NO743390L

NO743390L -

Info

Publication number: NO743390L
Application number: NO743390A
Authority: NO
Inventors: A Fischer
Original assignee: Basf Ag
Priority date: 1973-10-15
Filing date: 1974-09-20
Publication date: 1975-05-12
Also published as: DK536574A; DD113986A5; FR2247163B3; SE7412970L; IT1050250B; IL45773A0; AU7386074A; JPS5064432A; FR2247163A1; LU71096A1

Description

"Fremgangsmåte til bekjempelse

av uønskede planter"

Det er kjent at pyridazoner og tiolkarbamater har en herbicid virkning. Deres herbicide virkning er imidlertid ikke alltid t i 1 s trékkefrigT)

Det ble funnet en fremgangsmåte til bekjempelse av uønskede planter, hvor man før såingen av kulturplantene behandler jorden i hvilken veksten av de uønskede planter skal forhindres, med

a) en forbindelse med formelen

hvor R betyr hydrogen eller klor, og

b) forbindelsen l-fenyi-4-amino-5-klor-pyridazon-(6)

og/eller

c) mellom såingen av kulturplantene og deres oppkomst behandler med forbindelsen

l-fenyl-4-amino-5-klor-pyridazon-(6)

og/eller

d) etter at de uønskede planter er kommet opp av jorden behandler denne eller plantene Sed forbindelsen

l-fenyl-4-amino-5-klor-pyridazon-(6),

hvorved de uønskede planter ødeleggefs} mens nytteplantene vokser uten å skades.

Den mengde som anvendes av de virksomme stSffer, kan variere. Den mengde som anvendes avhenger hévedsakelig av arten,

av den ønskede virkning. Mengden ligger i alminnelighet mellom 0,1 og 30 eller mer, fortrinnsvis 0,2-6, kg virksomt stoff pr.

hektar.

Anvendelsen siTjer eksempelvis i form av direkte sprøyt-bare løsninger, pulvere, suspensjoner eller dispersjoner, emulsjoner, oljedispersjoner, pastaer, støvformige midler, strømidler eller granulater, ved sprøyting forstøvning, utspreding eller ut-helling. Anvendelsesformene retter seg helt etter anvendelsesfor-målet; man tar allltkd sikte- på å oppnå en mest mulig fin fordeling av de virksomme stoffer ifølge oppfinnelsen.

For fremstilling av direkte sprøytbare løsninger, emul-

. sjoner, pastaer og, ol jedispers joner kan man bruke mineralol jefrak-sjoner med midlere til høyt kokepunkt, så som kerosin eller diesel-olje, ennvidere kulltjæreoljer etc, samt oljer av veget.abilsk eller animalsk opprinnelse, alifatiske, cykliske og aromatiske hydrokarboner, som for eksempel benzen, toluen, xylen, para f f in., tetrahydronaftalin, alkylerte naftaliner eller derivater derav, for eksempel metanol, etanol, propanol, butanol, kloroform, karbontetra-klorid, cykloheksanol, cykloheksanon, klorbenzen, isoforon etc, sterkt polare løsningsmidler som for eksempel dimetylformamid, dimetylsulfoksyd, N-metylpyr(ilidon, vann etc

Vandige bruksformer kan fremstilles av emulsjonskonsen-trater, pastaer eller fuktbare pulverets pr øy te pulvere) eller oljedispersjoner ved tilsetning av vann. Ved fremstilling av emulsjoner, pastaer eller oljedispersjoner kan stoffene som sådanne eller løst i olje eller løsningsmiddel homogeniseres i vann ved hjelp av fukte-, klebe-, dispergerings- eller emulgeringsmidler. Det kan imidlertid også fremstilles konsentrater bestående av virksomt stoff, fukte-, klebe-, dispergerings- eller emulgeringsmiddel og eventuelt løsningsmiddel eller olje, hvilke konsentrater er egnet til å for-tynnes med vann.

Blant overflateåktive stoffer kan nevnes:

alkali-, jordalkali- og ammoniumsalter av ligninsulfonsyre, naftalinsulfonsyrer, fenolsulfonsyrer, alkylarylsulfonater, alkylsul-fater, alkylsulfonater, alkali- og jordalkalisalter av dibutyl-naftalinsulfonsyre, lauryletersulfat, fettalkoholsulfater, fettsure alkali- og jordalkalisalter, salter av sulfaterte heksadekanoler, heptadekanoler, oktadekanoler, salter av sulfatert fettalkoholglykol-eter, kondensasjonsprodukter av sulfonert naftalin og naftalinderi-vater med formaldehyd, kondensasjonsprodukter av naftalin eller naftalinsulfonsyrer med fenol og formaldehyd, polyoksyetylen-oktyl-fenoleter, etoksylert isooktylfenol?, -oktylfenol'-,j nonylfenol, alkylfenolpolyglykoleter, tributylfenylpolyglykoleter, alkylaryl-•polyeteralkoholer, isotridecylalkohol, fettalkohol-etylenoksyd-kondensater, etoksylert ricinusolje, polyoksyetylenalkyleter, etoksylert polyoksypropylen, laurylalkoholpolyglykoleteracetal, sorbitol-ester, lignin, sulfittavluter og metylcellulose.

Pulver, strø- og støvformige midler kan fremstilles ved blanding eller sammaling av de virksomme stoffer med et fast bære-materiale.

Granulater, for eksempel omhyllings-, impregnerings- og homogen-granulater kan fremstilles ved binding/av de virksomme stoffer på faste bærematerialer. Faste bærematerialer er eksempelvis mineralmaterialer så som silikagel, kiselsyrer, kiselgéler, silikater, talkum, kaolin, attaclay, kalkstein, kalk, kritt, bolus, løss, leire, dolomitt, diatoméjord, kalsium- og magnesiumsulfat, magnesiumoksyd, malte harpikser, gjødningsstoffer som for eksempel ammoniumsulfat, ammoniumfosfat, ammoniumnitrat, urinstoffer og vegetabilske produkter så som mel av korn, bark, tre og nøtteskall, cellulosepulver og andre faste bærematerialer.

Preparatene inneholder mellom 0,1 og 95 v<[>ekt% virksomt stoff, fortrinnsvis mellom 0,5.og 90 vekt%.

Til blandingene eller de enkelte virksomme stoffer kan man, eventuelt først umiddelbart før anvendelsen (tankblanding), tilsette klebe- eller fuktemidler, oljer av forskjellige typer, herbicider, fungicider, nematocider, (insekticider, baktericider, sporelementer, gjødningsstoffer, skumhindreride midler (for eksempel silikoner), vekstregulatorer, motgiftmidler eller andre herbicid virksomme forbindelser, som for eksempel

substituerte aniliner

substituerte aryloksykarboksylsyrer og deres salter, estere og

amider

substituerte etere

substituerte arsonsyrer og deres salter, estere og amider substituerte benzimidazoler

substituerte benzisotiazoler

substituerte benztiadiazinondioksyder

substituerte b^nzoksaziner

substituerte benzoksazinoner

substituerte benztiadiazoler

substituerte biureter

substituerte kinoliner

substituerte karbamater

substituerte alifatiske karboksylsyrer og deres salter, estere

og amider

substituerte aromatiske karboksylsyrer og deres salter, estere

og amider substituerte karbamoylalkyl-tiol- eller ditiofosfater substituerte konazoliner

substituerte cykloalkylamidokarboksyl|t l" ol" syrer og deres salter,

estere og amider

substituerte cykloalkylkarbonamido-tiazoler

substituerte dikarboksylsyrer og deres salter, estere og amider substituerte dihydrobenzofuranylsulfonater substituerte disulfider

substituerte dipyridyliumsalter

substituerte"ditiokarbamater

substituerte ditiofosforsyrer og deres salter, estere og amider substituerte urinstoffer

substituerte heksahydro-l-H-karbotiater substituerte tiydantoiner

substituerte hydrazider

substituerte hydrazoniumsalter substituerte isooksazolpyrimidoner substituerte imidazoler

substituerte isotiazolpyrimidoner substituerte ketoner

substituerte naftokinoner

substituerte alifatiske nitriler substituerte aromatiske nitriler substituerte oksadiazoler

substituerte oksadiazinoner

substituerte oksadiazolidindioner substituerte oksadiazindioner substituerte fenoler og deres salter|og estere substituerte fosfonsyrer og deres salter, estere og amider substituerte fosfoniumklorider substituerte fosfonalkylglyciner substituerte fosfitter

substituerte fosforsyrer og deres salter, estere og amider substituerte piperidiner

substituerte pyrazoler

substituerte pyrazolalkylkarboksylsyrer og deres salter, estere

og amider

substituerte pyrazoliumsalter substituerte pyrazoliumalkylsulfater substituerte pyridaziner

substituerte pyridazoner

substituerte pyridinkarboksylsyrer og deres salter, estere og

amider

substituerte pyridiner

substituerte pyridinkarboksylater substituerte pyridinoner

substituerte py r ife id i ne i

substituerte pyrimidoner

substituerte pyrrolidinkarboksylsyre^og dennes salter, estere

og amider

substituerte pyrrolidiner

substituerte pyrrolidoner

substituerte arylsulfonsyrer og deres salter, estere og amider substituerte styrener

substituerte tetrahydro-oksadiazindioner

substituerte tetrahydro-oksadiazoldioner

substituerte tetrahydrometanoindener

substituerte tetrahydro-diazol-tioner

substituerte tetrahydro-tiadiazin-tioner

substituerte tetrahydro-tiadiazoldioner

substituerte aromatiske tiokarboksylsyreamider

substituerte tiokarboksylsyrer og deres salter, estere og amider substituerte tiolkarbamater

substituerte/tiourinstoffer

substituerte tiofosforsyrer og deres salter, estere og amider substituerte triaziner

substituerte triazoler

substituerte uraciler

substituerte uretidindioner.

De sistnevnte herbicide forbindelser kan etter ønske anvendes før eller etter de virksomme enkeltsfcffer eller blandinger ifølge oppfinnelsen.

Tilblandingen av disse midler til herbicidene ifølge oppfinnelsen kan skje i vektforholdet 1:10 til 10:1. Det samme gjelder for oljer, klebe- eller fuktemidler, fungicider, fnématocider, insekticider, baktericider, motgiftmidler og vekstregulatorer.

Midlene oppviser en sterk herbicid virkning og kan derfor anvendes som ugrasdrepende midler eller til bekjempelse av uønsket plantevekst. Om midlene virker som totale eller selektive midler avhenger hovedsakelig av mengden av virksomt stoff som anvendes pri flateenhet.

Med ugras eller uønsket plantevekst menes her alle enfrø-bladede og tofrøbladede planter som vokser på steder hvor de ikke er ønsket.

Således kan for eksempel de følgende planter bekjempes:

Planter av grasfamilien, så som

Spinacia spp.

Solanaceae, f.eks.

Solarium spp.

Nicotiania spp.

Linaceae, f.eks.

Linum spp.

Liliaceae, f.eks.

Allium spp.

Vitaceae, f.eks.

Vitis vinifera

Bromeliaoeae, f.eks.

Ananas sativus.

Eksempel 1

I et drivhus ble leirholdig sandjord fylit i forsøkskasser, og forskjellige frø ble sådd.Behandlingen med de virksomme stoffer I N,N-diisopropyl-tiolkarbåminsyre-2,3-diklorallylester

II N/N-diisOprrogyl-tiolkarbaminsyre-2 , 3 , 3-triklorallylester

III l-fenyl-4-amino-5-klor-pyridazon-(6)

IV 2-klor-4,6-dietylamino-l,3,5-triazin

ble foretatt som følger:

A Behandling med de virksomme stoffer I og II som emulsjon som

ble innarbeidet før såingen;

B Behandling med det virksomme stoff III som dispersjon etter

såingen av kulturplanten;

C Behandling med de virksomme stoffer I henholdsvis II innarbeidet før såingen og ytterligere behandling med det virksomme

stoff III etter såingen av kulturplanten og i sammenligning med behandling A med det virksomme stoff IV,

B.med det virksomme stoff III,

C med det virksomme stoff IV som behandling A + det virksomme stoff III som behandling -B.

Av den følgende tabell vil det fremgå at behandlingsmetoden c, med bruk av stoffene I henholdsvis II sammen med III, i sammenligning méd IV og III viste en-bedre forenlighet med kultur-

i '—r——i

plantene ved samme herbicide virkning.

Forsøksresultatet vil fremgå av den følgende tabell.

Eksempel 2

I et drivhus ble leirholdig sandjord fyllt i forsøks-kasser, og forskjellige frø ble sådd.Behandlingen med de virk-.somme stoffer

I N,N-diisopropyl-tiolkarbaminsyre-2,3-diklorallylester

II N,N-diisopropyl-tiolkarbaminsyre-2,3,3-triklorallylester III l-fenyl-4-amino-5-klor-pyridazon-(6)

ble utført som følger:

A behandling med stoffene I og II innarbeidet før såingen;

B behandling med stoffet III etter såingen av kulturplantene; C behandling med stoffene I henholdsvis II innarbeidet før såingen og dessuten behandling med stoffet III etter såingen av -kulturplanten.

Av nedenst^ående tabell vil det fremgå at behandlingsmetoden C i sammenligning med behandlingsmetodene A og B viste en bedre herbicid virkning ved samme forenlighet med kulturplantene.

Forsøksresultatet vil fremgå av den følgende tabell.

Eksempel 3

I et drivhus ble leirholdig sandjord fyllt i forsøks-kasser, og forskjellige frø ble sådd. Behandlingen med de virksomme stoffer. , - ■■■

I N/Nr-diisopropyl-tiolkarbaminsyre-2, 3-diklorallylester

II N,N-diisopropyl-tiolkarbaminsyre-2,3,3-triklorallylester

III l-fenyl-4-amino-5-klor-pyridazon-(6)

ble foretatt som følge<1>?!

A .• behandling med stoffet I og II innarbeidet før såingen;

B behandling med stoffet ill. etter oppkomsten av ugrasplantene;

C behandling méd stoffene I henholdsvis II innarbeidet før såingen og dessuten behandling med stoffet III etter oppkomsten av ugrasplantene.

Det vil fremgå av den følgende tabell at behandlingsmetoden C i sammenligning med behandlingsmetodene A og B viste en bedre herbicid, virkning ved samme forenlighet med kulturplantene.

Forsøksresultatet, vil fremgå av -den følgende tabell.

Eksempel 4

I et drivhus ble leirholdig sandjord fyllt i forsøks-kasser, og forskjellige frø ble sådd.Behandlingen med de virksomme stoffer

I N,N-diisopropyl-tiolkarbaminsyre-2,3-diklorallylester

IV 2-klor-4,6-dietylamino-l,3,5-triazin

ble foretatt som følger:

A behandling med stoffet I og II innarbeidet før såingen;

B behandling med stoffet III etter oppkomsten.av ugrasplantene; C behandling med stoffene I henholdsvis II innarbeidet før såingen og dessuten behandling med stoffet III etter oppkomsten av ugrasplantene;

i sammenligning med

behandling A med det virksomme, stoff IV

.. B ii .i i. •■ riI

" C " " " " IV som behandling A + stoffet III som behandlfing B.

Av nedenstående tabell vil det ses at behandlingsmetoden C, med bruk av stoffet I henholdsvis II sammen med III, i sammenligning med IV + III viste en bedre forenlighet med kulturplantene ved^iamme herbicide virkning.

Forsøksresultatet vil fremgå av den følgende tabell.

Eksempel 5

I et drivhus ble leirholdig sandjord fyllt i forsjzSks-kasser, og forskjellige frø ble sådd.Behandlingen med de virksomme stoffer

I N,N-di-isopropyl-tiolkarbaminsyre—2,3-diklorallylester

II N,N—di—isopropyl-tiolkarbaminsyre—2,3,3—triklorallylester III l-fenyl-4~amino-5-klor-pyridazon-(6)

som emulsjon eller dispersjon

ble utført som f01ge!r7\

A behandl[Irig med stoffene I og II, i hvert tilfelle 1 og 3

kg/ha aktivt stoff, III i mengder på 2 og 3 kg/ha aktivt

stoff innarbeidet før såingen;

B behandling med stoffene I og II, i hvert tilfelle 1 kg/ha aktivt stoff innarbeidet før såingen, og dessuten behandling med stoffet III i mengder på 2 kg/ha aktivt [stoff innarbeidet direkte eller kort etter den første behandling før såingen av kulturplanten.

Det vil sees av nedenstående tabell at behandlingsmetoden B i sammenligning med behandlingsmetoden A viste en bedre forenlighet med kulturplantene og en bedre herbicid virkning.

Forsøksresultatet vil fremgå av den følgjende tabell.

Eksempel 6

I et drivhus ble leirholdig sandjord fyllt i forsøks-kasser, og forskjellige frø ble sådd. Behandlingen med de virksomme stoffer

I N,N-di-isopropyl-tiolkarbaminsyre-2,3-diklorallylester

II N,N-di~isopropyl-tiolkarbaminsyre~2,3,3-triklorallylester

III l-fenyl-4-amTn^o-5-klor-pyridazon-(6)

som granulat

ble utført som følger:

A behandling med stoffene I og II, i hvert tilfelle 1 og 3

kg/ha aktivt stoff innarbeidet før såingen;

B behandling med stoffet III i mengder på 2 dg' 3 kg/ha aktivt stoff direkte eller inntil noen dager etter behandling A

men før såingen av kulturplantene;

C behandling med stoffene I og II, i hvert tilfelle 1 kg/ha aktivt stoff innarbeidet før såingen og dessuten behandling med stoffet III i en mengde på 2 kg/ha aktivt stoff i sam-svar med B.

Av den følgende tabell vil det ses at behandlingsmetoden

C i sammenligning med behandlingsmetodene A og B viste en bedre forenlighet med kulturplantene og en bedre herbicid virkning.

Forsøksresultatet vil fremgå av den følgende tabell.

Eksempel 7

I N,N-di-isopropyl-tiolkarbaminsyre-2,3-diklorallylester

II N,N-di-isopro^l-tiolkarbaminsyre-2, 3, 3-triklorallylester III l-fenyl-4-amino-5-klor-pyridazon-(6)

som emulsjon, dispersjon eller oljedispersjon

ble utført som følger:

A behandling med stoffene I og II, i hvert tilfelle 1 og 3

kg/ha aktivt spo. ff, og III i mengder på 2 og 3 kg/ha aktivt

stoff innarbeidet før såingen;

B behandling med stoffene I og II, i hvert tilfelle 1 og 3

kg/ha aktivt stoff, og III i mengder på 2 og 3 kg/ha aktivt stoff direkte eller inntil noen dager etter såingen av kulturplantene;

C behandling med stoffene I og II, i hvert tilfelle 1 kg/ha aktivt stoff innarbeidet før såingen og dessuten behandling med stoffet III i mengder på 2 kg/ha aktivt stoff innarbeidet direkte eller inntil noen dager etter såingen av kulturplantene.

Av nedenstående tabell vil det ses at behandlingsmetoden C i sammenligning med behandlingsmetodene A og B viste en bedre forenlighet med kulturplantene og en bedre herbitTid virkning.

Forsøksresultatet vil fremgå av den følgende tabell.

Eksempel 8

I N, Nr-di-isopropyl-tiolkarbaminsyre-2, 3-diklorally lester

II N, N-^i-i]sopropyl—tiolkarbaminsyre—2, 3, 3-triklorallylester

III l-fenyl-4-amino-5-klor-pyridazon-(6)

som emulsjon eller dispersjon

ble utført som følger:

A behandling med stoffene I, II, III, i hvert tilfelle 1,5 og

3 kg/ha aktivt stoff innarbeidet før såingen;

B behandling med stoffene I, II, III, i hvert tilfelle 1,5 og

3 kg/ha aktivt stoff etter oppkomsten av ugrasplantene inntil

isoleringen av kulturplantene;

C behandling .med stoffene I og II, i hvert tilfelle 1,5 kg/ha aktivt stoff innarbeidet før såingen og dessuten behandling med stoffet III i en mengde på 1,5 kg/ha aktivt stoff etter oppkomsten av ugrasplantene inntil isoleringen av kulturplantene.

Av nedenstående tabell vil det ses at behandlingsmetodenC i sammenligning med behandlingsmetodene A og B viste en bedre forenlighet med kulturplantene og en bedre herbicid virkning.

Forsøksresultatet vil fremgå av den følgende tabell.

Eksempel 9

I et drivhus ble leirholdig sandjord fyllt i forsøks-kasse-, og forskjellige frø ble sådd.Behandlingen med de virksomme stoffer

I N/N-di-isopropyl-tiolkarbaminsyre-2/3-diklorallylester

II N,N-di-isopropyl~tiolkarbaminsyre-2, 3, 3-triklorallylester

III l-fenyl-4-amino-*5-klor-pyridazon-(6)

som granulat

ble utført som følger:

A behandling med stoffene I og II, i hvert tilfelle 1 og 3 kg/ha aktivt stoff, og stoffet III i mengder på 1,5 og 3 kg/ha

aktivt stoff innarbeidet før såingen av kulturplantene;

B behandling med stoffene I og II, i hvert tilfelle 1 og 3 kg/ha aktivt stoff, og stoffet III i mengder på 1,5 og 3 kg/ha aktivt stoff anvendt direkte eller inntil noen dager etter den

r—■—r

første behandling, men før såingen av kulturplantene, innarbeidet eller ikke innarbeidet. Behandling med 1 kg/ha aktivt stoff av' I og II innarbeidet før såingen av kulturplanten j6g\ dessuten med 1,5 kg/ha aktivt stoff av III anvendt direkte eller inntil noen dager etter den første behandling, men før såingen av kulturplanten, innarbeidet eller ikke innarbeidet«C jbehandling med stoffene I og II, i hvert tilfelle 1 og 3

kg7ha aktivt- sto f fi~ Jpg~ "stoffe t III i mengder på 1,5 og 3 kg/ha aktivt stoff anvendt direkte eller inntil noen dalgeW etter [slåingen av kulturplantene, innarbeidet eller ikke • innarbeidet.

D behandling med sto!ffene I og II, i hvert tilfelle- 1 kg/ha

aktivt stoff innarbeidet før såingen av kulturplantene og dessuten med lQ> kg/ha aktivt stoff av stoffet III anvendt direkte eller inntil noen dager etter den første behandling,

men før såingen av kulturplantene> innarbeidet eller ikke innarbeidet, og dessuten 1,5 kg/ha aktivt stoff av III anvendt .

direkte eller inntil noen dager etter såingen av kulturplantene, innarbeidet eller ikke innarbeidet.

Det vil ses av nedenstående tabell at behandlingsmetoden Di sammenligning med behandlingsmetodene A, B og C viste en bedre herbicid virkning ved gunstigere forenlighet^måd kulturplantene.

Forsøkfsresultatet vilfremgå av den følgende tabell.

Eksempel 10

I et drivhus ble leirholdig sandjord fyllt i forsøkskasser, og forskjellige frø ble sådd.' Behandlingen med de virksomme stoffer I N,N-di-isopropyl-tiolkarbaminsyre~2,3—diklorallylesten

II N,N-di-isopropyl-tiolkarbaminsyre-2,3,3~triklorallylester III l-fenyl-4-amino-5~klor-pyridazon-(6)

som emulsjon eller dispersjon

ble utført som følger:

A behandling med stoffene I, II og III, i hvert tilfelle 1 og 3

kg/ha aktivt stoff innarbeidet før såingen av kulturplantene;

B behandling med stoffene I, II og III, i hvert tilfelle 1 kgi^ogj.

3 kg/ha aktivt stoff anvendt.direkte eller inntil noen dager

etter den første behandling såvel.før som etter såingen av kulturplantene, innarbeidet eller ikke innarbeidet. Behandling

med 1 kg/ha aktivt stoff av I og II innarbeidet før såingen av kulturplantene og dessuten med 1 kg/ha aktivt stoff av III anvendt direkte eller inntil noen dager etter såingen av kultur-. plantene;

C behandling med stoffene I, II og III, i hvert tilfelle 1 kgT3g 3. kg/ha aktivt stoff under eller etter oppkomsten av de uønskede planter og under .til. etter oppkomsten av kulturplantene -inntil

.isoleringen; D behandling med stoffene I og II, i hvert tilfelle 1 kg/ha aktivt stoff innarbeidet før såingen av kulturplantene og dessuten med stoffet III i en mengde på 1 kg/ha aktivt stoff anvendt direkte eller inntil noen dager etter den første behandling både før og etter såingen av kulturplantene, innarbeidet eller ikke innarbeidet, og dessuten^ en behandling med >QTkg/ha aktivt stoff av III under eller etter oppkomsten av de uønskede planter og under oppkomsten av kulturplantene inntil isoleringen.

Claims

Fremgangsmåte til bekjempelse av uønskede planter, karakterisert ved at man før såingen av kulturplantene behandler jorden, i hvilken veksten av de uønskede planter skal hin-dres, meda) en forbindelse med formelen

hvor R betyr hydrogen eller klor, og b) forbindelsen

og/eller c) umiddelbart étterj såingen av kulturplantene inntil oppkomsten av kulturplantene behandler med forbindelsen 1-fenyl-4-amino-5-klor-pyridazon-(6) og/eller d) etter at de uønskede planter er kommét tilsyne, behandler jorden eller plantene med forbindelsen l-fenyl-4-amino-5-klor-pyridazon-(6).