NO750928L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåt© for å utføTe spyle- og etterlensing og liknende,

samt anlegg for å utføre fremgangsmåten.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og et anlegg for tømming eller kontinuerlig lensing av væske fra tanker, f.eks. spyle- eller vaskevann ved rengjøring av oljetanker ombord på fartøy, av det slag sora angis i ingressen til patentkrav 1 henholdsvis 7.

På fartøy beregnet på å føre oljelast foreligger et behov for å gjennomføre rengjøring av oljetanker, fortrinnsvis etter at far-tøyet har losset sin oljelast. Tankene gjøres herved rene for restolje, rustavleiringer og sediment, som er utskilt fra lasteoljen.

Et vanlig kjent arrangement for dette er vist i fig. 1, sora skjematisk anskueliggjør endel av et pumpesystem for tømming m.m. av tanker på fartøy for oljelast, og fig. 2, som ennå mer forenklet viser to slike sammenkoblete systemer.

Fra lastetanker 1 løper en hovedsugeledning 2, sora er tilsluttet til enkelte tanker gjennom grenledninger 3 med inløpstrakter 4. Hovedsugeledningen 2 leder til en mindre gassutskillingstank S og videre gjennom en ledning 10 til en hovedpumpe 12, hvis hoved-oppgave er å losse bg tømme fartøyets lastetanker 1 gjennom nevnte sugeledningssystem 2, 3, 4, 5, 10 og gjennom hovedpumpens 12 trykkledning 13 til en avstengningsventil 49 og videre gjennom en ledning 15, som forbindes løstagbart med ikke viste tanker på land, som lasteoljen pumpes over i. Gassutskillingstanken 5 er egnet til å forhindre at gass når hovedpumpen 12 ved tømming av de siste væskemengdene i lasttankene 1. Den gass (også luft) som skilles ut i gassutskillingstanken 5 pumpes bort av en vakuum-pumpe eller lignende 8 gjennom gassledninger 7 og 9. Til gassutskillingstanken 5 hører det fortrinnsvis også et ikke vist organ, som styrt av væskenivået i tanken oller på annen måte manøvrerer en avstengningsventil 6 og en strømningsrøguleringsventil 14 i hovedpumpens 12 trykkledning.

Fig. 1 viser for enkelhets skyld rørarrangementet bare for en hovedpurape 12. Vanligvis finnes flere hovedpumper med identisk like eller nær identisk like rørsystemer. Dette er anskueliggjort 1 fig. 2»som meget forenklet viser to sammenkoblete anlegg ifølge fig. 1 hvor tilsvarende elementer i de to anlegg er gitt samme henvisningsbetegnelser, med henholdevis uten tillegg av "a".

Som vist i fig. 2 er disse "parallelle" sugeledninger 2 vanligvis avstengbart forbundet med hverandre gjennom en forbindelsesledning 43 og en spérreventil 44.

Trykkledningene 13 er motsvarende nåte koblet sammen gjennom en ledning 45 og en spérreventil 46.

Ved rensing av tankene 1 benyttes en (ev. flere) hovedpunipe(er) 2 som suger spylevæske i form av sjøvann fra en sjøtilkobling 17 gjennom en ventil 18 og en sjøsugeledning 16 (en i hovedledningen 2 mellom en utstrømnings ledning 22 og gassutskillingstanken 5 plassert hovedavstengningsventil 26 er herunder stengt) og trykker vannet gjennom trykkledningen 13 til en tankspyleledning 19 som er forsynt med en spérreventil 48. Bventuelt passerer vannet en ikke vist varmeanordning før det gjennom grenledninger 20, som er forsynt med hver sin spérreventil 70, føres til spyleapparater 21 i den eller de lastoljetanker 1 som skal rengjøres.

For at lasttankens 1 bunn skal være vel eksponert for rengjøring, må det holdes så lavt vaeskenivå som mulig i lastetanken 1. Hovedpumpen 12 leverer med dette formål også driwann gjennom en ledning 25 til en eller flere strålepumper 23 som gjennom utstrøm-nings ledningen 22 samt ledninger 2 og 3 suger opp det spylevann som er brukt av spyleapparatet 21 sammen med forurensninger som følger med vannet, og pumpe dette til en separeringstank 27. Dette medfører at også store luftmengder følger med væsken sora suges opp av strålepumpen 23.

I separeringstanken 2 7 skilles oljepartikler fra vannet på grunn av oljens lavere tetthet og samles i et oljesjikt 31 i tankens øvre del. Tyngre forurensninger faller til bunnen. Det rensete vannet føTes eventtielt til ytterligere en eller flere separerings tanker 28 gjennom £ri væskestrømning i en forbindelsesledning 29 for ytterligere rensing og ledes deretter gjennom en ledning 33 over bord (ikke vist) eller i retur til den eller de hovedpumper 12 som har arbeider. For å påskynde separeringen i tankene 27 og 28 og for å holde utskilt olje pumpbar, er tankene 2 7 og 28 forsynt med varmeanordninger 32 og 33.

Etter avsluttet tankrengjøring og når all olje i separeringstankene 27-28 er samlet i oljesjiktet 31, pumpes vannet over bord gjennom en ikke vist røranordning. Den utskilte oljen kan senere pumpes iland ved hjelp av hovedpumpifcn 12, som også er tilsluttet til separeringstankene 2 7-28 over et ikke vist rørarrangement.

Ulempene ved det beskrevne arrangement for lensing av spylevann er flere. 1) Strålepumpene krever ved den beskrevne bruk større drivvanns-mengde enn sin pumpekapasitet, hvilket medfører at mengden væske som føres til separeringstankene er betydelig større enn den egentlige spylevannsmengden.

Dette medfører:

la) at separeringstankene 27 og 28 må gjøres store og dyre;

lb) at oppvarmingsanordningene 32 og 33 som en følge av dette blir

omfattende;

lc) at separeringseffekten ikke blir så god sosa Ønsket.

2) Strålepumpen har lav virkningsgrad, hvilket gir høyt energi-forbruk . 3) Ved at strålepumpen (-pumpene) krever store drivvannsmengder, kan det i visse anlegg kreves at mer enn en hovedpumpe brukes for tankrengjøringen (hvilket blir gjørt mulig ved at to eller flere hovedpumper ifølge fig. 2 er tilkoblet til drivvannsled-ningen 2 5). 4) Som en følge av punkt lb, 2 og 3 må ofte dampturbindrevne far-tøy redusere sin marsjBrastighet under tankrengjøring på grunn av at varmeanordningene 32 og 33 samt hovedpumpen eller -pumpene 12, som vanligvis er dampturbindrevne, forbruker så stor dampmengde under drift, at fartøyenes dampkjeler ikke samtidig kan forsyne fremdriftsmaskineriet med tilstrekkelig mengde damp.

5) Strålepumpens virkemåte medfører at olje og oljepartikler ytterligere blandes ned og finfordeles i vannet, samt at olje

delvis også emulgeres, hvilket gir nedsatt separeringseffekt i

i separeringstankene 2 7 og 28 og/eller medfører at disse må

gjøres store.

6) Strålepumper utgjør en risikokilde for eksplosjoner på grunn av gnistdannelse som forårsakes av statisk elektrisitet. 7) Luft og gass som pumpes av strålepumpen ledes sammen med væske inn i separeringstanken 2 7, hvorunder luften og gassen bobler opp gjennom væsken i tanken og forårsaker en omrøring, noe som nedsetter oljesepareringen.

Hovedformålet med oppfinnelsen er å fjerne nevnte ulemper samt å forbedre rensingen av oljeholdig vaskevann og derved minske risi-koen for tilsmussing av havene.

Et annet formål med oppfinnelsen er å forbedre etterlensingen og forkorte tiden for denne ved lossing av olje, samt å unngå slik pumping ved hjelp av hovedpumpen som virker påkjennende på denne.

Disse og andre formål oppnås ved at fremgangsmåten og anlegget i-følge oppfinnelsen utføres som angitt i den karakteriserende del av patentlcrav 1 henholdsvis 7.

Ytterligere særtrekk og fordeler ved oppfinnelsen fremgår av den etterfølgende detaljbeskrivelse og de medfølgende tegninger, hvor fig. 3-13 skjematisk anskueliggjør enkelte eksempler på foretruk-ne utførelsesformer av oppfinnelsen. Fig. 1-2 viser, som det fi*emgår av det foregående, to kjente systemer son oppfinnelsen kan tillempes til. Fig. 3 viser et prinsippskjerna over et anlegg utformet i overens-stemmelse med oppfinnelsen. Fig. 4 viser en første modifikasjon av en del av anlegget ifølge fig. 3. Fig. 5 anskueliggjør en lensepumpe som er bygget sammen med en væsketurbin til en enhet. Fig. 6 viser nærmere hvordan lensepumpen er koblet til gassutskillingstanken ifølge fig. 3. Fig. 7 viser på samme måte hvordan lensepumpen er tilkoblet til hovedpumpens hovedsugeledning ifølge fig. 4. Fig. 8 viser et prins ippslcjetna ifølge fig. 3 tilpasset til et arrangement for tre hovedpumper. Fig. 9 og 10 anskueliggjør bruksmuligheter for anlegget ifølge fig. 8. Fig. 11 og 12 viser på forenklet måte et modifisert koblingsarrangement av ut førelsesformen ifølge fig. 8. Fig. 13 viser en bruksmåte av anlegget ifølge prinsippskjemaet i fig. 12.

I beskrivelsen nedenfor betegner:

Spylelensing: bortpumping av spylevæske og forurensninger som samles ved tankbunnen ved tankspyling (spylevæsken kan være vann eller i spesielle tilfeller olje).

: bortpumping av olje (eller vann) sora ikke kan losses eller som bare med vanskelighet kan losses med hovedpumpen ved ilandpumping av oljelast (eller pumping overbord av vannballast)

på grunn av at store luftmengder følger med oljen (vannet) inn i sitgetraktene 4, hvilket i sin tur er avhengig av lavt oljenivå

(vannivåj i lastetankene 1.

I fig. 3 er det skjematisk anskueliggjort et arrangement ifølge oppfinnelsen, Henvisningsbetegnelsene 1 - 10, 12 - 21 og 26 - 33 betegner åe samme eller motsvarende deler som i fig. 1-2.

Ved rengjøring av tankene 1 ifølge de i fig. 3 og 4 anskueliggjorte utføreIsesformer av oppfinnelsen, utføres spylelensingen ved hjelp av en sentrifugalpumpe som i sin helhet betegnes med 35 og som er tilkoblet til hovedsugeledningen, enten direkte som vist i fig. 4, eller over gassutskillingstanken 5, som er vist i fig. 3, eller på annen måte, som muliggjør utnyttelse av funksjonen hos hoved-pmnpens 12 gassevakueringsanlegg (d.v.s. gassutskillingstanken 5, vakuumpumpen eller lignende 8 med ledninger 7 og 9 samt andre der-tilhørende, ikke viste organer).

Hovedpumpen 12 puraper spylovann på samme måte som beskrevet for fig. 1, fra sjøinntaket 17 til spyleapparatene 21. Spylelensingen kan utføres samtidig ved hjelp av lensepumpen 35 og ved hjelp av gassevakueringsanlegget. Hovedsugeledningen 2 og gassutskillingstanken 5 står herunder ikke i forbindelse med hovedpumpøn 12 ved at en i ledningen 10 plassert spérreventil 11 er stengt.

Hovedpumpens gassevakueringsanlegg behøver ved denne pumpe ikke for hovedpumpen, men kan ifølge oppfinnelsen da betjene lensepumpen 35.

Ved spyle- og etterlensing av den væske og eventuelle forurensninger som finnes på tankenes 1 bunn, skilles det således ut luft og gass som intermittent eller kontinuerlig følger med væsken inn i sugetrakten 4 og gjennoa ledningene 3 og 2 og den åpne hoved-sperreventilen 26 i gassutskillingstanken 5. Luft og gass føres bort av vakuumpumpen eller lignende 8 gjennom ledningene 7 og 9. Den gassfrie væsken ledes via sugeledningen 34 til lensepumpen 35 som pumper væsken gjennom ledningen 36 til separeringstanken 2 7. Den videre rensing av væsken og strømning av den, kan skje på samme måte som beskrevet i forbindelse med fig. 2. Ledningen 36 er forsynt med en sperre- eller reguleringsventil 83.

Siden sentrifugalpumper vanligvis slutter å pumpe væske (pumpen "slipper") når luft trenger inn i pumpehjulet, anordnes lensepumpen 35 fortrinnsvis med en vertikal pumpeaksel og med oppadrettet hjulinnløp. På denne måte kan luft og gass*som på grunn av temporære nivåsenkninger i gassutskillingstanken 5 og/eller hovedsugeledningen 22, har fyllt pumpehjulet, fritt strømme tilbake gjennom hjulinnløpet så snart væskenivået i gassutskillingstanken 5

og rørledningen 2 stiger over lensepumpens 35 innløp. Herved vil lensepumpen 35 pumpe væske så snart som væske finnes til et visst nivå i hovedsugeledningen 2 og gassutskillingstanken 5.

Lensepumpen 35 bør fortrinnsvis være slik dimensjonert, at den har en kapasitet som overstiger litt den totale mengde væske pr. tids-enhet, som gjennom spyleapparatene 21 tilføres den eller de lasttanker som det skal spylelenses fra.

På grun av lensepumpens 35 relative overkapasitet vil det oppnås

og opprettholdes kontinuerlig et så lavt væskenivå i lasttanken eller -tankene 1, at luft (og gass) følger med den væske sora suges inn i sugetrakten 4. Ved høyere væskenivå forhindres luft fra å følge med i væsken inn i sugetrakten 4 ved at denne er så lavt plassert.

Når lensepumpen 35 pumper bort mer væske enn som tilføres gjennom hovedsugeledningen 2, synker væskenivået i gassutskillingstanken 5, slik at lensepumpen tenporært opphører helt eller delvis å pumpe ved at pumpehjulet fylles med luft.

Når væskenivået på ny stiger i gassutskillingstanken 5, gjenopptar lensepumpen 35 pumpingen. Dette skjer vekselvis i den takt hvormed væske suges inn i hovedsugeledningen 2 på grunn av det vakuum som opprettholdes kontinuerlig av vakuumpumpen 8 eller motsvarende.

Ved en fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen blir lensepumpen 35 drevet hydraulisk, fortrinnsvis av en væsketurbin 37 (fig. 3-4), som ved hjelp av en transmisjon eller aksel 38 driver lensepumpen 35.

Turbinen 37 forsynes med drivvæske over en ledning 39, hensiktsmessig fra samme hovedpumpe 12 som forsyner spyleapparatene 21 med væske. Utløpet fra turbinen 37 kan gjennom en utløpsledning 40 ledes overbord gjennom en sjøtilkobling 41 eller ledes tilbake (re-sirkuleres) over en ledning 42 til hovedpumpens sjøsugeledning 16.

Det arrangement som er vist i fig. 3 er på samme måte som angitt for fig. 1 for enkelhets skyld vist tillempet for bare en hovedpumpe 12 med rørsystem. Vanligvis finnes to eller flere hovedpumper 12 med like éller ensartete arrangement med avstengbare tilkob-linger mellom de forskjellige hovedsugeledningene 2. Fig. 4 viser et koblingsarrangement sora skiller seg fra det som er vist i fig. 3 ved at lensepumpens 35 sugeledning 34 er tilkoblet til hovedsugeledningen 2 mellom gassutskillingstanken 5 og sperreventilen 11. Alternativt (ikke vist) kan sugeledningen 35 være tilkoblet til hovedledningen 2 på et annet sted hvor det kan oppnås god gassutsuging ved hjelp av vakuumpumpen eller lignende 8. Fig. 5 viser lensepumpen 35 i en form hvor den er sammenbygd med væsketurbinen 37 til en enhet. Lensepumpens pumpehjul 50 og tur-binens løpehjul 51 bæres av en felles aksel 52 som er opplagret i lager 53 og 54, som er gjort tette mot væske ved hjelp av en aksialpakning 55. Når drivvann under trykk tilføres turbinhusets innløp 56, bringes løpehjulet 51 i rotasjon av driwannet på kjent måte, siden det passerer ledeskinnene 57. Driwannet forlater turbinen gjennom utløpet 58. Væske i turbinen hindres fra å trenge inn i pumpekammeret 59 ved hjelp av skillevegg 60 og en spalte-pakning 61.

Pumpehjulet 50, som er montert sammen med et løpehjul 51, føres med av en stift 62. Dersom væsken finnes over pumpens innløpsflens 63, renner væsken ned i det oppadvendte pumpehjulets 50 innløp 64 og bringes på kjent måte av pumpehjulets 50 skovler 65 ut i pumpekammeret 59 og videre med øket trykk ut gjennom pumpens utløp 66.

Fig. 6 viser den sammenbygde lensepumpen 35 og turbinen 37 ifølge fig. 5 tilkoblet til gassutskillingstanken 5, hvilket svarer til koblingsarrangementet ifølge fig. 3. Ved at pumpens 35 innløps-flens er tilkoblet til gassutskillingstanken 5 lavere ned enn hoved-sugeledningens 2 tilkobling til samme tank og ved lensepumpens 35 gunstige utforming, blir det delvis muliggjort en god utlufting av væske som tilføres til lensepumpen, hvilket gir en gunstig drift, delvis at hovedsugeledningen 2 og gassutskillingstanken 5 kan tømmes helt for væske ved hjelp av lensepumpen 35. Fullstendig tøm-ming, av hovedsugeledningen er fordelaktig når hovedsugeledningen 2 senere skal utnyttes til pumping av rent ballastvann overbord fra rene lasttanker. Derved unngås pumping overbord av eventuelle olje-rester som er blitt igjen i hovedsugeledningen 2.

Det er fordelaktig at hovedsugeledningen 2 tømmes fullstendig også for at korrosjonen i denne skal reduseres sammenlignet med f«eks. en hovedsugeledning 2 som er halvfyllt med havvann.

Gass og luft som eventuelt følger med væsken i hovedsugeledningen

2 skilles ut i gassutskillingstanken 5 og samles i dennes øverste del. Herfra fjernes luften og gassen ved hjelp av vakuumpumpen eller lignende 8.

Fig. 7 viser i snitt hvordan lensepumpen 35 er tilkoblet til hovedsugeledningen 2, hvilket tilsvarer koblingsarrangementet ifølge fig. 4. Ved at pumpen 35 er tilkoblet til den fra underdelen av hovedsugeledningen 2 avgrenete, nedadrettete sugeledning 67 (hvilken svarer til sugeledningen 34 i fig. 4) oppnås en gunstig utlufting av væsken.

Den luft og gass som følger med væsken i hovedsugeledningen 2 sam-ler seg i dennes øverste del, hvorfra den strømmer over til gassutskillingstanken 5.

Fig. 8 viser tre hovedpumper 12 med rørsystem ifølge fig. 3, som er sammenkoblet. Tankspyleledningen 19 og drivvæskeledningen 39 kan forsynes med væske fra alternative hovedpumper 12 gjennom for-bindelsesledninger 47 med sperreventiler 48. De tre hovedsugeledningene 2 er innbyrdes stengbart forbundet med hverandre ved hjelp av en forbindelsesledning 43 med sperreventiler 44.

Oljeutskillingstanken 27 er forsynt med en tømmeledning 74 med en spérreventil 75. Gjennom tømmeledningens 74 tilkobling til for-bindelses ledningen 43 kan oljeutskillingstanken 27 tømmes ved hjelp av hver av de tre hovedpumper 12.

Hovedpumpenes 12 trykkledninger 13 er avstengbart forbundet gjennom en forbindelsesledning 68 og sperreventiler 69. En ballastfylle-ledning 71, som bare er delvis vist, er forbundet med visse last-. tanker 1 gjennom grenledninger 72 (bare en ledning er vist) med munning 73 og spérreventil 76. Ballastfylleledningen kan forsynes med vann fra sjøinntaket 17 av hver av hovedpumpene 12, som via sin trykkledning 13, forbindelsesledningen 68 og sperreventi len 77 pumper vann for videre fordeling til den Ønskete Jasttank 1

Et rørsystem A er det rørsystem som hovedsakelig er tilknyttet den øvre hovedpumpen 12 i fig. 8. Rørsystemene B og C er på tilsvarende måte tilknyttet den mellomste henholdsvis den nederste hovedpumpen i figuren.

Oppfinnelsen medfører en rekke fordeler, hovedsakelig ved at den væske som føres til separering i separeringstankene bare utgjøres av den væskemengde som suges opp fra bunnen av lasttankene 1 under rengjøringen.

Ved tidligere kjente arrangement med ejektor tilføres derimot separeringstankene også ejektorenes drivvann.

På grunn av den reduserte væskemengden som på grunn av oppfinnelsen tilføres renseanlegget (her beskrevet sora tanker for separeringa oppnås: A) at det forurensete vann renses bedre; B) at renseanleggets størrelse kan reduseres vesentlig (betydelig økonomiske gevinster); C) at varmeanordningene i renseanlegget kan minskes vesentlig, hvilket også reduserer energiforbruket; D) at andre konstruksjonsdeler, f.eks. mindre, prefabrikerte separeringstanker i stedet for konvensjonelle tanker som er inn- bygd i fartøyskroget, kan benyttes i renseanlegget; E) at fartøyet i mange tilfeller får større lastekapasitet (fortrinnsvis fartøy beregnet for raffinerte produkter eller kom-binerte fartøy, så som OBO-fartøy og malmtankfartøy) takket være at det kan brukes mindre separeringstanker.

Videre oppnås gjennom oppfinnelsen:

F) at separeringen av olje og vann ikke forstyrres av medfølgende luft; G) at forbruket av væske (trykkvann) reduseres, hvilket innebærer at antallet pumper i drift for spylevannpumping eventuelt kan reduseres, hvorved også energiforbruket reduseres (i visse tilfeller kan herved marsjfarten holdes høyere under tankrengjør-ingen); H) at konstruktive muligheter for samtidig rengjøring av et større antall lasttanker skapes, takket være den relative redusering av den væskemengde som skal renses (på det viset reduseres den totale tiden for tankrengjøring, hvilket er vesentlig, spesielt på fartøy som ettor oljelast skal føre annen last, f.eks. malm);

I) at lensepumpen 35 (sentrifugalpumpe) ikke medfører noen fare for

eksplosjoner på grunn av elektrostatisk gnistdannelse;

K) at lensepumpen 35 kan dimensjoneres og konstrueres for den væskemengde og for de slitende forurensninger (sand m.m.) som medfølger væsken ved spylelensing og etterlensing samt heri-gjennom og på grunn av et oppadrettet innløp blir bedre egnet for spylelensing og etterlensing enn hovedpumpen 12 (denne er vanligvis altfor stor og følsom for forurensninger og er blant annet derfor uhensiktsmessig for spylelensing);

L) at lensepumpen 35 kan gis en gunstig plassering, takket være at den fortrinnsvis er hydraulisk drevet (i aktuelle rom ombord på tankfartøy er det på grunn av eksplosjonsfare uhensiktsmessig å benytte for eksempel en elektrisk drivmotor).

En annen og meget viktig fordel med oppfinnelsen oppnås ved lossing av oljelast, at lossingen av den aller siste delen av oljen, den såkalte etterlensingen eller "strippepumpingen" med fordel kan ut-føres av lensepumpen fra de av hovedpumpen neste tømte lasttankene over til en annen lasttank eller eventuelt en tank som er ellers er beregnet for rensing av spylevann.

Dette innebærer således at de siste rester av lastoljen fra de

ulike lasttankene 1 ved hjelp av lensepumpen kan pumpes over til en eneste tank eller til et begrenset antall tanker, hvorfra den samlete oljen fra etterlensingen med letthet kan losses med en hovedpumpe 12.

Slik etterlensing er anskueliggjort i fig. 9, hvor rørarrangementet stemmer overens med fig. 8. I denne betegner tykke piler og strekete piler strøm av olje som losses eller nyttes som drivvæske, henholdsvis strøm av olje som etterlenses.

Lossing av olje kan f.eks. skje med en hovedpumpe 12 i systera A,

som pumper olje fra fyllte lasttanker 1 tilkoblet til hovedsugeledningen 2 i system A, til ikke viste tanker på land gjennom den løstagbart tilkoblete ledning 15. En del av oljen ledes imidlertid som drivvæske til turbinene 37 i system B og C, samt føres tilbake etter gjennomgang gjennom turbinenes løpehjul til hovedpumpen 12

i system A, alt overensstemmende med strømningsmarkeringen i figuren.

I systemene B og C er samtidig avstengningsventilene 11 stengt og hovedpumpene 12 står stille. Herved kan lasttankene 1, som er tilkoblet til hovedsugeledningene 2 i system B og C, etterlenses ved hjelp av de respektive systemers lensepumpe 35. Den étterlensete oljen ledes til en oljeutskillingstank 27 ifølge figurens strøm-ningsmarkering gjennom ledningen 36.

Den étterlensete oljen, som således tilføres oljeutskillingstanken 27, kan deretter tømmes av enhver av systemets hovedpumpe 12 over tømmeledningen 74, forbindelsesledningen 43 og en av hovedsugeledningene 2.

Etterlensing ved hjelp av hovedpumpen medfører også når den er forsynt med gassevakueringsanlegg (detaljene 5-9 og 14), ofte at lasttankene 1 ikke tømmes helt. Ved etterlensing ved hjelp av lensepumpen 35 ifølge oppfinnelsen på den måte som er beskrevet ovenfor, kan lasttankene tømmes så godt som fullstendig.

Videre tømmes herved også hovedsugeledningen 2 og gassutskillingstanken 5, hvilket ikke er mulig ved etterlensing ved hjelp av hovedpumpen 12.

Under etterlensing ifølge oppfinnelsen, kan, dersom lensepumpen 35 drives av en væsketurbin 37 denne få drivvæske enten fra en eller flere av hovedpumpene 12, som losser olje eller fra en eller flere av hovedpumpene 12, som pumper vann. Det siste er hensiktsmessig, f.eks. ved innpumping av ballastvann i fartøyet ved hjelp av hovedpumpen eller -pumpene 12. Denne fremgangsmåte fremgår av fig. 10, som viser fyllingen av ballastvann til visse lasttanker 1 fra sjøinntaket 17 ved hjelp av hovedpumpen 12 i system A. En del av vannet fra hovedpumpen 12 (system A) ledes i det viste eksempel til samtlige systems turbiner 37. Sperreventilen 11 er herunder, stengt i samtlige systemer.

Etterlensing utføres nå i samtlige systemer (A, B og C) på tilsvarende måte som beskrevet for fig. 9 fra andre lasttanker 1 enn de som er fyllt med ballast. I fig. 10 markerer tykke piler strøm av vann til ballast og som drivvæske, samt strekete piler strøm av olje som etterlenses.

Ifølge denne fremgangsmåte kan således innpumping av ballast skje med en eller flere hovedpumper 12, samtidig som en eller flere lensepumper 35 anvendes for etterlensing av olje. Ved at man på denne måten samtidig kan pumpe ballast og etterlonse olje, reduseres den tid som fartøyet må tilbringe ved kai i forbindelse med oljelossingen.

Ved spylelensing ved hjelp av lensepumpen eller lensepumpene 35, kan i et fordelaktig arrangement lensepumpens eller lensepumpenes utløp være tilkoblet ved siden av til oljeutskillingstanken 27, også til sjøsugeledningen 16 gjennom en ledning 78 med spérreventil 79 som vist i fig. 11. Alternativt kan lensepumpens eller lensepumpenes trykkledning 36 være tilkoblet til hovedsugeledningene 2 over en ledning 80 med spérreventil 81 ifølge fig. 12.

Ved hjelp av koblingsarrangementet ifølge fig. 11 og 12 kan en eller flere lensepumper 35 pumpe direkte til en eller flere hoved-pumpers 12 sugesystem, slik at oljen fra spylelensing fra ett (eller flere) rørsystem med disses lasttanker i en følge losses av ett (eller flere) annet/andre rørsystems hovedpumpe eller hovedpumper 12.

Spylelensing ved hjelp av lensepumpen 15 er særlig fordelaktig i de tilfeller, da det samtidig med lossing av råolje fra helt eller delvis fyllte lasttanker 1 utføres med olje renspyling av andre, allerede tømte tanker. Dette anskueliggjøres i fig. 13 og skjer på den måte»at det ved lossing av olje ved hjelp av en hovedpumpe 12 trykkes en del av oljen ved hjelp av denne pumpe over tankepy-leledningen 19 til spyleapparatene 21. Slik spyling brukes med det formål å løse opp sedimenteringsanhopninger i lasttankene for å muliggjøre lossing også av disse opphopninger. Lensing av sediment oppløst på denne måte behøver på grunn av oppfinnelsen ikke å utføres direkte av noen hovedpumpe 12 som ville slites kraftig av sedimentet*

Lensepumpen 35 kan i dette tilfelle suge opp olje og sediment samt pumpe dette over til et annet rørsystems sugeledning, hvis hovedpumpe 12 samtidig losser ren olje. Denne hovedpumpe 12 kan da losse (pumpe iland) sedimentet oppløst i store mengder olje, slik at slitasjen på hovedpumpen blir lav.

Dette kan utføres overensstemmende med strømningsmarkeringene på fig. 13. I denne markerer tykke piler strømning av olje som nyttes som driv- eller spylevæske og olje som løsnes, samt strekete piler strømning av olje og sediment som spylelenses. Denne figurs koblingsarrangement stemmer overens med det sora er vist i fig. 12.

I fig. 13 vises hvordan olje løsnes fra en lastetank 1 ved hjelp av system A's hovedpumpe 12 til ikke viste landtanker gjennom ledningen 15. En viss mengde olje avledes imidlertid, dels gjennom ledningen 19 til spyleapparater 21 for andre lasttanker 1, som er tilkoblet til system B og C, delvis som drivvæske til turbinene 37 i system B og C gjennom ledningen 39.

Spylelensing fra lasttanker 1 tilhørende systemene B og C utføres av lensepumpene 35 i disse systemer. Disse lensepumper trykker spylelenset olje og sediment til hovedsugeledningen 2 i system A gjennom ledningene 36 og 80 (system A). I hovedsugeledningen blander den spylelensete oljen og sedimentet seg med en betydelig større oljestrøm sora losses av system A's hovedpumpe 12.

Claims (22)

1. Fremgangsmåte for spyle- og etterlensing og lignende i et fortrinnsvis ombord på fartøy med minst on lasttank (1) for olje eller annen væskelast anordnet anlegg for lossing og lensing av last- og/eller spylevæske eller annen væske, samt for rengjøring av lasttanken (1) m. m., særlig fra olje, sediment og andre forurensninger, likeledes som for håndtering og rensing av den mer eller mindre forurensete spylevæsken, hvilket anlegg omfatter minst en hovedpumpe (12), som over en hensiktsmessig avstengbar hovedsugeledning (2) er forbundet med lasttanken (1), samt minst en for spyle- og/eller etterlensing anordnet lensepumpe (35), karakterisert ved at gass og luft ved hjelp av et gassut-sugingsanlegg (5-9) kontinuerlig eller intermittent suges bort fra pumpehjulet i lensepumpen (35), som drives av en væsketurbin (37) og hvis innløp normalt holdes i åpen forbindelse med hovedsugeledningen (2) eller en i denne innkoblet gassutskiIlingstank (5).

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at lastvæske suges ved hjelp av lensepumpen (35) fra hovedsugeledningen (2) samtidig som spylevæske suges fra et sjøinntak (17) eller en annen spylevæskekilde ved hjelp av hovedpumpen (12), som herunder holdes avstengt fra sin hovedsugeledning.

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at bare en del av væskestrømmen fra hovedpumpen (12) ledes til væsketurbinen (37).

4. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1 ved et anlegg som omfatter et flertall enheter med hver sin lasttank (1), hovedpumpe (12), lensepumpe (35) og væsketurbin (37) for drift av den sistnevnte, karakterisert ved at en lasttank (1) tømmes ved hjelp av tilhørende hovedpumpe (12) fra hvilken en del av last-væsken avledes til væsketurbinen (37) i en annen enhet for drift av dennes lensepumpe (35), hvormed denne enhets lastetank (1) samtidig spyle- eller etterlenses.

5. Fremgangsmåte i samsvar med krav 4, karakterisert ved at fra en enhets lastetank (1) spylelenset lastevæske ved hjelp av denne enhets lensepumpe (35) innføres i hovedsugeledningen (2) til en annen enhets hovedpumpe (12) eller i en til denne ledende spylevæskesugeledning (16).

6. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1 ved et anlegg som omfatter flere enheter med hver sin lasttank (1), hovedpumpe (12), lensepumpe (35) og væsketurbin (37) for drift av den sistnevnte, karakterisert ved at spylevæsken tilføres til en enhets hovedpumpe (12) og at en del av spylevæsken fra denne pumpes inn som ballast i en lasttank (1) samtidig som en annen del av spylevæsken fra nevnte hovedpumpe (12) ledes til minst en væsketurbin (37) med hvis lensepumpe (35) andre lasttanker (1) enn de som fylles med ballast, blir etterlenset.

7. Fortrinnsvis ombord på fartøy med minst en lasttank (1) for olje eller annen væskelast anordnet anlegg for lossing og lensing av last- og/eller spylevæske eller annen væske, samt rengjøring av lasttanken (1) m.m. særlig fra olje, sediment og andre forurensninger, likeledes som håndtering og rensing av den mer eller mindre forurensete spylevæsken, hvilket, anlegg omfatter minst en hovedpumpe (12) som over en hensiktsmessig avstengbar hovedsugeledning (2) er forbundet med lasttanken (1) og anordnet til i hovedsak å tømme denne over en hovedtrykkledning (13), et organ sora forbinder hovedpumpens innløp med en spylevæskekilde (17), minst et sprut-munnstykke eller lignende (21) som er anordnet i lasttanken (1) for rengjøring av denne og er forbundet med hovedpumpens (12) trykkledning (13) eller en annen trykkmediumskilde, samt et luft-og gassutsugningsanlegg som fortrinnsvis over en eventuelt i hovedsugeledningen (2) innkoblet gassutskillingstank (5) er tilkoblet til hovedsugeledningen, samt fortrinnsvis også minst en olje- eller lastvæskesepareringstank (27, 28) og organ (35, 36) som omfatter en lensepumpe (35) for overføring av last- og/eller spylevæske fra lasttanken (1) til lastvæskesepareringstanken, karakterisert ved at lensepumpen (35) som fortrinnsvis er av sentrifugaltypen og er drevet av en væsketurbin (37) er anordnet for spyle- og/eller etterlensing og har sitt inn-løp forbundet med hovedsugeledningen (2) eller av gassutskillingstanken (5) og er anordnet for å få luft og gass sugd bort fra sitt pumpehjul ved hjelp av gassutsugingsanlegget (5-9).

8. Anfcegg i samsvar med krav 7, karakterisert ved at væsketurbinen (37) er anordnet for å drives med væske fra hovedpumpens (12) trykkledning (13).

9) Anlegg i samsvar med krav 8, karakterisert ved at drivvassken er lastvæske.

10) Anlegg i samsvar med krav 3, karakterisert ved at drivvasken er spylevæske.

11) Anlegg i samsvar med krav 7, karakterisert ved at lensepumpens (35) utløp er forbundet med lastvæskesepareringstanken (2 7) ved hjelp av en ledning (36) som fortrinnsvis innholder minst en spérreventil (46).

12) Anlegg i samsvar med krav 7, karakterisert ved at lensepumpens (35) utløp er forbundet med hovedpumpens (12) sugeledning (2) ved hjelp av en ledning (80) som fortrinnsvis inneholder minst en spérreventil (81).

13) Anlegg i samsvar med krav 7, 11 eller 12, karakterisert ved at lensepumpens (35) utløp er selektivt forbind-bart med lastvæskesepareringstanken (27) eller hovedpumpens (12) sugeledning (2).

14) Anlegg i samsvar med krav 7, karakterisert ved at lensepumpen (35) er tilkoblet sugeledningens (2) nedre del.

15) Anlegg i samsvar med krav 7, karakterisert ved at lensepumpen (35) er tilkoblet til gassutskillingstankens (5) nedre del, fortrinnsvis under sugeledningens (2) tilkobling til gassutskillingstanken (5).

16) Anlegg i samsvar med krav 7, karakterisert ved at lensepumpen (35) har et oppadvendt innløp (64) til sitt purapehjul (50) og er montert med sin pumpehjuls aksel (52) hovedsakelig vertikalt.

17) Anlegg i samsvar med krav 7, karakterisert ved at lensepumpen (35) og væsketurbinen (37) er samnenbygd til en enhet.

18) Anlegg i samsvar med krav 7, karakterisert ved en spérreventil (11) er anordnet i hovedpumpens (12) sugeledning, fortrinnsvis mellom hovedpumpens innløp og gassutskillingstanken (5).

19) Anlegg i samsvar med krav 10, karakterisert ved at væsketurbinens (37) utløp er forbundet med en spylevæskekilde ved hjelp av en ledning som fortrinnsvis inneholder en sperre- eller omkoblingsventil.

20) Anlegg i samsvar med krav 10, karakterisert ved at væsketurbinens (37) utløp er forbundet med en til hovedpumpen (12) hørende sugeledning for spylevæske ved hjelp av en ledning som fortrinnsvis inneholdor en sperre- eller omkoblingsventil.

21) Anlegg i samsvar med krav 7 oller 20, karakterisert ved at lensepumpens (35) utløp er tilkoblet til hovedpumpens (12) sugeledning (16) for spylevæske ved hjelp av en ledning (78) som fortrinnsvis er forsynt med en spérreventil (79).

22) Anlegg i samsvar med krav 7, karakterisert ved at lastvæskesepareringstanken (27) nedentil er forbundet med hovedsugeledningen (2) ved hjelp av en med sperreventilen (75) forsynt ledning (74).