NO346320B1 - Anordning ved flytende merd. - Google Patents

Description

Anordning ved flytende merd

Oppfinnelsens område

Oppfinnelsen vedrører flytende anordninger for oppdrett og oppbevaring av marine organismer. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen en trykkutjevningsanordning for en flytende merd som angitt i innledningen til det selvstendige krav 1, og en reguleringsenhet for en flytende merd som angitt i innledningen til det selvstendige krav 13.

Oppfinnelsens bakgrunn

Flytende anordninger for oppdrett og oppbevaring av marine organismer, så som fisk, er velkjent. Anordningene kan være merder eller andre flytende konstruksjoner, og kan være åpne, lukkede eller semilukkede.

Lukkede anordninger kjennetegnes ved beholdere med tette vegger (faste eller fleksible) som hindrer vanngjennomstrømning. Vann må derfor pumpes inn i og ut av anordningen. Et eksempel på en lukket anordning er omtalt i norsk patent nr.332341 B1, der det beskrives en merdkonstruksjon for oppdrett av fisk, omfattende en lukket merd festet til en flytekrage som i det minste delvis er nedsenket i vannet, samt minst en inntaksledning for tilførsel av friskt vann, og et utløp i en nedre del av merdens bunnparti for utførsel av vann og avfall fra merden via en avløpsledning. Et annet eksempel er omtalt i norsk patent nr.342403 B1, som beskriver et flytende tett merdarrangement for opprett av marine organismer, hvor arrangementet omfatter en lukket merd med vannugjennomtrengelige vegger for etablering av et hovedvannmagasin, hvor veggene er festet til en flytekrage, med minst én inntaksrørledning for tilførsel av friskt vann, og med minst én utløpsrørledning for utførsel av vann og avfall fra merden.

Semilukkede anordninger kjennetegnes ved at én del av beholderens omkrets er kledd med eller dekket av en tett vegg som hindrer vanngjennomstrømning, mens de øvrige delene av beholderen har et nett eller not som tillater vanngjennomstrømning. Det tette veggpartiet er typisk plassert ved anordningens øvre parti, idet hensikten er å danne en barriere mot lus og andre parasitter (derfor omtales dette ofte som et "luseskjørt"). Et eksempel på en semilukket anordning er omtalt i norsk patent nr.341377, som beskriver en oppdrettsmerd for oppdrett av fisk, omfattende en flytekrage som flyter i vannoverflaten, en not festet til flytekragen for å romme oppdrettsfisken, og der noten også er festet til en bunnring nede i vannet, samt et skjørt som omgir noten og som strekker seg ned i vannet til et område over bunnringen. Flere strømsettere er plassert stående i noten, og strømsetteren omfatter et langstrakt, vertikalt sugerør med et nedre innløp for innsug av vann og et øvre, hovedsakelig horisontalt utløp for å fordele vannet i notens øvre vannmasser og til å sette de øvre vannmassene i rotasjon.

At ulike metoder for skjerming mot lakselus gir en forebyggende effekt med inntil 80% reduksjon av lakselus er godt dokumentert. Dypere skjerming gir bedre vern mot lus, men gir samtidig større utfordringer med miljøet i merda. Med dårlig miljø mener man blant annet at forbruk av oksygen i skjørtvolumet er større enn tilførselen, slik at nivået er lavere enn det fisken trenger for å opprettholde normal aktivitet, at det blir opphoping av alger og maneter som kan påføre fisken plager, opphoping av plankton og andre organismer som f.eks. åte som kan gi fisken sykdommer og andre plager. Man har også erfart at rensefisk beiter på åten i stedet for på lakselus på laksen. Miljøet i en merd (særlig oppdrettsmerd) er avgjørende for produksjonsresultat, fiskens velferd og helse. En av de viktigste miljøfaktorene er oksygen. Svømmeaktivitet og prosesser knyttet til fôropptak er avhengig av at fiskens vev får tilstrekkelig oksygentilførsel. Nivåene må holdes godt over det en fullfôret laks krever også ved de høyeste temperaturene en opplever i åpen merdproduksjon dersom man skal oppnå god fiskevelferd og god vekst. Generelt kan et dårlig miljø redusere fiskens immunforsvar og gjøre fisken sårbar for sykdom og øke dødelighet i produksjonen.

Erfaring fra forsøk med snorkelmerd viser vesentlig større forebyggende effekt med dypere snorkel (dypere svømming),

Kjent teknikk for å forbedre miljøet ved bruk av skjerming mot lus er å skifte ut vannet innenfor skjørtvolumet. Eksempler på slik kjent teknikk inkluderer norsk patentsøknad nr. 20161871 og norsk patentsøknad nr.20162033. Annen kjent teknikk omfatter å pumpe ut overflatevannet i merden. Disse metodene har det til felles at overflatevannet blir fortrengt til fordel for vann dypere i vannsøylen.

Anordninger i henhold til kjent teknikk gjør det mulig å oppnå stor forebyggende effekt ved hjelp av dyp skjerming samtidig som det skapes et optimalt miljø i nota for vekst. Fisken kan da vise tegn på trivsel gjennom å være mer aktiv i hele merdvolumet og har en adferd som om det ikke var skjørt/skjerming rundt merden. Den store utskiftingen av vannet gjør det mulig å bruke djupe skjørt. Men dersom utskiftinga av vann er effektiv nok vil det også kreve modifiseringer av skjørtenes funksjon. Avhengig av plassering av lokalitet kan også naturlige brå endringer i omgivelsene forekomme.

Lukkede merdløsninger er kjent for skille fisken fra parasitter og andre patogener i sjøen, samtidig som en kan oppnå en mer stabil produksjon. Noen har tett, fleksibel, duk, mens andre har harde materialer som betong, stål eller glassfiber. Eksempler på lukkede løsninger er som nevnt over beskrevet i de norske patentene nr.332341 B1 og nr. 342403 B1. Det er kjent at det også er knyttet risiko for havari til lukkede oppdrettsløsninger, og dermed også risiko for rømming. Det kan også være risiko for fisken i tilfelle pumpesvikt, eller ved hull på anlegget og at tanken tømmer seg for vann. Ved normal drift av et lukket anlegg vil energikostnaden være en kostnadsfaktor som en åpen merdløsning ikke har.

I lukkede og semilukkede oppdrettsanlegg i sjø kan egenskapene til vannet være forskjellig på innsiden og utsiden av anlegget. Spesielt vil vannet kunne ha forskjellig saltinnhold (salinitet) noe som vil gi vannet ulik grad av tetthet. I semilukkede anlegg vil vann som pumpes opp fra dypet ha en høyere tetthet enn vannet i overflaten, når dette har en høyere innblanding av ferskvann. Vann med lav salinitet vil søke utjevning med vann med høyere salinitet. Dette vil kunne forårsake trykkforskjeller som kan utgjøre en risikofaktor for utstyr og rømming av fisk når forskjellen blir stor. Det er derfor behov for å utjevne trykkforskjellene og dermed kreftene som virker på veggen. I lukkede anlegg vil disse kreftene kunne kompenseres for med tilstrekkelig oppdrift. Men dersom den lukkede enheten får en skade, kan den tømme seg. Det er derfor behov for en løsning for å utjevne forskjellen mellom vannets egenskaper på utsiden og innsiden av en lukket eller semilukket anordning (f.eks. merd).

Kjent teknikk omfatter norsk patentsøknad nr.20120327 A1, som beskriver at vann bringes inn i en merd fra et større dyp i vannsøylen. Slikt vann kan ha en større saltholdighet enn vannet i overflaten og dette stiller større krav til oppdriftslegemet som holder den lukkede merden flytende. En flytende merd kan også være utsatt for sterke vannstrømmer noe som kan medføre at uønskede organismer kommer inn i merden. For å avhjelpe disse problemene er det utviklet et lukesystem i et veggparti til en merd av en halvåpen type eller til en merd av en lukket type. Lukene kan plasseres på forskjellige dybder, f.eks. under det nivået hvor lakselus, maneter og alger forekommer, eller i veggens øvre parti for at oksygenrikt vann kan strømme inn i merden hvis vanntilførselen fra dypere vannlag skulle svikte.

Kjent teknikk omfatter også norsk patentsøknad nr.20150884 A1, som beskriver en lukket tank for oppdrett av fisk hvor beholderen er utstyrt med et væsketett skrog og med et vannforsyningssystem og et avløpssystem for vann. Vannforsyningssystemet omfatter et antall hovedsakelig vertikale innløpsrør som også utgjør en bærende del av beholderen.

Kjent teknikk omfatter også norsk patentsøknad nr.20161451 A1, som beskriver et filter eller not som er neddykket i sjøen og som er koblet til enden av en innløpsledning til en lukket eller semilukket merd eller et landbasert tankanlegg. Innløpsledningen er formet som et stivt rør eller en fleksibel slange og filteret er utformet tilnærmet som en sylinder der den vertikale veggen består av en filterduk eller not som er spent opp mellom perifere stivere og en fast overside og bunnside. Innløpsledningen tilfører vann fra dypereliggende nivåer inn i en lukket merd for å besørge vannutskiftning, og det benyttes en pumpe.

Kjent teknikk omfatter også norsk patentsøknad nr.20111326 A1, som beskriver en flytende, sylindrisk og lukket tank bestående av paneler laget av vanntette fiberglasslaminatmaterialer og interne oppdriftsskumbaserte materialer. Panelene danner veggene og bunnen av tanken. Toppen av tanken er åpen mot luften men beskyttet mot rovdyr via et tykt masketoppnett. Tanken suppleres med vann via et flertall inntak og pumpe integrert i tankveggen.

Kjent teknikk omfatter også norsk patentsøknad nr.20110254 A1, som beskriver en lukket merd festet til en flytekrage som er delvis nedsenket i vannet. Friskt vann tilføres via en inntaksledning til merden via en eller flere vannspredere.

Kjent teknikk omfatter også norsk patent nr. 160753 B, som beskriver en flytende, vanntett og sirkulær merd med flytekrage. Merden er utstyrt med justerbare dyser for tilførsel av friskt vann som sørger for rotasjon av vannvolumet. Forurensing og urent vann blir ført bort under kontrollerte forhold.

Kjent teknikk omfatter også norsk patentsøknad nr.19922866 B, som beskriver en fremgangsmåte for å tilføre vann til en lukket merd for oppdrett av fisk. Metoden innebærer at sjøvann pumpes fortrinnsvis fra dypere vannlag i et egnet tilførselsrør og føres inn i en lukket merd slik at merdens vannmasse settes i en roterende bevegelse. Tilførselsrøret har påmontert et innløpsgitter for å hindre fisk utenfra å komme inn i merden.

De kjente luseskjørtene som benyttes rundt oppdrettsmerder for å skjerme og sette barriere mot lakselus, er hovedsakelig tette duker i ulik materialutførelse som plasseres rundt merdene og strekker seg fra havflaten og 5 til 10 meter ned i vannet. Slik blir oppdrettsmerder en “lukket merd” i de øverste meterne. Dette er en semi-løsning av fullt lukket merd. Noen duker slipper gjennom en del vann, andre ikke. Etter en tid drift i sjøen blir dukene begrodd slik av evnen til vann-gjennomstrømning blir svekket og de blir i praksis tette. Når ikke gjennomtrengeligheten opprettholdes vil det oppstå trykkforskjeller på innsiden og utsiden luseskjørtene. Dette er fordi det i perioder kan bli en ulik sammensetning og konsentrasjon av saltholdighet og temperatur i vannsøylen på utsiden og innsiden av luseskjørtene. Ved bruk av systemer for å pumpe opp vann fra andre dybder i luseskjørt-volumet vil denne effekten av forskjeller i saltholdighet og temperatur på innsiden og utsiden av duken bli forsterket.

Sammendrag av oppfinnelsen

Oppfinnelsen er angitt og karakterisert i det selvstendige patentkravet, mens de uselvstendige patentkravene angir andre kjennetegn ved oppfinnelsen.

Det er frembrakt en trykkutjevningsanordning for en flytende merd omfattende i det minste en delvis væskebarriere, karakterisert ved én eller flere inntaksåpninger dannet i væskebarrieren og forsynt med en fluidpermeabel filterinnretning som tillater osmotisk trykkutjevning men ikke slipper igjennom større partikler eller gjenstander.

I én utførelsesform er inntaksåpningen en åpning i væskebarrieren og filterinnretningen er plassert i åpningen.

I en annen utførelsesform omfatter inntaksåpningen en fluidkanal som er festet til væskebarrieren og fluidforbundet med merdens innside, og fluidkanalen ager ut fra væskebarrieren; og et parti av fluidkanalen er forsynt med en filterinnretning.

Filterinnretningen kan være avtakbar, og i én utførelsesform er i det minste ett parti av fluidkanalen bevegelig i forhold til merden.

Filterinnretningen kan være et mekanisk filter, eller en membranduk. Membranduken kan ha åpninger (maskevidde eller porestørrelse) med størrelse mellom 50 og 600 μm. I én utførelsesform er membrandukens åpninger av størrelse mellom 250 og 350 μm. I en annen utførelsesform er membrandukens åpninger av størrelse på 300 μm.

Det er også frembrakt en reguleringsenhet for en flytende merd, omfattende en væskebarriere, karakterisert ved én eller flere inntaksåpninger dannet i væskebarrierens øvre parti og forsynt med en fluidpermeabel membranduk som tillater osmotisk trykkutjevning men ikke slipper igjennom større partikler eller gjenstander og der væskebarrieren omfatter to flak som er sammenfestet i et øvre parti og ikke er festet til hverandre i det nedre partiet, slik at de to flakene kan tres ned på øverste del av en eksisterende væskebarriere. Minst ett av flakene kan i et nedre parti være forsynt med lodd eller vekttau.

Merden kan være en semilukket merd, og væskebarrieren være et luseskjørt. I en annen utførelsesform kan merden være en helt lukket merd som er helt omsluttet av væskebarrieren, og væskebarrieren er merdens vegg.

Anordningen ifølge oppfinnelsen tilveiebringer en hensiktsmessig modifisering av luseskjørtenes funksjon, og representerer også en energieffektiv, bærekraftig og miljøvennlig løsning. Anordningen ifølge oppfinnelsen tilveiebringer også en løsning som vil fungere som beredskap på lukkede anlegg, og som kan benyttes for å redusere energiforbruket på lukkede anlegg i sjø.

Anordningen ifølge oppfinnelsen gjør det mulig å utligne den osmotiske trykkforskjellen mellom vannet inne i merden og vannet ved merdens utside, i en semilukket og i en lukket merd. I tillegg utnytter anordningen ifølge oppfinnelsen den osmotiske trykkforskjellen til å redusere energiforbruk i flytende lukkede og semilukkede oppdrettsanlegg. Anordningen ifølge oppfinnelsen gir reduserte driftsutgifter og mindre energiforbruk gjennom å optimalisere pumpedrift for å oppnå målparametre.

Ved hjelp av anordningen ifølge oppfinnelsen er det mulig å regulere oksygennivået i vannet i merden, regulere vanntemperaturen i merden, regulere salinitetsnivå og redusere risiko for skader på utstyr, samt redusere risiko for rømming ved bruk av skjørt. Anordningen ifølge oppfinnelsen kan fungere som et naturlig "batteri" ved strømbrudd, ved at ventilene/innløpene vil ta inn vatn så lenge det er osmotisk trykkforskjell mellom vannet inne i merden og vannet utenfor. Dette gir beredskapstid.

Videre kan anordningen ifølge oppfinnelsen fungere som beredskap i lukkede oppdrettsanlegg ved å forhindre kollaps ved skade (f.eks. hull i veggen) på anlegget. Ved skade vil anlegg i henhold til kjent teknikk tømme seg for vann på grunn høy tetthet på det vatnet som er pumpet inn. Anordningen ifølge oppfinnelsen, derimot, vil i en slik situasjon tilføre vann til merden (m.a.o. inn i anlegget/merden) helt til det osmotiske trykket i vannet inne i anlegget/merden er likt, eller hovedsakelig likt, med det osmotiske trykket i vannet utenfor anlegget/merden, og på dermed forhindre tømming av merdvolumet. Anordningen ifølge oppfinnelsen vil også fungere som beredskap dersom det oppstår driftsstans (f.eks. pumpesvikt). I en slik situasjon vil anordningen ifølge oppfinnelsen tilføre vann frem til osmotisk trykkforskjell er utjevnet, hvilket gir verdifull tid til å få systemet opp å gå igjen.

Kort beskrivelse av tegningene

De ovennevnte og andre kjennetegn ved oppfinnelsen vil bli ytterligere redegjort for i den etterfølgende beskrivelsen av utførelsesformer, fremsatt som ikke-begrensende eksempler og med henvisning til de medfølgende tegningene der:

Figur 1 er en perspektivskisse av en semilukket merd med en første utførelsesform av oppfinnelsen;

Figur 2 er en perspektivskisse av en semilukket merd med en andre utførelsesform av oppfinnelsen;

Figurene 3 og 4 er perspektivskisser av en utførelsesformen av oppfinnelsen, der figur 4 viser en membranduk påmontert et inntaksparti, og figur 3 viser membranduken avmontert fra inntakspartiet;

Figurene 5 og 6 er perspektivtegninger som viser et utsnitt av en merd utstyrt med en alternativ utførelsesform av oppfinnelsen, i en monteringsfase;

Figur 7 er en perspektivtegning av den alternative utførelsesformen av oppfinnelsen som er vist i figurene 5 og 6, i en montert tilstand i en merd; og

Figur 8 er en tegning av den alternative utførelsesformen av oppfinnelsen som er vist i figurene 5-7, sett fra en side.

Detaljert beskrivelse av utførelsesformer av oppfinnelsen

Den følgende beskrivelse vil kunne benytte begreper som "horisontal", "vertikal", "sideveis", "frem og tilbake", "opp og ned", "øvre", "nedre", "indre", "ytre", "fremover", "bakre", etc. Disse begrepene viser hovedsakelig til de perspektivene og plasseringene som er vist i tegningene og som er forbundet med en normal bruk av oppfinnelsen. Begrepene benyttes kun for å lette lesingen av beskrivelsen og skal ikke være begrensende.

Figur 1 viser en første utførelsesform av oppfinnelsen i bruk på en semilukket merd 1. Den semilukkede merden 1 omfatter en flytering 3 som bærer en notpose 2 og er vist flytende i overflaten S av en vannmasse W. Notposen er av en i og for seg kjent type (merk at den nedre delen av notposen ikke er vist i figurene 1 og 2). Anordninger for å hente vann fra større dyp og opp til det øvre nivået i merden, som beskrevet over, er ikke vist ettersom slike er velkjente. Merden 1 er forsynt med en fluidtett barriere i form av et luseskjørt 5, som er opphengt i flyteringen og strekker seg en avstand ned i vannmassen. Luseskjørtet hindrer som kjent vanngjennomstrømning mellom merdens innside (IN) og vannet på merdens utside (UT) og fungerer som sådan som en væskebarriere. Slike luseskjørt er velkjent og trenger derfor ikke å bli beskrevet ytterligere her.

I den illustrerte utførelsesformen omfatter væskebarrieren (luseskjørtet) 5 tre åpninger 4, hver med en innsydd duk 10a. Oppfinnelsen skal ikke være begrenset til dette antallet åpninger i luseskjørtet; det kan være flere eller færre. Duken 10a er en finmasket, fluidpermeabel, membranduk som tillater væskegjennomstrømning ved en osmotisk trykkforskjell, men stopper partikler, plankton, lus og andre parasitter, og større gjenstander. Membranduken 10a kan ha åpninger (dvs. porestørrelse eller maskevidde) med størrelse mellom 50 og 600 μm, fortrinnsvis mellom 250 og 350 μm. I én utførelsesform er åpningenes størrelse 300 μm. Membranduken omtales i oppdrettsnæringen ofte som en "planktonduk". Membranduken besørger utligning av forskjellen i salinitet i vannet inne i merden (IN) og vannet utenfor merden (UT). Det er en fordel, men ingen betingelse, at det er plassert et flertall åpninger 4 med innsydd membranduk 10a symmetrisk rundt luseskjørtets 5 omkrets. Selv om merden 1 er vist flytende med flyteringen 3 i vannoverflaten S, skal oppfinnelsen ikke være begrenset til en slik anvendelse, men også omfatte merdløsninger som er senket fullstendig under vannoverflaten.

Figur 2 viser en andre utførelsesform av oppfinnelsen i bruk på en semilukket merd 1 av i og for seg samme type som vist i figur 1. Men i denne andre utførelsesformen er åpningene (henvisningstall 4 i figur 1) erstattet av et flertall inntaksventiler 6. Figur 2 viser to inntaksventiler 6, men oppfinnelsen skal ikke være begrenset til dette antallet; det kan være flere eller færre. Det er en fordel, men ingen betingelse, at et flertall inntaksventiler 6 er plassert symmetrisk rundt luseskjørtets 5 omkrets.

Inntaksventilen 6 vil nå bli beskrevet i mer detalj, med henvisning til figurene 3 og 4. En fluidkanal 8 er festet til væskebarrieren (luseskjørtet) 5 ved hjelp av konvensjonelle festemidler, så som en gjennomføringsbrakett 7 og bolter 11. Fluidkanalen 8 kan være et stivt rør, men er fortrinnsvis et fleksibelt rør eller en slange som kan beveges opp og ned i vannmassen, uavhengig av merdens posisjon i vannmassen. Fluidkanalen kan være produsert i plast eller metall, eller kombinasjoner av slike materialer. Fluidkanalen 8 kan ha egne oppdriftsmidler (ikke vist), og holdes i ønsket posisjon ved hjelp av fortøyningsliner 12 som kan være festet til flyteringen 3 eller andre bærende strukturer. Fluidkanalen har fortrinnsvis en viss negativ oppdrift.

Et inntaksparti 9 av fluidkanalen 8 er forsynt med åpninger som tillater vanngjennomstrømning, og fluidkanalen skaper dermed en kanal mellom merdens innside (IN), på innsiden av luseskjørtet 5, og merdens innside (UT), på utsiden av luseskjørtet 5. Selv om figuren viser at inntakspartiet 9 er forsynt med perforeringer, skal det forsås at andre åpninger i røret eller slangen 8 er mulig. Inntakspartiet 9 er i den illustrerte utførelsesformen er forsynt med en membranduk 10b. Membranduken 10b er en finmasket, fluidpermeabel, membranduk som tillater væskegjennomstrømning ved en osmotisk trykkforskjell, men stopper partikler, plankton, lus og andre parasitter, og større gjenstander. Membranduken 10b kan ha åpninger (dvs. porestørrelse eller maskevidde) med størrelse mellom 50 og 600 μm, fortrinnsvis mellom 250 og 350 μm. I én utførelsesform er åpningenes størrelse 300 μm. Membranduken omtales i oppdrettsnæringen ofte som en "planktonduk", og besørger utligning av forskjellen i salinitet i vannet inne i merden (IN) og vannet utenfor merden (UT). I den utførelsesformen som er vist i figur 3, er membranduken utformet som en sylinder som kan tres over vanninntakspartiet 9, og skiftes ut som en del av normalt vedlikehold og røkting. Selv om det ikke er vist, kan det også tenkes å ha en automatisk rengjøring av membranduken 10b mens den er montert på inntakspartiet.

En fordel med å kunne bevege det fleksible røret eller slangen 8 opp og ned i vannmassen, er at inntaket 9 med membranduken 10b kan plasseres på det dypet i vannmassen der det er størst forskjell i saltinnhold mellom vannet inne i og utenfor merden.

Fluidinntakspartiet 9 og membranduken 10b kan ha andre former enn de som er illustrert i figurene, f.eks. ha form som sylinder, kule, eller kube. Et sentralt prinsipp er at inntakspartiet 9 med membranduken 10b gir en større overflate for inntak av vann enn diameteren på fluidkanalen 8.

Oppfinnelsen er beskrevet over med henvisning til en semilukket merd med en væskebarriere i form av et luseskjørt. Men det skal forstås at oppfinnelsen også kan anvendes på en helt lukket merd. I et slikt tilfelle kan væskebarrieren være selve karveggen i merden.

Det skal også forstås at et mekanisk filter kan erstatte membranduken 10a, 10b, men dette anses som en mindre skånsom og mer kompleks og vedlikeholdsintensiv løsning.

En alternativ utførelsesform av oppfinnelsen er vist i figurene 5-8. Denne utførelsesformen omfatter en reguleringsenhet 20 med en membranduk 10c, tilsvarende den membranduken som er beskrevet over med henvisning til figur 1. Henvisningstallet 22 i figur 8 angir festeører. Membranduken 10c er montert i et luseskjørt/væskebarriere med tilsvarende egenskaper som luseskjørtet 5 som er beskrevet over, men enheten omfatter her to flak 25a, 25b med tett duk (f.eks. PVC-duk) som er sammenfestet i et øvre parti og ikke er festet til hverandre i det nedre partiet. Dermed kan reguleringsenheten 20 tres ned på øverste del av de eksisterende luseskjørt-dukene 5 ovenfra. Luseskjørt-dukene 5 kan da senkes litt ned til under vannflaten i det området der reguleringsenheten skal monteres. De to splittede flakene (dukene) 25a,b kan forsynes med lodd eller vekttau 21 (se figur 8) langs kantene og på midten for at den skal holde fasongen og klemme seg inntil luseskjørtdukene 5 på begge sider (se figur 7). Den ene splitt-duken (25a eller 25b) kan også inneholde magneter (ikke vist) plassert, slik at stållodd (ikke vist) på motsatt splitt-duk (25b eller 25a) trekkes mot magnetene. Slik vil dukene 25a,b klemmes godt fast til luseskjørtduken 5 som ligger imellom.

Løsningen med filterduk (membranduk) 10a og påsydde splitt-duker 25a,b er i planet som ligger an mot luseskjørt-duken 5 utformet slik at den tilpasser seg en naturlig bue som oppstår når luseskjørt-duken 5 blir senket ned under vannflaten mellom to eller flere rekkestøtter på flyteringen 3. Loddene og vekten på løsningen vil presse luseskjørtduken under vannflaten slik at filterduken kommer under vann og starter å slippe vann inn i volumet i merden. Luseskjørt-duken kan tilpasses ved produksjon med åpninger tilpasset den omtalte løsningen. En variant for tilpasning av luseskjørt-duken er at det fjernes et område i toppen av eksisterende luseskjørt-duker for å tilpasse til den omtalte løsningen. Reguleringsenheten 20 gjør det mulig å slippe filtrert vann inn over dukene i lukket eller semi-lukkede merder. Reguleringsenheten er ettermonterbar på eksisterende luseskjørt.

Claims (14)

Patentkrav

1. Trykkutjevningsanordning for en flytende merd (1) omfattende i det minste en delvis væskebarriere (5), karakterisert ved

én eller flere inntaksåpninger (4; 6) dannet i væskebarrieren (5) og forsynt med en fluidpermeabel filterinnretning (10a; 10b) som tillater osmotisk trykkutjevning men ikke slipper igjennom større partikler eller gjenstander.

2. Trykkutjevningsanordning som angitt i krav 1, der inntaksåpningen (4) er en åpning i væskebarrieren og filterinnretningen (10a) er plassert i åpningen.

3. Trykkutjevningsanordning som angitt i krav 1, der inntaksåpningen (6) omfatter en fluidkanal (8) som er festet til væskebarrieren og fluidforbundet med merdens innside (IN) og der fluidkanalen (8) rager ut fra væskebarrieren; der et parti (9) av fluidkanalen (8) er forsynt med en filterinnretning (10b).

4. Trykkutjevningsanordning som angitt i krav 3, der filterinnretningen (10b) er avtakbar.

5. Trykkutjevningsanordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 3-4, der i det minste ett parti av fluidkanalen bevegelig i forhold til merden.

6. Trykkutjevningsanordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-5, der filterinnretningen er et mekanisk filter

7. Trykkutjevningsanordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-5, der filterinnretningen er en membranduk (10a; 10b).

8. Trykkutjevningsanordning som angitt i krav 7, der membranduken (10a; 10b) har en porestørrelse mellom 50 og 600 μm.

9. Trykkutjevningsanordning som angitt i krav 8, der membranduken (10a; 10b) har en porestørrelse mellom 250 og 350 μm.

10. Trykkutjevningsanordning som angitt i krav 9, der membranduken (10a; 10b) har en porestørrelse på 300 μm.

11. Trykkutjevningsanordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-10, der merden (1) er en semilukket merd, og væskebarrieren (5) er et luseskjørt.

12. Trykkutjevningsanordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-10, der merden (1) er en helt lukket merd som er helt omsluttet av væskebarrieren, og der væskebarrieren er merdens vegg.

13. En reguleringsenhet (20) for en flytende merd (1), omfattende en væskebarriere (25a,b), karakterisert ved én eller flere inntaksåpninger dannet i væskebarrierens øvre parti og forsynt med en fluidpermeabel membranduk (10c) som tillater osmotisk trykkutjevning men ikke slipper igjennom større partikler eller gjenstander og der væskebarrieren omfatter to flak (25a, 25b) som er sammenfestet i et øvre parti og ikke er festet til hverandre i det nedre partiet, slik at de to flakene kan tres ned på øverste del av en eksisterende væskebarriere (5).

14. Reguleringsenheten som angitt i krav 13, der minst ett av flakene (25a,b) i et nedre parti er forsynt med lodd eller vekttau (21).