NO750294L - - Google Patents

Description

"Fremgangsmåte for fremstilling av d^ydroapovin^øyre"

Foreliggende oppfinnelse vedrdrer fremstilling av nye estere av 16,17-dihydro apovinkaminsyre, i deres forskjellige stereoisomere former, samt deres syreaddisjonssalter med farmasoytisk tålbare uorganiske og organiske syrer.

De ved fremgangsåten i henhold til oppfinnelsen fremstillbare forbindelser har den generelle formel I

hvori R står for en alifatisk hydrokarbonrest med rett eller forgrenet kjede, mettet eller umettet, inneholdende 2 til 6 karbonatomer og som kan bære en eller 2 substituenter valgt blandt gruppen bestående av hydroksyl og alkoksy med rett eller forgrenet kjede, inneholdende 1 til 6 karbonatomer.

De ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen fremstillbare forbindelser kan anvendes for human- eller veterinær-terapeutiske formål, spesielt ved behandling av sykelige vaskulose tilstander og spesielt hjernelidelser.

Forbindelsene kan fremstilles ved anvendelse av kjente fremgangsmåter og spesielt i henhold til det folgende reaksjons-skj erna:

I formel (II), står X for et hydroksylradikal eller et halogenatom og og R» står henholdsvis for: - et hydrogenatom (i dette tilfelle er forbindelsen (II) dihydroapovinkaminsyre eller en av dens halogenider) - eller danner sammen en ytterligere binding /I dette tilfelle er forbindelsen (II) apovinkaminsyre eller et av dens halogenider).

I formel (III), har R samme betydning som i formel (I) og M står for et hydrogenatom eller et alkalimetall-atom.

Når R^og R2hver står for et hydrogenatom, oppnås forbindelsen med formel (I) direkte; i det tilfellethvor de sammen står for en ytterligere binding, omfatter fremgangsmåten videre en reduksjon av dobbeltbindingen for fremstilling av forbindelsen

(I).

Fremstillingen av halogenidene av syren (II) /med X = halogen7 gjennomføres ved konvensjonelle metoder, d.v.s. f.eks. ved omdannelse av syren til sitt halogenid ved hjelp av et oksalyl-halogenid, et tionylhalogenid eller et fosforhalogenid. Dette syrehalogenid, som man eventuelt kan isolere fra reaksjonsblandingen, blir deretter omdannet til esteren (I) ved reaksjon med et alkalimetall-alkoholat.

Foresteringen av selve syren, foretrukket med alkohol / Jll) med X = OH, (III) med M = H/ gjennomfores fordelaktig i surt miljo.

Når det arbeides under anvendelse av varianten med to trinn, d.v.s. ved forestering. ved å gå ut fra apovinkaminsyre eller et av dens funksjonelle derivater, og deretter hydrogenering av dobbeltbindingen, gjennomfores reduksjonen ved en kjemisk eller katalytisk metode, f.eks. ved behandling med hydrogen i nærvær av palladiumklorid.

Man kan likeledes arbeide i henhold til de varianter som er

. gjengitt i det folgeride reaksjons skjema. I formlene har R den ovennevnte betydning, M står for et alkalimetallatom, særlig natrium eller kalium, X står for et halogenatom, særlig klor eller brom, utstår for et hydrogenatom eller et metylradikal, R^<1>og R2<1>er alkylgrupper med lav molekylvekt, spesielt metylå og n, m og p betyr null eller et helt tall på hoyst 4,; med den betydning at summen av n + irt + p er maksimalt 4.,

I det folgende gis en del utforelseseksempler for å lette forståelsen av oppfinnelsen.

EKSEMPEL 1: 2-hydroksy-propy1-16^17=dihydro ap^<y>inkaminat_og

dets_hemimalat_.

Til en suspensjon av 12,976 g 10, 04 mol) 16,17-dihydro apovinka-amihsyre i 150 ml vannfri benzen, uten tiofen, tilsettes på

en gang ved lav temperatur og under mekanisk omroring 4,20 ml (0,05 mol) oksalylklorid. Blandingen settes bort over natten. Overskudd av oksalylklorid og losningsmiddel fjernes ved destillasjon under redusert trykk ved 30-35°C under hydrogen-atmosfære inntil oppnåelse av en rest som utgjor omtrent en fjerdedel av det opprinnelige volum. Råkloridet av 16,17 apovinkaminsyre som oppnådd behandles med 3,99 g av 1,2-. dihydroksypropan hvor hydroksyl-funksjonen i 1-stillingen nylig er blitt behandlet med soda. Blandingen holdes i noen timer ved 20-25°C og deretter fullfores reaksjonen ved at blandingen i minst 18 timer holdes ved omgivelsenes temperatur. Reaksjonsblandingen avkjoles til 10°C og gjores basisk til pH 10 med en fortynnet ammoniakklosning.Benzenfasen fraskilles ved dekantering og vannfasen ekstraheres flere ganger med kloroform eller metylenklorid. Ekstraktene forenes deretter med benzen-fasen og blandingen torres over vannfritt natriumsulfat. Etter filtrering fjernes losningsmidlene på lunkent vannbad under redusert trykk.

Det oppnås 13,30 g av en morkegul rest som består av rått 2-hydroksypropyl 16,17-dihydro apovinkaminat (utbytte = 87%).

Resten renses ved kromatografering på kolonne med aluminiumoksyd (II) eller (III) (3 til 6% vann) og elueres med etyleter. Det oppnås en fraksjon som veier 7,02 g (utbytte = 52%) av 2-hydroksy-propyl-16,17-dihydro apovinkaminat som smelter ved 69=>70°C.

Denne forbindelse er loselig i eter, kloroform og metanol,

og dens hemimalat smelter ved 89-90°C. Den er lettloselig i vann. Dens renhet bekreftes ved tynnsjiktkromatografering på noytral siHkagel ("Kieselgel H" med kprnstorrelse 0,25 mm) med metanol og kloroform (1 : 9) som elueringsmidler. Rf = omtrent 0,50.

Analyse for hemimalatet

U. V.- spektrum.

'Xmaks 232 nm (log. G= 4,10)

282 nm (log. £=3,60).

IR- spektrum.

Bånd 1740 cm<-1>(ikke konjugert ester)

stort bånd ved 3300 cm<->^" (assosiert alkohol-funksjon)

MNR- spektrum

0,83 ppm (signal for etylsidekjede)

1,10 (dublett (J = 6Hz) for gruppen -CH-CI^) 4,55 " (ca.) (tydelig signal = hydrogen H14aksialt)

EKSEMPEL 2: Gis- og ^^ns-_isomerer_av_etyl-16117-dihyd^

apovinkaminat.

(Isomerien skyldes den relative orientering av etylkjeden og e s tergrupperingen).

(I); R = C2H5?kodenr. isomer cis SL B 827

isomer trans SL B 828

I en 500 ml rundkolbe med vid hals, forsynt med en treveis ventil, innfores 6,12 g etyl-apovinkaminat, 250 ml ren eddik-syre og lg balladiumklorid. Kolben forbindes med et hydro-generingsapparat og gjennomspyles flere ganger. Deretter hydrogeneres forsiktig under, atmosfære trykk og omgi vel sene s,-temperatur under mekanisk omroring. Når den teoretiske mengde hydrogen er opptatt frafiltreres katalysatoren på "Celite" 545. Den eddiksure losning gjores basisk med ammoniakk og ekstraheres med 250 ml kloroform. Ekstrakten torres over vannfritt natriumsulfat og losningsmidlet avdampes og det oppnås da en olje som torres over fri fosforsyre. Ekstrakten renses på en kolonne med aluminiumoksyd med aktivitet (II) eller (III) og elueres med benzen.

Det isomeres en 2 50 ml fraksjon som inndampes til torrhet.

Etter torring oppnås krystallisering med en dråpe eter.

Trans- isomer. (SL B 828) (16 a-H). Den forste krystallporsjon, som veier 540 mg (utbytte ca. 9%) utgjor trans-isomeren.

Denne smelter ved 146 til 147°C. Den danner fargelose krystaller, uopploselige i eter. Dens renhet bekreftes ved tynnsjikt-kromatografering på silikagel "Merck G F 254',', Rf = 0,62 (elueringsmidler: kloroform-metanol 96:4).

UV- spektrum

T\maks. 277 nm (log.£ = 3,89)

282 nm (log.£ = 3, 91)

291 nm (log.Ø= 3,83)

IR- spektrum.

Bånd 1750 cm-''" (ikke konjugert ester).

Bånd 1715 cm"<1>

NMR- spektrum.

Ingen topp for etylen-protomer.

Cisisomer.

(SL B 827) (16 |3-H). Denne utgjores av den annen krystallporsjon, og veier 2,391 g (utbytte ca. 40%) og smelter ved 102-103°C.

Disse krystaller er gulaktige og opploselige i eter. Tynnsjikt-kromatografering gjennomfores under de samme betingelser som for transisomeren. Rf er lik 0,62 og forbindelsen er ren.

Analyse:

UV- spektrum.

^.maks 280 nm (log. = 3,95)

285 nm (log. = 3, 98)

292 nm (log. £ = 3,90)

IR- spektrum.

Bånd 1750 cm<-1>(ikke konjugert ester).

NMR- spektrum.

Ingen topper for etylenprotomer. 4,80 ppm (quadruplet : hydrogen H16aksialt). Da elementæranalysen såvel som de fleste av de fysikalske egenskaper viser at de to forbindelser er isomerer som ligner svært på hverandre, viser studium av NMR-spektret at isomerien skyldes konfigurasjonen ved 16-karbonatomet.

I spektret for SL B 82 0 er signalet for det hydrogen som bæres av karbonatomet maskert av de andre adsorpsjoner og vises bare ved integrering, mens derimot dette hydrogen i spektret for SL B 827 vises i lavere felter, i form av en godt opplost quadruplet ved 480 ppm hvor konstantene for koblingen J = 8Hz, J<1>= 2Hz viser den aksiale konformasjon for H^, tilsvarende dens oc-orientering. Det sluttes da at SL B 827 har en ekvatorial estergruppering (meget stabil konformasjon) mens SL B 820 har en aksial konformasjon. Dette tilkjennegis ved en meget stor. forskjell i utbyttene, henhv. 40% og 9%.

Den absolutte konfigurasjon av disse to estere kan da skrives:

EKSEMPEL 3 : 2-propyn-ycb-16,17-dihydroapovinkaminat_og_dets hydroklorid.

(R = -CH2-CS2CHjkodenr. for hydrokloridet:

SL C 211).

Til 10 g (0,0309 mol) 16,17 dihydro apovinkaminsyre

i suspensjon i 400 ml vannfri benzen tilsettes under mekanisk omroring 4,3 g (0,036 mol) tionylklorid og 3 ml pyrridin. Omroringen av blandingen fortsettes i 16 timer ved omgivelsenes temperatur. Til opplosningen av det syreklorid som dannes tilsettes på nytt 6 ml pyrridin, deretter 1,75 g (0,0309 mol) propargylalkohol og blandingen oppvarmes i 1 time ved tilbake-lopstemperatur. Det inndampes til torrhet, den oljeåktige rest tilsettes 500 ml vann, de dannede krystaller frafiltreres, vaskes med vann og torres under vakuum og omkrystalliseres i en liten mengde isopropylalkohol. Det oppnås til slutt 5,5 g (utbytte : 41%) av hydrokloridet av 2-propyn-yl-16,17 dihydro apovinkaminat. Smeltepunkt = 220°C.

Analyse:

(398,936)

Teoretisk med 1,63% t^O (bestemt etter Karl Fischers metode) EKSEMPEL 4; Propyl-16L17-dihydro-apovinka

:kodenr. for oksalatet : SL C 250).

4å6 g (0,071 mol) kalium i tablettform opploses i en blanding av 100 ml etanol og 100 ml heksametylfosfortriamid og deretter tilsettes under omroring til fullstendig opplosning 20 g (0,0618 mol) 16:, 17 dihydro apovinkaminsyre. Til den uklare opplosning som oppnås tilsettes under fortsatt omroring 40 ml 1-brom propan og blandingen oppvarmes i 2 timer ved 90°C. Det avkjoles, det kaliumklorid som er dannet under reaksjonen frafiltres og etanol avdampes under redusert trykk. Den

flytende rest helles ut i 1000 ml vann og ekstraheres tre ganger i rekkefolge med 250 ml etylacetat. De organiske losninger forenes, vaskes med vann og torres over natriumsulfat. Det inndampes til torrhet, den oljeaktige rest oppdioses i etylacetat og en opplosning av oksalsyre i det samme løsnings-middel tilsettes. Det utfelte oksalat samles og krystalliseres i en.meget liten mengde 2-propanol. Det oppnås 21 g (utbytte : 75%) av oksalatet av propyl-16,17-dihydro apovinkaminat. Smeltepunkt : 145°C.

Analyse:

(456,543)

EKSEMPEL 5: 2-hydroksyetyl-l6^17-dihydroapovinkaminat_og_dets oksalat^

(R = -CH2CH2OH; kodenr. for oksalatet : SL C 290).

Til en opplosning av 20 g (0,0593 mol). 16,17-dihydro

apovinkamin i 200 ml metanol tilsettes 3,64 g (0,065 mol) kaliumhydroksyd i 50 ml metanol og blandingen omrores i 16

timer ved temperatur 20°C. Det inndampes til torrhet og resten opptas flere ganger med litt benzen for oppnåelse av tort kalium 16,17-dihydro apovinkaminat.

Dette salt opploses i 80 ml vannfritt dimetylformamid og tilsettes litt etter litt under omroring en opplosning av 4,774 g (0,0593 mol) 2-kloretanol i 20 ml dimetylformamid.

Under fortsettelse av omroringen oppvarmes reaksjonsblandingen ved 100°C i 24 timer, avkjoles deretter og uthelles i 1000 ml vann. Bunnfallet isoleres, torres og kromatograferes på en kolonne med silikagel H og elueres med en blanding av benzen og etanol' (8 - 2). Det oppsamles forst de fraksjoner som inneholder ikke-reagert 16,17-dihydro apovinkamin i en mengde av 10 g, deretter de fraksjoner som inneholder esteren. Den siste, som foreligger i form av en blekgul harpiks, i etylacetat og et overskudd av en opplosning av oksalsyre tilsettes. Det dannede oksalat samles og renses ved opplosning i kokende isopx?opyl-alkohol, den varme losning filtreres, filtratet avkjoles og tilsettes eter. Det oppnås da 5,6 g (utbytte : 41%) 2-hydroksy-etyl 16,17-dihydro apovinkanuhat hvis smeltepunkt er lite tydelig, idet produktet mykner fra 70°C.

Analyse: (458,516).

EKSEMPEL 6: 2^3-dihydroksy-propyl 16^17-dihydro apovinkaminat.

Til en suspensjon av 9,7 g (0,03 mol) av 16,17 dihydro apovinkaminsyre i 400 ml vannfri benzen tilsettes 2,5 g (0,03 mol) vannfri pyrridin, deretter 3,6 g (0/03 mol) tionylklorid. Blandingen omrores i 16 timer ved romtemperatur, tilsettes 4 g (0,03 mol) 2,2-dimetyl-4-hydroksymetyl-l,3-dioksalan og oppvarmes derettter ved tilbakelopstemperaturen i 1 time og 30 minutter. Benzen avdampes ved redusert trykk og resten opptas 2 ganger i rekkefolge med toluen som avdrives ved redusert trykk for medrivning av pyrridin. Det oppnås et pastaformet produkt som renses ved å sendes gjennom en kolonne med aluminiumoksyd, med diklormetan som elueringsmiddel. De esterholdige fraksjoner forenes, losningsmidlet avdrives og resten opploses i 100 ml vann. Det arbeides under nitrogenatmosfære og under omroring tilsettes 2 ml av en konsentrert opplosning av salt-syre og blandingen oppvarmes ved 90°C i 20 minutter. Oppløsningen avkjoles, filtreres, det tilsettes etylacetat og det vandige sjikt noytraliseres og tilsettes under omroring en 10% ammoniakklosning. Det organiske sjikt fraskilles, det vandige sjikt ekstraheres på nytt 2 ganger med 100 ml etylacetat, de organiske losninger forenes, torres over natriumsulfat og losningsmidlet avdrives under redusert trykk. Det oppnås en pastaaktig rest som stivner i eksikatoren. Det oppnås da 6,6 g (utbytte 56%) av 2,3-dihydroksypropyl-16,17-dihydro apovinkaminat.

Analyse:

(398,506)

Forbindelsene fremstilt ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen underkastes en serie farmakologiske prover som viser deres interessante egenskaper. Som sammenlignings-forbindelse velges vinkamin.

Akutt giftighet.

Mus av stammen Swiss CDl anvendes og 50% dodelige doser bestemmes grafisk for forbindelsene og for vinkamin, tilfort på forskjellige måter.(per os, I.P., IV.).

Det finnes at forbindelsene som fremstilles ved den foreliggende fremgangsmåte har giftigheter av samme størrelsesorden som for vinkamin.

Prove på hypobar anoxie i mus.

Mus (stammen CDl) holdes i en atmosfære fattig på oksygen ved opprettholdelse av et delvis undertrykk (190 mm kvikksolv tilsvarende 5,25% oksygen.

Overlevelsestiden for dyrene noteres. Disse tider forlenges ved midler som er i stand til å begunstige oksygeneringen av vevet, spesielt den cerebrale oksygenering.

Forbindelsene som fremstilles ved den foreliggende oppfinnelse og vinkamin tilfores i flere doser, på intraperitoneal måte, 10 minutter for forsoket. Den prosentvise okning av overlevelsestiden beregnes i forhold til de verdier som oppnås ved sammenligningsdyr og den midlere aktive dose bestemmes grafisk som oker overlevelsestiden 100%.

Resultatene er gjengitt i "deil f Sigende tabell.

Forsok med normobar anoxie i mus.

Mus (stammen CDl) holdes individuelt i en atmosfære fattig på oksygen (oksygeninnhold 4%) etablert ved blandmng av nitrogen og luft, ved atmosfæretrykk, ved et spesielt konstruert apparat. Overlevelsestiden for dyrene noveres. Tiden okes ved midler som er i stand til å fremme vev-oksygeneringen, spesielt den cerebrale oksygenering. De undersokte forbindelser tilfores i flere doser, intraperitonealt 10 minutter for forsoket. Den prosentvise Skning av overlevelsestiden, i forhold til sammenligningsdyr, beregnes og den midlere aktive dose

(MAD) bestemmes grafisk som oker overlevelsestiden med 100%.

Ved dette forsok finnes f.eks. at MAD for vinkamin er 12 mg/kg mens den for SL B 826 er 6 mg/kg.

Ved de utforte forsok er de ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen fremstillbare forbindelser bedre enn vinkamin.

De har da en terapeutisk interesse, spesielt på det kardio-vaskul©;se og respiratoriske område.

Forbindelsene kan inngå i vanlige terapeutiske preparater som aktive bestanddeler i forbindelse med vanlige tilsetningsmidler for den spesielle tilforsel, spesielt oral, parenteral eller utvortes tilforsel. Preparatene kan selvfølgelig også inneholde andre preparatsubstanser som er farmakologisk og terapeutisk forlikelige med forbindelsene med formel I.. For oral tilforsel utnyttes de vanlige former som tabletter, drageér, piller, kapsler, poser, drikkbare opplosninger eller suspensjoner, idet enhetsdosen av den aktive forbindelse kan variere mellom 0,5

og 25 mg og daglig dose mellom 0,5 og 200 mg.

For parenteral tilforsel utnyttes opplosninger fremstilt på forhånd eller separat, innstilt til fysiologisk pH. Disse opplosninger omfatter i et volum på 1 - 5.ml, 0,5 til 20 mg av den aktive bestanddel. I praksis anordnes de i ampuller med innhold 1 til 5 ml, for intramuskulær eller intravenos tilforsel ved injeksjon, eller ved tilforsel ved sakte intravenos infusjon.

Den daglige dose tilfort parenteralt kan variere mellom 0,5 og 100 mg.

For utvortes tilforsel anvendes vann, emulsjoner, pommader eller kremer hvis natur begunstiger gjennomtrengningen gjennom huden.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av teraputisk aktive forbindelser med den generelle formel I

hvori R står for en alifatisk hydrokarbonrest med rett eller forgrenet kjede, mettet eller umettet, inneholdende 2 til 6 karbonatomer og som kan være 1 eller 2 substituenter valgt blandt gruppen bestående av hydroksyl og alkoksy med rett eller forgrenet kjede inneholdende 1 til 6 karbonatomer, eller deres syreaddisjonssalter med uorganiske eller organiske farmasøytisk tålbare syrer, karakterisert ved at en syre eller et av dens funksjonelle derivater med formel II foresteres med et alkoholderivat med formel III

hvori X står for hydroksyl eller et halogenatom og FL og R2 hver er et hydrogenatom eller danner sammen en ytterligere binding, R har den ovennevnte betydning og Mtstår for .et hydrogenatom eller et alkalimetallatom, og i det tilfelle hvor R^ og R2 sammen står for en ytterligere binding, hydrogeneres dobbeltbindingen.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at 16,17-dihydro apovinkaminsyre eller 16,17 dihydro apovinkamin omdannes til et alkalimetallsalt, særlig av natrium eller kalium, og at saltet deretter behandles med et halogenid X-R hvori X betyr et halogen, spesielt klor eller brom og R har den ovennevnte betydning, for fremstilling av forbindelsen med formel I.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert v edd at 16,17-dihydro apovinkaminsyre omdannes til sitt syrehalogenid og at dette behandles med alkohol R-OH hvori R har den ovennevnte betydning for å gi forbindelsen med formel I.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at syrehalogenidet er det klorid som oppnås ved omsetningen av syren med tionyl- . klorid.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at syrehalogenidet behandles med et cyklisk eteroksyd med formel

hvori R^1 og R^<1> står for alkyl med lav molekylvekt, spesielt metyl, idet n, m og p hver står for 0 eller et helt tall på hoyst 4, med den betingelse at m + n + p skal være hoyst 4, og at den oppnådde cykliske ester hydrolyseres til den dihydroksylerte ester med formel

hvori n, m og p har den ovennevnte betydning.