NO750303L - - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår generelt forbedringer i siffer - regnemaskiner og er mer spesielt rettet mot nye og forbedrede datamaskinsystemer hvor datamaskinen er en mikroprogrammert. anordning basert på integrerte kretser.

På området digital databehandling er det vanlig praksis

å anvende systemoppbygninger som er utviklet under hensyntagen til høye utstyrsomkostninger. Denne begrensning har resultert i sentralisering av systemstyringen til anordninger betegnet som den sentrale behandlingsenhet og hovedhukommelsesenheter. På

grunn av dette omfattende og kostbare sentraliserte maskinutstyr som måtte styres, er det utviklet operasjonssystemer (hoved-styringsprogrammer - engelsk: "Master control programs") for å

gjøre utnyttelsen av utstyret mer generell ved oppdeling av dette på et antall programmer eller oppgaver. De systemoppbygninger som var resultatet av disse hensyn, er meget generelle og som følge av dette unødvendig kompliserte i de spesielle tilfeller og ineffektive når det gjelder et stort antall særlige situasjoner. Denne type oppbygning har en oppdeling på.irregulær måte og blir implementert hovedsakelig ved hjelp av sekvenslogikk i faste strøm-kretser. Når det brukes mikroprogrammeringsteknikk, blir systemets grunnleggende funksjonelle oppbygning ikke endret, idet de mikro-kodede behandlingsenheter eller prosessorer fremdeles følger en registerorientert, klokkestyrt sekvensmessig oppbygning.

Den .nye teknologi basert på integrerte kretser, f.eks.

av MSI-typen og LSI-typen som tilveiebringer de vesentlige elementer i en dataprosessor på en enkelt brikke, kan utnyttes effektivt bare dersom et nytt sett konstruksjonsregler eller -begrens-ninger følges. LSI-teknologi krever f.eks. regularitet i maskin-utstyret og tilforordning av spesialiserte eller kompliserte algoritmer til kretsbrikker. Da hukommelser basert på integrerte kretser videre er mellomkoblings-kompatible med logikk basert på integrerte kretser, kan den registerorienterte prosessoroppbyg-

ning elimineres ved.å fordele systemets kretshukommelse gjennom systemet. Dette eliminerer selvsagt behovet, forlet senferalisért hovedhukommelses-subsystem. Når det er mulig å fordele system-hukommelsen gjennom et system, er det ønskelig å eliminere de tidligere nødvendige operasjonssystemer for sentral styring.

For å være i stand til å utnytte LSI-teknologien effektivt, er det nødvendig med en systemoppbygning som resulterer i et vel- formet og regulært oppdelbart system. Selv om nesten all mikroprogrammeringsteknikk som har vært anvendt tidligere, har dette underliggende formål, har tidligere kjent programmeringsteknikk ikke vært i stand til å frembringe et system som det er effektivt å programmere og som er effektivt i utførelsen av sine algoritmer. Med andre ord oppviser disse tidligere kjente mikroprogrammerte systemer en total mangel på kontinuitet mellom det som maskin-språket er og det som er brukerens behov med hensyn til pro-grammering og språk. Dette er tilfelle fordi tidligere kjente maskin-mikrokodespråk er av serietypen og av bindende art, hvilket står i direkte motsetning til det som kreves av eller i teknologien med hensyn til regularitet og ikke-binding av komplekse funksjoner.

Det er. et formål med denne, oppfinnelse å tilveiebringe en siffer-behandlingsenhet eller -prosessor som kan brukes som grunnleggende komponent eller byggesten i en regnemaskin, så som en multiprosessor-regnemaskin som ikke trenger å anvende et hovedstyringsprogram eller krever et omfattende interrupt eller av-bruddsystem og som har forbedrede emulasjonsegenskaper.

De iboende problemer i sentrale systemer og andre forhold som er nevnt ovenfor og som sammen vedrører de nevnte formål, blir i dette tilfelle løst i et binært datasystem i hvilket det lagres dataarkiver -(data files) sammensatt av datafelter og datategn,og strømkretsene i systemet har kretser for mottagning av disse. Et datafelt inneholder adressen for dataarkivet i lageret. Systemet kan generelt beskrives - slik det skal gjøres i det følgende - som et datadrevet system.

Det generelle formål med denne oppfinnelse blir mer spesielt oppnådd ved å anvende et flertegnsvokabular i en dataprosessor av tegn-serie-typen hvor to av tegnene brukes til å definere starten og slutten av et spesielt a;atafelt. Hvert tegn representeres ved et flertall binære bis. Datastrukturene er organisert i dataarkivet inneholdende felter på en slik måte at det tillates ekspansjon og kontraksjon eller sammentrekning av disse felter. Hvert datafelt avsluttes fortrinnsvis av en feltsluttkode som utløser en sammenligning mellom tellingen av start-' og sluttfelt-tegn i datastrukturen og en referansetelling. Strukturen og organisasjonen, av et arkiv er beskrevet av innholdet av det første felt i vedkommende arkiv. Et program eller en prosess utføres under påvirkning av"sammenkoblingen av par av dataarkiver, hvor hvert par har et dataarkiv inneholdende en del av programmet og det annet dataarkiv inneholder operandene for.denne del av programmet . Et av disse dataarkiver kan befinne -seg i dataprosæso-rens lagerområde (statisk), mens det annet leveres til prosessoren utenfra (dynamisk). Ankomst av de dynamiske dataarkiver bevirker at det tilhørende dataarkiv i lageret blir adressert. I sin tur kan vektorarkivet bevirke utførelse av den operasjon som angis ved dens innhold, ved bruk av de operander som tilføres ved hjelp av de innkommende operandarkiver. Hvis alle operander for den adresserte datastruktur er til stede eller er ankommet, blir den operasjon som angis av programdatastrukturen, utført. Resultatet blir overført til et bestemmelsessted eller destinasjon angitt av programdatastrukturen. De to tilhørende dataarkiver kan brukes i K2mbinasjon for å avstedkomme den resultant som foreskrives av programdataarkivet.

Andre formål og mange medfølgende fordeler ved denne oppfinnelse vil fremgå av den følgende detaljerte beskrivelse i til-knytning til tegningene, hvor samme henvisningstall betegner til-svarende deler på de forskjellige figurer, og hvor: Fig. 1 er et blokkskjema for et databehandlingssystem ifølge denne oppfinnelse, basert på en enkelt prosessor eller behandlingsenhet, Fig. 2 er et logikkdiagram for inngangskø-innretningen i prosessoren på fig. 1, Fig. 3 er' et logikkdiagram for en vektorlogikkenhet i prosessoren på fig. 1. Fig. 4 er et logikkdiagram for en styreenhet i prosessoren •på fig. 1.' Fig. 5 er et logikkdiagram for en utgangskø-innretning i prosessoren på fig. 1. Fig. 6 er en logisk krets for en .signalgjenkjennelseskrets som brukes i inngangskø-innretningen på fig. 2. Fig. 7 er en abstrakt illustrasjon av et vokabulår med fire tegn som anvendes i prosessoren på fig. 1. Fig. 8 e'r en abstrakt illustrasjon av den generelle struktur av et dataarkiv som anvendes i prosessoren på fig. 1. Fig. 9 er en abstrakt illustrasjon av et generelt datastruktur-arkiv med underarkiver. Fig. 10 er en abstrakt illustrasjon sotn i tre-form repre senterer et spesielt eksempel på et program som kan utføres av regnemaskinen på fig. 1. Fig. 11 er en abstrakt illustrasjon av en enkel algoritme representert i tre-form og den datastruktur eller det arkiv som representerer den algoritme som anvendes av prosessoren på. fig. 1 for å utføre de spesifiserte operasjoner. Fig. 12 er en abstrakt illustrasjon av et spesielt eksempel, på samvirke mellom program- og operand-datastrukturer i de forskjellige hoveddeler av prosessoren på fig. 1, for å avstedkomme et ønsket resultat. Fig. 1 illustrerer et datadrevet regnemaskinsystem med en prosesor eller behandlingsenhet og som kommuniserer med et flertall periferienheter 15, 17, 19 gjennom en inngangs/utgangsveksler 13. Inngangs/utgangsveksleren 13 kan være av standard type med

svitsjekretser, f.eks. slike som brukes i telefonsentraler, og i hvilke enhver av periferienhetene kan forbindes med den datadrevne prosessor 11 ved hjelp av en inngangskabel 31 eller utgangs-kabel 33. Periferienhetene kan være basert på parallellformat eller serieformat. For å tilpasses den tegn-seriemessige virkemåte av prosessoren 11 når det anvendes enheter basert på parallellformat, omfatter inngangs/utgangsveksleren 13 en multiplekser for å omdanne det antall parallelle signalveier som kommer fra periferienhetene 15, 17, ,19 til den relativt sett seriemessige signalvei-inngang til prosessoren 11. For å muliggjøre signaloverføring etter tegn-serie-prinsippet fra prosessoren 11 til periferienhetene 15-19 basert på parallellformat, omfatter inngangs/utgangsveksleren 13 en demultiplekser. Periferienhetene 15,17, 19 kan ha. form av

hvilke som helst kjente innretninger, dvs. magnetbåndanordninger, kortlesere, kortperforeringsenheter, tastaturenheter, skrivere, trommel- eller skyvelagringsinnretninger.

Den datadrevne sifferregnemaskin eller dataprosessor 11 mottar datastrukturer fra periferienhetene ved sin inngangskø-innretning 21. Slik det skal forklares i det følgende, har disse datastrukturer en spesiell organisasjon og må følge, visse syntaks-regler. Inngangskø-innretningen 21 er fundamentalt sett en bufferenhet av typen først-inn/først-ut, i det følgende betegnet som. FIFO-enhet, som utfører den ytterligere funksjon å synkronisere de asynkrone datastrukturer som blir mottatt på inngangskabelen 31, etter systemkbkken i regnemaskinen 11. De datastrukturer som blir mottatt av inngangskø-innretningen 21, blir mottatt på tegrrse?\ie~

basis.

Disse datastrukturer kan anses å bli ledet til de andre elementer i regnemaskinen 11 på tegn-serie-basis. Datastrukturer, i inngangskø-innretningen 21 blir f.eks. overført til et regne-maskinlager 25 på tegn-serie-basis over en kabel<.>35, til en styreenhet 23 og fra styreenheten 23 over en kabel 51 til lageret 25-Styrekommunikasjonen mellom inngangskø-innretningen 21 og styre-enheten 23 over en kabel 37 og styrekommunikasjonen mellom styre-enheten 2.3 og lageret. 25 over en kabel 49 skal forklares i det følgende.

Foruten at datastrukturer fra inngangskø-innretningen 21 kan overføres til lageret 25, kan de overføres til en vektorlogikk-enhet 27 ved hjelp av styreenheten 23 over.en kabel 47. Likeledes kan datastrukturer fra lageret 25 overføres til vektorlogikk-enheten 27. ved hjelp av styreenheten 23 over en kabel 25. Styre-kommunikasj on mellom vektorlogikkenheten 27 og styreenheten 23 gjennom en kabel 43 skal. forklares senere.

Vektorlogikkenheten 27 er. fundamentalt sett en aritmetikk-enhet av serietypen som f.eks. utfører slike.grunnleggende funksjoner som addisjon, subtraksjon, sammenligning og send-til og datastrukturer.med variabel feltlengde. Vektorlogikkenheten kan kommunisere direkte med lageret 25 over en datakabel 53, og med en utgangskø-innretning 29 over en datakabel -59. Styrékommunika-sjon mellom vektorlogikkenheten 27 og lageret 25 over en styrekabel 55, og med utgangskø-innretningen over en styrekabel 57 vil bli forklart senere.

Regnemaskinlageret 25 i den datadrevne regnemaskin 11 kan være en RAM-hukommelse basert på integrerte kretser og med en foretrukken størrelse utført ved hjelp av brikker som f.eks. frem-stilles av Signetics Corporation. I firmaets katalog for 1972 på side 4-24 er det angitt en 32/2 RAM-brikke som kan brukes for kon-struksjon av lageret 25. Oppbygning av en større hukommelse med en slik hukommelsesbrikke byr ikke på større problemer for en fagmann på området. Et annet' eksempel-på en hukommelsesbrikke som kan brukes til å bygge opp lageret 25, er å finne i Signetics

katalog for 1972 på side 4-13, som illustrerer en.adresserbar hukommelsesbrikke for høy hastighet.

Utgangskø-innretningen 29, som kan motta datastrukturer fra vektorlogikkenheten 27, lageret. 25 eller inngangskø-innretningen 21, utfører den funksjon å stille de datastrukturer den har mottatt i en form som gjør det mulig å foreta overføring til periferi enhetene 15-19 ved hjelp av inngengs./ut gangs veksler en 13-Utgangs-kø-innretningen er i likhet med inngangskø-innretningen i virkeligheten en FIFO-enhet som aksepterer datastrukturer av tegn-serie-typen og overfører disse tegn til inngangs/utgangsveksleren.

Som det fremgår av fig. 2, kommuniserer inngangskø-innretningen 21 med inngangs/utgangsveksleren over kabelen 31-Denne kabel er sammensatt av linjer 79, 81, 83 og 85 som kommer fra en foranstående eller mellomkoblings-logikk 6l i inngangskø-innretningen 21. Linjene 85 er to parallelle datalinjer som mottar to bits i parallell fra inngangs/utgangsveksleren (fig. 1). Disse to parallelle bits representerer et tegn. De andre tre linjer 79, 81 og 83 er styrelinjer mellom inngangskø-innretningen . og utgangs/inngangsveksleren. Linjen 79 overfører et binært signalnivå som instruerer veksleren om å gjenutsende datastrukturen når det detekteres en feil i den tidligere mottatte-datastruktur. Linjen 8l. fører et binært signalnivå som aktiverer eller passiverer veksleren med hensyn til overføringen av datastruktur. Linjen 83 fører et signalnivå generert av veksleren og innrettet til å angi en anmodning om å sende datastrukturer fra en av periferienhetene eller utgangskø-innretningen i regnemaskinen 11. Under påvirkning av en slik anmodning vil signalnivået på linjen 8l aktivere veksleren hvis inngangskø-innretningen kan oppta ytterligere data.

Den datastruktur av tegn-serie-typen som blir mottatt på linjene 85 fra veksleren 13 .(fig. 13),blir foruten å føres til mellomkoblingslogikken 6l, kontrollert med hensyn til feil ved hjelp av logiske kretser, som her for enkelhets skyld blir betegnet som databegrenser-gjenkjennelseslogikk, og en binær opp-/ ned-teller 65 som er påvirkbar av databegrenser-gjenkjennelses-krétsen 63. Tellingen i telleren 65 overføres til mellomkoblingslogikken 6l over en kabel 93. Det er på dette punkt tilstrekkelig å nevne at hvis tellingen i.den binære opp/ned-teller 65 ved slutten av en spesiell datastruktur ikke er lik null, krever mellomkoblingslogikken 6l en fornyet overføring over .linjen 79 fordi

det har opptrått en, feil i datastrukturen. Den spesifikke logiske funksjon av databegrenser-gjenkjennelseskretsen 63 og dennes samvirke med opp/ned-telleren og mellomkoblingslogikken 6l skal forklares mer utførlig senere.

Som bemerket ovenfor, virker inngangskø-innretningen 21 .fundamentalt sett som en PIFO-bufferenhet og synkroniserer de asynkrone innkommende datategn med regnemaskinens systemklokke (ikke vist),som utgjør en del av mellomkoblingslogikken 6l. Bufferdelen av inngangskø-innretningen er inngangskø-hukommelsen 67, som kan være en RAM-hukommelse oppbygget av hukommelsesbrikker basert på integrerte kretser fra Signetics Corporation angitt i firmaets katalog for 1972 på side 4-20.

De datategn som blir mottatt på linjene 85 fra periferienhetene ,overføres til inngangskø-hukommelsen 67 over linjer 96

og blir lagret i hukommelsen på den først tilgjengelige plass,

slik som angitt av en skriveviserkrets 73. Mellom lagringen av datategn i inngangskø-hukommelsen blir datategn lest ut av denne hukommelse og overført til andre komponenter i regnemaskinen 11 (fig. 1) ved hjelp av styreenheten 23 (fig. 1). Det spesielle datategn som leses ut av hukommelsen 67 på.et visst tidspunkt, bestemmes av en leseviserkrets 71. Det datategn som leses ut av inngangskø-hukommelsen, overføres fra denne gjennom.linjer 98

til mellomkoblingslogikken 6l og deretter til styreenheten 23 (fig.

1) over linjene' 35. Styrelinjer 123, 121,som danner styrekabelert

37, fører lese-aktiverings- og lese-anmodnings-signaler. fra styre-enheten 23. Linjen 123 fører et lese-aktiveringssignal. Linjen

121 fører et lese-anmodningssignal. Generelt sett blir således informasjon lagret i inngangskø-hukommelsen 67 like raskt som de blir mottatt og blir lest ut fra.inngangskø-hukommelsen 67 i rekke-følgen først-inn/først-ut så hurtig som styreenheten 23 forlanger

dette. Når mellomkoblingslogikken 6l mottar datategn over linjene 85, genererer den' et signal på linjen 97 til en hukommelsasyklus-styreenhet 69, som angir at en skrivefunksjon blir krevet. Hukommelsessyklus-styringen frembringer under påvirkning av denne skriveanmodning' et skrive-aktiveringssignal på linjen 103 til inngangskø-hukommelsen 67, et skrivevalgsignal på linjen 105 til en velger 75 og et inkrement signal på linjen 69 til en skriveviser 73.

kan

Velgeren eller selektoren 75/være av den type som frem-stilles av Signetics Corporation og angitt i firmaets katalog for 1972 på side. 2-136. Fundamentalt sett,, velger selektoren under påvirkning av et skrive- eller lesevalg-signal på linjen 105, det skrive- eller leseviser-utgangssignal som tilføres denne på kabelen 109,henholdsvis 111 for overføring over kabélenM07- til et adresseregister for inngangskø-hukommelsen 67.

Skriveviseren. 73 og leseviseren 71 kan være en binær teller.fra Signetics Corporation angitt i firmaets katalog for 1972 på side 2-100.. Inkrement-innganger 99 og 101 på henholds-

vis skriveviseren og leseviseren, fra hukommelsessyklus-styringen 69 er forbundet med en A-inngang (ikke vist) på de nevnte tellere.

Linjen 100 fra mellomkoblingslogikken 6l til både leseviseren 71

og skriveviseren 73 forbindes med tilbakestillingsinnganger (ikke vist) på disse tellere.

Utgangen både fra skriveviseren og leseviseren blir foruten

å gå gjennom selektoren for å adressere inngangskø-hukommelsen 67, samplet av en komparator 77. Komparatoren kan ha. form av en komparator- eller sammenlgningskrets, fra Signetics Corporation angitt i firmaets TTL/MSI-katalog for 1971 på side 101. Denne komparator har to utgangsledninger som angir.hvilken av de to innganger© som er størst og når disse er like. Fordi inngangskø-innretningen er av FIFO-typen, vil skrive, vi ser ens telling alltid være større enn leseviserens télling når inngangskø-hukoommelsen 67 inneholder data, men ikke er full. Derfor vil et signal på en linje 119 fra komparatoren 77 indikere overfor mellomkoblingslogikken 6l at skrive-viserens teller er høyere enn leseviserens telling. Dette angir for mellomkoblingslogikken at.det fremdeles foreligger data i inngangskø-hukommelsen.

Når skr.iveviserens telling er lik leseviserens telling,

blir et signal overført fra komparatoren over en. linje 117 til mellomkoblingslogikken 6l. Dette signal kan bety at inngangskø-hukommelsen 67 enten er fullstendig tom eller helt full, avhengig av hvorvidt den siste hukommelsesånmodning generert av mellomkoblingslogikken 6l,var en lese- eller skriveanmodning. Mellomkoblingslogikken 6l tolker signalet på linjen 117- som at. inngangskø-hukommelsen 67 er full hvis den siste hukommelsesoperasjon er en skriveoperasjon. Hvis den siste hukommelsesoperasjon var en leseoperasjon, blir signalet på linjen 117 an-sett å indikere at hukommelsen er tom. Mellomkoblingslogikken 6l vet om den siste hukommelsesoperasjon var en skrive- eller lese-operasj on fordi den overførte enten en skrive- eller en leseanmodning over de respektive linjer 97, 95 til hukommelsessyklus-styringen 69. Når mellomkoblingslogikken 6l finner at inngangskø-" hukommelsen 67 er tom, genererer den et tilbakestillingssignal

på linjen 100 for avgivelse både til skrive- og leseviseren.

De spesielle logikk-kretser i hukommelsessyklus-styringen 69 og mellomkoblingslogikken 6l skal ikke omtales her,, fordi

realisering av de funksjoner som er tilforordnet disse logikk-kret ser, er å betrakte som åpenbare for en. fagmann på området.

Det. henvises nå til fig. 3. En serie-vektorlogikk-enhet 27, som kan brukes i regnemaskinen på fig. 1, er vist i grunn-trekkene å bestå av to ROM-hukommelser 125 og-129. Begge disse ROM-enheter kan være av en type fremstilt av Signetics Corporation angitt i firmaets katalog for 1972 på side 4-.1. Adresseregistere 124 og 128. for de respektive ROM-hukommelser 125 og 129 er standard-adresseregistre av typen parallelt-inn/parallelt-ut. Den eneste konstruksjonsmessige forskjell mellom de t o\_ROM-hukommelj_er_bes.tår) i den mikrokode som de inneholder. ROM-hukommelsen 125 inneholder den mikrokode som kreves for generering av resultatene av diadiske operasjoner, så som addisjon, subtraksjon eller sammenligning. ROM-hukommelsen 129 inneholder den mikrokode som er nødvendig for å generere resultatet av monadiske operasjoner, så som komplement, eliminer første bit eller første bit til null.

Datastrukturer som ankommer på tegn-serie-basis fra lageret 25 i regnemaskinen 11 (fig. 1) ved hjelp av styreenheten. 23 over linjer 45 til vektorlogikk-enheten 27, blir av en demultiplekser 135 i henhold til et styresignal på en linje 43a. fra styreenheten 23 dirigert til den diadiske ROM-hukommelse 125 over en linje

139, eller til den monadiske ROM-hukommelse 129 over en linje 142 avhengigv av hvilken art datastruktur som adresseres av datastruk- . turen i inngangskø-innretningen 29. Delte vil bli forklart mer inngående senere.

Likeledes mottar en demultiplekser 137 tegn-serie-data over linjene 47. fra inngangskø-innretningen 21 ved hjelp av styreenheten 23 og dirigerer disse enten til den diadiske ROM-hukommelse 125 over en linje l4l eller til den monadiske ROM-hukommelse 129 over en linje 143. Utgangen av hukommelsen 125 eller hukommelsen 129 blir dirigert til lageret 25 i regnemaskinen eller til utgangskø-innretningen 29 i avhengighet av den destinasjonsadresse som er opptatt i programdata-strukturen. Denne destinasjonsadresse leveres til demultipleksere 133 og 130 over linjer 43d ved hjelp av styreenheten 23 i regnemaskinen 11 (fig.l).

De demultipleksere 135, 137, 130 og 133, som brukes i denne vektorlogikk-enhet, kan være av en type, fremstilt av Signetics Corporation og angitt i firmaets katalog for 1972 på side 2-132.

Blir det f.eks. antatt at det skulle utføres en diadisk operasjon hvor en operand A summeres til en operand B, vil en OP-kode som betegner den diadiske operasjon, nemlig addisjon, bli levert til adresseregisteret 124 enten fra lageret 25 eller fra inngangskø-innretningen 21, slik det skal forklares nærmere i det følgende. ' Sammen.med denne OP-kode blir også de to operander tilført på tegn-serie-basis til adresseregisteret 124. Som følge av dette vil utgangen på kabelen 126 fra ROM-hukommelsen 125 være. tegn-serie-resultatene av summeringen av de to operander. Hva som i virkeligheten skjer, er at OP-koden i tillegg til operandene virker som adresser til de særskilte områder i ROM-hukommelsen 125 som lagrer resultatene av summeringen av to spesielle tegn fra-de to operander som summeres.

Utgangen av hukommelsen 125 vil i dette spesielle eksempel også inneholde et signal på linjen 43c som angir for styre-enheten 23 at en spesiell tegnsummering er fullført. Videre blir i tilfelle av addisjon mente-signaler tilbakeført til inngangen av hukommelsen 125 på linjer 132 for å modifisere addisjonen av det neste tegn. I tilfelle av at monadiske operasjoner utføres i hukommelsen 12 9, kan tilbakeføringslinjer 131 ganske enkelt utgjøre en trinnteller-inngang. for å modifisere innholdet, av adresseregisteret 128. i den monadiske ROM-hukommelse, slik at den neste hukommelsesplass blir adressert.

Kort sammenfattet, innfører styreenheten 23 datastrukturer fra lageret 25 og inngangkø-innretningen 21 til vektor-logikkenheten 27 som påvirker disse to datastrukturer ved å frembringe et resultat pluss styresignaler som sendes tilbake til lageret 25 over linjene 53 og 55 eller til utgangskø-innretningen 29 over linjene 57 og 59.

Det henvises nå til fig. 4, som illustrerer styre-enheten 23. for regnemaskinen 11, hvilken enhet er en mikroprogrammert enhet bestående av et flertall ROM-hukommelser og multipleksere. En feltanalyse-ROM-hukommelse 146 mottar datastrukturer fra inngangskø-innretningen over linjene 35 eller fra lageret over linjene 51b. Datastrukturen fra inngangskø-innretningen 21 eller datastrukturen fra lageret. 25 adresserer, felt-analyse-ROM-hukommelsen 146 gjennom et adresseregister 145, hvilket bevirker at hukommelsen 146 påvirkes til å sende styresignaler til en av flere demultipleksere. 148, 150 og 152.

Hvis. f.eks. den datastruktur som kommer inn på linjen 35 fra inngangskø-innretningen, er et operandarkiv, vil. feltanalysatoren påvirke demultiplekseren 148 til å overføre operandfeltene over en av de tre linjer 47a, 39a eller 51a, hvorav linjen 47a fører til vektorlogikk-enheten, linjen 39a. fører til^tgangskø-.} innretningen,og linjen 51a fører til lageret. Feltanalysatoren vil i dette tilfelle påvirkes av beskrivelsesfeltet i operand-arkivet. Hvis likeledes en datastruktur som kommer inn på linjen 51b fra lageret, er et operandarkiv eller -felt,, vil., feltanalyse-ROM-hukommelsen 146 dirigere demultiplekseren 152 .over en linje 162 for overføring av data over linjen 49b eller linjen 45b, hvorav linjen 39b fører til utgangskø-innretningen, og linjen 45 fører til vektorlogikk-enheten.

Det antas nå at i stedet for mottagning av en operand-datastruktur på en av linjene 35 eller 51b blir det mottatt en programdatastruktur, Denne programdatastruktur vil-adressere feltanalyse-ROM-hukommelsen 146 og bevirke -at denne overfører en adresse til en av flere ROM-hukommelser. 154, 156, 158. ved hjelp av demultiplekseren 150. Hukommelsen 154, 156 og 158 danner et mikroprogram-bibliotek som inneholder spesielle mikroprogrammer. Disse mikroprogrammer blir adressert av.den datastruktur som kommer inn på en av datalinjene 35 eller 51b. Antas det at den datastruktur som blir mottatt av. f eltanalyse-ROM-hukommelsen 146, begynner med et felt som indikerer at det følgende er et programarkiv, vil 'feltanalysat-oren generere et. flertall signaler til demultiplekseren 150 som ruter signalene, f.eks. til programarkiv-hukommelsen 154. Under påvirkning av disse signaler som adresserer spesielle .områder i denne, hukommelse, blir det generert styresignaler som. føres over linjene 43 til vektorlogikk-enheten (fig. 3),over linjen. 4lb til utgangskø-innretningen (fig. 5),over linjen 151 til mellomkoblingslogikken for inngangskø-innretrthgen (fig. 2), og når det er aktuelt, over linjen. 144 til adresseregisteret 145, hvilket indikerer at den spesielle, operasjon er fullført.

I tillegg til å motta datastrukturer over linjene 35 og 51b,- mottar adresseregisteret 145 forskjellige styresignaler. F.eks. blir det over linjen 123 levert et leseaktiverings-styresignal fra mellomkoblingslogikken. for inngangskø-innretningen. Over linjen 43c blir det levert et operasjonsfullførelsessignal fra vektorlogikk-enheten (fig. 3). Over linjen 4la leverer utgangskø-innretningen et holdesignal som varsler styringen om at innretningen er full. Et fortsettelsessignal leveres også til adresseregisteret 145 fra ROM-biblioteket over linjen 144.

Adresseregisteret 145 er et standard-register av typen parallelt-inn/parallelt-ut, som er velkjent, for fagmannen. Felt-' analyse-ROM-hukommelsen 146 kan være av en type fremstilt av Signetics Corporation angitt, i firmaets katalog fra 1972 på side 4-1. Mikroprogrambibliotekets hukommelser 154, 156 og 15.8 kan være av samme type. Demultiplekseme 148 og 152 kan være av en type fra Signetics Corporation angitt i. firmaets katalog fra 1972 på side 2-132 . Demultiplekseren 150 kan besta av et flertall demultipleksere i kaskade hvor de enkelte demultipleksere er av én- type . fremstilt av Signetics Corporation angitt i firmaets katalog for 1972 på sidene 2-130.

På fig. 5 er utgangskø-innretningen 29 vist i form av en FIFO-krets med dobbelt hukommelse. Inngangsstyrekretsen 145 mottar data fra enten inngangskø-innretningen eller lageret over linjer 39 ved hjelp av styreenheten 23. Linjene 4l fører, styresignalet fra styreenheten; 23. Inngangsstyrekretsen 145 mottar også data fra vektorlogikk-enheten 27 over linjene 59 og videre sender og mottar den styring fra vektorlogikk-enheten 27 over linjene. 57« Data mottatt av inngangsstyringen 145 over linjene- 39,blir rufcet enten til en RAM-operand-hukommelse 155 eller til en RAM-destinasjons-adress.ehukommelse 157» avhengig av hvorvidt den mottatte datastruktur er en destinasjonsadresse bestemt av signalene på styrelinjen 4l fra styreenheten 23,eller er en operand. bestemt av signalene på styrelinjen 41. Data mottatt på linjene 59. av inngangsstyringen l45,rutes til operand-hukommelsen eller til destinasjons-adressehukommelsen i avhengighet av signalene på styrelinjene 57-Både operand-hukommelsen og destinasjonsadresse-hukommelsen kan ha. form av RAM-hukommelsesbrikker produsert av Signetics Corporation og angitt i firmaets katalog for 1972 på sidene 4-20. Begge hukommelser adresseres av en skrieriser eller en leseviser, idet operand-hukommelsen 155 har en skriveviser 147 og en leseviser 163, destinasjonsadresse-hukommelsen 157 har en skriveviser 149 og en^leseviser l60. Operasjonen av disse respektive skrive- og lesevisere er identisk med den operasjon, de utfører i inngangskø-innretningen når inngangskø-hukommelsen 67 (fig. 2) adresseres.

Inngangs-styrekretsen 1.45 virker i likhet med mellomkoblingslogikken 6l i inngangskø-innretningen ved at dén påvirkes av sig naler, fra komparatorer'151 og 153 til å stoppe overføringen av informasjon til inngangskø-innretningen 29 'fra inngangskø-innretningen, lageret eller vektorlogikk-enheten. De respektive kompara-torer 151 og 153 angir for inngangsstyrekretsen 1.45 på samme måte som komparatoren 77 for inngangskø-innretningen på. fig.. 2 at de respektive hukommelser enten er fulle, tomme eller inneholder noen data.

Utgangsstyrekretsen 159. for. utgangskø-innretningen 29 frembringer en leseanmodning enten, fra operand-hukommelsen eller desti-nasj onsadresse-hukommelsen 155j henholdsvis 157}under påvirkning av mottagning av en overføringsinstruksjon, fra inngangs/utgangsveksleren 13 over en linje 167 i kabelen 33.' Utgangsstyringen 159 påvirkes også av et gjenutsendelsessignal over linjen..l65. I avhengighet av signaler på en av disse linjer kan utgangsstyrekretsen 159 avgi et skrive-anmodningssignal på linjen 159 til inngangs/ utgangsveksleren. Ved mottagning av et overføringssignal, f.eks. over linjen 167, blir datastrukturen, hvorav en del befinner seg i hver av hukommelsene, overført tegnseriemessig over linjer 171 til inngangs/utgangsveksleren 13. Det skal minnes om at denne veksler 13 på fig. 1 under påvirkning av mottatte datastrukturer over linjene 171 fra utgangskø-innretningen 29 vil rute eller dirigere slike datastrukturer i overensstemmelse med det adressefelt som er mottatt fra destinasjonsadresse-hukommelsen 151• ■ Således kan peri-ferienheten 1,. 2 eller N (fig. 1) motta dataene,eller datastrukturen kan rutes direkte til inngangskøen .for regnemaskinen 11 for videre behandling.

På. fig. 6 er den spesielle logikk for databegrenser-gjen-' kjennelseskretsen 63 (fig. 2) illustrert. Kretsen 63 har to inn-gangsledere 175. og 173 som hver er.forbundet med de to inngangs-ledere i linjen 85. Signalene på hver enkelt av disse ledere 173 og 175 føres til inngangen på en Eksklusiv ELLER-port 177 og dessuten til en OG-port 179 over linjen 173 og en OG-port l8l over en linje 195. Utgangen av Eksklusiv ELLER-porten 177 på linjen 191 føres som den annen inngang til de respektive OG-porter. Utgangen 89 av OG-porten 179 genererer et pluss en opptellingssignal, mens

OG-porten 171 på'..utgangslinjen 91 genererer et minus en nedtellings-signal til opp/ned-binærteHeren 65. Denne teller 65 kan. være av

en type produsert av Signetics Corporation .vist. i; firmaets katalog for 1972 på side. 2-170. Opp/ned-telleren 65 avgir en binær telling over linjer 197 til mellomkoblingslogikken 6l i inngangskø-innret-

ningen (jfigl 2) og mottar et klokkesignal. fra mellomkoblingslogikk-kretsen 6l over en linje 199 i kabelen 93-

Fig. 7. illustrerer de. foretrukne to-bits representasjoner' av de fire tegn som brukes gjennom regnemaskinen 11 (fig. 1). Den venstre -databegrenser 174 er representert ved et. høyt signal på en første linje og et lavt signal på en annen linje, og begge disse signaler blir mottatt i det. vesentlige samtidig. En.høyre databegrenser 146 er representert ved et høyt signal på den første linje og et lavt signal på den annen linje, dvs. direkte'motsatt av representasjonen av den venstre databegrenser. Et binært en-tegn 178 er representert ved to høye signaler. Et binært 0-tegn 171 er•representert ved to lave signaler.

Under henvisning til. fig. 6 igjen skal virkemåten ved • gjenkjennelse av hvorvidt signalene som oversendes langs linjen 85, representerer, et høyre eller, venstre databegrensertegn, eller et binært 1- eller et binært O-.tegn, bli'beskrevet.. Antas det f.eks. at det binære signal på lederen 175 er et 1 eller høyt, og det binære signal på linjen 173 er et 0 eller lavt, vil utgangen av Eksklusiv ELLER-porten 177 være et binært 1, og signalet på linjen 193 vil være et binært 1, hvilket bevirker at OG-porten 179 genererer et høyt signalnivå på linjen 89. Dette signalnivå bevirker at telleren 65 telles opp med 1. Blir det nå antatt at det binære signal på linjen 175 er et 0. og det'binære signal på linjen 173 er et 1, hvilket representerer et høyre databegrensertegn, vil utgangen av porten 177 være et binært 1, hvilket bevirker at utgangen av OG-porten l8l på linjen 91 blir høy. Det høye signalnivå på linjen 91 bevirker at telleren 65 telles ned med 1. Tellingen av binært eller en '. 65 føres til mellomkoblingslogikken

6l i inngangskø-innretningen. Når begge inngangslinjer 173 og 175 til databegrenser-gjenkjennelsesenheten 63 er høye, blir det ikke. frembrakt noen utgang på den ene eller den annen av linjene 69 eller 91, fordi porten 177 ikke genererer, et aktiveringssignal på linjen 191. Den samme situasjon eksisterer når begge linjer 173 og 175: fører et binært 0.

Som det fremgår av fig. 8, er feltarrangementet eller det generelle, format av. et data-arkiv som er den grunnleggende enhet i en datastruktur, illustrert. Det. første felt i et arkiv er et beskrivelsesfelt. De derpå følgende, felter er datafelter. Det siste felt er. et åvslutningsfelt. De respektive ytterste venstre og høyre databegrensninger 201 og 219 definerer et arkiv. Antas det at dette arkiv, som kan betraktes som en enkel datastruktur, blir overført; fra venstre mot høyre, er start-databegrenseren 201 og slutt-databegrenseren. 219. Det første felt som følger etter start-databegrenseren. 201, er et beskrivelse.sf elt. 203 som i seg selv er begrenset av to databegrensere. Det neste, felt som følger etter beskrivelse.sf eltet, kan være et operand-f elt,. f. eks. som illustrert ved. feltet. 205, eller et adressefelt eller et operatorfelt.

Dataene i beskrivelse.sf eltet 20.3 beskriver typen av og rekke-følgen av de forskjellige felter som følger etter det. Mellomrommene 207, 211, 215 mellom datafeltene 205, 209 og 213 kan for enkelhets skyld betegnes som "ledig plass", som tillater at datafeltene 205, 20.9 og 213 ekspanderer om dette er nødvendig. Når disse felter trekker seg sammen, danner de mer ledig plass. All denne ledige plass kan brukes; for senere å tillate at disse felter ekspanderer. Den nøyaktige måte som dette skjer på, skal forklares mer inngående senere.

Det siste felt i hvert arkiv er et avslutningsfelt 217 som vanligvis ikke. vil ha noen data opptatt i seg. M.a.o. er det her ganske enkelt to tegn, nemlig en venstre, databegrenser og en høyre databegrenser. Avslutningsfeltet 217 og arkiv-slutt-databegrenseren 219 består av tre tegn som representerer avslutningskoden for datastrukturen eller arkivet. I henhold til den på fig. 7 angitte konvensjon er denne kode og blir overført på tegnseriebasis eller med to bits om gangen parallelt fra venstre mot høyre.

Dette avslutningsfelt og slutt-arkiv-databegrenseren blir tolket som en arkiv-sluttkode av mellomkoblingslogikken 6l i inngangskø-innretningen. - Når denne kode bpptrer, vil utgangen av telleren 65 .(fig. 2). være lik 0 hvis det ikke hadde forekommet noen. feil i arkivets datafelt. Fjeks. ville utgangstellingen av telleren 65 for den generelle arkivstruktur på fig. 8 opptre på følgende måte: 121212121210. Således angir en kombinasjon av en 0-telling fra telleren- 65 og fremkomsten av avslutningskoden at den mottatte datastruktur ikke hadde noen feil. Hvis det. f.eks. var en feil i et databegrensertegn, ville telleren ikke bli trinn-fremført (inkrementert) eller trinn-tilbakeført.. Hvis det var en feil i et datategn, ville -databegrensertelleren bli trinn-fremført' eller trinn-tilbakeført feilaktig. I begge tilfelle ville det være tilbake en telling forskjellig fra 0 på det tidspunkt avslutningskoden opptrer. Dette ville indikere en feil, hvilket be virker at mellomkoblingslogikken på. fig. 2 påvirkes ved å anmode om en ny-overføring som beskrevet ovenfor.

Strukturen av hvert arkiv er generelt illustrert på fig. 8

og må følge, visse syntaksregler. Disse regler er som følger:

(1) Ingen l-tegn eller 0-tegn kan opptre mellom like mot hverandre, vendende databegrensere. F.eks. kan det ikke være noen tegn mellom start-arkiv-databegrenseren 201 og start-felt-databegrenseren for beskrivelse.sf eltet 203. (2) Det først a felt i et arkiv må være beskrivelse.sf eltet 203..

<:>(3) Det siste, felt i arkivet er alltid avslutningsf eltet 207. I det viste, eksempel har dette, felt ingen data.

Et dataf elt, så som A-dataf.elte.t 205 på. fig. 8, kan i seg selv være sammensatt av et flertall, felter eller endog et, flertall arkiver.. F. eks., viser, fig. 9. feltet A som bestående av tre underarkiver a, b og c. Star.tf elt-databegrenseren. 221 og sluttfélt-databegrenseren 223 definerer datafeltet A. Men innenfor disse databegrensere kan det opptre et. flertall av. hva som skal betegnes som. "vektorarkiver". Arkivene a, b og c henholdsvis angitt ved 225, 229 og 233 illustrerer vektorarkiver. Disse arkiver må selvsagt følge de generelle syntaksregler som er beskrevet for det generelle, arkiv på. fig. 8. Det. vil si at hvert arkiv omfatter et beskrivelse.sf elt,. da ta f elter og et avslutningsf elt. Som det kan skje innenfor et arkiv, kan mellomrommene, mellom vektorarkivene innenfor et, felt, så som 227 og 231, tillate ekspansjon av vektorarkivene innenfor, feltet om dette er ønsket.

Denne sammenhørende, eller samordnede struktur av. felter innenfor arkivet, og vektorarkivet innenfor, feltene kan bedre bli forstått hvis den betraktes i. form av en tre-struktur med knuter som representerer programmer, eller operatorer.. Som eksempel skal det antas.at den i det. følgende definerte operasjon må utføres på et, flertall av symboler representert, ved store, bokstaver i alfa-betet: ■ {[ (A+B)-(C+D)] + t(F+G)-J]} -'.{(.[ (K-L) + (M-N)] + [0-Q])-R}-*X Denne aritmetiske kombinasjon av 14, forskjellige symboler kan representeres ved tre-strukturen på; fig. lO.

Trestrukturen på, fig. 10 mottar som sine innganger på "blad"-nivåe.t 225. de angitte symboler eller andre operander. som skal be- handles av det program som. er beskrevet, ved de. forskjellige knuter 227 etc. i tre-strukturen. Således blir. f.eks. symbolene A og B ført til adderingsprogram-operatoren i knuten 22.7, symbolene C

og D. føres til adderingsprogram-operatoren i en knute. 229. Resultatet av disse to operasjoner, føres til en subtraksjonsprogram-operator i. en knute. 231. Mens dette skjer, kan symbolene F og G føres til en annen adderingsprogram-operator i en knute 235, og resultatet av denne summering føres til en subtraksjonsprogram-operator i en knute 237 sammen med et annet symbol. J. Samtidig med.at disse tidligere operasjoner skjer, blir kanskje symbolene K og L ført til en subtraksjonsprogram-operator i en knute. 239,

og symbolene M og N føres til en annen subtraksjonsprogram-operator i en knute 24l, mens symbolene 0 og Q føres til enda en annen subtaksjorisprogram-operator i en knute. 247. Resultatet av operasjonen i knuten. 239 og resultatet av operasjonen i knuten 24.1 blir. ført til en addisjonsoperator i en knute. 243.

Resultatet av subtraksjonsoperatorknuten. 23I og resultatet av subtraksj onsoperator knut en . 237. føres til en annen addisjons-operat or knute. 233. Resultatet av addisj onsoperatorknuten' 243 og subtraksjonsoperatorknuten 247: føres til en annen addisjonsoperator-knute 245. Resultatet av' denne, føres til en subtraksjonsoperator-knute. 249 som også. forsynes med et annet symbol R. Resultatene fra minus-operatorknut en 24.9 og addisj onsoperatorknuten 233, føres til en annen .subtraks j onsoperatorknute 251. Resultatet av denne knute, føres til en send-til-X-operasjon 253.

Det fremgår av denne beskrivelse av tre-strukturen at behandlingen av operander i henhold' til et tré-strukturert. flytskjema letter behandlingen av operander på sideordnet eller samtidig måte. Det vil si at de operasjoner som skjer på samme nivå, så som-i knuter 227, 229, 235, 239,. 241 og 247, alle kan skje i det. vesentlige samtidig hvis de tilhørende operander er tilgjengelige. Det samme gjelder for alle operasjoner på andre, f.eks. det annet nivå, så som i knutene. 231,. 237 og- 243,hvis resultatet av tidligere operasjoner alle er tilgjengelige samtidig.

I eksemplet på fig.' 2. er det; for enkelhets skyld bare betrak-tet diadiske operasjoner, så som addisjon og subtraksjon. Det vil imidlertid være klart at denne type av tré-strukturert prosess-flytskjema vil muliggjøre både monadiske og diadiske operasjoner med like stor letthet. Det. vil forstås at for å utnytte, fordelen med sideordnet behandling må det anvendes et system av data-behandlingsenheter eller prosessorer.

For å illustrere, hvordan de samordnede arkivdatastrukturer på. fig. 8 og 9 realiserer den tre-strukturerte behandlingsmetode, skal de følgende enkle diadiske operasjoner på fire symboler betraktes: (A+B) (C+D).

Disse operasjoner er illustrert i tre-strukturert. form på fig. 11. Symbolene A, B, C og D på "blad"-nivået 255, 257, 259 og. 26l blir ført til det. første nivå av operatorknuter, nemlig summeringsknuter 263 og. 265. Resultatene fra dette knutenivå. føres til det neste nivå eller en subtraksjonsknute. 267. Resultatet, fra denne knute 269 kan sendes til en annen knute eller en programoperator eller til et fysikalsk bestemmelsessted.

Hver knute i tre-strukturen på fig. 11 kan anses å utgjøre et arkiv. Betraktes derfor disse to nivåer av knuteoperatorer, er det arkiv som .vil beskrive subtraksjonsknuten 26.7, vist som et subtraksj onsknutearkiv 271. Dette arkiv er avgrenset av høyre og venstre databegrensere og har et; første felt, som er. et beskrivelsesfelt 277, som beskriver arten av og rekkefølgen i arkivet. I dette tilfelle representerer P program,, hvilket betyr at dette arkiv er et program-operatorarkiv. Da dette arkiv er et operatorarkiv,. vil det neste, felt som. følger beskrivelse.sf elt et, være et felt 279 inneholdende operatorkoden OP, I det, foreliggende eksempel beskriver operatorkoden en subtraksjonsoperasjon. Da operasjonen er diadisk, vil de. felter som følger etter operatorfeltet, beskrive de to operander som skal subtraheres. Disse to operander er resultatene, fra addisjonsknutene. 263 og. 265.

Fordi operandene.er resultater av andre operasjoner, er operand-feltene vektorarkiver. Derfor er operandene beskrevet av vektorarkiver 273 og 275. Det; felt som følger etter operand-feltene, er et destinasjons-adressefelt ,287, som angir det bestemmelsessted som resultatet av subtraksjonsoperasjonen må sendes til. Det siste felt i .subtraksj onsarkivet er avslutningsf eltet 289. Ledig plass kan opptre på hvilket som helst sted mellom feltene i et arkiv. F.eks. er det i subtraksjonsprogram-arkivet vist ledig plass, ved 28l? 283 og 285- Det minnes om at ettersom operand-f elt ene i subtraks j onsprogram-arkivet. er. vektorarkiver, kan ledig plass også opptre mellom feltene innenfor disse arkiver.

Så betraktes de to. vektorarkiver i subtraksj onsprogram-arkivet, addisjonsvektor-arkivet 273 og addisjonsvektor-arkivet 275. ' Disse arkiver, er igjen strukturert i henhold til de ovenfor beskrevne syntaksregler. Det brukes, venstre og høyre arkiv- avgrensende, databegrensere. Innenfor disse databegrensere er det første, felt et beskrivelsesfelt som i dette tilfelle beskriver arkivet som et vektorarkiv,. hvorved det derpå, følgende, felt reser-veres, for operatorkoden. I dette eksempel er det beskrevet en addisjonsoperasjon. De. felter som følger etter OP-feltet,. vil være de operand-felter som i det. foreliggende eksempel er symboler. I tillegg til operand-felter inneholder de diadiske vektorarkiver, så som arkivene. 273 og. 275 i et større arkiv, så som programarkivet 271, resultant-felter- betegnet med R på fig. 11. Disse resultant-felter lagrer resultatet. av den diadiske operasjon som er beskrevet av vedkommende vektorarkiv hvis dette resultat ikke kan brukes på det tidspunkt da det. fremkommer.

For å lette forståelsen, skal den generelle virkemåte av regnemaskinen 11 på. fig. 1 beskrives i relasjon til det enkle program-f lyt skj erna som er illustrert på; fig. 11, som bare anvender diadiske operatorer. For ytterligere å lette, forklaringen og forståelsen, skal det antas at de program-datastrukturer. eller programarkiver som anvendes, er dynamiske og blir mottatt av inngangs-fk^^innretningen 21 ;'C|fig. 1). Det er imidlertid klafrt at det mot-satte er like meget anvendbart, og at. operand-arkivene kan være lagret i regnemaskinlageret. 25,og programarkivene kan tilføres til regnemaskinen 11 gjennom inngangskø-innretningen. 21.

For å utføre, funksjonene på; fig. 11, vil lageret i regnemaskinen inneholde et programarkiv som illustrert på fig. 12B under overskriften, "lager". Det opprinnelige innhold av dette lager før regnemaskinen mottar noen operand-arkiver, er illustrert i posisjon "1". Det. første felt 291 i dette arkiv er et beskrivelsesfelt som identifiserer arkivet som et programarkiv. Det første felt 301 som følger etter dette beskrivelsesf elt., er

et felt som beskriver den operasjon som skal utføres. I det. foreliggende eksempel er dette en subtraksjonsoperasjon. Det neste felt som følger etter operatorfelter 301, er et operandfelt, avgrenset, ved hjelp av en venstre databegrenser 305 og en høyre databegrenser 327, Dette operand-felt er et. vektorarkiv som representerer en diadisk operasjon. Etter dette, operand-f elt kommer et annet operand-felt som også er et vektorarkiv. Det felt som står umiddelbart, foran avslutningsfeltet, er et destinasjons-adress.ef.elt 343. Det skal minnes om at det kan være anordnet mellomrom mellom de, forskjellige, felter i subtraksjonsprogram-arkivet, slik at ledige plasser 303, 329 etc. muliggjør ekspansjon

av operand-feltene.

Så skal det. første operand-felt, som er et. vektorarkiv, betraktes. I dette spesielle tilfelle er det definert, en addisj onsoperasjon. Operand-felter' 309 og 313 i dette spesielle arkiv følger - fordi en diadisk operasjon er. definert - etter det felt som beskriver operatoren. Dessuten inneholder dette, vektorarkiv et resultatfelt .321 i stedet, .for. et destinasjons-adress.efelt. Operand-feltene.309, 313 og resultatfeltet 321 befinner seg alle

i en sammentrukket tilstand og etterlater en betydelig mengde ledig plass 307, 311, 315 og .323. mellom seg. Med andre ord er feltene ganske enkelt, definert ved en venstre databegrenser etter-fulgt av en høyre databegrenser. uten at det forekommer noen tegn mellom dem. Disse operand-felter, forblir sammentrukket inntil det blir lagret operander i dem, slik det skal forklares nærmere i det, følgende.

Det annet operand-felt, for subtraksjonsprogram-arkivet er også et. vektorarkiv strukturert på samme måte som beskrevet, for det første, operand-f elt. Oet. foreligger to operand-f elter 333 og

'335, ett resultatfelt 337 og et .avslutningsfelt 34l. Når disse felter er tomme, befinner de seg i en sammentrukket tilstand og etterlater en betydelig mengde ledig plass 331, 339 etc. mellom seg'.

Ovenfor er beskrevet den påtenkte struktur av et programarkiv i regnemaskinlageret som forblir statisk inntil en operand-datastruktur eller et arkiv ankommer i inngangskø-innretningen og adresserer dette spesielle programarkiv. Strukturen av dette programarkiv tilveiebringer en rekursiv mekanisme som øker hastig-heten av algoritme^utførelsen.

En alternativ datastruktur for utførelse av. funksjonen på fig. 11.ville være en struktur som anvender tre programarkiver i stedet for et programarkiv, inneholdende, to. vektorarkiver som illustrert.. Således, representerer to addisjonsvektorarkiver og subtraksjonsprogram-arkivet tre uavhengige programarkiver.'Resultant feltet i hvert, vektorarkiv v ville erstattes med et destinasjons-adress.e.f elt. Destinasjons-adressefeltet i begge addisjons-programarkiver ville adressere subtraksjons-programarkivet. på en måte som skal omtales i det følgende. Anvendelse av denne type datastruktur krever at resultatet av hver operasjon dirigeres ut av regnemaskinen

.og tilbake til inngangen av denne, for å komme til den neste opera-torknute. I motsetning til dette eliminerer den illustrerte program-

arkivstruktur behovet for å sende resultatet av en vektorarkiv-operasjon ut av regnemaskinen eller prosessoren og tilbake til inngangen av denne for videre behandling.

Por å fortsette med den illustrerte datastruktur,betraktes nå de data-arkiver som ankommer ved inngangskø-innretningen. Det antas at den første operand som ankommer i et data-arkiv, er operanden A. Det arkiv som inneholder denne operand, er illustrert på. fig. 12a som en arkivstruktur 1 under angivelsen, "inngangskø". Det første felt i dette data-arkiv er et beskrivelsesfelt 375 som angir at dette spesielle, arkiv er et operand-arkiv inneholdende et symbol. Dette beskrivelse.sf elt. analyseres av feltanalysatoren 146 (fig. 4) i styringen 23, som under påvirkning av dette setter opp tilhørende veier til lageret 25. for det neste felt 377 som er et lager-adress.efelt. for adressering av. det spesielle vektorarkivet som symbolet A tilhører. Lageradressen. 377 vil adressere det lagringssted i lageret som starter med den venstre databegrenser 305 i addisjons-vektorarkivet i subtraksjon-programarkivet 301. Det neste felt som følger etter adressefeltet 377,

er et operand-lagerplassfelt 379 som angir hvorvidt det operand-felt 383 som følger etterpå, tilhører henholdsvis det. venstre eller det høyre operand-felt 309 eller 313 i det spesielle vektorarkiv. Det operand-arkiv som blir mottatt ved inngangskø-innretningen, har,, også et avslutninsfelt 387 som kan ha ledig plass.381, 385 mellom feltene i arkivet.

Styringen 23 kan ved hjelp av sin feltanalyse-ROM-hukommelse 146 og.sitt sub-rutinebibliotek bestående av nukommelsene 154, 155 og 158 anrope addisjonsvektorarkivet ett-e^r at det er blitt adressert av operand-arkivet ved inngangskø-innretningen for å bestemme om •B-operanden tidligere er ankommet og lagret i sitt. felt 313. Da dette ikke er tilfelle i foreliggende eksempel, slik som angitt for styringen ifølge de tomme operand-felter 309, 313, lagrer styringen.operanden A i vedkommende, felt 309. Når operanden A skrives inn i hukommelsen, tegn for tegn, blir operand-arkivet 309 ekspandert for å oppta dens nøyaktige størrelse. Detaljene vedrørende den praktiske innskrivning av operanden i hukommelsen er åpenbare for en fagmann på området og skal ikke omtales her.

Som følge av at det symbolarkiv som er illustrert i posisjon 1, ankommer ved inngangskøen, vil derfor subtraksjonsprogramarkivet i regnemaskinlageret ha symbolet A lagret i vedkommende operand- felt 3^7 i vektorarkivet som ble adressert og begynner med den venstre databegrenser 345, slik som vist ved posisjon 2 under angivelsen "lager" på fig. 12B. Da symbolet A nå. er lagret i sitt riktige operand-felt, er dette felt blitt ekspandert,og den ledige plass 349 mellom, dette operand-felt og dets ledsagende operand-felt kan være fullstendig oppbrukt eller sterkt redusert.

Det antas nå at det neste operand-arkiv som kommer inn i inngangskø-innretningen 21 i regnemaskinen 11, inneholder en operand D i sitt operand-felt 382,. som vist i posisjon. 2 under angivelsen "inngangskø". Foruten det beskrivelsesfelt som for-teller styreenheten.hvilke, felter som skal følge, er et lager-adressefelt- 376 og et operandlagers.ted.-felt 389 til stede i dette operand-arkiv. Symbolarkivet ved posisjon 2 i inngangskøen har et lageradressefelt 376 som adresserer addisjons-vektorarkivet i subtraksjons-programarkivet ved start-databegrenseren' 346 (posisjon 2 under angivelsen, "lager"). Når detbe'vektorarkiv. er adressert, vil styreenheten etter å ha sett operatorfeltet, i vektor-arkivet, b.e.virke at vedkommende addisj ons-mikroprogram i mikro-programbiblioteket dannet av hukommelsen 154, 156 og 158 (fig. 4), blir aktivert. Hvis dette mikroprogram detekterer at alle de operander som er nødvendige, for å ut^re operasjonen, ikke er til stede enten i inngangskøen eller lageret, blir et annet mikroprogram aktivert for lagring av symbolet D i et operand-felt 382

i inngangskø-arkivet i vedkommende operand-felt 351 i addisjons-vektorarkivet , som bestemt av. operand-lagerstedkoden i et. felt 389

i symbolarkivet ved inngangskøen. Som resultat av behandlingen av det annet symbolarkiv vil datastrukturen i lageret, opptre som illustrert ved posisjon. 3. under angivelsen, "lager". Det. vil si at et symbol A blir lagret i sitt riktige operand-felt, og det første addisjons-vektorarkiv og et symbol D lagres i sitt riktige operand-felt i det annet addisjons-vektorarkiv.

Det. antas nå at det tredje operand-arkiv som kommer inn i inngangskøen,. fører en B-operand i operand-f eltet-. 384. som skal kombineres med A-operanden. Styringen vil på grunn av beskrivelsesf eltet L detektere at .det.te er et symbolarkiv,og derfor er det følgende felt 378 en lageradresse som adresserer det første vektorarkiv inneholdende A-operanden. Styringen fortsetter med å lese dette adresserte vektor-arkiv,og dettes feltanalyse-hukommelse 146 (fig. 4) bestemmer ut. fra beskrivelsesf eltet. "V" at dette er et vektorarkiv inneholdende et program. Det; felt som må følge etter dette beskrivelsesfelt, er så et operator-kodefelt. Under påvirkning av operatorfeltet aktiverer feltanalysatoren det riktige mikroprogram fra mikroprogrambibliotekets hukommelse 154, 156 eller 158 og bevirker dessuten utløsning av symbolet A fra lageret for å adressere, vedkommende hukommelse 125 i vektorlogikk-enheten (fig. 3), mens det samtidig foretas utlesning av symbolet B. fra inngangskø-innretningen. for å adressere den samme hukommelse 125

i vektorlogikk-enheten.

Det skal minnes om at vektorlogikk-enheten er en serie-aritmetikkenhet som opererer på to tegn samtidig, hvorav et tegn kommer fra .hvert av de to operand-felter. Når vektorlogikk-enheten har fullført sin funksjon å addere operand A med operand B, bestemmer mikroprogrammet hvorvidt resultantfeltet i det annet vektor-arkiv er fullt. Da det i dette tilfelle er tomt,, vil det lagre resultatet av addisjonen av symbolene A og B i vedkommende resultantfelt i det første vektorarkiv. Som følge av at det tredje operand-arkiv opptrer i inngangskøen, vil subtraksjons-programarkivet i lageret være strukturert som vist i posisjon 4 under angivelsen "lager", dvs. at de operand-felter som.blir opptatt av symbolene A og B, nemlig feltene 355 og 359, nå er tomme da de var sammentrukket.som lest, og resultant-feltet 359 inneholdende resultatet av summeringen av A og B,er, fullt. Symbolet D, som er en operand i det annet vektorarkiv, er også til stede.

Den eneste manglende operand er på dette tidspunkt symbolet C. Det antas nå at det ankommer et operand-arkiv inneholdende operanden C i feltet 386. Styringen erkjenner at det dreier seg om et symbolarkiv og slutter de riktige veier, slik at lager-adressefeltet 38O kan adressere det annet vektorarkiv. Styringen vil så lese dette, vektorarkiv, innstille vektorlogikk-enheten til å utføre den operasjon, som kreves av operator-kodef eltet, i dette og foreta summering av C og D på samme måte som beskrevet, for operandene A og B. Etter fullførelse av denne operasjon, blir imidlertid, fordi resultantfeltet 369 i det -første addisjonsprogram-underarkiv er fullt, foruten lagring av resultatet av summeringen av symbolene C og D i resultantfeltet 367, et annet mikroprogram valgt som. forut innstiller eller aktiverer vektorlogikk-enheten i henhold til subtraksjonsoperator-kodefeltet i subtraksjons-programarkivet. Dette mikroprogram bevirker at styreenheten på tegnseriebasis tilfører vektorlogikk-enheten resultatet av summeringen av A plus B, fra resultant-f elt et 369 i lageret, som følge av at C plus D tilføres dette, for å få de to resultanter subtrahert fra hverandre.

Mens denne operasjon utføres, blir destinasjonsfeltet 343

i subtraksjons-programarkivet ført til destinasjonsadresse-hukommelsen. 157 i utgangskø-innretningen. 29 (fig. 5). Dette destinasjonsadressefelt' 375 er, som vist på. fig. 12B under angivelsen' "utgangskø" i posisjon 1, et destinasjonsvektor-arkiv som har som sitt: første, felt et' beskrivelsesf elt 380 som, i det foreliggende eksempel,identifiserer arkivet som et symbol- eller operandarkiv, hvorpå det følger et adressefelt. 383 og et operand-lagersted-f elt 375 som følger etter adressefeltet. Operandfeltet, så som feltet 387, kan følge etter operand-lagerst.ed-f elt et. Da syntaksen for en arkivstruktur må følges, avsluttes, destinasjons-adres.searkivet med et avslutningsf elt 391. Da destinas j ons-adressefeltet er et vektorarkiv, kan det også ha ledig plass mellom feltene, så som. f.eks. den ledige plass 389. På dette punkt er det ikke lagret noe i operand-feltet 387, og dette har en sammentrukket form. Når vektorlogikk-enheten oppnår resultatet av subtraksjonen av symbolene C pluss D fra symbolene A plus B, blir dette resultat, som vist ved posisjon 1 under angivelsen "operand-hukommelse" på fig. 12B, sendt til operand-hukommelsen 155 i utgangskø-innretningen (fig. 5).

Utgangsstyringen 159. for utgangskø-innretningen 29 over-fører en melding i en. form som i hovedsaken er identisk med den form som blir mottatt ved inngangskø-innretningen. som vist på fig. 12B under angivelsen "melding overført". Da resultatet i dette eksempel er et symbol, er det overførte arkiv et operand-arkiv avgrenset av en høyre databegrenser 377 og en venstre data-, begrenser 379. Det, første felt er et beskrivelsesfelt 38l som definerer, arkivet som et operand-arkiv. Det annet, felt er et adressefelt 383. Som vist på fig. 12B,.kan dette adressefelt være et enkelt, felt inneholdende en periferi-enhet-betegnelse 384 eller, i tilfelle av et multiprosessor-system, kan det inneholde sammensatte, felter, så som.et felt 386, som angir en proses-sorenhet og et lager-adresse.felt 388 som angir et spesielt område i lageret i den adresserte prosessor. Det felt som,, følger etter adressefeltet, er et operand-lagersted-felt 385 hvis dette er nød-vendig. Det. felt som følger etter operand-lagersted-feltet- er resultatfeltet 393. Det operand-arkiv som forlater, utgangskøen, ender.med et avslutningsfelt 391 og en høyre databegrenser 379.

Kort sammenfattet, gjør den ovenfor gitte, funksjonelle beskrivelse det klart at regnemaskinen på fig. 1 utfører en operasjon bare etter at to datastrukturer er sammenkoblet eller sammenført, hvorav den.ene er en programstruktur og den annen er en operand-struktur. Under' henvisning til det spesifikke eksempel blir programstrukturen i. form av programarkivet lagret, i regnemaskinens lager i påvente av ankomsten av de operand-strukturer eller operand-arkiver som adresserer, vedkommende..programarkiver, hvilket bevirker at styreenheten i regnemaskinen, utfører det angitte program. Denne datadrevne virkemåte tilveiebringer derfor en digital dataprosessor som har overlegne emulasjonsegenskaper og kan brukes som grunnleggende komponent eller byggeblokk i en regnemaskin i multiprosessortypen,- hvor hver av byggeblokkene har sine. funksjoner definert ved de programarkiver som er lagret i deres respektive lagerområder. Da ankomsten av operand-arkiver ved inngangen til en spesiell dataprosessor bevirker aktivering av det adresserte program når en slik regnemaskin anvendes som byggeblokk i en regnemaskin av multiprosessortypen, vil det ikke være nødvendig med et hovedstyringsprogram eller et omfattende avbruddssystem for regulering av samvirket mellom prosessorene i multiprosessor-regnemaskinen. Som det ses, fremgår klart av den ovenfor gitte beskrivelse at regnemaskinen på, fig. 1 hår forbedrede emulasjonsegenskaper. fordi det firetegns vokabular i en regnemaskin av tegnserie-typen letter bruken av datastrukturer med variabel.feltlengde. Disse datastrukturer kan lett kontrol-leres med hensyn til feil ved anvendelse av enkle logiske kretser i de veier som data strømmer.

Claims (1)

1. Binært databehandlingssystem,karakterisertved at det omfatter en inngSngskrets (21), et lager (25), en logikk-krets (27), en utgangskrets (29) og en styreahordning (23) koblet til disse for kommunikasjon mellom dem, hvilket lager (25) omfatter dataarkiver sammensatt av datafelter som inneholder datategn, og hvilken inngangskrets (21) er innrettet til å motta dataarkiver sammensatt av datafeltér med datategn, hvor et av datafeltene inneholder en lageradresse for et data^~arkiv i datalageret (25).

2. System ifølge krav 1,karakterisert vedat datalageret inneholder binær informasjon plassert mellom dataarkivene og datafeltene for å angi starten og slutten av dataarkivene og datafeltene. j5. System ifølge krav 1,karakterisert vedat datalageret inneholder dataarkiver som representerer program-data,og at inngangskretsen mottar dataarkiver som representerer operanddata.

4. System ifølge krav 3,karakterisert vedat de nevnte felter som danner et programarkiv, er atskilt fra hverandre i programarkivet ved hjelp av ledig plass i hvilken de nevnte felter kan ekspandere.

5. System ifølge krav 5~,karakterisert vedat det programdataarkiv som befinner seg i datalageret, inneholder et eller flere programarkiver tilforordnet et særskilt program felt og et destinasjons-adressefelt.

6. System ifølge krav 1,karakterisert veden utgangskrets for mottakelse av et destinasjons-adressefelt og operand-felter og for kombinering av disse for dannelse av et utgangsmelding-data-arkiv.

7. System ifølge krav 1,karakterisert vedat arkivene i lageret (25) er strukturert i en hierarkisk sammen-hørende orden, og at data-arkivene i inngangskretsen (21) er strukturert i en hierarkisk sammenhørende orden.

8. System ifølge krav 7*karakterisert vedat datalageret inneholder binær informasjon plassert.mellom data-arkivene for å angi starten og slutten av data-arkivet.

9. System ifølge krav 7,karakterisert veden utgangskrets for mottakelse av et destinasjons-adresse-felt og i det minste et operand-felt og kombinering av disse for å danne et utgangsmelding-data-arkiv.

10. System ifølge krav 7,karakterisert vedat datalageret inneholder data-arkiver som representerer[program-data og inngangskretsen mottar data-arkiver som representerer operand-data.

11. System ifølge krav 10,karakterisert vedat de nevnte felter som danner et programarkiv, er atskilt fra hverandre i i^ograirø^lvelr] ved hjelp av ledig plass i hvilken de nevnte felter kan ekspandere.

12. System ifølge krav 10,karakterisert vedat det programdata-arkiv som befinner seg i datalageret, inneholder et eller flere programarkiver tilforordnet et særskilt programfelt og et destinasjons-adressefelt.

13- System ifølge krav 10,karakterisert vedat de felter som danner et operand-arkiv, er atskilt fra hverandre i operand-arkivet ved hjelp av ledig plass i hvilken det nevnte felt kan ekspandere.

14. System ifølge krav 7,karakterisert vedat de data-arkiver som blir mottatt av inngangskretsen, omfatter et operand-felt, et operand-identifikasjonsfelt og et lager-adressefelt.

15. System ifølge krav 1,karakterisert vedat datakommunikasjon over seriedata-kommunikasjonskanaler (31, 35, 39* ^7, 4-5, 51, 53, 59, 33) skjer på tegn-serie-basis, hvor et tegn har en lengde på to binære bits.

16. System ifølge krav 15,karakterisert vedat datalageret [iftneholder binære data plassert mellom data-arkivene for å angi starten og slutten av data-arkivene.

17. System ifølge krav 16,karakterisert vedat fire tegn anvendes for å representere alle data, hvor to høye signaler representerer et binært 1-tegn, hvor. to lave sig naler representerer et binært 0-tegn, og en kombinasjon av et høytfpg et lavt signal representerer enten et startdata- eller et slutt-data-tegn.

18. System ifølge krav3/57^karakterisert veden utgangskrets for mottakelse av et destinasjons-adressefelt og et operand-felt og for kombinering av disse for dannelse av et ut.gangsmeldingsarkiv.

19. System ifølge krav 15,karakterisert vedat datalageret Inneholder dataarkiver som representerer program-data og inngangskretsen mottar data-arkiver som representerer operand-data.

20. System ifølge krav 19,karakterisert vedat de programdata som befinner seg i datalageret, inneholder operand-felter tilforordnet et programfelt for dannelse av et programarkiv, hvilke operand-felter er tomme og sammentrukket inntil de blir ekspandert ved å få vedkommende operand innskrevet.

21. System ifølge krav 20,karakterisert vedat de nevnte felter som danner et programarkiv, er atskilt fra hverandre i programarkivet ved hjelp av ledig plass i hvilken arkivets felter kan ekspandere.

22. System ifølge krav 19,karakterisert vedat de programdata-arkiver som befinner seg i datalageret, inneholder et eller flere vektor-arkiver tilforordnet et særskilt programfelt og et destinasjons-adressefelt.

23. System ifølge krav 15,karakterisert vedat de data-arkiver som blir mottatt av inngangskretsen, omfatter operand-felter, et operand-identifikasjonsfelt og et lager-adressefelt som danner et operand-arkiv.

24. System ifølge krav 2J>,karakterisert vedat de felter som danner et operand-arkiv, er atskilt fra hverandre i operand-arkivet ved hjelp av ledig plass i hvilken arkivets felter kan ekjspandere.

25. System ifølge krav 1,karakterisert vedat data-arkivene i lageret 25 er sammensatt av datafelter inneholdende data-tegn, hvilke datafelter og data-arkiver er av-g*enset ved hjelp av datastart- og dataslutt-tegn, hvert av hvilke datafelter blir lagret og organisert i et data-arkiv etter følgende format: ((A) (B) (C) (D) (E)) hvor de venstre data-begrénsere er datastart-telgn, de . høyre data-begrensere er dataslutt-tegn, A er et beskrivelsesfelt som identfiserer de typer av felter som følger etterpå, mens B, C og D er datafelter som kan inneholde operander eller operatorer, og E er et avslutningsfelt, og at data-arkivene i inngangskretsen (21) er sammensatt av datafelter inneholdende data, hvilke datafelter og data-arkiver er avgrenset av datastart- og dataslutt-tegn, hvilke datafelter er organisert i et data-arkiv med følgende format: ((A) (B) (C) ... (D) (E)) hvor de venstre data-begrensere er datastart-tegn,* de høyre begrensere er data-slutt-tegn, A er et beskrivelsesfelt som identifiserer de typer av felter som følger etterpå, mens B, C og D er datafelter som kan inneholde operander eller operatorer, og E er et avslutningsfelt, samt at et av de nevnte datafelter B, CJ~j eller D inneholder en lageradresse for et data-arkiv i datalageret (25).

26. System ifølge krav"25,karakterisert vedat beskrivelsesfeltene og datafeltene i seg selv er dannet av data strukturert i det nevnte arkivformat.

27. System ifølge krav 25,karakterisert vedat de nevnte data-arkiver følger nedenstående syntaks-regler: 1. ingen binær informasjon mellom databegrensere som vender mot hverandre 2. \d^t første felt i et arkiv er alltid beskrivelsesfeltet 3« det siste felt i et arkiv er alltid avslutningsfeltet.

28. System ifølge krav 25,karakterisert vedat datafeltene i dataarkivene er atskilt fra hverandre ved hjelp av ledig plass som kan utnyttes for å ekspandere de nevnte datafelter.

29. System ifølge krav 25,karakterisert vedat fire tegn anvendes for å representere alle data, hvor to høye signaler representerer et binært 1-tegn, to lave signaler representerer et binært O-tegn, og en kombinasjon av et høyt og et lavt signal representerer enten et datastart- eller et dataslutt-tegn.

30. System ifølge krav 29,karakterisert vedat de nevnte beskrivelsesfelter og de nevnte datafelter i seg selv kan være dannet av data som er strukturert i det nevnte arkiyf orrnajt^ |

31. System ifølge krav 29,karakterisert vedat datafeltene i dataarkivene er atskilt fra hverandre ved hjelp av ledig plass, representert ved et flertall binære tegn, hvilken ledige plass blir utnyttet for å ekspandere datafeltene.

32. System ifølge krav 25,karakterisert veden utgangskrets for mottakelse av et destinasjonsadressefelt og et operand-felt og for kombinering av disse for å danne en utgahgsmelding.

33. System ifølge krav 32,karakterisert vedat det operand-felt og det destinasjons-adressefelt som blir mottatt av utgangskretsen, omfatter data strukturert i det nevnte arkivformat.

34. System ifølge krav 25,karakterisert vedat beskrivelsesfeltet i data-arkivene i datalageret inneholder program-identifiserende data,og at beskrivelsesfeltet i data-arkivene i inngangskretsen inneholder operand-identifiserende data.

35. System ifølge krav 34,karakterisert vedat beskrivelsesfeltene og datafeltene i seg selv kan være dannet av data strukturert i det nevnte arkivformat.

36. System ifølge krav 34,karakterisert vedat de nevnte data-arkiver følger nedenstående syntaksregler: 1. ingen binær informasjon mellom samme mot hverandre vendende databegrensere 2. det første felt i et arkiv er alltid beskrivelsesfeltet 3. det siste felt i et arkiv er alltid avslutningsfeltet.

37. System ifølge krav 34,karakterisert vedat datafeltene i data-arkivene er atskilt fra hverandre ved hjelp av ledig plass som kan utnyttes for å ekspandere datafeltene .

38. System ifølge krav 34,karakterisert vedat det anvendes fire tegn for å representere alle data, hvor to høye signaler representerer et binært 1-tegn, to lave signaler representerer et binært O-tegn, og en kombinasjon av et høyt og et lavt signal representerer enten et datastart-eller et dataslutt-tegn.

39- System ifølge krav 34,karakterisert vedat et av operand-feltene i data-arkivet i datalageret er bestemt for lagring av en destinasjonsadresse, hvilke operand-felter er sammentrukket Ær de er tomme, inntil de blir ekspandert ved at vedkommende'operander blir innskrevet.

40. System ifølge krav 1,karakterisert vedat det er anordnet datakommunikasjonskanaler (31, 35, 39, ^7, ^5. 51, 53*59, 33) som omfatter: en anordning (85) for overføring av to diskrete signalnivåer i det vesentlige samtidig, og en anordning (63) ved mottagningsender av visse av de nevnte datakommunikasjonskanaler for avf øling \o§ tolkning av de to diskrete signalnivået] som blir mottatt, slik at to høye nivåer representerer et binært 1-tegn, to lave nivåer"]representerer et binært o-tegn, og et høyt nivå og et lavt nivå representerer et datastart-tegn eller et dataslutt-tegn.

41. System ifølge krav 40,karakterisert vedat overføringsanordningen som er koblet mellom de nevnte kretser, omfatter to ledende veier for elektriske signaler, og at anordningen for avføling og tolkning av de to diskrete signalnivåer tolker et høyt nivå og et lavt nivå som et datastart-tegn hvis det høye nivå forekommer på en første signal- eller ledevei og det lave nivå forekommer på en annen ledevei, og tolker et høyt nivå og et lavt nivå som et dataslutt-tegn hvis det høye nivå forekommer på den annen ledevei og det lave nivå forekommer på den første ledevei.

42. System ifølge krav 41,karakterisert veden panSrdning for opptelling med en enhet i avhengighet av at avfølings- og tolkningsanordningen detekterer et datastart-tegn, og nedtelling med en enhet i avhengighet av at avfølings- og tolkningsanordningen detekterer et dataslutt-tegn. 4J. System ifølge krav 40,karakterisert vedert anordning for opptelling med en enhet i avhengighet av at avfølings- og tolkningsanordningen detekterer et datastart-tegn og nedtelling med en enhet i avhengighet av at avfølings- og tolkningsanordningen detekterer et dataslutt-tegn.

44. System ifølge krav 1,karakterisert veden anordning (65) for kontroll av forekomst av feil i data ved å te!Lle båre visse tegn som blir overført over de nevnte serie-data-kommunikasjonskanaler.

45. System ifølge krav 44,karakterisert vedat det anvendes fire tegn for å representere alle data, hvor to høye signalnivåer representerer et binært 1-tegn, to lave signalnivåer representerer et binært Cptegn, og en kombinasjon av et høyt signal og et lavt signal representerer enten et datastart- eller et dataslutt-tegn.

46. System ifølge krav 45,karakterisert vedat anordningen for kontroll av forekomst av feil avføler og teller datastart- og dataslutt-tegnene.

47« System ifølge krav 46,karakterisert vedat anordningen for kontroll av forekomst a<y>feil indikerer forekomsten av en feil når en sluttdata-strukturkode detekteres og tellingen av datastart- og dataslutt-tegn ikke er lik 0.

48. System ifølge krav 44,karakterisert vedat anordningen for kontroll av forekomst av feil omfatter en anordning for avføling av de nevnte tegn, hvilken anordning er en første og en annen data-inngpihgslinje, hvor et høyt signalnivå på den første og den annen data-inng£hgslinje tolkes som et binært 1-tegn, et lavt signalnivå på den første og den annen data,inngangslinje tolkes som et binært 0,tegn, et høyt signalnivå på den første inngangslinjen og et lavt signalnivå på den annen data-inngangslinje tolkes som et datastart-tegn, mens et lavt signalnivå på den første data-inngangslinje og et høyt signalnivå på den annen inngangslinje tolkes som et dataslutt-tegn, og en anordning for opptelling med en enhet når avfølings-anordningen detekterer et datastart-tegn og nedtelling med en enhet når avfølingsanordningen detekterer et dataslutt-tegn.

49. System ifølge krav 1,karakterisert veden rekursiv mekanisme omfattende: datastrukturer lagret i lageret og innrettet til å representere programdata organisert i en hierarkisk sammenhørende orden i henhold til programdata-arkiver sammensatt av operand-felter og et resultant-felt tilforordnet et særskilt program-beskrivelsesfelt, og datastrukturer mottatt av de nevnte inngangskretser og innrettet til å representere operand-data organisert i en hierarkisk sammenhørende orden, hvilke datastrukturer bb<y>irker adressering av visse av datastrukturene i lageret.

50. System ifølge krav 49,karakterisert vedat et fp^ogramdata-arkiv har i det minste et operand-felt og et destinasjons-adressefelt tilforordnet et program-beskrivelsesfelt, hvilket operand-felt er et vektor-arkiv sammensatt av i det minste et operand-felt, et resultant-felt og et vektor-beskrivelsesfelt.

51. System ifølge krav 50,karakterisert vedat operand-feltene og resultant-feltene i vektor-arkivet er sammentrukket når de er tomme, inntil de blir ekspandert ved å få data innskrevet.

52. System ifølge kravT49,karakterisert vedat operant-feltene og resultant-feltene er sammentrukket når de er tomme, inntil de blir ekspandert ved å få data innskrevet.

53. System ifølge krav 1,karakterisert veden rekursiv mekanisme, omfattende datastrukturer lagret i det nevnte lager, hvilke datastrukturer representerer programdata organisert i en hierarkisk sammenhørende orden i henhold til program-data-arkiver med følgende format: ((P) (0P)xxx((V) (OP)xx(A)xx(B)xx(R)( ))xx(C)xx(DA)()) hvor alle avgrensede områder innenfor databegrensere er felter, P representerer et programbeskrivelsesfelt, OP representerer et operatorfelt, mens A, B og C representerer operant-felter, V representerer et vektor-beskrivelsesfelt, R representerer et resultant-felt, og DA representerer et destinasjons-adressefelt. 54[T\ System ifølge krav 53,karakterisert vedat operantfeltet og resultant-feltet er sammentrukket når de er tomme, inntil de ekspanderes når data innskrives.

55. System ifølge krav 1,karakterisert veden rekursiv mekanisme omfattende datastrukturer lagret i det nevnte lager og innrettet , til å representere programdata organisert i en hierarkisk sammenhørende orden i henhold til et program-data-arkiv med følgende format: ((P)(0P)xxx((V)(0P)xx(A)xx()xx(R)())xx(C)xx(DA)()) hvor"alle avgrensede områder innenfor databegrensere er felter, P representerer^st program-beskrivelsesfelt, OP representerer et operatorfelt, A og C representerer operant-felt, V representerer et vektor-beskrivelsesfelt, R representerer et resultant-felt, og DA representerer et destinasjonsadressefelt, og datastrukturer mottatt av inngangskretsen representerer operant-data organisert i en hierarkisk sammenhørende orden i henhold til operant-arkivet sammensatt av i det minste et operandfelt og et lager-adressefelt tilforordnet et særskilt op~jerand-beskrivelsesfelt.

56. System ifølge krav 55,karakterisert vedat operand-feltene og resultant-feltet i lageret er sammentrukket nH* de er tomme, inntil de blir ekspandert når data blir innskrevet.

57« Datadrevet informasjonsbehandlingssystem omfattende en lagerenhet inneholdene en eller flere styreoperatorer lagret i denne, og en programmerbar enhet omfattende en logikkenhet for å utføre operasjoner på datasegmenter, en inngangsanordning koblet til logikkenheten for å motta datasegmenter for over-føring til logikkenheten, og en styreenhet koblet til inngangsanordningen og logikkenheten og lagerenheten for å gi adgang eller aksess til lagerenheten for en styreoperator i avhengighet av mottagningen av et datasegment av inngangsanordningen og for å signalisere til logikkenheten om å utføre en operasjon på datasegmentet.

58. System ifølge krav 57,karakterisert vedat det omfatter en kilde for datasegmenter for avgivelse av datasegmenter til den programmerbare enhet for operasjon.

59- System ifølge krav 57,karakterisert vedat en programmerbar enhet er koblet til en annen programmerbar enhet for å motta et datasegment fra denne og for å utagge en operasjon på dette etter at den annen programmerbare/har utført en operasjon på datasegmentet.

60. System ifølge krav 57,karakterisert vedat det omfatter en forbindelsesanordning for serie-data-over-føring til og fra de nevnte enheter.

61. System ifølge krav 57,karakterisert ved. en periferisk datakilde, og at den programmerbare enhet er koblet til den periferiske datakilde for å styre dataoverføring mellom disse.

62. System ifølge krav 5^karakterisert vedat den nevnte styreenhet for den^rogrammerbare enhet omfatter en hukommelse i hvilken styresignaler blir lagret.

63. System ifølge krav 1,karakterisert vedat inngangskretsen omfatter enbufferanordning (67, 75, 69) av typen først-inn/først-ut for å motta de nevnte data-arkiver.

64. Datadrevet informasjonsbehandlingssystem omfattende en programmerbar enhet med en logikkenhet, en lagerenhet som er koblet til den programmerbare enhet for å oppta en eller flere styreoperatorer som er lagret i denne, omfattende følgende trinn: at et datasegment blir mottatt i den programmerbare enhet, at det sørges for aksess til den lagerenhet som er koblet til den nevnte programmerbare enhet under påvirkning av det nevnte mottatte datasegment for å hente en styreoperator fra lagerenheten, og at det signaliseres til logikkenheten [i] den programmerbare enhet om å utføre en operasjon på det mottatte datasegment.

65. System og fremgangsmåte som beskrevet.

66. Sifferregnemaskin med inngangskretser, utgangskretser, aritmetiske kretser, datalagre og styrekretser, kommunikasjonsveier mellom de nevnte kretser og mellom disse kretser og andre apparater, omfattende: en anordning koblet mellom de nevnte kretser og mellom dissje]kretser og andre anordninger for overføring av to diskrete signalnivåer i det vesentlige samtidig, og en anordning ved mottagningsender av visste]av de nevnte kommunikasjonsveier for avføling og tolkning av de to diskrete signalnivåer som blir mottatt, slik at to høye nivåer representerer et binært 1-tegn, to lave nivåer representerer et binært O-tegn, og et høyt nivå og et lavt nivå representerer et datastart-tegn eller et data-slutt-tegn.

67. Maskin ifølge krav 1,karakterisert vedat overføringsanordningen som er koblet mellom de nevnte kretser, omfatter to ledeveier for elektriske signaler, og at anordningen for avføling og tolkning av. de to diskrete signalnivåer tolker et høyt nivå og et lavt nivå som et datastart-tegn hvis det høye nivå forekommer på en første ledevei og det lave nivå forekommer på en annen ledevei, og tolker et høyt nivå og et lavt nivå som et dataslutt-tegn hvis det høye nivå forekommer på den annen ledevei og det lave nivå forekommer på den første ledevei.

68. Maskin ifølge krav 67^nkarakterisert veden anordning for opptelling med/enhet under påvirkning av at'avfølings-og tolkningsanordningen detekterer et datastart-tegn, og nedtelling med en enhet under påvirkning av at avfølings- og tolknings anordningen detekterer et dataslutt-tegn.

69. Maskin ifølge krav 66,karakterisert veden anordning for opptelling med en enhet under påvirkning av at avfølings- og tolkningsanordningen detekterer et datastart-tegn, og nedtelling med en enhet under påvirkning av at avfølings- og tolkningsanordningen detekterer et dataslutt-tegn.

70. Binært databehandlingssystem,karakterisertved at datakommunikasjon mellom forskjellige deler av systemeftT skjer på tegn-serie-basis, hvor et tegn har en lengde på et flertall binære bits, hvilket system omfatter: en data-inngangsanordning, en lageranordning for å motta data fra data-inngangsanordningen, en vektor-logikkanordning for å motta data fra data-inngangsanordningen og lageranopdrTingén, jf en data-utgangsanordning for å motta data fra ,Sata- inngangsanordningen, lageranordningen og vektor-logikk-anordningen, og en anordning for kontroll av forekomst av feil i data ved telling av bare visse av tegnene.

71. System ifølge krav 70,karakterisert vedat det anvendes fire tegn for å representere alle data, hvor to høye signalnivåer representerer et binært 1-tegn, to lave signalnivåer representerer et binært 0-tegn, og en kombinasjon av et høyt signal og et lavt signal representerer enten et datastart- eller et data-slutt-tegn.

72. System ifølge krav 71,karakterisert vedat anordningen for kontroll av forekomst av feil avføler og teller datastart- og dataslutt-tegnene.

73. System ifølge krav 72,karakterisert vedat anordningen for kontroll av forekomst av feil angir forekomsten av en feil når en slutt-datastrukturkode detekteres og tellingen av datastart- og dataslutt-tegn ikke er lik 0.

74. System ifølge krav 70,karakterisert vedat anordningen for kontroll av forekomst av feil omfatter: en anordning for avføling av de nevnte tegn, hvilken anordning har en første og en annen data-inngangslinje, hvor et høyt signalnivå' på den første og den annen data-inngangslinje tolkes som et binært 1-tegn, et lavt signalnivå på den første og den annen data-inngangslinje tolkes som et binært O-tegn, et høyt signalnivå på den første data-inngangslinje og et lavt signalnivå på den annen data-inngangslinje tolkes som et datastart-tegn, mens et lavt signalnivå på den første data-inngangslinje og et høyt signalnivå på den annen data-inngangslinje tolkes som et dataslutt-tegn, og en anordning for opptelling med en enhet når avfølings-anordningen detekterer et data-starttegn og for nedtelling med en enhet når avfølingsanordningen detekterer et dataslutt-tegn.

75* Kommunikasjonsforbindelse for binærdata omfattende: en anordning koblet til sendesiden eller -enden av kommunikasjonsforbindelsen for avgivelse av to diskrete signalnivåer i det vesentlige samtidig, og en anordning ved mottagningsenden av kommunikasjonsforbindelsen for avfølfil^g og tolkning av de to diskrete signalnivåer som blir mottatt, slik at to høye nivåer representerer et binært 1-tegn, to lave nivåer representerer et binært Opptegn, mens et høyt nivå og et lavt nivå representerer et datastart- eller et dataslutt-tegn.

76. Kommunikasjonsforbindelse ifølge krav 75,karakterisert vedat det omfatter: to ledeveier for elektriske signaler koblet mellom sende-og mottagningsendene av forbindelsene, og hvor anordningen for avføling og tolkning av de to diskrete signalnivåer tolker et høyt nivå og et lavt nivå som et datastart-tegn hvis det høye nivå forekommer på en første ledevei og det lave nivå forekommer på en annen ledevei og tolker et høyt nivå og et lavt nivå som et dataslutt-tegn hvis det høye nivå forekommer på den annen ledevei og det lave nivå forekommer på den første ledevei.

77. Kommunikasjonsforbindelse ifølge krav 76,karakterisert veden anordning for opptelling med en enhet under påvirkning av at avfølings- og tolkningsanordningen detekterer et datastart-tegn, og nedtelling med en enhet under påvirkning av at avfølings- og tolkningsanordningen detekterer et dataslutt-tegn.

78. Kommunikasjonsforbindelse ifølge krav 77, k a r a k t e- r i s e r t ved en anordning for kontroll av forekomst av feil i data, ved telling av bare visse av tegnene. 79• Kommunikasjonsforbindelse ifølge krav 78, karakterisert vedat anordningen for kontroll av forekomst av feil avføler og teller datastart- og dataslutt-tegnene.

80. Kommunikasjonsforbindelse ifølge krav 79,karakterisert vedat anordningen for kontroll av forekomst av feil angir forekomsten av en feil når en slutt-datastrukturkode detekteres og tellingen av datastart- og data-slutt-tegnene ikke er lik 0.

81. Kommunikasjonsforbindelse ifølge krav 75,karakterisert veden anordning for opptelling med en enhet under påvirkning av at avfølings-og tolkningsanordningen detekterer et datastart-tegn, og nedtelling med en enhet under påvirkning av at avfølings- og tolkningsanordningen detekterer et data-slutt-tegn.

82. Kommunikasjonsforbindelse ifølge krav 8l,karakterisertvéd en anordning for kontroll av forekomst av feil i data ved telling av bare visse av tegnene.

83. Kommunikasjonsforbindelse ifølge krav 82,karakterisert vedat anordningen for kontroll av forekomst av feil avføler og teller fdajtastart- og dataslutt-tegnene.

84. Kommunikasjonsforbindelse ifølge krav 83,karakterisert vedat anordningen for kontroll av forekomst av feil angir forekomsten av en feil når en slutt-datastrukturkode detekteres og tellingen av datastart- og data-slutt-tegn ikke er lik 0. 8^5j, Binært databehandlingssystem,karakterisertved at datakommunikasjon innenfor og med systemet skjer på tegn-serie-basis, hvor et tegn har en lengde på et flertall binære bits, hvilket system omfatter: et datalager inneholdende data-arkiver sammensatt av datafelter med datategn, hvilke datafelter og data-arkiver er avgrenset ved hjelp av datastart- og data-slutt-tegn, hvert av hvilke datafelter er lagret i dette og organisert i et data-arkiv med følgende format: ((A) (B) (C) .... (D) (E) hvor de venstre databegrensninger er datastart-tegn, de høyre databegrensninger er dataslutt-tegn, A er et beskrivelsesfelt som identifiserer de typer av felter som følger etterpå, mens B, C*, D er datafelter som kan inneholde operander eller operatorer, og E er et avslutningsfelt, og en inngangskrets for mottagning av data-arkiver sammensatt av datafelter med data, hvilke datafelter og data-arkiver er avgrenset av datastart- og dataslutt-tegn, hvilke datafelter er organisert i et data-arkiv med følgende format: (A)(B) (C) ... (D) (E) hvor de venstre"databegrensninger er datastart-tegn, de høyre databegrensninger er dataslutt-tegn, A er et beskrivelsesfelt som identifiserer de typer av felter som følger etterpå, mens B, C, og D er datafelter som kan inneholde operander eller operatorer, og E er et avslutningsfelt, samt et av datafeltene B, C, eller D inneholdende en lageradresse for et data-arkiv i ^data-lageret.

86. System ifølge krav 85,karakterisert vedat beskrivelsesfeltene og datafeltene selv er dannet av data strukturert i det nevnte arkivformat.

87. System ifølge krav 85,karakterisert vedat data-arkivene følger nedenstående syntaksregler: 1. ingen binær informasjon mellom databegrensninger som vender mot hverandre 2. det første felt i et arkiv er alltid beskrivelsesfelt 3. (Bet siste felt i et arkiv er alltid avslutningsfeltet.

88. System ifølge krav 85,karakterisert vedat datafeltene i dataarkivene er atskilt fra hverandre ved hjelp av ledig plass som kan utnyttes for å ekspandere datafeltene.

89. System ifølge krav 85,karakterisert, ved at det anvendes fire tegn for å representere alle data, hvor to høye signaler representerer et binært 1-tegn, to lave signaler representerer et binært 0,tegn, og en kombinasjon av et høyt og et lavt signal representerer enten et datastart- eller et dataslutt-tegn.

90. System Ifølge krav 89,karakterisert vedat beskrivelsesfeltene og datafeltene selv kan være dannet av data strukturert 1 det nevnte arkivformat.

91. System ifølge krav 89,karakterisert vedat datafeltene i data-arkivet er atskilt fra hverandre ved hjelp av ledig plass representert ved et flertall binære tegn, hvilken ledige plass utnyttes for å ekspandere datafeltene.

92. System ifølge krav 85,karakterisert veden utgangskrets for mottagning av et bestemt destinasjonsadressefelt og et operandfelt samt kombinering av disse for å danne en utgangsmelding.

93« System ifølge krav 92, k a r a k t e r ,if]s ert ved at operandfeltet og destinasjonsadressefeltet som blir mottatt av utgangskretsen, omfatter data strukturert i det nevnte arkivformat.

94. System ifølge krav 85,karakterisert vedat beskrivelsesfeltet i data-arkivene i datalageret inneholder program-identifiserende data, og at beskrivelsesfeltet i data-arkivene i den nevnte inngangskrets inneholder operand-identifiserende data.

95*System ifølge krav 94,karakterisert vedat beskrivelsesfeltene og datafeltene selv kan være dannet av data strukturert i det nevnte arkivformat.

96. System ifølge krav 94,karakterisert vedat data-arkivene følger nedenstående syntaksregler: 1. ingen binær informasjon mellom de samme mot hverandre vendende databegrensninger 2. det første felt i et arkiv er alltid beskrivelsesfeltet 3. det siste felt i et arkiv er alltid avslutningsfeltet.

97« System ifølge krav 94,karakterisert vedat datafeltene i data-arkivene er atskilt fra hverandre ved hjelp av ledig plass som kan utnyttes for å ekspandere datafeltene.

98. System ifølge krav 94,karakterisert vedat det anvendes fire tegn for å representere alle data, hvor to høye signaler representerer et binært 1-tegn, to lave signaler representerer et binært 0-tegn, og en kombinasjon ay et høyt og et lavt signal representerer enten et datastart- eller et data- slutt-tegn. System ifølge krav 94,karakterisert vedat et av operandfeltene i data-arkivet i datalageret er bestemt for lagring av en destinasjonsadresse, og at de nevnte operand-felter blir sammentrukket når de er tomme, inntil de ekspanderes av vedkommende operander som innskrives.

100. Binært databehandlingssystem med datalager og inngangskretser,karakterisert veden rekursiv mekanisme omfattende: datastrukturer lagret i datalageret og innrettet til å representere programdata organisert i en hierarkisk sammen-hørende orden i henhold til programdata-arkiver sammensatt av operandfelter og et resultantfelt tilforordnet et særskilt programbeskrivelsesfelt, og datastrukturer mottatt av inngangskretsene og innrettet til å representere operand-data organisert i en hierarkisk sammenhørende orden, hvilke datastrukturer bevirker adressering av visse av datstrukturene i datalageret.

101. System ifølge krav 100,karakterisert vedat et programdata-arkiv har i det minste et operand-felt og et destinasjonsadressefelt tilforordnet et programbeskrivelsesfelt, hvilket operandfelt er et vektor-arkiv sammensatt av i det minste et operand-felt, et resultantf elt og et vektor-fbeskrivelsesf elt.

102. System ifølge krav 101,karakterisert vedat operandfeltene og resultantf eltet i vekt or-ja)rki vet er sammentrukket når de er tomme, inntil de blir ekspandert ved å få data innskrevet.

l(0[3. System ifølge krav 100,karakterisert vedat operandfeltene og resultantfeltene er sammentrukket når de er tomme, inntil de ekspanderes ved å få data innskrevet.

104. Binært databehandlingssystem med datalager og inngangskretser,karakterisert veden rekursiv mekanisme omfattende datastrukturer lagret i datalageret.og innrettet til å representere programdata organisert i en hierarkisk sammenhøren-de orden i henhold til programdata-arkiver med følgende format. ((P)(0P)xxx((V)(0P)xx(A)xx(B)xx(R)[(/ ) )xx(C)xx(DA) ()) hvor alle avgrensede områder'innenfor databegrensninger er felter, hvor P representerer et programbeskrivelsesfelt, OP representerer et operatorfelt, mens A, B og C representerer operand-felter, V representerer et vektorbeskrivelsesfelt, R. representerer et resultantfelt, og DA representerer et destinasjonsadressefelt.

105. System Ifølge krav 104,karakterisert vedat operand-feltet og resultantfeltet er sammentrukket når de er tomme, inntil de ekspanderes når data blir innskrevet.

106. Binært databehandlingssystem med datalager og inngangskretser,karakterisert veden rekursiv mekanisme omfattende: datastrukturer lagret i datalageret og innrettet til å representere programdata organisert i en hierarkisk sammenhørende orden . i henhold til et programdata-arkiv med følgende format: ((P)(0P)xxx((V)(0P)xx(A)xx()(R)()xx(C)xx(DA)()) hvor"alle avgrensede områder innenfor databegrensninger er felter, P representerer et programbeskrivelsesfelt, Of]representerer et operatorfelt, A og C representerer operandfelter, V representerer et vektor-beskrivelsesfelt, R representerer et resultantfelt, og DA representerer et destinasjons-adressefelt, og datastrukturer mottatt av inngangskretsene representerer operand-data organisert i en hierarkisk sammenhørende orden i henhold til operand-arkivet sammensatt av i det minste et operand-felt og et lager-adressefelt tilforordnet et særskilt operand-beskrivelsesfelt..

107. System ifølge krav 106, hvor operand-feltene og resultant-feltene i datalageret er sammentrukket når de er tomme, inntil de blir ekspandert når data innskrives.

108. Binært databehandlingssystem omfattende et datalager inneholdende data-arkiver strukturert i en hierarkisk sammen-hørende orden og inngangskretser for å motta data-arkiver strukturert i en hierarkisk sammenhørende orden,, hvilke mottatte data-arkiver bevirker adressering av visse av data-arkivene i data-lageret.

109- System ifølge krav 108,karakterisert vedat datalageret inneholder binær informasjon plassert mellom de nevnte data-arkiver for å angi starten og slutten av data-arkivet.

110. System ifølge krav 108,karakterisert vedutgangskretser for å motta et destinasjons-adressefelt og i det minste et operand-felt samt kombinering av disse for å danne et utgangsmelding-data-arkiv.

111. System ifølge krav 108,karakterisert vedat datalageret inneholder data-arkiver som representerer programdata, og at inngangskretsene mottar data-arkiver som representerer operand-data.

112. System ifølge krav 111,karakterisert vedat de nevnte felter som danner et programarkiv, er atskilt fra hverandre i programarkivet ved hjelp av ledig plass i hvilken de nevnte felter kan ekspandere,

113- System ifølge krav 111,karakterisert vedat de programdata-arkiver som befinner seg i datalageret, inneholder et eller flere data-arkiver tilforordnet et særskilt programfelt og et destinasjons-adressefelt.

114. System ifølge krav 111,karakterisert vedat de .nevnte felter som danner et operand-arkivQer atskilt fra hverandre i operand-arkivet ved hjelp av ledig plass i hvilken det nevnte felt kan ekspandere.

115. System ifølge krav 108,karakterisert vedat de data-arkiver som blir mottatt av inngangskretsene, omfatter et operandfelt, et operand-identifikasjonsfelt og et lager-adressefelt.

116. Binært databehandlingssystem ,karakterisertved at datakommunikasjonen innenfor og med systemet skjer på tegn-serie-basis, hvor et tegn har en lengde på to binærbits, hvilket system omfatter et datalager inneholdende data-arkiver strukturert i en hierarkisk sammenhørende orden, og inngangskretser for mottagning av data-arkiver strukturert i en hierarkisk sammenhørende orden, hvilke mottatte data-arkiver bevirker adressering av visse av data-arkivene i datalageret.

117. System ifølge krav 116,karakterisert vedat datalageret inneholder binære data plassert mellom de nevnte data-arkiver for å angi starten og slutten av data-arkivene.

118. System ifølge krav 117,karakterisert vedat det anvendes fire tegn for å representere alle data, hvor to høye signaler representerer et binært 1-tegn, to lave signaler representerer et binært 0-tegn, og en kombinasjon av et høyt og et lavt signal representerer enten et datastart— eller et data-slutt-tegn. System ifølge krav 116,karakterisert vedutgangskretser for å motta et destinasjonsadressefelt og et operandfelt og for å kombinere disse for dannelse av et utgangs-neldingsarkiv.

120. System ifølge krav 116,karakterisert vedat datalageret inneholder data-arkiver som representerer program-data, og at inngangskretsene mottar data-arkiver. som representerer operand-data.

121. System ifølge krav 120,karakterisert vedat de programdata som befinner seg i datalageret, inneholder operand-felter tilforordnet et programfelt for å danne et programarkiv, hvilke operand-felter er tomme og sammentrukket inntil de blir ekspandert ved å få vedkommende operand innskrevet.

122. System ifølge krav 121,karakterisert vedat de nevnte felter som danner et programarkiv, er atskilt fra hverandre i programarkivet ved hjelp av ledig plass i hvilken feltene av arkivet kan ekspandere.

123. System ifølge krav 120,karakterisert vedat de programdata-arkiver som befinner seg i datalageret, inneholder et eller flere vektorarkiver tilforordnet et særskilt programfelt'og et destinasjons-adressefelt.

124. System ifølge krav 116,karakterisert vedat de data-arkivet som blir mottatt av inngangskretsene, omfatter operand-felter, et operand-identifikasjonsfelt og et lager-adressefelt, som danner et operand-arkiv.

125. System ifølge krav 124,karakterisert vedat de nevnte felter som danner et operand-arkiv, er atskilt fra hverandre i operand-arkivet ved hjelp av ledig plass i hvilken arkivets felter kan ekspandere.