NO336739B1 - Merdanordning - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for å lagre levende fisk, etter fiske og før slakt, idet systemet omfatter en mellomlagrings- eller buffermerd.

Levering av levende fisk til fiskemottak anses innenfor næringen å være fordelaktig med tanke på kvalitet, holdbarhet og den pris som kan oppnås. Evne til å levere utenfor fangstsesong er etønskemål innen næringen og gir en vesentlig høyere pris.

Når torsk dras opp i vannmassene under fiske, reduseres trykket i vannmassene og en biologisk sikkerhetsmekanisme i svømmeblæren aktiveres som medfører at torsken mister sin evne til å regulere svømmeblæren i omtrent 2 døgn, og da har torsken behov for å synke ned på et underlag for å restituere seg. I denne akklimatiseringsperioden må underlaget være hovedsakelig flatt for at fisken ikke skal bli liggende for tett og eventuelt omkomme som følge av stress eller mangel på oksygen.

Det beregnes omtrent 100 kg torsk pr. kvadratmeter flat bunn. Snurrevadfangst, som er den vanligste måten å fange torsk levende på, gir gjerne en fangst på 10-25 tonn, slik at det er behov for et flatt areal på 100-250 kvadratmeter. Det store kravet til arealer medfører at det av praktiske årsaker må lages en konstruksjon i sjøen og ikke på land.

Etter restitusjonsperioden på omtrent 2 døgn er torsken fullt svømmedyktig og da kan den overføres til en større oppbevaringsmerd som kan inneholde eksempelvis 200 tonn med torsk. Overføringen gjøres ved håv, pumper eller at torsken selv svømmer gjennom en tunnel som åpnes i kombinasjon med at bunnen eller nota heves og torsken tvinges mot tunnelen.

Etter denne overføringen er det nødvendig å eventuelt fjerne død fisk som ligger på bunnen av merden og siden denne operasjonen i perioder kan foregå kontinuerlig omtrent hvert annet døgn, er det en vesentlig fordel at det er raskt og enkelt å komme til for å sjekke og rense bunnen til merden. De konvensjonelle merdløsninger som omfatter flat bunn er beheftet med en rekke ulemper. En løsning som anvendes er en permanent flytende ramme av stål eller plast med åpning mot senter. I senteråpningen er det en flatbunnet, relativ stiv ramme med notsidevegger som kan heises opp og ned ved hjelp av vinsj eller krananordning. Dersom heisingen skal foregå manuelt er det tungt arbeid, og om elektrisitet eller en annen kraftkilde skal brukes, stilles det krav til infrastruktur. Bruk av kran medfører i seg selv store krav til infrastruktur uavhengig av kraftkilde.

En annen vesentlig ulempe er oppspenning av selve den flate bunnen. Siden det er store arealer på opp mot 250 kvadratmeter som skal være flat stilles det store krav til selve rammen, for eksempel i form av kraftige metallkonstruksjoner som har vesentlig vekt. Dette medfører igjen større krav til løfteinfrastrukturen som vinsj eller kran. Det er også prøvd sirkulære kraftige plastrør med oppspent nett inni, men disse bøyes ofte til et såkalt åttetall når nettet spennes kraftig som det er behov for når bunnen skal være flat.

Det finnes også lettere flatbunnkonstruksjoner som spennes opp ved hjelp av barduner mot et vertikalt stabliseringsstag under med en luftstyrt tank i senter på undersiden. Erfaring viser at det er konstruksjoner som lett ødelegges av bevegelse i sjøen. I tillegg er det vanskelig eller umulig å justere nivået på flatbunnen i forhold til overflaten da flatbunnen enten har oppdrift og er i overflaten eller har negativ oppdrift og er i laveste posisjon. Da oppdriften er lokalisert under flatbunnen vil ekspansjon av luften under oppstigning også medføre at oppdriftshastigheten er vanskelig å justere, idet en for rask oppstigning vil kunne medføre stresset fisk. Utfordringen med å hindre utposingene på notsideveggene er også her betydelig.

N0823186 beskriver en hev- og senkbar fiskeoppdrettstank med vertikale luftfylte tanker som for å hindre helning eller skråstilling er utstyrt med en omfattende styreanordning på lufttilførselen til oppdriftstankene. Konstruksjonen er kun egnet for bruk under overflaten.

US4257350 beskriver en oppdrettsinstallasjon i form av et lukket bur som i hovedsak er beregnet for å innstalleres på eller over bunnen samt kunne heves til overflaten ved hjelp av vertikale perifere tanker som fylles med luft i kombinasjon med permanente luftfylte tanker. Riktig avstand til bunn oppnås ved kjetting eller annen lenket vekt som henger vertikalt under konstruksjonen. Fyllesystemet til de vertikale løftetankene er et ringformet rørmanifold med grenrør ned i de vertikale tankene. Ved nedsenking under vann vil rørmanifolden fylles med vann

Begroing av merden i form av tang, tare, alger og skalldyr kan være et vesentlig problem i perioder spesielt på nett eller notelementer med stor overflate. Begroingen fører til mindre vanngjennomstrømning med fare for at fisken dør på grunn av oksygenmangel. Økt vekt som medfører tap av oppdrift er også et problem. Begroing kan også bidra til å holde på avføring og forrester og bidra til et helsemessig problem for fisken. Begroing fjernes i dag manuelt med høytrykksvaskere der man kommer til, men dette er ofte bare helt i overflaten. Lenger ned brukes fjernstyrte undervannsfarkoster med spyleanordninger eller at nota fysisk tas opp og rengjøres i spesielle store vaskemaskiner. I alle tilfellene medfører dette store kostnader.

Det er et siktemål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en løsning på minst ett av ovennevnte problemer/ulemper.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en anordning ifølge vedføyde selvstendige krav 1. Ytterligere alternative eller fordelaktige trekk er angitt i de uselvstendige krav.

Fig. 1 viser et perspektivriss av en rund utførelse av foreliggende oppfinnelse,

Fig. 2 viser et sideriss av utførelsen vist i fig. 1,

Fig. 3 viser et grunnriss av utførelsen vist i fig. 1,

Fig. 4 viser et perspektivriss av en flerkantet utførelse av foreliggende oppfinnelse,

Fig. 5 viser et sideriss av utførelsen vist i fig. 4,

Fig.6 viser et grunnriss av utførelsen vist i fig. 4,

Fig. 7 viser et perspektivriss av en firkantet utførelse av foreliggende oppfinnelse,

Fig. 8 viser et sideriss av utførelsen vist i fig.7,

Fig. 9 viser et grunnriss av utførelsen vist i fig. 7,

Fig. 10 viser en utførelse av foreliggende oppfinnelse der oppspenningsmidler anvendes for å spenne opp bunnen,

Fig. 11 viser en situasjon der foreliggende oppfinnelse kommer til anvendelse.

Fig. 12a-c viser forskjellige situasjoner og utførelser der foreliggende oppfinnelse anvendes.

Detaljert beskrivelse

Fig. 1 viser et perspektivriss av en utførelse av foreliggende oppfinnelse. Merdanordningen 1 omfatter en ramme 2 med et antall vertikale løfterør 5. Løfterørene har en øvre ende eller toppende 6 og en nedre endre eller bunnende 7. Mellom det vertikale løfterør 5 og rundt periferien av rammen, strekker det seg minst et horisontalt stabiliseringsrør 8.1 hvert fall det nederste av stabiliseringsrøret eller rørene 8 er anordnet på nivå med, eller under, en bunn 4.1 fig. 1 er det vist en flat bunn 4, men bunnen kan også for eksempel være traktformet 12 (ref. fig 12c). Dersom bunnen er traktformet, kan det nederste stabiliseringsrøret 8 posisjoneres på nivå med, eller under, traktbunnen 12.

Nær toppen eller toppenden 6 av de vertikale løfterør 5 er det anordnet et trykkutjevningssystem 9, i fig. 1 vist i form av et rør som strekker seg langs og rundt periferien av rammen 2. Trykkutjevningssystem 9 sørger for at trykket i hver av de vertikale løfterør 5 er den samme, slik at merdanordningen heves og senkes stabilt og i hovedsakelig horisontal posisjon. I fig. 1 er det vist en slange 11 som er festet til trykkutjevningssystem 9, idet en ganske liten pumpe eller kompressor (ikke vist) kan anvendes for å øke trykket og dermed heve merdanordningen 1. Det forstås at trykkutjevningssystemet 9 også kan anordnes på annet vis, for eksempel seksjoneres, slik at det om ønskelig er mulig å regulere og variere oppdriften til merdanordningen 1 etter behov og ønske. I et slikt tilfelle vil det eventuelt måtte anvendes flere slanger 11 og eventuelt flere pumper.

I ved bunnen av rammen 2 er det vist et ballasteringssystem 22 i form av et rør som forløper langs og rundt periferien av rammen 2 ved eller nær bunnenden til de vertikale løfterør 5. En kjetting er vist trukket gjennom dette røret og kjettingens vekt og fordeling danner ballasten. Et slikt ballasteringssystem 22 vil være hensiktsmessig plassert i forhold til merdanordningens stabilitet. Det forstås at alternative vektmidler, så som sand, blykuler, tunge væsker etc, også kan anvendes som ballastering.

I denne utførelsen er bunnen 7 av de vertikale løfterør 5 åpne, slik at vann fritt kan slippe inn eller fortrenges ut ved henholdsvis senking og heving av merdanordningen 1. Andre utførelser som oppnår samme hensikt kan også tenkes.

De vertikale løfterør 5 er vist ragende ned under bunnen 4 til merdanordningen (evt. traktåpningen 12). Denne løsningen bidrar til å i det hele tatt muliggjøre heving av bunnen over vannflaten 25 samt stabilisere merdanordningen når den er i hevet posisjon. Andre eller ytterligere oppdriftmidler som gir oppdrift i tillegg til den oppdrift som dannes i de vertikale løfterør 5 kan også tenkes.

Selv om de vertikale løfterør 5 er omtalt som "vertikale", vil man oppnå samme effekt og fordeler med løfterør som for eksempel luter noe innover mot toppen, slik at rammen får en frustokonisk utforming. En slik utførelse vil muligens øke stabiliteten noe under enkelte forhold. Det er meningen at slikt nærliggende og alternative utførelser faller inn under betegnelsen "vertikal".

Ifølge en utførelse av foreliggende oppfinnelse kan det tilveiebringes et oppdriftorgan 10 i form av et overflatestabiliseringsrør nær toppen av merdanordningens 1 ramme 2 som en nødløsning dersom all annen oppdrift skulle forsvinne. Dette vil hindre at merdanordningen 1 i verste fall synker all fisk går tapt. I fig. 1 er dette ekstra oppdriftsorganet 10 vist i form av et lukket, luftfylt rør som forløper langs periferien av rammen 2, nær toppen av de vertikale løfterør 5.

I tillegg til det nedre stabiliseringsrør 8, er det i fig. 1 vist et andre, høyereliggende stabiliseringsrør. Man kan også velge å ha flere av disse. I den viste utførelsen strekker stabiliseringsrøret 8 seg rundt hele merdanordningen 1, idet stabiliseringsrøret danner et lukket, kontinuerlig oppdriftkammer. Stabiliseringsrøret 8 kan også være seksjonert, slik at man ikke mister all oppdrift dersom det skulle oppstå en punktering eller liknende. Fig. 10 viser bruk av stag eller barduner 13 for å stabilisere bunnen 4 samt holde den hovedsakelig flat. Fig. 4-6 samt 7-9 viser henholdsvis en flerkantet og firkantet utførelse av foreliggende oppfinnelse. Med "flerkantet" menes "fem eller flere" kanter. Bestanddelene og henvisningstallene i disse alternative utførelsene tilsvarer de brukt i fig. 1-3. Fig. 2 og 3 viser samme utførelse som fig. 1, henholdsvis fra siden og ovenfra. Bunnen 4 er her vist som en perforert, oppspent duk. Alternativt kan bunnen 4 dannes av en oppspent not, en metallnetting, ristverk eller liknende. Fig. 12a viser en utførelse av foreliggende oppfinner der merdanordningen 1 er tilknyttet en oppbevaringsmerd 14 gjennom en tunnelanordning 15.1 denne utførelsen (og i neste, den vist i fig 12b) er merdanordningen 1 forsynt med et eget oppdriftorgan 16 som er innrettet til å bikke merdanordningen, slik at fisken "helles" ut. En lang rekke alternative løsninger kan tenkes for å oppnå denne bikkeeffekten. Fig. 12b viser hvordan merdanordningen ifølge foreliggende oppfinnelse kan tilknyttes et landbasert slaktermottak 19 ved hjelp av en slange eller et rør 17, idet en pumpe 18 sørger for å heve fisken opp og inn i slaktermottaket 19.1 stedet for et slaktemottak kan samme metode brukes for overføring til for eksempel en føringsbåt. Fig. 12c viser en alternativ utførelse der merdbunnen 4 er traktformet 12, idet slangen eller røret 17 er montert til bunnen av trakten. Fig. 11 viser hvordan merdanordningen 1 kan heves slik at bunnen 4 befinner seg over vannoverflaten 25 i hevet tilstand. I det tilfellet der merdanordningen 1 anvendes for å akklimatisere torsk etter fiske, så vil det være fordelaktig for en person 20 å kunne slippe inn i merdanordningen 1 (for eksempel gjennom en åpning 21) for å plukke vekk eventuell død fisk. I denne hevede stilling vil begroing over vann raskt tørke ut og døslik at behov for rengjøring av not kan reduseres betraktelig. For å øke stabiliteten er det en fordel at luftrykket er likt i alle vertikale løfterør 5. Ifølge én utførelse av foreliggende oppfinnelse er det som nevnt tilveiebragt et trykkutgjevningssystem 9 i form av et rør langs periferien nær toppen av rammen 2 der minste areal av trykkutgjevningstanken er lik eller større en summen av minste areal i et grenfyllerør 26 som går ned i vertikale løfterør 5. Dette vil sikre tilnærmet likt trykk i alle vertikale løfterør 5 selv om fylling av trykkutgjevningssytemet 9 kun skjer på en plass. Tilsvarende for å sikre stabilitet under senking er det en fordel om tapping av luft fra trykkutjevningsystemet 9 skjer via et tappepunkt med vesentlig mindre tverrsnittsareal enn trykkutjevningstanken slik at mottrykket blir likt for alle vertikale løfterør 5. For å motvirke helningen kan det jevnt fordeles en ballast 22 langs periferien i bunnen av i rammen 2. Ved en eventuell helning av merdanordningen 1 under heving, vil ballasten 22 på den siden som er høyest få økt moment og bidra til stabilisering. På motsatt side som er dypest i vannet vil ballasten 22 bevege seg mot senter og dermed få mindre moment, noe som også bidrar til stabilisering av rammen 2 i vannet. En fordelaktig utførelse er å legge en ballast 22 med jevn vekt pr lengdemeter inni et plastrør som sveises langs bunnpereferien.

Plastrøret i bunnen vil også kunne bidra til lette flytting av konstruksjonen under produksjon, sjøsetting og landsetting da den kan skyves eller dras på uten at konstruksjonen lett hekter seg i ujevnheter på bakken.

Dersom fisken som ligger på en flat bunn 4 har hopet seg opp på én side, slik at det er vesentlig større vekt på ene siden enn den andre, vil ballasteringen 22 ikke være tilstrekkelig for å sikre at merden løftes opp vannrett. For å sikre at merden er horisontal på en forhåndsdefinert dybde 24 kan det legges inn et lufttett stabiliseringsrør 8 med luft inni langs periferien av konstruksjonen på den høyden man ønsker stabil, for eksempel når det er 1 meter vanndyp igjen til bunnen 4. Disse rørene 8 kan legges på så mange høyder man ønsker, men jo flere stabiliseringsrør 8, desto større behov for ballast for å få konstruksjonen tilstrekkelig ned i vannet. Ved en rett avbalansering av konstruksjonen vil de luftfylte stabliseringsrørene 8 kunne være primæroppdrift når konstruksjonen er senket ned til et operasjonsdyp 23 og de vertikale løfterørene 5 ikke bidrar med oppdrift.

Ofte vil det være naturlig å legge et luftfylt stabiliseringsrør 8 langs periferien i, nær eller rett over vannoverflaten 23 når merden 1 er i senket posisjon, der røret har større oppdriftsvolum i forhold til underliggende stabiliseringsrør 8. Stabiliseringsrøret 10 ved overflaten vil sikre at en eventuell flat bunn 4 i nedsenket tilstand forblir hovedsakelig horisontal, da røret i vesentlig grad motvirke helling med kraftig oppdrift. Stabiliseringsrøret 10 ved overflaten 23 bør også ha tilstrekkelig oppdrift til å hindre at konstruksjonen synker dersom et eller flere underliggende stabiliseringsrør 8 punkterer og dermed taper oppdrift. I tillegg bør det ha en slik dimensjon at den holder trykkutjevningssystemet 9 godt over vannoverflaten, for å hindre at vann trenger inn i denne på en slik måte at den mister sin trykkutjevnende funksjon.

Det vil også være naturlig å legge stabiliseringsrør 8 i periferien i eller rett over vannflaten 25 i maksimal hevet posisjon. Dette gjør at helning motvirkes ved hjelp av det perifere stabiliseringsrørets 8 oppdrift ved skjevbelasting, som for eksempel når personer 20 går inn og står på en eventuelt flat bunn 4 for å for eksempel fjerne død fisk.

Jo større en flat bunn er i diameter, desto større kraft må en bunnen spennes opp med eller desto flere understøttelser må anvendes for at flatbunnen skal forbli flat ved stor vektbelastning av fisk eller personer som går på flatbunnen for å røkte denne. Denne nedtrykkingen kan forhindres ved hjelp av tau, stag, barduner eller lignende midler 13 som festes på oversiden av flatbunnen for eksempel i senter og festes i på den perifere sidekonstruksjonen høy oppe. Dette muliggjør konstruksjoner med større diameter på flatbunnen i forhold til om det ikke anvendes slike midler.

Flatbunnen kan ifølge én utførelse lages av et notmateriale eller en annen åpen eller halvåpen bunnkonstruksjon som sikrer tilstrekkelig tilførsel og sirkulasjon av vann til fisken som ligger på bunnen og i minst mulig grad utgjør at vannet tar tak i konstruksjonen, noe som kan bidra til å gi konstruksjonen en uønsket helning. Det kan være en fordel om noten er av en kraftig eller sterk type med som kan spennes opp med stor kraft både for å etablere en flat bunn og samtidig bidra til å stabilisere konstruksjonens bærende sidevegger.

Ifølge én utførelse av foreliggende oppfinnelse kan flatbunnen kan være en uavhengig konstruksjon i forhold til den perifere vertikale noten, idet den perifere vertikale notens bunn kan hvile på flatbunnen. Dette kan eksempelvis være en fordel dersom noten skal tas ut for å vaskes eller repareres, idet en ny notpose lettere kan monteres og flatbunnen ikke trenger å spennes opp på nytt.

Ved slakting av fisk, og da kanskje spesielt oppdrettslaks, så hentes fisken ved hjelp av føringsbåter og fisken pumpes fra føringsbåten og over i såkalt slaktemerder som er oppbevaringsmerder frem til at fisken føres/pumpes 18 inn i slakteriet 19. Denne pumpingen fra slaktemerder kan være meget arbeidskrevende samt stille store krav til infrastrukturen. Blant annet må noten som omslutter fisken fysisk må dras opp, eller man kan bruke en såkalt avkastnot som man senker ned under fisken, idet avkastnoten snurpes sammen til all fisk er pumpet opp.

Ifølge én utførelse av oppfinnelsen kan en konstruksjonen som er innrettet til å brukes som en slaktemerd utstyres med en traktformet bunn 12.1 bunnen av trakten 12 kan det monteres en pumpestuss som pumper 18 fisken til slakteriet 19. Når fisken skal pumpes over til slakteriet, startes pumpen 18. Når det ikke lenger kommer tilstrekkelig med fisk, heves konstruksjonen opp ved å tilføre litt luft til hevesystemet inntil det igjen er tilstrekkelig med fisk som pumpes. Denne operasjonen kan fortsette trinnvist eller kontinuerlig inntil all fisk er pumpet ut, hvorpå luften slippes ut av hevesystemet og konstruksjonen synker til senket posisjon. Dette gjør det mulig å gjennomføre heve-, senke og pumpeoperasjonene fullstendig fjernstyrt uten noe betydelig manuell inngripen fra personell under disse operasjonene.

Claims (9)

1. Merdanordning (1) for å lagre levende fisk før slakt, der anordningen danner en mellomlagrings- eller buffermerd, der merdanordningen (1) omfatter en ramme (2), en sidevegg (3) og en bunn (4), og der merdanordningen er hevbar og senkbar i vann,karakterisert vedat rammen omfatter: -et antall vertikale løfterør (5), der de vertikale løfterør (5) omfatter en toppende (6) og en bunnende (7), -minst et trykkutjevningssystem (9) for å jevne ut eller regulere trykket i de vertikale løfterør (5), -ett eller flere horisontale stabiliseringsrør (8), og -et ballasteringssystem (22), der antallet vertikale løfterør (5) er trykkmessig knyttet sammen nær toppen av merdanordningen (1), over en vannoverflate, der ballasteringssystemet (22) er anordnet nær de vertikale løfterørenes (5) bunnende (7), der det minst ene horisontale stabiliseringsrør (8) strekker seg langs og rundt periferien et sted mellom toppenden (6) og bunnenden (7) av løfterørene (5), idet merdanordningens bunn (4) er anordnet et sted mellom toppenden (6) og bunnenden (7) av løfterørene (5), slik at merdanordningen ligger stabilt og hovedsakelig horisontalt i vannet med bunnen i eller over en vannoverflate når merdanordningen er i hevet posisjon.

2. Merdanordning ifølge krav 1, der antallet vertikale løfterør (5) er trykkmessig knyttet sammen nær toppen av rammen ved hjelp av et rør som danner en trykkutjevningssystem (9) og som strekker seg langs og rundt periferien av rammen (2).

3. Merdanordning ifølge krav 1 eller 2, der ballasteringssystemet (22) er anordnet nær det vertikale løfterørenes (5) bunnende (7) ved hjelp av et rør som strekker seg langs og rundt periferien av rammen (2).

4. Merdanordning ifølge krav 3, der ballasteringssystemet (22) omfatter et vektmiddel i form av for eksempel en kjetting, wire, sand, blykuler etc. som strekker seg gjennom eller er fordelt i røret som strekker seg langs og rundt periferien av rammen.

5. Merdanordning ifølge krav 1-4, der det minst ene horisontale stabiliseringsrør, eller minst ett av de horisontale stabiliseringsrør (8), strekker seg langs og rundt periferien av rammen (2) i en posisjon ved eller under bunnen (4) av merdanordningen.

6. Merdanordning ifølge et av de foregående krav, der bunnen (4) er flat.

7. Merdanordning ifølge et av krav 1-5, der bunnen (4) er traktformet (12).

8. Merdanordning ifølge et av de foregående krav, der rammen enten er rund, firkantet eller flerkantet.

9. Merdanordning ifølge et av krav 1-5, der de vertikale løfterør (5) rager ned under bunnen (4) med minst % av de vertikale løfterørenes (5) lengde.