NO344577B1

NO344577B1 - Fremgangsmåter for å inhibere hydratblokkeringer i olje- og gassrørledninger ved å bruke enkle kvartære ammonium- og fosfoniumforbindelser

Info

Publication number: NO344577B1
Application number: NO20062235A
Authority: NO
Inventors: Michael G Rudel; Varthilingam Panchalingam; Scot Harris Bodnar
Original assignee: Ecolab Usa Inc
Priority date: 2003-10-21
Filing date: 2006-05-18
Publication date: 2020-02-03
Also published as: CA2543426A1; WO2005042675A2; NO20062235L; CA2543426C; AU2004285117B2; GB2422840A; AU2004285117A1; GB0609874D0; GB2422840B; WO2005042675A3

Description

Bakgrunn for oppfinnelsen

Oppfinnelsesområdet

Denne oppfinnelse vedrører hindring av gasshydratblokkering i olje- og naturgassrørledninger inneholdende lavtkokende hydrokarboner og vann. Mer spesifikt vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for å kontrollere gasshydratblokkering ved tilsetning av forskjellige kjemiske blandinger.

Bakgrunn av beslektet teknikk

Når hydrokarbongassmolekyler oppløses i vann innkapsler det hydrogenbundne nettverk av vannmolekyler gassmolekylene for å danne en burlignende struktur eller hydrat. Høyere trykk og lavere temperaturer fremmer dannelsen av disse strukturer. Disse hydrater vokser ved innkapsling av flere og flere gassmolekyler til å danne en krystallinsk masse. Den krystallinske masse agglomererer til å danne en større masse som kan resultere i en tilstoppet overføringsledning. De hydrokarbongasser som danner de fleste av hydratene inkluderer metan, etan, propan, n-butan, isobutan, n-pentan, isopentan og kombinasjoner av disse gasser.

Termodynamiske hydratinhibitorer, som f.eks. metanol eller en av glykolene, har tradisjonelt vært anvendt for å hindre disse hydratdannelser. Disse termodynamiske inhibitorer er effektive med 5 til 30 % (eller mer) basert på mengden av vann. Ettersom oljeselskaper driver leteboring for ny produksjon på dypt vann øker også de totale gass/olje/vannproduksjoner. Anvendelsen av disse termodynamiske inhibitorer kan ikke brukes ved disse anvendelser på grunn av logistikk. Kinetiske hydratinhibitorer er blitt identifisert til å kunne hindre disse hydratdannelser slik at fluidene kan pumpes ut før en katastrofal hydratdannelse skjer. De kinetiske inhibitorer hindrer eller forsinker hydratkrystallnukleasjon og avbryter krystallvekst. Disse kinetiske hydratinhibitorer inneholder enheter lignende de ovennevnte gassmolekyler. Det er antatt at disse kinetiske inhibitorer hindrer hydratkrystallvekst ved å bli innlemmet i de voksende hydratkrystaller slik at ytterligere hydratkrystallvekst avbrytes. De voksende hydratkrystaller fullfører en burstruktur ved å kombineres med de partielle hydratlignende bur omkring de kinetiske hydratinhibitorenheter inneholdende gasslignende grupper. Disse inhibitorer er effektive med eller uten nærvær av en flytende hydrokarbonfase, men de er typisk mindre effektive til å hindre hydratdannelsen når produksjonstrykket øker. Eksempler på kine tiske hydratinhibitorer inkluderer poly(N-metylakrylamid), poly(N,N-dimetylakrylamid), poly(N-etylakrylamid), poly(N,N-dietylakrylamid), poly(N-metyl-N-vinylacetamid), poly(2-etyloksazolin), poly(N-vinylpyrrolidon) og poly(N-vinylkaprolaktam).

Til forskjell fra kinetiske hydratinhibitorer er antiagglomerat hydratinhibitorer effektive bare i nærvær av en oljefase. Disse inhibitorer inhiberer ikke dannelsen av gasshydrater i samme grad som kinetiske inhibitorer idet deres primære aktivitet snarere er til å hindre agglomereringen av hydratkrystaller. Oljefasen tilveiebringer et transportmedium for hydratene som refereres til som hydratslurryer slik at den totale viskositet av nevnte medium holdes lav og det kan transporteres langs en rørledning. Som sådanne er hydratkrystallene dannet i vanndråpene forhindret fra å agglomereres til en større krystallinsk masse.

Eksempler på flere kjemikalier som virker som antiagglomerathydratinhibitorer er rapportert i US patenter 5460 728; 5648 575; 5879 561 og 6596 911. Disse patenter lærer anvendelsen av kvartære ammoniumsalter med minst tre alkylgrupper med fire eller fem karbonatomer og en langkjedet hydrokarbongruppe inneholdende 8 til 20 atomer. Eksempelvise blandinger inkluderer tributylheksadecylfosfoniumbromid og tributylheksadecylammoniumbromid.

Mer spesifikt lærer US patent 5460 728 (Klomp) bruken av alkylerte ammonium-, fosfonium- eller sulfoniumforbindelser med tre eller fire alkylgrupper i sitt molekyl, idet minst tre av disse er uavhengig valgt fra gruppen av normale eller forgrenede alkyler med fire til seks karbonatomer. US patent 5648 575 (Klomp) lærer meget lignende blandinger med tre eller fire organiske grupper i sitt molekyl, idet minst tre av disse har minst fire karbonatomer, dvs. to normale eller forgrenede alkylgrupper med minst fire karbonatomer og med en ytterligere organisk enhet inneholdende en kjede med minst fire karbonatomer. US patent 5879 561 (Klomp) lærer bruken av alkylerte ammonium- eller fosfoniumforbindelser med fire alkylgrupper, hvorav to uavhengig er normale eller forgrenede alkyler med fire eller fem karbonatomer og hvorav to eller flere uavhengig representerer organiske enheter med minst åtte karbonatomer.

US patent 6369 004 B1 (Klug) lærer den kinetiske inhibering av gasshydratdannelse ved bruk av polymerer basert på omsetning av maleinsyreanhydrid med et eller flere aminer. Disse polymerer kan også anvendes sammen med forskjellige andre substanser, benevnt synergister, og som inkluderer tetrabutylammoniumsalter, tetrapentylammoniumsalter, tributylaminoksid, tripentylaminoksid, zwitterioniske forbindelser med minst én butyl- eller pentylgruppe på det kvartære ammoniumnitrogenatom, som f.eks. Bu3N<+>-CH2-COO-. Kinetiske inhibitorer er imidlertid ikke effektive når rørledningstrykket øker.

US patent 6015 929 (Rabeony) lærer bruken av zwitterioniske forbindelser som f.eks. R(CH3)2N<+>-(CH2)4-SO3<->som antiagglomerathydratinhibitor. Syntesen av dette produkt innebærer bruken av butylsulton.

WO 02/066785 vedrører en fremgangsmåte og en sammensetning for bruk i denne, for å hemme dannelse av hydrokarbonhydrater. Sammensetningen omfatter en oniumforbindelse, et aminsalt og eventuelt et løsningsmiddel. Fremgangsmåten og sammensetningen er særlig nyttige ved olje- og gassproduksjon.

Det foreligger imidlertid fremdeles et behov for hydratinhibitorforbindelser. som effektivt hindrer agglomerering av hydrater i prosesser for transport og håndtering av olje og gass. Det ville være ønskelig å identifisere hydratinhibitorforbindelser som er effektive ved høyere trykk og/eller lavere temperaturer som f.eks. dem som forekommer i dypvannsproduksjon. Det ville være enda mer ønskelig hvis de samme forbindelser hadde økt bionedbrytbarhet.

Oppsummering av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer fremgangsmåter for å inhibere dannelse av gasshydratplugger i rørledninger inneholdende en blanding av hydrokarboner og vann som angitt i de selvstendige kravene 1, 9, 25, 26 og 27.

Visse enkle kvaternære ammonium- og fosfoniumforbindelser er egnet for å inhibere dannelse av gasshydratplugger i rørledninger inneholdende en blanding av hydrokarboner og vann, ved å tilsette blandingen en effektiv mengde av minst én hydratinhibitorforbindelse. En foretrukket familie av hydratinhibitorforbindelser har formelen:

hvori

R1er valgt fra hydrogen og normale eller forgrenede alkyler med fra 1 til 3 karbonatomer,

R2er valgt fra normale eller forgrenede alkyler med fra 1 til 4 karbonatomer, foretrukket akkurat 4 karbonatomer. Det skal innses at R1og R2kan være like eller forskjellige, som f.eks. hvor R1og R2hver har nøyaktig 1 karbonatom;

R3er en organisk enhet med 4 eller 5 karbonatomer;

R4er en organisk enhet med fra 2 til 20 karbonatomer. I visse utførelsesformer kan R4velges fra alkyl, alkenyl, aryl, arylalkyl, arylalkenyl, alkylaryl, alkenylaryl, glykol og kombinasjoner derav. Alternativt kan R4inkludere et eller flere heteroatomer valgt fra oksygen, nitrogen, svovel og kombinasjoner derav. Enda videre kan R4være kjemisk bundet til en polymer. I en utførelsesform er R4-[(CH2-CHR5-O)]n-H, hvori R5er valgt fra hydrogen, en metylgruppe, og en etylgruppe, og n er i området fra 1 til 3;

A er et nitrogenatom (N) eller et fosforatom (P).

X- er anion. F.eks. kan X- velges fra hydroksid, karboksylat, halogenid, sulfat, organisk sulfonat og kombinasjoner derav. Passende kan X- anionet være et halogenidion valgt fra bromid, klorid og kombinasjoner derav.

I en foretrukket utførelsesform er nevnte minst ene forbindelse produktet av en reaksjon mellom et organisk halogenid med en av R1, R2, R3og R4og et amin eller fosfen som inneholder de andre tre av R1, R2, R3og R4. F.eks. kan nevnte minst ene forbindelse være produktet fra reaksjonen mellom butylbromid og N,N-dimetylalkylamin med mellom 10 og 20 karbonatomer. Passende kan N,N-dimetylalkylaminet være N,N-dimetylheksadecylamin.

Kort beskrivelse av tegningene

Fig. 1 er en graf av en temperatur- og trykkprofil anvendt i figurene 3-17.

Fig. 2 er en graf av en føler aktiveringstid (et mål på hydratdannelse og blokkering) som en funksjon av tiden for en ubehandlet blanding av hydrokarbon og vann.

Fig. 3 er en graf av føler aktiveringstid (et mål på hydratdannelse og blokkering) som en funksjon av tiden for en blanding av hydrokarbon og vann behandlet med 3 % trimetylheksadecylammoniumbromid.

Fig. 4 er en graf av føler aktiveringstid (et mål på hydratdannelse og blokkering) som en funksjon av tiden for en blanding av hydrokarbon og vann behandlet med 3 % dimetyletylheksadecylammoniumbromid.

Fig. 5 er en graf av føler aktiveringstid (et mål på hydratdannelse og blokkering) som en funksjon av tiden for en blanding av hydrokarbon og vann behandlet med 3 % dimetylbutylheksadecylammoniumbromid.

Fig. 6 er en graf av føler aktiveringstid (et mål på hydratdannelse og blokkering) som en funksjon av tiden for en blanding av hydrokarbon og vann behandlet med 3 % dimetylbutyloktadecylammoniumbromid.

Fig. 7 er en graf av føler aktiveringstid (et mål på hydratdannelse og blokkering) som en funksjon av tiden for en blanding av hydrokarbon og vann behandlet med 3 % dipropylbutylheksadecylammoniumbromid.

Fig. 8 er en graf av føler aktiveringstid (et mål på hydratdannelse og blokkering) som en funksjon av tiden for en blanding av hydrokarbon og vann behandlet med 3 % dibutylpropylheksadecylammoniumbromid.

Figurene 9a og 9b er grafer av føler aktiveringstid (et mål på hydratdannelse og blokkering) som en funksjon av tiden for en blanding av hydrokarbon og vann behandlet med henholdsvis 3 % og 1 % tributylheksadecylammoniumbromid.

Fig. 10 er en graf av føler aktiveringstid (et mål på hydratdannelse og blokkering) som en funksjon av tiden for en blanding av hydrokarbon og vann behandlet med 3 % dimetyldiheksadecylammoniumbromid.

Fig. 11 er en graf av føler aktiveringstid (et mål på hydratdannelse og blokkering) som en funksjon av tiden for en blanding av hydrokarbon og vann behandlet med 3 % N,N-dibutylkokoamidopropylkarbometoksybetain.

Fig. 12 er en graf av føler aktiveringstid (et mål på hydratdannelse og blokkering) som en funksjon av tiden for en blanding av hydrokarbon og vann behandlet med 3 % N,N-dibutylaminokokoamidopropylaminoksid.

Fig. 13 er en graf av føler aktiveringstid (et mål på hydratdannelse og blokkering) som en funksjon av tiden for en blanding av hydrokarbon og vann behandlet med 3 % N,N,N-tributylkokoamidopropylammoniumbromid.

Fig. 14 er en graf av føler aktiveringstid (et mål på hydratdannelse og blokkering) som en funksjon av tiden for en blanding av hydrokarbon og vann behandlet med 3 % N,N-dibutylheksadecylkokoamidopropylammoniumbromid.

Figurene 15a og 15b er grafer av føler aktiveringstid (et mål på hydratdannelse og blokkering) som en funksjon av tiden for en blanding av hydrokarbon og vann behandlet med henholdsvis 3 % og 1 % N,N-dibutylheksadecyltrietoksyammoniumbromid.

Figurene 16a og 16b er grafer av føler aktiveringstid (et mål på hydratdannelse og blokkering) som en funksjon av tiden for en blanding av hydrokarbon og vann behandlet med henholdsvis 3 % og 1 % tributylheksadecylfosfoniumbromid.

Figurene 17a og 17b er grafer av føler aktiveringstid (et mål på hydratdannelse og blokkering) som en funksjon av tiden for en blanding av hydrokarbon og vann behandlet med henholdsvis 3 % og 1 % av en blanding av N,N-dibutylkokoamidopropylkarboetoksybetain og aminsalt.

Detaljert beskrivelse

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og en blanding anvendt deri for å inhibere, bremse, avhjelpe, redusere, kontrollere og/eller forsinke dannelse av hydrokarbonhydrater eller agglomerater av hydrater. Fremgangsmåten kan gjennomføres for å hindre eller redusere eller avhjelpe plugging av rørledninger, rør, overføringsledninger, ventiler og andre plasser eller utstyr hvor hydrokarbonhydratfaststoffer kan danne under angjeldende betingelser.

Betegnelsen ”inhibering” anvendes heri i en bred og generell mening for å angi en hvilken som helst forbedring med hensyn til å hindre, kontrollere, forsinke, redusere eller avhjelpe dannelsen, veksten og/eller agglomereringen av hydrokarbonhydrater, spesielt lett hydrokarbongasshydrater på noen som helst måte, inklusive men ikke begrenset til kinetisk, termodynamisk, ved oppløsning, ved oppbryting, andre mekanismer, eller hvilke som helst kombinasjoner derav.

Betegnelsen ”tilblivelse” eller ”dannelse” vedrørende hydratene anvendes heri på en bred og generell måte for å inkludere, men er ikke begrenset til, enhver dannelse av hydratfaststoffer fra vann og et eller flere hydrokarboner eller en eller flere hydrokarbongasser, vekst av hydrokarbonhydratfaststoffer, agglomerering av hydrokarbonhydrater, akkumulering av hydrokarbonhydrater på overflater, en hvilken som helst nedsettelse av hydratfaststoffplugging eller andre problemer i et system og kombinasjoner derav.

Den foreliggende fremgangsmåte er nyttig for inhibering av hydratdannelse for mange hydrokarboner og hydrokarbonblandinger. Metoden er særlig nyttig for lettere eller lavtkokende, C1-C5, hydrokarbongasser eller gassblandinger under omgivelsenes betingelser. Ikke-begrensende eksempler på slike ”lavtkokende” gasser inkluderer metan, etan, propan, n-butan, isobutan, isopentan og blandinger derav. Andre eksempler inkluderer forskjellige naturgassblandinger som er til stede i mange gass- og/eller oljeholdige formasjoner og naturgassvæsker (NGL). Hydratene av alle disse lavtkokende hydrokarboner refereres til også som gasshydrater. Hydrokarbonene kan også omfatte andre forbindelser inklusive men ikke begrenset til CO2, hydrogensulfid og andre forbindelser som vanlig finnes i gass/oljeformasjoner eller bearbeidingsanlegg, enten naturlig forekommende eller anvendt i utvinning/bearbeiding av hydrokarboner fra formasjonen eller begge deler, og blandinger derav.

Fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse innebærer å bringe en hydrokarbon- og vannblanding i kontakt med en egnet forbindelse eller blanding. Når en effektiv mengde av forbindelsen anvendes inhiberes hydratblokkering. I fravær av en slik effektiv mengde inhiberes ikke hydratblokkering.

Kontakten kan oppnås på en rekke forskjellige måter, inklusive sammenblanding, blanding med mekanisk utstyr eller innretninger for blanding, stasjonære blandingsmontasjer eller utstyr, magnetisk sammenblanding eller andre egnede metoder, annet utstyr og anordninger kjent for den fagkyndige, og kombinasjoner derav for å tilveiebringe god kontakt og/eller dispergering av sammensetningen i blandingen. Kontakten kan foregå i produksjonslinjen eller utenfor produksjonslinjen eller begge deler. De forskjellige komponenter i blandingen kan forhåndsblandes eller under kontakt, eller begge deler. Som drøftet kan om nødvendig eller ønsket blandingen eller noen av dens komponenter eventuelt fjernes eller separeres mekanisk, kjemisk eller ved hjelp av andre metoder kjent for den fagkyndige, eller ved en kombinasjon av disse metoder etter at hydratdannelsesbetingelsene ikke lenger er til stede.

På grunn av at den foreliggende oppfinnelse er særlig egnet for lavere kokende hydrokarboner eller hydrokarbongasser ved omgivelsenes betingelser, er trykkbetingelsene vanlig ved eller større enn atmosfæretrykket (dvs. omtrent 101 kPa), foretrukket over omtrent 1 MPa, og mer foretrukket større enn omtrent 5 MPa. Trykket i visse formasjoner eller bearbeidingsanlegg eller enheter kan være mye høyere, f.eks. høyere enn omtrent 20 MPa. Der er ingen spesifikk høytrykksgrense. Den foreliggende fremgangsmåte kan anvendes ved et hvilket som helst trykk som tillater dannelse av hydrokarbongasshydrater.

Temperaturbetingelsen for kontakten er vanlig lavere enn, den samme som, eller ikke mye høyere enn omgivelsenes temperatur eller romtemperaturen. Lavere temperaturer vil gjerne begunstige hydratdannelse slik at behandlingen med blandingen ifølge den foreliggende oppfinnelse er nødvendig. Ved mye høyere temperaturer vil imidlertid hydrokarbonhydrater mindre sannsynlig dannes slik at behovet for å gjennomføre noen som helst behandlinger unngås.

Ammonium-, fosfonium-, og sulfoniumforbindelsen ifølge den foreliggende oppfinnelse kan også forbindes gjennom én av de organiske sidekjeder, som f.eks. representert ved -R4, til å bli en pendantgruppe til mange oksygenholdige polymerer. Slike polymerer inkluderer, men er ikke begrenset til polyakrylat, polymetakrylat, kopolymerer av akrylat og metakrylat, polyakrylamid, polymetakrylamid, kopolymerer av akrylamid og metakrylamid, og polymerer og kopolymerer av N-vinylkaprktam.

Ammonium-, fosfonium-, og sulfoniumforbindelsen ifølge den foreliggende oppfinnelse kan også forbindes gjennom én av de organiske sidekjeder, som f.eks. representert ved -R4,til å bli en pendantgruppe til nitrogenholdige polymerer, hvori nitrogenet befinner seg på polymerhovedkjeden. Slike nitrogenholdige polymerer og kopolymerer kan oppnås ved hjelp av Michael-addisjonsreaksjonen mellom polyetylenimin og akrylsyre eller metakrylsyre. Kopolymerene kan også inkludere N-vinylkaprolaktan, N,N-dimetylakrylamid, N-etylakrylamid, N-isopropylakrylamid, N-butylakrylamid eller N-tert.butylakrylamid. De egnede oniumforbindelser kan være tilknyttet gjennom syredelen ved bruk av egnede diamino- eller aminoalkoholkjemikalier etterfulgt av de saltdannende reaksjoner.

Basert på den totale vekt av blandingen er konsentrasjonen av oniumforbindelsen i et løsningsmiddel foretrukket i området fra omtrent 5 vekt% til omtrent 75 vekt%, foretrukket fra omtrent 10 vekt% til omtrent 65 vekt%.

I tillegg til ammonium-, fosfonium- og sulfoniumforbindelsene kan blandingen også inkludere væsker. Disse væsker er generelt løsningsmidler for den opprinnelige faste form av forbindelsene. Slike løsningsmidler inkluderer men er ikke begrenset til vann, enkle alkoholer som metanol, etanol, isopropanol, nbutanol, isobutanol, 2-etylheksanol; glykoler som etylenglykol, 1,2-propylenglykoler, 1,3-propylenglykol, og heksylenglykol; eterløsningsmidler som etylenglykolmonobutyleter (butylcellosolve), etylenglykoldibutyleter og tetrahydrofuran; ketonløsningsmidler som metyletylketon, diisobutylketon, N-metylpyrrolidon, sykloheksanol; aromatiske hydrokarboner som xylen og toluen; og blandinger av derav. Utvelgelsen av det egnede løsningsmiddel eller kombinasjon av løsningsmidler er viktig for å opprettholde en stabil oppløsning av forbindelsen under lagring og å tilveiebringe stabilitet og redusert viskositet for inhibitorløsningene når disse injiseres mot et trykk på ~15 til 1750 kg/cm<2>, foretrukket fra 20 vekt% til omtrent 95 vekt%, mer foretrukket fra 50 vekt% til omtrent 95 vekt% av den totale blanding, basert på volum.

Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse tilsettes til blandingen av hydrokarboner og vann ved en hvilken som helst konsentrasjon effektiv til å inhibere dannelsen av hydrater under de gitte betingelser. Foretrukket er konsentrasjonen av den aktive inhibitorforbindelse omtrent 0,01 vekt% og omtrent 5 vekt% basert på vanninnholdet i blandingen. Mer foretrukket er inhibitorforbindelseskonsentrasjonen mellom omtrent 0,1 vekt% og omtrent 3 vekt%.

Den foreliggende oppfinnelse kan også anvendes i kombinasjon med andre midler for hydratinhibering som f.eks. anvendelsen av termodynamiske eller kinetiske inhibitorer drøftet i avsnittet om bakgrunn for oppfinnelsen. Disse andre hydratinhibitorer kan være av den samme eller en forskjellig type av den hydratinhibitor som anvendes i blandingen. Hvis blandinger av hydratinhibitorer anvendes kan blandingen tilsettes til prosesstrømmen inneholdende hydrokarbonet og vann gjennom en eller flere porter. Alternativt kan individuelle hydratinhibitorer tilsettes ved separate porter til prosesstrømmen.

Den foreliggende oppfinnelse kan også anvendes i kombinasjon med andre oljefeltstrømningssikrende forbindelser som f.eks. men ikke begrenset til korrosjonsinhibitorer, avleiringsinhibitorer, parafininhibitorer, og asfalteninhibitorer. Hydratinhibitorene kan også anvendes i kombinasjon med emulsjonsbrytere eller vannklaringsmidler.

Enkle kvartære ammonium- og fosfoniumforbindelser

Visse enkle kvartære ammonium- og fosfoniumforbindelser er egnet for å inhibere dannelse av gasshydratplugger i rørledninger inneholdende en blanding av hydrokarboner og vann, ved tilsetning til blandingen av en effektiv mengde av minst én hydrat inhibitorforbindelse. En foretrukket familie av hydratinhibitorforbindelser har formelen:

hvori

R1er valgt fra hydrogen og rettkjedede eller forgrenede alkyler med fra 1 til 3 karbonatomer;

R2er valgt fra rettkjedede eller forgrenede alkyler med fra 1 til 4 karbonatomer, foretrukket nøyaktig 4 karbonatomer. Det bør innses at R1og R2kan være like eller forskjellige, som f.eks. hvor R1og R2hver har nøyaktig 1 karbonatom;

R3er en organisk enhet med 4 eller 5 karbonatomer;

A er et nitrogenatom (N) eller et fosforatom (P);

X- er anion. F.eks. kan X- velges fra hydroksid, karboksylat, halogenid, sulfat, organisk sulfonat, og kombinasjoner derav. Passende kan X- anionet være et halogenidion valgt fra bromid, klorid, og kombinasjoner derav.

I en foretrukket utførelsesform er nevnte minst ene forbindelse produktet av en reaksjon mellom et organisk halogenid med en av R1, R2, R3og R4og et amin eller fosfen med de andre tre av R1, R2, R3og R4. F.eks. kan nevnte minst ene forbindelse være produktet av reaksjonen mellom butylbromid og et N,N-dimetylalkylamin med mellom 10 og 20 karbonatomer. Passende kan N,N-dimetylalkylaminet være N,N-dimetylheksadecylamin.

Metoden kan gjennomføres ved et hvilket som helst trykk, som f.eks. mellom ~7 og 700 kg/cm<2>eller endog mer enn ~700 kg/cm<2>.

Uavhengig kan metoden inkludere tilsetning av minst ett aminsalt til blandingen sammen med nevnte minst ene forbindelse. F.eks. kan aminsaltet inkludere en kationenhet som er et amin valgt fra ammoniakk, dimetylamin, dietylamin, dienpropylamin, trimetylamin, trietylamin, tri-n-propylamin, tri-iso-propylamin, etanolamin, dietyletanolamin, trietanolamin, metyletanolamin, etyletanolamin, propyletanolamin, metyldietanolamin, etyldietanolamin, dimetyletanolamin, dietanolamin, dibutyletanolamin, dipropyletanolamin, dibutylpropanolamin, dipropylpropanolamin, morfolin, N-metylmorfolin, N-etylmorfolin, N-propylmorfolin, dibutyletanolamin, N,N-dibutylkokoamidopropylamin, og kombinasjoner derav. Alternativt kan aminsaltet inkludere en anionisk enhet som er en syre valgt fra karboksylsyrer og uorganiske syrer. Slike karboksylsyrer inkluderer uten begrensning maursyre, eddiksyre, propionsyre, smørsyre, glykolsyre, malonsyre, ravsyre, akrylsyre, metakrylsyre, trifluoreddiksyre, metansulfonsyre og blandinger derav. Egnede uorganiske syrer inkluderer uten begrensning salpetersyre, hydrogenklorid, hydrogenbromid og blandinger derav.

Følgelig kan nevnte minst ene forbindelse f.eks. inkludere minst én av de følgende: dimetylbutylheksadecylammoniumsalt; dimetylbutyloktadecylammoniumbromid, dimetylbutyldodecylammoniumsalt; minst ett ammoniumsalt med en ammoniumforbindelse valgt fra trimetylheksadecylammonium, dimetyletylheksadecylammonium, dimetylbutyloktadecylammonium, dimetylbutylheksadecylammonium, dimetylbutyldodecylammonium, dimetylbutyltetradecylammonium, propyldibutylheksadecylammonium, dipropylbutylheksadecylammonium, og blan dinger derav; eller minst ett fosfoniumsalt med en fosfoniumforbindelse valgt fra trimetylheksadecylfosfonium, dimetyletylheksadecylfosfonium, dimetylbutyloktadecylfosfonium, dimetylbutylheksadecylfosfonium, dimetylbutyldodecylfosfonium, dimetylbutyltetradecylfosfonium, propyldibutylheksadecylfosfonium, dipropylbutylheksadecylfosfonium, og blandinger derav.

Hydratinhibitorforbindelsen blir foretrukket blandet med et løsningsmiddel, f.eks. vann, enkle alkoholer, glykoler, etere, ketonvæsker, aromatiske hydrokarboner, og kombinasjoner derav. Mer spesifikt inkluderer foretrukne løsningsmidler vann, metanol, etanol, isopropanol, n-butanol, isobutanol, 2-etylheksanol, etylenglykol, 1,2-propylenglykoler, 1,3-propylenglykol, heksylenglykol, etylenglykolmonobutyleter (butyl cellosolve), etylenglykoldibutyleter, tetrahydrofuran, metyletylketon, metylisobutylketon, diisobutylketon, N-metylpyrrolidin, sykloheksanon, xylen, toluen og kombinasjoner derav.

Betainer og aminoksider

Andre kvartære ammonium- og fosfoniumforbindelser, kjent som betainer og aminoksider, er også funnet å være egnet for inhibering av dannelse av gasshydratplugger i rørledninger inneholdende en blanding av hydrokarboner og vann, ved tilsetning til blandingen av en effektiv mengde av minst én hydrat inhibitorforbindelse med formelen:

(R1)(R2)(R3)A<+>-[R4-(C=O)]m-O-

I samsvar med oppfinnelsen er R1, R2, R3og R4organiske enheter, hvori R1er et alkyl med 4 eller 5 karbonatomer, hvori R2er hydrogen eller et alkyl med fra 1 til 4 karbonatomer, og hvori R3har 2 til 20 karbonatomer. Eventuelt har R3en amidfunksjonalitet. I en utførelsesform er R3-[(CH2- CH3-O)]n-H, R5er valgt fra hydrogen, en metylgruppe, og en etylgruppe, og n er i området fra 1 til 3. R4er foretrukket en rettkjedet eller forgrenet alkylgruppe, som f.eks. hvor R4er valgt fra -(CH2)n-, -[CH2-(CHR5)n]- og kombinasjoner derav, hvori n er et helt tall 1 eller større, og R5er et alkyl med fra 1 til 3 karbonatomer.

A er N eller P; og m er et helt tall 0 eller 1.

Metoden kan eventuelt inkludere tilsetning av minst ett aminsalt til blandingen sammen med nevnte minst ene forbindelse. Egnede aminsalter inkluderer dem som tidligere er beskrevet heri.

Foretrukne betainer kan være avledet fra et amin og en syre, hvori aminet er valgt fra dibutylheksadecylamin, dibutyltetradecylamin, dibutyloktadecylamin, dibutyloleylamin, butyldikokoylamin, og blandinger og syren er valgt fra kloreddiksyre, akrylsyre, metakrylsyre, og blandinger derav. Uansett om de er avledet på denne eller en annen måte inkluderer egnede betainer uten begrensning dibutylheksadecylkarboksypropyl, dibutyltetradecylkarboksypropyl, dibutyloktadecyl, karboksypropyl, dibutyloleylkarboksypropyl, dibutyldikokoylkarboksypropyl, dibutylheksadecylkarboksyetyl, dibutyltetradecylkarboksyetyl, dibutyloktadecylkarboksyetyl, dibutyloleylkarboksyetyl, butyldikokoylkarboksyetyl, dibutylheksadecylkarboksymetyl, dibutyltetradecylkarboksymetyl, dibutyloktadecylkarboksymetyl, dibutyloleylkarboksymetyl, butyldikokoylkarboksymetyl og blandinger derav. Egnede aminoksider inkluderer uten begrensning butylmetylheksadecylamin, butylmetyltetradecylamin, butylmetyloktadecylamin, butyletylheksadecylamin, butyletyltetradecylamin, butyletyloktadecylamin, dibutylheksadecylamin, dibutyltetradecylamin, dibutyloktadecylamin, dibutyloleylamin, dibutylkokoylamin, butylpropylheksadecylamin, butylpropyltetradecylamin, butylpropyloktadecylamin, butylpropyloleylamin, butyldikokoylamin, og blandinger derav.

I en utførelsesform er R3amidgruppen -[(R5-NH-(C=O)-R6)], R5er valgt fra -(CH2)t-, -[CH2-(CHR7)t]-, -(CH2-CHR7O)u-(CH2)t- og kombinasjoner derav, hvori t er et helt tall 2 til 4, u er 0 eller et helt tall (1 eller større), R7er hydrogen eller et alkyl med fra 1 til 3 karbonatomer, og R6er en alkyl- eller alkenylgruppe med 4 til 20 karbonatomer. Mest foretrukket er R5-(CH2-CHR7O)u-(CH2)t-.

En foretrukket metode omfatter tilsetning til blandingen av en effektiv mengde av minst én forbindelse med formel:

(R1)(R2)(R3)A<+>-[R4-(C=O)]m-O-

hvori: A er N eller P; R1er et alkyl med 4 eller 5 karbonatomer; R2er hydrogen eller et alkyl med fra 1 til 4 karbonatomer; R3er amidgruppen -[(R5-NH-(C=O)-R6)], hvori R5er valgt fra -(CH2)t-, -[CH2-(CHR7)t]-, -(CH2-CHR7O)u-(CH2)t- og kombina sjoner derav, hvori t er et helt tall 2 til 4, u er 0 eller et helt tall (1 eller større), R7er hydrogen eller et alkyl med fra 1 til 3 karbonatomer, og R6er en alkyl- eller alkenylgruppe med 4 til 20 karbonatomer; R4er valgt fra -(CH2)n-, -[CH2-(CHR8)n]- og kombinasjoner derav, hvori n er et helt tall 1 eller større, og R8er et alkyl med fra 1 til 3 karbonatomer; og m er et helt tall 0 eller 1. I en utførelsesform av denne foretrukne metode er m lik 1 og R4er -(CH2)n-. Når n er et helt tall 1 eller større er n foretrukket et helt tall fra 1 til 10, mer foretrukket fra 2 til 4, mest foretrukket 2. R5er foretrukket -(CH2-CHR7O)u-(CH2)t-, u er 0 eller et helt tall (1 eller større), R7er 1 og t er mest foretrukket 3. I en utførelsesform er R1og R2butylgrupper.

Amider

Enda ytterligere kan metoden inkludere tilsetning til blandingen av en effektiv mengde av minst én amidforbindelse med formelen:

hvori R1, R2, R4og R5er organiske enheter; R1er et alkyl med 4 eller 5 karbonatomer, R2er hydrogen eller et alkyl med fra 1 til 4 karbonatomer; R4er valgt fra -(CH2)t-, -[CH2-(CHR6)t]-, -(CH2-CHR6O)u-(CH2)t-, og kombinasjoner derav, hvori t er et helt tall 2 til 4, u er 0 eller et helt tall (1 eller høyere) og R6er hydrogen eller et alkyl med fra 1 til 3 karbonatomer; R5er en alkyl- eller alkenylgruppe med 4 til 20 karbonatomer; A er N eller P; X<->er et anion; og a er 0 eller 1. - Når a er 0 er R3valgt fra [(CH2)(CHR6)b(C=O)]c-O-, -[(CH2CH2)-(SO2)]-O-, [(CH2CH(OH)CH2)-(SO2)]-O-, [(CH2)n-(C=S)]-S<->og kombinasjoner derav, hvori C er 0 eller 1, b er 0 eller 1, n er 2 eller 3, og R6er valgt fra hydrogen og metyl. Når a er 1 er R3valgt fra hydrogen, en organisk enhet med fra 1 til 20 karbonatomer og kombinasjoner derav. Foretrukket er R3den samme som den gruppe som inneholder amidfunksjonalitet.

X- anionet er foretrukket valgt fra hydroksid, karboksylat, halogenid, sulfat, organisk sulfonat, og kombinasjoner derav. Egnede halogenidioner inkluderer uten begrensning bromid, klorid og kombinasjoner derav.

I en utførelsesform er R3hydrogen, a er 1, og anionet X<->er valgt fra hydroksid, karboksylat, halogenid, sulfat, organisk sulfonat, og kombinasjoner derav. I en enda ytterligere utførelsesform er nevnte minst ene amidforbindelse reaksjonsproduktet av et N,N-dialkylaminoalkylamin med en ester eller et glyserid. Foretrukket er esteren eller glyseridet avledet fra en plantekilde eller animalsk kilde valgt fra kokosnøttolje, talgolje, vegetabilsk olje, og kombinasjoner derav.

Metoden kan ytterligere omfatte tilsetning av nevnte minst ett aminsalt til blandingen sammen med nevnte minst ene forbindelse. Egnede aminsalter inklu derer dem som er beskrevet i det foregående heri. Videre kan nevnte minst ene forbindelse blandes med løsningsmidlene tidligere beskrevet heri.

I en ytterligere utførelsesform inkluderer nevnte minst ene forbindelse et produkt fremstilt ved reaksjonen av et amin valgt fra (3-dialkylamin)propylamin og (3-dialkylamino)etylamin med vegetabilsk olje eller talgolje etterfulgt av omsetning med en reaksjonskomponent valgt fra et alkylhalogenid med fra 4 til 20 karbonatomer, hydrogenperoksid, og en syre, hvori syren er valgt fra mineralsyre, maursyre, eddiksyre, kloreddiksyre, propionsyre, akrylsyre, og metakrylsyre, og hvori dialkylgruppen i (3-dialkylamino)propylaminet inkluderer to alkylgrupper uavhengig valgt fra metyl, etyl, propyl, butyl, morfolin, piperidin og kombinasjoner derav.

Aminoalkoholer og ester-1 forbindelser

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer enda en ytterligere metode for inhibering av dannelse av gasshydratplugger i rørledninger inneholdende en blanding av hydrokarboner og vann. Denne metode omfatter tilsetning til blandingen av en effektiv mengde av minst én forbindelse med formel:

hvori: A er N eller P; R1er en rettkjedet eller forgrenet alkylgruppe inneholdende minst 4 karbonatomer; R2er hydrogen eller en alkylgruppe inneholdende fra 1 til 4 karbonatomer; R4er valgt fra hydrogen, metyl og etyl; R5 er enten H eller en organisk enhet, f.eks. en alkylkjede, inneholdende fra 4 til 20 karbonatomer; (X-)aer et anion; a er 0 eller 1; n er fra 1 til 3; og m er 0 eller 1. Når a er 0 er da R3valgt fra -[(CH2)(CHR6)b(C=O)]c-O-, -[(CH2CH2)-(SO2)]-O-, [(CH2CH(OH)CH2)-(SO2)]-O-, og kombinasjoner derav, hvori C er 0 eller 1; b er 0 eller 1; og R6er valgt fra hydrogen og en metylgruppe. Når a er 1 er da R3valgt fra hydrogen, en organisk enhet, f.eks. en alkyl- eller alkenylgruppe, med fra 2 to 20 karbonatomer, og kombinasjoner derav. X- anionet er foretrukket valgt fra hydroksid, karboksylat, halogenid, sulfat, organisk sulfonat, og kombinasjoner derav. De foretrukne halogenidioner inkluderer uten begrensning bromid, klorid og kombinasjoner derav.

Metoden kan ytterligere omfatte tilsetning av minst ett aminsalt til blandingen sammen med nevnte minst ene forbindelse. Egnede aminsalter inkluderer dem som tidligere er beskrevet heri. Videre kan nevnte minst ene forbindelse blandes med løsningsmidlene tidligere beskrevet heri.

I en utførelsesform inkluderer nevnte minst ene forbindelse et produkt fra reaksjonen av N-alkylamin eller N,N-dialkylamin med etylenoksid, propylenoksid eller kombinasjoner derav, etterfulgt ved reaksjon med minst ett alkylhalogenid med fra 1 til 20 karbonatomer.

I en ytterligere utførelsesform omfatter metoden innføring av esterenheter ved omestring av hydroksyterminaler i alkoksykjedene ved bruk av metylestere av fettsyrer.

Ester-2 forbindelser

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer enda en ytterligere metode for inhibering av dannelse av gasshydratplugger i rørledninger inneholdende en blanding av hydrokarboner og vann. Denne metode omfatter tilsetting til blandingen av en effektiv mengde av minst én forbindelse med formel:

hvori: A er N eller P; R1er en alkylgruppe inneholdende minst 4 karbonatomer; R2er hydrogen eller en alkylgruppe inneholdende fra 1 til 4 karbonatomer; R4er en organisk enhet, som f.eks. en alkyl-, alkenyl- eller arylgruppe, inneholdende fra 4 til 20 karbonatomer; (X-) er et anion valgt fra hydroksid, klorid, bromid, sulfat, sulfonat, eller karboksylat; og a er 0 eller 1. Når a er 0 er da R3valgt fra -[(CH2)(CHR6)b(C=O)]c-O-, -[(CH2CH2)-(SO2)]-O-, [(CH2CH(OH)CH2)-(SO2)]-O-, og kombinasjoner derav, hvori b er 0 eller 1; c er 0 eller 1; og R6er valgt fra hydrogen, en metylgruppe, en etylgruppe, og kombinasjoner derav. Når a er 1 er da R3valgt fra hydrogen, en organisk enhet, som f.eks. en alkyl- eller alkenylgruppe, med fra 4 to 20 karbonatomer, og kombinasjoner derav.

I en utførelsesform inkluderer nevnte minst ene forbindelse et produkt fra Michael-addisjonsreaksjon av alkyl- eller N,N-dialkylamin med et akrylat, etterfulgt av omsetning med minst ett organisk halogenid, som f.eks. et alkylhalogenid, med fra 1 til 20 karbonatomer.

R4er foretrukket en organisk enhet, f.eks. en alkyl-, alkenyl- eller arylgruppe, inneholdende fra 8 til 20 karbonatomer, med foretrukket fra 8 til 16 karbonatomer. Eventuelt inkluderer nevnte minst ene forbindelse et produkt fra reaksjonen av et tertiært amin inneholdende esterenheten med kloreddiksyre, akrylsyre eller metakrylsyre. I samsvar med en lignende eventualitet inkluderer nevnte minst ene forbindelse et produkt fra reaksjon mellom et tertiært amin som inneholder esterenheten med hydrogenperoksid.

Eksempel 1 - Testprosedyre for evaluering av hydratinhibitorforbindelser ”Rocking Arm” testapparatet anvendt for disse evalueringer inneholder ”trykkceller” fremstilt av safirrør inneholdende en rustfri stålkule. Cellene er anbrakt i et stativ og stativet vippes forsiktig frem og tilbake. Cellene fylles med væsker før de anbringes i stativet og neddykkes så i en isolert tank inneholdende vann. Så snart cellene er neddykket i badet kan de så fylles med gass og forsøket igangsettes. Følere anvendes for å overvåke kulebevegelsen inne i cellene, med en føler anbrakt nær hver ende av cellen. Kulefalltiden registreres. Disse data refereres som ”føleraktiveringstid” og de er notert som ”føler 1” og ”føler 2”.

I et typisk forsøk ble cellene fylt med forhold mellom olje og saltløsning i området fra 10:1 til 1:10. Et typisk forhold mellom olje og saltløsning er omtrent 2:1. Hydratinhibitorene ble blandet med oppløsningene i cellene. Cellene ble spylt med en syntetisk naturgassblanding og deretter fylt med gass til det ønskede trykk og fikk ekvilibrere ved den forutbestemte temperatur. Badet ble så avkjølt til en lavere forutbestemt temperatur med angitt hastighet. De følgende parametere ble registrert: (1) badtemperatur, (2) individuelt celletrykk, (3) føleraktiveringstid og (4) visuelle observasjoner. Hydratdannelse eller blokkering indikeres ved enten en økning i føleraktiveringstid (”sensor activation time” - SAT) eller visuell observasjon av hydratpartikler som kleber til veggene. Når sensordata evalueres kan resultatene indikere: (1) en viskositetsøkning som skyldes dannelsen av hydrater, som også delvis kan skyldes oljeeffekter; (2) en partiell blokkering; og (3) en fullstendig blokkering.

Inhibitorevalueringene ble gjennomført ved anvendelse av en syntetisk naturgassblanding vist i tabell 1. Sammensetningen av den syntetiske saltoppløsning (saltlake) anvendt for inhibitorevalueringene er gjengitt i tabell 2. Den typiske temperatur - trykkprofil er vist i fig.1. En liste av inhibitorforbindelser som ble evaluert og resultatene av disse evalueringer er oppsummert i tabell 3 og figurene 2 til 17. Hver av disse inhibitorforbindelser ble testet som en inhibitoroppløsning med en 3 volum% doseringsgrad basert på vanninnholdet. Hver inhibitoroppløsning bestod av 40 vekt% inhibitorforbindelse og 60 vekt% løsningsmiddel, hvori selve løsningsmiddelet var en blanding av halvdelen xylen og halvdelen n-butanol.

Tabell 1: Gassblanding

Tabell 2: Sammensetning av syntetisk saltlake

Tabell 3: Evaluerte inhibitorforbindelser

De foregående eksempler er ment å illustrere ytelsen av de nye inhibitorer. Disse eksempler er ikke ment og skal ikke fortolkes til å begrense deres anvendbarheter under noen andre betingelser som f.eks. trykk, gassammensetning, mengde og type olje, mengde og type av vann (saltinnhold). Vennligst også bemerk at ytelsesrangeringen av inhibitorene anført her kan endres eller reverseres under et annet sett av betingelser.

Betegnelsene ”omfattende”, ”inklusive” og ”med” som anvendt i patentkravene og beskrivelsen heri skal anses som indikasjon på en åpen gruppe som kan inkludere andre ikke-spesifiserte elementer. Betegnelsen ”hovedsakelig bestående av” som anvendt i patentkravene og beskrivelsen heri skal anses som angivelse av en delvis åpen gruppe som kan inkludere andre elementer som ikke er spesifisert, så lenge som disse andre elementer ikke materielt endrer de grunnleggende og nye karakteristikker av den angitte oppfinnelse. Betegnelsen ”en”, ”ett” og entallsformer av betegnelser skal forstås å inkludere flertallsformene av de samme ord, som f.eks. at betegnelsen angir at en eller flere av et eller annet tilveiebringes. F.eks. skal betegnelsen ”en oppløsning omfattende en fosforholdig forbindelse” forstås å beskrive en oppløsning med en eller flere fosforholdige forbindelser. Betegnelsen ”minst én” og ”en eller flere” anvendes om hverandre. Betegnelsen ”en” eller ”en enkelt” skal anvendes for å indikere at en og bare en av noe er ment. På lignende måte anvendes andre spesifikke hele tallverdier som ”to”, når et spesifikt antall av noe er ment. Betegnelsen ”fortrinnsvis”, ”foretrukket”, ”foretrekke”, ”eventuelt” og ”kan” og lignende betegnelser anvendes for å indikere at et subjekt, tilstand eller trinn som det er referert til er et eventuelt (ikke nødvendig) trekk ved oppfinnelsen.

Angivelsen av et område av verdier, som f.eks. en angivelse av en forbindelse med et alkyl med fra 6 til 20 karbonatomer skal forstås ytterligere spesifikt å angi hver og en individuell verdi derimellom, som 7, 8, 9... 18, 19. Enda ytterligere skal angivelsen av lister av alternative komponenter, betingelser, trinn eller aspekter av oppfinnelsen forstås som spesifikt å vise hver eneste kombinasjon av disse alternativer, med mindre kombinasjonen er spesifikt utelukket eller gjensidig utelukkende.

Det skal fra den foregående beskrivelse forstås at forskjellige modifikasjoner og endringer kan foretas i de fortrukne utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse uten å gå utenfor dens virkelige ide. Det er ment at denne foregående beskrivelse bare er for illustrerende formål og skal ikke oppfattes i en begrensende mening. Bare ordlyden i de etterfølgende patentkrav skal begrense oppfinnelsens omfang.

Claims

PATENTKRAV 1. Fremgangsmåte for å inhibere dannelse av gasshydratplugger i rørledninger inneholdende en blanding av hydrokarboner og vann, hvor metoden omfatter: tilsetning til blandingen av en effektiv mengde av minst én forbindelse med formel:

hvori: R1er valgt fra hydrogen og rettkjedede eller forgrenede alkyler med fra 1 til 3 karbonatomer; R2er valgt fra rettkjedede eller forgrenede alkyler med fra 1 til 4 karbonatomer; R3er en organisk enhet med 4 eller 5 karbonatomer; R4er en organisk enhet med fra 2 til 20 karbonatomer; A er N eller P; og X<->er anion, hvori den minst ene forbindelsen er produktet fra reaksjonen mellom butylbromid med én av R1, R2, R3og R4og N,N-dimetylalkylamin med mellom 10 og 20 karbonatomer som gir de andre tre av R1, R2, R3og R4.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvori R2har nøyaktig 4 karbonatomer.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvori R4er valgt fra alkyl, alkenyl, aryl, arylalkyl, arylalkenyl, alkylaryl, alkenylaryl, glykol og kombinasjoner derav.
4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvori R4inkluderer ett eller flere heteroatomer valgt fra oksygen, nitrogen, svovel og kombinasjoner derav.
5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvori N,N-dimetylalkylaminet er N,N-dimetylheksadecylamin.
6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvori den minst ene forbindelse blandes med et løsningsmiddel valgt fra vann, enkle alkoholer, glykoler, etere, ketonvæsker, aromatiske hydrokarboner, og kombinasjoner derav.
7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvori den minst ene forbindelse blandes med et løsningsmiddel valgt fra vann, metanol, etanol, isopropanol, n-butanol, isobutanol, 2-etylheksanol, etylenglykol, 1,2-propylenglykoler, 1,3-propylenglykol, heksylenglykol, etylenglykolmonobutyleter (butyl Cellosolve), etylenglykoldibutyleter, tetrahydrofuran, metyletylketon, metylisobutylketon, diisobutylketon, N-metylpyrrolidon, sykloheksanon, xylen, toluen og kombinasjoner derav.
8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, som ytterligere omfatter pumping av blandingen gjennom en rørledning med et trykk større enn 700 kg/cm<2>(10000 psi).
9. Fremgangsmåte for å inhibere dannelse av gasshydratplugger i rørledninger inneholdende en blanding av hydrokarboner og vann, hvor metoden omfatter: tilsetning til blandingen av en effektiv mengde av minst én forbindelse med formel:

hvor: R1er valgt fra hydrogen og rettkjedede eller forgrenede alkyler med fra 1 til 3 karbonatomer; R2er valgt fra rettkjedede eller forgrenede alkyler med fra 1 til 4 karbonatomer; R3er en organisk enhet med 4 eller 5 karbonatomer; R4er -[(CH2- CHR5-O)]n-H med fra 2 til 20 karbonatomer, hvori R5er valgt fra hydrogen, en metylgruppe, og en etylgruppe, og n er i området fra 1 til 3; A er N eller P; og X- er anion.
10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, hvori anionet X- er valgt fra hydroksid, karboksylat, halogenid, sulfat, organisk sulfonat og kombinasjoner derav.
11. Fremgangsmåte ifølge krav 9, hvori anionet X<->er et halogenidion valgt fra bromid, klorid og kombinasjoner derav, sulfat, organisk sulfonat og kombinasjoner derav.
12. Fremgangsmåte ifølge krav 9, hvori R1og R2er forskjellige.
13. Fremgangsmåte ifølge krav 9, hvori nevnte minst ene forbindelse er produktet av en reaksjon mellom et organisk halogenid med én av R1, R2, R3og R4og et amin eller fosfen med den andre tre av R1, R2, R3og R4.
14. Fremgangsmåte ifølge krav 9, som ytterligere omfatter pumping av blandingen gjennom en rørledning med et trykk større enn 700 kg/cm<2>(10000 psi).
15. Fremgangsmåte ifølge krav 9, hvori R1og R2hver har nøyaktig ett karbonatom.
16. Fremgangsmåte ifølge krav 9, som ytterligere omfatter å tilsette minst ett aminsalt til blandingen sammen med nevnte minst ene forbindelse.
17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, hvori aminsaltet inkluderer en kationenhet som er et amin valgt ammoniakk, dimetylamin, dietylamin, di-n-propylamin, trimetylamin, trietylamin, tri-n-propylamin, tri-iso-propylamin, etanolamin, dietyletanolamin, trietanolamin, metyletanolamin, etyletanolamin, propyletanolamin, metyldietanolamin, etyldietanolamin, dimetyletanolamin, dietanolamin, dibutyletanolamin, dipropyletanolamin, dibutylpropanolamin, dipropylpropanolamin, morfolin, N-metylmorfolin, N-etylmorfolin, N-propylmorfolin, dibutyletanolamin, N,N-dibutylkokoamidopropylamin, og kombinasjoner derav.
18. Fremgangsmåte ifølge krav 16, hvori aminsaltet inkluderer en anionenhet som er en syre valgt fra karboksylsyre, sulfonsyrer og uorganiske syrer.
19. Fremgangsmåte ifølge krav 16, hvori aminsaltet inkluderer en anionenhet som er en karboksylsyre valgt fra maursyre, eddiksyre, propionsyre, smørsyre, glykolsyre, malonsyre, ravsyre, akrylsyre, metakrylsyre, trifluoreddiksyre, metansulfonsyre, og blandinger derav.
20. Fremgangsmåte ifølge krav 16, hvori aminsaltet inkluderer en anionisk enhet som er en uorganisk syre valgt fra salpetersyre, hydrogenklorid, hydrogenbromid, og blandinger derav.
21. Fremgangsmåte ifølge krav 9, hvori nevnte minst ene forbindelse inkluderer minst ett ammoniumsalt med en ammoniumforbindelse valgt fra trimetylheksadecylammonium, dimetyletylheksadecylammonium, dimetylbutyloktadecylammonium, dimetylbutylheksadecylammonium, dimetylbutyldodecylammonium, dimetylbutyltetradecylammonium, propyldibutylheksadecylammonium, dipropylbutylheksadecylammonium, og blandinger derav.
22. Fremgangsmåte ifølge krav 9, hvori nevnte minst ene forbindelse inkluderer minst ett fosfoniumsalt av en fosfoniumforbindelse valgt fra trimetylheksadecylfosfonium, dimetyletylheksadecylfosfonium, dimetylbutyloktadecylfosfonium, dimetylbutylheksadecylfosfonium, dimetylbutyldodecylfosfonium, dimetylbutyltetradecylfosfonium, propyldibutylheksadecylfosfonium, dipropylbutylheksadecylfosfonium, og blandinger derav.
23. Fremgangsmåte ifølge krav 9, som ytterligere omfatter pumping av blandingen gjennom en rørledning ved et trykk mellom 7 og 700 kg/cm<2>.
24. Fremgangsmåte ifølge krav 9, hvori den minst ene forbindelse blandes med et løsningsmiddel valgt fra vann, metanol, etanol, isopropanol, n-butanol, isobutanol, 2-etylheksanol, etylenglykol, 1,2-propylenglykoler, 1,3-propylenglykol, heksylenglykol, etylenglykolmonobutyleter (butyl Cellosolve), etylenglykoldibutyleter, tetrahydrofuran, metyletylketon, metylisobutylketon, diisobutylketon, N-metylpyrrolidon, sykloheksanon, xylen, toluen og kombinasjoner derav.
25. Fremgangsmåte for å inhibere dannelse av gasshydratplugger i rørledninger inneholdende en blanding av hydrokarboner og vann, hvor metoden omfatter: tilsetning til blandingen av en effektiv mengde av minst én forbindelse med formel:

hvori: R1er valgt fra hydrogen og rettkjedede eller forgrenede alkyler med fra 1 til 3 karbonatomer; R2er valgt fra rettkjedede eller forgrenede alkyler med fra 1 til 4 karbonatomer; R3er en organisk enhet med 4 eller 5 karbonatomer; R4er en organisk enhet med fra 2 til 20 karbonatomer; A er N eller P; og X<->er anion, hvori den minst ene forbindelse inkluderer minst ett dimetylbutylheksadecylammoniumsalt.
26. Fremgangsmåte for å inhibere dannelse av gasshydratplugger i rørledninger inneholdende en blanding av hydrokarboner og vann, hvor metoden omfatter: tilsetning til blandingen av en effektiv mengde av minst én forbindelse med formel:

hvori: R1er valgt fra hydrogen og rettkjedede eller forgrenede alkyler med fra 1 til 3 karbonatomer; R2er valgt fra rettkjedede eller forgrenede alkyler med fra 1 til 4 karbonatomer; R3er en organisk enhet med 4 eller 5 karbonatomer; R4er en organisk enhet med fra 2 til 20 karbonatomer; A er N eller P; og X- er anion, hvori minst ene forbindelse inkluderer dimetylbutyloktadecylammoniumbromid.
27. Fremgangsmåte for å inhibere dannelse av gasshydratplugger i rørledninger inneholdende en blanding av hydrokarboner og vann, hvor metoden omfatter: tilsetning til blandingen av en effektiv mengde av minst én forbindelse med formel:

hvori: R1er valgt fra hydrogen og rettkjedede eller forgrenede alkyler med fra 1 til 3 karbonatomer; R2er valgt fra rettkjedede eller forgrenede alkyler med fra 1 til 4 karbonatomer; R3er en organisk enhet med 4 eller 5 karbonatomer; R4er en organisk enhet med fra 2 til 20 karbonatomer; A er N eller P; og X- er anion, hvori den minst ene forbindelse inkluderer minst ett dimetylbutyldodecylammoniumsalt.