NO742924L - - Google Patents

Description

Anordning til forhaling og fortøyning av skip.

Den foreliggende oppfinnelse angår en anordning til forhaling og fortøyning av skip,med én av to rilletromler bestående trekkinnretning til innhaling og utstikking av et tau og en bortstuingsinn-retning til å oppta den fra trekkinnretningen avløpende (Sj-)tauende som ligger motsatt lastsiden, og som en trekkraft utøves på.

Slike fdrhalings- og, fortøyningsanordninger er allerede kjent, spesielt på store skip. Ved hjelp av rillede tromler som tauet er ført over slik at det'omslynger tromlene, spesielt i 8-tallsform, kan der på tauenden på lastsiden utøves en forholdsvis høy trekkraft S^..

Det tau som løper av fra de rillede dobbelttromler på den motsatt lastsiden liggende side blir ved de kjente anordninger tilført

en bortstuingstrommel. Denne har samtidig til oppgave å utøve den nødvendige trekkraft S2 på tauet.

Til grunn for-oppfinnelsen ligger den oppgave å skaffe en inn-retning til forhaling og fortøyning som er enklere enn den kjente anordning, samtidig som aile dennes fordeler er bibeholdt.

Innretningen ifølge oppfinnelsen erkarakterisert vedat trekk-kraften S£ utøves på S2~enden av tauet ved hjelp av selve trekkinnretningen. Dette kan ifølge oppfinnelsen oppnås på forskjellige måter, spesielt ved økning av taufriksjonen i én eller flere av taurillene i tromlene på Sj-siden av trekkinnretningen.

Oppfinnelsen tar utgangspunkt i den kjennsgjerning at der ved slike trekkinnfetninger med rille&e dobbeittromler nødvendigvis må ut-øves en trekkraft S2på den motsatt lastsiden liggende ende av tauet foråt den ønskede trekkraft S^på lastsiden skal kunne oppnås i henhold til loven for taufriksjon på en trommel. I henhold til den foreliggende oppfirinelsestanke blir trekkraften S2på S2~siden av trommelen utøvet på tauet ved hjelp av selve trommelen. Overflaten av de ved S2-enden av tauet liggende trommelriller er i denne, hensikt slik utformet at det.blir mulig å oppnå en tilstrekkelig trekkraft S2.

Oppfinnelsen beskjeftiger seg vidére med driften av rille-tromlene. Disse drives fra en felles motor via.en friksjonshjuldrift, nærmere bestemt to dg to ved endene av tromlene anordnede friksjonshjul som klemmes mot hinannen. Motorens drivkraft blir således bare overført til deri ene trommel, mens den annen trommel drives ,av den første via friksjonshjulene. Det spesielle ifølge den foreliggende oppfinnelse består i. at der på den ene side av innretningen er anordnet en fjær ved hvis hjelp de på denne side liggende friksjdnshjul klemmes mot hinannen. Sammenpresningskraften fra fjæren blir overført til de tilgrensende friksjonshjul ved hjelp av en forbindelsesstangmekanisme. Denne anordning er ikke bare meget enkel i sin oppbygning. Avgjørende er det at der på.denne måte fås et gunstig kraftforløp som hindrer at vesentlige krefter overføres til skipskonstruksjonen via fundamentene for rilletromlenes lagerbukker.

I det etterfølgende vil utførelseseksemplér på oppfinnelsen bli nærmere beskrevet under henvisning til tegningen.. Fig. 1 viser en vesentlig del av anordningen ifølge oppfinnelsen i skjematisk grunnriss. Fig. 2.er et oppriss av anordningen på fig. 3 med den under dekk anordnede bprtstuingsinnretning.

Fig. 3 er et tverrsnitt i større målestokk gjennom en trommel

i området for en S2-taurille.

Fig. 4 er et snitt etter linjen IV-IV på fig. 3 og viser profilet av en S2~rille i større målestokk. Fig. 5 er et skjematisk perspektivriss av opplagringen av rille-tromlene.

Fig. 6 viser trekkinnretningen i oppriss.

Den på tégningeri viste anordning tjener i første rekke til forhaling og fortøyning av skip. Andre anvendelsesområder er imidlertid også tenkelige og mulige når der stilles lignende krav som ved man-øvrering av fartøyer til vanns.

Den vesentligste bestanddel av anordningen er en trekkinnretning 10. Denne består av to i motsatte retninger drevne tromler 11 og 12.

Disse er utformet med på avstand fra hverandre stående parallelle riller 13 som et endelig tau 14 strekker seg rundt. Tromlene 11 og 12 er viklet flere ganger i 8-tallsform i området for rillene 13. Den på lastsiden liggende Seende 14a av tauet 14 løper inn på trommelen 11 ved dennes ene ende og forlater trommelen 11 med sin Seende 14b. Den på lastsiden liggende Sl-ende kan, som vist på fig. 1, strekke seg i forskjellige retninger.

Den motsatt lastsiden liggende Seende 14b. stues bort på egnet måte. I det viste utførelseseksempel på fig. 2 løper S2~enden 14b ned i en fangkurv 16 som er anordnet under dekket 15. Tauet 14 legges løst ned i fangkurven i sløyfer eller vindinger. Hvis dét er nødvendig, kan der her være anordnet en tauføring. En viss. føring oppnås ved hjelp av et tauføringsrør 17 som styrer tauet mot fangkurvens langsgående

midtakse. Herunder er det hensiktsmessig å velge et bestemt dimensjons-forhold mellom diameteren av fangkurven 16 og høyden av den hedre munning av tauføringsrøret 17 over bunnen av fangkurven 16. En dimen-sjonering hvor diameteren av fangkurven 16 er halvparten så stor som den foran nevnte høyde, ér fordelaktig.

; På tauenden 14b må der utøves en trekkraft.S2i tauet foråt en tilsvarende tautrékkraft skal oppstå på lastsiden. S^ og er avhengige av hinannen i.henhold til formelen for taufriksjon på,en trommel:

Den nødvendige trekkraft S2 blir i det foreliggende tilfelle utøvd på tauet.14 ved hjelp av trekkinnretningen 10. Til dette formål er. minst den ved S2~enden 14b av tauet 14 liggende rille 13a på trommelen 11 og om nødvendig også den foregående rille 13b på trommelen 12 utformet på. en spesiell måte, slik at tauet 14 her utsettes for en ekstra friksjon. Denne friksjon frembringer i sin tur den nød- vendige trekkraft S2i tauet.

Som vist på fig. 3 og 4 er der i de nevnte tauriller anordnet kulehbdeformede nupper 18 og 19. Fortrinnsvis dreier det seg om to rader av nupper 18 og 19 som er anordnet på hver sin side av det langsgående midtplan 20 for den angjeldende rille 13a resp. 13b og på avstand fra hverandre i omkretsretningen. Nuppenes avstand fra det langsgående midtplan 20 er~ fortrinnsvis 4 5°. Bunnen av rillen 21 er her

sirkelbueformet, mens flankene 22 og 23 har en slik avstand fra hinannen at tauet 14 ligger i bunnen av sporet og står i inngrep med nuppene 18 og 19.

I tillégg til eller istedenfor de foran nevnte forholdsregler til oppnåelse av trekkraften S2i tauet kan der anvendes en kleminn-retning i form av en klemtrinse 25 som står under belastning enten av en trykkfjær 24 eller på annen måte. En slik klemtrinse 25 er hensiktsmessig anordnet i det minste i området for rillen 13a på S2~siden. Klemtrinsen presser tauet 14 mot bunnen 21 av rillen og frembringer derved det ønskede inngrep mellom tauet og nuppene 18 og 19. Press-krafteh fra klemtrinsen 25 utgjør fortrinnsvis 100-150 kp.

Driften av trekkinnretningen 10 er slik. utformet at trommelen 11 drives av en i et hus 27 anordnet motor via en drivaksel 26.-.I det viste utførelseseksempel drives trommelen 11 i urviserretningen i opp-risset på fig. 2. Fra trommelen 11 blir driften overført til trommelen 12 via friksjonshjul 28 og 29 samt 30 og 31. ,Disse friksjonshjul 28-31 blir for det første presset mot hinannen ved hjelp av tauet 14 som slynger seg rundt tromlene 11 og 12. I tillegg utøves der en ytterligere sarcmienpreshingskraft som beskrevet i det etterfølgende.

Tromlene 11 og 12 er i området for friksjonshjulene 30 og 31 forbundet med hinannen ved et strekkanker 32. Den ene ende av strekkankeret er via et ledd 46 festet til en lagerbukk 33 for trommelen 11. Den annen ende av strékkankéret 32 er lengdeforskyvbart fastholdt i en hylselignende føring 34. Ved den motsatt lagerbukken 33 liggende ende støtter ,en:trykkfjær 35 seg mot føringen 34. Den annen ende av trykkfjæren 35 ligger an mot en støtteplate 36 på enden av strekkankeret 32. Føringen 34 med trykkfjæren 35 og støtteplaten 36 er dreiefast forbundet med akselen 38 for trommelen 12 ved hjelp av en stiv arm 37.

Som følge av en viss forspenning overfører trykkfjæren 35 en kraft til den i forhold til strekkankeret 32 bevegelige føring 34. Denne kraft blir via armen 37 overført til akselen .38 og dermed til trommélen 12, som derfor med sine friksjonshjul 29 og 31 presses mot friksjonshjulene 28 og 30.

Den ytterligere såmmenpresningskraft fra trykkfjæren 35, som bare er anordnet på den ene side av tromlene 11 og 12, blir overført til de på den andre siden liggende friksjonshjul 28 og 29 ved hjelp av en spésiell forbindelsesstangmekanisme. Trommeien 12 er til dette formål bevegelig opplagret, nærmere bestemt på pendelstøtter 39 og 4 0 som er forbundet med endene av akselen 38. Pendelstøttene 39 og 4 0 er via leddlagre 41 og 42 festet til et fundament. Trommelen 12 er opplagret på akselen 38 ved hjelp av dreielagre 43 og 44. Den ende av akselen 38 som vender mot pendelstøtten 39, er via et dreielager 45 forbundet med pendelstøtten 39, mens den motsatte ende av akselen 38 er stivt forbundet med pendelstøtten 40.

Presskraften fra trykkf jæren 35 blir overført til akselen 38 ved hjelp av armen 37 som er stivt forbundet med akselen 38.. På denne måte blir friksjonshjulet 31 direkte klemt mot friksjonshjulet 30. Samtidig blir denne presskraft overført til det motsatt liggendé friksjonshjul 29 via akselen 38, som således virker som torsjonsstav. Friksjonshjulet 29 blir på denne måte presset mot friksjonshjulet

28 med den samme kraft. En forholdsvis enkel konstruksjon som nøyer

seg med bare én trykkfjær 35, tillater således en samménpresning av friksjonshjulene mot hinannen uten at der oppstår uønskede belast-ninger på fundamentene.

En mulighet for den konstruktive utformning.av den på fig. 5 skjematisk viste sammenpresningsinnretning er vist.på fig. 6. Det som stang utformede strekkanker 34 er, slik det også er vist på fig. 5, . forsynt med ét ledd 4 7 ved den ved føringen 34 liggende ende. Dette ledd hindrer forkiemninger. Leddet 47 er på samme måte som leddet 4 6 anordnet i området for en vanlig laskforbindelse.

Pendelstøttene 39 og 40 og leddlagrene 41 og 42 er her utformet på én spesiell måte. Leddlagrene 41 og 4 2 består av en tilsvarende liten dimensjonert lagerbukk 48, hvis øvre ende er forbundet med pendelstøtten 39 via en støttelask 49 og et ledd 50.

På den side som ligger motsatt den som er vist på fig. 6, er

pendelstøtten 40 og ieddlageret 42 utformet på.samme måte, bare med den forskjell at pendelstøtten 40 her ikke.sitter på akselen 39 med et lager som svarer til dreielageret 45, men.er dreiefast forbundet med akselen 38.

Claims (11)

1. Anordning til forhaling og fortøyning av skip, med en av to rilletromler bestående trekkinnretning til innhaling og utstikking av et tau og en bortstuirigsinnretning til å oppta den fra trekkinnretningen avløpende (S2~ )tauende som ligger motsatt lastsiden, og som én trekk-kraft S2 utøves på, karakterisert ved at trekk-kraften $ 2 utøves på S2 -enden (14b) av tauet (14) ved hjelp av trekk innretningen ( 10) .

2. Anordning som angitt i krav 1, k a r a k t e r 1 sert ved at der på S2-siden av trekkinnretningen (10) foreligger en forbedret kraftoverføring til S2~ enden (14b) av tauet (14), fortrinnsvis ved spesiell utformning av en eller flére tauriller (13a, 13b) i tromlene (11, 12) .

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at en eller flere av de tauriller (13a, 13b) som ligger på S2~ siden, i anleggsområdet for tauet (14) er utformet med forhøyninger, spesielt, nupper (18, 19) , som tillater et formsluttende inngrep med tauet (14) .. -' 4..

Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved åt der på avstand fra og på hver sin side av taurillens (13a, 13b) langsgående midtplan (20) er anordnet to rader av halvkuleformede, på avstand fra hverandre i omkretsretningen stående nupper (18, 19).

5. Anordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at tauet (14) er kiemt mot ånleggsflåten i rillen (13a, 13b) av en ytre presskraft, spesielt ved hjelp av.en fjærbelastet klemtrinse (25) ..

6. Anordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at den på S2~ siden avløpende tauende (14b) kan opptas av én stueinnretning.

7. Anordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at stueinnretningen består av en fangkurv (16) som tauet (14) ledes inn i ved hjelp av et tauføringsrør (17) som ender, omtrent i fangkurvens langsgående midtakse..

8. Anordning som angitt i et av de foregående krav, hvor en av tromlene.er drevet utenfra og driften overføres til den annen trommel, ved hjelp av par av friksjonshjul som presses ytterligere mot hinannen ved fjærkraft, karakterisert ved at friksjonshjulene (29-31) er forbundet med hinannen ved hjelp av et strekkanker (32) som av fjærer (35), spesielt trykkfjærer, holdes under spenning i retning for sammenpressing av friksjonshjulene (28-31).

9. Anordning som angitt i krav 8, karakter! sert ved at bare hjulene i ett av friksjonshjulparene, spesielt det par (30, 31) som ligger lengst fra driftsiden, kan presses mot hinannen av et fjærbelastet strekkanker {32) , samtidig som sammenpresningskraften kan overføres fra disse friksjonshjul (30, 31) til de tilgrensende friksjonshjul (28, 29) ved hjelp av en forbindelsesstangmekanisme (37, 38).

10* Anordning som angitt i krav 9, karakterisert ved at de direkte drevne friksjonshjul (28, 30) er fast oppiågret, mens de friksjonshjul (29, 31) som skal presses mot de drevne hjul, er bevegelig opplagret, spesielt på pendelstøtter (39, 40), samtidig som sammenpresningskraften fra den trykkfjær (35) som er tilordnet det ene friksjonshjulpar (30, 31), kan overføres via den som dreiestav utformede aksel (38) for den trommel (12) som ikke drives direkte.

11. Anordning som angitt i krav 10, kåra k t e r i sert ved at trykkfjærens (35) sammenpresningskraft er overførbar til en på strekkankeret (32) glidbar føring (34), som via en stiv vektstang (37) er forbundet med akselen (38), samtidig som den ende av akselen (38) som vender mot fjæren (35) , er forbundet med. den tilhørende pendel- . støtte (39) via et dreielager (45).