NO751061L - - Google Patents

Abstract

Gate.

Description

Oppfinnelsen vedrører en gate bestående av et underlag, et kornet og komprimert laggods og en bituminøs sjiktpakke som inneholder en tekstilfflåtestruktur.

En under anvendelse av bituminøse bygningsstoffer fremstillet gate av vanlig, f.eks. til "Standardisierung der bituminosen Fahrbahnbefestigungen", utgitt av Bundesminister fur Verkehr, 1967, tilsvarende bygningsmåte består av et underlag (eller bygningsgrunn), hvis øverste plan er jordplanet, en av kornet laggods eller likeverdig material bestående underbygning og en bituminøs sjiktpakke, den såkalte overbygning. Undergrunnen må oppfylle bestemte krav med hen-syn til bæreevne. En bæreevne som er tilstrekkelig for det av under- og overbygning bestående av trafikklast påkjente gatelegeme kan det ikke alltid forutsettes ved stående jord,

da disse også inneholder forskjellige bindemengder. Begrepet "bindemengder" bruker betydningen av den i A. Holl, Bituminose Strassen, Wiesbaden und Berlin, 1971, side 117 og følgende an-gitte begreps fastlegning. En bunn med bindemengder formeres ved belastning plastisk når flytegrensen overskrides. Frem-gangsmåte til bunn- eller jordklassifisering og den tilhørende begrepsfastlegning kan sees i DIN 18 196. I Bundesrepublik Deutschland foreligger i "zusåtzlichen technischen Vorschriften fiir Erdarbeiten im Strassenbau, utgave 1965 (ZTVE - StB 65)", utgitt av Bundesminister fiir Verkehr og krever eksempelvis under siffer 3.124.7 for bindholdig jord "på jordplanet som underlag av frostbeskyttelsessjikt" bærefasthetsverdier (Ep)

på E2større eller lik 450 kg/cm o.

Fastleggelse av bærefasthetsverdier foregår i platetrykkforsøk, en feltprøve som omtales i "Merkblatt fiir bodenphysikalische Prufverfahren im Strassenbau", 3-utgave 1963 s opptrykk 1964, der Forschungsgesellschaft fiir das Strassenwesen e.V., Koln, Maastricherstrasse 45. Erfarings-messig er det på bindholdig undergrunn på grunn av tendensen til plastisk misdannelse ikke uten omfangsrike bygningstek-niske forholdsregler å oppnå de i ZTVE StB 65 foreskrevne verdier. Disse forholdsregler omfatter vanligvis bunnerstat-ning eller stabilisering av den stående bunn med kalk eller sement. Man oppnår derved at det på jordplanet minst oppnås den foreskrevne bæreevne. De nevnte fremgangsmåter til stabilisering av undergrunnen er imidlertid blant annet meget om-stendelig, dvs. de krever tilveiebringelse av ikke bindholdig material eller man krever spesielt apparat til rasjonell gjennomføring av forholdsreglene eller begge deler. Tilstrekkelig bæreevne i jordplanet dannet av gatelegemer i vanlig til teknikkens stand svarende bygningsmåte omtrent således at det for underbygning bestående av et egnet komprimert sjikt av kies som frostbeskyttelse (frostbeskyttelseskies) påføres flere sjikt av bituminøse bygningsstoffer (se f.eks. Alfred Holl, se ovenfor).

Det er kjent å anvende ikke vevede flåtestrukturer, fortrinnsvis av endeløse fibre bestående flor, som eneste underlag under et asfaltbelegg (DOS 2.133.858) eller å anvende til t<i>unristabilisering (DOS 2.251.118). Derved anvendes de imidlertid ikke i gater av en vanlig oppbygning, dvs. som inneholder flere lag av mineralske byggstoffer, som bygges på en undergrunn med ikke tilstrekkelig bæreevne, men asfaltsjiktet påføres uten kornet og komprimert laggods direkte på den ikke vevede flåtestruktur som er utbredt på undergrunnen.

Oppfinnelsens oppgave er på enkel måte å tilveie-bringe en gate og derved å overflødiggjøre de nevnte forholdsregler og tilleggsapparater.

Denne oppgave løses i gatene ifølge oppfinnelsen ved at den tekstile flåtestruktur er utlagt på undergrunnen og at den tekstile flåtestruktur i det vesentlige er ugjennomtrengelig for undergrunnens faststoffpartikler. Ved en fore? trukket utførelsesform av gaten ifølge oppfinnelsen består den tekstile flåtestruktur av en spinneflor i en ytterligere spesiell utførelsesform av en vevnad. Fortrinnsvis er spinnefloret fastgjort ved nåling. Den tekstile flåtestruktur består fortrinnsvis av polyestere, polyamider eller polyolefiner.

Ifølge oppfinnelsen foregår fremstillingen av

en tilstrekkelig bærerdyktig undergrunn uten kompliserte spesialforholdsregler eller ekstra apparater ved utlegning av en tekstil flåtestruktur på den for den samlede gate ikke tilstrekkelige bærbare bygningsgrunn og deretter belegges denne flåtestruktur med et kornet laggods, eksempelvis kies. Dette laggods komprimeres på kjent måte.

I platetrykkforsøk fastslår man at bærbarheten

av denne struktur av undergrunnen, kornet og komprimert laggods og på undergrunnen utlagt tekstil flåtestruktur, som er i det vesentlige ugjennomtrengelig for faststoffpartikler av undergrunnen, er vesentlig høyere enn ved en sammenstilling uten den tekstile flåtestruktur. Tilsvarende har gatene ifølge oppfinnelsen som dannes ved påføring en bituminøs sjiktpakke på denne struktur, en tydelig høyere fasthet enn en gate i henhold til teknikkens stand uten den spesielle og spesielt anordnede tekstile flåtestruktur.

Den på jordplanet utbredte og med kies belagte tekstile flåtestruktur tjener som lastfordelende skillesjikt mellom undergrunn og underbygning av gatefastgjøringen og den hindrer blanding av binddeler av undergrunnen og kornet slag-gods. En s-ammenblanding kommer i stand når den fra sjiktet av kornet laggods overførte last fører til at det av enkelt-korn til den plastisk formbare undergrunn avgivne trykk lokalt overskrider dens flytegrense. Ved sjiktskilling ved hjelp av en tekstil flåtestruktur avbygges disse lokale trykkspisser og kraften fordeles over en større flate. Derved kan også flytegrensen underskrides.

På samme måte kan det også hindres et grunnbrudd, dvs. en forskyvning av naboplasserte volum av undergrunnen mot hverandre og på grunn av overskridelse av undergrunnens skjære-fasthet.

Den tekstile flåtestruktur fylles ikke med jorden eller innarbeides i undergrunnen, slik det f.eks. omtales i DOS 2.162.726, har altså ikke den oppgave i form av en armering å fastgjøre undergrunnen. _Det er nettopp for oppfinnelsen karakteristisk at den tekstile flåtestruktur er ugjennomtrengelig for partiklene av undergrunnen,i det vesentlige, dvs. fra en av flåtestrukturens konstruksjon avhengende kornstørrelse. Den kornstørrelse som nettopp passerer gjennom bør ligge i området for fine skilte korn, dvs. de bør ikke overskride 0,2 mm. Derved sikres at maksimalt en vandig suspensjon av partikler som er mindre enn 0,2 mm kan trenge gjennom flåtestrukturen. Slike suspensjoner har en i forhold til vann knapt øket viskositet og kan fjerne i de i gateunderleggene anbragte drenasjeinnretninger med det ved hjelp av disse innretninger fjernede overflatevann.

Den tekstile flåtestruktur kan være en på vanlig måte fremstillet vevnad, fortrinnsvis av forråtningsbestandige syntesefibre, av tilstrekkelig strekkfasthet, eller en ikke vevet flåtestruktur med tilsvarende stor strekkfasthet.

Oppfinnelsen medfører den fordel at ved hjelp av den på jordplanet utbredte flåtestruktur økes bæreevnen av en ikke tilstrekkelig bærbar undergrunn, således at det i mange tilfeller oppnås de i bygningsforskriftene f.eks. ZTVE-StB 65, foreskrevne minsteverdier. En gate ifølge oppfinnelsen har ved billigere bygningsmåte en minst like stor levetid som en gate hvor de ovenfor nevnte vanlige bygningsforholdsregler ble gjennomført for å øke undergrunnens bærbarhet.

Den bituminøse sjiktpakke består av de vanlige bitumenbestanddeler; den kan også være oppbygget av en eller flere sjikt. Vanligvis ligger det som øverste sjikt et sli-tasjes j ikt .

Som tekstil flåtestruktur anvendes fortrinnsvis ikke vevede flåtestrukturer; som spesielt gunstig har det vist seg spinneflor av endeløse tråder. Disse er i mange tilfeller fastgjort ved en nåling.

Likeledes kan den tekstile flåtestruktur imidlertid være en vevnad.

Viktig er såvel ved ikke vevede som også ved vevede flåtestrukturer at de i det vesentlige er ugjennomtrengelige for undergrunnens faststoffpartikler. Økningen av undergrunnens bærbarhet oppnås også når den tekstile flåtestruktur er helt ugjennomtrengelig for vandige suspensjoner av undergrunnens faststoffpartikler, slik dette f.eks. er tilfellet ved de kunst-stoffbelagte tekstile flåtestrukturer.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av et eksempel.

Eksempel:

Jordplanet, dvs. det øverste sjikt av undergrunnen av et gatelegeme har en i platetrykkforsøk målt bærbarhet på E^= 45,7 kg/cm (første belastning) resp. på

E2= 142 kg/cm (annen belastning). På dette plan innbygges

et 50 cm tykt sjikt frostbeskyttelseskies av korning 0/45 og komprimeres på vanlig måte. På dette sjikt måles i plate-trykkforsøk bærbarheten E-^ = 70 kg/cm resp. E^= 171 kg/cm . På et sted som er fjernet fra målestedet av det ubelagte plan med 3 meter ble det utlagt på planet et polyety-lentereftalat-spinneflor, nålet, trådtiter 8 dtex, i flatevekt 500 g/m , belagt med 50 cm kies 0/45 og komprimert. Ved et platetrykk-forsøk umiddelbart etter komprimering fremkom verdiene E, = 203 kg/cm 2 resp. E2= 547 kg/cm 2; ved en gjentatt måling på et naboplassert sted to dager etter komprimeringen fremkom verdiene E-^= 286 kg/cm 2 og E2= 652 kg/cm 2.

Det i eksemplet nevnte spinneflor egner seg spesielt godt til anvendelse ved bygning av en gate ifølge oppfinnelsen. Derved er fremfor alt dens høye rivfasthet av fordel. Den utgjør ved det nevnte polyester-spinneflor ca. 25 kp/cm, målt på en 10 cm bred, i tilknytning til DIN 53 857 til 5 cm slanget innspent strimmel.

For anvendelse i gater ifølge oppfinnelsen er vanligvis nødvendig med en rivfasthet på minst 15 kp/cm, fortrinnsvis på minst 25 kp/cm, slike rivfastheter oppnås allerede av spinneflor med en flatevekt på 300 g/m 2, spesielt fra 500 g/ m 2. Av spesiell fordel er de, tilsvarende som ved vevnader, høye innrivnings- og vidererivningsfasthet av spinneflor. Det er ved siden av den høye fasthet grunnen for den problemløse forarbeidelse ved bygning av gatene: En beskadigelse påført laggods foregår ikke.

Anvendelsen av tekstile flåtestrukturer, spesielt av spinneflor ifølge oppfinnelsen er ikke begrenset til spesielle rfiberråstoffer.

På samme måte som vevnader og florstoffer av polyester kan det også anvendes slike av polyamider, polyolefiner eller polyakrylnitril samt naturfibre, sistnevnte imidlertid med begrensning, da anvendelsen i jordbygg krever for-råtningsbestandighet. Forutsetning er ved alle tekstile flåtestrukturer en tilstrekkelig rivfasthet samt en høy videreriv- fasthet for at det ved fremstillingen av den bærbare bygningsgrunn ikke kommer til en beskadigelse av flåtestrukturen.

Tegningsfiguren viser gaten ifølge oppfinnelsen og på tegningen betyr

1 undergrunnen,

2 planet, dvs. det innplanede øverste sjikt av undergrunnen 1,

3 den tekstile flåtestruktur,

4 det kornede og komprimerte laggods eller fyllgods og 5 den bituminøse sjiktpakke.

Claims (7)

1. Gate, bestående av en undergrunn, et kornet og komprimert laggods eller fyllgods og en bituminøs sjiktpakke og som inneholder en tekstil flåtestruktur, karakterisert ved at den tekstile flåtestruktur er lagt ut på undergrunnen og at den tekstile flåtestruktur i det vesentlige er ugjennomtrengelig for undergrunnens faststoffpartikler.

2. Gate ifølge krav 1, karakterisert ved at den tekstile flåtestruktur er et spinneflor.

3. Gate ifølge krav 1, karakterisert ved at den tekstile flåtestruktur er en vevnad.

4. Gate ifølge krav 2, karakterisert ved at spinnefloret er fastgjort ved nåling.

5. Gate ifølge krav 1, karakterisert ved at den tekstile flåtestruktur består av polyestere.

6. Gate ifølge krav 1, karakterisert ved at den tekstile flåtestruktur består av polyamider.

7. Gate ifølge krav 1, karakterisert ved at den tekstile flåtestruktur består av polyolefiner.