NO750050L - - Google Patents

Description

Ved varmeledningsanlegg med radiatorer er det vanlig at man enten regulerer radiatorenes varmeavgivelse ved hjelp av et for samtlige radiatorer felles klimatiseringsanlegg, hvilket i det enkleste tilfelle kan bestå av en romtermostat, eller regulerer hver enkelt radiators varmeavgivelse ved hjelp av en for denne radiator individuell, av temperaturen i det oppvarmede rom av-hengig termostat. Termostatene styrer i sistnevnte tilfelle en for hver enkelt radiator anordnet reguleringsventil, som således omstilles automatisk ved hjelp av termostaten.; Disse termostatstyrte reguleringsventiler er kostbare, og de virker i alminde-lighet ikke godt bortsett fra i forbindelse med radiatorer, som utsettes for temmelig stor konveksjonsstromning, eller med andre ord for radiatorer i rommeligere rom. Dette har fort til at man har forsokt å redusere antall termostatstyrte radiatorer i ett og samme anlegg ved i stedet å anordne radiatorene i mindre rom slik som entréer, toalettrom, bad, serveringsrom og lignende med ordinære håndmanovrerte ventiler, hvilke dels faller billigere enn de termostatstyrte ventiler, dels også'manuelt kan stilles om, slik at temperaturen blir den riktige.

Det er selvsagt ikke noen ideell losning på det nevnte problem i ett og samme anlegg avvekslende å ha radiatorer, som er termo-statventilstyrte, "og radiatorer som styres ved hjelp av håndmanovrerte ventiler, og man har derfor sokt å finne en anordning ved slike varmeledningsanlegg med avvekslende radiatorer av det ene slag og radiatorer av det andre slag, ved hjelp av hvilken man kan kombinere sentral styring, som skal omfatte også de manuelt regulerte radiatorer, og individuell styring som skal omfatte de termostatstyrte radiatorer.

Man har også lykkes å mestre dette problem for tororssysternenes vedkommende, og en losning på problemet beskrives i svensk patent ......... (pat.ans. nr. 16-389/72). Derimot har det ikke vært mulig å tilpasse denne allerede foreslåtte anordning også for ettrorsanlegg, hvilket forst og fremst skyldes den vesentlige forskjell i fremgangsmåten for mating av de to typer anlegg med varmtvann fra den sentrale varmekjele.

Tororsanleggene er forsynt med. en stige- og en returledning, og de forskjellige radiatorer er innkoblet hver for seg mellom disse to hovedledninger. Til forskjell fra dette er radiatorene ved et ettrorssystem koblet i serie i sloyfer, som kan omfatte et temmelig stort antall radiatorer. Vanligvis anvender man bare en enkelt slik sloyfe for samtlige radiatorer i en og samme leilighet i et hus med flere leiligheter, og hver slik sloyfe mates i sin tur fra en felles stigeledning og avgir returvann til en for samtlige sloyfer felles returledning.

Ved den allerede foreslåtte anordning i forbindelse med et tororsanlegg er i den felles returledning for samtlige radiatorer en til shuntledningen koblet termostatstyrt shuntventil anordnet, hvilken styres av returvannets temperatur på en slik måte

i at ved stigende temperatur i returvannet oker stromningen av

vann gjennom kjelen og stromningen av vann gjennom shuntledning-

en reduseres og omvendt.

Man har da regnet med at en automatisk regulering vil oppstå, hvilken baserer seg på folgende enkle forhold: Ved minskende

■ gjennomstrømningsareal i de termostatstyrte, individuelle ventil-

er i tororsanlegget minsker også stromningshastigheten for vannet gjennom radiatorene, og avkjolingen av radiatorene tiltar, slik at med konstant st<*>igevanntemperatur synker returvanntemperatur- ;en. Til tross for dette blir selvsagt den totale varmeavgiv-;else fra de i primærrommene forekommende radiatorer mindre. ;Senkingen av returvanntemperaturen under opprettholdelse av den normale innstilling av de manuelt men ikke termostatisk reguler- ;te ventiler i sekundærrommenes radiatorer forer imidlertid til et oket termisk trykk på disse radiatorer, og hvis ingen spesi-elle forholdsregler tas så vil helt i strid med hva som burde være onskelig, varmeavgivelsen fra de sistnevnte radiatorer tilta i stedet for å avta. ;Ved den nettopp nevnte anordning, hvilken innebærer at den til shuntledningen koblede, termostatstyrte shuntventil styres av returvannets temperatur på en slik måte at ved stigende temperatur i returvannet oker stromningen av vann gjennom varmekjelen og stromningen av vann gjennom shuntledningen minsker, noe som altså er det stikk motsatte av det som normalt ville skje, kan man nemlig kompensere den nevnte tilbakevirkning mellom de termostatstyrte og de ikke termostatstyrte radiatorventiler ved et tororsanlegg ;Denne anordning virker imidlertid ikke for ettrorsradiatoran-;legg, da det ved disse inntrer en komplikasjon ved at termostatstyrte radiatorer og ikke termostatstyrte radiatorer normalt er innkoblet i samme sloyfe. Hvis man forutsetter at stigevann-temperaturen er konstant, og at ved termostatisk regulering av en radiator i sloyfen dennes varmeavgivelse reduseres, så vil i stedet temperaturfallet på den eller de i sloyfen inngående ikke termostatregulerte radiatorer oke, og en funksjon oppstår som er stikk motsatt den efterstrebede. ;I Et problem foreligger derfor å kunne tilveiebringe en automatisk regulering ved ettrorsradiatoranlegg, som forer til en effekt, svarende til den for tororsradiatoranlegg allerede foreslåtte, foran nevnte. Dette-problem loses ifolge foreliggende oppfinnelse. ;Oppfinnelsen vedrorer således et varmeledningsanlegg med radiatorer ifolge ettrorssystem, idet det i hver forekommende radiatorsloyfe er innkoblet i det minste én radiator, nedenfor benevnt "masterradiator", hvilken som den forste radiator i sloyfen er koblet til stigeledningen og er individuelt termostatstyrt, og fortrinnsvis i det minste én radiator uten individuell termostatstyring. ;Ifolge oppfinnelsen er et ytterligere temperaturavsokende organ tilkoblet for avsokning av returvanntemperaturen fra masterradi-atdren, og dette temperaturavsokende organ er anordnet for å styre en ventil i en kobler. Til kobleren forer en forbindelse for tilforsel av varmtvann, videre en forbindelse for tilforsel av nedkjolt vann fra anleggets felles returledning, og videre den individuelle returledning fra den nevnte masterradiator, og fra kobleren forer en mateledning til den nevnte masterradiator samt en mateledning til efterfSigende deler av radaitor-sloyfen. Det i kobleren inngående ventillegeme er dobbeltvirkende, slik at ved indikasjon fra det ytterligere temperaturavsokende organ om at det individuelle returvann fra masterradiatoren synker i temperatur, minsker tilforselen av vann fra stigeledningen og mateledningen, og tilforselen av returvann oker og omvendt. ;Oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet nedenfor i forbindelse med et på tegningene vist utforelseseksempel, men det er under-forstått at oppfinnelsen ikke er begrenset til. dette utforelseseksempel, idet mange forskjellige modifikasjoner kan forekomme innenfor oppfinnelsens ramme. ;På tegningene viser;Fig. 1 et generelt skjema over en bygning med ettrorsradiator-system. ;j Fig. 2 viser i detaljert form en sloyfe i dette system, og;Fig. 3 viser en detalj av anordningen ifolge fig. 2.;I fig. 1 vises således en varmekjele 10, fra hvilken en stigeledning 11 utgår. Til stigeledningen er et antall ettrorsradia-torsloyfer koblet. Hver av disse betjener en leilighet i byg-ningen, og fire slike leiligheter vises i fig. 1. Hver sloyfe mates således over en ledning 12 fra stigeledningen 11, og inne-holder et antall radiatorer, av hvilke bare tre vises for hver sloyfe, idet returledningen 13 fra hver sloyfe loper til den for samtlige sloyfer felles returledning 14 til kjelen 10. Da de fire som eksempel avgitte ettrorssloyfer prinsipielt er innbyr-des likt beskafne, er det for den fortsatte beskrivelse til-strekkelig å beskrive én av disse. Som slik velges den som befinner seg i leiligheten 15. Denne vises i storre målestokk i fig. 2.' ;I fig. 2 vises således en sloyfe, omfattende et storre antall radiatorer, av hvilke imidlertid bare radiatorene 16, 17, 18 og 19 er vist, mens gjenværende radiatorer i sloyfen er markert med den strekede linje 20. Det antas som eksempel at bare radiatoren 16 er termostatregulert, mens de ovrige radiatorer er håndmanovrert ved hjelp av ratt 21, 22 og 23, hvilke styrer shuntventiler for avgrening av en andel av den i sloyfen frem-strommende vannmengde gjennom vedkommende radiator, mens resterende vannmengde passerer gjennom den shuntledning som forbikob-ler radiatoren. Dette må imidlertid bare ansees som et eksempel, og selvsagt kan én eller flere av radiatorene 17, 18 og 19 m.fl. være termostatisk regulert, imidlertid skjer deres termostatiske regulering ikke på samme måte som ved den forste radiator 16 i sloyfen, hvilken er å betrakte som masterradiator. ;Masterradiatoren 16 styres nemlig dels av en for radiatoren individuell termostat 24 med tilhorende ventil, dels også av en for sloyfen i dens. helhet felles termostat, som. i detteut-forelseseksempel er gitt plass i en såkalt kobler 25 med ikke mindre enn fem forskjellige ledningsforbindelser. En av disse ledningsforbindelser 12 er allerede tidligere omtalt. Det er den ledningsforbindelse som er forbundet med stigeledningen 11. En annen ledningsforbindelse 26 er koblet til returledningen 14 for å tilveiebringe innblanding av avkjSlt returvann i sloyfen. En tredje ledningsforbindelse 27 danner fortsettelsen av sloyfen til efterfSigende radiatorer, fSrst og fremst således til radiatoren 17. Dessuten er der imidlertid også en ledning 28 for å fSre varmtvann til radiatoren 16 og en ledning 29 for å fSre tilbake dette vann efterat det er blitt avkjSlt i radiatoren. Den for radiatoren 16 individuelle reguleringsventil, som.styres av den individuelle termostat 24, er innkoblet i den sistnevnte ledning 28. ;Det skal således påpekes, at bare én radiator i hver slSyfe, i nærværende tilfelle radiatoren 16, er forsynt med to termostater, den ene angitt som 24, og den andre samvirkende med resp. innbygget i kobleren 25 på en måte som vil fremgå av det efterfSigende, mens resterende radiatorer kan være enten bare manuelt regulert eller forsynt med individuelle termostater, svarende til termostaten 24 for radiatorens 16 vedkommende. Man kan også uttrykke dette slik at slSyfen i sin helhet styres av én termostat, som kan være innkoblet i kobleren 25, mens de termostatstyrte radiatorer utover dette har individuelle termostatventiler, og de ikke termostatstyrte radiatorer har vanlige håndmanSvrerte ventiler. ;De individuelle termostatventiler er anordnet for å påvirkes av den lokale romtemperatur, mens derimot den felles termostat for slSyfen, hvilken termostat ved den viste utfSrelsesform er anordnet i det indre av kobleren 25, påvirkes av temperaturen i det termostaten omspylende returvann fra masterradiatoren 16. ;Anordningen av kobleren 25 fremgår i detalj av fig. 3. Man gjenfinner her de fem foran nevnte ledningsforbindelser 12, 26, 27, 28 og 29. I koblerhuset 30 er en hylse 31 innskrudd under gjengeforbindelse, og i denne hylse er ytterligere et bæreorgan for termostaten anordnet. Dette bæreorgan betegnes 32. Det er nær diaboloformet. , idet den ene av de ringformede vulster bærer de gjenger, med hvilke organet er festet i det indre ; av hylsen 31, mens den andre av de ringformede vulster danner styreorgan for vannstromningen, slik at returvannet fra radiatoren gjennom ledningen 29 skal fores inn i det ringformede rom mellom de to vulster og derefter til ledningen 27 til efterfolgende radiatorer i sloyfen. ;i ;i ;Et termostatlegeme 33 er anbragt slik i kobleren at det om-strommes av returvannet gjennom ledningen 29 og således reagerer for denne temperatur. Termostatlegemet 33 er anordnet for å påvirke en termostatstav 34, som er forbundet med et ventillegeme 35. Dette ventillegeme 35 har en dobbel funksjon. Det er således dels forsynt med en ventilkjegle 36, samvirkende med et ventilsete 37 i ledningen til den felles returledning 26 for hele systemet,<*>dels er det forsynt med en mantelflate 38, som samvirker med åpningen fra mateledningen 12 fra stigeledningen 11, slik at når ved synkende temperatur i det individuelle returvann fra radiatoren 16 termostatstaven 34 forskyves mot venstre på tegningen, oppstår en avtagende forbindelse mellom mateledningen 12 og det indre av kobleren 25, samtidig som for-bindelsen mellom hovedreturledningen 26 og det indre av kobleren åpnes mer eller mindre. Den forstnevnte forbindelse går da fra mateledningen 12 gjennom spalten mellom koblerhuset 30 og den sylindriske vegg 38 på ventillegemet 35. Sistnevnte forbindelse går fra hovedreturledningen 26 gjennom fjærkammeret 39 og spalten mellom ventilsetet 37 og ventilkjeglen 36 samt gjennom en krans av hull 40, som er boret i aksial retning gjennom ventillegemet 35. Strommene av koldt vann fra hovedreturledningen 26 og av varmt vann fra mateledningen 12 vil på denne måte blandes i rommet 41, fra hvilket en del av blande-vannet fores gjennom ledningen 28 til radiatoren 16, mens en annen del fores direkte til fortsettelsen 27 på radiatorsloyfen. Diabolovulsten 32 danner derved strupeorgan for kompensasjon av trykkfallet i radiatoren, slik at en rimelig oppdeling finner sted mellom de to strommer. Vannet gjennom radiatoren gjenfor-enes på i og for seg kjent måte med det forbistrommende vann, når det fra ledningen 29 trenger inn i kobleren 25. Det passerer gjennom en krans av hull 42 i det diaboloformede fordelings-legeme 32, hvilken hullkrans forovrig kan være anordnet på

\ stort sett samme måte som hullkransen 40.

: For tilbakestilling av termostaten 33 er en f jaer 43 anordnet i det indre av fjærkammeret 39. Denne fjær bor av grunner som vil fremgå av det fSigende, være temmelig svak.

I kobleren er nemlig en ytterligere anordning medtatt for varia-sjon av hele radiatorsloyfens funksjonering, f.eks. om dagen, når man Snsker en hSyere temperatur, og om natten når man kan tillate en lavere temperatur. For dette formål er et manSver-urverk, en såkalt timer, koblet til den utadragende ende 44 av termostatstaven 34. Denne timer er utfSrt slik at den om natten utSver et trykk i retning mot venstre på tegningen på termostatstavens endedel 44, ved hjelp av hvilket ventillegemet skal forskyves noe mot venstre på tegningen, slik at en stSrre andel nedkjSlt: returvann kommer inn gjennom ledningen 26, samtidig som mengden varmtvann fra stigeledningen 11 og mateledningen 12 reduseres. Denne timer vil derfor virke slik at den må over-vinne motstanden fra termostaten 33. Det kan jo inntreffe at termostaten 33, som er et fSlsomt instrument, ikke tåler de krefter som må utSves av timeren, og for opptagelse av disse krefter har man derfor innkoblet en beskyttelsesfjær 45 mellom to fjærseter i et avbrudd på termostatstaven 34.

Det er nu tydelig hvorledes anordningen virker. Det antas fSrst at funksjoneringen bestemmes av dagforholdene, slik at timeren ikke utSver noe trykk på termostatstavens 34 forlengelse 44. Derved tilfSres varmtvann fra mateledningen 12 og nedkjolt vann fra den felles returledning 26, og disse vannmengder blandes i koblerrommet 41. På den for ettrSrsradiatorer gjeld-ende fremgangsmåte avshuntes en del av vannet for direkte å fSres videre til efterfSigende radiatorer i slSyfen gjennom ledningen 27, mens det i denne ledning oppstår en så stor mot-stand ved strupingen mellom diabololegemets vulst 32 og åpningen til ledningen 27, at nodvendig drivkraft fåes for den dermed parallellstrSmmende vannmengde, som tilfores radiatoren 16 over ledningen 28 og tilbakefSres fra radiatoren gjennom ledningen

29. Denne vannstrSm reguleres naturligvis dessuten av romter-mostaten 24 med tilhorende ventil, slik at radiatoren vil avgi riktig varmemengde. Det foreligger derfor to forskjellige termostater, én som avsSker romtemperaturen, og som er individuell

■ I for radiatoren 16, samt en andre, som avsoker det individuelle i

returvann fra radiatoren 16>hvilket samtidig utgjor en indikasjon av temperaturen på matevannet til efterfolgende radiatorer i samme sloyfe, og som således vil virke som en felles termo-statregulator for hele sloyfen. Ved innvirking av den sistnevnte termostat vil derfor innlopstemperaturen i sloyfen automatisk senkes, samtidig som den til radiatoren 16 horende individuelle romtermostat markerer et lavere varmebehov. Dette skyldes at når termostatventilen 24 reduserer mengden gjennom-strommende varmtvann, så forblir dette varmtvann lengre tid i det indre av radiatoren 16, og rekker å nedkjoles sterkere enn hva.ellers ville ha vært forholdet. Denne lavere temperatur av det individuelle returvann fra radiatoren 16 avsokes av termostaten 33 og denne forskyver da ventillegemet mot venstre på tegningen; slik at mengden vann som gjennom ledningen 26 hentes fra hovedreturledningen, tiltar, og mengden varmtvann gjennom mateledningen 12 reduseres. Det utgående vann i ledningen 27 vil folgelig holde en tilsvarende lavere temperatur, og den indikasjon av mindre varmebehov, som ble avgitt av den individuelle termostat for radiatoren 16, innvirker på denne måte på varmeavgivelsen fra samtlige efterfolgende radiatorer i sloyfen.

Man har således ved et ettrorsanlegg oppnådd samme indirekte styring av varmeavgivelsen fra de ikke med termostatventiler forsynte radiatorer, som man ved den innledningsvis omtalte anordning fikk ved et tororsanlegg.

Claims (9)

1. Varmelédningsanlegg med radiatorer anordnet i et ettrorssystem, idet det i hver forekommende radiatorsloyfe er innkoblet i det minste én radiator (16) , nedenfor benevnt "masterradiator" t hvilken som den forste radiator i sloyfen er koblet til stigeledningen (11, 12) og er individuelt termostatstyrt (24), og fortrinnsvis i det minste en radiator (17, 18, 19) uten individuell termostatstyring, karakterisert ved at et ytterligere temperaturavsokende organ (33) er tilkoblet for :i avsoking av returvanntemperaturen fra masterradiatoren (16), og dette temperaturavsokende organ (33) er anordnet for å styre en ventil (35) i en kobler (25); at det til kobleren (25) forer en forbindelse (12) for tilforsel av varmtvann, videre en forbindelse (26) for tilforsel av nedkjolt vann fra anleggets felles returledning (14), og videre den individuelle returledning (29) fra den nevnte masterradiator (16), og fra kobleren (25) forer en mateledning (28) til masterradiatoren (16) samt en mateledning (27) til efterfolgende deler av radiatorsloyfen (17, 18, 19)» og a't det i kobleren (25) inngående ventillegeme (35) er dobbeltvirkende, slik at ved om indikasjJon fra det ytterligere temperaturavsokende organ (33)/at det individuelle returvann fra masterradiatoren (16) synker i temperatur, reduseres tilforselen av vann fra stigeledningen (11) og mateledningen (12), og tilforselen av returvann oker, og omvendt.

2. Varmeledningsanlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at ventillegemet (35) i kobleren (25) utgjores av et sylindrisk legeme, som med endeflaten (36) danner det ene ventilregulerende organ i tillopet (26) for nedkjolt vann, og med mantelflaten (38) danner det ene ventilregulerende organ i tillopet (12) for varmtvann.

3. Varmeledningsanlegg som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at termostaten (33) i koblerhuset (30) er anbragt slik at den omspyles av det individuelle returvann fra masterradiatoren (16).

4. Varmeledningsanlegg som angitt i krav 3, karakterisert ved at den,for avsokning av returvanntemperaturen fra radiatoren (16) anordnede termostat (33) er festet på et diaboloformet stottelegeme (32), hvis ene vulst danner feste for stottelegemet (32) i koblerhuset (30), og hvis andre vulst danner strupeorgan for frembringelse av nodvendig trykkfall i sloyfen for å drive vann gjennom masterradiatoren (16).

5. Varmeledningsanlegg som angitt i e <*> thvert av de foregående krav, karakterisert ved at ventillegemet (35) er anordnet for under overlagring å påvirkes av en utenifra til- ; f ort kraft, fra en timer, slik at kobleren tvangsmessig kan stilles inn for lavere varmeeffekt i visse deler av dognet og hoyere varmeeffekt i andre deler av dognet.

6. Varmeledningsanlegg som angitt i krav 5, karakterisert' ved at timeren er anordnet for å påvirke en forlengelse (44) av en ved hjelp av det ytterligere temperaturavsokende organ (33) forskyvbart styrt stav (34) mot virk-ningen av forskyvningstrykket fra nevnte organ (33). v

7. Varmeledningsanlegg som angitt i krav 6, karakterisert ved at en beskyttelsesfjær (45) er innkoblet for å spenne over et avbrudd i staven (34).

8. Varmeledningsanlegg som angitt i krav 7, karakterisert ved at en fjær (43) er anordnet for tilbake-foring av organet (33) efter eventuelt forekommende utslag.

9. Varmeledningsanlegg som angitt i kravene 7 og 8, karakterisert ved at beskyttelsesfjæren (45) er betydelig sterkere enn tilbakestillingsfjæren (43).