NO751815L - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til reparering av lakkskader på overflater av enhver type og spesielt lakkskader på biler og andre kjøretøy.

Oppfinnelsen har til formål å forbedre lakkskade-reparasjonsteknikken slik at man for oppnåelse av akseptable resultater ikke nødvendigvis behøver å utføre reparasjoner av lakkskader over en overflate som har naturlige grenser, slik som en hel bilskjerm eller bildører eller en annen overflate som er avgrenset av lister, kanter, fuger, osv. Ved hjelp av en kjent fargeblandingsteknikk kan man fremstille- fargelakk med riktig fargenyanse for reparasjon av lakkskader på biler, men det er ønskelig at det over den påførte fargelakk anbringes et over-flates j ikt av klarlakk som beskyttelse over fargelakken og for å gi det reparerte sted samme overflatefinish som den øvrige lakk. Det er imidlertid vanskelig ved reparasjoner av den-\angitte type å oppnå en overflatefinish som ikke avslører at det er tale om en reparert lakkskade, og det er med andre ord meget vanskelig å reparere en lakkskade slik at reparasjonen ikke blir merkbar. Ifølge oppfinnelsen er imidlertid dette mulig ved at man over den nypåførte lakk og de .nærmeste avgrensende partier av den opprinnelige lakk, sprøyter en overgang-utjevningsvæske bestående av en blanding av 65 - 80 vektdeler metylmetakrylat og 35 - 20 vektdeler celluloseacetatbutyrat, hvilken sammensetning er oppløst i et organisk oppløsningsmiddel eller oppløsnings-middelblanding i en slik mengde at overgang-utjevningsvæsken har en for sprøytepåføring egnet viskositet.

Denne overgang-utjevningsvæske har den egenskap at den ved påføring på en på korrekt måte grunnbehandlet lakkskadet overflate (grunnet og forsynt med et dekksjikt av fargelakk fremstilt ifølge hvilket som helst kjent fargeblandingssystem) fjerner synlige grenser (overganger) mellom den gamle og den nye lakk og som etter en avsluttende polering gir en lakkoverflate som ved visuell inspeksjon ikke avslører det reparerte område.

Det har vist seg mulig å anvende overgang-utjevningsvæsken ifølge foreliggende oppfinnelse med tilfredsstillende resultat for en meget stor prosentandel av de innen bilindustri-en benyttede lakker, og nevnte væske kan anvendes for påføring av tilfredsstillende overflatesjikt ved reparasjon av lakkskader på biler, campingvogner, båter, osv., praktisk talt uansett hvilken lakktype de er lakkert med, muligens bortsett fra det fåtall biler osv. som er lakkert med visse meget vanskelig-reparerbare spesiallakker. Med uttrykket "vanskelig-reparerbare lakker" ansees her visse billakker som ved spesiell sammensetning eller spesiell påføringsteknikk gir en særpreget optisk effekt som er vanskelig å reprodusere nøyaktig ved enkel repa-rasjonsteknikk. Oppfinnelsen bibringer imidlertid også i disse relativt sett fåtall tilfeller et betydelig forbedret resultat i forhold til tidligere kjente lakkskade-reparasjonsteknikker.

Som det fremgår av det nedenstående omfatter oppfinnelsen også en lakksammensetning for utøvelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Denne lakksammensetning kjennetegnes ved at den består av mellom 65 - 80 vektdeler metylmetakrylat og

35 - 20 vektdeler celluloseacetatbutyrat. Ved tilsetning av

egnede oppløsningsmidler til en for sprøytepåføring egnet viskositet, kan denne sammensetning anvendes som overgang-ut j evningsvæske for oversprøytning etter en grunnleggende reparasjon av en lakkskade ifølge i og for seg kjent teknikk, d.v.s. grunnbehandling (sliping, osv.) og oversprøyting av den grunn-behandlede overflaten en eller flere ganger for oppnåelse av

hensiktsmessig belegg med anvendelse av en fargelakk som er fremstilt ifølge hvilket som helst kjent eller egnet fargeblandingssystem.

Overgang-utjevningsvæsken ifølge oppfinnelsen har et dobbelt formål, nemlig dels å gi et brukbart overflatesjikt på den påførte fargelakk, dels å utjevne eller fjerne alle spor av at det er tale om en reparert lakkskade, hvilket betyr at den reparerte lakkoverflate ikke skal kunne oppdages ved visuell inspeksjon og, hvilket er mest kritisk, at ingen synlige over ganger mellom'den gamle og den nye lakken kan iakttas. Lakk-sammensetningen ifølge oppfinnelsen kan derfor med en viss rett sies å være en "overgang-utjevningsvæske", hvilken benevnelse for enkelthets skyld anvendes i det følgende for produktet ifølge oppfinnelsen med tilsetning av oppløsningsmiddel.

I den foretrukne sammensetning omfatter overgang-ut j evningsvæsken ifølge oppfinnelsen to lakk-hovedbestanddeler av to forskjellige typer og egnede oppløsnings- og fortynningsmidler. Den ene hovedbestanddel er et celluloseacetatbutyrat-produkt av den type som er fremstilt ikke gjennom mekanisk blanding av to estere, men ved butyryl- og acetylering av cellulosekj eden, slik at. visse hydroksylgrupper erstattes med butyryl- og acetylgrupper. Den andre hovedbestanddel er polymetylmetakrylat.

Forsøk har blitt foretatt med anvendelse av forskjellige estere av akryl- og metakrylsyre og forskjellige cellulose-estere, slik som celluloseacetat og cellulosebutyrat, i flere forskjellige kvaliteter som er tilgjengelige på markedet. Det har vist seg at de mest overlegne resultater oppnås ved anvendelse av en blanding av polymetylmetakrylat og celluloseacetatbutyrat, som har en relativt stor butyrylandel, slik som ca. 30 - 45 %.

Celluloseacetatbutyrat av angitt type finnes i handelen i flere viskositetsklasser, hvilke gir et omtrentlig mål for den gjennomsnittlige kjedelengde eller'molekylvekt for angjel-dende estertype. Viktige faktorer er butyryl-, acetyl- og hydroksyl-innholdet. Forsøk har vist at man ved anvendelse av klarlakksammensetninger ifølge oppfinnelsen som inneholder blandinger av celluloseacetatbutyrat og metylmetakrylat, oppnår resultater som har et utpreget optimum mellom visse grenser med hensyn til celluloseesterens butyryl/acetylforhold og viskositet. De beste resultater har således blitt oppnådd ved anvendelse av celluloseacetatbutyrat som inneholder ca. tre ganger så stor butyrylandel som acetylandel. Dette forhold, 3 : 1, synes å gi et optimum ved anvendelse av celluloseacetatbutyrat sammen med polymetylmetakrylat ifølge oppfinnelsen uten hensyn til benyttede oppløsnings- og fortynningsmidler, skjønt totalresultatet er avhengig også av disse midler, og det fremholdes at toppen for optimale resultater ikke er spiss, d.v.s. man oppnår gode resultater også i grenseområdene av forholdet 3 : 1. Hva viskositeten angår synes de beste resultater å kunne oppnås ved viskositetene slik som opp til maksimalt 200 pois eller ca. 50 sek ifølge ASTM, bestemmelsesmetode D-1343-54T for en 20 $ig oppløsning av celluloseacetatbutyrat i en blanding av 90 % aceton og 10 % etylalkohol, hvorved den optimale verdi synes å ligge innen området 0,3 - 3,5 sek.

Ytterligere en viktig faktor for et fullgodt resultat er den relative proporsjon mellom metylmetakrylat- og celluloseacetatbutyrat-mengdene. Mengden av metylmetakrylat bør være ca. 2-4 ganger større enn mengden av celluloseacetatbutyrat, hvorved det optimale resultat synes å ligge i området 3 '• 1 for det relative vektforhold.

De hittil beste resultater for den såkalte overgang-ut j evningsvæske ifølge oppfinnelsen er oppnådd ved anvendelse av et på markedet tilgjengelig., under fremstillingsforløpet filtrert celluloseacetatbutyrat, som har totalt innhold av butyryl (C^H^O) på ca. 37 % ved en total acetylmengde på ca. 13 % og ca. 50 % total celluloserest med ca. 2 % fritt hydroksyl. Man bør derved velge en viskositetsklasse på 1/2 sek ifølge ASTM D-1343-54T. Celluloseacetatbutyrat med denne sammensetning og viskositetsklasse finnes i handelen under benevnelsen "halv-sekundbutyrat". Dette produkt har vist seg å være godt forenlig med metylmetakrylat og har bedre egenskaper i disse henseende enn celluloseacetatbutyrat med vesentlig lavere og høyere butyrylinnhold. Det synes som om den gode forenlighet for anvendelse ifølge foreliggende oppfinnelse foreligger ved en butyrylmengde mellom ca. 30 og 45 % med et optimum i området ca. 35 - 40 %. Som polymetylmetakrylat, d.v.s. et polymerisat på basis av metylmetakrylsyreester med molekylvekt mellom ca. 50.000 og 500.000, anvendes fortrinnsvis et i handelen tilgjengelig produkt med en molekylvekt på mellom 100.000 og 200.000, en tetthet på mellom 1,1 og 1,25 g/cm'' og fortrinnsvis ca. 1,13 g/cm'', en redusert viskositet (viskositet stall) n /C (CHC1,,

-zspJ

n rel 1,1 - 1,2) på 50 - 60 cm /g og en aktuell viskositet (Brookfield) av det i etylacetat oppløste produkt på ca. 10 cp ved et tørrinnhold på 10 % og ca. 100 cp ved et tørrinnhold på 20 %. En oppløsningsmiddelfri film av dette polymetylmetakrylat er glassklar, meget hard og klebefri. Det kan nevnes at

polymetylmetakrylat som sådant er oppløselig i aceton, metyletylketon, cykloheksanon, etylacetat, butylacetat, metylglykol, metylglykolacetat, tetrahydrofuran, toluol, trikloretylen, metylenklorid, men de for den såkalte overgang-utjevningsvæske ifølge oppfinnelsen foretrukne oppløsningsmidler beskrives nær-mere i det nedenstående.

Andelen metakrylat i forhold til andelen celluloseacetatbutyrat kan variere innen visse grenser i forhold til det ovenfor angitte foretrukne forhold 3 : 1. Ved økning og mins-king relativt denne verdi, kan det iakttas en første langsom, men med økningen eller minskningen fra den foretrukne verdi alt hurtigere forringelse av overgang-utjevningsvæskens effekt, og forholdet metylmetakrylat/celluloseacetatbutyrat synes ikke å burde ligge utenfor området 65 - ,80/35 - 20.

Ved fremstilling av overgang-utjevningsvæsken ifølge oppfinnelsen bør man utgå fra polymetylmetakrylat og celluloseacetatbutyrat i finpulverisert form og oppløse disse stoffer i oppløsningsmiddelsammensetninger som fullstendig oppløser begge stoffene og gir en holdbar oppløsning. Oppløsningsmidlene må derfor være forenlige både med det metylmetakrylat og det celluloseacetatbutyrat som benyttes, og hva det sistnevnte stoff angår, synes butyrylmengden å være av avgjørende betydning både for valget av oppløsningsmiddel og fortynningsmiddel. Ytterligere en meget vesentlig faktor-:er at man må anvende slike midler som ikke bare leder til at den påførte klarlakk for en god dekk-evne på det reparerte stedet, men også til at man oppnår en effektiv binding og ikke merkbar overgang i forhold til den opprinnelige lakk omkring reparasjonsstedet, og sluttelig skal oppløsnings- og fortynningsmidlet forsvinne uten at den påførte klarlakk blir uklar eller på annen måte forringes. Det er derfor ønskelig at man velger en sammensetning av oppløsnings-middel og fortynningsmiddel hvis komponenter fjernes eller for-svinner i en rekkefølge som ikke leder til en grumsende krystal-lisering.

Celluloseacetatbutyrat og polymetylmetakrylat i tørr pulverform er oppløselige i mange oppløsningsmidler slik som blandinger av alkohol og visse hydrokarboner. Det har vist seg at oppløsningens viskositet i vesentlig grad er avhengig av celluloseacetatbutyratets esterkonsentrasjon og at en blanding av polymetylmetakrylat og celluloseacetatbutyrat riktignok ikke er oppløselig i. alkohol, men at tilstedeværelsen av lavere alkoholer i visse oppløsningssystemer i høy grad reduserer opp-løsningsviskositeten. Ved anvendelse av toluen, xylen og etylacetat blant de ifølge oppfinnelsen benyttede oppløsnings-middelsystemer oppnås eksempelvis en bratt senkning av viskositeten ved tilsetning av en lavere alkohol (etylalkohol) opp til 20 % og en. bratt økning ved en mengde over 40 %. De optimale alkoholkonsentrasjoner for oppnåelse av de minste viskositeter er naturligvis avhengig av oppløsningsmiddelkombinasjonen.

Por fremstilling av en egnet overgang-utjevningsvæske ifølge oppfinnelsen spiller naturligvis økonomiske aspekter en betydelig rolle. Por å senke omkostningene er det ønskelig å anvende så meget fortynningsmiddel som'mulig uten oppofrelse av filmkvaliteten. I lakksamniensetningen ifølge oppfinnelsen er celluloseacetatbutyrat mer følsomt enn metylmetakrylat og er for en stor del bestemmende for aspektene på fremstillingen av overgang-utjevningsvæsken ifølge oppfinnelsen. Videre har det vist seg at celluloseacetatbutyratets butyrylinnhold har stor betydning både på toleransen for fortynningsmiddel, på forenligheten med akrylat og på fleksibiliteten og hardheten. Oppløselig-heten, toleransen for fortynningsmiddel og fleksibiliteten øker med økende butyrylinnhold, mens hardheten minsker. Ved et butyrylinnhold på ca. 17 - 20 % tolereres eksempelvis bare ca. 15 % toluen for å gi klare belegg, mens celluloseacetatbutyrat med et butyrylinnhold på ca. 38 - 40 % i og for seg tolererer mer enn 90 % toluen. Forenligheten med akrylater er meget god ved butyrylinnhold mellom ca. 30 - 45°.

En oppløsningsmiddelsammensetning med eksempelvis 80 % toluen gir en viskositet som er omtrent 50 cp lavere enn det som oppnås ved anvendelse av bare aktivt oppløsningsmiddel. Som fortynningsmiddel synes toluen og xylen å være de beste i for-bindelse med oppfinnelsen. Effekten av etylalkohol i en oppløs-ning er allerede omtalt. Ved økning av mengden av fortynningsmiddel i en oppløsning som inneholder ca. 20 - 40 % alkohol, minsker først viskositeten, hvoretter den øker avhengig av typen av benyttede hydrokarboner.

Por en blanding av polymetylmetakrylat og cellulose-esterbutyrat foretrekkes et butyrylinnhold på mellom 30 og 45 %, og fortrinnsvis '35 _ 40 %, og et acetylinnhold på 8 - 25 % og fortrinnsvis 10 - 15 %. Meget gode resultater er oppnådd ved anvendelse av oppløsningsmiddelblandinger som inneholder 95 $ig etylalkohol i en mengde av mellom 10 og 20 % toluen og/eller xylen som fortynningsmiddel.

Etylacetat, isobutylacetat, aceton og diacetonalkohol er egnede likesom visse ketoner, slik som metyletylketon, er eksempel på andre egnede oppløsningsmidler som kan benyttes sammen med eller kan erstatte etylalkohol.

For.fremstilling av en for sprøytepåføring egnet overgang-utjevningsvæske ifølge oppfinnelsen som inneholder som basisbestanddeler polymetylmetakrylat og celluloseacetatbutyrat ifølge det ovenstående, er det egnet å benytte toluen og xylen for oppnåelse av en for sprøytepåføring egnet viskositet.

Som eksempel på egnede oppløsnings- og fortynningsmidler for fremstilling av lakksammensetninger ifølge oppfinnelsen ved anvendelse av ovenfor beskrevne "halvsekundbutyrat" og metylmetakrylat foreslås 95 #ig etylalkohol, etylacetat og isobutylacetat eller butylester opp til ca. 30 % for hvert stoff og toluen opp til ca. 50 %, eksempelvis 10 - 20 % etylalkohol, "10-20 # .etylacetat, 10 - 20 % isobutylacetat og 40 - 50 % toluen, hvorved toluen kan kombineres med xylen, i hvilket til-felle toluenmengden minskes i tilsvarende grad og hvorved man i stedet for ovennevnte acetater kan benytte etylglykolacetat.

Det er foretrukket at tørrproduktet bestående av pulverformig celluloseacetatbutyrat og polymetylmetakrylat først oppløses i 95 $ig etylalkohol. Por en sammensetning av 1600 deler (vektdeler) polymetylmetakrylat og 600 deler celluloseacetatbutyrat (d.v.s. forholdet 8/3) har man med enestående godt resultat som oppløsningsmiddel benyttet 600 deler 25 % ±g etylalkohol, 600 deler toluen, 300 deler etylacetat, 400 deler xylen og 100 deler butylester, hvorved man av den totale C^H^OH-mengden anvender ca. 1/4 i form av 95 % ig etylalkohol for opp-løsning av den tørre pulverblandingen. De øvrige 3/4 av C^H^OH-mengden anvendes i oppløsningsmiddelblandingen som langsomt tilsettes det i etylalkohol oppløste produkt under omrøring. Deretter omrøres væsken med intervaller på ca. 8 timer i løpet av ca. 2-3 døgn hvoretter væsken får stå ca. 10 - 14 dager før anvendelse. Fortynning for sprøyting utføres med ca. 80 $ig

akryltynner.

Ovennevnte oppløsningsmiddelmengder angår vektdeler av den totale mengde, men det bør observeres at mengdene og også oppløsningsmidlene kan variere.

Det bør også observeres at overgang-utjevningsvæsken ifølge" opp!f inne Isen kan fremstilles med en høyere viskositet for lagring og salg for deretter å fortynnes til den for sprøyte-påf øring egnede viskositet.

Det er ikke fullstendig kjent hvorfor man ved anvendelse av overgang-utjevningsvæsken ifølge oppfinnelsen oppnår et resultat som er langt overlegent de resultater man oppnår ved anvendelse av de klarlakker som anbefales av produsentene av billakker. Det synes imidlertid som om sammensetningen ifølge oppfinnelsen har to meget vesentlige egenskaper. For det første ødelegger den ikke egenskapene til den fargelakk som er påført som utbedringslakk på en grunnbehandlet, lakkskadet overflate, og for det andre synes den å flyte sammen og smelte sammen med den gamle lakken uten å forandre dens utseende, og overgangene mellom den nye og gamle lakk blir fullstendig usynlige for øyet under forutsetning av at forarbeidene er utført på riktig måte, hvilket ikke er vanskelig dersom man følger fargeblandings-anvisningene ved fremstilling av fargelakken og utfører grun-ningsarbeidene på den nøyaktige måte som forutsettes.

Metoden og midlet ifølge oppfinnelsen er utprøvet med fullstendig tilfredsstillende resultater ved reparasjon av lakkskader på biler med alle vanlige lakktyper og har også vist seg å gi gode resultater ved reparasjon av såkalte flerkompo-nentlakker og metallpigmentlakker. Midlet er også prøvet av lakkerere med gjennomsnittlig yrkesdyktighet, og som ikke har hatt noe kjennskap til midlets spesielle beskaffenhet, men som har fått instruksjon om hvordan det skal anvendes. Det har derved vist seg at midlets anvendbarhet ikke er avhengig av stor fagdyktighet., men kan benyttes med fullstendig godt resultat av lakkerere med normal, fagdyktighet.

Det har dessuten vist seg mulig at"man på en meget enkel.måte kan utjevne slike riper i lakkerte overflater som er dannet i glassklare topplakksj ikt., men ikke trengt gjennom underliggende fargelakksjikt. For reparasjon av slike meget vanlige skader på f.eks. nye biler kan man benytte overgang- utjevningsvæske som har en mindre fortynningsgrad, d.v.s. relativt stor viskositet, hvorved væsken dog skal være sprøytbar. Herved kan ripene utjevnes uten synlige grenser mellom topp-lakken og den påførte overgang-utjevningsvæske.

Foruten de ovenfor angitte komponenter er det mulig

å anvende små mengder av tilsetninger, f.eks. akrylnitril opp til en eller flere prosent for økning av filmfleksibiliteten, eller stoffer for økning av visse egenskaper som kan være ønske-lige avhengig av den spesielle lakk som skal repareres.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte for ved reparasjon av lakkskader eller ved partielle omlakkeringer å utjevne synlige grenser mellom påført ny fargelakk og tilgrensende områder av den opprinnelige lakk, karakterisert ved at man over den nypåførte lakk og de nærmeste tilgrensende partier av den opprinnelige lakk sprøyter en overgang-utjevningsvæske som består av en klarlakksammensetning av en blanding av mellom 65 og 80 vektdeler polymetylmetakrylat og 35 - 20 vektdeler celluloseacetatbutyrat, hvilken sammensetning er oppløst i et organisk oppløs-ningsmiddel eller oppløsningsmiddelblanding i en slik mengde at overgang-utjevningsvæsken har en for sprøytepåføring egnet viskositet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte sammensetning inneholder ca. 3 ganger så stor andel metylmetakrylat som andelen av celluloseacetatbutyrat.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det som celluloseacetatbutyrat anvendes en kvalitet som inneholder ca. 30 - 40 % butyryl og 8 - 25 % acetyl.

4. Fremgangsmåte ifølge.krav 3, karakterisert ved at det som celluloseacetatbutyrat anvendes en kvalitet som inneholder ca. 35-40 % butyryl og ca. 10-15 % acetyl.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 3 og 4, karakterisert ved at det som celluloseacetatbutyrat anvendes en kvalitet behandlet slik at dets viskositet i 20 %ig 90/10 aceton /alkoholoppløsning er opp til høyst 50 og fortrinnsvis 0,3 - 3,5 sek ifølge ASTM D-1343-54T.

6. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at det som polymetylmetakrylat anvendes polymetylmetakrylat i form av et ved romtemperatur tørt pulver med en densitet mellom ca. 1,1 og

1,25 og en redusert viskositet (viskositetstall) n /C (CHCl^ ,, -z sp J n rel 1,1 - 1,2) på ca. 50 - 60 cm /g og at også nevnte celluloseacetatbutyrat har form av et tørt pulver før tilsetning av oppløsningsmidlet eller oppløsningsmiddelblandingen.

7. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at nevnte blanding av celluloseacetatbutyrat og polymetylmetakrylat er oppløst ved hjelp av ca. 95 %ig alkohol, etylacetat, isobutylacetat og/eller etylglykolacetat og toluen og/eller xylen.

8. Klarlakksammensetning for utøvelse <-> av fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved at den består av mellom 65 og 80 vektdeler metylmetakrylat og 35 - 20 vektdeler celluloseacetatbutyrat.

9. Sammensetning ifølge krav 8, karakterisert ved at den inneholder ca. 3 ganger så stor andel metylmetakrylat som andelen av celluloseacetatbutyrat.

10. Sammensetning ifølge krav 8 eller 9, karakterisert ved at nevnte celluloseacetatbutyrat inneholder 30 - 45 % butyryl og 8 - 25 % acetyl.

11. Sammensetning ifølge krav 9, karakterisert ved at nevnte celluloseacetatbutyrat inneholder ca.

35 - 40 % butyryl og ca. 10 - 15 % acetyl.

12. Sammensetning ifølge krav 9, 10 eller 11, karakterisert ved at nevnte celluloseacetatbutyrat er behandlet slik at dets viskositet i en 20 $ig oppløsning ved hjelp av en blanding av 90 % acetat og 10 % etylalkohol er opp til høyst 50 og fortrinnsvis 0,3 - 3,5 sek ifølge ASTM D-13^3-54T.

13. Sammensetning ifølge hvilket som helst av kravene 8 -12, karakterisert ved at nevnte metylmetakrylat er polymetakrylat i form av et ved romtemperatur tørt pulver.

14. Modifikasjon av fremgangsmåten ifølge krav 1, ved hvilken overflateskader i topplakksjikt repareres, karakterisert ved at man for utjevning av ska-dene oversprøyter disse og tilgrensende områder av topplakk-sjiktet med overgangs-utjevningsvæsken ifølge krav 1 i en for sprøytepåføring mulig men relativt stor viskositet.