NO341377B1 - Oppdrettsmerd for fisk, samt fremgangsmåte for avlusing i en oppdrettsmerd - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en oppdrettsmerd for oppdrett av fisk, omfattende en flytekrage som flyter i vannoverflaten, en not festet til flytekragen for å romme oppdrettsfisken, der noten også er festet til en bunnring nede i vannet, samt et skjørt som omgir noten og som strekker seg ned i vannet til et område over bunnringen.

Det er også omtalt en fremgangsmåte på å avluse en oppdrettsmerd som angitt.

Oppfinnelsens bakgrunn.

Det er i dag en økende problematikk med resistent lus og rømning av fisk som følge av avlusninger samt sykdom som spres i øverste vannsjikt.

I dag er det kjent flere metoder for bekjempelse av blant annet lus i oppdrettsnæringen. Fremdeles er næringen avhengig av medikamentelle metoder der man bruker kjemikalier som skaper resistens og som dreper fisken ved kompliserte avlusningsoperasjoner, og fordi fisken ved avlusninger må fortrenges for at en hel presenning skal kunne dras rundt hele merden. Detter er en svært tungvint og dyr operasjon og som krever store ressurser og flere arbeidsbåten

I mange tilfeller detter bare lusen av og dør ikke, slik at de kan reprodusere seg eller flyte med strømmer i overflaten til naboanlegget og infiserer dette med lus. På denne måten vil problemstillingen eskalere, og som et resultat et høyere og høyere antall lus i miljøet og på fisken i merdene. Det er i dag blitt skrevet ut krav til flere og flere anlegg om tvangsslakting av fisken pga. for høye lusepåslag.

Omtale av kjent teknikk.

Det er videre kjent at merdene utstyres med et skjørt som trekkes utenpå nota og ut forbi flytekragen. Dette reduserer lusepåslaget noe, men det løser ikke problemet på langt nær da luseskjørtet kun kan trekkes ned i et område der det fremdeles er lus og pga. for lite oksygenrikt vannsjiktet der luseskjørtet er omsluttet. Det er med denne metoden kun strøm fra vannmiljøet utenfor merden som blir fordelt i merden og som da igjen gir for lite oksygen tilgjengelig for fisken.

Ved at luseskjørtet ikke kan strekkes langt nok ned i vannsjiktet, kan dette medføre fremdeles store lusepåslag samt mangel på oksygen til fisken, som igjen går utover vekst og fiskevelferd. Det fører også til redusert strømningshastighet inne i merden, som igjen forringer kvaliteten på fiskekjøttet og skaper en lite motstandsdyktig fisk, som lett tar til seg smitte og dør.

Under avlusning i dag trekkes bunnringen, som holder nota ute, opp nesten mot overflaten i en grunndybde. Det trekkes så en presenning under og rundt hele det gjenværende volumet i merden. Dernest pøses det ut giftstoffer som skal sørge for at lusen detter av fisken. Dette skaper stress for fisken og en dårlig fiskevelferd, og er en dyr operasjon. For det første er det dyre medikamenter og for det andre er det stor risiko med å rive hull i noten under selve operasjon og for det tredje krever operasjonen flere arbeidsbåter og folk til utførelsen. Det er nå også en trussel at lusen blir resistent mot disse medikamentene.

Det er også flere andre metoder som brukes som f-eks. termisk avlusning, der fisken pumpes ut og igjennom et rørsystem med varmt vann. Dette er også stressende for fisken og det kan igjen føre til mottak av sykdom og dødelighet pga. dette. Det er med denne avlusningsmetoden nødvendig og ta fisken ut av merden for dernest å pumpe den inn igjen. Dette er arbeidskrevende og krever i tillegg dyrt utstyr som flåter og kraner. I tillegg er det behov for mye arbeidskraft for å gjennomføre dette.

Det er også kjent metoder for bekjempelse av lakselus som laser, der en senker ned en eller flere laserenheter i merden og som skyter lus som passerer laserenheten. Dette har ikke vært noen suksess enda da det krever stor datamengde for å skyte mange lus samt en stor tetthet av fisk foran laseren, og dette blir unaturlig da fisken ønskes å innta en så homogen ferdsel i merden som mulig. Resultatet er at en må ha flere enheter pr. merd og at selv da ikke klarer å holde tritt med en eskalering av lus i merdene. Det er også dyrt og krevende å ha service og oppfølging av denne metoden.

Det er også kjent en løsning med bruk av en trykkluftdrevet eller elektrisk drevet pumpe som fører vann fra dyp til overflaten i merden, med tanke på at infeksiøse luselarver blir ført ut av merden for å holde vannmassene i øvre lag tilnærmet lusefritt. Denne løsningen skaper ikke en homogen jevn strøm i et større område i merden og blir lite effektivt som strømsetter og omrørerer for oksygen og vil dermed ikke vil bedre fiksevelferden i vesentlig grad. Det er her tatt sikte på å drive pumpefunksjonen med trykkluft eller som en mammutpumpe. Dette er svært risikabelt da fisken kan bli utsatt for nitrogenovermetning og dø. Hvordan elektrisk drift vil bli løst er ikke kjent, men uansett skaper dette ingen rotasjonsstrøm i merdens område der mesteparten av fisken oppholder seg.

Så til sist brukes leppefisk som en ikke medikamentell metode mot lakselus. Dette er også en dyr og risikobetont metode, først og fremst fordi det dør mye leppefisk og at leppefisken kan forårsake smittespredning i merden. I tillegg er det kun en av tre leppefisker som spiser lus og de biter i noten istedenfor dersom denne ikke er helt rein. I tillegg krever leppefisken skjul og egen foring som er kostnadsdrivende. Til sist kan nevnes også at mesteparten av leppefisken ikke er tilstrekkelig for å holde lusenivåene nede, og at ved en lusebehandling av merden drepes mesteparten og ny leppefisk må bestilles. Ved bruk av leppefisk vil det være et latent mulig virusutbrudd som plutselig kan slå ut og føre til store tap av fisk.

I næringen i dag er det ikke krav til oppsamling av avfall. Dette vil før eller siden komme og det er da viktig å kunne dokumentere at man har en standard som samler opp slammet fra merdene. Slammet kan også være en ressurs som biogass, kunstgjødsel og som bærekraftig brensel til eksempelvis sementindustrien. Dette gir også muligheten til å styre foringen i merden da man får opp overskuddspellets som fisken ikke spiser sammen med slammet.

NO20140350 A1 D1 viser en fast forankret strømsetter i et lukket anlegg, der innløpet er plassert i vannmassene under merden. En lukket merd som består av en tett duk er festet i en flytekrage. Merden har ytterligere en konstruksjon/strømsetter for sirkulasjon av vann i merden. Strømsetteren består av et sylinderformet rør med et pumpehus som pumper vann fra eller under merdens bunn gjennom et innløp i nedre del av strømsetteren. Vannet pumpes ut igjen og gjennom et utløp i øvre del av merden. Strømsetteren kan beveges i vertikal retning. I midten av merdens bunn er det en oppsamlingstrakt og fra denne pumpes avfall ut fra merden gjennom en slange som fører det opp til havets overflate på utsiden av merden.

N0334957 B beskriver en merd med hevbar bunn. Bunnringen er festet til en flytekrage ved hjelp av flere liner som løper fra flytekragen og ned til bunnringen. Bunnringen heves ved at linene dras opp med eller flere vinsjer.

NO327035 B viser en strømsetter i et lukket oppdrettskarfor innpumping av vann til karet.

N0329813 B1 viser en oppdrettsmerd med en slange for oppsamling av død eller døende fisk fra en oppsamlingstrakt i bunnen av merden.

WO2010/050825 A1 og NO20120807 A beskriver merder som er omgitt av en avlusningspresenning, men uten bruk av strømsettere.

N0336552 B1 beskriver en halvt nedsenkbar merd med hevbar bunn.

Formål med foreliggende oppfinnelse.

Med den foreliggende oppfinnelsen tar man sikte på å løse de utfordringer oppdrettsnæringen sliter med henhold til lus, rømning og fiskevelferd i merdene og samtidig i følge oppfinnelsen tar sikte på å kunne samle opp avfall fra merdene.

Med løsningen ifølge oppfinnelsen sikrer man også mot rømning ved at man kan ha en dobbel not.

Oppsummering av oppfinnelsen

Overnevnte formål oppnås med en oppdrettsmerd for oppdrett av fisk, omfattende en flytekrage som flyter i vannoverflaten, en not festet til flytekragen for å romme oppdrettsfisken, der noten også er festet til en bunnring nede i vannet, samt et skjørt som omgir noten og som strekker seg ned i vannet til et område over bunnringen. Flere vippbare strømsettere, utstyrt med en flytekrage, er plassert stivt forbundet med hverandre og stående inne i noten, der respektiv strømsetter omfatter et langstrakt, vertikalt sugerør med et nedre innløp plassert i et område under skjørtets nedre skjørtekant for innsug av vann og et øvre, hovedsakelig horisontalt utløp for å fordele vannet i notens øvre vannmasser og til å sette de øvre vannmassene i rotasjon.

Videre er innløpet til strømsetterne fortrinnsvis plassert i et område tilstøtende bunnringen. Utløpet kan være plassert under vannflaten i de øvre vannmassene.

Flytekragene til respektive strømsettere kan være forbundet med hverandre via avstivere for å frembringe en stiv konstruksjon for å oppta kreftene som fremkommer fra utløpet.

Strømsetternes flytekrager, og/eller eventuelt avstiverne, kan være forankret til oppdrettsmerdens flytekrage.

I en bestemt utførelse kan tre strømsettere være montert i oppdrettsmerden, slik at deres plassering utgjør en likesidet trekant.

Utløpet kan være dreibart montert til sugerøret, både i horisontal og vertikal retning.

Flytekragen til respektiv strømsetter kan være leddet forbundet med avstiverne, og en motor kan være montert til flytekragen for å vippe opp strømsetterne til en hovedsakelig horisontal posisjon. Dette vil være en fordelaktig posisjon under avlusing.

Under noten, eller i området under bunnringen, kan det være anordnet en oppsamlingstrakt som løper nedover i vannet og som møtes i en sentral slamtrakt, hvorfra en slamledning løper opp til flytekragen.

Utløpet til strømsetteren kan i en alternativ utførelse være utstyrt med et eller flere dyserør.

Utvendig til noten som rommer fisken som skal oppdrettes kan det være anordnet en ekstra not eller duk som er ugjennomtrengelig for lus, idet den ekstra noten er opphengt i skjørtet, eller i flytekragen til oppdrettsmerden.

Strømsetterne kan videre omfatte utstyr for oksygentilsetning ved injeksjon av oksygen i sugerøret.

Overnevnte formål oppnås også med fremgangsmåte for avlusing i en oppdrettsmerd som omtalt ovenfor, idet fremgangsmåten omfatter at strømsetterne under heving av oppsamlertrakten vippes og dras opp, og heving av oppsamlertrakten og bunnringen opp til en skjørtekant til skjørtet for å tette merden, etterfulgt av avlusning på vanlig kjent måte.

Under heving av oppsamlertrakten kan skjørtekanten senkes, til skjørtet anslutter oppsamlertrakten.

Videre kan lus fjernet fra fisken oppfanges i oppsamlertrakten og suges opp til en destrueringsenhet.

Beskrivelse av figurer

Foretrukne utførelser av oppfinnelsen skal i det etterfølgende omtales mer detaljert med henvisning til de medfølgende figurene, hvori:

Figur 1 viser en oppdrettsmerd i følge oppfinnelsen, sett i sideriss.

Figur 2 viser tilsvarende oppdrettsmerden i følge oppfinnelsen under avlusing.

Figur 3 viser tilsvarende oppdrettsmerden i følge oppfinnelsen.

Figur 4 viser tilsvarende oppdrettsmerden i følge oppfinnelsen, der en del av noten og skjørtet er fjernet. Figur 5 viser tilsvarende oppdrettsmerden i følge oppfinnelsen, sett i toppriss. Figur 6 viser tilsvarende oppdrettsmerden i følge oppfinnelsen, sett i toppriss. Figur 7 viser en strømsetter som inngår i oppdrettsmerden i følge oppfinnelsen. Figur 8 viser tilsvarende strømsetteren som inngår i oppdrettsmerden i følge oppfinnelsen. Figur 9 viser strømsetteren som inngår i oppdrettsmerden i følge oppfinnelsen, sett i toppriss. Figur 10 viser strømsetter som inngår i oppdrettsmerden i følge oppfinnelsen, sett i en hevet posisjon i merden.

Beskrivelse av foretrukne utførelser av oppfinnelsen.

Prinsipielt beskrives en merd for fiskeoppdrett bestående av en flytekrage, en not med bunnring, et tett skjørt som fortrinnsvis går utenpå flytekragen og noten, en samling av strømsettere festet til flytekragen, samt en oppsamlingstrakt som er omsluttet nota og bunnringen og som ender i en trakt som munner ut i et utløp nederst i oppsamlertrakten og som er forbundet via en slange til en slampumpe.

Oppsamlingstrakten kan være forbundet med flytekragen via skjørtet og kan beveges opp og ned i merden dels ved hjelp av en oppdriftsring øverste i oppsamlertrakten og via tau integrert i skjørtet.

Strømsetterne kan bestå av en vertikal sugerørstamme, et oppdriftslegeme og en fordeler som har til hensikt å løfte vann fra dypere lag og fordele dette i merdens øverste nivå ved å sette de øvre vannmassene i rotasjon.

I utførelseseksempelet i figurene er det vist en oppdrettsmerd 10 med en flytekrage 12 utstyrt med en not 14 og et luseskjørt 16 som omslutter noten 14 og som strekker seg nedover i vannsøylen mot et område det er lite eller ingen lus. Skjørtet 16 kan lages enten i fleksibelt, fast material eller avstivet fleksibelt material.

Skjørtet 16 kan stikke betydelig lenger ned enn et vanlig skjørt som brukes i dag, og dermed ha en større effekt ved at det blir mindre lus inne i oppdrettsmerden 10, men som samtidig kan forårsake en reduksjon i vannstrøm og oksygen i noten 14 og som igjen kan føre til lavere vekst og dårligere fiskevelferd. Dette løses ifølge oppfinnelsen med at vannmasser blir hentet fra lavere sjikt og helst nedenfor skjørtekanten 16a, men inne i noten 14. Til dette kan det benyttes et antall strømsettere 30 plassert i noten 14, hvilke ytterligere funksjoner skal beskrives senere, og som er utstyrt med et vertikalt sugerør 36 som helst strekker seg ned forbi skjørtekanten 16a. Sugerøret 36 er i nedre del utstyrt med et innløp 32 og i øvre del med et utløp 34, der utløpet fortrinnsvis er plassert under vannflaten 26 i merden. Mellomliggende utløpet 34 og innløpet 32 er en propell 38, vannjet eller lignende plassert for å suge opp vannet og sende det ut gjennom utløpet 34.

Strømsetterne 30 har ett eller flere utløp 34 fortrinnsvis i et øvre sjikt inne i oppdrettsmerden 10 og hvis utløp 34 kan styres for å sette en roterende strøm i noten 14 i hele vannsjiktet og som forårsaker en ringkammeraktig strøm som roterer og etablerer et oksygenrikt miljø med mye strøm som fisken har nytte av og som gjør at det blir lite lus inne i noten 14 samtidig som det dype skjørtet 16 vil gjøre rømningsfaren mindre ved at man kan ha en not og en tett vegg utenfor som en dobbelsikring. Strømsettingen er illustrert med pilene i figurene 5 og 6.

Strømmen etableres fortrinnsvis av flere strømsettere 30 som er forbundet innbyrdes med hverandre for å oppta reaksjonskrefter som oppstår og der samlingen strømsettere 30 kan danne en forbindelse eller sammenstilling av alle strømsetterne via rør eller avstivere 42 som ligger i eller over overflaten og som kan danne oppdrift for strømsetterne 30 og dermed kunne avlaste flytekragen 12, ved at samlingen av strømsetterne eller hele strømningssystemet festes direkte til denne og at kreftene som strømningen forårsaker ikke påvirker flytekragen nevneverdig.

Strømsetterne 30 er som nevnt satt sammen som vertikale sugerør 36 inkludert en strømpropell 38 eller lignende i røret med en sugestuss/innløp 32 nederst utstyrt eksempelvis med en rist og not, og det øvre utløpet 34 utstyrt med et rørbend som kan dreies i det horisontale plan i vannsjiktet i merdens 14 øvre sjikt godt over luseskjørets 16 nedre kant og som eventuelt kan styres fra flytekragen 12 til ønsket strømretning. Utløpet 34 kan imidlertid også roteres eller dreies om det horisontale planet, dvs. også vippes opp og ned.

Figur 7 og 8 viser nærmere et eksempel på en strømsetter 30. I tillegg til de tidligere nevnte konstruksjonstrekk kan strømsetteren 30 omfatte en skråstilt vegg 46 i rørbendet, og som gjerne holdes på plass av et stativ eller ramme 48 under et lokk 50 i øvre del av sugerøret 36. Innsugsmidlene, eksempelvis propellen 38, kan være opphengt i nevnte stativ 48, der stativ 48, vegg 46 og propell 38 enkelt kan heves eller senkes i sugerøret 36, slik som vist i figur 8.

Videre kan strømsettene 30 forbindes lenger nedover mot sugestussen 32 med et tauverk, wire kjetting eller rør (ikke vist). På denne måten kan man oppnå og få en samling av strømkilder i merden som skyver det lusefrie og oksygenrike vannet som hentes fra lavere vannsjikt inn i merden i den ønskete retning og som igjen kan styres og som skaper en injektorvirkning i tillegg til selve hovedstrømmen ut av rørutløpene 34. Det er hensiktsmessig å ha en not eller lignende på utløpet 34 for at ikke fisk skal kunne svømme inn i røret.

Under selve noten 14 er det en oppsamlertrakt 18 som er konisk og som ved avlusning i merden lett kan løftes opp via luseskjørtets 16 vertikale folder og slutte seg til skjørtets nedre kant 16a slik at man har en lukket enhet, slik som vist i fig. 2. På denne måten trenger man ikke å foreta en dyr og omfattende avlusning som normalt kreves og i følge oppfinnelsen sparer man da innsats, samtidig som at risiko for rømning og stress på fisken elimineres. Oppsamlingstrakten18 kan være forbundet med flytekragen 12 via skjørtet 16, eller direkte via tau eller kabler, og kan beveges opp og ned i merden dels ved hjelp av en oppdriftsring øverste i oppsamlertrakten og via tau integrert i skjørtet.

Oppsamlingstrakten 18 kan møtes i en sentralt montert slamtrakt 20, slik at oppsamlet slam, feses, forrester, etc, kan samles opp og transporteres til overflaten via en slamledning 22.

I utførelseseksemplet er det benyttet tre strømsettere 30. Det er naturlig at det kan brukes færre eller flere enn det som er vist. Imidlertid viser figur 5 et eksempel på oppsett av strømsetterne 30 der de er plassert i en trekantform, hensiktsmessig som en likesidet trekant slik at kreftene tas likt opp. Avstiverne 42 løper som vist mellom respektive strømsettere 30 sine flytekrager 40, og der nevnte flytekrager videre kan være forankret til flytekragen 12 til oppdrettsmerden 10 via kabler eller tau 44. Strømsetterne 30 kan da være plassert i en ytre periferi av noten 14, dvs. forholdsvis nært notveggen. En slik triangelløsning av strømsetterne og inntak av vann så langt ute mot notveggen som mulig kan medføre større oksygeninnhold i vannmassene som bringes til det øvre vannsjiktet.

Oksygentilsetning kan gjøres ved at det injiseres oksygen i strømsetterne 30, både oppstrøms propellen 38 og/eller nedstrøms propellen, da får man en fin oksygentilsetting og fordeling av oksygen i merden, ved at oksygen er oppløst i den friske vannet ut fra dysene i utløpet 34 uten at fisken blir stresset pga. fortrengning, og samtidig som man sparer mye oksygen da jo mer stress jo mer oksygen forbrukes. Da oksygen er dyrt, vil dette bli totalt sett en mye mindre kostbar avlusning enn det som blir gjort i dag.

For at det skal likevel være mulig å kunne foreta en avlusning, er det vist en i eksempelutførelse i figur 10, en versjon med kun luseskjørt og not i oppdrettsmerden 10. Strømsetterne 30 kan vippes og dras innover i avstiverrammen og festes i tilnærmet horisontal posisjon ved hjelp av drivmotor 52 eller skyvesylinder. Strømsetterne 30 kan av den grunn være opplagret via et hengsel 54 slik at sugerøret 36 kan løftes opp og til en posisjon slik at notas bunnring 24 kan heves opp slik det er vanlig å gjøre med en presenningsavlusning i dag.

Oppsamlertrakten 18 gjør i følge oppfinnelsen det mulig å foreta en avlusning uten bruk av ekstern hjelp annet enn å heve oppsamlertrakten 18, og eventuelt senke skjørtet, slik at denne ligger an mot skjørtet 16 og tetter merden og avlusning kan derfra starte og lus som er frigjort fra fisken kan samles opp i oppsamlertrakten 18 og suges opp til en destrueringsenhet som ikke er vist på figurene. Alternativ kan som nevnt skjørtekanten 16a senkes ned til oppsamlertrakten 18. Oksygentilsetning kan gjøres ved ekstern oksygentilførsel.

For å heve oppsamlertrakten 18 og eventuelt bunnringen 24 kan flytekragen 12 til oppdrettsmerden 10 omfatte utstyr i form av vinsjer eller lignende.

I en annen utførelse, som vist i figur 6, er strømsetteren 30 anbrakt i tilnærmet senter av noten 14 med fordeling av vannet ut gjennom et eller flere dyserør 60 festet til sugerøret 36, eventuelt til respektive utløp 34, og som fortrinnsvis er rettet utover i en vinkel som skaper en strøm som igjen skaper et oksygenrikt og lusefritt miljø i merden. Strømsetteren 30 kan via kabler eller tau 44 være forankret til flytekragen 12 til oppdrettsmerden 10. I den viste utførelsen er det plassert tre dyserør 60 til sugerøret 36, der dyserørene er plassert med innbyrdes og fortrinnsvis lik avstand omkretsmessig. De viste dyserørene 60 kan også benyttes med løsningen omtalt og vist i de andre figurene.

Figur 3 viser en ytterligere utførelse av oppdrettsmerden 10 i følge oppfinnelsen. I tillegg til andre nevnte konstruksjonstrekk kan den omfatte en ekstra not 28 plassert utvendig til den første noten 14. Den ekstra noten 28 kan være festet i skjørtet 16, eksempelvis i skjørtekanten 16a, og strekke seg ned til bunnringen 24. Alternativt kan det ekstra skjørtet være festet i flytekragen 12 til oppdrettsmerden 10, og tilsvarende strekke seg ned til bunnringen 24. Den ekstra noten 28 kan være utformet tilsvarende som en vanlig not eller en not utformet som en planktonduk, dvs. svært finmasket, slik at lus ikke slipper gjennom og inn i oppdrettsmerden 10. På grunn av oppdrettsanleggenes størrelse vil det likevel være tilstrekkelig vanngjennomstrømning inn i noten 14 selv om den ekstra duken 28 er svært finmasket. I tillegg til å hindre innslipp av lus vil den ekstra duken også gi en dobbelvegg som kan sikre mot rømning dersom hull oppstår i noten 14.

Som vist i figur 4 kan strømsetterne 30, eller fortrinnsvis strømsetternes flytekrager 40, utstyres med et øvre stativ 56 som understøtter et fuglenett 58.