NO742407L

NO742407L -

Info

Publication number: NO742407L
Application number: NO742407A
Authority: NO
Inventors: A Fischer; H Hansen; W Rohr
Original assignee: Basf Ag
Priority date: 1973-07-07
Filing date: 1974-07-02
Publication date: 1975-02-03
Also published as: PH10836A; DE2334715A1; GB1466277A; YU185579A; HU168173B; SE7408884L; SU550955A3; BE817307A; BG21583A3; USB484419I5; AU7095074A; CH585009A5; BR7405566D0; AR208670A1; DK361574A; IL45165A0; NL7408959A; DD112208A5; PL88542B1; ATA557074A

Description

Svovelsyrling-estere av aromatiske glykolsyreamider.

Den foreliggende oppfinnelse angår nye verdifulle svovelsyrling-estere av aromatiske glykolsyreamider og herbizider inneholdende disse, samt anvendelsen av disse forbindelser som herbizide midler.

Det er kjent å anvende N»isopropyl-a-kloracetanilid til bekjempelse av uønskede planter i kulturer av nytteplanter som mais, soya og grønnsaker. Dets virkning er imidlertid ikke tilfredsstillende.

Det ble funnet at svovelsyrling-estere av aromatiske glykolsyreamider med formelen

hvor R1 betyr hydrogen, en alkylrest såsom metyl, etyl, propyl, iso-propyl, en alkoksygruppe såsom metoksy eller etoksy, halo-gén-alkylgruppe såsom trifluormetyl eller halogen såsom fluor, klor, brom eller jod, n har verdier fra 0 til 4, R betyr en alifatisk rést, f.eks. metyl, etyl, propyl, iso-propyl, butyl, sek.-butyl, tert.-butyl, allyl, propargyl, butinyl, f.eks. butin-l-yl-3, butenyl eliej/ i^% i^^^^^^^^^^^ t^ <^ L^^-'^~^ y'■ ~ "' ' '" " J

aralifatisk rest såsom benzyl, p-klorbenzyl, 2-metylbenzyl, R betyr en eventuelt med halogen eller alkoksy substituert.alifatisk rest med opp til 6 karbonatomer, f.eks. metyl, etyl, propyl, iso-propyl, butyl, sek.-butyl, tert.-butyl, allyl, propargyl, butinyl, eksempelvis butin-l-yl-3, butenyl, p-kloretyl, diMorallyl, triklorallyl, 2-metyl-3-diklorallyl, 4-klor-butin-2-yl ellerGyklopropyl,cyklohéksy1, har en god herbisid virkning. Er n større enn 1, kan R<1>bety like eller forskjellige substiuenter.

De har en bedre herbesid virkning enn N-isopropyl-a-kloracetanilid. Fremstillingen av de virksomme stoffer kan utføres på den måte at klorsylfinsyrealkylester omsettes med glykolsyreamider i et inert løsningsmiddel i nærvær av et hydrokarbonblndende middel ved

10-15°C.

Eksempel 1

Fremstilling av N-metyl-acetanilido -(a-metylsulfit)

16,5 deler (vektdeler) N-metyl-a-hydroksy-acetanilid og 8,0 deler tørr pya*idin oppløses i 100 deler benzen» det til-settes dråpevis ved 10-158c 11,4 deler klorsylfinsyrernetylester, oppløst i 50 ral tørr benzen. Etter ca. 1 time blir pyridinium-hydrokloriå frafiltrert og væsken avsuget, og den organiske fase vaskes med vann. Etter tørring avdestillerés løsningsmiddelet.

Forbindelsen har den følgende struktur:

Etter den samme fremgangsmåte kan også de følgende forbindelser fremstilles: N-metyl-acetanilido-(a-etylsulfit)

N-metyl-acetanilido- (a-isopropylsulf it)

N-(butin-l-yl-3)-acetanilido-(o-etylsulfit)

N-(butin-l-yl-3)-acetanilid<q->(o-isopropylsulfit)

M-(butin-l-y 1-3)-acetanilido__(a-metylsulf il:) Sm.p. 69-70°C N-isopropyl-acetanilido-(a-metylsulfit) Sm.p. 60-61°C N-isopropyl-acetanilido-(a-isopropylsulfit) Sm.p. 52-53°C .

MNN---eeetttyyylll---aaaccceeetttaaannniiillliiidddoqo-^-U((aa4--pmsorepotpyryolpslyusullslfufiltitf) i) nt^n) D,- s n21; 5.51? 1.5i182*955164

M-etyl-acetanilido (a-etylsulf it) n2g: 1.5010 N-metyl-f (p-metoksy-acetanilido) -(a-isopropylsulf it) KT-(butin-l-yl-3) - (p-metoksy-acetanilido) ^a-isopropylsulf it) tø-metyl-(p-métyl-acetanilido)-(a-isopropylsulfit) N-(butin-l-yl-3)-(p-metyl-acetanilido)-(a-isopropylsulfit) N- ()2-metyl—benzyl) -acetanilido— (oasaretylsulf it) K-(2-metyl-benzyl)-acetanilido-(o-etylsulfit)

N-(2-metyl-benzyl)-acetanilido-(a-propylsulfit)

N-(2 H&etyl-benzyl-acetanilido-(a-isopropylsulfit) . N-tert,-buif#l-acetanilido-(a-isopropylsulfit) Sm.p.s 78° N-tert.-butyl-acetanilido-<4«tmetylsulfit) Sm.p. 57° N-metyl-acétanilido-(a-sek.-butylsulfit) n25: 1.5083(butin-l-yl-3)-acetanilido-(ft*isobutylsulfit) n25* 1.5098 N-(butin-l-yl-3)-acetanilido-(o-sek.-butylsulfit) n25s 1.5132 N-(butin-l-yl-3)-acetanilido-(a-n-butylsulfit) n25: 1.5172 N-isobutyl-acetanilido-(a-metylsulfit) n25s 1.5229W-isobutyl-acetanilido-(o-et^.sulfit) n^:1.5160

N-metyl-acetanilido-(a-n-butylsulfit) n25s 1.5144 N-isobutyl-acetanilido-(a-isopropylsulfit) n25s 1.5059 N-isobutyl-acetanilido-(a-isopropylsulfit) n25« 1.5028

De nye virksomme stoffer oppviser en sterk herbisid virkning og kan derfor anvendes som ugrasdrepende middel eller til bekjempelse av uønskede plantevekster. Om de nye stoffer virker som totale eller sellektive midler, avhenger hovedsakelig av mengden av virksomt stoff som anvendes pr. flateenhet.

Med ugras,henholdsvis uønskede plantevekster, foregås alle enfrøbladede og tofrøbladede planter som vokser på steder hvor de ikke er ønsket.

Således kan f.eks. de følgende planter bekjempes med midlene ifølge oppfinnelsens

jpianter av gras familien såsom:

Cyperacéaé, såsom

Enfrøbladede ugrasplanter, såsom

Malvaceae, f.eks.

Compostiae, såsom

Convolvulaceae, såsom Cruciferae, såsom Geraniaceae, såsom Portulacaceae, såsom Primulaceae, såsom Rubiaceae, såsom

Scrophulariaceae, såsom Solanaceae, såsom

Urticaceae, såsom

Urtica spp.

Violaceae, såsom

Zygophyllaceae, såsom Euphorbiaceae, såsom Umbelliferae, såsom Commelinaeae

Labiatae, såsom

Leguminosae, såsom Plantaginaceae, såsom Etiygonaceae, såsom Aizoaceae, såsom Amaranthaceae, såsom Boraginaceae, såsom

Caryophyllaceae, såsom

Chenopoaiaceae, såsom Lythraceae,, såsom

Oxalidaceae, såsom

Oxalis spp.

Ranunculaceaei såsom

Papaveraceae, såsom Onagraceae, såsom Rosaceae, såsom

Potamogetonaceae>såsom

Wajadaceae, såsom Marsileaceaeisåsom De nye virksomme stoffer kan anvendes i forbindelse med kornkulturer, såsom

og i kulturer av tofrØbladede planter, såsom

Cruciferae, f.eks.

Composistae, f.eks.

Malvaceae, f.eks.

Gossypium hirsutum

Legumihosae, f.eks.

Chenopodiacea, f.eks.

Beta yulgaris Spinåcia spp.

Solanaceae, f.eks.

Linaceae, f.eks.

Linum spp.

Umbelliferaa, f.eks.

Rosaceae, f.eks. Fragaria Cucurbitaceae, f.eks.

Cucumis spp. Cucurbita spp.

Liliaceae, f.eks.

Allium spp.

Vitaceae, f.eks.

Vitis vinifera

Bromeliaceae, f.eks.

Ananas sathais.

Den mengde som anvendes av midlene ifølge oppfinnelsen kan variere. Mengden avhenger hovedsakelig av arten av den ønskede virkning.

Den mengde som anvendes, ligger vanligvis mellom 0,1

og 15 kg. virksomt stoff pr. hektar eller mere,fortrinnsvis mellom 0, 2 og 6 kg. pr4hektar.

Midlene ifølge oppfinnelsen kan bi.å. anvendes med me-toder hvor midlene tilføres før plantingen, etter plantingen,

før såingen, før plantenes oppkomst, etter plantenes oppkomst, eller mens kulturplantene eller de uønskede planter er i ferd med å komme -opp av jorden, og midlene kan tilføres en eller flere, ganger.

Anvendelsen skjer eksempelvis i form av direkte sprøyt-bare løsninger, pulvere, suspensjoner©Iler dispersjoner, emul-sjoner, oljedispersjoner, pastaer, støvformige midler, strømidler . eller granulater, ved utsprøyting, forstøvning, utspredning eller uthelling.<;>Anvendelsesformene retter seg helt etter anvendel-sesformålet, idet man tar sikte på å oppnå den best mulige for-deling av de virksomme stoffer ifølge oppfinnelsen.

For fremstilling av direkte sprøytbare løsninger, emul-sjoner, pastaer og oljedispersjoner, kan man bruke mineralolje-fraksjoner med midlere til høyt kokepunkt, såsom kerosin eller dieselolje, ennvidere kulltjaereoljer etc, samt olje av vegeta-bilsk eller animalsk opprinnelse, alifatiske, sykliske og aromatiske hydrokarboner, f.eks. benzen, toulen, xylen, parafin, tet-rahydronafialin, alkylerte naftaliner eller deres derivater, f.eks. metanol, etanol, propanol, butanol, kloroform, karbonte-traklorid, syklohéksanol, cykloheksanon, klorbenzen, isoforon etc, sterkt polare løsningsmidler, fkeks. dimetylformamid, dimetylsulfoksid, N-metylpyrrolidon, vann etc.

Vandige bruksformer kan fremstilles emulsjonskonsentra-ter, pastaer eller fuktbare pulvere (spritpulvere) eller olje-dispers joner méd tilsetning av vann. Til fremstilling av emul-sjoner, pastaer eller oljedispersjoner, kan stoffene som sådanne eller løst i olje eller løsningsmiddel homogeniseres i vann ved hjelp av fukte-& klebe-, dispergerings- eller emulgeringsmidler. Dei kan imidlertid også fremstilles konsentrater bestående av virksomt stoff, fukte-, klebe-, dispergerings- eller émulgerings- middel, og eventuelt løsningsmiddel eller olje, hvilke konsentrater er egnet til å tynnes med vann.

Blant overflateaktive stoffer kan nevness alkali-, jordalkali-,'amoniumsalter av ligninsulfonsyre, naftalinsylfoh-syrer, fenolsulfonsyrer, alkylarylsulfonater, aikylsulfater, alkylsulfonater, alkali- og jordalkalisalter av dibutylnaft alin-sulfonsyre, leuryletersulfat, féttalkoholsulfater, fettsure alkali- og jordalkalisalter, salter av sulfaterte heksadekanoler, heptadekanoler, oktadékanoler, salter av sulfatert fettalkoholrr glykoleter, kondensasjonsprodukter av sulfonert naftalin og naf-talinderivater med formaldehyd, kondensasjonsprodukter av naftalin eller nåftalinsulfonsyrer med fenol og£brmaldéhyd, polyoksyetylen-oktylfenoleter, etoksylert isooktylfenol,,-oktylfenol, -nonylfenol, alkylfenolpolyglykoleter, tributylfenylpolyglykoleter, alkylaryl-polyeteralkoholer, isotridecylalkohol,--rfettalk^^^gtylenoksyd-kondensatér, etoksylert ricinusolje, polyoksyetylenétér, etoksylert polyoksyprog»ylen, leurylalkoholpolyglykoletéracetal, sorbi toles ter, lignin, sulfitavluter og metylcellulose.

Pulver, strø- og støv f or mige midles? .kan fremstilles ved blanding eller sammalihg av de virksomme stoffer méd et fast bæremateriale.

Granulater, f.eks. omhyllings-, impregnerings- og homogen-granulater kan fremstilles ved binding av de virksomme stoffer på faste bærematerialer. Faste bærématerialer er eksempelvis mineralmaterialer, såsom silikagel, kiselsyrer, kiselgeler, sili-kater, talkum, kåolin, attaclay, kalkstein, kalk, kritt, bblus, løss, leire, dolomitt, diatoméjord, kalsium- og magnesiumsulfat, magnesiumoksyd, malte harpikser, gjødningsstoffer som f.eks. fammpj^ uriristoffér og vegetabilske produkter såsom mel av korn, bark, tre og nøtteskall, céllulosepulver og andre faste bærematerialer. Blandingene inneholder mellom 0,1 og 95 vektprosent virksomt stoff, fortrinnsvis mellom 0,5 og 90 vektprosent.

Til blandingene eller de enkelte virksomme stoffer kan man, eventuelt først umiddelbart før anvendelsen (tankblanding), tilsette oljer av forskjellige typer, herbicider, fungicider, nematocider, insekticider, baktericider, sporelementer, gjødnings- stoffer, skumhindrehde midler (f.eks. silikoner), vekstregula-torer, motgiftmidler eller andre herbicidvirksomme forbindelser, som f.eks.

substituerte aniliner

substituerte aryloksykarboksylsyre og deres salter, estere bg amider.

Substituerte etere

substituerte arsonsyrer og deres salter, estere og amider substituerte benzimidazoHer

substituerte bensisotiazoller

substituerte benztiadiazinondioksyder

substituerte benzoksaziner

substituerte -benzoksazinone

substituerte benztiadiazoller

substituerte biuretere

substituerte kinoliner substituerte karbamater

substituerte alifatiske karboksylsyrer;og deres salter, estere og amider.

substituerte aromatiske karboksylsyrer og deres salter, estere og amider

substituerte karbamoylalkyl-tiol- eller ditiofosfater substituerte kinazoliner

substituerte cykloalkylamidokarbontiolsyrer og deres salter, estere og amider

substituerte cykloalkylkarbonamido-tiazoller.

substituerte dikarboksylsyrer og salter, estere og amider substituerte dihydrobenzofuranylsulfonater

substituerte disulfider

substituerte dipyridyliumsalter

substituerte ditiokarbomater

substituerte ditiofosfprsyrer og deres salter, estere og amider substituerte urinstoffer

substituerte heksahydro-l-H-karbotiater substituerte hydantoiner

substituerte hydrazider

substituerte hydrazoniumsalter

substituerte isooksazolpyrimidioner

substituerte imidazoller

substituert® isotiazolpyrimidioner

substituerte ketoner

substituerte naftokihoner

substituerte alifåtiske nitriler

substituerte aromatiske nitriler

substituerte oksadiazoller

substituerte oksadiasinoner

substituerte oksadiazolidindioner

substituerte oksadiazindioner

substituerte fenoler og deres salter og estere

subs^tjpji^érte fosfonsyrer og deres salter, estere og amider substituerte fosfoniumklorider

substituerte fosfonalkylgly.einer

substituerte fosfiter

substituerte fosforsyrer og deres salter, estere og amider substituerte piperidiner

substituerte pyrazoller substituerte pyrazolalkylkarboksylsyrer og deres salter, estere og amider

substituerte pyrazoliumsalter^

substituerte pyrazoliumalkylsuifater

substituerte pyr&daziner

substituerte pyridazoher

substituerte pyrådin^arbokeylsyrer og deres salter, estere og amider , f substituerte' p^M&fcer

substituerte pyridinkarboksylater

substituerte pyridinoner

substituerte pyrimidiner

substituerte pyrimidoner

substituerte pyrrolidinkarboksylsyre og salter, estere og amider, derav substituerte pyrrolidiner

substituerte pyrrolidoner

substituerte arylsulfbnsyrer og deres salter, estere og amider substituerte styrener

substituerte tetrahydro-oksadiazindioner

substituerte tetrahydro-oksadiazoldioner

substituerte tetrahydrometanoindener

substituerte tetrahydrb-diazol-tioner

substituerte tetrahydro-tiadiazin-tioner

substituerte tetrahydro-tiadiazoldioner

substituerte aromatiske tiokarboksylsyreamider

substituerte tiokarboksylsyrer og deres salter, estere og amider substituerte tiolkarbamater

substituerte tiourinstoffer

substituerte tiofosforsyrer og deres salter, estere og amider substituerte triaziner

substituerte triazoler

substituerte uraciler

substituerte uretidindioner.

De sistnevnte herbizide forbindelser kan også bringes til anvendelse før eller etter de virksomme enkeltstoffer eller blandinger ifølge oppfinnelsen.

Tilblandingen av disse midler til herbizidene ifølge oppfinnelsen kan skje i vektforholdet 1:10 til 10:1. Det samme gjelder oljer, fungizider, nematozider, insektixider, baktericider, motgiftmidier og vékstregulatorer.

Eksempel 2

I et drivhus ble forsøkskasser fylt med leirholdig sandjord, og forskjellige frø ble sådd. Umiddelbart deretter fulgte behandlingen med de virksomme stoffer I-XVI i sammenligning med stoffet Vig

Midlene ble i hvert tilfelle despergert eller emulgert i 500 1. vann/hektar. Anvendt mengde var i hvert tilfelle 3 kg/hektar.

Etter 3-4 uker ble det slått fast at de virksomme stoffer I-XVI viste en bedre herbicid virkning enn stoffet VI.

Forsøksresultatet vil fremgå av den følgende tabell:

,-De følgende forbindelser er biologiske^ aktive på samme måte som de i eksemplene 1 og 2 anførte forbindelser:

Eksempel 3

I drivhus (på friland) ble forskjellige planter 'behandlet,-med - stoffene I-XVI i sammenligning med stoffet VI, idet stoffene hver gang ble diqpergert eller emulgert i 500 1 vann/ha.

Etter 3-4 uker ble det slått fast at stoffene L-XVI viste en bedre herbicid virkning enn stoffet VI.

Eksempel 4

Men blander 90 vektdeler av forbindelsen I med 10 vektdeler N-metyl-a-pyrrilidon og får en oppløsning som er ©gnet til anvendelse i form av små dråper.

Eksempel 5

20 vektdeler av forbindelsen II oppløses i en blanding, bestående av 80 wektdeler xylen, 10 vektdeler av addisjonsproduktet av 8-10 mol etylenoksyd og 1 mol oljesyre-H-monoeanolamid, 5 vektdeler kalsiumsalt av dodecylbenzensulfonsyre og 5 vektdeler kv addisjonsproduktet av 40 mol etylenoksyd og 1 mol ricinusolje. Preparatet dispergeres i 100 000 vektdeler vann, hvorved man får en vandig dispersjon som inneholder 0,02 vektprosent av det virksomme stoff.

Eksempel 6

20 vektdeler av forbindelsen III oppløses i en blanding, bestående av 40 vektdeler cykloheksanon, 30 vektdeler isobutanoi, 20 vektdeler av addisjonsproduktet av 7 mol etylenoksyd og 1 mol isooktylfenol og 10 vektdeler av addisjonsproduktet av 40 mol etylenoksyd og 1 mol ricinusolje. Preparatet dispergeres i 100 000 vektdeler vann, hvorved man får en vandig dispersjon som inneholder 0,02 vektprosent av det virksomme stoff.

Eksempel 7

2o vektdeler av forbindelsen IV oppløses i en blanding, bestående av 25 vektdeler cykloheksanol, 35 vektdeler av en raine-raloljefraksjon med kokepunkt mellom 210 og 280 C og 10 vektdeler av addisjonsproduktet av 40 mol etylenoksyd og 1 mol ricinusolje. Løsningen dispergeres i 100 000 vektdeler vann, hvorved man får en vandig dispersjon som inneholder 0,02 vektprosent av det virksomme stoff.

Eksempel 8

20 vektdeler av stoffet VI blandes med 3 vektdeler av hatriumsaltet av diisobutyl-naftalin-a-sulfonsyre, 17 vektdeler av nafcriumsaltet av en ligninsulfonsyre (fra en sulfit-avlut) og 60 vektdeler pulverformig kiselsyregel, hvoretter blandingen males i.en slagmølle* Blandingen dispergeres i 20 000 vektdeler vann, hvorved man får et sprøytbart preparat som inneholder 0,1 vektprosent av det virksomme stoff.

Eksempel 9

3 vektdeler av forbindelsen VII blandes godt med 97 vektdeler findelt kaolin. Man får på denne måte et støvformig middel som inneholder 3 vektprosent av det virksomme stoff.

Eksempel 10

30 vektdeler av forbindelsen Vill blandes godt med en blanding av 92 vektdeler pulverformig kiselsyregel og 8 vektdeler parafinolje som ble sprøytet på overflaten av kiselsyregé-len* Man får på denne måte et preparat av det virtømme stoff med god hefteevne.

Claims

1. Svovelsyrlingester aromatiske glykolsyreamider med formelen

hvor R betyr hydrogen, en alkylrest, en alkoksygruppe, halo- ■ ' jf 2 genalkylgruppe eller halogen, n har verdier fra 0 til 4, R betyr én alifatisk rest eller cyklopentyl, cykloheksyl eller en aralifatisk rest, R betyr en eventuelt med halogen eller alkoksy substituert alifatisk rest med opp til 6 karbonatomer eller cyklopropyl, eller cykloheksyl.

2. N-metyl-acetanilido-(a-metylsulfit).

3. N-metyl-acetanilido-(o-etylsulfit).

4. N-metyl-acetanilido-(o-isopropylsulfit).

5. Herbizid, karakterisert ved at det inneholder svovelsyrlingester av aromatiske glykolsyreamider med formelen

hvor R 1 betyr hydrogen, en alkylrest, en alkoksygruppe, halogen-2 alkylgruppe eller halogen, n har verdier fra 0 til 4, R betyr en alifatisk rest eller cyklopentyl, cykloheksyl eller en aralifatisk rest, R 3 betyr en eventuelt med halogen eller alkbksy substituert alifatisk rest med opp til 6 karbonatomer eller cyklopropyl eller cykloheksyl.