NO744636L - - Google Patents

Description

Bjelkeformet byggeelement.

Oppfinnelsen vedrører et bjelkeformet byggeelement og av slike byggeelementer sammensatte byggeelementer.

Bjelkeformede byggeelementer er kjent i et stort antall tverrsnittsformer og kvaliteter av stål, metaller, tre og også kunststoffer. Da de bare benyttes for fremstilling av så stive konstruksjoner som mulig, består de av et stivt materiale som gir formbestandighet til konstruksjonen. Overbelastninger fører derfor meget raskt til varig deformering og sågar til brudd. De for de stive materialer, hvor stål inntar førsteplassen, nødvendige produksjons- og formingsmetoder, såsom f.eks. valsing, støping eller sprøyting, setter bestemte grenser for formgivningen og egenskapene til de av stive materialer fremstilte profUformede byggeelementer. Således blir f.eks. byggeelementer i .praksis alltid fremstilt av ett materiale. Bare tre representerer her et visst unntak, dog på bekostning av omstendelige, ekstra frem-stillingsprosesser. Av transporthensyn er leveringslengdene til de av stive materialer bestående, stive byggeelementer begrenset.

Hensikten .med oppfinnelsen er å tilveiebringe et bjelkeformet byggeelement med et større anvendelsesområde enn de kjente byggeelementer, og som kan tilpasses de enkelte anvendingstilfeller på en spesiell kostnadsgunstig måte, særlig med hensyn til formgivningen.

Ifølge oppfinnelsen er det derfor tilveiebragt et bjelkeformet byggeelement som er kjennetegnet ved at det totalt sett består av et elastomert materiale og ved at to i avstand og parallelt med hverandre anordnede gurter er forbundne med hverandre ved hjelp av minst et stegelement som i gurtenes lengderetning strekker seg over forskjellige steder på gurtbredden.

Materialet i det nye byggeelement er et elastomer, f.eks. gummi, og det er derfor ettergivende og fleksibelt.

Den for et byggeelement med bærende funksjoner nødvendige stivhet

og formbestandighet får byggeelementet av stegelementene. Den ifølge oppfinnelsen tilveiebragte kombinasjon av materialvalg og formgivning gir byggeelementet egenskaper som gjør det egnet for flere anvendelsesområder som man hittil ikke har kunnet dekke med de kjente bj.elkeformede byggeelementer av stivt og brytbart materiale. Det dreier seg her særlig om anvendelsesområder hvor store, støt-lignende belastninger skal oppfanges på en myk måte eller hvor det i tillegg til en bærende eller avstivende fuksjon kreves en stor elastisk ettergivenhet i en bestemt retning. Utnyttelsen av den ettergivenhet som oppnås gjør at det ikke foreligger noen fare for utmattingsbrudd selv ved ofte vekslende belastning. Det nye byggeelement kan lett fremstilles i de ønskede utførelser, tilpasset de enkelte "anvendelsestilfeller. Dette kan skje på en meget lett og kostnadsgunstig måte ved hjelp av de for bearbeidelse av elastomere materialer kjente metoder. Byggeelementet er korrosjonsfast og kan transporteres i store lengder, da det kan opprulles.

Ved en prinsipiell utførelse av det nye byggeelement benyttes det flere separate stegelementer som anordnes etter ett i lengderetningen periodisk gjentatt mønster. Mønsteret velges slik at stegelementene minst inntar to ulike steder på gurtbredden. Ved en annen prinsipiell utførelsesform av byggeelementet benyttes ett eneste stegelement i form av et gjennomgående steg med enkelte, mellom gurtene forløpende tverribber. Med tverribbene oppnås at stegelementet inntar ulike steder på gurtbredden. Ved en ytterligere prinsipiell og særlig viktig utførelse av byggeelementet er stegelementet utført som et gjennomgående steg, men det er bølget i lengderetningen med en på tvers av hovedplanet rettet amplitude og vil på grunn av bølgeformen innta ulike steder på gurtbredden.

Med utgangspunkt i den sistnevnte prinsipielle utførelses-form utmerker en foretrukket utførelse av oppfinnelsen seg ved at steget har form av en halvsirkelbølge, dvs. at et tverrsnitt gjennom steget i byggeelementets lengderetning har form av mot' hverandre stilte halvsirkler. Dette gir en spesiell stor beTastningsevne for byggeelementet på tvers av lengderetningen til stegets hovedplan og gir dessuten en litt øket torsjonsstivhet når steget har form av en halvsirkelbølge med en konkav inntrykning med mindre amplitude enn den egentlige bølge ved toppene.

Ved siden av de krummede utførelser kan steget også ha vinkelformer. Særlig anvendbar er her rettvinklede bølger.

I mange tilfeller kan steget også ha siksakkform eller en annen utførelse med lignende virkning.

Ved alle de foran nevnte former kan lengden til de enkelte bølgeavsnitt i steget variere over byggeelementets høyde, dvs. fra en gurt til den andre, slik at stegbølget eksempelvis kan ha rette, men i forhold til hverandre skrått forløpende topplinjer. Et skrått forløp av topplinjene får man dersom byggeelementet allerede ved fremstillingen gis en på tvers av gurtplanene for-løpende krumning. Også ved et rett byggeelement er det imidlertid mulig å ha innbyrdes skrått, f.eks. vifteformet forløp av topplinjene, når de tilsvarende lange og korte bølgeavsnitt i steget har en tilordning til byggelementets to gurter som veksler i lengderetning,.- En symmetrisk utforming foretrekkes. Den med en slik formgivning oppnåbare formstivhet i bestemte utpregede retninger vil imidlertid bare være nyttig i få spesielle anvendelsestilfeller. Av hensyn til enkel fremstilling vil man derfor ved rette byggeelementer foretrekke at topplinjene forløper parallelt med hverandre.

Vanligvis utformes steget slik 'at topplinjene går loddrett på byggeelementets lengdeaksej. og dermed også loddrett på gurtplanene. Denne utformning egner seg for alle de tilfeller hvor man har en jevn bøyepåkjenning eller påkjenning i retning av byggeelementets høyde.

Det finnes imidlertid også tilfeller hvor det er ønskelig méd en forskyvbarhet av den ene gurt i byggeelementets lengderetning i forhold til den andre gurt. Et slikt tilfelle foreligger f. eks. når byggeelementet skal danne de sideveis anordnede støttevegger i en vibrasjonsrenne, hvor da en gurt er forbundet med en lengdekant av rennen og den andre er forbundet med et stasjonært stativ eller fundament, og .byggelementet således ikke bare tjener til åvstøtting av enden, men samtidig også muliggjør rennens lengdesvingning i forhold til stativet eller fundamentet. I et slikt anvendelses-tilfelle vil man la de innbyrdes parallelle topplinjer i det bølgede steg forløpe skrått i forhold til byggelementets lengdeakse. Med en slik anordning av topplinjene fastlegger man en foretrukket retning som den ene gurt kan bevege seg i ioforhold til den andre under overvinnelse av en elastisk tilbakeføringskraft. Ved til-fellet med en vibrasjonsrenne vil altså skråstUlingen av topplinjene bestemme den retning i hvilken vibrasjonsrennen beveger seg i fra sin hvilestilling.

Utførelsen av det nye byggeelement med et sted med tverribber utføres fortrinnsvis slik at steget følger en rett linje og på begge sider har tverribber med like innbyrdes av-stander regnét i lengderetningen. Naturligvis kan tverribbene på det gjennomgående steg også være anordnet når steget har den nevnte bølgeform i lengderetningen. Tverrstegene vil da forsterke den avstivning som bølgeformen gir.

Når det lokale krefteforløp tillater det, kan det gjennomgående steg ha utsparinger, fortrinnsvis jevnt fordelt i lengderetningen. Slike utsparinger medfører materialbesparelser, men kan også tjene til muliggjørelse av forbindelser tvers gjennom byggeelementet. Med utsparingene kan man også bevisst få en strukturmessig lokal avbrytelse av kreftestrømmen eller en bestemt tøyningsmulighet.

Ønsker man særlig store utsparinger i steget kan man ikke lenger benytte utførelsen med de gjennomgående steg, da de gjenblivende rester av steget ikke vil gi den tilstrekkelig bæreevne og formstivhet. Man benytter da fordelaktig den allerede nevnte utførelse med separate, etter et bestemt mønster anordnede stegelementer. Fortrinnsvis er stegelementene søyleformet, dvs. utformet som enkeltstaver mellom de to gurter. Stavene kan ha sirkeltverrsnitt eller rettvinklet tverrsnitt og kan være anordnet i to parallelle rader i byggeelementets lengderetning. Radene har en innbyrdes avstand i byggelementets bredderetning. Fordelaktig utføres konstruksjonen slik at stegelementene i begge rader har samme innbyrdes avstand i lengderetningen og er forkjøvet slik at søylene eller stavene danner toppunktene i en tenkt siksakkbølge. Også med en slik utformning oppnås et byggeelement med gunstig formstivhet og bæreevne.

Steget eller stegelementene er vanligvis anordnet loddrett på gurtplanene. Gurtene er vanligvis utført rettlinjet, dvs. at de i lengderetningen er gjennomgående med glatte flater, og de har fortrinnsvis et rettvinklet tverrsnitt, idet steget rager ut fra den ene flatsiden av hver gurt, mens den andre flatsiden tjener til forbindelse med en tilgrensende byggedel, fortrinnsvis ved hjelp av klebemidler og/eller ved hjelp av mekaniske forbindelses-elementer. Mange ganger vil imidlertid en annen utforming av gurtene være aktuell. Eksempelvis kan man ha en annen tverrsnitts-form som er bedre egnet for en formsluttende forbindelse mellom gurtene og hosliggende byggeelementer. Minst en gurt kan også eksempelvis ha utsparinger i lengderetningen og/eller tverr-retningen. Ved en foretrukket modifisering av gurtene er en gurt bølgeformet med en parallelt med forbindelsesplanet mellom gurtene forløpende amplitude. En slik utførelse av en gurt muliggjør en særlig lett krumming av byggeelementet på tvers av gurtplanene, slik at derved den bølgede gurt får den nødvendige strekking i lengderetningen i forhold til den andre gurt. Ved en slik utforming kan byggeelementet eksempelvis relativt lett formes til en lukket ring, hvor stegets hovedplan ligger i ring-planet. En tenkbar anvendelse for slike ringformede byggeelementer er f.eks. en'innbyrdes konsentrisk forbindelse mellom rotasjons-symmetriske deler.

Ved bearbeidelsen av elastomere materialer er det

mulig å gi materialet ulike egenskaper i enkelte områder med bibehold av homogeniteten, slik at man f.eks. kan oppnå en ulik elastisitet eller hardhet. Denne mulighet foreligger ellers praktisk talt ikke ved andre materialer. Denne nevnte mulighet kan man med fordel benytte for tilpassing av byggeelementets egenskaper til spesielle anvendelsesformål. Eksempelvis kan en av gurtene, i steden for at den er bølget i lengderetningen, bestå av et særlig tøyningsdyktig elastomer. Deler av steget eller hele steget kan være tilformet av en relativt hård elastomer for å oppnå et særlig høy formstivhet. Ved alle utførelsesformer med gjennomgående steg kan bølgene i steget eller hjørnene mellom steget og tverribbene på minst en side av steget i det minste delvis være utfylt med et elastomert materiale som adskiller seg fra materiålet i det egentlige byggeelement med hensyn på hårdhet og/eller bestandighet mot ytre påvirkninger. På denne måten kan man ikke bare etter ønske påvirke byggeelementets elastiske opp-førsel, men kan også hindre smussopphopning i bølgefordypningene og i hjiørnene. Vil man oppnå denne virkning uten å påvirke byggeelementets elastiske egenskaper velger man en særlig myk elastomer for utfyllingen.

En annen mulighet for spesiell tilpassing av det

nye byggeelement med hensyn til dets egenskaper til spesielle anvendelsesformål, består i å forsyne byggeelementet med forsterkninger. Det dreier seg her også om tiltak som man'særlig lett kan gjennomføre ved elastomere materialer. Slike forsterkninger

kan f.eks. være gjennomgående i lengderetningen eller være forbundet med det egentlige byggeelement med mellomrom.. Forsterkningene, f.eks. av metall, kan klebes på plass, vulkaniseres på plass eller festes ved hjelp av mekaniske midler, f.eks. nagler.

Fortrinnsvis utføres imidlertid forsterkningene i form

av innlegg som er innleiret i byggeelementets elastomere materiale.

De blir da på den ved kautsjukprosessene vanlige måte lagt inn i råemnet og forbinder seg ved den etterfølgende vukkanisering eller nettdannelse fast med det elastomere materiale.

Som forsterkninginnlegg anvendes særlig de kjente vevnadsinnlegg. Spesielt det i lengderetningen bølgede steg i byggeelementet kan for økning av sin formstivhet og bæreevne ha ett eller flere tynne veveinnlegg. Andre forsterkningsinnlegg er f.eks. tekstilflokker eller vevnadslignende innlegg, f.eks. trådinnlegg som er blandet i elastomeren.

Ved et byggeelement ifølge oppfinnelsen med en særlig gunstig kombinasjon av egenskaper er det i gurtene innlagt i lengderetningen gjennomgående strekkbærere, fortrinnsvis ståltau.

Et slikt utformet byggeelement kan særlig anvendes som fri av-støttet bærebjelke med i retning av byggeelementets høyde rettet belastning og'hvor en viss nedbøyning kan tolereres eller sågar er ønsket. På denne måten kan man f.eks. bygge tak med en naturlig grop for regnvannsavløp, fremkommet ved nedbøyningen. Strekk-bærerne, f.eks. ståltau, forhindrer en for stor nedbøyning av det som bærebjelke anvendte byggeelement, uten at man får de innlednings-vis nevnte ulemper som stive eller kvasistive konstruksjoner har.

Foran er det gått ut i fra at det nye byggeelement selv innbefatter både steg og begge gurter. Det prinsipp som det nye byggeelement bygger på kan imidlertid også utnyttes selv om f.eks. funksjonen til en gurt overtas av et hosliggende byggeelement, hvormed steget da er direkte forbundet. Dette gjelder særlig ved en gjennomgående forbindelse av byggeelementet 'med en stiv byggedel hvor, når man forbinder byggedelen med en gurt, dé elastiske egenskaper så likevel går tapt. Da gurtenes glatte flatsider imidlertid er bedre egnet for tilveiebringelsen av en forbindelse med hosliggende byggedeler enn den eksempelvis bølgede endekant til steget, vil man likevel som regel, for å lette innbygningen eller monter-ingen, anvende et byggeelement med to gurter. Alternativt foreligger det en mulighet for å bryte en gurt i- lengderetningen, slik at den altså bare finnes avsnittsvis. Ved de gjenblivende gurte-avsnitt kan byggeelementet relativt lett forbindes med hosliggende konstruksjoner, mens de mellom gurtavsnittene liggende stegsoner særlig lett kan deformeres på grunn av den manglende forbindelse med gurten. En slik utforming fremmer en i lengderetningen mulig forskyvning av gurtområdene i forhold til hverandre, f.eks. ved den allerede nevnte anvendelse i vibrasjonsanlegg.

Det nye byggeelement kan imidlertid også utføres med kun en gurt og forbindes med et ytterligere elastomert byggeelement, hvorav da en del overtar funksjonen til den gurt som er fjernet. På denne måten får man praktisk talt ingen endringer av byggeelementets egenskaper sammenlignet med et byggeelement med to gurter. Særlig aktuell er en forbindelse med et ytterligere bjelkeformet byggeelement utført etter de nye prinsipper. Oppfinnelsen innbefatter således også et byggeelement som er sammensatt av minst to byggeelementer av de foran nevnte utførelses-former, og som er kjennetegnet ved at to byggeelementer med dobbel-T-tverrsnitt har en felles gurt.

Ved en slik.sammensetting muliggjøres bjelkeformede byggeelementer med kompliserte tverrsnittsformer. Ved parallell sammenføyning av et tilsvarende, stort antall bjelkeformede byggeelementer kan man også på denne måten få frem plateformede strukturer. På grunn av det bedre samhold er utformingen hensikts-messig slik at med en gurt alltid bare to steg er forbundet,

slik at altså de felles gurter avvekslende'ligger på begge sider av byggeelementets høyde.

Ved en tilsvarende bredde av de felles gurter kan stegene i et slik sammensatt byggeelement stå med sine hovedplan parallelle v.ed siden av hverandre, slik at byggeelementet får et meanderformet tverrsnitt. Det sammensatte byggeelement har på samme måte som et enkelt byggeelement sin største bæreevne i høyderetningen. En retningsmessig bedre fordelt bæreevne får man dersom stegene i de to respektive byggeelementer som har en felles gurt i tverrsnitt står V-formet i forhold til hverandre, slik at man ved sammensetting av mer enn to'enkle byggeelementer får et siksakkformet tverrsnitt. Den vinkel som stegenes hovedplan danner med hverandre kan tilpasses de enkelte belastningstilfeller og kan også varieres innenfor et sammensatt byggeelement, slik at man f.eks. ved de to lengdesider får en loddrett avslutning. Et av to enkle byggeelementer i V-form sammensatt byggeelement, som dessuten er ringformet, kan eksempelvis benyttes som innsats for luftdekker, slik at innsatsen hindrer em'sammenfalling av dekket ved opptreden av en utetthet i dekket.

Den felles gurt anordnes da ved felgen, hvorfra de

to steg rager ut mot dekkets ytre omkrets og på grunn av ¥-stillingen ikke bare gir en bæreevne i radialretningen, men også

i ren sideføring.

Det nye byggeelement har som nevnt mange anvendelsesmuligheter. Noen av disse skal her nevnes. Til de anvendelsesmuligheter hvor det er ønskelig med myk oppfanging av støtlignende belastninger kan nevnes skipsanleggssteg, lasteplan for biler, støtputer for håndtering av rasgodt og stykkgods som faller ned på støtputene, silobunner,■veirekkverk osv. Byggeelementet er også særlig godt egnet som fender for skip.

Andre anvendelsesmuligheter er bruk av byggeelementet for fremstilling av store beholdere, særlig for rasgods. Disse kan lett gjøres svømmedyktige, idet de forsynes med ballast-

og luftkammere. Også andre flåtelignende konstruksjoner kan tenkes oppbygget ved hjelp av de nye byggeelementer, f.eks. flytedyktige transportbelter.

Innenfor bygningsbransjen kan nevnes forskalingselementer, små hengebroer, dilatasjonsfugetetninger med samtidig bærende funksjon, vegger i store bunkere og underlag for midlertidige veier på mykt underlag.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor

fig. 1 viser et isometrisk riss av et byggeelement ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser et isometrisk riss av en annen utførelses-form av et byggeelement ifølge oppfinnelsen,

fig. 3 viser et isometrisk riss av nok en utførelsesform av et byggeelement ifølge oppfinnelsen,

fig. 4 rent skjematisk viser anvendelsen av byggeelementet ifølge oppfinnelsen som dekkstøtte,

fig. 5 viser forskjellige alternative utforminger av steget, rent skjematisk,

fig. 6 viser et sideriss av nok en utførelsesform av

et byggeelement ifølge oppfinnelsen,

fig. 7 viser et snitt etter linjen 7~7i fig. 6,

fig. 8 viser en modifikasjon av byggeelementet i fig.

6 og 7 i et riss som i fig. 5, og

fig. 9 viser et byggeelement ifølge oppfinnelsen med separate stegelementer, i et riss som i fig. 5.

Det i fig. 1 viste bjelkeformede byggeelement består i sin helhet av gummi og har to innbyrdes parallelle, i lengderetningen kontinuerlige- rettlinjede gurter 1 og 2. Disse har begge et flatt og rettvinklet tverrsnitt. Mellom gurtene er det anordnet et steg 3 hvis hovedplan står loddrett på gurtplanene. Steget 3

er i byggeelementets lengderetning gitt bølgeform med en amplitude som går på tvers av hovedplanet. Den viste bølgeform kan betegnes som en halvsirkelbølge. Amplituden er litt mindre enn halve gurtbredden, slik at det bølgeformede steg ligger innenfor omriss-linjene til gurtene 1 og 2. Bølgen er jevn og står loddrett på gurtplanene, dvs. at topplinjene i bølgene står loddrett på disse plan. Overgangene mellom steg og gurter er litt avrundet.

I den øvre gurt 1 er det innlagt tre parallelle og kontinuerlige strekkbærere i form av ståltau h. Byggeelementet fremstilles som strengprofil og ståltauene 4 innlegges samtidig med fremstillingen og vulkaniseres'sammen med gummimaterialet.

Det viste byggeelement egner seg særlig som bærebjelke, idet ståltauene 4 i gurten 1 da strekkpåkjennes og i gurten 2 trykkpåkj ennes. Por sindre anvendelser kan byggeelementet f. eks.

ved hjelp av et klebemiddel forbindes med en eller flere hosliggende byggedeler. Den viste flatside 5 på den øvre gurt 1

egner seg særlig godt for slik klebing. Byggeelementet kan naturligvis klebes til hosliggende byggedeler med begge gurter.

En modifisert utførelse av den i fig. 1 viste er vist

i fig. 2. Den nedre gurt 12 er på sammen måte som i fig 1 kontinuerlig over hele lengden til byggeelementet. Den øvre gurt 11 er brutt ved hjelp av utsparinger 16, slik at det bare forefinnes adskilte gurtavsnitt som har jevn innbyrdes avstand i byggeelementets lengderetning. Steget 13 er også her bølget med en jevn halvsirkelformet bølge, men bølgen er skråttstilt i byggeelementets lengderetning, slik at topplinjene til de enkelte bølger står skrått i forhold til gurtplanene. Hele byggeelementet er fremstilt av gummi og det forefinnes ingen innlegg. Dette byggeelement er særlig godt egnet som sideveis støttevegg for en

vibrasjonsende eller vibrasjonssikt. Under drift vil da gurtavsnittene 11 og gurten 12 forskyve seg i forhold til hverandre i byggeelementets lengderetning.

Fig. 3 viser et byggeelement som er fremkommet ved sammensetting av to byggeelementer av den type som er vist i fig. 1. De to bølgeformede steg 23 og 23' står i tverrsnitt V-formet på en felles nedre gurt 22 og er ved sine frie øvre lengdekanter forbundet med en egen gurt 21, henholdsvis 21'. Gurtene 21 og.21' er inn-rettet slik at deres øvre flatsider 25, 25' er parallelle med flatsiden til den nedre, felles gurt.

Det i fig. 3 viste byggeelement kan også være utformet som en lukket ring med en på tvers av gurtenes flatsider rettet krumning.. Den felles gurt 22 avgrenser da inneromkretsen, mens de to enkelt-gurter 21, 21' avgrenser ytteromkretsen. I tilpassing til den krummede form har bølgene i stegene 23, 23' ikke samme bølgelengde overalt mellom gurtene. Bølgelengden øker i^retning fra den indre gurt og mot de ytre gurter, slik at bølgenes topplinjer gir det i fig. 1 sterkt forenklet viste stråleformede bildet. En slik ringformet utforming av byggeelementet er særlig egnet

som dekkstøtte, dvs. som et element som settes inn i et luftdekk og hindrer at dekket faller helt sammen når luften blir borte.

Det nye byggeelement er ikke begrenset til en utførelse hvor steget 3 har halvsirkelformede bølger. Andre mulige tverrsnittsformer er antydet i.ff.ig. 'i5. Steget 3a har form av en firkantbølge. Steget 3b har siksakkform. Steget 3c har form av en halvsirkelbølge hvor det i hvert toppunkt er en konkav inntrykning med mindre amplitude enn den egentlige bølge.

Nok et utførelseseksempel er vist i,fig. 6 og 7. Mellom gurtene 31 og 32 er det her et gjennomgående, rettlinjet, altså

ikke bølget steg 33. Steget 33 forløper loddrett på gurtplanene og strekker seg midt i byggeelementet. Det har på begge sider tverribber 37. Disse tverribber har samme avstand målt i lengderetningen til byggeelementet og er forkjøvet i forhold til hverandre, slik det går frem av fig. 7. Samtlige tverribber 37 strekker seg over hele høyden til steget 33 mellom gurtene 31 og 32. Byggeelementet er i sin helthet fremstilt av gummi.

Utførelsen ii-?ifig. 8 er en modifikasjon av utførelsen

i fig. 6 og 7- Steget 33a har ikke rettlinjet forløp, men har siksakkform, på samme måte som steget 3b i fig. 5. I toppene eller

spissene har steget 33a tverribber 37a på tvers av byggeelementets lengderetning, og disse tverribber står i siksakkbølgens bølgedaler. Også disse tverribber 37a strekker seg over hele høyden til steget

33a, på samme måte som'tverribbene 37.

Fig. 9 viser et byggeelement hvor i steden for ett gjennomgående steg er benyttet to inhby-rdes parallelle rader av enkeltstående, i tverrsnitt sirkelformede stegelementer 43. Disse har i lengderetning samme innbyrdes avstand og de to radene er forskjøvet en halv avstand i forhold til hverandre.

Claims (24)

1. Bjelkeformet byggeelement, karakterisert ved at byggeelementet består av et elastomert materiale og at to i en avstand parallelt med hverandre anordnede gurter (1, 11, 21, 31; 2, 12, 22, 32) er forbundne med hverandre ved hjelp av minst ett stegelement (3, 13, 23, 33, 43) som i gurtenes lengderetning inntar ulike steder på gurtbredden.

2. Byggeelement ifølge krav 1, karakterisert ved at det er anordnet flere separate stegelementer (43) som er anordnet i et i lengderetningen periodisk gjentatt mønster.

3. Byggeelement ifølge krav 1, karakterisert ved at.stegelementet er et gjennomgående steg (33) med enkelte, mellom gurtene forløpende tverribber (37).

4. Byggeelement ifølge krav 1 eller 3, karakterisert ved at stegelementet er et .gjennomgående steg (3, 13, 23) som er bølget i lengderetningen, med en på tvers av stegelementet hovedplan rettet amplitude.

5- Byggeelement ifølge krav 4, karakterisert ved at steget (3, 13, 23) omtrentlig har form av en halvsirkel-bølge .

6. Byggeelement ifølge krav 4, karakterisert ved at stegét (3c) omtrentlig har form av en halvsirkelbølge med en konkav inntrykning med mindre amplitude enn den egentlige bølge i hver bølgetopp.

7- Byggeelement ifølge krav 4, karakterisert ved at steget (3a) omtrent har form av en firkantbølge.

8. Byggeelement ifølge et av kravene 4-7, karakterisert ved at topplinjene til det bølgede steg (3, 13, 23) er innbyrdes parallelle.

9. Byggeelement ifølge krav 8, karakterisert ved at topplinjene til det bølgede steg (13) forløper skrått i forhold til byggeelementets lengdeakse.

10. Byggeelement .ifølge krav 3, karakterisert ved at steget (33) har rettlinjet forløp og på begge sider har tverribber .(.37) med lik innbyrdes avstand målt i byggeelementets lengderetning.

11. Byggeelement ifølge et av kravene 3_10, karakterisert ved at bølgene til steget eller hjørnene mellom steg og tverribber på minst en side av steget i det minste er utfylt med et elastomert materiale som adskiller seg fra materialet i det egentlige byggeelement med hensyn til hårdhet og/eller bestandighet mot ytre påvirkninger.

12. Byggeelement ifølge et av kravene 3-11, karakterisert ved at steget har utsparinger.

13. Byggeelement ifølge krav 2, karakterisert ved at det er anordnet to parallelle rader med søyleformede stegelementer (43).

14. Byggeelement ifølge krav 13, karakterisert ved at stegelementene (43) i de to rader har samme innbyrdes avstand i byggeelementets lengderetning, og at stegelementene i disse to rader er forskjøvet isforhold til hverandre en del-avstand.

15. Byggeelement ifølge et av kravene 1-14 , karakterisert ved at hvert stegelement (3, 13, 23, 33, 43) forløper loddrett på planene til gurtene (1, 11, 21, 31; 2, 12, 22, 32).

16. Byggeelement ifølge et av kravene 1-15, karakterisert ved at en av gurtene er bølget i lengderetningen med en parallell med forbindelsesplanet mellom gurtene forløpende amplitude.

17. Byggeelement ifølge et av kravene 1-16, karakterisert ved at minst en gurt (11) har utsparinger (16) i •lengde- og/eller tverretningen.

18. Byggeelement ifølge et av kravene 1-17, karakte-^ risert ved at byggeelementet er fremstilt av et elastomert materiale med områdevis ulike egenskaper.

19. Byggeelement ifølge et av kravene 1-18, karakterisert ved at byggeelementet har forsterkninger (4).

20. Byggeelement ifølge krav 19, karakterisert ved at forsterkningene (4) er innleiret i det elastomere materiale i form av innlegg.

21. Byggeelement ifølge krav 20, karakterisert ved at det i gurtene (1) i deres lengderetning er innlagt gjennomgående strekkbærere (4).

22. Byggeelement som er sammensatt av minst to byggeelementer ifølge et av kravene 1-21, karakterisert ved at to byggeelementer med dobbel-T-tverrsnitt har en (22) av sine gurter (21, 21', 22) felles.

23. Byggeelement ifølge krav 2, karakterisert ved at stegene (23, 23') til to en felles gurt (22) oppvisende byggeelementer i tverrsnitt står i V-form i forhold til hverandre.

24. Byggeelement ifølge et av kravene 1-23, karakterisert 'ved at byggeelementet er formet til en ring (fig. 4).