NO345266B1 - Strøanordning for vintervedlikehold. - Google Patents

Description

STRØANORDNING FOR VINTERVEDLIKEHOLD

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en strøanordning for vintervedlikehold, slik den finner anvendelse på vintervedlikeholdsstrøkjøretøyer for utstrøing av strømateriale, særlig av veisalt, likesom veisalt fuktet med saltvann.

Slike strøanordninger omfatter en spredetallerken som er roterbar om en som regel vertikalt rettet rotasjonsakse, likesom en glideflate som som regel kan være utformet som fallrør, men også som gliderenne, og via hvilken veisaltet blir ledet til spredetallerkenen fra en veisaltbeholder. På grunn av spredetallerkenens rotasjon blir veisaltet slynget av fra spredetallerkenen i det vesentlige i horisontal retning og på denne måte fordelt på den kjørebaneflate som skal bestrøs.

Veisaltet blir vanligvis fuktet når det blir strødd ut. Det antas at saltets tinevirkning setter inn raskere med fuktet veisalt, og veisaltets flygeegenskaper påvirkes positivt. Imidlertid kan en fukting av veisaltet lenge før utstrøingen føre til at veisaltet klumper seg allerede i beholderen, hvorved utstrøingen ville forvanskes vesentlig. Fuktingen skjer derfor i det vesentlige først i det øyeblikk strøingen foregår. Til dette formål blir veisaltet og det saltvann som anvendes til fukting av veisaltet, fraktet med i atskilte beholdere på et vintervedlikeholdskjøretøy og blandet med hverandre først på tidspunktet for den faktiske utstrøing idet de to komponenter hver for seg blir tilført den roterende spredetallerken, rettet mot et snevert begrenset område.

I DE 3937675 C2 er det angitt forskjellige varianter av hvordan tilførslene av strømateriale og saltvann til spredetallerkenen kan ordnes innbyrdes for å oppnå en så ideell sammenblanding som mulig. Gjennom spesiell utforming av spredetallerkenkasteskovlene skal det dermed tas sikte på en ensartet og intensiv gjennomfuktig av veisaltet på spredetallerkenen.

I DE 10007926 foregår saltvannstilførselen med en overløpsbeholder på sentralt sted på spredetallerkenen, mens veisaltet blir ledet mot en ledeplate, fra hvilken det med en radial komponent treffer spredetallerkenen. Sammenblandingen av salt og saltvann skjer på spredetallerkenen.

Med utgangspunkt i denne teknikkens stand blir det i DE 10255101 A1 for bedre fukting av det veisalt som skal strøs ut, foreslått å anordne en ringdyse i øvre ende av det fallrør som fører til spredetallerkenen, hvor ringdysen har åpninger jevnt fordelt om sin omkrets, gjennom hvilke det strømateriale som strømmer gjennom en sentral passasje i ringdysen, blir gjennomfuktet utenfra med saltvann, idet det blir påsprøytet saltvann fra flere sider samtidig. Det således fuktede strømateriale glir da nedover det i forhold til vertikalen lett skråstilte fallrør til en styrtrenne anordnet i ca.45° vinkel, ved hjelp av hvilken det blir omledet til en sentral konus i spredetallerkenen.

Ytterligere strøanordninger med roterbare sprede-innretninger er fremlagt i

DE 3924647 A1, EP 0303082 A1, DE 20119002 U1 og NO 340596 B1.

Riktignok er gjennomfuktingen av veisaltet ved hjelp av saltvann derved forbedret. Det har imidlertid vist seg at strøresultatet ved kjøring i sving ikke alltid er ideelt. Særlig ble det fastslått at ved hurtig kjøring i sving ble på den ene side strøbildet forskjøvet, og på den annen side ble det utstrødde strøteppes spredebredde redusert. Med en spredetallerken som roterer medurs, sett ovenfra, forskyver strøbildet seg mot venstre ved kjøring i venstresving, hvorved den høyre del av strøbildet mangler på grunn av spredevinkelreduksjonen, og den høyre rand av kjørebanen likesom deler av den høyre kjørebane blir i samsvar med dette ikke bestrødd. I høyresvinger derimot forskyver strøbildet seg mot høyre, hvorved også her den høyre del av strøbildet mangler på grunn av spredevinkelreduksjonen. Ved kjøring i høyresving blir det derfor nå som før strødd høyrerettet, om enn med noe større strøtetthet, imidlertid rekker ikke strøbildet så langt mot venstre som redskapet er innstilt for.

Det er derfor den foreliggende oppfinnelses oppgave å angi en strøanordning for vintervedlikehold, med hvilken strøbildet ikke endrer seg vesentlig, selv ved kjøring i sving.

Denne oppgave blir løst gjennom en strøanordning for vintervedlikehold med trekkene ifølge det selvstendige patentkrav 1. I de underordnede krav er det angitt fordelaktige videreutviklinger og utførelsesformer av oppfinnelsen.

I overensstemmelse med dette er den styrtrenne som er tilveiebrakt i nedre ende av glideflaten for omleding av strømaterialet, utformet som et spesielt utformet munnstykke. Dette munnstykke oppviser en innerflate som det strømateriale som glir over glideflaten, treffer et sted som er beliggende i minst 200 mm, fortrinnsvis minst 230 mm, avstand fra munnstykkets utløpsende. Munnstykkets innerflate har et konkavt krummet tverrsnitt og er i det minste ved munnstykkets utløpsende relativt flatt skråstilt med en helningsvinkel på minst 20° i forhold til spredetallerkenens rotasjonsakse. Denne helningsvinkel bør ikke overskride 60°, slik at strømaterialet ikke blir for sterkt avbremset, og ligger fortrinnsvis mellom 30 og 45°, særlig fortrinnsvis mellom 35 og 40° i forhold til spredetallerkenens rotasjonsakse. Fra munnstykkets utløpsende faller strømaterialet deretter ned på spredetallerkenen.

På grunn av munnstykkets spesielle utforming oppnås det at strøbildet ikke endrer seg vesentlig, selv ved kjøring i sving.

Det antas at denne virkning kan tilbakeføres til at strømaterialet ved kjøring i sving blir presset radialt utover innenfor det relativt bratte fallrør på grunn av sentrifugalkraftvirkningen. Derved treffer strømaterialet ved anvendelse av et bratt fallrør – uten munnstykket ifølge oppfinnelsen – på den ene side på et annet sted på spredetallerkenen, henholdsvis på styrtrennen som er koplet oppstrøms spredetallerkenen, enn ved kjøring rett frem. På den annen side glir strømaterialet som relativt bredbåndet strømaterialbånd nedover fallrørets glideflate, slik at det ved kjøring rett frem er orientert i det vesentlige tangentialt til spredetallerkenens rotasjonsakse, mens det derimot nå, når strømaterialbåndet ved kjøring i sving blir presset radialt utover mot fallrørets innervegg, er rettet tilsvarende radialt mot spredetallerkenens rotasjonsakse. Det strømaterialbånd som treffer spredetallerkenen, blir derfor tatt opp i det vesentlige samtidig av kasteskovlene, hvilket fører til den innledningsvis nevnte spredevinkelreduksjon for det utstrødde strømateriale. Idet styrtrennen nå er utformet som et relativt flatt utløpende munnstykke med konkav innerflate, hvilken fra strømaterialets treffpunkt til munnstykkets utløpsende strekker seg over minst 200 mm, glir strømaterialet som følge av tyngdekraften igjen tilbake til en sentral posisjon. Derved blir strømaterialet i det vesentlige alltid, altså også ved kjøring i sving, tilført spredetallerkenen på samme måte. Den relativt store avstand mellom treffstedet for det strømateriale som faller fra glideflaten og over på munnstykkets innerflate, og munnstykkets utløpsende er vesentlig for å oppnå den ønskede samling, og skal dimensjoneres desto større jo svakere munnstykkets konkavitet er utformet og jo flatere munnstykket er stilt.

Samlingen og den nøyaktig strømaterialtilførsel til spredetallerkenen kan optimaliseres ytterligere dersom munnstykkets tverrsnitt, i det minste over en viss utstrekning, smalner av konisk i retning av munnstykkets utløpsende. Gode resultater lar seg imidlertid også oppnå med konstant tverrsnittsutstrekning.

I en særlig foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen strekker munnstykkets innerflate seg bueformet i et tverrsnitt av munnstykket parallelt med strømaterialets glideretning, altså i et tverrsnitt som er sammenfallende med rotasjonsaksen eller ligger parallelt til denne.

Strømateriale som faller fra munnstykkets utløpsende, treffer deretter eksempelvis på en konusoverflate som er tilveiebrakt sentralt på spredetallerkenen, slik det er alminnelig kjent. Munnstykkets utløpsende er da fortrinnsvis orientert slik at den vender bort fra et sentralt område rundt spredetallerkenens rotasjonsakse. Strømaterialet blir følgelig tilført spredetallerkenen i avkastingsretningen. Munnstykkets utløpsende er da fortrinnsvis rettet radialt utover i forhold til rotasjonsaksen.

For å oppnå at strømaterialet blir tatt opp av konusoverflaten tilveiebrakt sentralt på spredetallerkenen, til tross for at munnstykket er rettet mot spredetallerkenen i avkastingsretningen, er innerflaten ved munnstykkets utløpsende, når rotasjonsaksen er anordnet vertikalt, anordnet sterkere skråstilt mot horisontalen enn det spredetallerkenens konusoverflate er. Det er imidlertid også mulig å innrette munnstykket slik at en kollisjon mellom strømateriale/saltvannblandingen og konusoverflaten uteblir. I dette tilfelle kan det eventuelt helt gis avkall på konusoverflaten.

Da munnstykket ved en strømaterialtilførsel i spredetallerkenenes avkastingsretning ligger i området ved spredetallerkenens rotasjonsakse, blir rotasjonsdriften for spredetallerkenen fortrinnsvis gjennomført ved hjelp av en motor som er forskjøvet i forhold til rotasjonsakselen, og som er koplet til rotasjonsakselen via et drivverk.

Det har ut over dette vist seg at den innledningsvis nevnte ringdyse, kjent fra DE 10255101 A1, i øvre ende av det fallrør som fører til spredetallerkenen, for fukting, fra alle sider, av det strømateriale som faller gjennom fallrøret, ikke alltid fungerer feilfritt når det kjøres fort i sving. Dette fordi at ved kjøring i sving heller saltvannsspeilet i et kammer som omgir ringdysen, iblant så sterkt at ikke alle åpningene fordelt om omkretsen i ringdysen får tilført saltvann.

I samsvar med dette er det ifølge en spesiell videreutvikling av oppfinnelsen med det formål å strø ut en strømateriale/saltvannblanding, i den øvre ende av den glideflate som er dannet gjennom fallrøret eller gliderennen, i tillegg til en strømaterialtilførselsinnretning for tilførsel av strømateriale videre tilveiebrakt en væsketilførselsledning på en slik måte at det med denne, når spredetallerkenens rotasjonsakse er innrettet vertikalt, kan fremstilles en væskefilm på den skråstilte glideflate. Saltvannstilførselen skjer da annerledes enn med ringdysen, fortrinnsvis direkte på den nedre vegg i det skråstilte fallrør, henholdsvis den skråstilte gliderenne, slik at væskefilmen kan danne seg på glideflaten. Det kan da gis avkall på et ringkammer rundt fallrøret, slik at et avbrudd i saltvannstilførselen ved kjøring i sving kan utelukkes. Ut over dette blir, gjennom saltvannsfilmdannelsen, en spruting av saltvannet inne i fallrøret nesten fullstendig eliminert, hvorved det hefter seg mindre salt innvendig i fallrøret, muligens ved en sperreklaff som regulerer strømaterialtilførselen. Følgelig oppnås det ikke bare konstruksjonsmessig en forenkling og bedring i strøanordningens pålitelighet, men vedlikeholdsintervallene kan også forlenges.

Utformingen av væskefilmen på fallrørets glideflate er upåvirket av sentrifugalkraften, slik denne virker på saltvannet ved kjøring i sving. Særlig virker sentrifugalkraften inn på samme måte på væskefilmen og det tilførte salt, begge komponenter blir altså presset i samme retning, slik at gjennomblandingen av saltet med saltvannet ved glidningen nedover fallrørets glideflate ikke blir vesentlig innskrenket. Forsøk har faktisk vist at det på denne måte kan oppnås en god sammenblanding av salt og saltvann. Ved hjelp av tiltak forklart nedenfor kan denne gjennomblanding forbedres enda mer.

Tilførselen av veisaltet til glideflaten skjer fortrinnsvis på et sted hvor saltvannsfilmen allerede har dannet seg. Særlig er det fordelaktig dersom væsketilførselsledningen og strømaterialtilførselsinnretningen er anordnet slik at en strømaterialstrøm tilført gjennom strømaterialtilførselsinnretningen ved tyngdekraften, treffer på væskefilmen som er fremstilt på glideflaten. Strømaterialet faller følgelig ned på filmen, blir revet med av denne og derved gjennomfuktet.

Glideflatens helningsvinkel mot spredetallerkenens rotasjonsakse kan ligge mellom 5° og 40° og ligger fortrinnsvis mellom 10° og 30°, særlig foretrukket er omtrent 20°, for å oppnå en gjennomblanding av strømaterialet med saltvannet idet strømaterialet samtidig glir over glideflaten. En helning på omtrent 20° ser ut til å være en egnet helningsvinkel for de fleste strømaterialer.

Alt etter kjøretøyets høyde kan det være fornuftig å utforme glideflaten lengre eller kortere. Glideflatens lengde kan derfor ligge på mellom 300 mm og 1500 mm. Den skal fortrinnsvis være over 500 mm.

For å oppnå en jevn væskefilm på glideflaten er det fordelaktig dersom væsketilførselsledningen ender umiddelbart ved glideflaten for å muliggjøre en mest mulig laminær innføring av saltvannet uten mye spruting. Fortrinnsvis er væskeledningen derfor rettet med sin tilførselsende skrått mot glideflaten, slik at det saltvann som strømmer ut av tilførselsenden, bare omledes litt når det treffer glideflaten.

Dersom væskeledningens tilførselsende er innrettet eksempelvis i det vesentlige parallelt med spredetallerkenens rotasjonsakse, hvilket kan være praktisk av konstruksjonsmessige grunner, er helningsvinkelen mellom fallrørets, henholdsvis gliderennens, glideflate og væsketilførselsledningens tilførselsende fortrinnsvis maksimalt 40°. Dette fordi glideflaten, som nevnt, er skråstilt fortrinnsvis mellom 5° og 40°, særlig mellom 10° og 30°, mot rotasjonsaksen. Tilførselen skjer fortrinnsvis ved en vinkel i forhold til glideflaten på 45° eller mindre, f.eks.20°.

Væsketilførselsledningens tilførselsende kan ha et utløpstverrsnitt som er orientert i det minste delvis på skrå i forhold til tilførselsretningen. Derved lar tilførselsendens midtakse seg bringe nærmere inntil glideflaten, hvorved det kan fremstilles en jevnere væskefilm på glideflaten. Det skrått orienterte utløpstverrsnitt kan oppnås gjennom avfasing av tilførselsenden i en samsvarende vinkel, eksempelvis de forannevnte 20°, hvor fasen ikke skal strekke seg over hele diameteren til væsketilførselsledningen, da det må være igjen en tilstrekkelig passasje for saltvannstilførselen mellom tilførselsledningen og glideflaten. Dette gjennomløpstverrsnitt kan ligge på mellom 5 og 30 mm, fortrinnsvis mellom 15 og 20 mm.

Strømaterialtilførselsinnretningen, med hvilken strømaterialet fortrinnsvis, som nevnt, treffer saltvannsfilmen på et sted nedenfor væsketilførselsledningen, ligger fortrinnsvis overfor glideflaten. Eventuelle sentrifugalkrefter virker da på samme måte på væskefilmen som på det strømateriale som strømmer ut av strømaterialtilførselsinnretningen, slik at strømaterialet i alle tilfeller treffer væskefilmen.

Ifølge en spesiell utførelsesform oppviser strømaterialtilførselsinnretningen en tilførselsrør- eller –rennebue, hvor strømaterialet faller fra dennes ende og ned på glideflaten som følge av tyngdekraften. En slik tilførselsbue fokuserer strømaterialstrømningen i retning mot væskefilmen på glideflaten. Til dette formål strekker tilførselsbuen seg fortrinnsvis i et plan parallelt til eller sammenfallende med spredetallerkenens rotasjonsakse og har dessuten fortrinnsvis et tverrsnitt som smalner av i retning av glideflaten.

Tilførselsbuen kan ende umiddelbart nedenfor en strømaterialtransportinnretning, slik at strømaterialet uten ytterligere innretninger, utenom eksempelvis en sperreklaff for strømaterialmengderegulering - hvilken funksjonelt skal tilordnes strømaterialtransportinnretningen - faller umiddelbart fra strømaterialtransportinnretningen og ned i tilførselsbuen. Særlig er tilførselsbuens strømaterialinnløpsende orientert så bratt til vertikalt at strømateriale som blir transportert av strømaterialtransportøren, som følge av tyngdekraften faller vertikalt ned i tilførselsbuen.

Ved mange slags strømaterialer kan det være at en del av strømaterialet svømmer oppå væskefilmen. For også i slike tilfeller å få en ensartet gjennomblanding av strømaterialet med saltvann, er ifølge en videre spesiell utførelsesform av oppfinnelsen munnstykket i den nedre ende av glideflaten skråstilt i en retning motsatt av glideflaten. Gjennom denne retningsvending blir strømateriale og saltvann enda en gang blandet intensivt før de sammen havner på spredetallerkenen.

I nedenstående blir oppfinnelsen forklart eksemplarisk ved hjelp av den enkeltstående fig.

1.

Fig. 1 viser en strøanordning for vintervedlikehold ifølge oppfinnelsen, til utstrøing av en veisalt/saltvann-blanding. Innretningen kan være fast bestanddel på et vintervedlikeholdskjøretøy, eller utgjøre en bestanddel i en tilsvarende vintervedlikeholdsansats for lastebilslasteplan. I alle tilfeller blir strømateriale S ledet ved hjelp av en egnet transportinnretning, eksempelvis et transportbånd eller en transportskrue, via en tilførselskanal 1 fra et ikke vist strømaterialreservoar til den øvre ende av en fallrørsanordning 2, 3, 4. I den nedre ende av fallrørsanordningen, som også kan være utformet som en gliderenneanordning, strømmer strømaterialet ut og faller ned på en strømaterialfordeler i form av en spredetallerken 6 som roterer om en rotasjonsakse 5, hvorfra strømaterialet S gjennom sentrifugalkraftvirkning blir kastet av omtrent i horisontal retning. Et midtre fallrør 3 i fallrørsanordningen 2, 3, 4 kan være utformet teleskopaktig for å kunne tilpasse innretningen til forskjellige strøkjøretøyer. Dette fallrørs 3 lengde skal være mellom 300 mm og 1500 mm for å kunne stille til rådighet en tilstrekkelig lang glideflate for strømaterialet S og en væske F, henholdsvis saltvann, som skal blandes med strømaterialet S, slik det blir forklart ytterligere i nedenstående.

Det midtre fallrørs 3 helning kan være sterkere eller svakere enn slik det er fremstilt på figur 1. En helningsvinkel i forhold til spredetallerkenens 6 rotasjonsakse 5 skal ligge mellom 5° og 40°, fortrinnsvis mellom 10° og 30°, særlig foretrukket omtrent ved 20°. Helningsvinkelen påvirker strømaterialets S oppholdstid på fallrørets 3 glideflate 7 og dermed det tidsrom som står til rådighet for sammenblandingen av strømaterialet S med saltvannet F.

Tilførselen av saltvannet F skjer ved en øvre ende av fallrøret 3 umiddelbart ned på glideflaten 7 på en slik måte at det danner seg en væskefilm på glideflaten 7, at saltvannet F altså strømmer laminært nedover glideflaten 7. Til dette tjener en rørformet væsketilførselsledning 8, hvis tilførselsende 9 ender umiddelbart ved glideflaten. Væsketilførselsledningens 8 tilførselsende 9 er rettet skrått mot glideflaten 7. I det fremstilte utførelseseksempel ligger denne tilførselsretning omtrent parallelt til spredetallerkenens 6 rotasjonsakse 5.

For mest mulig å oppnå en laminær strømning av saltvannet F på glideflaten 7 fra begynnelsen av, er væsketilførselsledningens 8 tilførselsende 9 til dels avskrånet på den side som vender mot glideflaten 7. Derved kommer saltvannet i berøring med glideflaten 7 allerede på et tidspunkt mens det ennå blir ledet i væsketilførselsledningen, hvorved utformingen av en laminær strømning fremmes. Det gjenværende gjennomløpstverrsnitt for saltvannet F mellom glideflaten 7 og væsketilførselsledningen 8, blir da omtrent 15-20 mm, fortrinnsvis i det minste mellom 5 og 30 mm.

Leveringsmengden av veisaltet S og saltvannet F blir fastsatt og innstilt automatisk og avhenger av strøkjøretøyets kjørehastighet, den strøbredde som er innstilt gjennom spredetallerkenens omdreiningshastighet, og den ønskede strøtetthet. Væsketilførselsledningen 8 er i samsvar med dette forbundet via en pumpe P med et saltvannsreservoar R som saltvannet F blir pumpet ut fra og inn i fallrøret 3.

Fallrørsanordningen 2, 3, 4 oppviser i tillegg til fallrøret 3 en fallrørsbue 2 i fallrørets 3 øvre ende samt et munnstykke 4 i fallrørets 3 nedre ende, hvorav fallrørsbuen 2 eventuelt kan utgå, men hvilken i kombinasjon med fallrøret 3 (henholdsvis gliderennen) og munnstykket 4 fremmer en ensartet gjennomblanding av strømaterialet S med saltvannet F.

Fallrørsbuens 2 grunnfunksjon består i å lede strømaterialet S inn på glideflaten 7 på et bestemt sted som ligger nedenfor væsketilførselsledningens 8 tilførselsende 9, fortrinnsvis på et sted hvor det allerede har dannet seg en laminær væskefilm på glideflaten 7. Særlig ligger fallrørsbuens 2 utløpsåpning 2a i sin helhet nedenfor tilførselsenden 9, slik at ikke noe saltvann, eller så lite som mulig, spruter inn i fallrørsbuen 2 og der kan føre til fastklebing av strømaterialet S.

En spesiell funksjon for fallrørsbuen består i å sikre at strømaterialet S alltid treffer fallrørets 3 glideflate 7 på samme sted, også ved fordreining av hele fallrørsanordningen 2, 3, 4 (innbefattende spredetallerkenen 6) om rotasjonsaksen 5 i forhold til den stasjonære tilførselskanal 1 ved hjelp av en svingmekanisme. Dette ville ikke være tilfellet dersom strømaterialet falt umiddelbart fra tilførselskanalen 1 og inn i fallrøret 3.

I samsvar med dette er fallrørsbuens 2 utløpsåpning 2a anordnet beliggende overfor glideflaten 7. Fallrørsbuen 2 ligger i et plan parallelt til eller fortrinnsvis med spredetallerkenens 6 rotasjonsakse 5 og ender med sin øvre ende nedenfor tilførselskanalen 1 på en slik måte at det transporterte strømateriale S på grunn av tyngdekraften faller vertikalt inn i fallrørsbuen 2.

Utover dette smalner fallrørsbuen 2 av konisk i retning av sin utløpsende 2a, dvs. dens diameter avtar tilsvarende, og krumningen til den vegg i fallrørsbuen 2 som leder strømaterialet S, øker tilsvarende. Derved blir strømaterialet S samlet og treffer fallrørets 3 glideflate 7 på fastlagt sted.

Samlet blir det altså oppnådd at det i enhver situasjon, særlig også ved kjøring i sving, kan skje en ensartet sammenblanding av strømateriale S og saltvann F i fallrøret 3.

Gjennom munnstykket 4 i den nedre ende av fallrøret 3 blir strømateriale/saltvannblandingen omledet en gang til, her særlig i en retning motsatt av fallrørsretningen. I samsvar med dette strekker munnstykket 4 seg, slik som allerede fallrørsbuen 2, i et plan parallelt til eller fortrinnsvis med spredetallerkenens 6 rotasjonsakse 5. Munnstykket 4 kan være utformet som en integrert bestanddel av fallrøret 3 (eller gliderennen), men er fortrinnsvis utført som separat del, hvilken kan være innstillbar særlig i sin helning.

Strømateriale/saltvannblandingen treffer en innerflate 4a av munnstykket 4 på et sted 4b, hvilket ligger i en avstand på minst 200 mm, fortrinnsvis mer enn 230 mm, fra munnstykkets 4 utløpsende 4c. Denne strekning gjør det enda en gang mulig for strømateriale/saltvannblandingen, etter at den ved kraftig sammenstøt på stedet 4b ble virvlet usystematisk, å blandes godt igjen og særlig å samle seg sentralt, før den fra utløpsenden 4c faller ned på spredetallerkenen 6.

Munnstykkets 4 innerflate 4a har derfor ved utløpsenden 4c en helningsvinkel på mellom 20° og 60°, fortrinnsvis 30°-45°, særlig omtrent 34°-40°, i forhold til rotasjonsaksen 5.

Også munnstykkets 4 innerflate 4a er utformet bueformet og smalner i dette utførelseseksempel konisk av i retning av dets utløpsende 4c. Som allerede ved fallrørsbuen 2 tjener denne koniske avsmalning til samling av strømateriale/saltvannblandingen. En konstant tverrsnittsutstrekning er imidlertid likeledes mulig.

Tradisjonelle spredetallerkener 6 oppviser en sentral konusflate 11 vanligvis forsynt med dype riller. I det fremstilte utførelseseksempel er helningen til munnstykkets 4 innerflate 4a ved utløpsenden 4c i forhold til spredetallerkenens 6 rotasjonsakse 5 sammenlignet med konusflatens 11 skråning valgt slik at den strømateriale/saltvannblanding som strømmer ut av munnstykket 4, blir tatt opp av konusflaten 11, selv om munnstykkets 4 utløpsende 4c vender bort fra rotasjonsaksen 5. Det kan imidlertid innenfor oppfinnelsens ramme også gis avkall på konusflaten 11, da konusflaten i det vesentlige bare har den funksjon, ved en tilførsel av strømaterialet radialt utenfra, å holde strømaterialet borte fra spredetallerkenens sentrale område. Ved en strømaterialtilførsel radialt innenfra kan det derimot være hensiktsmessig å tilføre strømateriale/saltvannblandingen til spredetallerkenens 6 kasteskovler 12 umiddelbart i avkastingsretningen ved hjelp av munnstykket 4 uten konusflatens 11 mellomvirkning, da det på denne måte er mulig å ha en mer nøyaktig tilførsel enn når strømateriale/saltvannblandingen ukontrollert blir blandet sammen av konusflaten 11.

Drivenheten A for spredetallerkenen 6 er forskjøvet i sideretningen i forhold til spredetallerkenens 6 rotasjonsakse 5, og er via et drivverk 13 som i det fremstilte utførelseseksempel er et rem- eller kjedetrekk, men også kan være f.eks. et tannhjulsgir eller annet drivverk, koplet drivende til spredetallerkenen 6.

Claims (22)

Patentkrav

1. Strøanordning for vintervedlikehold omfattende

en spredetallerken (6) som er roterbar om en rotasjonsakse (5);

en glideflate (7) for strømateriale (S), hvilken er skråstilt i forhold til rotasjonsaksen (5) og ved vertikalt innrettet rotasjonsakse (5) har en nedre ende som vender mot spredetallerkenen (6), og en øvre ende beliggende fjernt fra spredetallerkenen (6); og

et munnstykke (4) i den nedre ende av glideflaten (7), hvilket er skråstilt forskjellig fra glideflaten (7) og er anordnet slik at strømateriale (S) som glir over glideflaten (7), fra den nedre ende av glideflaten, ved vertikalt innrettet rotasjonsakse (5), treffer en innerflate (4a) av munnstykket (4) og derfra blir omledet til den andre helningsretning mot en utløpsende (4c) i munnstykket (4);

hvor innerflaten (4a) av munnstykket (4) har et konkavt krummet tverrsnitt i en retning på tvers av helningsretningen, og skjæringspunktet mellom en tenkt lineær forlengelse av glideflaten (7) og munnstykkets (4) innerflate (4a) ligger på et sted som ligger i en avstand på minst 200 mm, fortrinnsvis minst 230 mm, fra munnstykkets (4) utløpsende (4c), og

hvor munnstykkets (4) innerflate (4a) ved utløpsenden (4c) har en helningsvinkel i en retning på tvers av helningsretningen på minst 20° i forhold til spredetallerkenens (6) rotasjonsakse (5),

k a r a k t e r i s e r t v e d at

munnstykkets (4) utløpsende (4c) vender bort fra et sentralt område rundt spredetallerkenens (6) rotasjonsakse (5) slik at den samlede mengde av strømateriale (S) som skal strøs ut av strøanordningen blir tilført spredetallerkenen (6) i avkastningsretningen.

2. Anordning ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at innerflatens (4a) tverrsnitt i det minste i et avsnitt av munnstykket (4) smalner konisk av mot munnstykkets (4) utløpsende (4c).

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, k a r a k t e r i s e r t v e d at munnstykkets (4) innerflate (4a) strekker seg bueformet i et plan parallelt til eller sammenfallende med spredetallerkenens (6) rotasjonsakse (5).

4. Anordning ifølge ett av kravene 1 til 3, k a r a k t e r i s e r t v e d at munnstykkets (4) innerflate (4a) har en helningsvinkel ved utløpsenden (4c) på maksimalt 60°, fortrinnsvis mellom 30° og 45°, særlig foretrukket mellom 35° og 40°, i forhold til spredetallerkenens (6) rotasjonsakse (5).

5. Anordning ifølge ett av kravene 1 til 4, k a r a k t e r i s e r t v e d at munnstykket (4) er orientert i en retning motsatt av glideflaten (7) i forhold til spredetallerkenens (6) rotasjonsakse (6).

6. Anordning ifølge ett av kravene 1 til 5, k a r a k t e r i s e r t v e d at munnstykkets (4) utløpsende (4c) er rettet radialt utover i forhold til spredetallerkenens (6) rotasjonsakse (5).

7. Anordning ifølge ett av kravene 1 til 6, k a r a k t e r i s e r t v e d en rotasjonsdrivenhet (A) for spredetallerkenen (6), hvilken omfatter en motor som er forskjøvet i forhold til spredetallerkenens (6) rotasjonsaksel (5), og omfatter et drivverk (13) som er koplet til spredetallerkenens (6) rotasjonsaksel (5).

8. Anordning ifølge ett av kravene 1 til 7, k a r a k t e r i s e r t v e d en strømaterialtilførselsinnretning (1, 2) i den øvre ende av glideflaten (7) for tilførsel av strømateriale (S) til glideflaten (7), og en væsketilførselsledning (8) i den øvre ende av glideflaten (7) for tilførsel av saltvann (F), hvilken er utformet slik at det med denne, når spredetallerkenens (6) rotasjonsakse (5) er innrettet vertikalt, kan fremstilles en væskefilm på glideflaten (7).

9. Anordning ifølge krav 8, k a r a k t e r i s e r t v e d at glideflaten (7) har en helningsvinkel i forhold til spredetallerkenens (6) rotasjonsakse (5) på mellom 5° og 40°, fortrinnsvis mellom 10° og 30° og særlig foretrukket omtrent 20°.

10. Anordning ifølge krav 8 eller 9, k a r a k t e r i s e r t v e d at glideflaten (7) er mellom 300 mm og 1500 mm.

11. Anordning ifølge ett av kravene 8 til 10, k a r a k t e r i s e r t v e d at væsketilførselsledningen (8) ender umiddelbart ved glideflaten (7).

12. Anordning ifølge krav 11, k a r a k t e r i s e r t v e d at væsketilførselsledningen (8) er rettet med en tilførselsende (9) skrått mot glideflaten (7), fortrinnsvis med en vinkel på 45° eller mindre i forhold til glideflaten.

13. Anordning ifølge krav 12, k a r a k t e r i s e r t v e d at væsketilførselsledningen (8) ved tilførselsenden (9) har et utløpstverrsnitt som i det minste delvis er orientert på skrå i forhold til ledningsretningen.

14. Anordning ifølge krav 12 eller 13, k a r a k t e r i s e r t v e d at tilførselsenden (9) er rettet i det vesentlige parallelt til spredetallerkenens (6) rotasjonsakse (5).

15. Anordning ifølge ett av kravene 8 til 14, k a r a k t e r i s e r t v e d at strømaterialtilførselsinnretningen (2) har en strømaterialutløpsåpning (2a) beliggende overfor glideflaten (7).

16. Anordning ifølge ett av kravene 8 til 15, k a r a k t e r i s e r t v e d at væsketilførselsledningen (8) og strømaterialtilførselsinnretningen (2) er anordnet slik at en strømaterialstrøm tilført fra strømaterialtilførselsinnretningen (2) som følge av tyngdekraften, når spredetallerkenens (6) rotasjonsakse (5) er innrettet vertikalt, treffer den væskefilm som er fremstilt på glideflaten (7).

17. Anordning ifølge ett av kravene 8 til 16, k a r a k t e r i s e r t v e d en pumpe (P) i væsketilførselsledningen (8).

18. Anordning ifølge ett av kravene 1 til 17, k a r a k t e r i s e r t v e d at strømaterialtilførselsinnretningen oppviser en tilførselsrør- eller –rennebue (2), fra hvilken strømaterialet (S) som følge av tyngdekraften kan falle ned på glideflaten (7).

19. Anordning ifølge krav 18, k a r a k t e r i s e r t v e d at tilførselsbuen (2) ligger i et plan parallelt til eller sammenfallende med spredetallerkenens (6) rotasjonsakse (5).

20. Anordning ifølge krav 18 eller 19, k a r a k t e r i s e r t v e d en strømaterialtransportinnretning, hvor tilførselsbuen (2) ender nedenfor en tilførselskanal (1) i strømaterialtransportinnretningen.

21. Anordning ifølge krav 20, k a r a k t e r i s e r t v e d at, når spredetallerkenens (6) rotasjonsakse (5) er innrettet vertikalt, kan strømateriale (S) som blir transportert av strømaterialtransportinnretningen, som følge av tyngdekraften falle ut av tilførselskanalen (1) og ned i tilførselsbuen (2).

22. Anordning ifølge ett av kravene 18 til 21, k a r a k t e r i s e r t v e d at tilførselsbuen (2) har et tverrsnitt som smalner av i retning av glideflaten (7).