NO753506L - Fremgangsm}te og anordning for fremstilling av metallemner s{rlig av st}l, som i det minste innenfor et forut bestemt overflateomr}de er hovedsaklig fritt for feil - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og anordning for fremstilling av metallemner, spesielt av stål, som i det minste innenfor et forut bestemt overflateområde skal være stort sett fri for feil.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved fremstilling

av metallemner, spesielt av stål, som i det minste innenfor et forut bestemt overflateområde skal være stort sett fri for feil som f.eks. sprekker, overvalsinger, skall, o.l., hvor i det minste det overflateområde som skal gjøres feilfritt systematisk og fullstendig avføles ved hjelp av en undersøkelsesanordning som påviser slike feil og registrerer deres posisjon på emnets overflate, og idet en bearbeidingsanordning, som ved flammebehandling, sliping, fresing, høvling, og/eller en sponavskillende bearbeiding og/eller lokal materialpåsmelting og/eller matarialutskiftning e.l. eliminerer de påviste feil, styres i overensstemmelse med de påviste feil. Oppfinnelsen angår også en anordning for utførelse av en slik fremgangsmåte.

Ved en fremgangsmåte som nå er vanlig for fremstilling av flater bearbeides emner, som dels stammer fra blokker støpt i kokiller og dels fra ekstrudert material. På overflaten av disse emner eller i nærheten av overflaten finnes feil i form av sprekker, blærer, skall o.l. Etter viderebearbeidingen av disse emner, vanligvis i form av en oppvarming til bearbeidingstemperatur og valsing til plater eller platestål, vil disse feil gjenfinnes i noe endret form på platens overflate om de ikke fjernes før bearbeidingen.

Muligheten for å konstatere alle disse feil anses for tiden meget usikre, idet feil-kontrollen skjer ved hjelp av visuell besiktigelse. De feil som påtreffes markeres ved den visuelle undersøkelse med farve eller andre midler. Ved disse kjente undersøkelsesmetoder er det imidlertid ikke mulig å korfibatere utstrekningen av feilen i dybden, dvs. å bestemme feilen tredimensjonalt. Dette fører til at emner som på grunn av dyptgående feil er å betrakte som skrap blir viderebearbeidet. Feilene kan fjernes ved hjelp av flammebehandling, sliping, fresing, høvling eller andre overflate- bearbeidelsesmetoder. For tiden er det den manuelle bearbeidelse med oksygenflamme som er mest benyttet, men også fra ergonomisk synspunkt den som krever det meste, fysiske- arbeid. I den senere tid har det skjedd en viss utvikling som har ført til manuelt betjente flammebearbeidingsmaskiner, som styres manuelt til feil-posisjonene på emnene, idet det benyttes manøverenheter eller

-systemer av kjent art.

Det problem som ligger til grunn for foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en fremgangsmåte og en anordning som muliggjør en pålitelig påvisning av slike feil på og umiddelbart under overflaten på emnet, og som■letter det tunge, manuelle arbeid ved fjerningen av feilene ved hjelp av oksygenflammer e.l.

Dette problem er i henhold til oppfinnelsen løst ved at det benyttes minst en undersøkelsesanordning som påviser slike feil på og umiddelbart under emnets overflate med hensyn til posisjon og dybde, og at feil i overflateområder, hvis bredde i rett vinkel pac. bearbeidingsretningener omtrent lik eller mindre enn bearbeidingsanordningens minste bearbeidingsbredde, registreres med hensyn til dybde samt at bearbeidingsanordningens bearbeidingsdybde styres i overensstemmelse'' med den maksimale feildybde som er påvist i det overflateområdet som skal bearbeides.

Sammenlignet med den hittil vanlige, manuelle betjening medfører foreliggende oppfinnelse at av de plater som er fremstilt i henhold til ..oppfinnelsen har bare 5% av de ferdige plater mindre feil, mens omkring 35% av ferdige plater som er undersøkt, flammebehandlet og ferdigvalset i overensstemmelse med den foran beskrevne kjente metode er beheftet med grove feil.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil. fremgå av kravene.

Oppfinnelsen skal nærmere beskrives under henvisning til vedføyde tegning som skjematisk viser, utførelseseksempler.

Fig. 1 viser i perspektiv et emne hvis øvre flatside er oppdelt

i delområder ved hjelp av et x-y-koordinatsystem.

Fig. 2 viser en del av emnet i fig. 1, i større målestokk.

Fig. 2a og 2b viser et delområde i perspektiv, henhv. sett forfra. Fig. 3 viser skjematisk en anordning for påvisning og eliminering av feil. Fig. 1 viser i perspektiv et emne hvis øvre flatside ved hjelp av et x-y-koordinatsystem er.oppdelt i 72 delområder, idet koordinatsystemets nullpunkt n ligger i et hjørne av emnet. Fig. 2 viser, i større målestokk, en del av emnet i fig. 1, omfåttene 15 delområder, hvor to sprekker Ri og R2 er inntegnet. Det del-området som ligger mellom x-koordinatene 1 og 2 og y-koordinatene 1 og 2 og som inneholder sprekken R2 er separat vist i fig. 2a. 1 fig. 2b fremgår av projeksjonen R2<1>av sprekken R2 hvordan sprekkens dybdeprofil er og også dens maksimale dybde Tmax. Tl er den største dybde hvortil overflatefeilen i emnene kan strekke seg uten å ha en forstyrrende innvirkning på platekvaliteten. Slike feil behøver derfor ikke å elimineres. Tl ligger i praksis på ca. 2 til 3 mm. I fig. 2b begrenser T2 og T3 to dybdeklasser, hvor

feilene med en dybde mellom Tl og T2 fjernes med en bearbeidingsdybde lik T2, mens feil med en dybde mellom T2 og T3 fjernes med en' bearbeidingsdybde lik T3. Når feildybden er TS eller derover skilles emnene ut som skrap. Dybden TS er avhengig av emnets tykkels og utgjør i alminnelighet ca. 1/3 av emnetykkelsen, men ikke mer enn ca. 25 - 30 mm. Avfølingen av emnets overflate kan skje

eksempelvis ved hjelp av en undersøkelsesanordning med tre prøvehoder som hver har en avfølingsbredde tilsvarende en y-koordinat enhet, og som hver er anordnet på en bærende arm med en slik innbyrdes avstand at det mellom hodene blir en remse med en bredde på 1 y-koordinat-enhet som ikke avføles. Ved hjelp av en slik undersøkelsesanordning kan ved en første forflytting i emnets tverretning, dvs. parallelt med x-aksen, remsene mellom y-koordinat-linjene 0 og 1, henhv. mellom 2 og 3 og mellom 4 og 5 avføles. Deretter kan undersøkelsesanordningen forskyves sideveis slik at remsene mellom y-koordinatene 1 og 2, henhv. mellom 3 og 4 og mellom 5 og 6 avføles når anordningen igjen forflyttes i emnets

tverretning. Etter en sideveis forskyvning av undersøkelses-anordningen over 5 y-koordinat-enheter mot høyre kan den høyre emnehalvdel avføles på tilsvarende måte.

Som vist i fig. 3 kan emner i stabler 8 ved hjelp av en magnetkran 6 føres fra en lagerplass LI opp på en rullebane 10 og etter å være ført gjennom en avslaggingsanordning E føres emnene over en rullebane 12 til en første undersøkelsesanordning Pl; Her undersøkes den ene flatside av emnet, idet emnet bringes til anlegg, med en kortside og en langside, mot to anslagslister som står i rett vinkel til hverandre, og den øvre flatside avføles ved hjelp av undersøkelsesanordningen i remseformede områder som løper i tverretningen, og de påviste feil registreres i en computer. Om. et emne på sin overside har en eller flere feil hvis dybde overstiger den forut bestemte verdi TS vil emnet fjernes ved 13 som skrap. De emner som ikke fjernes som skrap på dette, tidspunkt føres over en rullebane 14, en vendeanordning Wl og en rullebane 16 til en undersøkelsesanordning P2 hvor den annen flatside av emnet avføles etter at emnet er fiksert i anlegg mot to anslagslister som står i rett vinkel til hverandre. Skrap som påvises føres ut ved 15, mens emner som ikke har noen overflatefeil eller som bare har ubetydelige slike, med en maksimal dybde på Tl, føres over en rullebane 17 og 48 til en lagerplass L2. Ved hjelp av rullebaner 18 og 20 eller 22 føres emnene som skal bearbeides til bearbeidingsanordninger Fl, henhv. F2 for bearbeiding av den ene flatside og over rullebaner 24, 30, henhv. 26, 28, en vendeanordning W2 og rullebaner 36, 38 og 40 eller 42 til to ytterligere bearbeidingsanordninger F3 og F4 for bearbeiding av den annen flatside. Emner som har feil bare på den første flatside kan over rullebaner 28, 17 og 48 føres til lagerplassen L2. Fra bearbeidingsanordningene F3 og F4 kan de ferdig bearbeidede emner transporteres over rullebaner 44, henhv. 46 og 48 til lagerplassen L2 og der stables ved hjelp av en magnetkran 52 til stabler 50.

Som antydet i fig. 3 kan anordningen av rullebaner, bearbeidingsanordninger og vendeanordninger bygges ut mot venstre om det fordres ytterligere bearbeidingsanordninger.

Det kan også være fordelaktig å gjøre den bærende arm for under-søkelsestidene like med den maksimale emnelengde og å anordne undersøkelseshodene i en innbyrdes avstand på 1, 2, 3 eller 4 koordinatenhetér på den bærende arm og derved, ved hjelp av armen, sveipe over emneoverflaten i tverretningen og etter hver forflytting tvers over emneoverflaten forskyve den bærende arm med en koordinatenhet, inntil overflaten er fullstendig avfølt.

Samtlig de i denne fremstilling beskrevne og viste opplysninger

og særtrekk anses som vesentlige for oppfinnelsen i den utstrekning de hver for seg eller i kombinasjon er nye i forhold til teknikkens stand.

Anvendelsen av en flammebehandlingsmaskin har i henhold til oppfinnelsen vist seg spesielt fordelaktig, spesielt når dybdeklasse-inndelingen gjøres slik at T2 er lik arbeidsdybden ved en eneste overføring av et overflateområde og T3 er lik arbeidsdybden ved to gangers overføring over det samme overflateområdet.

Claims (37)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av metallemner, spesielt

av stål, som i det minste innenfor et forut bestemt overflateområde skal være stort sett fri for feil som f.eks. sprekker, overvalsinger, skall o.l., hvor i det minste det overflateområde som skal gjøres feilfritt systematisk og fullstendig avføles . ved hjelp av en undersøkelsesanordning som påviser slike feil og registrerer deres posisjon på emnets overflate, og idet en bearbeidingsanordning, som ved flammebehandling, sliping, fresing, høvling og/eller annen sponavskillende bearbeiding og/eller lokal materialpåsmelting og/eller materialutskifting e.l. eliminerer de påviste feil, styres i overensstemmelse med de påviste feil, karakterisert ved at det benyttes minst en -undersøkelsesanordning som påviser slike feil på og umiddelbart under emnets overflate med hensyn til posisjon og dybde, og at feil i overflateområder hvis bredde i rett vinkel på bearbeidings-retningen er omtrent lik eller mindre enn bearbeidingsanordningens minste bearbeidingsbredde, registreres med hensyn til deres dybde samt at bearbeidingsanordningens bearbeidingsdybde styres i overensstemmelse med den maksimale feildybde som er påvist i det overflateområde som skal bearbeides.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at feilene, med hensyn til deres dybde, registreres oppdelt i et antall dybdeklasser, og at bearbeidingsdybden og/eller bearbeidingsarten styres i overens- stemmelse med de registrerte dybdeklasser for feilene.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at bearbeidingsarten for den ene eller begge overflater av emnet velges i avhengighet av de feildybder som er påvist for vedkommende overflate, og fortrinnsvis også i avhengighet av antallet feil som er registrert i de enkelte dybdeklasser.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at emner, som ved undersøkelsen påvises å ha feil som overskrider en forut bestemt dybde, utskilles som skrap uten videre bearbeiding.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-4, karakterisert ved at de emner., hvor det i det minste i'det overflateområde som skal være feilfritt ikke er påvist feil eller er påvist bare feil som ikke overskrider en forut bestemt ubetydelig dybde, skilles ut som feilfri.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-5, karakterisert ved at i det minste det overflateområde av emnet, som skal gjøres feilfritt, oppdeles med et hensiktsmessig rettvinklet koordinatsystem i delområder hvis bredde er omtrent lik eller en brøkdel av den minste bearbeidingsbredde for bearbeidingsanordningen, og at i det minste den maksimale feil-dybde i hvert av disse delområder bestemmes ved hjelp av undersøkelsesanordningen. /

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at det for hvert delområde foretas en registrering av den dybdeklasse, i overensstemmelse med en forut bestemt feildybdeklasseinndeling, hvori den maksimale feildybde faller som er påvist i vedkommende delområde ved hjelp av undersøkelsesanordningen, slik at de således registrerte verdier dannet en tredimensjonal tilnærmelse til det faktiske dybdeprofil for de påviste feil.

8. Fremgangsmåte som angitt i.krav 1-7, karakterisert , ved at utstrekningen av de enkelte overflate-delområder i retningen for den relative frem-føring mellom bearbeidelsesanordning og emne velges omtrent lik eller mindre enn bredden av overflate-delområdene.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 - 8, karakterisert ved at et emne som skal undersøkes føres til et undersøkelsessted i en forut bestemt stilling og, mens det holdes stort sett stasjonært i denne stilling, avføles ved hjelp av minst en undersøkelsesanordning, i det minste i det overf lateområde som skal gjøres feilfritt, etter et remsesystem som er bestemt ved et forut bestemt koordinatsystem, og at bearbeidingen av det således undersøkte overflateområde ved hjelp av bearbeidingsanordningen skjer med emnet i den foran nevnte stasjonære stilling på undersøkelsesstedet eller etter transport av emnet til en spesiell bearbeidingsposisjon i en stilling som nøyaktig tilsvarer den stilling emnet inntok på undersøkelsesstedet, bestemt ifølge det samme koordinatsystem.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert ved at koordinatsystemets nullpunkt og/eller retning markeres på emnene.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-9, karakterisert ved at en bearbeidingsanordning, hvis bearbeidingsbredde er lik„.undersøkelsesbredden for under-søkelsesanordningen, føres over emnets overflate bak undersøkelses-anordningen og styres direkte av undersøkelsesanordningen med en tidsforsinkelse tilsvarende avstanden mellom de to anordninger.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 - 11, karakterisert ved at feilene og/eller enkelte eller samtlige koordinatlinjer og/eller koordinatsystemets nullpunkt markeres ved hjelp av en markeringsanordning, f.eks. en farvemarkeringsanordning, som er koblet til undersø kelses-anordningen og som fortrinnsvis er automatisk virkende.

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-12, karakterisert ved at feilverdiene, som er registrert med hensyn til posisjon og dybde, lagres på en databærer, og at bearbeidingsanordningen styres ved hjelp av denne databærer.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-13, karakterisert ved at først den ene overflate av emnet undersøkes ved hjelp av en undersøkelsesanordning, at emnet deretter vendes og at den annen emneoverflate så undersøkes ved hjelp av den samme eller en annen tilsvarende undersøkelses-anordning.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-14, karakterisert ved at det etter undersøkelse av de to emneoverflater foretas en separasjon av de emner som er konstatert å være feilfri, henhv. skrap, og at de emner som skal bearbeides overføres til minst en "bearbeidingsmaskin.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at de emner som skal bearbeides fordeles på flere bearbeidingsmaskiner med samme eller forskjellige bearbeidingskategorier.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 16, karakterisert ved at i det minste noen av bearbeidingsanordningene forbindes, over en emnevender, med en annen bearbeidingsanordning.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 -17, karakterisert ved at emneoverflaten ved hjelp av en eller flere undersø kelsesanordninger, som bestemmer vedkommende feildybde og avgir et resultat som er stort sett uavhengig av anordningens forflyttings- og/eller avfølingsretning i forhold til feilens lengdeutstrekning, avføles remseformet med en remsebredde tilsvarende undersø kelsesbredden for undersø kelsesanordningen, slik at remsene i det vesentlige uten innbyrdes avstand eller med overlapping i det minste i kantområdene i det vesentlige dekker hele overflaten av vedkommende emne.

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 18, karakterisert ved at emneoverflaten avføles i innbyrdes parallelle remser på tvers av valseretningen.

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-19, karakterisert ved at emneoverflaten ved hjelp av en eller flere undersøkelsesanordninger, som bestemmer feildybden og avgir et resultat som er merkbart avhengig av deres bevegelsesretning, henhv. undersøkelsesretning i forhold til lengde-utstrekningen for en feil, avføles remseformet med en remsebredde tilsvarende undersøkelsesanordningens undersøkelsesbredde, i to remsegrupper som krysser hverandre, fortrinnsvis under rett vinkel til hverandre, slik at remsene i hver gruppe i det vesentlige uten innbyrdes avstand eller med overlapping i det minste i kantområdene i det vesentlige dekker hele overflaten av vedkommende emne.

21. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 - 20, karakterisert ved at emneoverflaten avføles i et forut bestemt x-y-koordinatsystem ved hjelp av en undersøkelsesanordning i det minste parallelt med en av koordinat-retningene, og at den dypeste av de feil som påvises i hvert enkelt delområde som er avgrenset av to par nabo-koordinatlinjer registreres med hensyn til sin dybde.-

22. Fremgangsmåte som angitt i krav 21, karakterisert ved at x-y-koordinatsystemet er lagt parallelt med emnets lengde- og tverr-retning og med nullpunktet i et hjørne av den emneoverflate som skal undersøkes.

23. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-21, karakterisert ved at i det minste den emne overflate som skal gjøres feilfri sveipes remseformet ved hjelp av undersøkelseshoder som er montert på en bærende arm, fortrinnsvis langs en linje ved siden av herandre, idet avstanden mellom de remser som undersøkes ved hjelp av to nabohoder er lik en remsebredde eller et helt multiplum av en remsebredde.

24. Fremgangsmåte som angitt i krav 23, karakterisert ved at den bærende arm med undersøkelseshodene etter hvert sveip av emneoverflaten forskyves med 1, 2, 3 osv. remsebredder i rett vinkel, på remsene, og at det deretter foretas undersøkelse i samme eller motsatt retning, inntil det mellom de undersøkte remser ikke gjenstår noen ikke-undersøkte remser eller felter.

25. Fremgangsmåte som angitt i krav 23 eller 24, karakterisert ved at lengden av den bærende arm for undersøkelseshodene gjøres lik bare en brøkdel av den maksimale utstrekning av emneoverf laten som ..skal undersøkes, og at den bærende arm etter undersøkelse av en bredde av emneoverf laten tilsvarende armlengden forskyves omtrent en armlengde i armens lengderetning for undersøkelse av det tilstøtende emneoverflateområde på samme måte som for det første område.

26. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 - 25, karakterisert ved at hver undersøkelses-anordning og spesielt hvert undersø kelseshode lagres individuelt slik at de ved avfølingen av emneoverflaten til enhver tid forblir i kontakt med emneoverflaten eller holdes i konstant avstand fra denne og forflyttes nøyaktig i avfølingsretningen uten side-forskyvning eller avvikelse.

27. Fremgangsmåte som angitt i krav 26, karakterisert ved at undersøkelseshodene er lagret bevegelig i retning vinkelrett på emnets overflate og trykkes under forspenning, fortrinnsvis ved hjelp av en fjær eller en hydraulisk anordning, med en forut bestemt kraft mot emnets overflate.

28. Fremgangsmåte som angitt i krav 23 - 27, karakterisert ved at undersøkelseshodene bringes til å gli over emneoverflaten.

29. Fremgangsmåte for undersøkelse av metallemner, som f.eks. stålemner, med hensyn til feil som sprekker, overvalsinger, skall o.l., idet emnets overflate undersøkes systematisk og store sett fullstendig ved hjelp av en undersøkelsesanordning som påviser slike feil og idet en bearbeidingsanordning, som ved hjelp av flammebehandling, fresing, hø vling og/eller annen sponavskillende bearbeiding og/eller lokal metallpåsmelting og/eller materialutskifting e.l. eliminerer de påviste feil, styres ved hjelp av de registrerte feil, karakterisert ved at en eller flere remser på emneoverflaten avføles ved hjelp av en eller flere undersøkelsesanordninger i en forut bestemt retning hvoretter andre remser, som ved den første avføling ikke ble undersøkt, avføles i stort sett samme avfølingsretning, inntil emneoverflaten er stort sett fullstendig undersøkt.

30. Fremgangsmåte som angitt i krav 29, karakterisert ved av avfølingen foretas på et hvilende emne.

31. Fremgangsmåte som angitt i krav 30, karakterisert ved at bearbeidingen av emneoverf la ten utføres på et hvilende emne idet bearbeidingsanordningen, hvis bearbeidingsbredde er lik eller et helt multiplum av avfø lingsbredden for undersø kelsesanordningene, på analog måte føres over de delområder av emneoverflaten hvor feil er blitt påvist.

32. Fremgangsmåte som angitt i krav 29-31, karakterisert ved at undersøkelsesanordningen eller -anordningene og/eller bearbeidingsanordningen monteres på et underlag som forflyttes med samme hastighet og i samme retning som emnet som skal undersøkes, slik at det mellom underlaget og emnet ikke er noen relativ bevegelse, og at undersøkelses- og bearbeidingsanordningene på samme måte som ved hvilende emne føres over emneoverflaten.

33. Anordning for undersøkelse og behandling av metallemner, spesielt stålemner, med hensyn til overflatefeil som f.eks. sprekker, overvalsinger, skall osv. for å gjøre i det minste et overflateområde fritt for slike feil, under utøvelse av fremgangsmåten som angitt i krav 1 - 32, karakterisert ved at anordningen omfatter en undersøkelsesanordning som påviser feil og inhomogeniteter på og umiddelbart under overflaten av emnet med hensyn til deres maksimale dybde innenfor områder av overflaten, en lagrings-anordning for lagring av de påviste og registrerte maksimaldybdeverdier i det minste over en forut bestemt tidslengde, samt en bearbeidingsanordning hvis bearbeidingsdybde kan styres ved hjelp av de lagrede maksimaldybdeverdier og hvis bearbeidingsbredde tilsvarer bredden av de overflate-delområder hvori den maksimale feildybde er registrert.

34 . Anordning..som angitt, i krav 33, karakterisert ved at undersøkelsesanordningen bestemmer feildybdene i to eller flere dybdeklasser og for hvert overflate-delområde registrerer den maksimale dybdeklasse.

35. Anordning som angitt i krav 33 eller 34, karakterisert ved at bearbeidingsanordni.ngen er en flammebearbeidingsanordning hvis bearbeidingsdybde kan innstilles i overensstemmelse med de maksimale feildybder, henhv. de påviste dybdeklasser for de respektive overflate-delområder.

36 i Anordning som angitt i krav 33 - 35, karakterisert ved at den omfatter en data-maskin.,, (computer) som optimerer den nødvendige bane for bearbeidingsanordningen over emneoverflaten for eliminering av samtlige påviste feil.

37. Anordning som angitt i krav 33 - 36, karakterisert ved at bearbeidingsanordningen er en flammebearbeidingsanordning, og at den første klasse av .feil som skal elimineres er slik valgt at den maksimale feildybde (T2) er lik bearbeidingsdybden ved en eneste gangs bevegelse av anordningen over et overflateområde, mens de øvrige feilklasser er slik valgt at de tilsvarer arbeidsdybden for bearbeidingsanordningen ved to, tre osv. gangers bevegelse over det samme overflateområde.