NO744459L - - Google Patents

Description

Anordning for bestemmelse av felles egenskaper for dataenheter samt fremgangsmåte for anvendelse av anordningen.

Nærværende oppfinnelse vedrorer en anordning for bestemmelse

av arten av forhold mellom på den ene side data som er karakteristiske for en enhet eller en gruppe av forskjellige enheter, og på den annen side data for en annen enhet eller en annen gruppe av forskjellige enheter tilhorende samme datasamling, idet anordningen omfatter et underlag svarende til hver enhet eller gruppe av enheter, idet hvert underlag ordnes ved hjelp av et system av .adresser, på hvilke der registreres de data som er karakteristiske for den enhet eller gruppe av enheter som svarer til underlaget. Videre vedrorer oppfinnelsen en fremgangsmåte for anvendelse av anordningen.

På hvert underlag registreres tegn som er karakteristiske for

de nevnte data, idet registreringen foretas på de adresser som svarer til den enhet eller gruppe av enheter som i sin tur svarer til nevnte underlag. På andre adresser registreres de karakteristiske tegn som svarer til arten av forholdene mellom på den ene side data for de nevnte enheter eller grupper av enheter, og på den annen side data for de andre enheter eller grupper av enheter i en datasamling, idet de karakteristiske tegn svarer til det som i det folgende kalles merker, som er funksjoner av arten av de forhold som materialiseres av de karakteristiske tegn i kodet form.

Således tillater oppfinnelsen, med et adressesystem i to dimensjoner som kan materialiseres eller ikke på underlaget, og med et merkesystem og passende kodinger, å registrere data og arten av forhold i et i det minste tredimensjonalt system.

I det folgende, og for enkelhets skyld, betrakter man hovedsakelig plane underlag (karter, filmer, kort, ark, bånd osv.),Ipå hvilke et adressesystem avmerkes i todimensjonale kartesiskeI;

koordinater.

En sakkyndig vil lett, og uten å gå utenom rammen for oppfinnelsen, kunne anvende oppfinnelsen i forbindelse med andre koordinatsystemer (f.eks. polar-) eller avmerkingssystemer (f. eks. numeriske) for adressen til de registrerte data.

Likeledes for enkelhets skyld vil man i de forste eksempler begrense seg til et endimensjonalt merkesystem som i Monges deskriptive geometri, men det er lett for en sakkyndig å fore-stille seg flere dimensjoner og å tenke seg en koding som tillater materialisering av flerdimensjonale systemer av merker, slik som folgende eksempler viser.

På f.eks. et kort kan man påfore en rekke tegn av forskjellig form som funksjon av en forste dimensjonalrekke av merker og forskjellige farger som funksjon av en annen dimensjonalrekke av merker.

I det folgende kaller man den underenhet som består av den enhet eller gruppe av enheter som svarer til hvert underlag for et "element". De data som svarer til selve elementet og som kan registreres på underlaget, kalles "elementets egenskaper". Dette kan f.eks. være elementets bestanddeler såsom oppregning av enheter i tilfelle en gruppe. De data som svarer til forholdene mellom egenskapene eller karakteristika for et element svarende til et underlag, og egenskapene eller de karakteristiske data for andre elementer i datasamlingen (f.eks. vekselvirkning, forenlighet, uforenlighet, negativ eller positiv interferens mellom elementer eller enheter som utgjor de forskjellige elementer) , kalles "forhold eller forholdsegenskaper".

I faget er det fra for kjent å registrere elementenes referanser og deres egenskaper på et underlag av enhver egnet type. Ana-lytisk sammenligning mellom underlag tillater en å få vite om de forskjellige egenskaper er forenlige når man soker å finne hvilke forhold som kan eksistere mellom de forskjellige elementer, f.eks. hvis man tilsikter eller tvert imot soker å unngå visse vekselvirkninger, forenligheter, uforenligheter, positive ieller negative interferenser eller et hvilket som helst annet slags forhold som kan eksistere mellom elementene og de enheter jde består av. j

For å ta et enkelt eksempel: Når man installerer et sirkula-sjonsanlegg for fluider, er det nodvendig at egenskapene av de forskjellige sammensatte elementer er innbyrdes forenlige og ikke oppviser uforenligheter. Man tilsikter spesielt forenlighet i dimensjoner slik at sammensetningene kan utfores uten vansker. Derimot soker man å unngå uforenligheter mellom bestanddelenes materialer eller mellom hvert av disse og de fluider som skal sirkulere.

Dette resulterer i operasjoner som ofte er lange og vanskelige

å utfore mauelt, og som blir meget kostbare når man vil ty til automatisk apparatur. På de aktuelle underlag arbeider man også vanligvis i to dimensjoner, hvilket ikke tillater registrering

av data i tre dimensjoner eller mere.

De mest fullkomne systemer med hullkort arbeider f.eks. frem-deles med et adressesystem i to dimensjoner på kortet og per-forering av en eneste type for samme underlag, og som bare tillater et forholdsvis begrenset antall kombinasjoner og util-strekkelig registreringskapasitet for visse anvendelser på samme underlag.

Fabrikantene av elektroniske regnemaskiner med stor kapasitet har måttet orientere seg mot underlag med et betydelig antall adresser som vanligvis krever magnetiske underlag som man bare kan sette i verk ved hjelp av spesielt kostbare maskiner. Innenfor mange områder er det imidlertid et absolutt krav å ha hurtig adgang til data for et antall adresser av størrelses-orden f.eks. tusen til ti tusen på ett og samme underlag, hvilket langt overskrider de konvensjonelle hullkorts kapasitet, men hva mere er, når man har behov for å materialisere merker endog i

et så lite antall som ti til hundre, eller endog to til ti, sto-ter man på problemer som vanskelig kan loses uten investering i tid og penger som er uforenlig med brukerens midler eller formål.

Det eneste middel som blir brukt i dette tilfelle nodvendiggjor Ifra brukerens side en lang og vanskelig sammenlignet avlesning av

I I

kortene, og kommentarer som gir anledning til et stort antall jfeil. I I i

Det finnes på markedet kortsystemer med et betydelig antall adresser, f.eks. med perforeringer som tillater i en samling av kort å velge ut de som har et tegn som peker på samme adresse, f.eks. de som har et avlangt hull i et bestemt punkt i et sett runde hull som er regelmessig distansert i et rutenett.

Det finnes også optiske midler, som tillater klassifikasjon av fotografisk film som danner kort forsynt med et rutenett av ugjennomsiktige eller gjennomsiktige felter, hvilket tillater uttrekk av alle de kort som har et ugjennomsiktig felt eller et gjennomsiktig felt i en bestemt adresse på kortet, men selv disse systemer tillater ikke mer enn to informasjoner pr. adresse (0 eller 1, ja eller nei, gjennomsiktig eller ugjennomsiktig, osv.). Hvis man vil oke kortenes kapasitet, må man ty til vesentlig manuelle operasjoner som nodvendiggjor stadig oppmerksomhet og betydelig tid.

I tidligere systemer omfatter underlagene for ovrig bare todimensjonale koordinatsystemer.

Som nevnt ovenfor tillater oppfinnelsen å arbeide med underlag ordnet ved hjelp av et adressesystem med to dimensjoner og et merkesystem med minst én dimensjon. Den tillater ikke bare å finne frem felles karakteristiske egenskaper for disse data,

men også for enhver art forholdsegenskaper mellom de karakteristiske data for forskjellige elementer i en samling. Som nevnt ovenfor, og for enkelhets skyld, skal man i de forste eksempler begrense seg til kartesiske koordinater, idet merkene har én dimensjon og svarer til Monges hoyde hvis underlagene utgjor det horisontale referanseplan.

Imidlertid kan under de nåværende forhold de fleste av de anordninger med to dimensjoner som brukes for å sammenligne underlag, ikke brukes til å sammenligne underlag ifolge oppfinnelsen, hvilket krever at det skjelnes mellom de påforsler av.samme merke som er fort på samme adresse, og påforsler av andre merker i fort på samme adresse.

I!

I det etterfølgende skal det som ikke begrensende eksempel re-jfereres til et anvendelsesområde hvor oppfinnelsen finner en meget interessant anvendelse. Det dreier seg om det problem

å finne positive eller negative interferenser på det medisinske område. Hvis f.eks. en lege skriver ut en resept til en pasient, må de forskjellige medikamenter, spesielt disses bestanddeler, være innbyrdes forenlige og forenlige med pasienten selv, med hans livsforsel, med hans ernæringstilstand, med klimatiske eller yrkesmessige forhold osv.

På det nåværende tidspunkt eksisterer det intet praktisk middel som tillater legen en systematisk verifisering av interferenser som kan tillate ham å utfore verifiseringen på en noyaktig, hurtig og effektiv måte og uten. å måtte ty til en komplisert og kostbar apparatur.

Oppfinnelsen består da vesentlig i på et underlag svarende til hvert farmasøytisk spesialpreparat eller hver spesiell farma-soytisk bestanddel, særlig for hvert aktivt stoff eller svarende til hver familie av farmasoytiske spesialpreparater å påfore de forskjellige positive eller negative interferenser som oppregnet ovenfor.

Det dreier seg da om på hvert underlag, under forhold som tillater lettvint fremleting, å påfore arten av interferenser med alle de andre spesialiteter eller bestanddeler av aktive stoffer, ernæringsforhold og andre bruksforhold slik som antydet ovenfor. For å gjore dette kunne man f.eks. anvende et geografisk påfor-ingssystem for adresse på underlaget, f.eks. et konvensjonelt kartesisk koordinatsystem, som nevnt ovenfor. Det dreier seg da om å få hver adresse til å svare til det ene av de andre elem-menter med hvilket man kan utfore sammenligningen og notere den tilsvarende adresse ved hjelp av et hvilket som helst egnet re-gistreringsmiddel som passer til underlaget og den anvendte fremgangsmåte, idet et tegn materialiserer arten av interferens mellom det element som kortet svarer til og det element som svarer til det betraktede avmerkede punkt.

Det er mulig å gruppedele, f.eks. geografisk, de avmerknings-Ipunkter som svarer til en familie av elementer, f.eks. slik at j

I i man finner samme interferens på et lett påforbart område og I svarende f.eks. til de eksisterende antibiotika eller til en familie av matvarer.

Den bruker som er i besittelse av det sett underlag som svarer til de eksisterende elementer trekker ut de underlag som svarer til de elementer hvis egenskaper han vil sammenligne, og ved hjelp av et hvilket som helst egnet middel som de ovenfor beskrevne finner han de interferenstegn som er påfort de adresser som svarer til de forskjellige elementer som svarer til de valgte underlag, og samtidig de interferenser med andre bruksforhold som kan være påfort uten å være gjenstand for spesielle underlag. Hvis f.eks. brukeren vil forordne spesialiteter A, B, C og D til en pasient, trekker han f.eks. ut av sin samling de underlag som svarer til A, B, C eller D selv, eller til deres bestanddeler, eller til aktive stoffer påfort som funksjon av den familie som de tilhorer. Ved å påfore de adresser som svarer til det element som er påfort hvert av kortene (A, B, C, D, deres bestanddeler eller aktive stoffer, osv.), sammenligner man med de in-terf erenstegn som kan være påfort andre underlag, hvilket tillater en å bestemme de eventuelle innbyrdes interferenser mellom medikamentene, men man kan også i andre felter på underlaget påfore hvilket kjonn, hvilken alder, hvilken vekt), hans ernæringstilstand (eksempel: alkoholnytelse), hans livsforhold (eksempel: udyktig til tungt arbeid eller til bilkjoring), de klimatiske forhold (eksempel: levende i et tropisk land), andre forhold (eksempel: tidspunktet for inntagelse av medisiner osv.).

Vedrorende arten av påforsler må man på hver adresse kunne avmerke påforsler av forskjellige slag til hvilke man tildeler et merke, idet hvert merke f.eks. svarer til en art av interferens. Da arten av påforsler kan variere med underlaget, er det klart at man kan skille dem ut som funksjon av selve deres art, man kan ta sikte på å skille dem ut geometrisk eller ved hjelp av fysiske egenskaper, som igjen kan være digitale eller analoge, og man kan meget godt oppfatte definisjonen av et merke ved måling av en storrelse forbundet med påforselen (magnetisk, optisk, elektrisk eller annen).

i Anordningen ifolge oppfinnelsen kjennetegnes primært ved at det^

I I

på hvert underlag svarende til en enhet eller gruppe av forskjellige enheter til hver adresse svarende til de data som er karakteristiske for de andre enheter eller grupper av enheter, registreres et eller flere karakteristiske tegn for hvert slags forhold mellom de data som er karakteristiske for enheten eller gruppen av forskjellige enheter svarende til hvert underlag, og de data som er karakteristiske for de andre enheter eller grupper av enheter i datasamlingen. Ovrige trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av de etterfolgende patentkrav og av den nedenstående beskrivelse. For bedre å forstå de tekniske trekk og fordelene med oppfinnelsen skal det nå beskrives utforelseseksempler, idet det er underforstått at disse ikke er begrensende hva angår den måte de iverksettes på og de anvendelser man kan gjore av dem. Det vises til folgende figurer:

Fig. 1 til 4 og 9 til 12 viser kodede tegn ifolge oppfinnelsen. Fig. 5 viser en forste utforming av to underlag ifolge oppfinnelsen . Fig. 6 viser et eksempel på et kodet symbol ifolge oppfinnelsen, og Fig. 7 og 8 viser en annen utforming av underlagene ifolge oppfinnelsen, svarende til to farmasoytiske spesialpreparater valgt på et bestemt marked.

EKSEMPEL 1. På firkantede kort av gjennomsiktig, ikke strekk-bart, men eventuelt mykt materiale, fastlegger man et rutenett i kartesiske koordinater, hvor hvert skjæringspunkt kan betrak-tes som en adresse. Man lar et kort og en adresse svare til hvert spesialpreparat, slik at man på et kort svarende til et gitt spesialpreparat på de andre adresser kan påfore tegn svarende til interferenser, enten med andre spesialpreparater på de for dette formål forutsatte adresser, eller til bruksforhold som de ovenfor oppregnede på andre adresser som folgelig er for-utsatt .

På dette kort kan man påfore ugjennomsiktige eller gjennomsik-|tige eller farvede tegn, hvis form svarer til hvert merke som mån

kan materialisere.

Fig. 1 viser forstorret en rekke slike tegn. F.eks. er tegnet

1 det som påfores den adresse som svarer til det spesialpreparat som igjen svarer til kortet.

Tegnet 2 svarer f.eks. til merket 1, tegnet 3 til merket 2, osv.

Erfaringen viser at man lett kan skjelne mellom et dusin tegn som 2, 3 eller 4 bestående av en ringformet del, som når man overlagrer den med fremspring 6 som forskyves langs periferien danner de nevnte tegn 2, 3 eller 4. Hvis de 12 stillinger av fremspringene er distansert 30° som tallene på en urskive, kan man lett skjelne stillingen. F.eks. i fig. 2 finner man rundt et tegn såsom 1 et visst antall overlagrede ringer 5 og fremspring 2, 3, 7 og 8 svarende til lett identifiserbare merker, hvis f.eks. som ovenfor nevnt i forbindelse med fig. 1 fremspring 2 svarer til merket 1 (posisjon 12 på en urskive), frem-springet (eller haken) 3 svarer til merket 2, haken 7 til merket 4, og haken 8 til merket 9.

Når legen i sin samling kort f.eks. velger de som svarer til fire spesialpreparater som han onsker å forordne, forekommer

på de fire adresser som svarer til de fire spesialpreparater tegn såsom 1 eventuelt omgitt av ringer som oppviser en eller flere haker, og videre, hvis ringene og haken er farget, er de ennå lettere å identifisere, og man forstår også at med 12 hake-posisjoner og 8 eller 9 forskjellige farger vil man kunne oke betydelig det antall mulige merker som kan materialiseres på en og samme adresse.

Hvis man også anordner kort svarende til pasientens forskjellige egenskaper (mann, kvinne, på 20 til 30 år, svanger kvinne, kvinne utsatt for visse alergier, menn som bor i varme land, osv.), kan man finne interferensene for de spesialpreparater som ordnes på de adresser som svarer til pasientens egenskaper.

For å lette avlesningen kan man anordne en ramme i hvilken man kan putte inn de forskjellige kort, slik at rutenettet holdes jriktig overlagret og opplyse rammen med Wood-lys, idet tegnene J

består av passende materialer.

i i I nærværende eksempel har man tenkt seg et system i kartesiske koordinater, men det er klart at man kan arbeide med andre koordinatsystemer. Man kan også tenke seg andre former av tegn med eller uten farging.

EKSEMPEL 2. Man kan også arbeide med ugjennomsiktige kort med perforeringer såsom 12, 13 eller 14 som oppviser hakk inn-over 6, idet diameteren av de forskjellige perforeringer er nær den samme.

Ved å overlagre de kort som svarer til de betraktede spesialpreparater og ved å betrakte gjennomskinnet, vil man ved de adresser som svarer til spesialitetene se en perforasjon innenfor hvilken der viser seg hakk såsom 17, 18, 19 og 20. Som i eksempel 1 kan man tenke seg adresser for bruksforhold eller pasientens egenskaper.

EKSEMPEL 3. Fig. 5 viser skjematisk to firkantede kort A og B, fortrinnsvis av gjennomsiktig halvstivt materiale, dvs. på samme tid mykt, men oppvisende god dimensjonsstabilitet, slik at kortet tillates å gjenfinne sine noyaktige dimensjoner selv om det frivillig eller ved et uhell kan være blitt boyd eller tilsloret.

Kort A svarer til et element A, og kort B til et element B. Begge er ordnet ifolge et rutenett som dekker hele overflaten av hvert kort, og som skjematisk er vist stiplet. Dimensjonene av kortet og rutenettet må tillate overlagring av A og B, og et så fullkomment sammenfall som mulig av de to rutenett og kantene på kortene.

Man kan eventuelt noye seg med en god overlagring av rutenet-tene hvis kortene er forsynt med merkemidler såsom tegn eller egnede perforeringer. Dette kan være nyttig hvis etter lang bruk kortenes hjorner og kanter risikerer å bli slitt. Man kan likeledes, slik som det er vanlig å gjore det ved hullkort for elektroniske regnemaskiner, skjære av et hjorne for å sikre at jaile kortene blir anbrakt riktig i kortholderen i det oyeblikk j

sammenligningen skal finne sted og avrunde de andre hjorner

I for å unngå at de bdelegges.

Idet det antas at kortene av type A og B er bestemt for studium av vekselvirkninger i området medisin eller farmakologi, vil

man dele opp kortene geografisk i et visst antall felter merket C, P og R avgrenset av strekpunkterte linjer. De stiplede linjer i rutenettet og de strekpunkterte linjer avgrenser de felter på kortet som kan materialiseres eller ikke.

Hvert skjæringspunkt i rutenettet utgjor en informasjonsadresse, og feltene C, P og R er identiske fra et kort til et annet, slik at de inneholder samme adresser. Felt C reserverer bestanddelene i elementene A og B, dvs. den enhet eller gruppe av enheter som utgjor elementet.

Hvis f.eks. element A eller element B er medikamenter, kan de forskjellige enheter være den eller de aktive hovedbestanddeler eller bindemidler. Hvis man derimot foretrekker å ha kort hvor A eller B ikke er spesialpreparater, men bare disses bestanddeler, kan enhetene svare til forskjellige funksjoner av den aktive hovedbestanddel, f.eks. molekylets funksjoner.

I det folgende forutsettes det at A og B er medikamentelle spesialpreparater, og at det til hver adresse svarer en bestanddel av spesialpreparatet, nemlig a, a', a" for spesialpreparatet A, og b, b' for spesialpreparatet B.

På kort A påfores ved de valgte adresser for a, a', a" kodede symboler eller tegn som viser at det ved hver adresse på kort A er registrert en egenskap eller data som er karakteristisk

for elementet A. Man har her valgt å registrere bestanddelene, men man ville ytterligere kunne registrere i et spesielt felt den dosering eller den form i hvilken medikamentet kan administreres .

For enkelhets skyld viser figuren ikke det kodede symbol, men referansene a, a', a" ved de valgte adresser. På samme måte er på kort B påfort de symboler B, b' som svarer til de aktive j Ihovedbestanddeler i B.

På kort A, utenfor adressene for egenskapene eller de karak-jteristiske data, kan alle de andre adresser i felt C svare til! alle de andre aktive hovedbestanddeler i alle de betraktede spesialpreparater som har gitt grunnlag for kort som A og B. Det er selvsagt av interesse å bevare et visst antall ledige adresser for nye spesialpreparater som kan komme på markedet. Det er også av interesse, av hensyn til bekvemmelighet og for å tillate eventuelle verifikasjoner, å gruppere, i underfelter innenfor felt C, aktive hovedbestanddeler i samme familie, f.eks. alle antibiotika, acetylsalicylsyre og dens derivater osv. På denne måte kan man ved de andre adresser i felt C på kort A, tildelt andre aktive hovedbestanddeler enn a, a', a", påfore symboler, deriblant r^, r^,, som svarer til de forholdsegenskaper som kan eksistere mellom komponentene i element A og komponentene i element B.

På lignende måte er på kort B vist familier av tegn eller symboler blant hvilke r&, r&1, r svarer til forholdsegenskaper som kan eksistere mellom komponentene i elememt B på den ene side og komponentene i element A og dets enheter på den annen side.

Disse forholdsegenskaper kan svare til vekselvirkninger av enhver art, og spesielt til uforenligheter eller interferenser.

Det er klart at hvis en forholdsegenskap mellom A og B fremkommer på kort A, bor man finne den samme minst én gang på kort B. Hvis f .eks. tegnet r^på kort A svarer til kjemisk interferens mellom den aktive hovedbestanddel a og den aktive hovedbestanddel b, finner man på kort B tegnet eller symbolet r^ svarende til r, .

b

På kort A befinner r^seg ved samme adresse som b på kort B,

og rclfinnes igjen på kort B ved samme adresse som a på kort A. De kodede symboler eller tegn som er registrert ved de forskjellige adresser kan være slike som beskrevet ovenfor.

Med hvert sett kort bor det da folge en tabell med på den ene side adressene og på den annen side merkene. F.eks. svarer [merket 0 til et forste kodet tegn eller symbol, som man for be-j

I i kvemmelighets skyld likeledes kaller O, svarende f.eks. til fra-jvær av enhver egen eller forholdsmessig egenskap. Dette er i | nærværende eksempel tilfellet såfremt det var fullkommen nøytra-litet mellom bestanddelene i element A og element b'. . Dette kan utledes ved r^på kort A ved et tegn eller symbol 0 som igjen kan utledes ved fravær av enhver registrering av tegn ved den tilsvarende adresse. Merket 1, som svarer til et tegn eller symbol 1, kan igjen svare til en karakteristisk egenskap såsom i a, a' eller a" på kort A, eller b, b' på kort B. På samme måte kan de andre merker 2, 3, 4 osv. svare til forskjellige forholdsegenskaper, og det er klart at for å unngå feil kan man i klart språk påfore kortene, f.eks. langs ovre kant, navnet eller de mulige betegnelser på det tilsvarende element og de forskjellige enheter dette består av, dvs. i nærværende eksempel navnet eller navnene på spesialpreparatet eller navnet eller de forskjellige kjemiske eller kommersielle betegnelser på de aktive hovedbestanddeler.

Felt P kan reserveres for adresser svarende til forskjellige av pasientens egenskaper (alder, kjonn, figur, rase, arvelige egenskaper, sykdom osv.). Man kan endog tenke seg å lage kort P,

på hvilke man påforer pasientens karakteristiske egenskaper selv om man i felt C påforer vekselvirkninger eller mottakelig-heter som man måtte kjenne.

På kortene A og B, dvs. de som svarer til spesialpreparatene, kan man da i felt P påfore forhold segenskaper for f.eks. å vise at det og det medikament passer til spebarn, men ikke til eldre per-soner, eller omvendt, at det og det annet medikament er uforenlig med diabetikere eller gravide kvinner osv. Dette utledes av for-holdssymbolene r , r . eller r ...

Jp' p' p"

Hva felt R angår, kan dette reserveres for pasientens ernæringstilstand eller leveforhold. Som for felt P kan man i R angi om pasienten lever i det eller det klimatiske forhold, i bymessig eller landlig miljo, og om han utforer intellektuelt eller manu-elt arbeide. På kort såsom A og B kan man i felt R likeledes angi de mulige vekselvirkninger med den og den livsform, f.eks. interferenser mellom et aktivt stoff og nytelse av alkohol. i jDette foranlediger forholdstegnene eller symbolene rr, rri•

Det er av interesse å merke seg at når man overlagrer eller sammenligner de kort som svarer til de av legen forordnede spesialpreparater A, B og det eller de kort P, R som svarer til pasientens karakteristiske egenskaper og hans livsforsel, vil man ved de adresser som svarer til de karakteristiske egenskaper av bestanddelene i de valgte elementer finne forholdsegenskapene mellom disse elementer ved de samme adresser på hvert av de andre således valgte kort.

Det kan for ovrig hende at man ved samme adresse finner kodede tegn eller symboler som svarer til forskjellige merker eller endog til samme merker, hvilket kan styrke eller svekke legenes vurdering i valg eller avvisning av et spesialpreparat eller et aktivt stoff. Dette gir også foranledning til å legge merke til om man i flere forordnede spesialpreparater ikke gjentatte ganger finner samme aktive hovedbestanddel, hvilket utledes av overlagring ved samme adresse av flere tegn eller symboler for egenskaper eller karakteristiske data.

Hvis, som nevnt i begynnelsen av dette eksempel, kortene er gjennomsiktige, er det lett å overlagre dem, la dem falle sammen og å finne tegnene for forholdsegenskaper overlagret på tegnene for de karakteristiske egenskaper.

EKSEMPEL 4. Man kan tenke seg et system av kort av samme type som de i eksempel 3 nevnte, men i hvilket man lar hele kortunder-laget svare til en aktiv hovedbestanddel eller til en gruppe aktive hovedbestanddeler og de forskjellige adresser på spesialpreparatene. Dette kan sikre spesielt lettvint oppsokning av alle spesialpreparater eller grupper av slike omfattende en og samme aktive hovedbestanddel, hvilket igjen kan sikre at man enten unngår dobbelt bruk eller tvert imot soker å finne endog sammenvirkende bivirkninger, eller også å foreta en dokumentær eller markedsanalytisk undersokelse.

Ved hjelp av de ifolge merkene kodede symboler kan man videre

■ I materialisere doseringer, inntaksmåter, assosiasjoner med andrei

^medikamentfamilier og andre forholdsegenskaper.

EKSEMPEL 5. Ved atter å sette seg inn i forholdene i eksempel

3 vil man erindre at man eventuelt kan benytte seg av farging av de tegn som skal registreres. Hvis f.eks. kortets kapasitet tillater en å ofre et overflateelement svarende til hver adresse,

og med tilstrekkelig storrelse til at man kan utfore det som er nevnt nedenfor, kan man bruke tegn eller symboler som beskrevet nedenfor. Hvis derimot kortets kapasitet og dimensjoner gir liten plass for hver adresse slik at oyet vanskelig kan skjelne detaljene, kan man henvise til et forstorret element enten beliggende på et annet underlag eller på samme underlag i et fritt felt, f.eks. i margen.

Fig. 6 viser et symbol av denne type som kan brukes enten ved hver adresse eller med henvisning såfremt man onsker å forstorre det for å gjore det bedre lesbart. Av bekvemmelighetshensyn er tegningen i fig. 6 vist forstorret. Det viste symbol er kvadra-tisk og er delt i fire ved hjelp av to ortogonale linjer, og denne disposisjon kan generaliseres til en hvilken som helst annen form og et hvilket som helst antall delinger sålenge det forblir lesbart eller kan skjelnes av oyet eller et hvilket som helst egnet middel.

For et og samme symbol delt i n felter (her 4) tillater dette

å anordne undersymboler i hvert felt, dvs. å multiplisere an-tallet av merkenes dimensjoner med 4, eller mer generelt med n. Hvis man f.eks. i tilfelle av vekselvirkninger av stoffer i medikamentelle produkter disponerer 4 felter, kan man f.eks. for-utsette felt 21 for fysiske vekselvirkninger, felt 22 for positive farmakologiske vekselvirkninger, felt 23 for kjemiske vekselvirkninger og felt 24 for negative farmakologiske vekselvirkninger.

I foregående setning har man brukt ordet vekselvirkninger, som er det hyppigste tilfelle, men dette kan like godt anvendes på en hvilken som helst annen forholdsegenskap (uforenlighet, interferens , osv.).

I Hvert av feltene 21 til 24 kan være gjenstand for farging som funksjon av de valgte merker. Videre kan man ikke bare variere Iden valgte farge, dvs. bolgelengdespekteret, men også intensi- i teten, hvilket på et i seg selv gjennomsiktig underlag svarer til gjennomskinneligheten av det fargede symbol. Denne gjennom-skinnelighet av det fargede symbol kan oppnås enten ved å redusere fargens intensitet eller tykkelsen av laget, eller ved å bruke mer eller mindre fine eller mer eller mindre distanserte regelmessige tegninger (rastere).

Hvert tegneelement (f.eks. en strek) kan for en farge svare til en gitt bestanddel, hvilket tillater en, ut fra det felt i hvilket det befinner seg, å utlede hvilken art vekselvirkning hver bestanddel medforer. Disse forskjellige systemer tillater ved overlagring av flere underlag å oke intensiteten ved å redusere settets gjennomskinnélighet, eller å frembringe en intens farging ved overlagring av de underlag som oppviser samme dempede farging, hvilket i praksis f.eks. svarer til forskjellige spesialpreparater omfattende samme komponent og mer spesielt samme aktive hovedbestanddel, hver med dose beregnet for spesialpreparatets oppskrift, men som, hvis de er gjenstand for samme resept, kan gi en sterkere dose som det må tas hensyn til.

Hvis f.eks. som vist i fig. 2 symboltegnene i hvert felt tolkes ved hjelp av mer eller mindre tettstående striper, men med forskjellige retninger fra et kvadrat til et annet, forbedrer de forst og fremst lesbarheten, dvs. skjelningen mellom de forskjellige felter 21 til 24 i samme symbol, men kan også tillate henvisninger til observasjoner eller kommentarer anfort i margen på underlaget i retning av de forskjellige piler svarende til forskjellige arter av de ovenfor nevnte vekselvirkninger.

Et system med striper vil også, når kortene overlagres, tillate en å skjelne retningsstriper med identiske farger fra stripen i de symboler som representerer de aktive hovedbestanddeler eller ekvivalenter, men likevel kan man, såfremt stripene i en viss grad faller over hverandre, benytte seg av tilfoyelse av farger, idet man legger en kodet betydning både i enkle farger og i farger som settes sammen ved overlagring.

[ EKSEMPEL 6. I dette eksempel beskrives en spesiell utforming

beregnet på å anvende alle de farmasoytiske spesialpreparater I som utgjor et bestemt marked, her det franske marked, valgt som| illustrerende eksempel.

I dette tilfelle har man samlet opp og klassifisert alle de aktive hovedbestanddeler og andre komponenter i alle franske spesialpreparater.

Det etableres et sett halvstive kort, fortrinnsvis gjennomsiktige og firkantede, idet hvert kort svarer til et spesialpreparat i ordets vide betydning. Et enkelt kort kan eventuelt svare til flere leveranseformer, til flere doseringer og endog til flere farmasoytiske former.

Hvert kort bærer det betraktede medikaments referanser og fa-brikantens navn., Videre angir det de aktive hovedbestanddeler, eller mer generelt, enhver bestanddel som kan medfore vekselvirkninger eller bivirkninger.

En referansematrise, her i form av kartesiske koordinater, frem-står i form av et rektangel med 100 mm lengde og 50 mm bredde.

På denne matrise gjengir man:

1. De aktive hovedbestanddeler i spesialpreparatet og deres farmakologiske hovedklasser og eventuelt underklasser. 2. Deres vekselvirkninger, og betydningen av disse i forbindelse med andre aktive hovedbestanddeler. 3. De aktive hovedbestanddelers eventuelle interferenser med• visse næringsmidler, drikker og produkter som absorberes av luftveiene, og andre omgivelsesfaktorer såsom solskinn, klima, hoyde osv. 4. De mulige modifikasjoner av disse oppskrifter på standard parakliniske undersøkelser (vesentlig biologiske), idet man skiller ut de'virkninger som nødvendiggjor overvåkning av dem som forstyrrer dataene.

5. Hyppige eller sjeldne uonskede virkninger.

I i

6. Motindikasjoner og forsiktighet i bruk i relasjon til pasientens egenskaper, såsom alder, kjonn eller patologisk tilstand, såvel som administreringsveier og -måter.

Individuelle kort pr. spesialpreparat utformes på gjennomsik-

tig underlag ut fra samme matrise. Ved å overlagre to eller flere kort svarende til de spesialpreparater som inntas i lopet av samme behandling, fremkommer samtlige informasjoner umiddel-bart ved global avlesning, og spesielt de eventuelle vekselvirkninger og deres mest kurante folger.

Denne matrise består av:

40 brukbare kolonner

07 ledige kolonner for oppdatering

03 kolonner hvor der noteres eventuell tilhorighet til en eller flere "sekundære" farmakologiske klasser.

A - Hver farmakologisk klasse tildeles et antall linjer som funksjon av antall aktive hovedbestanddeler i klassen, f.eks. X. Dette antall er da kongruent med X modulus 40.

De aktive hovedbestanddeler opptar de 75 forste linjer på moder-kortet. De tre resterende ledige kolonner brukes til å angi om eventuelt en eller flere aktive hovedbestanddeler i et spesialpreparat tilhorer den eller den sekundære farmakologiske klasse.

På de kort som er etablert pr. spesialpreparat noteres hoved-bestanddelene ved hjelp av en sirkel (beskrivende kode) , idet det brukes flere farger såfremt preparatet omfatter flere aktive hovedbestanddeler. Når en aktiv hovedbestanddel tilhorer en eller flere sekundærklasser, blir den også påfort ved hjelp av en tre-djedels sirkel av samme farge som den eller de linjer som svarer til den eller de klasser, og i en av de tre kolonner som er for-utsatt herfor.

B - Interferenser mellom aktive hovedbestanddeler (linje 1 til 75).

Hver interferens innfores på kortet for den aktive hovedbestand-I del ved hjelp av en variabel forholdskode ifolge betydningen avj denne interferens.

Tilknytning som må unngås

Potensialisering /

Reduksjon av virkning \

Interferens av annen art I

C - Næringsmidler, drikker og omgivelsesfaktorer (linjene 76-77-78) .

Vi har reservert tre linjer på matrisen.

Vekselvirkningen av et næringsmiddel eller en omgivelsesfaktor med en aktiv hovedbestanddel angis med en forholdskode identisk med den som brukes for interferensene.

D - Standard parakliniske undersøkelser (linjene 79-80-81).

Det dreier seg vesentlig om parakliniske prover som figurerer

i en fortegnelse over medisinsk-biologiske akter til hvilke man kan fbye visse kurante praktiske prover såsom:

Elektrokardiogram

Elektroencephalogram

byegrunn og synsfelt

Audiogram

Ved etableringen .av et kort kan hver av disse poster kodes på to måter ettersom: Virkningen av medikamentet medforer mulige forstyrrelser, koden er da P.

eller om det tvert imot dreier seg om en viktig

faktor i den parakliniske overvåkning, koden er da S.

|E - Uonskede virkninger (linjene 8 2-8 3-8 4-85).

Disse uonskede virkninger er ordnet og klassifisert etter organer I og patologiske syndromer.

Hver av disse poster kodes på to forskjellige måter:

Hvis de er hyppige: F

Hvis de er sjeldne: R

F - Motindikasjoner og forsiktighet i bruk (linjene 86 til 100).

Dette kapittel grupperer pasientens egenskaper, inntaksveier og måter som kan utgjore:

enten en motindikasjon, kodet

eller en enkel bruksforsiktighet, kodet Z .

I hvert punkt på referansematrisen kan man da lett la tilsvare

en aktiv komponent, eventuelt en annen komponent eller enhver annen data vedrorende f.eks. pasientene eller deres leveforhold, idet et visst antall adresser reserveres for fremtidig bruk (særlig for nye produkter).

Som ovenfor nevnt påforer man kortet navn på eller andre angivelser av de aktive hovedbestanddeler og eventuelle andre komponenter, og etter hver av disse angir man så vidt mulig den tilsvarende adresse på matrisen. I fig. 7, som representerer det kort som svarer til det spesialpreparat som er kommersielt kjent under benevnelsen "Aspirine vitamine C de la marque ou denomi-nation Ml produite par le Laboratoire Li" er f.eks. angitt navnene på de to aktive hovedbestanddeler. 1. acetylsalicylsyre påfort matrisen ved sin adresse, ordinat 8 og abcisse 39. 2. ascorbinsyre påfort matrisen ved sin adresse, ordinat 32 og abcisse 16.

På samme måte er i fig. 8, som svarer til det spesialpreparat

som er kjent i handelen under benevnelsen M2, fremstilt av [Laboratorium L2, den aktive hovedbestanddel påfort ved sin adresse

I I

I

i lignende form: "probenécide 35-23".

Det anbefales at man på fellesmatrisen eller modermatrisen grupperer de aktive komponenter innen samme familie i samme felt, f.eks. på samme linje. Man fordeler således ordinatene ved å tildele en eller flere linjer pr. familie:

1. Totalanestetika

2. Lokalanestetika

3. Hypnotisk behandling

4.Antiepileptika osv.

På samme måte grupperes disse familier igjen i storre familier, f.eks. :

1 til 11 slappelse av sentralnervesystemet

12 til 14 stimuli for sentralnervesystemet

15 til 17 medikamenter for det vegetative nervesystem osv.

For å lette påforingen har, som ovenfor nevnt, forhoIdssymbolene eller tegnene i hvert tilfelle samme farge som den tilsvarende sirkel. Det skal bemerkes at på vedlagte figurer, som er utfort i sort på hvit bunn, innforer man mellom de forskjellige tegns eller symbolers farger en forvirring som ikke eksisterer i vir-keligheten.

For å lette identifiseringen kan man fortrinnsvis folge en fargekode svarende til oppregningsrekkefolgen for de aktive hovedbestanddeler på spesialpreparatets kort.

I fig. 7 har man påfort folgende tegn som svarer til vekselvirkninger med de produkter eller familier hvis adresser er angitt. For enkelhets skyld har man utelatt de tegn som svarer til bivirkningene. På type- eller modermatrisen har man reservert abcissene 1 til 3 over hele hoyden av ordinatene til bruk for de sistnevnte, men det er klart at man like godt, uten å gå utenom rammen for oppfinnelsen, til dette formål kan reservere ethvert annet felt på matrisen.

Tegn svarende til acetylsalicylsyre og alle av samme farge:

!!

- type A - vekselvirkninger med

- type B - vekselvirkninger med - type C - vekselvirkninger med

Tegn svarende til ascorbinsyre og alle av samme farge:

- type B - vekselvirkninger med:

sulfamider samme adresser som ovenfor.

I fig. 8 er påfort folgende tegn og symboler som svarer til vekselvirkninger med den aktive komponent av det betraktede spesialpreparat (probénécide).

penicillin og sulfamider samme adresser som ovenfor.

For enkelhets skyld har man i dette eksempel ikke oppfort de andre symbolske tegn som svarer til bi- eller sidevirkningene, til omgivelsesforhold, pasientens egenskaper osv.

Imidlertid kan det være fordelaktig, i form av sirkelbuer (tredje-dels sirkler f.eks) av samme farge som den som er valgt for den betraktede hovedbestanddel, å angi tilhorighet til en annen farmakologisk klasse enn den som er reservert for å avmerke produktet på modermatrisen. F.eks. kan aspirin, symbolisert ved en hel sirkel i klassen for smertestillende midler, vises i form av buer i klassene for antibetennelsesmidler, antipyretika eller anti-forstoppelsesmidler i tablettform.

Hvis man f.eks. reserverer abcissene 4 til 50 på en linje på modermatrisen for en familie av aktive komponenter, kan man bruke den tilsvarende ledige plass på abcissene 1 og 3 til å påfore de sirkelbuer som svarer til bivirkningene. På denne måte vil man kunne se forskyve seg side om side akser som svarer til de for-

i i

I i skjellige komponenter i et og samme spesialpreparat, eller flere spesialpreparater hvis man ovérlagret kort, hvilket kan ta form) av en rekke tegn ( ( ( ( uten å ta hensyn til matrisens rutenett hva angår abcissene. Således kan man da la komme til syne opp-hopning av farmakologiske hoved- og/eller bivirkninger, hvilket vil kunne tillate en å forklare visse reaksjoner av typen over-dosering som inntil nå ikke har kunnet forklares.

Ved således å overlagre to eller flere gjennomsiktige kort såsom de i fig. 1 og 2 viste slik at man får koordinataksene til å falle sammen og folgelig matrisene såfremt kortene svarer til de spesialpreparater som er forordnet for en behandling, vil de koblede tegn eller symboler som legger seg over de sirkler som svarer til adressene for de betraktede aktive hovedbestanddeler eller komponenter svare til vekselvirkninger hvis natur er definert ovenfor, og som man har latt merke.

Som det er blitt understreket, tillater dette å bemerke generelt at det alltid må eksistere et dobbelt samsvar: hvis hovedbestanddel X har en vekselvirkning med hovedbestanddel Y, må man finne denne igjen såvel på adressen til X på det kort som svarer til Y som på adressen til Y på det kort som svarer til X.

Dette samsvar behover ikke være identisk; f.eks. kan X redusere virkningen av Y uten at X's egenvirkning reduseres.

Således tillater underlagene ifolge oppfinnelsen en permanent autoverifikasjon av deres noyaktighet, idet en informasjon som ikke opptrer dobbelt ved bruk av underlaget svarer til en feil eller forglemmelse av oppdatering.

Hvert kort kan i en hvilken som helst egnet form ledsages av nyttige tilleggspresiseringer for de omtalte vekselvirkningers mekanisme, deres betydning, såvel som bibliografiske referanser.

Det er spesielt fordelaktig at hvert kort oppbevares i en enkel kortholder av typen åpne bristolmapper som letter ordningen og oppslaget, og hvor der i klart språk anfores: - på forsiden, generelle informasjoner.om produktet som

gjengir de legale data i identisk orden for alle de kort som er etablert i en logisk rekkefolge og gruppering, og

som er av praktisk interesse for brukeren.

- innvendig, avskrift i klart språk av interferenser, virkninger og andre data som er oppfort i kode på de gjennomsiktige kort.

Når således de praktiserende leger disponerer tilsvarende kort kan deres resept lett og hurtig atter undersokes av dem selv, og uonskede vekselvirkninger og effekter unngås ved en eneste akt-pågivende anstrengelse som sikrer revisjonen av. deres grunnresept og folgelig ikke forårsaker noe tidstap i den daglige praksis.

Ut fra dette nye grunnlag kommer deres senere modifikasjoner av resepten inn i bildet etter hvert som behovet melder seg, og nye data innfores enten i form av tilleggskort vedrorende nye produkter eller fornyelse av kortene, eller enndog som tilfoyelser som de selv vil ha skrevet av på foranledning av en lesning eller en informasjon i påvente av en "oppdateringsfornyelse".

EKSEMPEL 7. Man kan gå frem som f.eks. i eksempel 1, men for-arbeide underlaget ved en fotografisk prosess, f.eks. mikrofilmer. Det er da mulig ikke bare å påfore tegn på de forskjellige adresser, men også å innbefatte på kortet tekster som tillater brukeren å finne kommentarer eller angivelser som funksjon av pasientens vekt og alder.

'Den fotografiske prosess tillater også registrering på film eller mikrofilm av den tabell som representerer underlaget i full måle-stokk, og på hvilken det er lettere å påfore tegnene på de onskede adresser. Overlagring av klisjeene kan lett foretas på optisk, vei, f.eks. ved projeksjon enten av overlagrede klisjeer bak samme projeksjonsobjektiv, eller et projeksjonsobjektiv for hver klisje, idet de forskjellige projiserte bilder overlagres på en felles skjerm.

EKSEMPEL 8. På et underlag bestående av et firkantet, fortrinnsvis stivt eller halvstivt kort forsynt med et såkalt magnetisk jsjikt, bestemmer man de adresser som svarer til et rutenett ifolge rettvinklede koordinater, og registrerer ved hjelp av en hvilken som helst klassisk prosess magnetiske signaler på de adresser som svarer til spesialpreparatene og de onskede egenskaper.

Det finnes tallrike registreringsteknikker som tillater hoy pre-sisjon i adressene og stor variasjon i formen eller intensiteten av signalene, hvilket tillater en å bestemme et ikke ubetydelig antall merker ved hver adresse.

Således disponerer man med konvensjonelle kort som oftest 5.000 adresser på hvilke man kan påfore et valgt tegn valgt i et sett på minst 25 forskjellige symboler kodet ifolge oppfinnelsen.

Hvert kort svarer til et farmasøytisk spesialpreparat, og kan

med fordel oppbevares i en kortholder i likhet med den i eksempel 6 beskrevne.

Ifolge en variant bruker man et magnetisk bånd av vanlig type, hvis kapasitet er analog med kapasiteten av 25 til 200 av de ovenfor beskrevne magnetiske kort. Hvert bånd kan da enten vedrore en terapeutisk klasse av medikamenter eller samtlige spesialpreparater fra et bestemt laboratorium, eller en hvilken som helst onsket klassifisering.

En av fordelene ved magnetiske underlag består i at underlagene kan modifiseres uten vesentlige tekniske problemer, særlig under påvisning av nye interferenser, idet slike modifikasjoner utfores ut fra anordninger analoge med anordningene i for tiden opp-nåelige skrivemaskiner med hukommelse.

Iverksettelsen av fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen i tilfelle magnetiske bånd kan utfores på folgende måte enten underlaget er bånd, et kort eller en plate.

Det kort eller den del av et bånd som tilknyttes et forste spesialpreparat innsettes i en leseenhet omfattende en sentral hukommelse og, i tilfelle bånd, en styretrykknappsats som tillater valg av adressene for det betraktede spesialpreparat.'De egenskaper som finnes ved adressene for dette spesialpreparat fores

da over i sentralhukommelsen.

På samme måte innfores egenskapene ved adressene for et annet, tredje, osv. spesialpreparat ved å overlagre dem noyaktig på adressene for det forste spesialpreparat ved hjelp av et syn-kroniserings sy st em.

Det er så tilstrekkelig å gjeninnsette det sett overlagrede egenskaper som f.eks. svarer til interferensene mellom de betraktede spesialpreparater ved å trekke ut disse egenskaper fra sentralhukommelsen på en leseenhet, såsom en katodestråleskjerm, eventuelt forsynt med en anordning som tillater reprografi av de informasjoner som avleses på skjermen, et tegnebrett eller enndog et konvensjonelt trykk.

Denne slags registrering tillater fjern retransmisjon, lettvinte reproduksjoner og sammenligninger av et stort antall underlag ved hjelp av materiell som lett kan realiseres av en fagkyndig ut fra konvensjonelle elementer.

Man kan også anvende en elektrisk prosess istedenfor en magnetisk, og variere signalene som funksjon av merket i digital eller analog form.

Anordninger som de i de foregående eksempler beskrevne kan være gjenstand for tallrike varianter og anvendelser.

Hva anvendelser angår gir fagområdene medisin og farmakologi tallrike muligheter. Man kan f.eks. studere andre problemer enn interferensene, man kan f.eks. også, innenfor området homoepati, studere resepter under hensyntagen til individtypens konstitusjon.

Videre kan man, hva angår anvendelsesområdene, studere det i medisin og farmakologi viktige problem med overlapping av dosene, og videre, adskilt eller kombinert, ernæringsproblemet, særlig for spebarn.

Således kan man på generalplan, når man onsker å la komme tilsyne de vekselvirkninger som eksisterer mellom et spesialpreparats aktive hovedbestanddel og alle de aktive hovedbestanddeler i alle de andre spesialpreparater som tilhorer et bestemt marked, f. i eks. det franske marked, konstatere at samme spesialpreparat kan eksistere i forskjellige farmasøytiske former (krem, tablet-ter, pastiller, ampuller osv.) og forskjellige doseringer beregnet på forskjellige administreringsveier.

Imidlertid varierer de vekselvirkninger som eksisterer mellom den aktive hovedbestanddel i et spesialpreparat og hovedbestand-delene i andre spesialpreparater ofte betydelig med de ovenfor oppregnede egenskaper.

Videre kan eventuelle vekselvirkninger mellom de aktive komponenter i flere spesialpreparater variere som funksjon av fore-skreven dosering, spesielt om preparatene inntas samtidig eller ikke, inntakenes hyppighet og hurtighet, eller forsinkelse i absorbering eller eliminering av medikamentene.

Følgelig synes det viktig å kunne ta hensyn til disse data ved iverksettelse av fremgangsmåten og utformingen av anordningen ifolge oppfinnelsen slik den er beskrevet ovenfor. Således kan de symbolske tegn være kodet som funksjon av dataene for det betraktede spesialpreparat.

Tydeligere uttrykt kan denne kode være funksjon av den farmasøy-tiske form av det betraktede spesialpreparat, spesielt doseringen og de aktive komponenter, inntaksmåten, den foreskrevne dosering, spesielt hvorvidt dette spesialpreparat inntas samtidig med andre spesialpreparater eller ikke.

Videre kan de kodede symbolske tegn være det forste symbolske tegn svarende til adressen for hver aktiv komponent i spesialpreparatet, idet dette symbolske tegn er en sirkel sentrert om det skjæringspunkt på matrisen som svarer til nevnte adresse, idet sirkelen har en egen farge for nevnte komponent-, idet det forste symbolske tegn kan ha en del med farge som er forskjellig fra fargen for nevnte komponent, og idet denne sirkeldel defineres som funksjon av det betraktede spesialpreparats data.

Ifolge en annen utformning av oppfinnelsen omfatter kodingen avIforste symbolske tegn en sirkel sentrert på det skjæringspunkt

på matrisen som svarer til nevnte adresse, idet denne sirkel

I har en for nevnte komponent egen farge, og en annen sirkel som kan være sentrert som den forste, men med storre diameter enn den forste sirkel, og hvorav minst en del har én farge som skiller seg fra den for nevnte komponent egne farge, idet denne sirkeldel defineres som funksjon av det betraktede spesialpreparats data.

Videre kan de kodede symbolske tegn være de som svarer til vekselvirkningene, idet disse symbolske tegn kan være segmenter av en rett linje sentrert på skjæringspunktene, og hvis lengde hovedsakelig svarer til de nevnte sirklers diameter og hvis retning svarer til en på forhånd bestemt kode, idet linjesegmentene kan ha en del med farge forskjellig fra den for nevnte komponent egne farge, idet nevnte del defineres som funksjon av det betraktede spesialpreparats data.

En annen utforming av kodingen av de symbolske tegn vedrorende vekselvirkningene kan bestå i for det forste å bruke de forste linjesegmenter sentrert på de nevnte skjæringspunkter, og hvis lengde hovedsakelig svarer til sirklenes diameter og hvis ori-entering svarer til en gitt kode, idet disse forste linjesegmenter har en farge som er egen for nevnte komponent, og for det andre å bruke andre linjesegmenter, parallelle med de forste og med analog lengde, omfattende minst en del hvis farge er forskjellig fra den for nevnte komponent egne farge, idet denne del av linjesegmentet defineres som funksjon av det betraktede spesialpreparats data.

Videre kan adressene for de aktive komponenter være gruppert i felter svarende til familiene av aktive komponenter ifolge en matrise .som er felles for alle kort i samlingen, idet disse felter i seg selv kan være gruppert i flere områder. Hvert av disse områder kan omfatte et adressefelt reservert for bivirkningene, spesielt på slik måte at de angir at komponentene i tillegg til sin egen adresse kan tilbore andre familier.

På adressene i de nevnte reserverte felter kan man påfore symbolske tegn for bivirkningene av de komponenter som svarer til Idet betraktede kort. I

Endelig kan minst en del av kortene være slik at hvert av disse 'kort vedrorer enten en klasse spesialpreparater eller aktive komi-ponenter, eller et parti spesialpreparater eller aktive komponenter som er i stand til å behandle en eller et antall bestemte sykdommer, eller de kan vedrore en bestemt pasienttype.

EKSEMPEL 9. Fig. 9 og 10 viser to forskjellige kodinger som funksjon av et spesialpreparats data av de symboler som fremstiller de aktive komponenter i dette spesialpreparat og påfores det kort som svarer til dette spesialpreparats respektive adresser.

EKSEMPEL 10. Fig. 11 og 12 viser to forskjellige kodinger som funksjon av et spesialapparats data, av symboler som fremstiller vekselvirkningene, dvs. de forholdstegn som er definert i hoved-patentet og tilleggene til dette.

Som nevnt ovenfor avhenger vekselvirkningene mellom spesialpreparatenes aktive komponenter av disses data, dvs. deres vegetabilske former, doseringene, inntaksveiene og reseptforholdene.

Eksempelvis kan man som eventuell vekselvirkning som funksjon av den vegetabilske form nevne glucocorticoider, som hvis de brukes som krem hvis bindemiddel er gjennomtrengende, er i stand til å gi vekselvirkning med de aktive komponenter i et spesialpreparat inntatt gjennom vanlig vei, mens disse vekselvirkninger ikke vil inntreffe med et ikke gjennomtrengende bindemiddel.

Vedrorende vekselvirkninger som funksjon av den anvendte dosering kan man som eksempel nevne aspirin som i svake doser, dvs. i forholdet 0,5 til 1,5 gram pr. dag, oker overopphopningen av urinsyre i blodet ved blokkering av uttomningen av urinsyre gjennom urinveiene. I dette tilfelle må man da unngå å kombinere inntak av aspirin i små doser samtidig med doser av konvensjonelle urinsyredrivende, urindannende midler.

I sterke doser derimot, dvs. over 3 gram pr. dag, har aspirin en urinsyredrivende virkning, slik at vekselvirkningene med de spesialpreparater som omfatter urinsyredrivende midler ikke lenger er å frykte.I Som eksempel på vekselvirkning som funksjon av inntaksveien kan man nevne tilfellet med produkter av klassen injiserbare peni-|cilliner såsom ampicillin, methicellin, osv., som inntatt i samme sproyte eller samme perfusjonsvæske inaktiverer aminoglykosider såsom kanamycin eller gentamycin.

Når derimot disse administreres separat eller gjennom forskjellige veier, f.eks. det ene intravenost og det andre intramusku-lært, er inaktiveringen ikke lenger tilstede.

Som eksempel på vekselvirkning som funksjon av medisinresepten, og spesielt av den timetabell som bestemmes av reseptaren, kan man nevne tilfellet PAS som, hvis det absorberes i forbindelse med isoniazid, motvirker den digestive absorbsjon av dette, mens denne virkning forsvinner når inntakstidene for hver aktiv hovedbestanddel forskyves.

Folgelig kan de eventuelle vekselvirkninger av de aktive hovedbestanddeler i et spesialpreparat med de i andre spesialpreparater være en funksjon av hva man i nærværende beskrivelse kaller spesialpreparatenes egenskaper, idet dette uttrykk omfatter alle de faktorer av den ovenfor eksempelvis beskrevne type.

Ifolge forbedringer kodes de symbolske tegn som funksjon av det spesialpreparats egenskaper som de henforer til.

Således kan man, f.eks. på kortet for et spesialpreparat omfattende ampicillin i injiserbar form, kode den sirkel som påfores den adresse som er reservert ampicillin og hvis farge kjenne-tegner dette, idet en del av sirkelen farges med en forskjellig farge, idet denne forskjellig fargede del av sirkelen betyr at i injiserbar form er de mulige vekselvirkninger med visse aktive komponenter av arten aminoglykosider funksjon av samtidig admi-nistrering fra samme sproyte.

Betydningen av kodingen kan presiseres på korthodet ved siden av benevnelsen av spesialpreparatet slik som beskrevet ovenfor.

På samme måte kan de symbolske tegn i forholdskoden kodes, idet^reserveres en del av segmentene med farger som refererer seg til vekselvirkningene, idet denne segmentdel har en forskjellig farge som funksjon av det betraktede spesialpreparats egenskapeti.

På samme måte kan man bruke de to konsentriske sirkler eller to parallelle streker (fig. 10 og 12) hvis man vil tilkjennegi på den ene side vekselvirkningene av en aktiv hovedbestanddel med de andre aktive hovedbestanddeler, og på den annen side varia-sjonene i disse vekselvirkninger med en eller flere egenskaper av de spesialpreparater som inneholder dem.

Selvsagt er den ovenfor, beskrevne koding bare angitt som ikke begrensende eksempel, idet denne koding ikke desto mindre er spesielt tilfredsstillende derved at den er enkel og lett lesbar og ikke oker anskaffelsesprisen. ved påtrykningen.

EKSEMPEL 11. På den annen side har man ovenfor beskrevet kort vedrorende farmasøytiske spesialpreparater utfort ut fra en matrise i hvilken hver linje omfatter 50 abcisser.

Videre har man vist at adressene for de aktive komponenter kan inndeles i felter svarende til familiene av de aktive komponenter.

Endelig har man nevnt muligheten av å reservere felter for bivirkninger, f.eks. ved for hver linje svarende til de aktive hovedbestanddeler å reservere abcissene 1 til 3 på hvilke man påforer sirkelbuer med identisk farge som for de aktive komponenter, idet disse sirkelbuer svarer til bivirkningene, dvs. at de angir at de nevnte aktive komponentene horer til andre familier.

Ifolge en variant som er spesielt fordelaktig med hensyn til oppfinnelsens vitenskapelige karakter kan den felles matrise bestå av tre områder i hvilke man grupperer de felter som svarer til de aktive komponenters familier.

Disse tre områder har fortrinnsvis kolonner med samme hoyde, dvs. omfattende samme antall ordinater.

Det forste område består fortrinnsvis av linjer omfattende 25 Iabcisser, idet en abcisse reserveres bivirkningene, 20 abcisserj reserveres symbolske tegn for de aktive komponenter som eksisterer og disses vekselvirkninger, og 4 abcisser reserveres nyej komponenter som måtte vise seg senere.

Det annet område består av linjer med 15 abcisser, hvorav én abcisse for bivirkningene, 11 abcisser for de eksisterende aktive komponenter, og 3 for nye komponenter, mens det tredje område har linjer med.10 abcisser, hvorav én for bivirkningene, 7 for de eksisterende aktive komponenter og 2 for nye komponenter. Denne fordeling tillater en bedre klassifisering og en bedre vitenskapelig fremstilling av den felles matrise takket være mul-tiplikasjonen av linjene.

På samme måte kan det være av interesse å bruke, ikke bare en matrise hvis elementer er ordnet etter linjer eller kolonner, hvorved man risikerer at f.eks. slutten på linjene eller kolon-nen ikke blir brukt, men å fordele klassene eller underklassene av aktive komponenter i rekkefolge etter hverandre som setningene i samme avsnitt, men idet de adskilles med et tomrom analogt med en tegnsetning, innenfor hvilken der kommer tilsyne adskilte tegn, f.eks. de som vedrorer bivirkningene.

Endelig har man spesielt tenkt seg kort vedrorende hvert spesialpreparat, og har videre nevnt at anordningen, fremgangsmåten og apparaturen har tallrike anvendelser, spesielt i det medisinsk-farmakologiske område.

For å lette reseptarenes arbeide, særlig legenes, er det fordelaktig at i det minste en del av kortene i kortsamlingen ifolge oppfinnelsen er utformet slik at hvert kort i denne del vedrorer en klasse av spesialpreparater som er i stand til å behandle en eller et antall bestemte sykdommer, eller enndog vedrorer en bestemt type sykdom.

Man kan f.eks. realisere et kort vedrorende diabetikere, på hvilket man angir alle uforenligheter og vekselvirkninger av de aktive komponenter med denne type sykdom.

Under legens utskrivning av resept på et spesialpreparat til en I diabetiker er det tilstrekkelig å overlagre det kort som ved-

I I

rorer diabetes med de kort som vedrorer de utskrevne spesialpreparater eller en gruppe av spesialpreparater for at legen blir gjort oppmerksom på mulige uforenligheter.

På samme måte kan det etableres kort vedrorende den syke selv

og hans egenskaper (alder, kjonn, konstitusjonelle eller er-vervede syndromer, osv.) som ved overlagring av de andre kort vedrorende medikamenter, grupper av medikamenter eller sykdommer tillater eliminering av farlige behandlinger og å lede reseptarens valg.

Vedrorende materialiseringen av merkene og adressene er det klart at man alltid kan kode dem direkte eller indirekte, og da enten digitalt eller analogt, særlig hva angår merkene hva analogi angår, slik som understreket ovenfor. Dette kan opp-vise den fordel a tillate dannelsen av matrisesorter i tre dimensjoner med mulighet for påforing av et sett data eller egenskaper, eller mer generelt av en tabell eller påforingsforteg-nelse som gir alle de opplysninger som er karakteristiske for hvert av de studerte sammenligningselementer.

Vedrorende realiseringen av underlagene ifolge oppfinnelsen er det et visst antall teknikker som tillater forenkling av fa-brikasjonen, f.eks. interfererer tallrike medikamenter med an tibiotikene, og man kan da gå ut fra at hele det felt på hvert underlag som er reservert for antibiotika hvis man refererer til eksempel 1 kan være ensfarget, hvilket er lettere å lese og meget tydelig og på særlig lettvint måte lar angi en interferens med de produkter som materialiseres med en hel familie av adresser. Omvendt kan de underlag som svarer til forskjellige antibiotika være forsynt med store uforenlighetsfelter svarende til produktfamilier som er uforenlige med antibiotika.

Som vist ovenfor finner nærværende oppfinnelse blant annet sin anvendelse på det medisinske eller farmasoytiske område hvor opp-sporingen av vekselvirkninger eller uforenligheter er av funda-mental betydning for legen ved utskrivning av resepten og dennes utforelse av apotekeren, men en fagkyndig kan finne tallrike andre anvendelser på meget forskjellige områder uten å modifisere joppfinnelsens innhold, f.eks. i landbruk for valg av gjodsel som

J

funksjon av jordsmonn og avl, eller generelt på ethvert område |hvor man må la minst to elementer samarbeide og hvor vekselvirkningene blir å soke eller unngå, såvel som i området men-neskelig, animalsk eller vegetabilsk ernæring, og som alminne-

lig regel på alle de områder hvor forholdsegenskaper mellom

elementer kan påvises.

Claims (56)

1. Anordning for bestemmelse av arten av forhold mellom data som er karakteristiske for en enhet eller en gruppe av forskjel-~lige enheter og data som er karakteristisks for en annen enhet eller en annen gruppe av forskjellige enheter tilhorende samme datasamling, omfattende et underlag svarende til hver enhet eller gruppe av enheter, idet hvert underlag ordnes ved hjelp av et adressesystem, karakterisert ved at man på det underlag som svarer til hver enhet eller gruppe av forskjellige enheter, på hver adresse svarende til de data som er karakteristiske for de andre enheter eller grupper av forskjellige enheter, påforer et eller flere tegn som tilkjennegir arten av forhold mellom de data som er karakteristiske for den enhet eller de grupper av forskjellige enheter som svarer til underlaget og de data som er karakteristiske for de andre enheter eller andre grupper av enheter i datasamlingen.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at det ved de adresser som svarer til de data som er karakteristiske for enheten eller gruppen av enheter svarende til nevnte underlag påfores forskjellige tegn for disse karakteristiske data.

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at alle de forskjellige tegn svarer til merker som funksjon av arten av forhold. I

4. Anordning som angitt i et av kravene 1 til 3, k a r a k-j terisert ved at alle de forskjellige tegn materia-Jliseres i kodet form.

5. Anordning som angitt i et av kravene 1 til 4, karakterisert ved at adressesystemet har to dimensjoner og at samlingen av adresser/merker har minst tre dimensjoner.

6. Anordning som angitt i et av kravene 1 til 4, karakterisert ved at de forskjellige tegn består av symboler oppdelt i flere felter, hvert svarende til en dimensjonalrekke av merker.

7. Anordning som angitt i et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at symbolene materialiseres ved hjelp av fargede tegn som gjengir en på forhånd bestemt kode.

8. Fremgangsmåte for iverksettelse av anordningen ifolge et av kravene 1 til 7, karakterisert ved at man utforsker de underlag som svarer til de data eller grupper av data hvis egenskaper man vil sammenligne, og ved at man, adresse for adresse og merke for merke, sammenligner de tegn som kan falle sammen.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at utforskningen adresse for adresse er samtidig.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at utforskningen adresse for adresse foretas i rekkefolge.

11. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 8 til 10, karakterisert ved at utforskningen merke for merke er samtidig.

12. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 8 til 10, karakterisert ved at utforskningen merke for merke foretas i rekkefolge.

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakter i- sert ved at man lar falle sammen de underlag som skal I sammenlignes, slik at de homologe adresser overlagres hverandre.

14. Anvendelse av anordningen og fremgangsmåten ifolge et av kravene 1 til 9 til ettersøkning av forholdsegenskaper av typen vekselvirkninger i området medisinske resepter.

15. Anordning ifolge hvilket som helst av kravene 1 til 7, og anvendt til bestemmelse av vekselvirkninger mellom aktive og komponenter av spesialpreparater, omfattende et eget kort for hvert spesialpreparat eller hver aktiv bestanddel, idet hvert kort ordnes ved hjelp av et for samtlige kort felles adressesystem, karakterisert ved at hvert kort omfatter en påforsel på en felles matrise på hvilken en adresse tilknyttes hver aktiv komponent som skal tas i betraktning, idet hvert symbolsk tegn, for hver bestanddel svarende til kortet, angir den tilsvarende adresse, idet en rekke kodede symbolske tegn, helt eller delvis for de andre adresser på den felles matrise, angir eventuelle vekselvirkninger mellom de komponenter som svarer til kortet og de som svarer til nevnte andre adresser.

16.A nordning som angitt i krav 15, karakterisert ved at kortene består av magnetiske kort.

17. Anordning som angitt i krav 15, karakterisert ved at kortene er gjennomsiktige.

18.A nordning som angitt i et av kravene 15 til 17, karakterisert ved at kortene er rektangulære.

19. Anordning som angitt i et av kravene 15 til 18, karakterisert ved at matrisen er rektangulær og ved at den befinner seg i posisjon identisk fra det ene kort til det andre, slik at den ved overlagring kan falle sammen med kortene.

20. Anordning som angitt i et av kravene 15 til 19, karakterisert ved at de aktive komponenters adresser inndeles i felter svarende til de aktive komponenters"familier.

121.A nordning som angitt i krav 20, karakteri s e r jt ved at hver linje på matrisen svarende til en gitt ordinat I tilknyttes en familie av aktive hovedbestanddeler.

22.A nordning ifolge et av kravene 17 til 21, karakterisert ved at når et kort svarer til et spesialpreparat omfattende flere aktive hovedbestanddeler, har de symbolske tegn som svarer til hver komponent en for nevnte komponent egen farge.

23.A nordning som angitt i krav 22, karakterisert ved at farger fordeles til de komponenter som påfores samme kort ifolge en kode som svarer til rekkefolgen ,i den oppregning av komponenter som påfores nevnte kort.

24. Anordning som angitt i et av kravene 15 til 23, karakterisert1 ved at det forste symbolske tegn svarende til selve komponentens adresse er en sirkel sentrert på det skjæringspunkt på matrisen som svarer til adressen.

25. Anordning som angitt i krav 24, karakterisert ved at nevnte sirkels diameter hoyst er lik avstanden mellom to etter hverandre folgende skjæringspunkter på den felles matrise.

26. Anordning som angitt i et av kravene 22 til 25, karakterisert ved at de andre symbolske tegn svarende til vekselvirkningene er segmenter av en rett linje sentrert på nevnte skjæringspunkter, og hvis lengde hovedsakelig svarer til nevnte sirklers diameter og hvis retning svarer til en på forhånd bestemt kode.

27. Anordning som angitt i et av kravene 15 til 26, karakterisert ved at minst ett adressefelt på matrisen reserveres for bivirkninger.

28. Anordning som angitt i krav 27, karakterisert , ved at nevnte felters adresser reserveres for å angi at komponentene, i tillegg til deres egenadresser, kan tilhore andre familier. I i

29. Anordning som angitt i et av.kravene 27 eller 28, k a-jrakterisert ved at de nevnte reserverte felter er beliggende i umiddelbar nærhet av de felter som svarer til adressene for de aktive komponenter i nevnte familie.

30.A nordning som angitt i kravene 27 til 29, karakterisert ved at i hver av de nevnte reserverte felter er hver komponent representert ved et tegn med den farge som velges for den betraktede komponent.

31. Anordning som angitt i et av kravene 22 til 30, karakterisert ved at andre adresser er reservert omgivelsesforhold for pasienter som skal behandles, og tilsvarende vekselvirkninger og bivirkninger.

32.A nordning som angitt i krav 31, karakterisert ved at visse adresser reserveres produkter av typen drikke-varer, næringsmidler, tobakk og analoge, eller disses komponenter så vel som tilsvarende vekselvirkninger og bivirkninger.

33. Anordning som angitt i et av kravene 31 eller 32, karakterisert ved at visse adresser reserveres modifikasjoner innfort på de biologiske analyser og parakliniske prover.

34.A nordning som angitt i et av kravene 31 til 33, karakterisert ved at andre adresser reserveres pasientens karakteristiske egenskaper.

35. Anordning som angitt i et av kravene 31 til 34, karakterisert ved at andre adresser reserveres bivirkninger.

36. Anordning som angitt i et av kravene 27 til 35, karakterisert ved at symbolske tegn for de bivirkningene av de komponenter som svarer til det betraktede kort påfores adressen i de reserverte felter.

37.A nordning som angitt i et av kravene 27 til 35, karakterisert ved at de symbolske tegn består av enklej geometriske motiver. I

38. Anordning som angitt i et av kravene 27 til 37, k a r a k-jterisert ved at de symbolske tegn består av av typen billedtegn og alfabetbokstaver.

39. Anordning som angitt i krav 15 til 38, karakterisert ved at de symbolske tegn er kodet som funksjon av det angjeldende spesialpreparats egenskaper.

40. Anordning som angitt i krav 39, karakterisert ved at koden for de symbolske tegn er en funksjon av den farmasøytiske form av det angjeldende spesialpreparat.

41. Anordning som angitt i krav 39 eller 40, karakterisert ved at koden for de symbolske tegn er en funksjon av den spesielle dosering av det angjeldende spesialpreparats aktive komponenter.

42. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 39 til 41, karakterisert ved at koden for de symbolske tegn er en funksjon av administreringsveien for det angjeldende spesialpreparat.

43. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 39 til 42, karakterisert ved at koden for de symbolske tegn er en funksjon av doseringen av det angjeldende spesialpreparat.

44. Anordning som angitt i krav 43, karakterisert ved at doseringen omfatter angivelse av samtidighet eller ikke samtidighet av inntakene av det angjeldende spesialpreparat med inntakene av andre spesialpreparater.

45. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 39 til 44, i hvilken de kodede symbolske tegn er det forste symbolske tegn svarende til adressen for hver aktiv komponent i spesialpreparatet, idet dette forste symbolske tegn er en sirkel sentrert på det skjæringspunkt på matrisen som svarer til nevnte adresse, idet sirkelen har en for nevnte komponent egen farge, karakterisert ved at en del av denne sirkel jhar en farge forskjellig fra den for nevnte komponent egne farg^e, idet denne del av sirkelen defineres som funksjon av det angjeldende spesialpreparats egenskaper. i

46. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 39 til 44, i hvilken de symbolske tegn er det forste symbolske tegn svarende til adressen for hver aktiv komponent i det angjeldende spesialpreparat, idet dette forste symbolske tegn omfatter en sirkel sentrert på det skjæringspunkt på matrisen som svarer til nevnte adresse, idet denne forste sirkel har en for nevnte komponent egen farge, karakterisert ved at en annen sirkel sentrert som den forste sirkel men med diameter hoyst lik diameteren på den forste sirkel, omfatter minst en del med farge forskjellig fra den for nevnte komponent egne farge, idet denne sirkeldel defineres som funksjon av det angjeldende spesialpreparats egenskaper.

47. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 39 til 46, i hvilket de kodede symbolske tegn er de som svarer til vekselvirkningene, idet disse symbolske tegn er segmenter av en rett linje sentrert på nevnte skjæringspunkter og hvis lengde hovedsakelig svarer til nevnte sirklers diameter og hvis retning svarer til en på forhånd bestemt kode, karakterisert ved at en del av linjesegmentet har en farge forskjellig fra den for nevnte komponent egne farge, idet segmentet defineres som funksjon av det angjeldende spesialpreparats egenskaper.

48. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 39 til 47, i hvilken de kodede symbolske tegn er de som svarer til vekselvirkningene, idet disse symbolske tegn er de forste linjesegmenter med en for nevnte komponent egen farge sentrert på nevnte skjæringspunkter, og hvis lengde hovedsakelig svarer til sirklenes diameter og hvis retning svarer til en på forhånd bestemt kode, karakterisert ved at andre segmenter i parallell med de forste segmenter har en analog lengde omfattende minst én del med farge forskjellig fra den for nevnte komponent egne farge, idet denne del av segmentet defineres som funksjon av det angjeldende spesialpreparats egenskaper.

49. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 39 til j48, i hvilken de aktive komponenters adresser er oppdelt i feltpr svarende til de aktive komponenters familier, k a r a k t e-|risert ved at den for kortsamlingen felles matrise j omfatter flere områder som oppdeler samtlige felter svarende til de aktive komponenters familier.

50.A nordning som angitt i krav 49, karakterisert ved at hvert område på matrisen omfatter et adressefelt reservert for bivirkningene.

51.A nordning som angitt i krav 50, karakterisert ved at adressene for de nevnte felter som er reservert bivirkningene angir at komponentene i tillegg til deres egen adresse kan tilhore andre familier.

52. Anordning som angitt i krav 51, karakterisert ved at de symbolske tegn for bivirkningene av de komponenter som svarer til kortet påfores på adressene for de nevnte reserverte felter.

5 3.A nordning som angitt i hvilket som helst av kravene 39 til 52, karakterisert ved at minst en del av kortene er slik at hvert kort i denne del vedrorer en klasse spesialpreparater eller aktive komponenter.

54.A nordning som angitt i hvilket som helst av kravene 39 til 53, karakterisert ved at minst en del av kortene er slik at denne del vedrorer en samling spesialpreparater eller aktive komponenter som er i stand til å behandle en bestemt sykdom.

55.A nordning som angitt i hvilket som helst av kravene 39 til 52, karakterisert ved at minst en del av kortene er slik at hvert kort i denne del vedrorer en samling spesialpreparater eller aktive komponenter som er i stand til å behandle en rekke bestemte sykdommer.

56. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 39 til 52, karakterisert ved at minst en -del av kortene er slik at hvert kort i denne del vedrorer en bestemt jtype pasienter.