NO336552B1 - Halvt nedsenkbar, sylindrisk merd, stengbare skott for en merd, samt en hevbar bunn for merden. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en hovedsakelig sylindrisk, halvt nedsenkbar merdekonstruksjon, et skott med et vanngjennomtrengelig fjernbart stengsel og en segmentformet, hevbar bunn for en merdekonstruksjon.

Det er kjent og brukt en rekke forskjellige marine installasjoner for oppdrett av fisk og skalldyr. De mest kjente installasjonene er oppdrettsmerder som har flyte-elementer så som en flytekrage øverst, og fleksible sidevegger som er festet til flytekragen, og en bunn festet til sideveggene. Ofte er også bunnen av et fleksibelt materiale. Det er kjent ulike måter å holde merden oppspent. Den mest vanlige er å benytte en bunnring, og å holde nedre ende av sideveggene oppspilt med denne. Bunnringen er forbundet med flytekragen med kjetting eller lignende.

Når en oppdrettsmerd skal tømmes, eksempelvis fordi fisken eller skalldyrene skal slaktes, kan dette gjøres på flere kjente måter. Det er vanlig å heve bunnen gradvis slik at det blir større fisketetthet i merden, tømmingen går raskere samtidig som det er lettere å kontrollere at merden er tømt. I tradisjonelle merder som beskrevet ovenfor reduseres volumet ved at man hever bunnringen som nedre del av sideveggene er forbundet med, samtidig som man drar opp notlinet i sideveggene. Notlinet dras opp manuelt og blir hengt i folder på flytekragen. Det må dras så jevnt som mulig både i bunnringen og i sideveggene for å unngå strekk i notlinet hvilket igjen kan føre til hull i nota. Dersom man får skjevbelastninger kan det oppstå strekk i notlinet og/eller notlinet kan komme i kontakt med fortøyningskjettinger til bunnringen og lignende. Berøring mellom notlinet og kjettingen kan føre til slitasje og hull på notlinet.

Heving av bunnen er derfor ressurskrevende, og krever mye mannskap og utstyr. Det største problemet med kjente merder er at det blir ujevn slitasje, rifter og/eller hull på notlinet i veggen og/eller bunnen ved heving av bunnringen. Arbeidet med heving av bunnringen er også risikofylt for mannskapet som enten befinner seg på flytekragen eller i båter som ligger inntil.

I grov sjø, er det også et problem at merdeposer / nettene kommer i bevegelse og at fisken kommer i kontakt med disse. Dette kan gi stresset fisk, lavere fiskevelferd og skader på fisken.

Fra DD 227033 fremgår det en stengselsanordning for behandling av fisk i runde beholdere i forbindelse med fiskeoppdrett.

Fra NO 310131 fremgår det en fremgangsmåte og anordning for å forflytte levende fisk eller andre organismer som lever i vann fra en første oppbevaringsenhet, så som en oppbevaringstank på en båt eller et skip, til en andre tilstøtende oppbevaringsenhet.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å framskaffe en marin anordning for bruk ved oppdrett av fisk og/eller skalldyr, med en bunn som kan heves/senkes ved behov og som ikke vil stresse eller medføre skade for fisken/skalldyrene. Det er videre et formål at bunnen skal kunne heves opptil og eventuelt over havoverflata for rengjøring. Et annet formål er at anordningen skal være mer rømningssikker, øke levetiden og gi mindre begroing enn tilsvarende kjente anordninger. Nok et formål er å tilveiebringe en anordning som er værbestandig og som ligger støtt i sjøen selv ved grov sjø, som tåler forhold med sterke strømninger og som kan dimensjoneres for svært store mengder fisk. Videre er det et formål med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe en merde som kan opereres helt maskinelt, og som kan sortere fisk av ulik størrelse. Til slutt er det et formål å tilveiebringe en merde med en fasong som gir god fiskevelferd og som er tilpasset fiskens bevegelsesmønster.

Således vedrører den foreliggende oppfinnelsen en hovedsakelig sylindrisk, halvt nedsenkbar merd med en hovedsakelig sirkulær, øvre bærestruktur, en hovedsakelig sirkulær, nedre bærestruktur, periferisøyler forløpende mellom den øvre bærestrukturen og den nedre bærestrukturen, øvre radielle bærearmer forløpene fra den hovedsakelig sirkulære, øvre bærestrukturen og inn til et øvre senter av denne, nedre radielle bærearmer forløpene fra den hovedsakelig sirkulære, nedre bærestrukturen og inn til et nedre senter av denne, en sentersøyle innfestet i de øvre radielle bærearmer og de nedre radielle bærearmer, forløpende mellom senter av den øvre bærestrukturen og senter av den nedre bærestruktur. Merden omfatter videre et vanngjennomtrengelig, hovedsakelig sylindrisk sidestengsel spent ut mellom den øvre bærestrukturen og den hovedsakelig sirkulære, nedre bærestrukturen, og et vanngjennomtrengelig hovedsaklig sirkulært bunnstengsel er spent ut innvendig i den hovedsakelig sirkulære, nedre bærestrukturen. Et første fastskott med et første fjernbart stengsel forløper radielt mellom sentersøylen, den hovedsakelig sirkulære, øvre bærestrukturen, og den hovedsakelig sirkulære, nedre bærestrukturen. Et andre fastskott med et andre fjernbart stengsel, forløper radielt mellom sentersøylen, den hovedsakelig sirkulære, øvre bærestrukturen og den hovedsakelig sirkulære, nedre bærestrukturen. Et skyveskott med et fjernbart stengsel, er dreibart opplagret ved sentersøylen, og er radielt forløpende mellom sentersøylen, den hovedsakelig sirkulære, øvre bærestrukturen og den hovedsakelig sirkulære, nedre bærestrukturen idet skyveskottet er roterbart om sentersøylen. En hevbar bunn er tilveiebrakt mellom det første fastskottet og det andre fastskottet.Videre omfatter oppfinnelsen et skott med et vanngjennomtrengelig, fjernbart stengsel eller nett for en merd. Skottet omfatter en omkringliggende ramme med et øvre rammeparti, et nedre rammeparti, et første siderammeparti og et andre siderammeparti, forløpende mellom det øvre rammepartiet og det nedre rammepartiet. Rammepartiene omgir et åpent skottareal, og det første siderammepartiet og det andre siderammepartiet omfatter en øvre del nær det øvre rammepartiet og en nedre del nær det nedre rammepartiet. Minst én føringsvaier forløper mellom det øvre rammepartiet og det nedre rammepartiet. Den minst ene føringsvaieren kan innta en første stilling tvers over det åpne skottarealet. Skottet omfatter minst én strammemekanisme for den minst ene føringsvaieren. Det vanngjennomtrengelige, fjernbare stengselet er tredd på den minst ene føringsvaieren, og minst én mekanisme er tilveiebrakt for føring av den minst ene føringsvaieren ut av det åpne skottarealet, og minst én hevemekanisme er tilveiebrakt for å kunne heve det vanngjennomtrengelige stengsel.

Den minst ene strammemekanismen og den minst ene hevemekanisme for det vanngjennomtrengelige stengsel kan omfatte minst én vinsj.

Mekanismen forføring av den minst ene føringsvaieren ut av det åpne skottarealet kan omfatte minst én sidetrekkvaier tilknyttet en vinsj, forløpende i en sløyfe rundt den minst ene føringsvaieren, idet den minst ene sidetrekkvaieren forløper ut fra det første eller det andre siderammepartiet.

Mekanismen for føring kan omfattende en første og en andre sidetrekkvaier, idet den første sidetrekkvaieren forløper fra den øvre delen av det første eller det andre siderammepartiet, og den andre sidetrekkvaieren forløper fra den nedre delen av det første eller det andre siderammepartiet. Både den første og den andre sidetrekkvaieren forløper fra det samme siderammepartiet. Skottet kan videre omfattende minst et lagerfør opplagring og dreibar innfesting i en sentersøyle på en sylindrisk merde, forbundet med det første siderammepartiet. På denne måten kan skottet være er dreibart om en sentersøyle på en merde som beskrevet over.

Skottet kan videre omfatte et i forhold til i det minste øvre rammeparti, tangentielt, buet føringsparti hovedsakelig perpendikulært plassert i forhold til i det minste det øvre rammepartiet, idet det buede føringspartiet omfatter løpetrinser som tillater bevegelse i forhold til en periferibane på merden med et senter sammenfallende med en sentersøyle på den sylindriske merden.

Videre omfatter oppfinnelsen en segmentformet, hevbar bunn for en merd, idet bunnen omfatter en bunnramme med to radielt forløpende siderammepartier og et endeparti forløpende mellom de to radielt forløpende siderammepartier, et bunnett mellom rammepartiene, idet bunnrammen videre er innfestet i et sidenett på hver side av bunnrammen slik at heving av sidenettene medfører heving av bunnen.

Kort beskrivelse av de vedlagte figurer:

Fig. 1 er et perspektivriss av en halvt nedsenkbar merd i henhold til oppfinnelsen; Fig. 2-6 er perspektivriss av en del av merden vist på fig. 1 der forskjellige trinn ved trenging av fisk med fastskott og skyveskott i henhold til oppfinnelsen fremgår; Fig. 2 er perspektivriss av en del av merden vist på fig. 1, idet et trengeskott er i en første posisjon og en hevbar bunn er i hevet posisjon og der et kammer avgrenset av bunnen og skottene er tømt for fisk; Fig. 3 tilsvarer fig. 2, men viser trengeskottet i en andre posisjon med den hevbare bunnen i en senket posisjon, idet fisk trenges inn i kammeret avgrenset av bunnen og skottene; Fig. 4 tilsvarer fig. 3, men viser trengeskottet i en tredje posisjon med den hevbare bunnen i en senket posisjon, idet fisk trenges inn i kammeret avgrenset av bunnen og skottene; Fig. 5 tilsvarer fig. 4, men viser trengeskottet i en fjerde posisjon med den hevbare bunnen i en hevet posisjon, idet fastskottene er stengt, den hevbare bunnen er hevet og kammeret er tømt for fisk; Fig. 6 tilsvarer fig. 5, men viser trengeskottet i en femte posisjon inntil et fastskott, med den hevbare bunnen i en senket posisjon, idet ett fastskott er stengt, ett fastskott er åpent, og den hevbare bunnen er i en senket posisjon; Fig. 7 er et skjematisk tverrsnitt gjennom en hevbar bunn og en øvre del av to fastskott i henhold til oppfinnelsen; Fig. 8-11 viser en sekvens av hvordan føringsvaiere kan føres fra en bærende og førende posisjon over et åpent skottareal til en posisjon ute av det åpne skottarealet; Fig. 8 er en skjematisk skisse av merde sett i et snitt perpendikulært på snittet vist på fig. 7; Fig. 9 tilsvarer fig 8, men viser et senere trinn under borttrekking av føringsvaiere; Fig. 10 tilsvarer fig. 9, men viser en posisjon der bærevairene er trukket helt til side og ut av det åpne skottarealet; Fig. 11 viser et tverrsnitt av bærevaire i en strammet stilling og en sidetrekkvaier; Fig. 12 er et skjematisk riss av to fastskott sett ovenfra, og viser hvordan vinsjer er innrettet for heving eller senking av føringsvaiere, stengsler og den hevbare bunnen; Fig. 13 tilsvarer fig. 12, men viser hvordan vinsjer kan være arrangert på et skyveskott; Fig. 14 viser en detalj av løpetrinser plassert på et L-formet trengeskott og av en periferibane langs omkretsen av en sylindrisk, halvt nedsenkbar merd; og Fig. 15 viser en detalj av en alternativ utførelsesform av en mekanisme for strekking av føringsvaiere i henhold til oppfinnelsen.

Detaljert beskrivelse av utførelser av oppfinnelsen med henvisning til de vedlagte figurer.

Fra fig. 1 fremkommer det en halvt nedsenkbar merde 1 i henhold til oppfinnelsen. Merden har et hovedsakelig sirkulært eller mangekantet riss sett ovenfra, slik at man kan snakke om en omkrets og en radiell retning. Utvendig er den viste utførelsen en tolvkant eller dodekagon fordi den er bygget opp av rette elementer langs merdens periferi. Således dannes det en sylindrisk merde, og dette anses gunstigere enn kantede merder av hensyn til fiskevelferd. Merden 1 har utspent sidenett 12 som danner en hovedsakelig sylindrisk fasong, og et bunnett 13 som typisk er flatt eller svakt konisk. Bunnett 13 og sidenett 12 er stramt spent opp slik at det er lite bevegelse i nettene. Lite bevegelse i nettene 12, 13 er også gunstig i forhold til fiskevelferd.

Den en halvt nedsenkbare merden 1 omfatter seks periferiballasttanker 2 og én senterballasttank 3. Normalt vil senterballasttanken 3 være den som ballasteres avhengig av last på merden, for eksempel i forhold til mengden for i en sentralt beliggende forsilo 5. Over forsiloen 5 ligger det en bolig- og kontrollseksjon 4. Siloen og disse seksjonene danner sammen med verksted, maskinrom og så videre en sentral bygning. Den sentrale bygningen bæres av en sentersøyle 6. Senterballasttank 3 er innfestet i sentersøylen 6, og fire øvre radielle braser eller bærearmer 18 forløper fra sentersøylen 6 og ut til en mangekantet, øvre bærestruktur 16. Den øvre bærestrukturen 16 omfatter tolv tangentielle staver eller overgurter som danner en dodekagon og som er forbundet med tolv periferisøyler 17 og som igjen er forbundet med en tilvarende nedre bærestruktur 15. Tolv nedre radielle braser eller bærearmer 19 forløper fra hver periferisøyle 17 og inn til sentersøylen 6. Hver av de nedre radielle bærearmene 19 forløper ut fra et knutepunkt som i tillegg omfatter to tangentielle staver i den nedre bærestrukturen 16, en periferisøyle 17 og eventuelt to diagonale forsterkningsstaver 20. De radielle bærearmene danner således en vinkel på 30° i forhold til hverandre, sett i et plan perpendikulært på sentersøylen 6.

For kan transporteres fra et egnet fartøy via en trakt 8 på en fortøyningsplattform 7 og et transportbånd langs en av de øvre radielle bærearmene 18 og til forsilo 5.

Et første fastskott 10 og et andre fastskott 11 er hvert av dem dannet mellom en periferisøyle 17, en øvre radiell bærearm 18, sentersøylen 6 og en nedre radiell bærearm 19. Det første fastskott 10 og det andre fastskott 11 danner en vinkel på 30° i forhold til hverandre.

Et skyveskott 9 forløper i radiell retning ut fra sentersøylen 6 og helt ut til en periferibane 21, og kan dreie rundt sentersøylen 6. Skyveskottet har i hovedsak samme fasong som fastskottene, og kan dreie rundt hele merden 1 for å trenge fisk mellom det første 10 og det andre 11 fastskottet. Periferibanen 21 er sirkelformet og omfatter en løpebane for løpetrinser på skyveskottet 9 og en tannkrans for inngrep med drev på skyveskottet. Figurene 2-6, viser en sekvens for trenging av fisk med trengeskottet 9, det første fastskottet 10, det andre fastskottet 11 og en hevbar bunn 14 mellom det første fastskottet 10, og det andre fastskottet 11. Den hevbare bunnen 14 utgjøres av en trekantet ramme og en nettingbunn. Det første fastskottet 10, det andre fastskottet 11 og trengeskottet 9, omfatter alle et hevbart nett, slik at hvert skott selektivt kan være helt åpent, eller omfatte en vanngjennomtrengelig vegg av for eksempel en nettingstruktur. Fra figurene 2-6 fremkommer det også at trengeskottet 9 er utformet som en L. Fig. 2 viser den hevbare bunnen 14 i en øvre posisjon som typisk er gjeldene når et fartøy for opptak av fisk har pumpet ut all fisken. Et første vanngjennomtrengelig stengsel, eller bare stengsel 35 på det første fastskottet 10, er nede og i drift. Et andre vanngjennomtrengelige stengsel, eller bare stengsel 36 på det andre fastskottet 11 er oppe. Et første vanngjennomtrengelig stengsel på skyveskottet 9 er nede. Skyveskottet 9 er opplagret i opplagringsringer 39 rundt sentersøylen 6. Stengslene 35, 36 er typisk nett med passende maskevidde. Fig. 3 tilsvarer fig. 2, men viser merden 1 med skyveskottet 9 i en andre stilling der et stengsel på skyveskottet 9, stengselet 36 på det andre fastskottet 11, og den hevbare bunnen 14 er i en nedre posisjon. Det første stengselet 35 er i en åpen posisjon. I denne stillingen vil det ikke være fisk mellom det andre fastskottet og skyveskottet 9 ettersom skyveskottet 9 dreier med klokken. Fra fig. 3, fremkommer det også at trengeskottet 9 er utformet som en L, der en langside 25 er hovedsakelig rett og strekker seg i radiell retning fra sentersøylen og til periferibanen langs merdens omkrets. En kortside 26 av det L-formede trengeskottet er bueformet, og bueformen er tilpasset periferibanens krumning. Kortsiden 26 er utstyrt med løpetrinser (vist som løpetrinser 22 på fig. 14) som løper langs periferibanen, og en drivenhet (typisk en elektrisk motor eller en hydraulikkmotor) med et drev (vist som drev 24 på fig. 14) som er i inngrep med tannkransen langs løpebanen slik at ved drift av drivenheten, vil trengeskottet 9 dreie rundt sentersøylen. Det er vesentlig at trengeskottet 9 strekker seg helt fra sentersøylen og helt inntil det vanngjennomtrengelige sidestengselet slik at det dannes minst mulig spalte mellom sidestengselet og trengeskottets 9 kortside mot det vanngjennomtrengelige sidestengselet. Tilsvarende er det viktig at trengeskottet 9 strekker seg helt ned til det vanngjennomtrengelige bunnstengselet, og at spaltene mellom trengeskottets kortside mot sentersøylen og sentersøylen blir minst mulig. Trengeskottet 9 kan alternativt utstyres med børster som tetter mot det vanngjennomtrengende sidestengslet og det vanngjennomtrengende bunnstengslet. Bakgrunnen for dette er at man vil unngå at fisk kommer i klem eller unnslipper mellom de ulike elementene nå trengeskottet er i drift. Kortsiden 26 av det L-formede trengeskottet har også et vanngjennomtrengelig stengsel, slik at trengeskottets L-formede tverrsnitt stekker seg over hele trengeskottets høyde.

Det er verd å merke seg at hvert fastskott typisk har to stengsler. Det ene stengselet kan tette mot langsiden 25 av det L-formede tregeskottet, og det andre stengselet kan tette helt ut til merdens periferi, slik at man kan tømme volumet mellom første fastskott 10 og andre fastskott 11 før man senker hevbar bunn 14. Stengslene kan også brukes i kombinasjon med rister/nett for utsortering av fisk under en viss størrelse. Et eksempel på et slikt sorteringsstengsel er en rist som går under betegnelsen "Shetlandsrist".

Fig. 4 tilsvarer fig. 2 og 3, men viser skyveskottet 9, fortsatt med stengselet 37 nede, i en posisjon nærmere det første fastskottet 10. Det første stengselet 35 på det første fastskottet 10 er åpent, og fisk trenges mellom det andre fastskottet 11 som er lukket med det andre stengselet 36 og skyveskott 9 som er lukket med skyveskottets stengsel 37. Føringsvaiere 32 forløper vertikalt langs alle stengslene og bidrar til å holde stengslene i ro. Stengslene er typisk laget av gitter eller nett som heves med vinsjer og senkes med lodd. Føringsvaiere bidrar også til styring av den hevbare bunnen 14 som er vist i den nedre stillingen.

Fig. 5 tilsvarer fig. 2-4, men viser en stilling der det første stengselet er lukket og bunnen 14 er hevet for fjerning av fisk. Fisk kan fjernes i flere omganger, og skyveskottet 9 er vist ytterligere dreid for trenging av fisk. Videre tømming av merden vil omfatte å senke den hevbare bunnen, åpne det første stengselet, dreie skyveskottet 9 med klokken for å trenge fisk, lukke det første stengselet, heve den hevbare bunnen 14 mens fisk pumpes ut osv. Disse trinnene kan gjentas til skyveskottet 9 er helt inntil det første fastskottet 10 som vist på fig. 6. Fig. 6 viser den hevbare bunnen 14 i nedre stilling før heving og siste tømming. Fig. 7 er et skjematisk tverrsnitt gjennom den hevbare bunnen 14, den øvre delen (en øvre radiell bærearm 18) av det første fastskottet 10, og den øvre delen (en øvre radiell bærearm 18) av det andre fastskottet 11. Føringsvaiere 32 for styring av den hevbare bunnen 14 og for styring av de hevbare vanngjennomtrengelige stengslene 35, 36, 47, kan strammes eller slakkes via vinsjer 40 og trinser 45. Vinsjene kan også brukes for å heve eller senke stengslene 35, 36, 47. Bærevairene 32 for stengslene 35, 36, 47, forløper gjennom lodd 42 innfestet i stengslene. Loddene 42, trekker stengslene 35, 36, 47 nedover når vinsjene 40 slipper ut for stengslene 35, 36, 47, og sørger for at stengslene holder seg lukket frem til vinsjene hever stengslene. Den hevbare bunnen 14 er vist satt sammen av en bunnramme 33 som spenner ut et bunnett 34. Bunnen omfatter videre føringer for bærevairene 32. Ett sidenett 29 er innfestet på hver side av den hevbare bunnen 14, slik at heving av sidenettene 29 medfører heving av bunnen 14. Således vil de vertikale strekene på fig. 7 representere (i en retning fra venstre mot høyre på figuren): Bærevire; et første stengsel; et andre stengsel; føringsvaier; føringsvaier; stengsel for hevbar bunn; stengsel for hevbar bunn; bærevire; bærevire; et tredje stengsel. Stengslene er som tidligere nevnt normalt nett. Figurene 8-11 viser en sekvens av hvordan føringsvaiere kan føres fra en bærende og førende posisjon til en posisjon ute av vei. Fig. 8 er en skjematisk skisse av merde 1 sett i et snitt gjennom senter, perpendikulært på snittet vist på fig. 7. Snittet viser senterballasttanken 3 i bunnen av sentersøylen 6, periferiballasttankene 2 i bunnen av halvparten av periferisøylene 17, de øvre radielle bærearmene 18, og de nedre radielle bærearmene 19. På venstre side av sentersøylen 6 kan det dannes et skott. Skottet utspennes av en ramme med et åpent rammeparti som kan sperres av ett eller to stengsler, og utspennes av et øvre rammeparti som er dannet av en øvre bærearm 18, et nedre rammeparti som utgjøres av en nedre radiell bærearm 19, et første siderammeparti som utgjøres av en periferisøyle 17, og et andre rammeparti som utgjøres av sentersøylen 6. Til venstre på figuren er det også illustrert et fastskott og hvordan føringsvaierne 32 som spennes opp mellom de øvre radielle bærearmene 18, og de nedre radielle bærearmene 19 for å holde og styre stengslene slik at disse holder seg i ro. Føringsvaierne 32 slakkes eller strammes av vinsjer 40. Føringsvaierne 32 kan trekkes til side for å åpne stengslene helt ved at sidetrekkvaire forbundet via trinser 45 til sidetrekkvinsjer 46 kan strammes samtidig som vinsjene 40 for bærevairene 32 slipper ut på bærevairene 32. Fig. 9 tilsvarer fig 8, men viser et senere trinn under borttrekking av føringsvaierne 32 for å hindre at disse står igjen i skottene og kan skade fisken. Vinsjene 40 for føringsvaierne 32 slipper ut vaier, mens sidetrekkvinsjene 46 strammer inn sidetrekkvairene 44. Sidetrekkvairene 44 er tredd inn i strammebøyler 43 for å redusere friksjon og hindre slitasje på vairene. Fig. 10 tilsvarer fig. 9, men viser en posisjon der bærevairene 32 er trukket helt til side ved at sidetrekkvinsjene 46 har strammet vairene 32 helt inntil periferisøylen. Vinsjene 40 har sluppet ut vaier etter behov. Fig. 11 viser et tverrsnitt av bærevairene 32 når disse er i en strammet stilling, og hvordan sidetrekkvaieren 44 er tredd på strammebøylen 43, og trekkes via trinser 45. Som det fremgår, forløper sidetrekkvairene 44 i en sløyfe rundt bærevairene 32.

Fig. 12 er et skjematisk riss av det første fastskottet 10, det andre fastskottet 11, samt det vanngjennomtrengelige sidestengselet 12 og den hevbare bunnen 14. Fastskottene og bunnen danner kammeret for trengt fisk som kan tømmes av et egnet fartøy. Videre fremgår systemet av vinsjer 40 for regulering av bærevairene 32, og for heving eller senking av stengslene. Vinsjene 40 stramme kan føringsvairene for den hevbare bunnen, samt å heve eller senke bunnen. Hver vinsj omfatter typisk flere vinsjtromler som kan sjaltes inn eller ut, slik at hver vinsj kan tjene til flere formål. Hver vinsj 40 opererer tre vaiere, der disse vairene opererer (i en retning fra venstre mot høyre) sidenettet innfestet på hver side av den hevbare bunnen, og to føringsvaiere. Disse vinsjene 40 vil med andre ord også heve eller senke den hevbare bunnen 14. Hver vinsj 46 opererer de nettene på fastskottene som ikke er innfestet i den hevbare bunnen.

Det er vist fem hevbare stengsler eller nett, hvorav ett er på skyveskottet som vist på fig. 13. Nettene er plassert ved siden av hverandre, to og to av hensyn til skyveskottets utforming. Med andre ord, omfatter skyveskottet egne dedikerte vinsjer 40, 46 montert langs skyveskottets øvre langside for heving og senking av føringsvaiere og stengsel. En av disse vinsjene 46 kan benyttes for sidetrekkvaiere, slik at når vinsj for sidetrekkvaiere 46 trekker i disse, slipper samtidig vinsjene 40 for føringsvaierne ut føringsvaier.

Fra fig. 14 fremgår det en detalj av løpetrinser 22 som er plassert på det L-formede trengeskottets 9 kortside 25 (se fig. 3). Løpetrinsene 22 løper på en periferibane 21 langs merdens periferi. Drevene 24 er drevet av en drivenhet og er opplageret i kortsiden 25. Drevene 24 er i inngrep med en tannkrans 23 langs periferibanen 21. Drift av drivenheten vil således drive trengeskottet i rotasjon om sentersøylen, langs merdens periferi.

Fig. 15 viser en alternativ utførelsesform av en mekanisme for strekking av føringsvaiere mellom det øvre rammepartiet og det nedre rammepartiet i henhold til oppfinnelsen. I denne utførelsen trekkes ikke bærevairene til side av sidetrekkvaiere, men er i stedet festet i løpeblokker og omfatter en mekanisme for strekking av føringsvaiere mellom det øvre rammepartiet og det nedre rammepartiet ved føring av vairenes nedre ende til det nedre rammepartiet ved behov.

Løpeblokker er plassert i glidespor 30 langs skottene. Fig. 15 viser et øvre hjørne av et skott der den øvre radielle bærearmen 18 som utgjør et øvre rammeparti møter en periferisøyle 17 som utgjør et siderammeparti. Periferibanen 21 forløper gjennom det åpne arealet av skottet. Kjettinger 28 eller andre trekkmidler (vaier, kjede og lignende) forløper i glidesporene 30 langs hele skottets periferi for å trekke løpeblokkene langs glidesporene 30. Ved utsetting av bærevaire vil en egnet drivenhet drive kjettingen 28 i en bane rundt sporene, og vil trekke med seg løpeblokkene med bærevairene helt til deres nedre del er plassert langs det nedre rammepartiet som utgjøres av en nedre radiell bærearm. Også i denne utførelsen vil vinsjer slippe ut eller stramme inn den øvre delen av føringsvaierene.

Driften av vinsjene og skyveskottet kan koordineres av en egen kontrollenhet, slikt at driften kan foregå delvis eller helt automatisk.

Claims (9)

1. Hovedsakelig sylindrisk, halvt nedsenkbar merd (1) med en hovedsakelig sirkulær, øvre bærestruktur (16), en hovedsakelig sirkulær, nedre bærestruktur (15), periferisøyler (17) forløpende mellom den øvre bærestrukturen (16) og den nedre bærestrukturen (15), øvre radielle bærearmer (18) forløpene fra den hovedsakelig sirkulære, øvre bærestrukturen (16) og inn til et øvre senter av denne, nedre radielle bærearmer (19) forløpene fra den hovedsakelig sirkulære, nedre bærestrukturen (16) og inn til et nedre senter av denne, en sentersøyle (6) innfestet i de øvre radielle bærearmer (18) og de nedre radielle bærearmer (19), forløpende mellom senter av den øvre bærestrukturen (16) og senter av den nedre bærestruktur (15); et vanngjennomtrengelig, hovedsakelig sylindrisk sidestengsel (12) spent ut mellom den øvre bærestrukturen (16), og den hovedsakelig sirkulære, nedre bærestrukturen (15), og et vanngjennomtrengelig hovedsaklig sirkulært bunnstengsel (13) er spent ut innvendig i den hovedsakelig sirkulære, nedre bærestrukturen (15); et første fastskott (10) med et første fjernbart stengsel, radielt forløpende mellom sentersøylen (6), den hovedsakelig sirkulære, øvre bærestrukturen (16), og den hovedsakelig sirkulære, nedre bærestrukturen (15); et andre fastskott (11) med et andre fjernbart stengsel, radielt forløpende mellom sentersøylen (6), den hovedsakelig sirkulære, øvre bærestrukturen (16), og den hovedsakelig sirkulære, nedre bærestrukturen (15); et skyveskott (9) med et fjernbart stengsel, dreibart opplagret ved sentersøylen (6), og radielt forløpende mellom sentersøylen (6), den hovedsakelig sirkulære, øvre bærestrukturen (16), og den hovedsakelig sirkulære, nedre bærestrukturen (15), idet skyveskottet (9) er roterbart om sentersøylen (6); og en hevbar bunn (14) mellom det første fastskottet (10) og det andre fastskottet (11).

2. Skott (10, 11) med et vanngjennomtrengelig, fjernbart stengsel (35, 36) for en merd (1), idet skottet omfatter en omkringliggende ramme med øvre rammeparti, et nedre rammeparti, et første siderammeparti og et andre siderammeparti, forløpende mellom det øvre rammepartiet og det nedre rammepartiet, idet rammepartiene omgir et åpent skottareal, og idet det første siderammepartiet og det andre siderammepartiet omfatter en øvre del nær det øvre rammepartiet og en nedre del nær det nedre rammepartiet; minst én føringsvaier (32) forløpende mellom det øvre rammepartiet og det nedre rammepartiet, idet den minst ene føringsvaieren (32) kan innta en første stilling tvers over det åpne skottarealet; minst én strammemekanisme for den minst ene føringsvaieren (32); idet det vanngjennomtrengelige, fjernbare stengselet er tredd på den minst ene føringsvaieren (32); minst en mekanisme for føring av den minst ene føringsvaieren (32) ut av det åpne skottarealet; og minst én hevemekanisme for det vanngjennomtrengelige stengsel.

3. Skott (10, 11) i henhold til krav 2, hvori den minst ene strammemekanismen og den minst ene hevemekanisme for det vanngjennomtrengelige stengsel omfatter minst én vinsj (40, 46).

4. Skott (10, 11) i henhold til krav 2, hvori mekanismen for føring av den minst ene føringsvaieren (32) ut av det åpne skottarealet omfatter minst én sidetrekkvaier (44) tilknyttet en vinsj, forløpende i en sløyfe rundt den minst ene føringsvaieren (32), idet den minst ene sidetrekkvaieren (44) forløper ut fra det første eller det andre siderammepartiet.

5. Skott (10, 11) i henhold til krav 4, omfattende en første og en andre sidetrekkvaier (44), idet den første sidetrekkvaieren (44) forløper fra den øvre delen av det første eller det andre siderammepartiet, og den andre sidetrekkvaieren (44) forløper fra den nedre delen av det første eller det andre siderammepartiet, idet både den første og den andre sidetrekkvaieren (44) forløper fra det samme siderammepartiet.

6. Skott i henhold til krav 2, videre omfattende en løpeblokk innfestet i en nedre ende av hver føringsvaier(32); minst ett glidespor (30) forløpende langs skottets øvre rammeparti, første siderammeparti, nedre rammeparti og andre siderammeparti idet glidesporet (30) danner en krets langs skottets omkringliggende ramme; trekkmidler (28) forløpende i glidesporet (30) langs kretsen i skottets omkringliggende ramme, idet løpeblokken i den nedre enden av hver løpeblokk er innfestet i trekkmidlene (28); en drivenhet for drift av trekkmidlene (28) langs kretsen i skottets omkringliggende ramme, idet drift av drivenheten vil føre føringsvaieren eller føringsvaierne (32) mellom en første stilling tvers over det åpne skottarealet og en ande stilling i det minste hovedsakelig ute av det åpne skottarealet.

7. Skott i henhold til krav 2-6, videre omfattende minst et lager (39) for opplagring og dreibar innfesting i en sentersøyle (6) på en sylindrisk merd (1), forbundet med det første siderammepartiet, idet skottet er dreibart om sentersøylen (6).

8. Skott i henhold til krav 7, videre omfattende et i forhold til i det minste det øvre rammeparti, buet føringsparti (26), idet det øvre rammepartietforløper radielt ut fra det buede føringspartiet (26), idet det buede føringspartiet omfatter løpetrinser (22) som tillater bevegelse i forhold til en periferibane (21) på en sylindriske merd (1) med et senter sammenfallende med en sentersøyle (6) på den sylindriske merden (1).

9. Segmentformet, hevbar bunn (14) for en merd, idet bunnen omfatter en bunnramme (33) med to radielt forløpende siderammepartier og et endeparti forløpende mellom de to radielt forløpende siderammepartier, et bunnett (34) mellom rammepartiene, idet bunnrammen videre er innfestet i et sidenett (29) på hver side av bunnrammen (33), slik at heving av sidenettene (29) medfører heving av bunnen 14.