NO344615B1 - System og fremgangsmåte for utblødning av fisk - Google Patents

Description

Oppfinnelsens tekniske område

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt et apparat og en fremgangsmåte for utblødning av fisk som i forkant er bløgget på tradisjonelt vis ved å åpne blodårer, eventuelt med bedøving i forkant, omfattende et kar med sjøvann eller annet egnet medium for opphold av fisken under utblødning. Mer spesifikt vedrører oppfinnelse en fremgagsmåte og et apparat for utblødning av fisk som i forkant er bløgget på tradisjonelt vis ved å åpne blodårer, eventuelt med bedøving i forkant, omfattende et kar med sjøvann eller annet egnet medium for opphold av fisken under utblødning, omfattende elektrodepar, i form av en positiv og en negativ elektrode per par, koblet til en strømkilde og anordnet i mediet i karet med en innbyrdes avstand, for plassering på hver side av fisken, idet sjøvannet eller mediet i karet fungerer som en elektrolytt, og hvor det benyttes strøm med skiftende polaritet, slik at fisken utsettes for elektrisk strøm når den befinner seg mellom elektrodene og dermed aktiveres hjertefunksjon og det skapes dynamiske, muskulære bevegelser av fisken; et transportbånd med påmonterte holdere for å fiksere fisken i en posisjon i karet, og en pumpeanordning konfigurert for å danne en vannstrøm i karet i motsatt retning av fiskens bevegelsesretning.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Bløgging av fisk gjøres for å tømme fisken for blod og dermed øke kvaliteten på fiskekjøttet. Dette er et krav for all fisk, med unntak blant annet for enkelte fiskearter, og dette reguleres i Norge av Nærings- og Fiskeridepartementet gjennom «Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer».

Hovedregelen i regelverket er at fisken skal bløgges i takt med opptak. Den skal ikke ha blodfylte årer i buk og skal ikke etter skylling være rød av blod i nakke og buksnitt. Korrekt bløgging er viktig for kvaliteten på fisken. Ved å bløgge fisken levende vil pumpefunksjonene i hjertet og muskelsammentrekninger hjelpe til når blodårene skal tømmes. Fisken skal være fin og naturlig farge på kjøttet etter bløgging. Etter bløgging skal fisken sløyes snarest mulig, slik at kvaliteten ikke forringes. Tiden før fisken blir dødsstiv, pre rigor-tid, kan variere fra timer til døgn etter avliving og det er ønskelig å ha så lang pre rigor-tid som mulig, da det gir større fleksibilitet i produksjon. Det er mange faktorer som spiller inn på tid før rigor, og flere av disse knyttes til fiskeart, kjønnsmodning osv. som ikke kan kontrolleres. Av faktorer som kan kontrolleres, er blant annet fangstmetode, behandling om bord og avlivingsmetode.

Tradisjonelt gjøres bløgging ved bruk av tosnittsmetoden eller stikkmetoden, som i begge tilfeller innebærer å skjære over hovedpulsårene. Disse metodene er vel kjente i fagmiljøet. Etter bløggingen bløs fisken vanligvis ut i rennende vann i ca.

15 minutter eller mer. Blodtrykket vil etter hvert synke, og muskelsammentrekningene vil avta. For at fisken skal ha god kvalitet, er det viktig med skånsom og korrekt håndtering fra den fanges og helt til den omsettes i butikken. Slik håndtering innebærer korrekt bløgging og sløying og det er viktig at nedkjøling av fisken starter så tidlig som mulig og opprettholdes.

I dag er det vanlig at fisk blir svimeslått av enten slag, eller strøm før bløgging. Spesielt gjelder dette for oppdrettsfisk hvor det er et krav om bedøving før bløgging. Dette medfører god dyrevelferd, men det medfører også at fisk ligger i ro, og dermed reduseres utblødning. Etter bløgging er utført er det vanlig å la fisk blø ut i vannbad, enten i beholdere hvor fisken blir liggende på bunn til den løftes opp, eller beholdere som transporterer fisken i en skrue gjennom ett vannbad. I begge disse tilfellene medfører det at fisk til dels blir liggende lagvis, og dermed i klem på bunn av disse beholderne, og dermed lukkes gjellene og fisken blør ikke tilfredsstillende ut. Dette er forsøkt løst med blant annet å kjøre komprimert luft under høyt trykk i bunn av tanker. Dette kan ha en viss effekt på bevegelse av fisk, om enn ikke særlig skånsomt. Det kan også medføre at vannet varmes opp av denne luftkanon, noe som ikke er ønskelig, da disse blødetankene også skal utføre kjøling av fisk.

EP 3082435 vedrører en fremgangsmåte for individuell eller samtidig behandling av fisk i en kontinuerlig prosess for fremstilling av fiskekjøtt tømt for blod. Ifølge denne fremgangsmåten transporteres fisken på et transportbånd gjennom en sone der fisken utsettes for tilstrekkelig sterk strøm for å få fram en pumpebevegelse i hjertet for kunstig pumping av blod. Fisken som behandles plasseres i tverrstilte båser på transportbåndet. Ifølge et antydet alternativ kan fisken passere gjennom vann som er satt i bevegelse i motsatt retning av den tverrstilte fiskens bevegelsesretning for å fjerne «externalized blood» fra fisken. Ifølge denne publikasjonen er båsene og følgelig fisken tverrstilt i forhold til fisken bevegelse gjennom behandlingsstasjonen. I denne stillingen beveges så fisken gjennom den sone som påfører fisken de elektriske impulser som skal frembringe den kunstige hjertepumpingseffekt. Dette oppnås med positive og negativer poler plassert på hver sin side av transportbåndet. Fisken er da i et saltvannsbad og saltvannet strømmer motstrøms.

US 2013/0017771 vedrører en fremgangsmåte for prosesserte fisk, så som laks, omfattende å slakte fisken, der fisken riktignok utsettes for elektriske impulser, men der disse først påføres etter at fisken er slaktet og innvollene, inkludert hjertet, er fjernet. Det vises i denne sammenheng til flytdiag ram mene vist i figur 1 hvor denne rekkefølgen av trinn er vist. I og med at innvollene og hjertet er fjernet, så vil ikke de elektriske impulsene kunne bidra til å forbedre effekten av bløggingen. Den fagkyndige vil følgelig ikke få en peker i retning av og heller ikke se noen hensikt i å bruke elektriske impulser for å forbedre resultatet av bløggingen.

Det er derfor et behov for en fremgangsmåte og et system som er effektiv og som på en forskriftsmessig måte fjerner blodet fra fisken så fullstendig og omfattende som mulig.

Oppsummering av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse har som formål å øke kvaliteten på fisk ved å øke kvaliteten på utblødning av fisken. Det er et formål å redusere mengden gjenværende blod i fisken etter bløgging og at utblødningen skjer raskt og effektivt. Det er også et formål å tilveiebringe et apparat og en fremgangsmåte for utblødning av fisk som ivaretar fiskevelferden på en god måte. Videre er det et formål å øke kvaliteten på fisk som bløgges ved å tilveiebringe et apparat og en fremgangsmåte som tillater rask og effektiv utblødning og som opprettholder et egnet, kaldt klima for fisken. Det er også et formål å redusere eller i det minste forsinke koagulering av blodet i blodårene på fisken. Videre er det et formål å øke mengden blod som tømmes ut av fisken ved å benytte fiskens gjellefunksjon til å skylle vekk blod og forsinke og redusere koagulering av blodet i årene. Det er også et formål å øke mengden blod som tømmes ut ved å benytte fiskens egne muskler til å pumpe blodet ut.

En gitt tid etter kutting av blodårene vil blodtrykket være så lavt at fisken ikke vil kunne være i stand til å blø mer ut selv. Blodet vil renne ut saktere og vil begynne å koagulere og hindre at blodet i årene får passere ut av de åpne årene. Ved å forsinke og redusere koaguleringen av blodet samt øke utblødningsvinduet før blodet koagulerer, vil mengden blod som tømmes ut av årene øke.

Et resultat av at blodtrykket synker er at blodet saktere pumpes eller presses saktere ut av blodårene og etter hvert vil dette stoppe helt opp selv om ikke alt blodet er tømt ut. Det benyttes derfor strøm for å aktivere musklene på kunstig vis slik at utpumpingen av blodet gjenopptas eller opprettholdes.

Et hovedprinsipp ved foreliggende oppfinnelse består i å utnytte og stimulere fiskens anatomi og fysiologi på kunstig vis til aktivt å tømme blodårene for blod.

Oppfinnelsen er tilpasset enkeltvis behandling av fisken, dvs. at flere fisk kan behandles samtidig, men at apparatet er tilpasset slik at behandlingen blir optimal for hver enkelt fisk. Fiskens gjellefunksjon benyttes og stimuleres til å skylle vekk blod fra området der blodårene er kuttet. Samtidig kan også vibrasjoner benyttes i tillegg for å skape små bevegelser i blodet som hindrer koagulering. I tillegg benyttes fiskens muskler til å pumpe ut blodet fra blodårene ved å utsette fisken for en skånsom og tilpasset elektrisk strøm. Dette medfører at utblødningen skjer mer effektivt, at utpumping av blodet forlenges og at gjellefunksjon aktiveres.

I den videre beskrivelse av oppfinnelsen vil begrepet frekvens bli benyttet for å beskrive tiden det tar for elektrodene å skifte polaritet to ganger slik at fisken blir utsatt for strøm to veier, altså en syklus.

Videre benyttes formuleringen «strøm med skiftende polaritet» som en fellesbetegnelse for likestrøm der elektrodenes polaritet skiftes ved bruk av en veksler og for vekselstrøm.

Ovennevnte formål oppnås med et apparat og en fremgangsmåte som er nærmere definert i de selvstendige patentkrav, mens varianter og ulike utførelseseksempler er definert av de uselvstendige patentkrav.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører således i et første aspekt at holderne er tilpasset fiskens anatomi og konfigurert slik at munn og gjellelokk er frie, og slik at den påførte elektriske strømmen føres inn i fisken på tvers av fiskens lengderetning, at flere elektrodepar er anordnet i serie for etterfølgende behandlinger av fisken, og at transportbåndet er konfigurert slik at fisken transporteres mellom hvert av de nevnte elektrodepar i tilpasset hastighet, og en eller flere dyser som er konfigurert og plassert slik at vann strømmer inn i fiskens munn og går videre til og ut av gjellene for å rense gjeller og åpne blodårer for blod, og hvor strømmen som påføres fisken har en spenning på 6 Volt eller lavere.

Ifølge oppfinnelse kan apparatet for aktiv utblødning av fisk som i forkant være bedøvet og bløgget på tradisjonelt vis ved å åpne blodårer. Apparatet omfatter et kar med sjøvann eller annet egnet medium for opphold av fisken under utblødning, en strømkilde, minst to elektroder koblet til strømkilden og anordnet i mediet i karet med en innbyrdes avstand for plassering av fisken imellom seg, idet sjøvannet eller mediet i karet fungerer som en elektrolytt, og hvor det benyttes strøm med skiftende polaritet, slik at fisken utsettes for elektrisk strøm når den befinner seg mellom elektrodene og dermed skapes dynamiske, muskulære bevegelser av fisken slik at fisken aktivt tømmes for blod. Alternativt eller i tillegg, omfatter apparatet en holder for å fiksere fisken i en posisjon i karet, hvor holderen er tilpasset fiskens anatomi og konfigurert slik at munn og gjellelokk er frie, og en vannstrøm i karet rettet mot fiskens munn slik at den åpnes og for at vann strømmer inn i munn og går videre til gjeller og dermed renser gjeller og åpne blodårer for blod og vasker ut blod.

Ved å utsette fisken for strøm med skiftende polaritet vil dette skape dynamiske muskulære bevegelser av fisken, lignende slik fisken normalt beveger seg i vannet, i tillegg til at gjellefunksjonen aktiveres. Dette vil øke intensiteten av utpumpingen av blodet fra årene og vil forlenge tiden som musklene pumper ut blodet etter at årene er kuttet over. Vannet som skyller gjelleområdet for blod vil sørge for at blodet føres vekk fra fisken og vil hindre at blod koagulerer i utkanten av årene som kan forårsake et hinder for passasje av blod ut av årene. Det er altså en kombinert gunstig effekt av å benytte elektrisk strøm for å pumpe ut blodet med samtidig skylling av gjelleområdet.

Strømkilden kan levere enten vekselstrøm eller likestrøm, og dersom den leverer likestrøm, kan apparatet omfatte en veksler som veksler polariteten til elektrodene med en gitt frekvens, slik at det oppnås strøm med vekslende retning for å skape dynamiske frem-og-tilbakebevegelser av fisken.

Apparatet omfatter i det minste to elektroder anordnet i et elektrodepar, og kan med fordel omfatte flere elektrodepar anordnet i serie for etterfølgende behandlinger. I en slik utførelsesform, kan apparatet omfatte en transportanordning, så som et motorisert bånd, anordnet i karet slik at fisken transporteres fra ett elektrodepar til det neste i tilpasset hastighet. De etterfølgende elektrodepar kan ha ulik strømstyrke, fortrinnsvis økende, for en forsterket effekt ettersom blodtrykket synker underveis i behandlingen. Videre kan apparatet omfatte to eller flere elektroder, anordnet i elektrodepar, hvor elektrodeparene er anordnet parallelt for samtidig behandling av én fisk per elektrodepar, og hvor to elektrodepar kan ha en felles innbyrdes elektrode. Dette for en mer effektiv behandling av flere fisk samtidig. Apparatet kan omfatte en holder for å holde på plass fisken mellom elektrodene i et elektrodepar og eventuelt festet på et transportbånd, og hvor holderen er tilpasset dyrets anatomi og størrelse. Ved bruk av en slik holder, kan en plassere fisken i ønsket retning, for eksempel med buken ned og hodet fremover. Holderen kan med fordel være konfigurert for å holde fisken slik at strømmen mellom elektrodene treffer fisken i siden, slik at de dynamiske bevegelsene som skapes tilsvarer lignende bevegelser som fiskens normale svømmebevegelser. Holderen kan være laget av eller dekket av en elektrisk isolator, så som et plastmateriale, og hvor den er formet slik at sidepartiet til fisken, mellom hode- og haleregion, er helt eller delvis åpent mot hver av elektrodene i et elektrodepar.

Apparatet kan også omfatte et første elektrodepar og en holder for fisken anordnet slik at fisken blir utsatt for strøm hovedsakelig i hoderegion, for å aktivere gjellefunksjon og åpne munn. I dette første elektrodeparet kan strømmen med fordel være likestrøm, da det ikke er ønskelig å oppnå dynamiske bevegelser for denne funksjon. Da kan for eksempel et rør med vanntilførsel føres inn i munn. Fisken kan så gå videre til strømbehandling i sideregion for å skape de dynamiske bevegelsene som pumper ut blodet.

Apparatet kan omfatte et rør tilkoblet en pumpe og med et endestykke plassert i mediet i karet og konfigurert for å danne en vannstrøm imot og/eller inn i fiskens munn. Videre kan apparatet omfatte en vakuumanordning konfigurert for å danne et undertrykk mot fiskens gjellelokk og med midler for å trekke anordningen utover slik at gjellelokkene trekkes ut. I én utførelsesform kan apparatet omfatte en anordning for å sende ut trykkbølger i mediet i karet rettet mot fisken. Slike trykkbølger kan være lydbølger dannet av en lydkilde, som sender bølgene slik at det oppstår vibrasjoner i blodet i blodårene til fisken. Dette vil hindre eller forsinke koaguleringsprosessen i blodet.

Apparatet kan i tillegg omfatte en innretning for kontinuerlig eller tidvis tilførsel av sjøvann eller elektrolytt med tilpasset temperatur til karet og et utløp fra karet og eventuelt med en pumpe for sirkulasjon av mediet i karet. Dette vil bidra til å tømme karet for blod, samt at temperaturen i karet kan kontrolleres og reguleres. Dermed kan en eventuell oppvarming av vannet i karet som følge av strøm og vibrasjoner og omgivelsestemperatur utjevnes eller senkes til ønsket temperatur.

I et andre aspekt vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for aktiv utblødning av fisk, hvor fisken eventuelt først bedøves og blodårer åpnes, og videre omfatter fremgangsmåten minst én av følgende trinn for å oppnå en utblødningseffekt:

- å plassere fisken i kar med sjøvann eller annet egnet medium

- å tilføre en vannstrøm imot og/eller inn i fiskens munn slik at den åpnes - å la vann strømme inn gjennom munn på fisken slik at vannet går videre til gjellene og renser gjeller og åpne blodårer for blod, og eventuelt å la fisken beveges i en retning mot vannstrømmen,

og/eller trinnene:

- å plassere fisken i kar med elektrolytt, så som sjøvann

- å plassere minst to elektroder tilkoblet en strømkilde i elektrolytten med en innbyrdes avstand for plassering av fisken mellom elektrodene

- å sette på strøm med skiftende polaritet og med egnet spenning på opptil ca.

6 volt over en periode på ca. 5 - 15 minutter.

Fremgangsmåten kan videre omfatte at strømstyrken økes underveis i behandlingen. Videre kan det i fremgangsmåten også sendes ut trykkbølger i mediet i karet rettet mot fisken som en tilleggsbehandling for å hindre eller forsinke koagulering av blodet. Fisken kan også i forkant utsettes for strøm i hoderegion, fortrinnsvis uten skiftende polaritet, slik at munn åpnes for tilsvarende åpning av gjellene.

Den foreliggende oppfinnelse er en effektiv og skånsom løsning for å bedre kvaliteten på fisken samtidig som dyrevelferden ivaretas, og er således et viktig bidrag til fiskenæringen. Ofte vil strømbehandling med en spenning på 2-3 V være tilstrekkelig for å oppnå ønsket forbedret utblødningseffekt.

Ifølge foreliggende oppfinnelse vil fisk kunne bli utblødd på betydelig kortere tid i forhold til kjent teknikk. En annen forskjell består i at mer blod kan fjernes på kortere tid uten å forringe fiskekjøttets karakter.

En annen fordel består i at den tid som er tilgjengelig for å kunne tømme ut blod forlenges for slik å bidra til at mer blod fjernes.

I tillegg vil kvaliteten på fiskekjøttet kunne øke betraktelig. Oppfinnelsen er tilpasset slik at hver enkelt fisk blir behandlet individuelt og optimalt behandlet, der ulempen med at fisken blir liggende lagvis og tettpakket elimineres slik at det unngås at gjellelokkene blir klemt på grunn av trengsel i bløggebingen.

Oppfinnelsen er ikke begrenset kun til behandling av fisk; en slik løsning kan også benyttes til utblødning av andre akvatiske dyr med gjeller.

Kortfatet beskrivelse av figurene

Foretrukne utførelser av oppfinnelsen skal i det etterfølgende omtales mer detaljert med henvisning til de medfølgende figurene, hvori:

Figur 1 viser skjematisk en utførelsesform av apparatet sett ovenfra og i perspektiv;

Figur 2 viser skjematisk en utførelsesform ifølge oppfinnelsen hvor flere fisker behandles parallelt med strøm;

Figur 3 viser skjematisk en anordning for å tvinge ut gjellelokk på fisken;

Figur 4 viser skjematisk en anordning for å sende ut trykkbølger mot fisk.

Detaljert beskrivelse av utførelsesf ormer vist i figurene

Den følgende beskrivelse er en beskrivelse av eksemplifiserte utførelsesformer av oppfinnelsen, vist på tegningene. De eksemplifiserte utførelsesformene må ikke forstås dit hen at disse uttømmende viser alle utførelsesformer, eller at de skal forstås som begrensninger av beskyttelsesomfanget, da det er kravene og da de selvstendige krav som definerer dette omfanget. Det anvendes like henvisingstall for like eller tilnærmet like elementer på de ulike tegningene. Videre må bekrivelsen leses slik at denne ikke utilsiktet begrenser oppfinnelsen, idet det er de medfølgende patentkravene som definerer omfanget av oppfinnelsen. Referanse gjennom hele beskrivelsen til “én utførelsesform” eller ”en utførelsesform” betyr at et spesifikt trekk, en konstruksjon eller utforming eller karakteriserende del beskrevet i tilknytning til en utførelsesform av søknadsgjenstanden er inkludert i minst én utførelsesform av søknadsgjenstanden. Følgelig vil tilstedeværelsen av frasen «i én utførelsesform» eller «i en utførelsesform» på ulike steder i beskrivelsen ikke nødvendigvis bety at det kun refereres til den samme utførelsesform. Selv om den etterfølgende beskrivelse er beskrevet for utblødning av fisk, ville fagmannen forstå at oppfinnelsen også kan brukes for andre akvatiske individer med gjeller som skal bløgges, hvor apparatet og fremgangsmåten er tilpasset dyrets størrelse og anatomi.

Figur 1 viser skjematisk én mulig utførelsesform av et apparat 10 i følge oppfinnelsen sett ovenfra i perspektiv. Et kar 1 er fylt med en elektrolytt 2, så som for eksempel sjøvann. Dette kan med fordel være kjølt sjøvann for å holde kroppstemperaturen på fisken lav og unngå at kvaliteten på fisken forringes eller at fiskeblod koagulerer for raskt mens fisken er i karet Én eller flere fisk 3 er i forkant bløgget ved å kutte hovedpulsårene på tradisjonelt vis og tatt inn i karet. Dette kan gjøres manuelt ved å plassere fisken i karet, eller ved hjelp av en inntaksenhet, så som et rør, som fører fisken inn i karet fra en annen beholder. Fisken plasseres i en tilpasset form eller holder 9, fortrinnsvis konfigurert for å holde fisken med hode frem og buken ned. Fisken kan plasseres i riktig posisjon i holderen 9 eller i et inntaksrør på manuelt vis, eller dersom prosessen er automatisert, kan løsninger for å orientere fisken anbringes i forkant av karet, slik at fisken ankommer via for eksempel et inntaksrør i riktig retning og direkte i holderen 9. Videre er det i karet 1 anordnet par med motstående elektroder 4. Karet 1 må ved strømbehandling i det minste ha to elektroder 4 som fisken kan plasseres mellom for strømbehandling. Elektrodene 4 er tilkoblet en strømkilde 6 via ledninger 5, og eventuelt en veksler for å veksle polariteten (ikke vist i Fig. 1). Ved å plassere fisken i holderen 9 med buken ned og mellom to elektroder 4, vil strømmen, når den går fra én elektrode mot den andre, treffe fisken i siden. Når fisken utsettes for strøm, vil munnen åpnes slik at vann suges inn i munn og ut til gjeller, tilsvarende fiskens normale pustebevegelse og musklene vil aktiveres. Flensikten med strømbehandlingen er altså å aktivere gjellefunksjon for å skylle gjelleområdet for blod, og å stimulere og aktivere musklene til fisken slik at blodet pumpes videre i blodårene og til slutt ut via åpningen i blodåren. Det benyttes strøm med skiftende polaritet for å oppnå dynamiske bevegelser hos fisken. Skiftende polaritet kan oppnås ved å benytte vekselstrøm eller ved å benytte likestrøm og en veksler som veksler polariteten til elektrodene slik at strømmen føres vekselvis frem og tilbake mellom elektrodene 4 i ett elektrodepar. Fisken 3 vil da også få bevegelser som går frem og tilbake sideveis tilsvarende fiskens normale svømmebevegelser, dersom strømmen treffer fisken 3 i siden.

Frekvens på skifting av polaritet kan tilpasses fiskens 3 naturlige bevegelsesmønster og ved en frekvens på ca. 2 sekunder oppnås en bevegelse av fisken som tilsvarer fiskens naturlige svømmebevegelse. Dette kan selvfølgelig justeres og tilpasses fisken, og det er ikke nødvendig å benytte denne frekvensen, selv om det antas å være hensiktsmessig og muligens det mest skånsomme. Flolderen 9 som benyttes ved strømbehandling kan med fordel lages av eller dekkes av et materiale som ikke leder strøm, så som for eksempel plast. Videre er det en fordel at holderen 9 ikke er i veien for bevegelse sideveis av hoderegion og haleregion, slik at fisken tillattes bevegelser som ved normal svømming. Det er hensiktsmessig at holderen dekker et mindre areal av siden på fisken slik at strømmen treffer fisken direkte i siden. I tillegg bør ikke holderen, eller andre deler eller fisker i karet, være slik plassert at de sperrer for at gjellelokk og munn kan åpnes og dette er viktig både for strømbehandling og for behandling der det kun benyttes vannstrøm inn i munnen. Fisken 3 kan med fordel, men ikke nødvendig vis plasseres på en slik måte i holderen at det er fiskens 3 midtre del som ligger i holderen 9, mens hode og bakre del tillates å beveges fritt, Flolderens 9 utstrekning i bevegelsesretningen kan da med fordel være liten for å muliggjøre slik bevegelse.

Et stykke foran holderen 9 kan det være anbrakt et rør 7 tilkoblet en vannforsyning. Røret 7 spyler ut vann med et tilpasset vanntrykk og kan plasseres foran munnen på fisken eller inni munnen på fisken. Flensikten med å spyle vann i fiskens munn er at vannet går videre til gjelleområdet og dermed skyller dette for blod og videre hindrer koagulering av blod i årene. Det er vist ved forsøk at ved å påføre en konsentrert vannstrøm mot hodet på fisken, som er helt bedøvet eller død, så vil dette medføre at fiskens munn åpnes som en reaksjon på vannstrømmen dersom fisken ligger slik til at munnen er fri til å åpnes. Det er en fordel om vannstrømmen fra røret er konsentrert mot munnregion, for å sikre at munnen åpnes. Vannstrømmen kan komme fra et foranliggende rør, en dyse eller en pumpe i karet 1 , eller andre løsninger som oppnår en tilsvarende vannstrøm rettet mot fiskens 3 munnparti. Røret 7 kan eventuelt plasseres inni munnen etter at den er åpnet for å holde denne helt åpen eller det kan beholdes foran munnen.

I enkelte utførelsesformer av oppfinnelsen vil karet 1 kun benytte strøm for å aktivere gjeller og muskler, uten ekstra vanntilførsel. I andre utførelsesformer, vil karet ikke ha elektroder for å utsette fisken for strøm og vil kun ha rør 7, eller en tilsvarende løsning for å oppnå vannstrøm imot munnen på fisken. Disse to metodene er altså to måter for å oppnå samme effekt, og som med fordel også kan kombineres for en gunstig effekt. Etter avsluttet strømbehandling tas fisken ut av karet 1. Det kan med fordel benyttes flere sett av etterfølgende elektrodepar i karet slik som vist i utførelsesformen i Fig.1. Ved å anvende flere etterfølgende elektrodepar, kan spenningen justeres og tilpasses underveis i behandlingen ettersom fisken passerer et nytt elektrodepar, eventuelt kombinert med å variere hastigheten ved transport av fisken gjennom karet. I tillegg kan elektrodeparene plasseres med et mellomrom slik at fisken får en pause mellom hver strømbehandling. I utførelsesformen vist i Fig. 1 er oppfinnelsen tilpasset en mer effektiv metode hvor flere fisker behandles samtidig og etter hverandre og hvor prosessen er delvis automatisert. Karet har et transportbånd 8, som holderen 9 er anbrakt på, og som transporterer hver fisk gjennom serien av elektroder 4 i tilpasset hastighet fra den ene enden av karet til den andre. Transportbåndet må altså ligge mellom elektrodene i et elektrodepar. Dersom det skal benyttes rør for vannstrøm mot hodet, kan disse legges inn som en del av transportbåndet slik at de følger med fisken gjennom karet. I en annen og enklere utførelsesform kan prosessen være mer manuell og eventuelt for enkeltvis behandling av fisk. Da vil det ikke være behov for en holder for fisken ettersom elektrodene kan være plassert i hver sin ytterkant av et mindre kar og hvor fisken ved plassering i karet vil befinne seg mellom elektrodene uten behov for holder eller transportbånd. En holder kan likevel være gunstig for å plassere fisken i ønsket posisjon, for eksempel med buken ned og hodet rettet mot en vannstrøm, og for å sikre frie gjeller og munnparti og for å oppnå at strømmen treffer fisken i siden.

Figur 2 viser skjematisk en utførelsesform ifølge oppfinnelsen hvor flere fisker behandles parallelt med strøm. Parallell behandling av fisk kan gjøres ved at det opprettes flere parallelle elektrodepar i ett kar og hvor én elektrode kan være felles for to elektrodepar ved at den plasseres mellom to utenforliggende elektroder, slik at den sender strøm i begge retninger. Oppsettet vil da være slik at annenhver elektrode sideveis vil være av lik polaritet. I Figur 2 er dette vist slik at elektroder merket «A» har lik polaritet, og elektroder merket «B» har lik polaritet. Bruk av vekselstrøm eller at elektrodenes polaritet skiftes vil være tilsvarende som ved enkeltvis behandling. I en slik utførelsesform kan flere elektrodepar med fordel også settes opp i serie slik at hver enkelt fisk passerer flere elektrodepar.

Det er en fordel at hele prosessen fra fisken tas opp av vannet og til den er tømt for blod går så raskt som mulig, og samtidig at fisken holdes i kjølige omgivelser i hele prosessen.

Direkte etter kutting av blodårer pumper fortsatt hjertet blodet ut av årene før fisken dør. Det kan derfor med fordel ventes for eksempel ett minutt før den aktive utblødningsbehandlingen begynner.

Et element som må bør tas i betraktning i dette henseende er inntreff av rigor, eller dødsstivhet, som forringer kvaliteten på fisken og som ikke bør inntreffe før fisken er slaktet. Det er ønskelig å forlenge pre-rigortid så lenge som mulig for å sikre at fisken blir slaktet med god kvalitet og også for å få noe fleksibilitet i produksjon.

Strømmen som påføres kan ha en spenning på omtrentlig 6 volt eller lavere, noe som er svært lavt og som ikke vil påvirke kvaliteten på kjøttet eller skape problemer for operatøren. Spenningen bør tilpasses fiskeart og størrelse, og ofte vil behandling med spenning på 2-3 V være tilstrekkelig for å oppnå ønsket effekt.

Tester har vist at en slik strømbehandling har minimal eller ubetydelig påvirkning på pre-rigortid. Noen fiskearter kan for eksempel være mer sensitive mot strøm enn andre. For å oppnå en mest mulig skånsom behandling for fisken, kan strømmen eventuelt økes for de etterfølgende elektrodene 4 slik at fisken 3 utsettes for svakest strøm i begynnelsen av behandlingen og for sterkere strøm mot slutten av behandlingen. Blodtrykket vil synke etter hvert som fisken er i behandling og derfor er det ikke nødvendig med samme strømstyrke i starten av behandlingen som mot slutten. Jo mer skånsomt fisken blir behandlet før avliving, desto lengre pre-rigortid og svakere rigor vil fisken få.

Ved behandling med strøm i 5 minutter, for eksempel for laks med størrelse 5-6 kg, vil en oppnå betraktelig forbedret utblødning enn ved tradisjonell bløgging og utblødning i kar. Ved behandling med strøm i 15 minutter vil en enda bedre uttømming av blod skje enn ved 5 minutter. Behandlingstid må altså avveies i forhold til effektivitet og kvalitet på fisken etter utblødning.

Elektrolytten vil på grunn av den elektriske strømmen i vannet kunne øke temperaturen i vannet, samtidig med at vannet vil varmes opp mot omgivelsestemperaturen i rommet ellers. Det vil derfor være gunstig å tilrettelegge for utskifting av vann med kaldere vann for å holde temperaturen på et nivå som ikke forringer kvaliteten på fisken. Dette kan løses ved å tidvis skifte ut deler eller alt av vannet/elektrolytten, eller ved å ha konstant tilførsel av vann via et innløp i karet, eventuelt med sirkulasjon av vannet i karet for eksempel ved bruk av en pumpe, og et utløp for vannet fra karet, for eksempel i form av et overløp for å holde vannmengden tilnærmet konstant. Vannet vil også i prosessen tilføres mye blod fra fiskene og dermed kan også vannet holdes relativt rent ved å erstatte deler av vannmengden med nytt tilført vann. Slik vanntilførsel kan gjerne være samme innretning som påfører vannstrøm mot fiskens hode for å skylle gjelleområdet.

Det finnes flere måter å kunstig åpne munnen til fisken på i en automatisert prosess hvor man ikke ønsker å manuelt tre et rør inn i munnen på fisken.

Det er vist ved forsøk at ved å utsette fisken for elektrisk strøm vil gjellefunksjon aktiveres og munn åpnes. Dette kan utnyttes ved å utsette fisken for strøm i hoderegion for deretter å plassere røret 7 inni munnen på fisken. For denne funksjonen, kan strømmen som benyttes med fordel være likestrøm, slik at munnen holdes åpen. Alternativt, og som allerede nevnt i forbindelse med Fig.1 , kan vannstrømmen i seg selv benyttes til å åpne munn. En annen måte å åpne fiskens munn på er ved å fysisk trekke ut gjellelokkene til fisken. Figur 3 viser skjematisk en anordning for å tvinge ut gjellelokk på fisken 3, som kan benyttes når fisken befinner seg i vann, slik at fisken som et resultat av dette tar inn vann i munnen og videre til gjelleområdet. En vakuumanordning 12 er arrangert på hver side av fisken i gjelleområdet med én side konfigurert for å legges an mot fiskens gjellelokk og en annen side anordnet slik at den kan trekkes utover slik pilen 13 antyder.

Vakuumanordningene 12 er montert på en bæreramme og fisken er plassert på et bånd med holdere som drøftet i tilknytning til figur 1. Vakuumanordningen er i denne utførelsesformen i form av en belg som kan presses sammen, danne et lukket rom mot gjellelokket, og trekkes ut. Når vakuumanordningen 12 presses mot gjellelokk og videre komprimeres, dannes et undertrykk inni belgen slik at gjellelokkene dras utover når belgen trekkes ut i retning av pilen 13. Det har blitt vist ved forsøk at ved å fysisk tvinge gjellelokk utover, så vil munn åpnes og ta inn vann. Vannet vil dermed passere ut gjennom gjellene slik som under normal gjellefunksjon, og gjelleområdet vil skylles for blod. Andre anordninger som kan skape et undertrykk mot gjellelokk og med mekanisme for å trekke anordningen utover, kan for eksempel være varianter av sugekopper eller en anordning som skaper et lukket rom mot gjeller og med tilknyttet pumpe for å danne vakuum eller undertrykk i rommet.

Figur 4 viser skjematisk en anordning for å sende ut trykkbølger mot fisk. En slik anordning kan med fordel benyttes i tillegg til strømbehandling og/eller vannskylling gjennom gjeller. Anordningen kan være en lydkilde, så som en høyttaler, som sender ut lydbølger mot fisken for å skape vibrasjoner i fiskens blodårer og omkringliggende vev. Her er ikke karet og væskeinnholdet i karet vist. Dette skaper små bevegelser i blodet som vil hindre eller i det minste forsinke koaguleringsprosessen til blodet. Lydbølger med en frekvens på 20-50Flz har blitt testet og vist hensiktsmessig, men andre frekvenser eller former for trykkbølger som skaper vibrasjoner i blodet vil fungere. Bruk av trykkbølger for å hemme koagulering kan benyttes i tillegg til elektrisk strømbehandling og/eller vannskylling gjennom gjeller. Ettersom det er vibrasjonene i blodet som skaper den gunstige effekten er det ikke nødvendig at trykkbølgene treffer fisken i en spesifikk retning og lydkilden kan således plasseres i eller ved karet der det finnes hensiktsmessig i forhold til andre anordninger så som elektroder, vanntilførsel, og holdere. Fisken kan være i ro eller i bevegelse, for eksempel på et transportbånd, relativt til lydkilden og trykkbølgene.

I en utførelsesform av fremgangsmåten behandles fisken slik:

Fiskens hovedpulsårer kuttes slik som ved tradisjonell bløgging av fisk.

Eventuelt er fisken i forkant bedøvet. Først kjøres strøm gjennom hodet på fisken for å aktivere gjellefunksjon og åpne munn, og et første elektrodepar kan benyttes til dette, fortrinnsvis uten strøm med skiftende polaritet. Når munn på fisk står åpen, føres ett egnet utformet rør tilkoblet egnet pumpe inn i munn på fisk, pumpe vil pumpe vann, eksempelvis sjøvann. På dette tidspunkt kan strøm slås av, eller fisken føres ut av området mellom elektrodene, hvorav rør inne i munn sikrer at munn holdes åpen, og at vann pumpes inn i munn, og ut gjennom gjeller som igjen renser gjeller og åpnede blodårer for blod. Dette vil kunne øke tiden det tar for blodet å koagulere. Etter en gitt tid vil blodtrykket være så lavt at fisken ikke vil kunne være i stand til å blø mer ut selv. Da kan selve prosessen med aktiv strømbløding starte ved at egnede elektroder for strøm med skiftende polaritet, sender strøm gjennom sidene på fisken. Før, samtidig eller mellom behandling med strøm kan trykkbølger sendes ut mot fisken. Dette skaper vibrasjoner i blodårene som vil hindre eller forsinke koagulering av blodet. Etter en behandling på mellom 5-15 minutter, er fisken tilnærmet tømt for blod og kan fisken tas ut av karet.

Henvisningstall i figurer

1 kar

2 medium i karet

3 fisk

4 elektrode

5 ledninger

6 strøm kilde

7 rør for vannstrøm

8 transportbånd

9 holder

apparat for utblødning trykkbølgekilde vakuumanordning

uttrekk av vakuumanordning

Claims (12)

Patentkrav

1. Apparat (10) for utblødning av fisk som i forkant er bløgget på tradisjonelt vis ved å åpne blodårer, eventuelt med bedøving i forkant, omfattende et kar (1) med sjøvann eller annet egnet medium (2) for opphold av fisken under utblødning, omfattende

- elektrodepar (4), i form av en positiv og en negativ elektrode per par, koblet til en strømkilde (6) og anordnet i mediet (2) i karet (1) med en innbyrdes avstand, for plassering på hver side av fisken, idet sjøvannet eller mediet (2) i karet (1 ) fungerer som en elektrolytt, og hvor det benyttes strøm med skiftende polaritet, slik at fisken utsettes for elektrisk strøm når den befinner seg mellom elektrodene (4) og dermed aktiveres hjertefunksjon og det skapes dynamiske, muskulære bevegelser av fisken og

- et transportbånd med påmonterte holdere (9) for å fiksere fisken i en posisjon i karet (1), og

- en pumpeanordning konfigurert for å danne en vannstrøm i karet i motsatt retning av fiskens bevegelsesretning,

k a r a k t e r i s e r t v e d

- at holderne er tilpasset fiskens anatomi og konfigurert slik at munn og gjellelokk er frie, og slik at den påførte elektriske strømmen føres inn i fisken på tvers av fiskens lengderetning,

- at flere elektrodepar er anordnet i serie for etterfølgende behandlinger av fisken, og - at transportbåndet er konfigurert slik at fisken transporteres mellom hvert av de nevnte elektrodepar i tilpasset hastighet, og

- en eller flere dyser som er konfigurert og plassert slik at vann strømmer inn i fiskens munn og går videre til og ut av gjellene for å rense gjeller og åpne blodårer for blod, og

hvor strømmen som påføres fisken har en spenning på 6 Volt eller lavere.

2. Apparat ifølge krav 1 , omfattende to eller flere elektroder (4), anordnet i parallelle elektrodepar, hvor elektrodeparene er anordnet parallelt for samtidig behandling av én fisk per elektrodepar, og hvor to elektrodepar kan ha en felles innbyrdes elektrode (4).

3. Apparat ifølge krav 1 eller 2, hvor nevnte holder(e) (9) er laget av eller dekket av en elektrisk isolator, så som et plastmateriale, formet slik at sidepartiet til fisken, mellom hode- og haleregion, er helt eller delvis åpent mot hver av elektrodene (4) i et elektrodepar.

4. Apparat ifølge et av de foregående krav, omfattende et første elektrodepar og en holder (9) for fisken anordnet slik at fisken blir utsatt for strøm i hoderegion for å aktivere gjellefunksjon og åpne munn.

5. Apparat ifølge et av de foregående krav, omfattende nevnte dyse(r) tilkoblet en pumpe via et rør (7) og med et endestykke plassert i mediet i karet og konfigurert for å danne en vannstrøm rettet mot og/eller inn i fiskens munn.

6. Apparat ifølge et av de foregående krav, omfattende en vakuumanordning konfigurert for å danne et undertrykk mot fiskens gjellelokk og med midler for å trekke anordningen utover slik at gjellelokkene trekkes ut.

7. Apparat ifølge et av de foregående krav, omfattende en anordning (11 ) for å sende ut trykkbølger i mediet i karet rettet mot fisken.

8. Fremgangsmåte for aktiv utblødning av fisk, hvor fisken eventuelt først bedøves og deretter åpnes blodårer, videre omfatter fremgangsmåten minst ett av følgende trinn for å oppnå en utblødningseffekt:

- å plassere fisken i kar med sjøvann eller annet egnet medium

- å tilføre en vannstrøm gjennom dyser imot og/eller inn i fiskens munn slik at den åpnes

- å la vann strømme inn gjennom munn på fisken og ut av gjellene slik at vannet renser gjeller og åpne blodårer for blod, og eventuelt å la fisken beveges i en retning mot vannstrømmen,

og/eller trinnene:

- å plassere fisken i kar med elektrolytt, så som sjøvann

- å plassere minst to elektroder tilkoblet en strømkilde i elektrolytten med en innbyrdes avstand for plassering av fisken mellom elektrodene

- å sette på strøm med skiftende polaritet og med egnet spenning på opptil ca.

6 volt over en periode på ca. 5 - 15 minutter og å rette en vannstrøm fra dyser inn gjennom fiskens munn og ut gjennom gjellene..

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, hvor gjellenes utside utsettes for et sug ved hjelp av sugemidler som bidrar til å åpne fiskens munn.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 8 eller 9, hvor strømstyrken økes underveis i behandlingen.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 8 til 10, hvor det sendes ut trykkbølger i mediet i karet rettet mot fisken som en tilleggsbehandling for å hindre eller forsinke koagulering av blodet.

12. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 8 til 11 , hvor fisken først utsettes for strøm i hoderegion, fortrinnsvis uten skiftende polaritet, slik at munn åpnes for tilsvarende åpning av gjellene.