere er blitt immunisert ved parenteral tilførsel av foreliggende vaksine, overfor kattepestvirus, f.eks. F-9 seratypen ved en intranasal vei, og hvor nevnte virus enten er modifisert ved hjelp av foreliggende oppfinnelse eller er i sin ikke-modifiserte virulente form.

Slik intranasal smitte som følger etter en parenteral vaksinasjon gir betydelige høyere nivåer av antistoffer og disse nivåer vedvarer i lange tidsrom. Når f.eks. slike behandlede dyr ble smittet med virulent virus, fikk de en langt bedre beskyttelse, noe som kunne vises ved en mangel på kliniske sykdomssymptomer etter at de var blitt smittet med høye vevskulturinfiserende doser av virulent ikke-modifisert kattepestvirus. For å oppnå de beste resultater anbefaler man at det -går et visst tidsrom slik at katten blir sensitivert etter den første.parenterale vaksinasjonen, hvorved man får en minimumsgrad av immunitet noe som reflekteres ved en øket antistoffdannelse, før dyret ut-settes for nevnte intranasale kontakt med virulent kattepest-virusé Fortrinnsvis bør nevnte nésesmitte gis i fra 2-5 uker etter den første parenterale vaksinasjon.

Intranasal smitte oppnås lett ved inhalering av kattepestvirus enten ved hjelp av et vanlig.aerosolpreparat som påføres inne i nesen, eller ved at man påsetter små dråper i de ytre nesebor eller inne i selve nesen. En egnet konsentrasjon av kattepestvirus, f.eks. av F-9 seratypen, enten den er modifisert som beskrevet ovenfor, eller er i virulent usvekket form, for intranasal smitte etter en første vaksinasjon ved parenteral tilførsel, er fra io<3>til ca. 10^ vevskulturinfiserende doser pr. ml.

Man antar at en første vaksinasjon parenterålt fulgt av en kontakt med kattepestvirus, enten den er modifisert eller ikke, via luftveissystemet, utgjør en ny fremgangsmåte for å immunisere katter mot kattepestvirus. Denne fremgangsmåte gir dyrene en god antistoffrespons samtidig som man får en lokal immunitet

i luftveissystemet, og dette gir en langt bedre beskyttelse mot sykdommer som skyldes kattepestvirus. Man har således tilveie-bragt en.anordning som gir en langvarig og effektiv beskyttelse mot dé fleste seratyper av kattepestvirus.

Eksempel 71

1 ml av vaksine fremstilt som beskrevet i eksempel III (overføring nr. 20) og med en virustiter ved 35°C på ca. 10^<*5>TCID^/ml ble tilførtU intramuskulært til en katt (katt A) som på forhånd var bestemt å være sera-negativ overfor kattepestvirus. En annen katt ble holdt som uvaksinert kontroll. En måned etter første inokulering ble den vaksinerte katt gitt en ytterligere doser på 1 ml intramuskulært. Ca. 3 l/2 måned etter første inokulering ble den vaksinerte katt og den uvaksinerte kontrollkatten utsatt for nesesmitte med mer enn io<3>TCID^q av virulent kattepestvirus (FPV-255) med en neseforstøvningsmekanisme slik det er angitt i eksempel II. Man oppnådde de følgende resultater som indikerer en langt høyere antistoffrespons og mangel på klinisk

. sykdomssymptomer når den intranasale smitten av virus fulgte en parenteral vaksinasjon.

Dette eksempel VI. viser at man ved hjelp av foreliggende oppfinnelse kan oppnå at katter får en langvarig immu-. nisering mot kattepestvirus. Foreliggende fremgangsmåte innbefatter at man først parenterålt tilfører en katt en vaksine som inneholder minst ca. io3 vevskulturinfisérende doser av en svekket kattepestvirus, fortrinnsvis av F-9 seratypen. Denne virus var på forhånd svekket ved minst 10 seks-døgnsoverføringer igjennom en kattevevskuiLtur i et næringsmedium ved en inkuberingstid på ca. 30 ±2°C. Deretter ble nevnte katt tilført via luftveissystemet fra io3 til ca. 10^ vevskulturinfisérende doser av kattepestvirus i sin levende virulente usvekkede form. Tilsvarende resultater ble også ogpnådd ved at man i luftveissystemet tilførte fra io<3>til ca. 10 vevskulturinfisérende doser av kattepestvirus som var

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for å svekke en virulent kattepestvirus, karakterisert ved at man formerer nevnte virus ved minst 10 et- til seks-døgns serieoverføringer igjennom kattevevskulturer i en næringsvæske ved en inkuberingstemperatur på ca. 30 ±2°C.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av en vaksine som ved injeksjon i katter vil immunisere disse mot katte pest, karakterisert ved at man tilfører et inokulum levende infiserende kattepestvirus i et flytende nærings- .kulturmedium som er ikke-toksisk overfor nevnte virus og som inneholder levende kattetungeceller, oppformerer nevnte virus ved å inkubere dem i nevnte inokulerte næringsmedium ved en temperatur på ca. 30 ±2°C i en perioden på 1 til 6 døgn, hvoretter man skiller ut et inokulum av nevnte virus og overfører dette i en serie gjennom andre slike kåttetungekulturer, slik at man-totalt får minst ca. 10 overføringer.

3* Fremgangsmåte ifølge krav 2,. karakterisert ved at nevnte kattepestvirus er F-9 seratypen.;4» Fremgangsmåte for fremstilling av kattepestvirusvaksine, karakterisert ved at man svekker •levende, virulent kattepestvirus ved at man i serie overfører nevnte virus gjennom.minst 10 flytende kattevevsnæringskulturer ved en inkubéringstemperatur på ca. 30 ±2°C inntil man får en virustiter på minst vevskulturinfisérende doser av virus pr. ml, hvoretter man høster den flytende vaksine. .5» Fremgangsmåte for fremstilling av en kattepestvirusvaksine, karakterisert ved at man svekker levende, virulent kattepestvirus av seratypen F-9 ved å føre denne gjennom minst 10 flytende næringskulturer som inneholder levende kattetungeceller ved en inkuberingstemperatur på ca.;30 ±2°G inntil man oppnår en virustiter fra 10^ til 10 vevskulturinfisérende doser av virus pr. milliter, hvoretter man høster den flytende vaksine.;6. Fremgangsmåte ifølge krav 4 for fremstilling av kattepestvirusvaksine i fast, tørr form, k a r a k t e r i-s é r t ved at man ved lav temperatur tørker den fremstilte væske inneholdende svekket virus.;7» Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at nevnte kattepestvirus er av F-9 seratypen.;8.. , Fremgangsmåte for fremstilling av en kattepestvirusvaksine, karakterisert ved at man oppformerer en svekket kattepestvirusvaksine som er svekket ved den fremgangsmåte som er beskrevet i krav 1, ved at man tilstrekkelig mange ganger overfører disse virus igjennom kattevevskulturer i et næringsmedium med en inkuberingstemperatur på 32-37°c inntil det flytende medium inneholder fra 10-Q ' til 10 fl vevskulturinfisérende doser av svekket virus pr. milliliter, hvoretter man høster den flytende vvaksine.;9» Fremgangsnåte ifølge krav: 8, karakterisert v v e d at nevnte kattepestvirus er av seratypen F-9» 10. Vaksine for immunisering av katter mot kattepestvirus, karakterisert ved å inneholde minst ca. io <3> vevskulturinfisérende doser av en svekket kattepestvirus pr. milliter, og hvor nevnte vaksine er i stand til å stimulere fremstillingen av beskyttende antistoffer mot kattepestvirus som kan sammenlignes med de som fremstilles ved en naturlig infeksjon, når nevnte vaksine tilføres parenterålt til ikke-immune katter og uten. at man frembringer de vanlige patologiske symptomer man får når katter er smittet av kattepestvirus.;11. Vaksine ifølge krav 10, karakterisert ved- at nevnte virus er svekket ved minst 10 et- til seks-døgns serieoverføringer igjennom kattevevskulturer i et næringsmedium ved en inkuberingstemperatur. på ca. 30 +2°C.;12. Vaksine ifølge krav 11, karakterisert ved å inneholdé fra ca. 10-Q '. til ca. 10 flvevskulturinfisérende doser av svekket kattepestvirus av seratypen F-9 pr. milliliter, og hvor nevnte virus ble svekket gjennom en serie kulturer av kattetungeceller.;13» Vaksine ifølge krav 11, karakterisert ved å :? være i en tørr, fast doseenhet fremstilt ved at man ved lav temperatur tørker en flytende vaksine.;14« Vaksine ifølge krav 13» karakterise rtt ved at nevnte kattepestvirus er av F-9 seratypen.;15» Fremgangsmåte for immunisering av katter mot kattepestvirus, karakterisert ved at man parenterålt tilfører en katt minst 1 ml av vaksinen ifølge krav 11 eller . krav 12.;16. Fremgangsmåte for immunisering av katter mot kattepestvirus, : k.a r å k t e r i s e r t ve d at en katt intramuskulært inokuleres med minst 1 ml av vaksinen ifølge krav 11, hvoretter man to uker senere igjen inokulerer katten.;17. Fremgangsmåte for immunisering av katter mot kattepestvirus, karakterisert ved . at man intramuskulært injiserer en katt med minst 1 ml av vaksinen ifølge krav 11 eller krav 12, hvoretter man 3-4 uker senere igjen inji serer nevnte katt.;18. Fremgangsmåte for immunisering av katter mot kattepestvirus, kara, kterisert ved at man parenterålt tilfører en katt en vaksine ifølge krav 11 og deretter til-fører nevnte katt via luftveissystemet fra io <3> til 10^ vevskulturinfisérende doser av kattepestvirus i sin levende, virulente og usvekkede form.;19. Fremgangsmåte for immunisering av katter mot kattepestvirus, karakterisert ved at man intramuskulært injiserer en katt med minst 1 ml av vaksinen ifølge krav 11 og ca. 2-5 uker senere tilfører nevnte katt via luftveissystemet fra io <3> til 10^ vevskulturinfisérende doser av kattepestvirus i sin levende, virulente, usvekkede form.;20. Fremgangsmåte for immunisering av katter mot kattepestvirus, karakterisert ved at man parenterålt tilfører en katt minst 1 ml av vaksinen ifølge krav 11 og derétter ca. 2-5 uker sengere tilfører nevnte katt via luftveissystemet fra 10- <*> til 10 vevskulturinfisérende doser av kattepestvirus som er blitt svekket ved hjelp av fremgangsmåten ifølge krav 2.

21. Fremgangsmåte for immunisering av katter mot kattepestvirus, karakterisert ved at man intramuskulært injiserer en katt med minst 1 ml av vaksinen ifølge krav 12 og ca. 2-5 uker senere igjen tilfører nevnte katt via „ 8 luftveissystemet fra IO-' til ca. 10 vevskulturinfisérende doser av kattepestvirus svekket ved hjelp av fremgangsmåten ifølge krav 2.