NO752635L - - Google Patents

Description

Aggarat_f or_heving_og_senking_ jav_en_last i

Foreliggende oppfinnelse': : angår et apparat for bruk ved heving og senking av en last når der er en relativ bevegelse mellom apparatet og lasten. Spesielt kan oppfinnelsen komme til anvendelse i forbindelse med en kran anordnet på en pelagisk kons truk-s j on, for lasting og lossing av et supplaifartøy som er forankret i nærheten, slik at apparatet, når lasten heves eller senkes, kompangsereE for relativ bevegelse mellom kranen og fartøyet forårsaket .av bølge-bevegelse.

Når sjøen er grov kan fartøyet beveges opp og ned med mer enn 3

meter om en referanse posisjon, og lasting og lossing må da bringes til opphør» på grunn av fare for personalet. Den relative bevegelse mellom eksempelvis kroken som .er forbundet med en 'vinsj i kran-anordningen på den pelagiske konstruksjon og-dekket på et fartøy som er forankret eller fortøyet i nærheten av konstruksjonen gjør

. det ikke bare vanskelig å feste eih last til kroken men gjør det

også farlig å heve eller senke .lasten. Hvis eksempelvis en last bestående av borerør e.l. er festet til krokien og løftelinen sprekkes når dekket på fartøyet senkes, kan dekket følgelig ±ige eller heve seg hurtigere enn løftehastigheten for lasten, slik at fartøyet da vil kollidere med lasten med det resultat at borerøretae kanf-alXe-.'/ tilbake på fartøyet. Når først kroken er festet til lasten, kan videre fartøyet senkes forbi et punkt hvor slakken i løftelinen tas opp, slik at deib oppstår en plutselig sjokkbelastning på krananordninge En slik s|okk-belastning er ødeleggende for kranen og øker faren for at lasten skal svinge og derved kollidere eller støte borti fartøyet eller noen av personalet.

Med foreliggende oppfinnefefee søkes det å redusere eller endog elimd=-'■_ ' nere disse problemer slik at eksempelvis et supplaifartøy som er fortøyet nær en pelagisk konstruksjon kan losses eller lastes under betingelser hvorved arbeidet ellers ville ha vært avbrutt. Derved oppnås en betydelig besparelse i tid og omkostninger i boreopera-sjonen fordi arbeidet vanligvis vil bli brakt til opphør i dårlig vær når last ikke kan føres inn på boreriggen.

I denne hensikt går apparatet i henhold til oppfinnelsen, for heving og senking av en last ved relativ bevegelse mellom apparatet og en bærer for lasten, ut på at apparatet omfatter en hoved-drivanordning for bevegelse av lastbæreren mot eller fra det ±ed hvor lasten befinner seg, en strammeanordung innrettet til å utøve og^yedlike-holde strekk i lastbæreren for å kompangsere for den relative bevegelse-når lasten anbringes på og festefe til lastbæreren, samt en låseanordning for låsing av strømanorningen slik at denne settes ut av virksomhet i det minste i en bevegelsesretning for lastbæreren.

Stramanordlngen kan anordnes 'mellom hoved-drivanordningen og lastbæreren. Når lastbæreren eksempelvis omfatter en line kan et parti av linen føres rundt en sekundær hydraulisk drivanordning som er anbrakt melom hoved-drivanordningen og en løfteb'1'Sk-kv. Alternativt kan stramanordningen kobles direkte til hoved-dri vanord.taingen, eksempelvis når hoveddrivanordningen og sekundærdrivanordningen er innbyrdes forbundet over en differensialtkobling.

Fortrinnsvis omfatter stramanordning en en :«an<v>ordning for å utøve forskjellige strekk i lastbæreren. Eksempelvis kan stramanørdningen omfatte en hydraulisk drevet sekundærdrivanordning, en innretning for å muliggjøre påvirkning av høytrykks- eller lavtrykks-gass på hydraulisk fluidium tilført til sekundærdrivanordningen, en anordning "for demping av den hydrauliske sekundærdrivanordning under veksling fdra høytrykksgass til 1avtrykksgass, og en anordning for forbindelse mellom den hydrauliske sekundærdrivanordning og last-bær er e n.

Den foretrukkede hydraulisk drevne sekundærdrivanordning er lineær,, og omfatter eksempelvis et eller Élere stempler innrettet 'til å

virke på et parti av linén. Alternativt kan sekundærdrivanordningen være en dreie-drivanordning som enten er forbundet med en uahengig

1 ineforrådstrommel eller med en 1ineforrådstrommel som utgjør en del av hoveddrivahordningen. Et taljesystem og/eller en tannhjulsoverføring kan benyttes for å regulere hastighetsforholdet mellom en krok festet til en line i lastbæreren og stramanordningen. Hastighets-forholdetø reguleres i praksis for å gi den nødvendige krokhastighet i forhold til sekundærdrivanordningen, og for, når nødvendig, å ta hensyn til den begrensede bevegelse i sekundærdrivanordningen, f.eks. slaglengden .for et stempel i en lineær drivanordning. Egnede utførelser muliggjør at apparatet kan lages i en mer kompakt form, f.eks. ved bruk at en dif f erensial^.dri vanordning.

I et system som omfatter en hydraulisk drevet sekundærdrivanordning kan det hydrauliske fluidium påvirkes enten av lavtrykksgassen eller av høytrykksgassen i' de respektive hydropneumatiske akkumulatorer. Disse akkumulatorer kan forbindes med styrte tilførsler av gass,

eller de. kan være forbelastet med gass. I disse tilfeller kan dempingsanordningen fortrinnsvis omfatte en anordning for å hindre en hydraulisk låsing, f.eks. en eller flere sekundærakkumulatorer som står i forbindelse med det hydrauliske fluidiumkretsløp for sekundærdrivanordningen. En ventil er anordnet for selektivt å Æiorbinde den hydrauliske drivanordning med enten høytrykks- eller lavtrykks-akkumulatoren. Sekundærakkumulatoren er fortrinrwis en forbelastet hydropeeumatisk akkumulator. Andre utførelser kan imidlertid benyttes, f.eks. et fjærforspennt eller vektforspennt stempel.

Som et alternativ til ét hydraulisk gass-system kan strammeanordningen være basert på bare gass. Et slikt alternativ kan imidlertid nødvendiggjøre kompressorer for å bygge opp gass-trykket, for eksempelvis å kompansere for trykk som tapes når høytrykksgassen blåses";ut før innkobling av lavtrykksgassen. Av hensyn hertil foretrekkes det kombinerte (hydraulik-gass)system.

I en foretrukket utførelsesform er det anordnet en selektiv ensrettet låseinnreihiaing, f.eks. et sperreverjkj, for å bevirke at strammeanordning en blir ikke-virksom i en bevegelsesretning for lastbæreren. • En pal som kan påvirkes manuelt gir operatøren bedre styring aver heving og senking av lasten. Pale<:>n må imidlertid kunne påvirkes automatisk etter avføling av relativ bevegelse.

I en annen foretrukket utfør&sesform omfatter den ensrettede låseinnretning en manuelt påvirket enveisventil i det hydrauliske kretsløp for en hydraulisk drevet sekundærdrivanordning, idet denne manuelt påvirkede veihibil påvirkes for å hindre strøm av hydraulisk fluidium i den ene retning.;,'

En fordel ved sperreverket er at dettes pal om påvirket kan beveges fritt over tennene når en last forskyves i den ene retning, fi.eks.. når dekket på et supplaifartøy løftes, og vil Homme i inngrep med tennene når lasten beveges i motsatt retning, f.eks. når dekket

på fartøyet senkes. Dette sikrer at primærdrivanordnirg en er effektiv til et optimalt punkt under den relative bevegelse, f.eks. ved eller nær toppen på fartøyets bevegelse. En ytterligere fordel er at.,' .• palen automatisk frigjøres hvis lasten igjen bæres^- f .eks. hvis

dekket på fartøyet møter lasten hår dekket stiger hurtigere enn lasten løftes. En tilsvarende virkning oppnås med en manuelt drevet ænveisventil. Hvis ventilen ikke er en enveisventil vil den

nødvendiggjøre, anordninger for autmmatisk' påvirkning slik at stramanordningen kan bringes ut av virkning i den ene bevegelsesretning for lastbæreren. Eksempelvis kan en lastanviser (loud sensor) anordnes for avføling av en reduksjon av strekket i lastbæreren, for derved å påvirke ventilen.

Når stramanordningen omfatter en lineær"drivanordning, f.eks. en stempel-sylinderanordning, er sylinderen fortrinnsvis svingbart lagret ved den ene ende for å muliggjøre variasjon i skråstdllingen, mens den ene ende av et element som er festet til stemplet er lagret for glidebevegelse i forhold til et spor. Den lineære drivanordning kan utkobles ved hjelp av et sperreverk som virker mellom den bevegelige ende av den del som var festet til stemplet og sporet, eller en manuelt påvirket ventil som virker i det-hydrauliske system.

En skråstilt lineær drivanordning reduseres kraftvariasjonen på lastbæreren, f.eks. som følge av varierende hydraulisk trykk.

Når det for kompensasjon benyttes en roterende hydraulisk drivanordning kan denne forbindes med en trommel for lagring av en lengde av den line som utgjør lastbæreren. En slik trommel kan være uavhengig av hoveddrivanordningen, f.eks. når benyttet med et taljesystem, eller den kan utfjjøre en del av hoveddrivanordningen, f.eks. når benyttet med en differensialdrivanordning. Når den er uavhengig kan det benyttes en trommel med avsmalnende tverrsnitt for å redusere kraftvariasjonen på lastbæreren. En slik drivanordning kan benyttes med enten et selektivt sperreverk anordnet på trommelen,, eller med en manuelt styrt enveisventil som er anordnet i det hydrauliske fluidiumkretsløp til den roterende drivanordning.'/

For å sikre bedre stabilitet ved senking av en last til dekket på

et fartøy kan dekket utstyres med en vinsj med en line som fortrinnsvis føres under en trinse og er festet til lastbæreren, f.eks. til"-' en krok festet til en line, slik at vinsjen utøver et strekk for å overvinne den sterke forspenning som utøves av stramanordningen,

og kroken senkes under: Jstyrt strekk f ori; å kompansere for den' relative bevegelse.

Den hydraulisk drevne drivanordning omfatter fortrinnsvis en anordning for regulering i det minste av høytrykket på gassen, slik at forspenningen kan reguleres i overensstemmelse med lasten.

Oppfinnelsen sk&å nærmere beskrives under henvisning til vedføyde tegning»

Fig. 1 viser skjematisk det hydrauliske kretsløp som kan benyttes for en lineær hydraulisk stramanordning innrettet til å utøve en variabel kraft på et stempel. Fig. 2 væser en første utførelsesform for et bevegelseskompansert løftesystem med en lineær, skråstilt hydraulisk drevet stramanordning. Fig. 3 viser detaljer ved den skråstilte stramanordning i fig. 2, med et sperreverk. Fig. 4 viser et system med en lineær, hydraulisk Hrevet stnamanordning innrettet for bruk med en tal j eanor dning og for hydraulisk låsing ,<\ Fig. 5 viser skjematisk det hydrauliske kretsløpesom kan benyttes ' 1 forbindelse med en roterende, hydraulisk drevet stramanordning. Fig. 6 viser en utførelse som benytter en roterende, hydraulisk drevet stramanordning'. Fig. 7 viser en differensialutførel se omfattende en roterende, hydraulisk drevet stramanordning.

Under henvisning til fig. 1 skal det først gis en beskrivelse av

en stramanordning for utøvelse av varierende krefter til et stempel .1 anordnet i en sylinder 2, eksempelvis for å kompansere for relativ bevegelse mellom en pelagisk kran og et supplaifartøy. Stramanordningen omfatter en ventil 3 som kan manøvreres selektivt manuelt for at enten høytrykksgass i en eller flere hydroptaeumatiske hovedakkumulatorer 4 eller lavtrykksgass i en. eller flere hydro-paeumatiske akkumulatorer 5 skal kunne virke på det hydrauliske fluidium.i sylinderen 2. Gassen holdes, vanligvis adskilt fra det hydrauliske fluidium i akkumulatorene 4 og 5 ved hjelp av f.eks. flytende stempler 6 og 7 eller ved hjelp av elastiske membraner eller ballonger. '

Akkumulatorene 4 og 5 er forsynt med trykkgass fra de respektive sylindre 8 og 9, som er forbundet med hver sin trykkregulator 10, henhv. 11. Regulatorene 10 og 11 muliggjør regulering av forladnings-gasstrykket i hver av akkumulatorene 4 og 5.

En eneste hydropneumatisk sekumdærakkumulator 12, som er forfyllt

med gass, forbindes i rørledningen mellom ventilen 3 og sylinderen 2 for å dempe hydrauliske sjokk.

Hydraulisk fluidium tilføres akkumulatorene 4 og 5 ved hjelp av oppbyggingssystemet13 som omfatter et reservoar 14, en kontinuerlig virkende-pumpe 15-, enveisventifeer 16, en manuelt påvirket trykk-utløsning"sventil 17, en sikkerhetsventil 18, og 3-posisjons velger-ventiler 19 og 20. Ventilene 19 og 20 påvirkes ved hjelp 'av styre- anordninger.som f.eks. en solenoid eller luft- eller hydraulisk styring, i avhengighet av signaler fra en føleranordning som anviser volumet av hydraulisk fluidium i de respektive akkumulatorer 4 og -5. Ved hjelp av f.eks. følerne 21 og 22 i fig.'1 påvises posisjonen

for hvertaav de flytende stempler 6 og 7. Hvis akkumulatorene 4 og 5 var' av typen med membjtan- eller ballong-separatorer, kunne det. anordnes trykkfølere for å gi et signal som anviser fluidvolumet i akkumulatoren. Hvis fluidiumvolumet er for lavt trekker pumpen 15 fluidium fra reservoaret 14 og gjennom enveisventælene 16 og ventilen 19 eller ventilen 20 til vedkommende akkumulator. Ventilen 17 avbryter pumpestrømmen til reservoaret når et forut bestemt trykk er nådd i oppbyggingssystemet.

Anordningen virker på følgende måte.- Det skal først antas at et lavtrykk først skal utøves på stemplet 1 og derved på stempelstangen 23. Stillingen for ventiib&n 3 velges slik at gassen i akkumulatoren

5 virker på det hydrauliske fluidium som utøver et forutbestemt trykk pa o ' f.eks.- 14 kg/cm 2. Det lave trykk gjør det mulig fjor stempelstangen 23 å beveges mot én lett forspenning. ^

Om det så antas at en sterk'.f or spenning må utøves mot stempelstangen 23 velges posisjonen for ventilen 3 slik at gass under et høyere trykk, fra akkumulatoren 4, kan virke på det hydrauliske fluidium. Trykket i gassen i akkumulatoren 4 kan eksempelvis være 140 kg/cm 2.

Sekundærakkumul ator en Teller h jelpeakkumulatoren 12 ^demper sjokk-belastninger som utøves på stemplet og således på krankonstruksjonen når ventilen 3 vendes, hvoeved det oppstår en plutselig endring i trykket.

Anordningen i fig. 1 forbruker ikke feeykkg'ass - f ordi . den bare beveges b f rerr. og - ti.'! bake "i et .1 ukket - sys torr..

En beskrivelse skal så gis for et bevegelseskompansert løftesystem hvor det benyttes en stramanordfnjng som vist i fig. 1.

Som det fremgår av fig. 2 og 3 er det på en vinsj 24 anbrakt en line<1>'' 25 som føres over en trinse 26 som lagres i en ikke vist kranarm e.l.,

og derfra mot og rundt en blokk 27 og så tilbake til en trinse 28

på kranarmen. En krok 29 er festet til blokken 27 for forbindelse med en last 30. ■ Lasten 3-0 er i fig. 2 vist i løftet stiling i forhold til dekket på et fartøy 31 som er fortøyet nær en ikke vist rigg hvorpå kranen er montert. Om det antas at den fjerne ende av linen 25 er fast.vil motuf dreining av vinsjene 24 bevirke løfting av 'lasten 30 fra dekket på fartøyet 31.

Linen 25 strekker seg fra trinsen 28 mot og rundt en fritt dreibar trinse 32. Derfra føres linen 25 rundt en trinse 33 som er dreibart lagretj.på en knekt 34 festet til den ene ende av stempelstangen 23. Knsfeten 34 bærer en ytterligere trinse 35 samt ruller 36 og 37 som løper

■'mgt-.; spor 38 mellom hvilke det er festet en tannstang 39 med pal tenner En pal 40, som kan settes selektivt i drift, sanwirker med tennene

i tannstangen 39 for å fji en sperrevirkning når tannstangen 23 beveges utover og beveger rullene 36 og 37 mot 'sporene 38. -Palen 40 holdes enten klar av eller bringes til å samvirke med tannstangen

39 ved hjelp av en aktuator 41 anbrakt på smeiten 34. Aktuatoren

41 kan eksempelvis være et' pneumatisk stempel.

Sylinderen 2 er svingbart lagret på en aksel 42 som bærer en fritrinse 43. Linen 25 føres fra trinsen 22 over.trinsene 33, 43 og 35 og er så festet til sylinderen 2.

Sylinderen 2 kan stilles på skrå om aksen 42, med vinkler på 60 til 75° i forhold til horisontalplanet. Vinkelområdet over hvilket sylinderen 2 kan skråstilles reduseres bel astningsvariasjonen i linen 25 som følge av endringer i akkumulatortrykket ved bevegelse av stempelet li sylinderen 2.

Ved bruk blir ventilen 3 innsbilt slik at lavtrykksgassen i akkumulatore 5 virker på det hydrauliske fluidium i sylinderen 2. Dette bevirker

en forholdsvis lett forspenning på stempels-tangen • 23 og således på linen 25 slik at kroken 29 kan'trekkes, ned mot dekket på fartøyet 31 ved hjelp av en lett.line festet til kroken og ført rundt en trinse 44 som er festet til fartøyet, og til en vin§g 45 som også er anordnet på fartøyet. Når fartøyet beveges opp og ned som følge av sjøgang

vil den lette forspenning som virker gjennom bevegelsene av delen 23, virke til å holde linen 25 stram uten utøvelse av betydelig strekk.

Ventisbeta 3 vendes så slik at høytrykksgassen kan virke på det hydrauliske fluidium i sylinderen 2, slik at en stor andel av belastningen tas av det strekk som utøves på linen 25 gjennom stempelstangen 23. Palen 40 innstilles mens;fartøyet løftes for å koble ut stramanordningen som omfatter sylinderen 2 og stemplet 1. Hvis eksempelvis dekket på fartøyet 31 løftes vil palen 40 først beveges over tannstangen 39 melis skråstillingsvinkelen for sylinderen 2 blir steilere. Når dekket på fartøyet 31 går nédover vil palen komme i inngrep med den nærmeste tann på tannstangen slik at str.am-anordningen låses i den.ene bevegelsesretning for lasten og vinsjene 24 blir så drevet for løfting av lasten. Det vil være klart at en vesentlig andel av belastningen tas av strammesysternet når akkumulatoren 4 er koblet til sylinderen 2, når dekket på fartøyet løftes og senkes med sjøgangen.

Apparatet kan benyttes for overføring av en -<T>asi:, fira boreriggen

til fartøyet 31, -eksempelvis^kan personell overføres i en kurv festet til kroken 29. I dette tilfelle stiles ventilen 3 slik at' akkumulatoren 4 forbindes med sylinderen 2, "idet gasstrykket innstilles til å gi en forspenning i linen 25 utover lasten på> kroken 29. Stempelstangen 23 er derfor strukket helt ut mens vinkelen 24

gir ut line for å senke kurven mot dekket på fartøyet 31. Når kurven er innenfor en avstand på f.eks. 3 meter fra dekket på fartøyet 31 stoppes vinsjen 24 og en lett line forbindes met kroken''29 og føres rundt en trinse 44 for åå å forbindes med en vinsj 45. Vinsjen 45 drives så for å utøve tilstrekkelig strekk i tinen 25 til<:>"'' å overvinne den hydrauliske kraft fra stempelstangen 23, slik at kurven gradvis "senkes til eih forut bestemt sted på dekket på fartøyet' 31. '. Når fartøyet heves ,og senkes i sjøgangen vil kurven beveges med dekket på fartøyet, fordi stempelstangen 23; kan bevege seg i forhold til sylindéren 2.

Det strekk som utøves av kurven på vinsjen 45 hindrer at kurven svinger og personellet kan derfor overføres sikkert til supplaifartøyét 31. Den samme fremgangsmåte kan følges for å senke en tung last fra riggen til dekket på fartøyet.

Det vil fremgå at apparatet i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelsengjør det mulig for et fartøy å bli losset uten atd det oppstår sjokk på lasten, og lasten kan hives opp i det mest egnede øyeblikk, dvs. når fartøyet er ved vendepunkbet på den oppadgående bevegelse. Om fartøyet skule støte sammen med lasten vil palen 40 komme ut av inngrep med tennene i tannstangen 39 og stempelstangen 23ivil derfor igjen være effektiv for kompansering av relativ bevegelse.

Ved lossing av fartøyet 31 vil lasten svinge over dekket på riggen

og så senkes inntil den berører dekket på fartøyet 31. Linen 2i blir så gitt ut fra vinsjen 24 irjntil stempelstangen 23 er trukket helt ut, idet palen 40 i mellomtiden glir over tennene på tannstangen 39. Ventilen 3 stilles deretter slik at det utøves en Éfeett forspenning på stempelstangen 23 og.aktuatoren 41 holder utstrukket for å holde palen 40 ute av inngrep med tannstangen. En ;,ny lossesyklus kan deretter gjennomføres.

Et sperreverk* med tannstang og pal kan benyttes i det system som er vist i fig. 1 s6br å gjøre den hydrauliske^drivanordning ikke-aktiv'

i en bevegelsesretning for den line som er festet til lasten. Alternativt kan en manuelt manøvrert enveisventil 46 anbringes mellom ventilen 3 og avgreningsstykket 47 til sylinderen 2, henhv. akkumulatoren 12. I dette system vil ventilen 46 gjøre det mulig for stemplet 1 å virke i bare den ene retning, dvs. den retning som tilsvarer heving av lasten, hvis fartøyet heves og møter lasten etter at ventilen 46 er blitt innstilt.

Med den; ensrettede låseanordning.som f.eks. et pal-tannstang^sperreverk vil strekket som følge av/en belastning bæres av sperreverket og strammeanordningen f.eks. en "rambokk" blir ikke påkjennt. Når

i det imidlertid benyttes en manuelt styrt enveisventil 46 vil belastningen fra lasten overføres til strammeanordningen.

Fig. 4 viser kompanseringsinnretningen, i prinsippet som vist i fig. 2, innrettet for et et-legs sj akkel system; 'og for ensrettet låsing sæd hjelp av en manuelt styrt enfeeisventil i det hydrauliske system. Tegningen viser også strammeanordningen ("rambokken")

i en fast orientering, hviilsket fører til en enklere utførelse på bekostning av en viss variasjon i det strekk som utøves som følge av trykkvariasjoner i akkumulatorene.

Fig. 5 væser et skjematisk hydraulisk kretsløp for en hydraulisk dreiedriveanordning hvor det eksempelvis er en hydraulisk motor 53 som er koblet direkte til en forrådstrommel 48 i den anordning

som-er vist' i fig. 6. Et sperreverk 49 kan anordnes på trommelen

48 som en ensrettet låsea_nordning. Sperreverket 49 kan imidlertid

erstattes av en manuelt styrt enveisventil 46 i det hydrauliske

kretsløp for strammeanordningen.

I den utførelse, som er vist i fig. 5 er komponenter tilsvarende de som er vist i fig. 1 gitt tilsvarende henvisaingstall og de trenger derfor ikke ytterligere beskrivelse. Systemet i fig. 5 omfatter:imidlertid ytterligere en forbelaktet hydropneumatisk akkumulator 50'utstyrt med en transtyktor 51 som står i f or binders'e", med en solenoidfeentil 52. Akkumulatoren 50 er anordnet for å motta hydraulisk fluidium. som energiseree en hydraulisk motor 53. Fluidet strømmer fra akkumulatoren 4 eller akkumulatoren 5 gjennom ventilen 3, motoren 53 og derfra inn i akkumulatoren 50 for å drive motoren i den ene retning. Fluidet strømmer i motsatt retning for å gi motsatt rettet drift. Fluidium i akkumulatoren 50 har alltid et lavere trykk enn det i akkumulatoren 4 eller 5.

Solenoidventilen 52 er forbundét med reservoar- og oppbyggingssystemet 13 som vist i fig. 1 og virker på samme måte.

Fig. 7 viser skjematisk en differensialdrivanordning som kan benyttes med den hydrauliske motor 53 i fig..5. ijSom-eksempel er motoren 53 vist sammenkoblet med et sperreverk 54 men en manuelt styrt

enveisventil 46 kan også benyttes. For enkelhets skyld er det

hydrauliske kretsløp vist uten oppbyggings- og reservoar-systemet 13 som tidligere er beskrevet under henvisning til fig. 5.

Drivakselen fra motoren 53 er forbundet med et tannhjul 55 som

står i inngrep med en episyklisk differehsialdrivanordning 56. .DrivakslenOfor hovedmotoren 57 er også forbundet med et tannhjul 58, som står i inngrep med den episykliske drivanordn£hg 56> idet motoren 57 drives av en variabel trommelpumpe 59. Utgangen fra den episykliske drivanordning forbindes med en vinsj 60 som opptar en line 61 som føres til en ikke vist kranarm for forbindelse med en last. Et utsnitt av linen 61 er derfor ikke nødæendig, som i de foran beskrevne utførelser, på grunn av den direkte hoveddrift fra motoren 57;' og den direkte kompansering ved hjelp av motoren 53. Utéørelsen i fig. 7 muliggjør et kompakt system.

■I et ytterligere alternativ utøver en rambokk, hvis skråstilling ikke kan endr-es, og som har et eneste stempel, strekk gjennom en rullékjede som er festet ved den ene ende og føres over et tapphjul festet til stempelet og et tapphjul som lett kan utløsbart låses ved hjelp av f.eks. et sperreverk, og "endelig festet til en trinseblokk som virker på et parti av heiselimen som i fig. 4.

Utførelsen vist f.eks. i fig. 1 kan benyttes i forbindelse med

andre apparater hvor det er nødvendig å utøve forskjellige krefter på et bevegelig element, f.eks. et lineærtvirkende stempel, eller på en rotor i en dreie-flrivanordning.

Claims (31)

1. Apparat for heving og senking av en last ved relativ bevegelse mellom apparatet og en bærer for lasten, karakterisert ved at det omfatter en hoveddriv-anordning for bevegelse av lastbæreren mot eller fra det sted hvor lasten befinner seg, en strammeanordning innrettet til å utøve og vedlikeholde strekk i lastbæreren for å kompeesere for den relative bevegelse når lasten anbringes på og festes til lastbæreren, samt en 1åseanordning for låsing av strammeanordningen slik at denne settes ut av virksomhet i det minste i en bevegelsesretning for lastbæreren.

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at strammeanordningen er anordnet mellom hoveddrivanordningen og lastbæreren.

3. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at strammeanordningen er anordnet mellom et fast punkt og lkstebæreeen.

4. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at strammeanordningen er forbundet eller koblet direkte til hoveddriivanordningen.'

5. Apparat som angitt i krav 4, karakterisert ved at hoveddrivanordningen og strammeanordningen er innbyrdes forbundet over ■ en differensial-kobling.

6. Apparat som angitt i krav 1-5, karakterisert ved at strammeanordningen omfatter innretninger for utøvelse av forskjellige strekk på lastbæreren.

7. Apparat som angitt i krav 6, karakterisert ved at strammeanordningen omf at*t'er en hydraulisk drevet sekundærdrivanordning.

8. Apparat som angitt i krav 6, karakterisert ved at det omfatter en innretning for å muliggjøre påvirkning av høytrykks- eller 1avtrykks-gass på hydraulisk fluidum tilført til sekundærdrivanordningen.

9. Apparat som angitt i krasr 8, karakterisert ved at det omfatter en anordning for demping av den hydrauliske sekundærdrivanordning under veksling fra høytrykksgass til 1avtrykksgass.

10. Apparat som angitt i krav 8 eller 9, karakterisert ved at den hydraulisk drevne sekundærdrivanordning er lineær.

11. Apparat som angitt i krav 10, karakterisert ved at sekundærdrivanordningen omfatter en eller flere donkraftanordninger innrettet til å virke på et parti av en vire eller ligsende.

12. Apparat som angitt i krav 10 eller 11, karakterisert ved at den lineære drivanordning er svingbart lagret ved den ene ende slik at den kan stilles innstillbart på skrå.

13. Apparat som angitt i krav 12, karakterisert ved at den annen ende av drivanordningen er lagret for glidebevegelse i forhold til en bane.

14. Apparat som angitt i krav 13, karakterisert ved at det omfatter en anordning for å låse sekundærdrivanordningen i ønsket skråstilling.

15. Apparat som angitt i krav 8, karakterisert ved at sekundærdrivanordningen er en dreiedrivanordning.

16. Apparat som angitt i krav 15, karakteris'ert ved at rotasjonsdrivanordningen er forbundet eller koblet til en uavhengig 1ineforrådstrommel.

17. Apparat som angitt i krav 15, karakterisert ved at rotasjonsdrivanordningen er forbundet eller koblet til en 1ineforrådstrommel som utgjør -en del av hoveddrivanordningen.'

18. Apparat som angitt i krav 16 eller 17, karakteris, ert ved at trommelen er utført med tilspissing for å redusere kraftvariasjonen på lastiøfteren.

19.. Apparat som angitt i krav 1-18, karakterisert ved at det omfatter efo taljesystem og/eller en tannhjulsoverføring for regulering av hastighetsforholdet mellom en krok festet til en line i lastbæreren og strammeanordningen.

20. Apparat som angitt i krav 8-19, karakterisert ved at det hydrauliske fluidum påvirkes av lavtrykksgassen, henhv. høytrykksgassen i respektive hydropneumatiske hovedakkumulatorere

21. Apparat som angitt i krav 20, karakterisert ved . at hovedakkumulatorene er forbundet'med styrte gasstilførselskilder.

22. Apparat som angitt i krav 20, karakterisert ved at hovedakkumulatorene er forbelastet med gassi,

23. Apparat som aggitt i krav 20 - 22, karakterisert ved at dempinganordningen omfatter en eller flere sekundærakkumulatorer som står i forbindelse med det hydrauliske fluidumkretsløp for sekundærdrivanordningen.

24.. Apparat som angitt i krav 1-6, karakterisert ved at strammeanordningen er innrettet til å påvirkes av trykkgass og omfatter kompressorer for fremskaffelse av trykkgass.

25. Apparat som angitt i krav 1 24, karakterisert ved at anordningen for låsing av strammeanordningen omfatter en ensrettet låseinnretning s"om gjør at strammeanordningen blir ikke-aktiv i den ene bevegelsesretning for lastbæreren.

26. Apparat som angitt i krav 25, karakterisert ved at den ensrettede låse- , innretning er innrettet til å reagere i avhengighet av den relative bevegelse slik at strammeanordningen gjøres ikke-aktiv i den ene bevegelsesretning.

27. Apparat som angitt i krav 25, k a r a k t e r/ is ert ved at det omfatter en innretning som reagerer i avhengighet av den relative bevegelse slik at strammeanordningen blir ikke-aktiv i den ene bevegelsesretning.

28. Appatat som angitt i krav 25 - 27, karakterisert ved at den ensrettede låseinnretning omfatter et sperreverk.

29. Apparat som angitt i krav 28, karakterisert ved at den ensrettede låseinnretning omfatter én innretning for utkobling av sperreverket.

30. Apparat som angitt i kray 25 - 27, karakterisert ved .at den ensrettede låseinnretning omfatter en manuelt styrt enveisventil i det hydrauliske kretsløp for en hydraulisk drevet sekundærdrivano^dhing7" idet den manuelt styrte ventil er innrettet til å hindre strøm av hydraulisk fluidum'";i den ene retning..

31.. Apparat som angitt i krav 25 - 30, karakterisert ved at det omfatter en lastanviser innrettet til å avflale en reduksjon av strekket i lastbæreren for derved å påvirke den ensrettede låseinnretning.