NO743575L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for innsprøyting av fluider i kjottprodukter.

En fremgangsmåte for innsproyting av fluider i kjottprodukter

som omfatter å fore et kjottprodukt trinnvist, nær forbi en anordning som omfatter et antall nåler for fluidinnsproyting,

å stikke nålene i nevnte anordning inn i nevnte kjottprodukt inn i mellom de trinnvise bevegelsene av kjottproduktet, å

sprdyte inn et fluidum i kjottproduktet mens nålene er stukket inn i dette, å samordne bevegelsestrinnene for kjottproduktet med den effektive bredden på nåleanordningen forbi hvilken kjdttproduktet beveger seg, slik at det område av nevnte kjottprodukt som nålene er trengt inn i vil i det minste delvis

overlappe det område som nålene vil trenge inn i etter at kjottproduktet trinn

Maskiner for innsproyting av fluider blir benyttet til inn-sprøyting av slike fluider som saltlake, smakstilsetninger, o.s-.v., i kjottprodukter. Saltlake sproytes inn i visse kjottprodukter, slik som sideflesk, knoker, benfri skinsap, benfrie nalckestykker, svinehoder, bacon-stykker, og så videre, for å

konservere dem. Dessuten blir visse andre fluider sproytet inn i forskjellige kjottprodukter £or andre formål, slik som proteln-omvandling, smaksendringer, o.s.v.

Inntil nu har slike innsprdytingsmaskiner gjort bruk av et antall nåler som beveger seg ut og inn, og stikker inn i kjSttet for å sproyte inn fluidet. I de maskinene ble fluidet pumpet kontinuerlig gjennom nålene, hvilket medf6rte betraktelig spill når nålene ikke var irine i kjottet. Det ble forsokt å redusere dette spill av fluidum ved å samle det opp og resirkulere det gjennom pumpen.

Men det spilte fluidum forte med sfeg blod og kjottpartikler som så hopet seg opp i pumpen og dessuten gjorde at nålene ble stoppet til. Offentlige forordninger krever at pumpene, slangene o.s.v. på disse maskinene skal demonteres med få timers mellomrom slik at de kan regjbres innvendig og derved forhindre at bakterier og lignende kan formere seg der. Man vil lett innse at pumpene og slangene ér ideelle omgivelser for bakterier og lignende på grunn av kjottpartikler og blod som samler seg opp. Av denne grunn har slike maskiner mye dådtid siden de stadig må tas fra hverandre og gjores rene.

Ennvidere har de nevnte, maskiner ingen enkle anordninger for avstengning av fluidenesstrdm gjennom de nåler som ikke er i bruk for Syeblikket.

Det er derfor et hovedformål med foreliggende oppfinnelse å fremskaffe en fremgangsmåte for innsprSyting av fluidum i kjottpmdukter..

Videre er det et formål med oppfinnelsen å fremskaffe en fremgangsmåte for innsproyting av fluidum i kjdttprodukter slik at fluidum kan bli jevnt fordelt overalt i kjottproduktet.

Det er ennvidere et formål med oppfinnelsen å fremskaffe en fremgangsmåte for innsproytång av fluidum i kj5ttprodukter hvorved fluidum sproytes ut av nålene bare når disse er senket r,.. slik at de kan trenge inn i kjdttet.

Nok et formål med oppfinnelsen er å fremskaffe en fremgangsmåte, for innsproyting av fluidum i kjottprodukter hvorved nåler trenger inn i kjottproduktet tett ved hverandre slik at jevn og fullséendig innsproyting av fluidum i kjottproduktet er sikret. Fig. 1 viser et perspektiv av en maskin hvormed oppfinnelsens fremgangsmåte blir praktisert, idet visse deler av dehné er fjernet på tegningen for å vise oppfinnelsen mere fullstendig.

Fig. 2 er samme maskin sett bakfra.

Fig. 3 er maskinen sett oven. ra, med visse deler fjernet på tegningen for å gjSre det hele klarere.

Fig. 4 viser maskinen sett fra siden.

Fig. 5 er. et forstorret snitt langs 5-5 på fig. 4, med visse déler utelatt for å gjore det klarere.

Fig. 6 er et snitt langs 6-6 på fig. 5.

Fig. 7 er et forstorret snitt gjennom 7-7 på fig. 5, og viser hvordan sprSytenålene trenger inn i et kjottprodukt. Fig. 8 ér et forst6rret snitt gjennom en sprbytenål, langs 8-8 jbå fig. 7. Fig. 9 er et delsnitt (sterkt forstbrret) gjennom en nål.

Fig. 10 ér et forstorret snitt gjennom 10-10 på fig. 3.

Fig. 11 er en skjematisk tegning av fluidets kretslop i denne oppfinnelsen. Fig. 12 viser den sperrehjulsanordning som driver transportbåndet, sett ovenfra. Fig. 13 er et snitt langs 13-13 på fig. 12 med visse deler utelatt for å gjore det hele klarere. Fig. 14 er et delsnitt som visar hvordan deh ene enden på transportbåndet er opphengt på en justerbar måte. Fig. 15 er et utsnitt av maskinen i perspektiv, nemlig driv-systernet i henhold til oppfinnelsen. Fig. 16 er? et snitt gjennom kontrollventilen i foreliggende oppfinnelse langs 16-16 pa fig. 1.

Den innsprbytingsmaskin hvormed foreliggende oppfinnelses fremgangsmåte kan tas i praktisk bruk, bærer generelt nummeret 10, og består i sin alminnelighet av et bord 11. Dette bordet 11 har vertikale ben 12, 14, 16,og 18 alle med passende anordninger 20 nederst for hbydejusteringer. Stag 22 og 24 forbinder benene 12 og 14, og stagene 26 og 28 forbinder benene 14 og 16. På samme måte forbinder stagene 30 og 32 benene 16 og 18, og stagene 34Og 36 benene 12 og 18. Et5 vertikalt stag 38 ér festet til stagene 26 og 28 og strekker seg mellom disse. (Fig. 1), og stag 40 er festet til stagene 34 og 36 og strekker seg mellom disse (Fig. 2).

Sn elektrisk motor 42 er montert på et underlag, som strekker seg mellom stagene 28 og 36, og er forsynt med en remskive 44. Sosa fig* 1 og 2 viser er der et hus 46 på maskinen, med veggene 48, 50, 52 og 54. En aksling 56 har endene dreibart montert på veggene 50 og 54, og reraskivene 58 og 60 er fast montert på akslingen i en viss avstand fra hverandre. En drivrem 62 loper over skivene 44 og 58 slik at motoren 42 vil drive akslingen 56.

Akslingen 64 er dreibart montert på veggene 50 og 54 i huset

46, ég strekker seg ut fra disse i et plan høyere enn aksling ... 56. Aksling 64 har en remskive 66 somler forbundet med en rem 68 til skive 60. En losskive 70 gjor det mulig å justere

. strekket på rem 68*

Eksenterinnretninger 72 og 74 er festet på endene av aksling 64, og på disse er dreibart montert justerbare strekkfisk-lignehde stenger 76 og 78. Armene 80 og 82 er dreibart festet, i punkter som ligger passende langt fra endene, til ovre ender på henhv* stang 76 og stang 78. De nedre endene på armene 80 og 82 er dreibart montert henhv. på akslingene 84 og 86, som igjen er dreibart montert på overbyggets sidevegger, henhv. 88 og 9.0. Aksling 92 strekker seg mellom og gjennom sideveggene 88 og 90 og understotter en rulle 94 med kjédfehjul 96 som kommer i inngrep med dg understotter et endelSse transportbånd 98 av kjédetypen som loper rundt rullen 94, og

består av et antiall kjedeledd festet sammen scaa vist på fig.

14. Anordninger 100 og 102 er festet til motsatte ender på

aksling 92 for justering av strekket på transportbåndet 98. Den andre enden av transportbåndet 98 ldper rundt en aksling

104 som er dreibart montert bisalcétter 106 og 108. Som fig. 3 viser så har aksling 104 en rekke kjedehjul 110 som kommer i inngrep, med transportbåndet 98 på konvensj&iiell måte.

Drivanordningen for transportbåndet 98 er vist detaljert på fig. 12. Aksling 104 har" en flens 112 festet med kilen 114. Sperrehj ulet 116 er montert på f lens 112 med bolter 118 og har en rekke drivténner 120. Aksling 104 har videre en lager- anordning 122 i den ene enden, som er festet til brakett 108 med bolter 124.

Kraven 126 omslutter aksling 104 dreibart, mellom lager 122 og sperrehjul 116, og har en hylseformet forlengelsé 128 som strekker seg nedover (fig. 13). En stang 130 loper gjennom nevnte forlengelse 128, som vis,t på fig. 12 og 13, og har

en stoppeknast 132 i sin ovre ende. Den nedre enden på stangen 120 er dreibart montert på den ene enden av staggen 134 ved pinnen 135. Denne stangen 134 er igjen montert på . eksenteranordning 74 i sin andre ende. Stangen 130 kan forskyves i hylsen 128 når klemmeskruen 136 losnes, men sitter fast i denne når den skrues til. Knasten 132 hindrer at statjgen 130 faller ut av hylsen når skrue 136 losnes.

Aksling 138 er dreibart montert på hylsen 128, som vist på fig. 13,i ->g har en pal 140 festet på den ene enden, som passer for inngrep med tennene 120 og som vil dreie sperrehjulet 116 med urviseren når stangen 134 skyves mot venstre på fig. 13. En finger 142 sitter på den andre enden av aksling 138 og har en fjær 144 i den frie enden. Den andre enden på fjæren er festet til hylsen 128 for å sikre at palen 140 vil være i inngrep med tennene 120 når stangen 134 beveger seg mot venstre (fig. 13) gg -at pal 140 vil,slepe fritt over

tennene 120 når stang 134 beveger seg mot hoyre på fig. 13.

En innsprSytingsmanifold er vist ved 146 og er festet på enden på armene 80 og 82. Manifolden 146 har et par aksel-stumper '148 og 150 som er festet til endene på armene 80 og 82 ved Klemmene 152 og 184. Manifolden 146 består ellers av endestykker 156 og 158, sideflater 160 og 162, toppflate 164 og bunnf late 166. Manifolden 146 har videre et antall gjennomgående vertikale hull 168 som ligger tett sammen. Hullene 168 ligger fortrinnsvis i rekker, som vist på fig. 5, slik at hullene ligger omtrent 19 mm fra nærmeste hull i samme rekke, og omtrent halvparten så langtfra nærmeste hull i rekkene på begge sider.

Nederst i nevnte hull 168 sitter en foringsanordning 170 for nålene, med et mindre gjennomgående hull 172. En nål 174 kan skli. opp gg ned i hvert av hullene 168, og består ./ generelt av en ovre ende 176, en nedre ende 178, og en flens 180v Nålen 174 har et langsgående utboring 182, hvis dvre ; eride smalner av ved 184, figP9, slik at inngangsåpnifcngen 186 er betraktelig mindre enn diameteren på utboringen 182. Som fig. 9 også viser så er flaten 188 rundt inngangsåpningen 186 meget liten slik at utkrystallisering av salt rundt nevnte åpning forhindres.. En pakning 190 sitter rundt nålen 174 ovenfor f lensen 180 og gir tetning mot innerveggen ^ ..på'.;

utboring 168 slik at.lakkasje av fluidum rundt denne ikke forekommer.

Et buet deksel 192 sitter på toppen av manifold 146 og er festet til denne ved hjelp av skinner 194 og 196 og bolter 198 og 200, som vist på fig. 5 og 7. Dekselet 192 inne-slutter et fordelingskéomer 202 (fig. 6) hvis tverrsnitt avtar i retning f apa enden 158 mot enden 156, slik at fluidet 204 vil tilflyte hvert av hullene 168 så å si likelig fordelt. Den ene. enden av roret 206 står i f orbindelse med fprdelings-kammer 202, mens dets andre ende står i forbindelse med kammer 208 på ventilen 210. Som vist på fig. 6 har dekselet 192 en lufteventil 212 som vil slippe^.at en liten luftstr6m, men den er konstruert slik at ingen luft kan trenge inn i kammer 202. Fortrinnsvis vil ventil 212 tillateJutslipp av luft fra kammer 202 opp til bortimot en tiendedels atmosfære.

Ventilen 210 omfatter en vertikal utboring 214 nedover fra kammer 208 hvori kan forskyves en stang 2-20. Denne stangen 220 har ét stempel 222 i den nedre enden squi glir i utboringen 214 og som trykkes nedover som vist på fig. 10 av en fjokr 224 hvis ovre ende holdes på plass av en låsering 216. Sn pakning 228 omslutter stang 220 som fig. 10 viser og forhindrer at fluidum lekker fra kammer 208 inn i kammer 214. En krave 230 er tett montert på ovre enden av stang 220 med passende midler og er utformet for å kunne gjore en tett kontakt med flate, 234 i ventil 210 og derved hindre strom av fluidum fra kammer 236 til kammer 208 når kraven er i den stilling som fig. 10 viser. Kammer 236 er avgrenset av den kuppel 238 som sitter oyerst på ventil 210. Kammer 236 i kuppel 238 har innl6p for fluidum fra en T-formet kopling gjennom en slange eller et ror 258. Kopling 241 er forbundet med en kontrollventil 242 ved ror 243. Videre forbinder ror 246 nevnte kontrollventil 242 med en beholder for fluidum 248. Ut fra : beholder 248 feirer ror 250, eller en annen passende leder, til et filter 252, som vist på fig. 11. Videre forbinder slange 254, eller lignende, filteret 252 med en pumpe 256 for fluidum, som selv står i forbindelse med kopling 241 ved ror

257. Pumpen 256 drives av motoren 42, som vist på fig. 15. Denne pumpen 256 går kontinuerlig mens maskinen er i funksjon,

hvilket vil bli beskrevet noe senere, idet kontrollventilen 242 tjener til å^ resirkulere fluidum tilbake til beholderen 248 når kraven 230 (i ventil 210) ligger an mot flaten 234 og et fastsatt trykk har bygget seg opp i kammer 236. Ert vertikalt juaerbar bolt 259 er festet på maskinen slik at den trykker mot stangen 220 i ventilen 210 når armene 80 og 82 har senket manifold 146 og ventil 210 ned i den stilling som fig. 4 viser. Derved trykkes stang 220 oppover i utboring 214 i nevnte ventil, og kraven 230 åpner ventilen.

Fig. 16 viser kontrollventilen 242 i mere detalj. Den omfatter en blokk 259a med to endestykker 261 og 263 festet med skruer Blokken 259a har en gjennomgående utboring 265 med et bevegelig stempel 267. Den ene enden av utboringen er forbundet med r6r 243 festet på endestykke 261, mens den andre enden av utboringen står i forbindelse med ror 269 festet på

endestykket 263. Ror 269 er anbragt på en pressluftbeholder som har et bestemt fast trykk. Stempel 267 har en blind utbor ing 271 i den ene enden, som. vist på fig. 16. Et antall hull 273 leder utover fra utbor ing 271 gjennom steiapel 267, s slik at utboring 271 vil stå i forbindelse med ror 246, festet

på blokk 259a, når stempel 267 står i en viss stilling (mot-satt av den som er vist på fig. 16). Stempel 267 har to, separate pakninger 275 og 275' som sorger for tetning mot/ utboring 265. Ventilblokken 259a har også et luftehull 27? i ^

for utslipp av luft og fluidum som lekker forbi når stemplet beveger seg. Som fig. 16 viser har stemplet 267 noe storre diameter i den ene.enden, slik at det fremkommer en skulder 279. Denne kommer i inngrep med skulder 281 i utboring 265

i den stilling som figuren viser. Stemplet 267 har videre

en blind utboring 283 også i den andre enden, hvilken utgjor, et lite luftkammer. I

: ■ ,:: • • i •■ '.' •■ .

Som fig. 7 viser omfatter nevnte kuppel 238 (på ventilen 210) også et sylinderisk kammer 285 med et føevegélig stempel 287. Den ene enden på kammer 285 har en åpning 289 raot kammer 236, mens den andre enden av kammer 285 er forbundet med et lufte-ror 291 som leder til en beholder med komprimert luft iivis trykk er fast og bestemt: På samme figur er 260 en plate, hvis avstand fra transportbåndet 98 kan justeres, og som ligger på tvers av dette. Platen 260 har et antall hull 262 for nålene 174, se fig. 7. Endene på plate 260 er festet overst på hver sin stang 264 og 266, som ér rettet nedover og nederst er festet dreibart på armene 268 og 270, fig. 4. En aksling 272 strekker seg mellom stagene 28 og 36, og -er dreibart montert på disse, fig. 1. De andane efcdene på armene 268 og 270 er fast montert på aksling 272, slik at stengene 264 og 266, og derved plate 260, vil heves eller senkes alt ettersom.', aksling 272 dreies den ene eller den andre veien. Dette skjer; ved arm 274 som er fast montert på aksling 272 og hvis stilling kan justeres ved stang 276, se fig. 4. Justerstanyen 276 går gjennom stag . 40 og er justerbart festet til denne ved justeringsmutter 278.

Dette medforer at plate 260<_ kan anbringes i justerbar avstand over transportbåndet ©8.

Et trau 280 er anbragt under transportbåndet 98 og vil fange opp all overflodig fluidum. Derfra forer en slange til et utl5p, f.eks. i gulvet. Maskinen har videre et deksel 282, fig. 1 og 2, som dekker til visse deler av maskinen. Fortrinnsvis er endestykkene 284 og 286 på dekselet 282 festet dreibart på akslinger 84 og 86, slik at hele dekselet kan svinges' opp for rengjoring eller vedlikehold av maskinen.

Normalt funksjonerer maskinen på folgende måte. Motoren 42

og pumpen 256 settes igang slik at fluidum strommer inn i ventilen 210 og transportbåndet 98 settes i bevegelse. Akslingen .'64 roterer-pg-.stangen 134 beveger seg f r ert) og tilbake som vist på fig. 13 og 15. Derszad vil palen 140 drive frem sperrehjulet 116 rykkevis slik at transportbåndets bevegelse vil bli rykkevis istedenfor jevn og konstant. Som tidligere nevnt kan lengden på transportbåndets skritt justeres ved å stille på stangen 130 i hylsen 128 slik at hylsensslagvinkel vil bli st5rre eller mindre. Som fig. 15 viser vil rotasjon av aksling 64 medforé at eksenteranordningene 72 og 74 vil svinge armene 80 og 82 frem og tilbake, som pilene viser. På fig. 4 er armen 82 vist i nedre stilling mens de stiplede linjene viser dens 6vrésttilling. Når armene 80 og 82 er i denne ovre stilling, vil manifold 146 være loftet opp slik at enden på nålene 174 vil ligge ovenfor plate 260. Når armene 80 og .82' senkes ned, vil nålene .174 gå gjennom hullene 262 i plate 260 og trenge inn i kjottproduktet 288, somlvist på.fig. 7. Der er også vist et ben 290 i kjottet 288,

hvilket medforer at angjeldende nål vil gli oppover i utboringen 168 og derved unngå å bli skadet. Men denne bevegelsen vil bare inntreffe når nålen treffer på ben eller lignende, siden trykket fra fluidet vil normalt holde nålene i frem-skutt posisjon. Siden området 188 rundt innlopet 186 til nålen 174 er. lite, vil j.utkrystall iser ing av salt rundt dette bli forhindret, hvilket sikrer at innlopet ik^e vil bli tettet til.Ennvidere vil innsnevringen 184 medfore;.at en partikkel som måtte komme gjennom det lille innl6pet 186 ikke vil kunne sette seg fast i utboringen 182, all den stund denne er

meget storre enn innlopet 186. Dette ville ikke vært tilfelle hvis utboringen 182 hadde samme diameter hele veien opp.

Kår arraene 80 og 82 beveger seg oppover, vil manifold 146

heves fra den stilling som fig. 7 viser, hvilket gj6r at. nålene 174 ferekkes ut av kjcJttproduktet 288. Platen 260

tjener til å forhindre at kjcJttproduktet folger med nålene oppover. For hvert skritt som transportbåndet tar vil manifold 146 senkes slik at nålene 174 trenger inn i kjdttproduktet 288, hvilket sikrer at dette vil bli riktig innsprdytet overalt. Sidenudekselet 192 på manifolden 146 er lett å fjerne, kan det benyttes forskjellige deksler f.eks. som stenger av noen av hullene 168 i denne, om dette er onskelig for visse produkter. For eksempel, om kjottproduktene

er meget smale, så kan det brukes et deksel 192 som har anordninger for avstengning av en rekke hull 168 i begge ender på manifolden, slik at fluidum ikke vil stromme til dé nålene som ikke vil trenge inn i produktene.

Det er å foretrekke at transportbåndet 98 tar skritt som. svarer til omtrent halvparten av bredden på det områdfet som nålene dekker, pluss eller minus 6-7 mm, slik at kjSttet

innsprQytés med 6-7 mm mellomrom selv om nålene har den dobbelte avstand. Dette spesielle trekk gir storre plass for montering av hver nål på manifolden og samtidig et tettere monster for innsproytingen. Resultatet blir bestfom nålenes avstand ikke overstiger 16 mm, slik at innsproytingen i kjottet vil foregå med maksimum 8 ram avstand. I praksis brukes vanligvis en skrittlengde på ca. 50 mm. Ved små inn-sproy tinger i avstander på så lite som 6-8 mm vil det ikke være påkrevet at fluidet trenger langt gjennom kjOttet, og der vil ikke bli ansamlinger av fluidum på noen steder, mens andre steder vil være uten, hvi&ket kan forekomme når nålene sitter langt fra hverandre eller når det ikke er noen over-lapping av innsproytingsmbnsteret. Det er så å si umulig å sprdyte så tett som 6-8 mm uten denne overlappingen. Som vist på fig. 5 er nålenes plassering i den ene rekken for-skj5vet i forhold til den neste rekken. Dette gjor det mulig å sproyte inn i mellom foregående punkter etter at kjottet er forflyttet ei: visst skrift.

Som tidliger nevnt så drives pumpen 256 kontinuerlig. Når manifold 146 og ventil 210 senkes av armene 80 og 82, vil stemplet 222 i ventilen komme i inngrep med bolten 259 slik at stangen 220 skyver kraven 230 opp fra flaten 234. Dette forer til at fluidum trykkes fra kammer 236 inn i kammer 208 og derfra gjennom ror 206 inn i kammer 202 i manifolden 146. Derfra trykkes fluidet videre inn i.utboringene 168 gjennom det indre 182 avj nålene, og ut fra disse. Når armene 80 og 82 igjen hejves, vil ventilkraven 230 atter senkes mot flate 234 og stenge av fluidets strom inn i manifolden 146. Med andre ord, fluidum strommer inn i nålene 174 bare når manifold 146 er så langt nede at nålene 174 har trengt

inn i kj5ttproduktet 288*Dette faktum medforer at forbruket av fluidum er meget mindre enn når dette strommer kontinuerlig ut av nålene.

Når ventilkraven 230 er åpen, vil fluidum bli pumpet fra pumpe 256 gjennom rdr 257 og T-kopling 241, gjennom ror 258,

inn, i kammer 236, gjennom kinmer 208, ror 206, kammer 202,håler 174, og ut av disse. Når manifolden heves i forhold til kjottet, vil krave 230 stenge av denne strommen, slik at trykket i kammer 236 stiger. Pumping av fluidum inn i kammer 236 fortsetter inntil kontrollventil 242 trer i

funksjon og åpner en passasje forbi kammer 236, som senere forklart. Når trykket,stiger i kammer 236, vil stempel 287

forskyves mot venstre på fig.; 7, mot det faste lufttrykket til venstre i kammer 285. Kammer 285 og stempel 287 virker som singe-kamraer for fluidet 1 kammer 236. Når stemplet 285

forskyves til venstre på fig. 7, vil luften til venstre for stemplet bli komprimert. Når så ventilk*Javen 230 åpner passasjen til nålene, vil den komprimerte luften til venstre i kammer 285 sammen med lufttrykket i ror 291 plutselig frembringe en trykkbolge av fluidum fra hoyre del av kammer

285 og fra kammer 236 inn i nålene. Dette akkumulator-arrangement, som omfatter stempel 287, kammer 235 og kammer 236, gjor stt hele innsprøytingen går glatt og jevnt og stiller langt mindre krav til pumpenskapasitet enn ved andre fremgangsmåter.-

Storfelsen på denne trykkbdlgen i fluidet vil avhenge av lufttrykket i r6rene 291 og 269. Vanligvis vil lufttrykket i ror 269 skyve stempel 267 mot venstre, som vist på fig.;

16, slik at pumpen driver fluidet gjennom rorene 257 og 258 inn i kammer 236. Når trykket i dette kammer 236 stiger

£llk at det blir storre enn lufttrykket i ror 269, vil ptempel 267 bevege seg mot hoyre på fig. 16, slik at hullene E73( åpner en passasje til ror 246, og derved åpner veien for fluidet tilbake til beholderen 248. Når trykket i kammer 236 synker,. vil lufttrykket i ror 269 presse stempel

267 tilbake til den stilling som fig. 16 viser, slik at

fluidet igjen strbmmér inn i kammer 236 i ventilen 210.

Det fremgår av dette at der er fremskaffet en meget effektiv fremgangsmåte for sproytlng av fluider inn i kjottprodukter, idet den ikke soler bort fluidum, og idet den gjor det mulig å foreta grundig innsproyting i kjottet på mange steder tett ved hverandre. Dette vil igjen si at denne oppfinnelses fremgangsmåte i det minste oppfyller alle de formål som ble .fremsatt.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte for sproyting av fluider inn i kjott- , produkter, kar a »k ter i sert ved at kj >ott-produkter forflyttes Skrittvis forbi og neer inntil en sproyte-anordning som omfatter et antall nåler og nålene i nevnte/ anordning stikkes inn i nevnte kjSttprodukt mellom nevnte , forflytningsskritt-c for kjottproduktet, idet hvert skritt-, av nevnte skrittvise forflytning av nevnte kjottprodukt koordineres med bredden på nevnte anordning av sprdytenåler forbi hvilken nevnte kjottprodukt forflyttes, slik at det innstikningsområde på kjottproduktet som effektivt blir innsproytet av nevnte anordning ved en forste innstikning, vil i det minste delvis overlappe det område som effektivt innsproytes av nevnte anordning ved neste innstikning etter neste forflytning av nevnte kjSttprodukt.

2. Fremgangsmåte som...angitt i krav i, karakterisert ved at hver forflytning av nevnte kjottprodukt er tilstrekkelig lang til at etter nevnte heste forflytning av nevnte kjottprodukt vil nevnte nålers innstikningspunkter innen nevnte overlappende område være forskjovet i forhold til innstikningspunktene av nevnte-nåler under den umiddelbart foregående innstikning, slik at kjottproduktet ikke vil bli stgrkket på samme punkt av noen nåler innen nevnte overlappende områder på nevnte kjottprodukt.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at hvert skritt i nevnte forflytning av nevnte kjottprodukt forbi nevnte anordning av sproytenåler er blitt lengre enn den halve effektive bredde på nevnte anordning av sproytenåler.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, V karakterisert ved at fluidum blir drevet gjennom nevnte nåler bare når nevnte.nåler er stukket inn i nevnte kjottprodukt.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at fluidum blir drevet gjennom nevnte nåler bare når nevnte nåler er stukket inn i nevnte kjottprodukt.

6. Fremgangsmåte for sproyting av fluider inn i kjottprodukter, karakterisert ved at et kjottprodukt.forflyttes forbi og nær opptil en anordning av innsproytingsnåler for fluider som omfatter et antall rekker med innsproytingsnåler for fluider, ved. at nevnte forflyth ing av nevnte kjottprodukt stoppes nær ved nevnte anordning av innsproytingsnåler for fluider, ved at anordningen av innsproytingsnåler for fluider beveges i forhold til nevnte kjottprodukt slik at nålene på anordningen vil trenge inn i nevnte kjottprodukt, ved at fluider drives gjennom nevnte innsproytingsnåler når nevnte nåler er trengt inn i nevnte kjottprodukt, ved at nevnte anordning av innsprdytingsnåler heves i forhold til nevnte kjottprodukt slik at anordningens nåler trekkes ut av nevnte kjottprodukt, og ved at nevnte kjottprodukt forflyttes bort fra nevnte anordning av inn sproytingsnåler .

7. r Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at fluidum drives gjennom nevnte nåler bare når nevnte nåler er trengt inn i nevnte kj 51tprodukt.

8. Fremgangsmåte for å anbringe et fluidum i et kjcittr produkt på én jevn måte slik at foreflelingen av fluidum i kjdttproduktet blir jevn og slik at sidsing med fluidum unngås og at vesentlige opphopninger av fluidum ikke oppstår, karakterisert vxe d at kjottprodukt forflyttes tett forbi en anordning av innsproytingsnåler som omfatter et antall rekker méd innsproytingsnåler for fluidum, og ved at nClene på nevnte anordning av innsproytingsnåler stikkes inn i nevnte kjdttprodukt og fluidum drives gjennom disse, slik at fluidum vil bli anbragt inne i nevnte kjottprodukt på et antall steder som ligger ca. 6-8 mm fra hverandre.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved , at fluidum anbringes inne i nevnte kjottprodukt påfolgende minst to inntrengninger av nevnteh åler, idet nevnte kjottprodukt forflyttes en lx'-. liten distanse mellom hver inntrengning, slik at nålene vil trenge inn i kjbttet på forskjellige steder ved annen inntrengning enn ved forste inntrengning.

10. Fremgangsmåte for sproyting av fluidum inn i et kjottprodukt, karakterisert ved at fluidum sproytes inn i et kjottprodukt i et antall punkter som danner et monster, idet nevnte monster er definert ved . et antall tverrgående rader av punkter, hvorved punktene i en rad er forskjovet i forhold til punktene i naboradene, slik at alle innsproytingspunktene kan bli mere noyaktig plassert i forhold til hverandre.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, karakterisert ved at nevnte kjottprodukt blir innsprdytet en andre gang i et antall punkter som ligger hovedsakelig like langt fra de punkter hvori nevnte kjottprodukt ble innsproytet en forste gang.