NO345197B1 - Fisketeine - Google Patents

Description

FISKETEINE

Oppfinnelsen gjelder ei teine. Mer spesifikt gjelder oppfinnelsen ei fisketeine innrettet for fangst av torsk.

Kjent teknikk og ulempene med den

Torsk (Gadus morhua) finnes langs hele kysten av Norge og ute i havet. Den er utbredt i hele den nordlige delen av Atlanterhavet, og den regnes som en av de viktigste fiskeartene i nordatlantisk fiskeri. En del bestander trekker langt til havs på næringsvandring, for eksempel skreien.

Torsken svømmer stort sett rolig omkring og snuser opp noe spisende langs bunnen. Torsken har en godt utviklet lukt- og smakssans som den bruker i jakten på mat. Når torsken søker etter ma, bruker den flere sanser; sidelinjesans, luktesans, hørsel og smaksans.

Når torsken beveger seg oppover i vannsøylen på jakt etter mat, øker jegerinstinktet og den bruker i større grad synet og sidelinjen for å finne byttefiskene. Torsken er med andre ord en fisk med gode allround jaktegenskaper som er flink til å tilpasse seg forholdene. Torskens tilpasningsevne og allsidige jaktegenskaper gjør at torsken finnes nesten over alt langs norskekysten, og at det kan brukes mange forskjellige fiskemetoder til å fange den.

Trål er det mest effektive fiskeredskapet, etterfulgt av snurrevad (not) og garn. En vesentlig ulempe med trålfangst og delvis også snurrevad, er at fisken påføres klemskader når store mengder fisk klemmes sammen i trålen eller nota. Det er også kjent at trålfangst kan gi dårlig utblødning av fisken fordi det kan ta lang tid å sløye og bløgge all fisken. Det er også et problem at trålen kan skade havbunnen. Trål og not avgir også betydelige mengder mikroplast på grunn av slitasje mot havbunnen. Tall fra matforskningsinstituttet Nofima viser at andelen kvalitetsfisk ved trålfangst kan være så liten som 50 prosent, avhengig av størrelsen på fangsten.

Line og jukse er eksempler på fiskeredskaper som er mer skånsomme enn trål, og disse metodene er mye brukt av mindre fiskebåter. For disse fangstredskapene viser tall fra Nofima en kvalitetsandel på henholdsvis 71 og 91 prosent. En ulempe med jukse og line er at det brukes krok, noe som kan stresse fisken og gi fisken sår.

Teine, eksempelvis ruse eller torsketeine, er det mest skånsomme fiskeredskapet, og egner seg godt til fisk som skal føres levende til markedet. Teina omfatter en innhegning som fisken lokkes inn i, og hvor den kan oppbevares uten å ta skade så lenge fisken har tilgang til mat. Teinefiske gjør det derfor mulig for fiskere å unngå å fiske i dårlig vær, da teinene kan settes ut før uværet setter inn og tømmes når uværet er over.

Ulempen med teine og ruse er at disse fiskeredskapene er lite effektive, og de har derfor en begrenset utbredelse blant yrkesfiskere. Samtidig øker etterspørselen etter villfisk med høy kvalitet. Fiskeindustrien søker derfor etter nye fangstmetoder som både er skånsomme og effektive.

Patentskriftet CN 202127725 beskriver en konisk ringformet teine med ett kammer. Teina omfatter et hull i teinebunnen og to horisontale innløpstrakter anordnet diagonalt i forhold til hverandre i et midtre høydeparti av teineveggen. Det beskrives videre en lyskilde for å lokke fisk inn i teina. Lyskilden er posisjonert i toppen av teina. For at fisken skal kunne svømme inn i teina gjennom hullet i teinebunnen, må teina henge i et tau slik at det tilveiebringes en avstand mellom teinebunnen og sjøbunnen. Dersom teina ligger an mot sjøbunnen vil nevnte innløp ikke være tilgjengelig for fisken.

Patentskriftet WO2016/028108 beskriver ulike teiner som er forsynt med to eller flere sirkulære og horisontale innløpstrakter med tilhørende rømningsforebyggende løsninger. Én teine vises med en innløpstrakt i teinebunnen. Denne innløpstrakten er kun tilgjengelig for fisken når teina henger i et tau slik at det tilveiebringes en avstand mellom teinebunnen og sjøbunnen. Dersom teina ligger an mot sjøbunnen vil nevnte innløp ikke være tilgjengelig for fisken.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekkene som er angitt i nedenstående beskrivelse og i de etterfølgende patentkravene.

Generell beskrivelse av oppfinnelsen

Oppfinnelsen er definert av det selvstendige patentkravet. De uselvstendige kravene definerer fordelaktige utførelser av oppfinnelsen.

Oppfinnelsen vedrører ei teine, mer spesifikt ei teine innrettet for fangst av en fisk. Teina omfatter en toppring som omslutter en teinetopp, en bunnring som omslutter en teinebunn, en omsluttende sidevegg som er tildannet mellom toppringen og bunnringen. Teinetoppen, teinebunnen og sideveggen tildanner et teinekammer. Teinebunnen omfatter en primær innløpstrakt som strekker seg innover i teinekammeret. Under teinebunnen er det anordnet et rammeverk som omfatter bunnringen og en nedre rammering innrettet til å ligge an mot et underlag. Rammeverket tildanner et forkammer innrettet til å huse en fisk.

Teinetoppen, teinebunnen, den omsluttende sideveggen og den omsluttende forkammerveggen kan være tildannet av ei not. Fisken kan være en fisk som typisk søker etter mat på eller nær en havbunn, eksempelvis en torskefisk.

Effekten av rammeverket er at teinen kan stå på et underlag, eksempelvis en havbunn, og at fisk som søker etter mat langs havbunnen kan svømme inn i forkammeret under teinebunnen og lokkes opp gjennom den primære innløpstrakten og inn i teinekammeret.

Ved myke bunnforhold kan bunnringen synke ned i underlaget. Avstanden mellom bunnringen og den nedre rammeringen kan derfor være overdimensjonert, slik at fisken kan svømme inn i forkammeret selv om den nedre rammeringen har sunket ned i underlaget.

Når fisken svømmer langs havbunnen og oppdager et agn høyere i vannsøylen, eksempelvis en krill, vil fisken typisk bevege seg mot agnet. Teina som beskrives heri, er utformet for å utnytte et slikt atferdsmønster hos fisken.

Den primære innløpstrakten kan være forbundet med teinebunnen. Den primære innløpstrakten kan være en forlengelse av teinebunnen. Den primære innløpstrakten kan være en del av teinebunnen. Den primære innløpstrakten strekker seg oppover i vannsøylen og inn i teinekammeret når teina er i en bruksposisjon.

Den primære innløpstrakten kan omfatte en avlang åpning inne i teinekammeret.

Effekten av den avlange åpningen, er at en fisk lett kan svømme gjennom den traktformede primære innløpstrakten og inn i teinekammeret, mens fisken vil ha problemer med å svømme tilbake og ut gjennom åpningen. Forsøkt utført av søker har vist at det er vanskeligere for fisken å svømme ut av teinekammeret gjennom en avlang åpning enn en rund åpning.

Langs en ytre omkrets av forkammeret, mellom bunnringen og den nedre rammeringen er det anordnet en nedre innløpstrakt som strekker seg innover i forkammeret. Den nedre innløpstrakten kan omslutte forkammeret. Den nedre innløpstrakten kan omslutte ett eller flere partier av forkammeret.

Effekten av den nedre innløpstrakten, er fisken kan ledes inn i forkammeret under teinebunnen, samtidig som fisk som er kommet inn i forkammeret hindres i å svømme ut av teina. Det er kjent at en torsk som blir redd eller støter på noe vil forlytte seg oppover i vannsøylen. Når en torsk som er i forkammeret støter borti en innside av den nedre innløpstrakten, vil torsken instinktivt endre sin svømmeretning slik at den forflytter seg oppover og inn i den primære innløpstrakten.

Den nedre innløpstrakten kan omfatte en øvre krage. Den nedre innløpstrakten kan omfatte en nedre krage. Den nedre innløpstrakten kan være tildannet av en nedre innløpskrage og teinebunnen.

Den øvre og den nedre trakten kan være forbundet med en flerhet forbindelseselement slik at den øvre og den nedre trakten til sammen tildanner et spalteformet innløp.

Den nedre rammeringen kan ha en diameter som er større enn bunnringens diameter, slik at rammeverket tildanner en konisk form.

Effekten av den koniske formen er at to eller flere teiner kan stables med en minst mulig høyde.

Bunnringen og den nedre rammeringen er del av rammeverket. Bunnringen og den nedre rammeringen er forbundet til hverandre med minst ett forbindelseselement. I en fordelaktig utførelse er bunnringen og den nedre rammeringen forbundet med hverandre med minst tre forbindelseselementer. Ved at en flerhet teiner kan stables i høyden, reduseres behovet for lagerplass, noe som er spesielt viktig på et fartøy med begrenset plass. En stabling av teinene slik det beskrives heri er også fordelaktig utifra et sikkerhetsaspekt idet teinene ikke kan forskyves enkeltvis i en horisontal retning.

Bunnringen og den nedre rammeringen kan være sirkulære.

Effekten av ringformen som beskrives heri, er at ei sirkulær teine er mer skånsom mot havbunnen og omgivelsene enn en flerkantet teine. Ei ringformet teine har videre en mindre risiko for å feste seg til havbunnen eller skrape opp havbunnen enn ei teine med skarpe hjørner. Den kan også være mer skånsom mot skrog og enklere å håndtere enn ei flerkantet teine. En rund teine vil også ha mindre sannsynlighet for å begynne å rotere som følge av slag mot en fartøyside enn ei teine med kantet form.

Toppringen kan være sirkulær. Toppringen kan ha en mindre diameter enn bunnringen slik at teinekammeret tildanner en konisk form. Toppringen kan eksempelvis ha en diameter på 170 cm. Bunnringen kan eksempelvis ha en diameter på 190 cm. Den nedre rammeringen kan eksempelvis ha en diameter på 200 cm. Teina kan eksempelvis ha en høyde på 120 cm. Størrelsen på teina kan tilpasses fisken som skal fanges.

Den primære innløpstrakten kan omfatte en avlang åpning inne i teinekammeret.

Effekten av den avlange åpningen, er at en fisk lett kan svømme gjennom den traktformede primære innløpstrakten og inn i teinekammeret, mens fisken vil ha problemer med å svømme tilbake ut gjennom åpningen. Forsøkt utført av søker har vist at det er vanskeligere for fisken å svømme ut av teinekammeret gjennom en avlang åpning enn en rund åpning.

Den nedre innløpstrakten kan ha en periferilengde som er minst en halvpart av forkammerets omkrets.

Effekten av at den nedre innløpstrakten dekker minst en halv omkrets av forkammeret, er at fisken kan svømme inn gjennom den nedre innløpstrakten fra flere sider.

Den nedre innløpstrakten kan omslutte forkammeret.

Når den nedre innløpstrakten omslutter forkammeret, kan fisken svømme inn i forkammeret fra alle sider av teina.

Toppringen kan utgjøre et oppdriftslegeme.

Effekten av at toppringen kan utgjøre et oppdriftslegeme, er at sideveggen kan strekkes ut til en maksimal høyde slik at teinekammeret kan tildanne et maksimalt volum når teina senkes ned i vannsøylen, uten bruk av en stiv forbindelse mellom toppringen og mellomringen.

Oppdriften kan være tildannet av luft i toppringen. Oppdriften kan være tildannet av et materiale med oppdrift anordnet i eller utenpå toppringen.

Når teina lagres i friluft, eksempelvis på et fartøy eller på land, kan teinekammerets omsluttende sidevegg foldes sammen slik at toppringen, sideveggen og teinetoppen kan ligge an mot bunnringen og i forkammeret.

I det etterfølgende beskrives et eksempel på en foretrukket utførelsesform som er anskueliggjort på medfølgende tegninger, hvor:

Fig. 1 viser i perspektiv ei teine ifølge oppfinnelsen;

Fig. 2 viser teina sett ovenfra;

Fig. 3 viser et snitt av teina;

Fig. 4 viser en alternativ utførelse av den nedre innløpstrakten;

Fig. 5 viser ei sammenlagt teine; og

Fig. 6 viser en flerhet stablede teiner.

Figur 1 og 2 viser ei teine 1 ifølge oppfinnelsen i henholdsvis perspektiv og ovenfra. Teina 1 omfatter et teinekammer 10, et rammeverk 19, et forkammer 20 og et oppheng 30.

En toppring 11 omslutter en teinetopp 110. En bunnring 12 omslutter en teinebunn 120. En omsluttende sidevegg 13 er tildannet mellom toppringen 11 og bunnringen 12. Toppringen 11 utgjør et oppdriftslegeme. Når teina 1 senkes i en vannsøyle, vil oppdriften i toppringen 11 sørge for at sideveggen 13 strekkes i en full høyde som vist på figurene 1, 3 og 4.

Rammeverket 19 omfatter bunnringen 12 og en nedre rammering 21. Bunnringen 12 og den nedre rammeringen 21 er forbundet med hverandre via en flerhet avstivere 22, og i en avstand som gjør det mulig for en fisk 99 å svømme inn i forkammeret 20 mellom den nedre rammeringen 21 og bunnringen 12.

Teinetoppen 110, teinebunnen 120 og sideveggen 13 er tildannet av en not (ikke vist). Nota har en maskevidde som kan tilpasses fisken 99 som skal fanges.

Teinebunnen 120 omfatter en primær innløpstrakt 121 som strekker seg innover og oppover i teinekammeret 10. Den primære innløpstrakten 121 er vist med en avlang åpning 122. To forbindelseselement 123 er i et første endeparti festet til toppringen 11 og i et andre endeparti er festet til den avlange åpningen 122. De to forbindelseselementene 123 trekker den primære innløpstrakten 121 innover i teinekammeret 10, og sørger for at den primære innløpstraktens 121 åpning 122 tildanner den avlange formen.

Opphenget 30 omfatter et oppdriftslegeme 31 og en flerhet forbindelseselementer 32 innrettet til å gi en jevn belastning på toppringen 11 når teina 1 løftes i opphenget 30.

Figur 3 viser teina 1 med en nedre innløpstrakt 221, anordnet mellom teinebunnen 120 og den nedre rammeringen 21. Den nedre innløpstrakten 221 er formet som et innovervendt spalteformet innløp. Den nedre innløpstrakten 221 er vist med en øvre krage 222 og en nedre krage 223. Når fisken 99 har svømt gjennom den nedre innløpstrakten 221 og er inne i forkammeret 20, vil den enkleste veien videre for fisken 99 være oppover i vannsøylen, gjennom den primære innløpstrakten 121 og inn i teinekammeret 10.

Den primære innløpstrakten 121 er på figuren vist som den del av teinebunnen 120, idet innløpstrakten 121 og teinebunnen 120 er tildannet av en felles not.

Figur 4 viser en alternativ utførelsesform av den nedre innløpstrakten 221’. Den øvre kragen 221 vist i figur 3 er fjernet og det spalteformede innløpet er tildannet av teinebunnen 120 og en lang nedre krage 223’ som strekker seg lenger inn i forkammeret 20 enn den nedre kragen 223 vist i figur 3.

Figur 5 viser teina 1 i en foldet stilling. Toppringen 11 har en diameter som er mindre enn bunnringens 12 diameter. Når teina 1 ikke er i vannet, kan teinetoppen 101 og sideveggen 13 foldes sammen i forkammeret 20, og toppringen 11 kan legges på innsiden av bunnringen 12. Derigjennom kan teina 1 tildanne en lagringshøyde som i det vesentlige er lik høyden på rammeverket 19.

Figur 6 viser en flerhet teiner 1, nærmere bestemt fem teiner 1, stablet oppå hverandre. Idet forkammeret 20 har en konisk form, kan teinene 1 stables på en plasseffektiv måte som vist på figur 5.

Det bør bemerkes at alle de ovennevnte utførelsesformene illustrerer oppfinnelsen, men begrenser den ikke, og fagpersoner på området vil kunne utforme mange alternative utførelsesformer uten å avvike fra omfanget av de vedlagte kravene. I kravene skal referansenumre i parentes ikke sees som begrensende.

Bruken av verbet "å omfatte" og dets ulike former ekskluderer ikke tilstedeværelsen av elementer eller trinn som ikke er nevnt i kravene. De ubestemte artiklene "en", "ei" eller "et" foran et element ekskluderer ikke tilstedeværelsen av flere slike elementer.

Det faktumet at enkelte trekk er anført i innbyrdes forskjellige avhengige krav, indikerer ikke at en kombinasjon av disse trekkene ikke med fordel kan brukes.

Claims (6)

Patentkrav

1. Teine (1) innrettet for fangst av en fisk (99), hvor teina (1) omfatter:

- en toppring (11) som omslutter en teinetopp (110);

- en bunnring (12) som omslutter en teinebunn (120);

- en omsluttende sidevegg (13) som er tildannet mellom toppringen (11) og bunnringen (12) hvor teinetoppen (110), teinebunnen (120) og sideveggen (13) til-danner et teinekammer (10),

k a r a k t e r i s e r t v e d at;

- teinebunnen (120) omfatter en primær innløpstrakt (121) som strekker seg oppover i vannsøylen og innover i teinekammeret (10) når teina er i bruksposisjon; - det under teinebunnen (120) er anordnet et rammeverk (19) som omfatter bunnringen (12) og en nedre rammering (21) innrettet til å ligge an mot et underlag; - rammeverket (19) tildanner et forkammer (20) innrettet til å huse en fisk (99); og - langs en ytre omkrets av forkammeret (20), mellom bunnringen (12) og den nedre rammeringen (21) er det anordnet en nedre innløpstrakt (221) som strekker seg innover i forkammeret (20).

2. Teine (1) i henhold til krav 1, hvor den nedre rammeringen (21) har en diameter som er større enn bunnringen (12) slik at rammeverket (19) tildanner en konisk form.

3. Teine (1) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor bunnringen (12) og den nedre rammeringen (21) er sirkulære.

4. Teine (1) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor den nedre innløpstrakten (221) har en periferilengde som er minst en halvpart av forkammerets (20) omkrets.

5. Teine (1) i henhold til hvilket som helst av kravene 1-3, hvor den nedre innløpstrakten (221) omslutter forkammeret (20).

6. Teine (1) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor toppringen (11) utgjør et oppdriftslegeme.