NO743149L - - Google Patents

Description

Anordning for måling av doseringen av na-turlig eller kunstig stråling, særlig av ultrafiolett stråling i det erytemvirksomme område

Oppfinnelsen angår en anordning for måling av doseringen fra naturlig eller kunstig stråling, særlig av ultrafiolette stråler i det erytemvirksomme område, fortrinnsvis for indikering av oppnåelsen av erytemterskelen eller av en partiell andel som er avhengig av den individuelle tålbarhet av ultrafiolette stråleområde.

Innenfor medisinen anvendes hyppig terapeutisk bestråling for å fremkalle bestemte helbredelsesresultater. Også i teknikken betjener man seg av sådan bestråling, f.eks. ved regulering av tørkeprbsesser. Dessuten utgjør også den alminnelig yndede sol-bading en bestråling av denne art.

Felles for alle disse bestrålinger er på den ene side at strålingsintensiteten og på den annen side bestrålingstiden spiller en vesentlig rolle for virkningen som dessuten naturligvis er avhengig av den forekommende bestrålingsart, særlig om det ved den anvendte .stråling dreier seg om synlige eller usynlige stråler, og i det sistnevnte tilfelle om disse er av ultrafiolett eller infra-rød art.

Som kjent blir de som stråling betegnede elektromagnetiske bølger regnet fra de lange radiobølger til den kortbølgede høyfjell-solstråling, og strekker seg således over bølgelengder av et vesentlig antall størrelsesordener. Det menneskelige øye oppfatter bare stråler i det meget begrensede område SB mellom ca. 380 nm og 780 nm (1 nm (10 -1 nm) =10 -7 cm - 10 -9 m = 10 Å). Som optisk stråling betegnes imidlertid det samlede område mellom 100 nm og 1 000 000 nm, dvs. 1 mm. Dessuten er det internasjonalt bestemt, å betegne området mellom 100 nm og ca. 380 nm som det ultrafiolette, UV, og området mellom ca. 780 nm og 1 mm som det infrarøde, IR, hvilket bare stort sett svarer til strålingens forskjellige veksel-virkninger med materielle mottagere; og grensene er mere eller min-dre vilkårlig. Såvel det ultrafiolette område UV som det infrarøde IR på begge sider av det menneskelig synlige lys, blir utgående fra dette område, SB, på grunn av sin forskjellige virkning, dessuten oppdelt henholdsvis i det ultrafiolette område UV-A mellom ca. 315 og 380 nm, det ultrafiolette område UV-B mellom ca. 280,og 315 mm og det ultrafiolette område UV-C mellom ca. 100 og 280 nm, samt i det infrarøde område IR-A mellom ca. 780 og 1400 nm, det infrarøde område IR-B mellom ca. 1400 og 3000 nm og det.infrarøde område IR-C mellom ca. 3000 og 1 000 000 nm.

Der kjennes allerede anordninger ved hjelp av hvilke en sådan stråling kan måles momentant. For å kunne regulere en dosering, f.eks. for å kunne måle en forut anvendt dose eller for å indikere.oppnåelsen av en høyst tillatelig eller spesielt ønsket doses>er disse kjente anordninger imidlertid uegnet.

■ Sålenge intensiteten av strålingen forblir konstant i bestrålingsperioden, som tilfellet i vidtgående grad er ved kunstig stråling, har man derfor ved hjelp av en tabell som inneholder produktet av intensiteten og tiden, bestemt bestrålingstidene som kvotient av dosen på basis av den målte intensitet. Denne tabell er imidlertid praktisk ubrukbar når det med hensyn til arten og intensiteten av den avgitte stråling, forekommer vesentlige variasjoner. Således er f.eks. solen som naturlig strålegiver underkas--tet de forskjelligste endringer i dagens løp, hvortil dessuten

kommer innflytelsen av skydekket.

For måling av UV-strålingen ved anvendelse på organiske stoffer, særlig på den menneskelige hud, må det tas hensyn til at disse reagerer særlig sterkt på UV-B-området. Erytemet, altså den hudrødme som hyppig først opptrer etter timer, bevirkes som kjent av stråler under 320 nm, hvis maksimum ligger i UV-B-området. Den direkte pigmentering av huden skjer derimot ved stråling i \ JV- A~ området. Dessuten er de enkelte personers hud ikke følsom på samme måte.. Følsomheten avhenger både av den individuelle person og av om det dreier seg om første, annen, tredje, fjerde eller femte og hver ytterligere bestrålingsdag. En tabell som tar hensyn til de anførte betingelser for ved en måling av intensiteten å kunne bestemme den nødvendige bestrålingsvarighet, er derfor kostbar og vil inneholde mange feilkilder, således at den bare kan anvendes av utdannet personale, hvortil kommer de nevnte vanskeligheter i for-bindelse med de avvikende intensiteter i bestrålingsperioden.

Fra "Strahlentherapie, Archiv fiir klinische und experimen-telle Radiologie", særtrykk 136/4, 1968, Urban--& Schwarzenberg, Munchen-Berlin-Wien, kjennes en strålingsmålemetode, den såkalte resist-metode, hvor farveendringen av skiktdekkede bæreglass for-, årsaket av bestrålingen er et mål for den tilveiebragte dosis. Denne fremgangsmåte er egnet_ for betraktning av UV-global-observa-sjonen av solen på skyfri dager eller for tilsvarende langtidsiakt-tagelser, men ikke for måling eller overholdelse av en strålings-dosis i solarier eller UV-bestrålingsanlegg. Dessuten er fremstil-lingen av skiktet på bæreglassene ikke et rimelig forlangende av brukeren.

Fra "Mitterlungen aus dem Institut fiir physikalische Elektronik der Universitåt Stuttgart", Hans Albrecht og Eberhard Wagner "Ein Messgerat zur Bestimmung von Bestrahlungsstarken im ultrafioletten Bereich", sept. 1973, kjennes en anordning av to fotoelektriske mottagere bak et felles filterglass som av den innfallende ultrafiolette stråling bare slipper andelene i UV-A og UV-B igjennom. Sådanne filterglass slipper imidlertid også gjennom de ved varmestrålere oppståtte andeler i IR-A-området, hvilket kan føre til feilmålinger. Ved hjelp av et langkantfilter foran den ene av de to mottagere blir den kjente anordning med sikkert sper-ret mot UV-B-området, således at denne av de av de to mottagere, som begge måler i og for seg forstyrrende andeler i området IR-A, bare får tilført andeler i området UV-A, mens den annen derimot får andeler både i UV-A og i UV-B-området. Ved en etterfølgende differansdannelse elimineres alle de andeler som er oppnådd i fellesskap og dermed også de forstyrrende IR-A-andeler, således at utelukkende'andeler i UV-B-området blir konstatert. Heller ikke med denne anordning er imidlertid en doseringsmåling mulig over en viss bestrålingsperiode.

Fra K.Adler, "UV-B Strahlungsmessung auf Halbleiterbasis mit konstanter spektraler Empfindlichkeit und deren Relation zu natiirlichen und .kiinstlichen UV-B und- Auswertung fiir die Erythemschwellendosis", Grenchen (Sveits) 1973 kjennes en anordning for måling av UV-stråling, med hvilken der tas hensyn til den avvikende virkning av andelene i området UV-B og UV-A på den menneskelige hud. Dette er viktig for bedømmelsen av bestrålingsdosen,

da andelene i området UV-B ved naturlig UV-bestråling, i motsetning til andelene ved den i realiteten konstante kunstige bestråling, er avhengig av høyden over havet, således at det ikke er mulig å ar-beide overalt med den samme målecelle. Denne såkalte "ozonavhengi-ge" UV-stråling, som forøvrig også påvirkes av endringen i atmos-færen eller av solhøyden, inneholder dermed de for individet skade-lige andeler i området UV-B som ved siden av de hver.t år offentlig-gjorte skader på turister, sportsfolk og hjemmesolbadere, dessuten har et enda større uklarhets-.sif f er i f ølgevirkningene ved provoka-sjon av latente infekter, medikamentøsr allergier, vegetative for-styrrelser, for tidlig aldring av huden og hudsykdommer frem til hudkreft. Ved sterk UV-bestråling forekommer der således sundhets-skadelige virkninger som kunne unngås ved en begrensning av bestrålingstiden eller erytemterskel-tiden.

Det kjente apparat er således utført at det ikke bare skjelner mellom arten av bestrålingskilden, altså naturlig eller kunstig stråling, men også mellom•forskjellen i hudfølsomhet hos de personer som skal bestråles. Med den kjente anordning kan erytemterskeltiden derfor fastlegges for personer med avvikende følsomhet ved naturlig og kunstig UV-bestråling. Hertil trenges en tabell for at man ut fra målingen av den øyeblikkelige intensitet skal kunne bestemme strålingsdosen.

I DT-OS 2 300 213 er der beskrevet en anordning med hvilken den øyeblikkelig herskende intensitet kan måles, men ikke doseringen som bare kan konstateres ved fortløpende måling, nemlig ved summen av den i. et tidsrom utstrålte intensitet. Denne anordning består av en opto-elektrisk, analogt-arbeidende omformer på inngangs- siden og en etterkoblet analogt-arbeidende forsterker som videre-gir det alarmsignal som er proporsjonalt med bestrålingen intensitet, et indikeringsinstrument, således at den momentane intensitet kan måles. Ved hjelp av denne anordning er det mulig, ikke bare å bestemme den øyeblikkelige intensitet, men også ved innstilling av terskelverdien, ved en momentan overskridelse av denne ved hjelp av en tilkoblet signalinnretning, enten å få avgitt et alarmsignal eller få strålekilden koblet ut. Denne kjente anordning trenger en lineært arbeidende forsterker som er følsom overfor forskjellige påvirkninger, men på grunn av den nødvendigvis høye forsterknings-grad vil der nødvendigvis oppstå en viss labilitet. Med dette kjente apparat måles altså bare den i øyeblikket rådende UV~B-intensitet, idet denne i øyeblikket bestembare intensitet ved hjelp av den integrerte kobling angis som summen av de inngående linjer i UV-B-spekteret og ikke intensiteten på grunnlag av den akkumulerte dose.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å eliminere innflytelser som virker negativt på stabiliteten av det kjente apparat og spare brukeren av dette for den besværlige omretning av indikerte momentane måleverdier, som brukeren ved hjelp av en tabell må anvende for'bestemmelse av erytemterskeltiden, mens oppfinnelsen muliggjør denne omregningsprosess uten tabell, altså helautomatisert. Til grunn for oppfinnelsen ligger dog særlig den oppgave å oppfatte forskjellige intensiteter integrert over et tidsrom og beregne summen av de akkumulerte intensiteter, dvs. stråledosen. Oppfinnelsens hensikt er altså forløpende å kunne måle intensiteten av naturlige eller kunstige strålekilder, særlig av ultrafiolett lys i det erytemvirksomme område for å kunne fastslå den leverte totaldosis henholdsvis for å kunne bestemme en programmert stråledose og knytte denne sammen med en signal- eller utkoblingsfunksjon.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved at anordningen omfatter en opto-elektrisk analog-digital-omformer som omdanner den forekommende strålingsintensitet til en pulsfølge med en puls-følgefrekvens som er proporsjonal med intensiteten, en etterkoblet pulsteller som regner ut det til produktet av strålingsintensiteten og bestrålingstiden svarende pulsantall og bevirker indikering av tellerresultatet på en sådan måte at forskjellige intensiteter er integrerbare over et tidsrom og summen av de akkumulerte intensiteter kan bestemmes. Der skjer således en digitalisering av måle-vérdiene som på enkel måte lar seg integrere over et tidsrom. Når dessuten alle tellerresultater blir angitt, arbeider anordningen som måleapparat for angivelse av den inntil da leverte dose. Når derimot bare en bestemt tellerstilling angis som svarer til en forutbestemt dose som skal oppnås ved bestrålingen, kan der med anordningen optisk eller akustisk tilkjennegis at denne dose er nådd, eller bestrålingskilden kan derved på..kjent vis bringes til utkobling. Dermed virker anordningen ved en videreutvikling av oppfinnelsen som en indikator for forutbestemt stråledose, særlig for å angi oppnåelsen av erytemterskelen eller en partiell andel av denne avhengig av den individuelle toleranse overfor det ultrafiolette B-stråleområde. Ved hjelp av anordningen ifølge oppfinnelsen måles da ikke styrken på et bestemt tidspunkt (lux), men størrelsen av en fortløpende UV-B-bestråling (lumen) og bringes i relasjon til erytemterskélverdien for det menneskelige legeme.

Ved en spesiell utførelse av oppfinnelsen omfatter analog-digitalomformeren et på inngangsiden anordnet filter, en etter dette tilkoblet fotoelektrisk omformer og en deretter følgende analog-digital-omformer. Derved blir det mulig å indikere og måle usynlige bestrålingsandeler.

Ved en særskilt utførelse av oppfinnelsen er pu.lstelleren på i seg selv kjent måte forut innstillbar på inngangs- og/eller utgangssiden. Sådanne pulstellere gjør det mulig å endre antallet av tellerstillinger, således at der kan tas hensyn til'avvikende erytemfølsomhet hos forskjellige individer i og•for seg eller avhengig av vedkommende bestrålingsdag og den ulike virkning av naturlig og kunstig bestråling. Impulstellerén kan ved en ytterligere"utførelse ha et antall utganger som angir den forekommende tellerstilling på kodet måte. Derved blir det mulig å anvende en enkel binærteller som allerede forekommer i handelen som en integrert komponent. I dette tilfelle kan indikeringssignalet valgfritt uttas fra en eller flere av pulstellerens utganger og tilføres en alarminnretning og/eller en bryter, således at der kan oppnås forskjellig signalisering for alarmgivning som varselsignal og utkobling som en beskyttelsesforholdsregel og valgfritt forskjellige i avhengighet av erytemfølsomheten for kunstig eller naturlig UV-B-stråling, hvilke forskjellige funksjoner velges ved tilsvarende innstilling av omkoblere.

Ytterligere skillemuligheter kan oppnås med en videre utførelse av oppfinnelsen, hvor analog-digital-omformeren er ut-ført som oscillator som i det minste under målingen stadig avgir pulser med en pulsfølgefrek.vens som er proporsjonal med det til-førte analogsignal.Denslags oscillatorer er forholdsvis enkle å fremstille som RC-oscillatorer og kan lett stabiliseres overfor variasjoner i driftspenningen og omgivelsestemperaturen, hvilket er viktig for transportable apparater for dosering av solbestråling. Hvis impulsfølgefrekvensen dessuten ifølge et videre trekk ved oppfinnelsen kan endres trinnvis, oppnås en ytterligere og relativ enkel mulighet for forhåndsinnstilling av anordningen avhengig av bestrålingsfølsomheten, særlig av den menneskelige huds følsomhet avhengig av bestrålingsdagen.

En særlig enkel og pålitelig fotoelektrisk omformer oppnås når den hies tår av en f otomotstand.

Ved eri ytterligere utførelse kan indikeringssignalet aktivere en kalletonegenerator og/eller gjøre bestrålingskilden uvirksom. Sådanne tonegeneratorer er som kjent utformet som dob-beltoscillatorer som sender ut et avbrutt kallesignal bestående av en tone og pause, f.eks. i forholdet 1:2. Indikeringen kan imidlertid også skje ved hjelp av en varigtone eller et konstant lyssignal. Ved hjelp av et lite relé eller en elektronisk krets som virker på samme måte, kan driftsspenningen for en strålekilde for kunstig bestråling uten besvær kobles ut og dermed gjøres uvirksom.

Når telleren har utganger som i kode angir vedkommende tellerstilling, er-en etter utgangene koblet dekpderingsanordning nødvend°ig, som på kjent måte kan være sammensatt av såkalte logiske kretser og omdanner oppnåelsen av i det minsteén av tellerstillin- „ gene til et indikeringssignal.

Denne dekoderingsanordning kan ved en videre utførelse av oppfinnelsen være omkobbelbar, hvorved det blir mulig å gjennom-føre en områdeomkobling med henblikk på den individuelle erytemføl-somhet hos forskjellig følsomme personer og/eller disses følsomhet overfor uluke bestrålingsarter.

Hvis telleren selv er konstruert for optisk å angi vedkommende tellerstilling, oppnås der en ytterligere mulighet for stadig å iaktta tellerstillingen og dermed den allerede leverte dose.

Dersom der gjøres separat bruk av de ulike muligheter for forinnstilling av pulstelleren eller oscillatorens eller dekoderens omstillbarhet, altså at telleren separat kan forinnstilles i avhengighet av legemsfølsomheten og/eller bestrålingsarten og/eller av den bestrålingsfølsomhet som er avhengig av bestrålingsdag, fåes en enkel anordning med hvilken der ved hjelp av tre vanlige omkoblere kan foretas enhver krevet forinnstilling.

Anordningen kan med fordel være således utført at der bak et vindu som begrenser bestrålingsflaten, er anordnet et på bestrålingsarten avstemt filter. Etter dette er der så anordnet en fotoelektrisk omformer, fortrinnsvis en fotomotstand. Herved oppnås en billig utførelse av apparatet.

For også på sikker måte å oppfatte skrått innfallende stråling, hvilket ikke er uvesentlig for bestrålingen kan vinduet ved en særlig utførelse på forsiden være dekket av et fasettglass?hvilket har den fordel at der ikke oppstår større lystap enn de- som svarer til cosinusloven. Det er imidlertid også mulig i stedet å utforme filteret fasettaktig på forsiden.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til de skjematiske tegninger, hvis fig. 1 viser et eksempel på den prinsippielle utforming av en anordning ifølge oppfinnelsen for måling henholdsvis overvåking av UV-bestråling, fig. 2 viser et blokksRjerna over. de enkelte funksjonsdeler i denne, anordning og fig. 3 viser den koblingstekniske utførelse av anordningen ifølge fig. 2.

I den på fig. 1 viste anordning passerer en fra venstre innfallende UV-stråling et vindu 1 og treffer deretter et filter 2. Dette absorberer den synlige del av strålingen og de for målingen uinteressante deler UV-A av UV-strålingen, mens de for erytem-terskeldosen utslaggivende deler UV-B av denne stråling når frem til en fotoelektrisk omformer 3 som omformer strålingen til et elektrisk signal. Ved en passende dimensjonering av vinduet 1, filteret 2 og den fotoelektriske omformer 3, varierer det elektriske signal fra dennes utgang proporsjonalt med intensiteten av den UV-B-andel av UV-strålingen som kommer i betraktning. Signalet fra omformeren 3 føres videre til en elektrisk krets 4 hvor signalet tidsintegre-res.

Som vist på fig. 2 blir den UV-stråling som passerer det viste filter F, i en omformer W som omfatter alle de ovenfor om-talte omformere, omformet til en pulsfølge, hvis frekvens er proporsjonal med UV-strålingens intensitet. Ved høy intensitet ankom-mer der således innenfor et bestemt tidsrom flere pulser til en etter omformeren W koblet teller Z enn ved lav intensitet. Telleren Z som stadig kobles videre av de ankommende pulser, teller disse i bestrålings.perioden og danner derved integralet av intensiteten av UV-strålingen over denne periode. Enhver stilling av telleren Z vil derfor svare til en bestemt stråledose. For å avlese de doser som allerede er tilført, er det tilstrekkelig å se på stil-lingen av tellere som kan avleses direkte på automatisk visende tellere. For imidlertid å signalisere oppnåelsen av en bestemt tellerstilling, må denne stilling overføres til en signalgiver som styres av tellerens stilling.

Den viste teller Z er utformat som binærteller, hvis enkelte stillinger dermdd foreligger binært kodet. For dekodering er der etter telleren koblet en dekoder D som til en indikator I over-fører en bestemt tellerstilling og deimed et til en bestemt stråledose svarende utgangssignal som angir oppnåelsen av denne tellerstilling. En sådan signalisering kan skje ved optiske eller akus-tiske midler og den kan benyttes til utkobling av strålekilden=

Den på fig. 3 viste krets inneholder de vesentligste enkeltheter ved den foto-elektriske analog-digital-omformer, mens telleren Z og dekoderen D bare er vist i blokk—skjemaform. Som ren analog-omformer av strålingsintensitet til et elektrisk signal tjener en fotomotsaand FR, hvis motstand endrer seg proporsjonalt med denne intensitet. Motstanden FR er serieforbundet med en motstand RI i den frekvensbestemmende.del av en generator, hvis frekvens derved endrer seg proporsjonalt med intensiteten (frekvensmodulasjon). Dessuten finner der i den nevnte del av generatoren permanent en kondensator Cl og tre kondensatorer C2, C3 og C4 som valgfritt kan tilkobles over en omkobler Sl..

Som aktivt koblingselement er der i serie med motstanden R2 og R3 og mellom klemmene på en spenningskilde som kan tilsluttes over en bryter Sl, anordnet en UJT-transistor TRI. Det over motstanden R3 oppstående utgangssignal fra generatoren omformes i en etterfølgende transistor til pulser for viderekobling av telleren Z, Pulsomformeren består av en transistor Tr 2 og en motsatnd R4, fra hvilken pulsene avgis til telleren Z over en motstand R5.

Bryteren Sl' er mekanisk koblet til omkobleren Sl på en sådan måte at den sluttes før kondensatorene C2, C3 eller C4 for-bindes i serie med kondensatoren Cl.

Ved påvirkningen av bryteren Sl' tilføres kondensatoren Cl en ladestrøm som lader kondensatoren, så meget over motstandene RI* og FR at transistoren Tri blir ledende. Kondensatoren Cl lades deretter ut over transistoren Tri og motstanden R3. Det høye po- tens.ial over motstanden R3.gjør transistoren Tr2 ledende, og på dennes kollektor oppstår der en negativ spenningsspiss. I og med at utladestrømmen fra kondensatoren Cl. avtar, reduseres også poten-sialet på motstanden -R3 og i motsatt forhold øker kollektorspennin-gen på transistoren Tr2. Den derved av generatoren frembragte sag-tannforme.de. spenning føres videre til tellerens Z inngang invertert over pulstelleren. Pulsfølgefrekvensen for disse tellepulser er relativt høy, da bare kondensatoren Cl, hvis kapasitet må være meget liten, inntil nå er aktiv. Som følge av dette gjennomløpes telleren Z meget hurtig og avgir et styresignal til en oscillator 0 over dekoderen D og en med dennes utgang forbundet bryter S2, således at oscillatoren 0 begynner å svinge og frambringe et kallesignal som •fortrinnsvis består av en tone med enVarighet på 0,5 sek vekslende med en pause på 1,0 sek. Dette signal når etter en passende for-sterkning til en elektroakustisk omformer I som avgir et' hørbart signal. Dette signal indikerer at kretsen fungerer korrekt.

Telleren Z stanses over en diode 01 som tilfører tellerens inngang et så høyt positivt potensial at de negative tellepulser over høyohms-motstanden R5 ikke kan komme til virkning.

Nu bringes omkobleren Sl på henholdsvis den første, annen og tredje og enhver ytterligere bestrålingsdag i den stilling, i hvilken kondensatorene C2, C3 eller C4 ligger parallelt med kondensatoren Cl. De forut beskrevne forløp skjer nå med redusert puls-følgefrekvens, da hver kondensators C2, C3, C4 kapasitet er relativt stor. Det varer derfor meget lenge før telleren Z når en høyeste stilling valgt av bryteren S2.. Denne tjener til å velge ut en sådan tellerstilling at den passer til de forskjellige hudfølsomheter for de personer som skal bestråles med samme strålingsintensitet. Dekoderen D kan dessuten ved hjelp av en bryter S3 kobles om således at den ved naturlig bestråling over denne bryter dekoderer en annen gruppe tellerstillinger enn ved kunstig bestråling.

Telleren Z er ved det viste eksempel utformet som binærteller med fjorten trinn, hvis oppnåelse av de til erytemterskelen svarende utgangssignal er valgbar avhengig av erytemfølsomheten for den person som skal bestråles og av bestrålingsarten. Oppfinnelsen er imidlertid ikke begrensetttil det beskrevne utførsleseksempel. Der kan også anvendes en annen teller, og omkoblingen kan foretas på en annen måte. Dessuten kan der benyttes en annen vekselspennings-generator i stedet for en sagtannformgenerator. Hvis telleren er omk.obbelbar på inngangs- og/eller utgangssiden, kan der i stedet for frekvensbestemmelsen ved hjelp av kondensatorene C2, C3 og C4 foretas en forinnstilling av telleren, og noe tilsvarende gjelder for inns ti.l lingen av telleren med hensyn til erytemf ølsomheten hos de personer- som-skal bestråles og til arten av bestråling. Telleren kan være s.elvindikerende således at den oppnådde dose kan avleses til enhver tid. Den kan også være utformet således at dens tellerstillinger ikke først behøver å dekoderes. Indikeringsanordningen kan være optisk eller akustisk eller styre en kobleinnretning.

Det ligger innenfor oppfinnelsens ramme å utføre innret-ningen for måling av en momentan UV-B-intensitet således at oscillatoren tilsluttes et frekvensmåleapparat.

Claims (19)

1. Anordning for måling av doseringen av naturlig eller kunstig stråling, særlig av ultrafiolett stråling i det erytemvirksomme område, karakterisert ved en opto-elektrisk analog-digital-omformer som omdanner den forekommende strålingsintensitet til en pulsfølge med en pulsfølgefrekvens som er proporsjonal med intensiteten, en etterkoblet pulsteller som regner ut det til produktet av strålingsintensiteten og bestrålingstiden svarende pulsantall og bevirker indikering av tellerresultatet til anvisning på en sådan måte. at forskjellige intensiteter er integrerbare over et tidsrom og summen av de akkumulerte intensiteter kan bestemmes.

2. Anordning for indikering av en forutbestemt stråledose, særlig for indikering av oppnåelsen av erytemterskelen eller en av den partielle andel av denne som er avhengig av individuelle tole-ranser overfor det ultrafiolette B-stråleområde, ved anvendelse av en anordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at pulstelleren avgir et indikeringssignal når den til den forut-bestemte stråledose svarende tellerstilling er nådd.

3. Anordning i henhold til krav 1 eller 2, karakte1-r i s e r t ved at analog-digital-omformeren omfatter et på inn-gangssiden srordnet filter, en etter dette koblet fotoelektrisk omformer" og en analog-digital-omformer som er etterkoblet sistnevnte

4. Anordning i henhold til krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at pulstelleren er forut-innstillbar på inngangs- og/eller utgangssidene.

5. Anordning i henhold til et av kravene 1-4, karakterisert ved at pulstelleren har et antall utganger som angir dens tellerstilling på kodet måte.

6. Anordning i henhold til et av kravene 1-5, karakterisert ved at indikeringssignalet kan uttas valgfritt fra en eller flere utganger fra pulstelleren og tilføres en alarminnretning og/eller en bryter som påvirker strålekilden.

7. Anordning i henhold til et av kravene 3-6, karakterisert ved at analog-digital-omformeren er utformet som oscillator som frembringer pulser med en pulsfølgefrekvens som er proporsjonal med det tilførte analogsignal.

8. Anordning i henhold til krav 7, karakterisert ved at oscillatorens pulsfølgefrekvens kan endres trinnvis.

9- Anordning 1 henhold til et av kravene 3^ 8, karakterisert ved at den fotoelek.tri.ske omformer er en fotomotstand.

10..Anordning i henhold til et av kravene 3-9, karak-ter is: e r t ved at indikerings-signalet gjør en, fortrinnsvis som dobbeloscillator utformet, kalletonegenerator virksom og/eller gjør bestrålingskilden uvirksom.

11- Anordning i henhold til et av kravene 6-10, karakterisert ved at én av utgangene fra pulstellerens etterkob-lede dekoderingsenhet omdanner oppnåelsen av i det minste én av tei-lerstillingene til et indikerings-signal.

12. Anordning i henhold til krav 11, karakterisert ved at dekoderingsenheten er omkobbelbar.

13. Anordning i henhold til et av kravene 1-12, karakterisert ved at pulstelleren er således utformet at den optisk angir den forekommende tellerstilling.

14. Anordning i henhold til et av kravene 5-13, karak-térl sert ved at pulstelleren er forut-innstillbar i avhengighet av erytemfølsomheten og/eller bestrålingsarten og/eller den av vedkommende bestrålingsdag avhengige bestrålingsfølsomhet.

15.. Anordning i henhold til et av klavene 1-14, karakterisert ved at der etter et vindu (1) som begrenser bestrå-lingsmåleflaten, er anordnet et etter bestrålingsarten (UV-B) avstemt filter (2), og at der etter dette er koblet en fotoelektrisk omformer (3), fortrinnsvis en fotomotstand (FR).

16. Anordning i henhold til krav 15, karakterisert ved at vinduet (1) på forsiden er dekket av et fassett-glass.

17. Anordning i henhold til krav 15, karakterisert ved at filteret (2) på forsiden er utformet fassettaktig.

18. Anordning i henhold til et av kravene 1-17, karakterisert ved at tilstrebte frekvensendringer av oscillatoren (Tri) ved hjelp av en bryter (Sl) kan tilkobles i en forsøks-periode.

19. Anordning i henhold til et av kravene 1-18, k a r a k - t *e r i. s e r t ved at oscillatoren (Tri) er tilsluttet et fre-kvep.sm °;is apparat.