NO344115B1 - Anordning og system for bortvisning av skadedyr - Google Patents

Description

Område

Forliggende oppfinnelse vedrører en anordning for å hindre passasje av skadedyr av en på forhånd bestemt størrelse eller mindre enn denne størrelsen, hvor anordningen foreligger i form av en list laget av strømisolerende materiale, med ledninger for føring av elektrisk strøm med aktivering og avstengning av strømkretser for å klarere sikkerheten av horisontale og strømførende skinner samt i hovedsak vertikalt stilte strømførende duker eller baner for bortvising av skadedyr slik som angitt i krav 1.

Bakgrunn

Skadedyr i form av dyr som beveger seg i hovedsak på bakken, kan hindres fra å trenge inn på et geografisk område ved hjelp av en anordning som omfatter en strømkilde og hvor det til denne strømkilden er tilkoblet et antall uisolerte strømførende ledninger, idet den/de strømførende ledningen(e) er montert på bakken eller alternativt eller i tillegg i en utførelsesform til en gjenstand i en høyde av maksimalt 50 cm over bakken for å danne et strømførende hinder mot inntrengning av slike skadedyr til nevnte område, selv om dette ikke representerer noen begrensning for anvendelsesområdet for anordningen ifølge oppfinnelsen. Aktuelle skadedyr er dyr så som gnagere (mus, rotter, etc.), insekter (kakerlakker, biller, maur, termitter etc.), bløtdyr/nematoder (snegler, etc.), reptiler (slanger, gekkoer, etc.), som kan gjøre stor skade på bygninger, lagre, installasjoner osv. samt føre med seg sykdommer eller øke frykt for å ferdes ute.

Mange menneskeoppførte bygninger og installasjoner så som matvarelagre, kornlagre, restauranter, skoler, barnehager, parker, transportfartøyer (skip, biler, fly) etc. kan også være utsatt for angrep fra eller opphold av skadedyr som kan skade det lagrete materialet (maten, kornet, etc.), inventaret i installasjonene (møbler, elektriske ledninger, etc.) eller installasjonene selv (trebjelker (bærende eller reisverk), isolasjon, etc.). Det er derfor av viktighet at slike skadedyr blir hindret fra å ha tilgang til slike bygninger og installasjoner.

I tillegg, på grunn av smittefaren som slike dyr representerer, kan det også være ønskelig å avlive slike dyr i enkelte områder. Eksempelvis kan det være ønskelig å redusere eller eliminere stammer av rotter som kan oppholde seg i kloakkanlegget i byer. Slike stammer av rotter og mus eller andre skadedyr kan også oppholde seg i bygninger eller områder hvor det er godt med mat, f.eks. restauranter, utesteder, parker, fritidssteder, skoler, barnehager, etc.

Også ved kontroll av skadeinsekter (kakerlakker, stokkmaur, termitter, etc.) kan det være aktuelt å ta livet av skadedyrene fremfor kun å hindre deres tilgang til et område (spiskammer, matlager, kjøkken, etc.). Også større gnagere så som muldvarper kan forvolde skade på avlinger så som gulrøtter, turnips, poteter, kål, etc., og det er også ønskelig å holde slike dyr borte fra den aktuelle avling (i det minste inntil den er høstet samt etter innhøsting når avlingen er lagret i lagerbygninger).

En av vanskelighetene med slike strømførende systemer er, spesielt i åpninger som brukes av mennesker og ønskede dyr (hunder, katter, griser, andre kjæledyr), gårdsdyr (hester, geiter, sauer), å hindre at disse dyrene og menneskene får støt når de beveger seg gjennom åpninger (dører, porter, grinder, etc.) samtidig som et slikt avvisningssystem for skadedyr er slått på. I mange tilfeller er det ønskelig å ha slike avvisningssystemer slått på i så lang tid som mulig, fortrinnsvis kontinuerlig eller semi-kontinuerlig, men det er da åpenbart behov for en innretning som deaktiverer et slikt system i områder hvor mennesker og ønskede dyr som ikke er skadedyr, beveger seg, f.eks. i døråpninger hvor mennesker og nyttedyr/kjæledyr også må bevege seg.

Det finnes følgelig et behov for en innretning eller et system som distingverer mellom mennesker/nyttedyr/kjæledyr og skadedyr i et avvisningssystem for skadedyr hvor det anvendes elektrisitet som skremme- eller avlivningspåvirkning.

Tidligere teknikk

Tidligere har det vært vanlig å drepe de aktuelle skadedyrene. Eksempelvis har det og er det vanlig å legge ut muse- og rottegift for å fjerne mus og rotter fra f.eks. boligområder. Ulempen med en slik praksis er imidlertid at andre dyr enn dem som er regnet som de aktuelle skadedyrene, også kan innta slik gift. Eksempelvis kan kjæledyr så som hunder og katter eller andre nyttedyr så som pinnsvin eller småfugler innta slik gift og derved dø, noe som kan gjøre den eventuelle skadedyrplagen verre (f.eks. ved at katter som jakter på og dreper gnagere, blir fjernet fra et miljø ved at de ved uhell inntar slik utplassert gift eller spiser byttedyr som har inntatt slik gift).

Et annet aspekt ved kontroll av skadedyr er at skadedyrene som regel opptrer innenfor et naturlig miljø, en såkalt biotop. Ved f.eks. å fjerne gnagere fra et naturområde, vil samtidig matgrunnlaget for rovdyr innenfor samme område bli fjernet. Dette kan ha som konsekvens at dyrearter mister sitt eksistensgrunnlag grunnet menneskelig inngripen i en naturlig balanse.

I mange henseender er det følgelig hensiktsmessig å benytte en kontrollanordning for skadedyr som ikke forrykker i urimelig grad en slik naturlig balanse i en biotop.

En tidligere kjent innretning som har til hensikt å hindre skadedyr fra å trenge inn i private boliger, er an elektrisk generator av ultralyd hvor ultralyden oppfattes som ubehagelig eller skremmende for skadedyrene, men hvor ultralyden som genereres ligger i et frekvensområde som ikke kan høres av mennesker. Imidlertid er en ulempe med slike generatorer at lyden som genereres etter en i tid ikke lenger oppfattes som tilstrekkelig ubehagelig eller skremmende for skadedyrene fordi de aktuelle skadedyrene venner seg til denne lyden over tid.

Det er også kjent et antall mekaniske muse- og rottefeller hvor dyrene blir lokket til fellene ved hjelp av en matbit som er festet til fellen, og hvor fellen utløses mekanisk ved at en utløsermekanisme er forbundet til maten slik at fellen utløses når dyret forsøker å få tak i matbiten, eller fellen er tilkoblet en mekanisk eller elektrisk utløser som aktiveres når dyret tråkker på utløseren eller registreres å være i nærheten av fellen. Slike mekaniske feller er imidlertid alle innrettet på å ta livet av dyrene.

Når det gjelder insekter finnes det anordninger som baserer seg på det forhold at mange insekter (mygg, nattsvermere, møll, etc.) blir tiltrukket av lys og av varme (mange insekter oppfatter og tiltrekkes av stråling i det infrarøde lysspektrum), slik at de vil fly til enhver lyskilde. Ved å tilkoble lyskilden til f.eks. en strømførende netting, vil insektene bli drept når de flyr mot lyskilden. Slike innretninger er imidlertid ikke beregnet på avvisning/kontroll av større skadedyr så som pattedyr (gnagere og dyr av tilsvarende størrelse).

Det er videre fra WO 2004 21780, US patent 4.165.577 og US patent 6.223.464 kjent anordninger hvor det anvendes strømførende ledninger til å avlive maur/termitter, hvor to strømførende ledninger er ført parallelt og i tett avstand til hverandre under et overheng hvor maurene bli tvunget til å forsere overhenget og derved vil berøre de strømførende ledningene for derved å bli avlivet gjennom et strømsjokk.

Fra US patent 5.007.196 er det kjent en anordning hvor det benyttes elektriske ledere som er beregnet til å avlive insekter. I en slik anordning benyttes det imidlertid svært lav strømstyrke og spenning slik at denne anordningen ikke er beregnet på større dyr så som reptiler (slanger, gekkoer, etc.) og gnagere (rotter, mus, muldvarp, etc.).

Også i US patent 5.435.096 er det beskrevet anvendelse av strøm for å avlive nematoder og artropoder og spesielt maur og termitter, I en slik anordning anvendes fase-låst høyspenningsstrøm hvor verken spenning eller strømstyrke varieres i nevneverdig grad, og slike anordninger er ikke beregnet på å avvise større dyr så som gnagere eller reptiler.

Fra US patent 3.366.854 er det beskrevet en elektrisk anordning for avvisning av fugler. Her føres elektrisiteten i ledninger som er ført i landingspinner for fuglene, og hvor fuglene får støt dersom de berører landingspinnene slik at det oppstår kontakt mellom ledningene via fuglenes tær. En slik anordning er imidlertid ikke beregnet på gnagere eller reptiler.

I ingen av disse kjente innretningene er det tatt hensyn til at nyttedyr, kjæledyr eller mennesker uforvarende kan berøre de elektriske innretningene, spesielt i områder hvor menneskene/nyttedyrene/kjæledyrene tvinges til å ferdes, så som i døråpninger, grinder, kjellerinnganger, innganger til garasjer, innganger til låver, etc. Bakgrunnen for anordningen/systemet ifølge foreliggende oppfinnelse er at det velges ut en størrelse av skadedyrene som et slikt avvisningssystem skal vær virksom mot samt mot dyr av en mindre størrelse slik at avvisningssystemet kan være virksomt mot rotter og mindre dyr så som mus, slanger, ikke-flyvende insekter etc., slik at elektrisiteten for bortdriving av skadedyrene føres til de aktuelle strømførende uisolerte skinnene eller ledningene som vil berøres, så lenge dyr som er mindre enn en på forhånd valgt størrelse ferdes i området hvor avvisningssystemet/anordningen er plassert.

Det finnes følgelig et behov for en anordning og/eller et system som kan avvise skadedyr basert på størrelse og hvor effekten av en slik anordning ikke avtar med tiden og som i en utførelsesform ikke skader de aktuelle nyttedyrene/kjæledyrene/menneskene slik at balansen i naturen omkring virkeområdet for anordningen ikke blir unødig forstyrret. Det er videre, i et alternativ, behov for en anordning hvor elektrisiteten kan reguleres slik at den kan tilpasses størrelsen av de skadedyrene som det ønskes skal bli avvist.

Det er tidligere kjent elektriske gjerder som omfatter et antall vertikale stenger/ gjerdestolper, mellom hvilke stenger/gjerdestolper det er trukket strømførende ledninger, hvor berøring av disse ledningene fører til at det oppleves et strømsjokk for det individet som berører ledningene. Slike gjerder er mye brukt i utmark eller innmark for å hegne inn hester, kyr, sauer eller geiter innenfor et innhegningsområde så som et treningsområde (hester) eller et beiteområde (kyr) eller rett og slett et oppbevaringsområde for dyrene.

Til forskjell fra anordningen til utestengelse/bortvisning av skadedyr, er slike tidligere kjente strømførende gjerder innrettet til å holde de aktuelle nyttedyrene innenfor et område og er ikke beregnet til å holde skadedyr utenfor området slik at høyden som de strømførende ledningene løper i er langt høyere enn høyden for ledningene i avvisningsanordningene som benyttes i døråpninger som forklart ovenfor, og de strømførende ledningene er i det hele tatt ikke plassert på bakken eller horisontalt slik som er aktuelt i anordningen og systemet ifølge foreliggende oppfinnelse. Strømmen som føres i ledningene i strømførende gjerder er i tillegg av fast spenning og strømstyrke, ledes kontinuerlig, og er ikke innrettet til å variere på noen måte. Av disse grunner er ikke strømførende gjerder, slik de anvendes og er konstruert i dag, egnet for samme formål som de strømførende ledningene i avvisningsanordningene/systemene, noe som vil forklares nærmere nedenfor.

Siden dører/porter representerer åpninger i bygninger eller innhegninger hvor dyr og mennesker som beveger seg på landjorden må passere ved å bevege seg på bakken, er det tilstrekkelig på slike steder å plassere avvisningsanordningen i form av strømførende og elektrisk uisolerte skinner/ledninger horisontalt mellom dør eller portåpningens sidekarmer. I geografiske områder hvor det er ønsket å sluse skadedyrene inn til et utvalgt område, kan anordningen ifølge oppfinnelsen danne en slik sluse hvor skadedyrene ikke eller nødig passerer grensene for slusen. I forbindelse med plassering av strømførende portlister eller terskler ifølge foreliggende oppfinnelse, er det i en utførelsesform ønskelig å føre listen et stykke opp langs karmene av døren for å sikre at skadedyrene ikke kan klatre langs karmene uten å berøre de strømførende ledningene/listene. Hvor langt opp i vertikal retning langs dørkarmene fra terskelen av åpningen/døren den strømførende portlisten/terskelen ifølge foreliggende oppfinnelse skal føres, kan bestemmes av fagpersonen eller erfares av bruker. I en annen utførelsesform av systemet ifølge oppfinnelsen, omfatter den strømførende anordning en duk av et elektrisk ikke-ledende materiale så som silikon-belagt tøy, hvor strømførende og elektrisk ikke-isolerte ledninger er festet til banen i banens lengderetning, slik at ledningene løper i hovedsak parallelt med bakken.

Generell beskrivelse av oppfinnelsen

Anordningen og systemet ifølge foreliggende oppfinnelse vil bli forklart nedenfor under henvisning til de medfølgende figurer hvor:

Fig. 1 viser et utsnitt av en utførelsesform av en horisontal list ifølge oppfinnelsen,

Fig. 2 viser et mulig koblingsdiagram for strømføringen i to strømkretser S1,S2, hvilke strømkretser styrer hvilken av kretsene, hvorav én omfatter strømførende og uisolerte lister S3, og den andre kretsen omfatter i det minste isolerte ledninger S4 som strømmen ledes gjennom, som skal aktiveres.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning av den art som er definert i krav 1. En slik anordning kan anvendes til å holde skadedyr utenfor et geografisk område. Oppfinnelsen vedrører også utførelsesformer hvor anordningen utgjøres av en portlist/terskellist som løper i hovedsak horisontalt mellom karmene av en dør- eller portåpning, alternativt av en duk eller bane som har i hovedsak samme oppbygning som terskellisten, men hvor duken eller banen står vertikalt og løper over et geografisk område så som en lekeplass, et søppelskur, en søppelfylling, et dyrket område, etc. eller kombinasjoner derav. Oppfinnelsen vedrører også et system hvori en slik anordning er inkludert, hvor systemet også omfatter en fotocelle 7 og en fotoemitter 8 som sender lys 9 til fotocellen 7, hvilken fotocelle 7 styrer hvilken av nevnte strømkretser S1,S2 omfattende strømførende isolerte ledninger S4 eller uisolerte lister S3 som skal være aktivert.

For at et levende vesen skal oppfatte at det får et elektrisk støt (avskrekkende eller avlivende), må det på en eller annen måte kortslutte eller fullføre en strømkrets. Dette kan bli oppnådd prinsipielt på tre måter. Den ene måten er at det føres strøm i to (uisolerte) ledninger hvor dyret kortslutter disse ledningene ved at det berører begge av dem samtidig og hvor dyret er av en slik karakter at det kan lede strøm og er i stand til å føle denne strømmen. Den andre måten er at dyret fullfører en strømkrets ved at det berører to ledningsender eller jord for derved å fullføre en strømkrets hvor det kan løpe strøm. Den tredje måten er at dyret kommer inn i et elektrisk høyspent felt for å fungere som en bro gjennom hvilken bro det kan oppstå en gnist som lader ut det elektriske feltet. Anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse kan benytte seg av alle disse mulighetene, men vil foretrukket anvende den muligheten hvor dyret kortslutter en strømkrets ved berøring av minst to strømførende og elektrisk uisolerte ledninger 2,2’,2” samtidig eller ved berøring av en slik strømførende ledning 2 samtidig som dyret er elektrisk koblet til jord.

Anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter et antall uisolerte og strømførende ledninger, skinner eller lister 2,2’,2” som er plassert ovenpå et substrat 1 av elektrisk ikke-ledende eller isolerende type, så som plast, keramikk, tre eller liknende, eller som er gjort elektrisk isolerende ved å være dekket av et slikt elektrisk isolerende materiale. Substratet kan i denne sammenhengen være av en form for stivt materiale, for å danne en terskellist, dørlist eller portlist, eller det kan være av et mer føyelig materiale så som et stoffmateriale som er trukket eller dekket med et isolerende materiale så som f.eks. silikon eller annet polymermateriale/ plastmateriale. I den utførelsesformen hvor anordningen er en duk eller en bane som benyttes utendørs (f.eks. i grinder, utendørsporter eller liknende, vil det bl.a. stilles krav til smidigheten av banen slik at den kan eventuelt formes omkring et område så som en søppelkasse, en sandkasse for leking, et lagerrom, etc.). En slik smidighet bør være til stede i det isolerende materialet i så vel varmt (opp til 40 ̊C) som kaldt (ned til -40 ̊C) vær. Listene 2,2’,2” skal foretrukket være udekket og åpne i hele anordningens lengde. Lengden av anordningen (nedenfor kalt portlist eller terskellist) er vilkårlig, men vil i en utførelsesform dekke minst bredden av en døråpning eller portåpning hvor den er plassert. Det er foretrukket at terskellisten også er noe bredere enn døråpningen hvor den skal plasseres slik at endene av terskellisten kan løpe opp langs dørkarmene (ikke vist).

Anordningen ifølge oppfinnelsen vil også omfatte varmeelementer 10 som kan varme opp anordningen. En slik anordning er egnet for steder hvor det er mulighet for at anordningen kan bli dekket av snø og/eller is slik at de strømførende listene 2,2’,2” vil være kontinuerlig kortsluttet. Plassering av en varmelist, et varmeelement, en varmeplate, etc. 10 under anordningen ifølge oppfinnelsen kan bidra til å smelte slik snø/is og kan videre bidra med å holde portlisten/terskellisten tørr. Strømkretsen S4 kan i en utførelsesform føre strøm som kan gi energi til en slik varmelist eller varmeplate 10. Varmelisten, varmeelementet eller varmeplaten 10 kan alternativt få energi fra en annen kilde. I den utførelsesformen anordningen ifølge oppfinnelsen er en duk, bør substratet i anordningen ikke kunne fuktes av vann/være vannavstøtende i den grad en slik duk kan være plassert utendørs og derved vil kunne være utsatt for nedbør i form av regn, sludd, is eller snø som kan kortslutte strømkretsene mellom de strømførende uisolerte skinnene/ledningene 2,2’,2’’. Et mulig slikt materiale kan være silikonbelagt duk. I den utførelsesformen hvor de strømførende uisolerte ledningene/ skinnene 2,2’,2’’ er sydd til substratet 1, som kan være en silikonbelagt duk, er det også foretrukket at trådene som er brukt til sømmen også er av tilsvarende eller samme vannavstøtende materiale.

Utformingen av portlisten/terskellisten ifølge oppfinnelsen er foretrukket slik at den kan lede vann bort fra seg. Dette kan gjøres ved at den er opphøyet i sitt langsløpende midtområde for å lede vann bort mot kantene av terskellisten og derfra til omgivelsene, eller den kan være utstyrt med riller hvor vann kan samle seg og bli ført bort. Det er videre foretrukket i en utførelsesform at substratmaterialet 1 av anordningen er laget av et vannavstøtende og elektrisk isolerende materiale så som et hydrofobt plastmateriale eksempelvis PE (polyetylen), PVC (polyvinylklorid), PU (polyuretan), PTF (polytereftalat), silikon etc. eller blandinger derav. Glasert keramikk er et annet materiale som kan anvendes, men vil normalt være for stivt til å være foretrukket.

Anordningen i form av en portlist/terskellist eller en duk ifølge oppfinnelsen kan i en anvendelse omslutte et område eller en gjenstand eller foreligge i en åpning hvor skadedyr skal avskrekkes fra å trenge inn. Anordningen er utstyrt med strømførende ledninger 3 og lister 2,2’,2” hvilke ledninger 3 og lister 2,2’,2” er tilkoblet en strømkilde for likestrøm eller vekselstrøm. Siden et strømstøt ikke vil oppleves med mindre den som berører den aktuelle strømførende ledningen 2,2’2” slutter en strømkrets (omtrent som en bryter gjør) eller overfører strømmen til jord (som også vil representere å slutte strømkretsen), som forklart ovenfor, vil de strømførende og uisolerte listene 2,2’,2” i anordningen ifølge oppfinnelsen i en utførelsesform være isolert fra hverandre innbyrdes (f.eks. enten ved å være utstyrt med et elektrisk isolerende materiale mellom seg eller de er plassert i en avstand fra hverandre slik at de strømførende delene av anordningen ikke berører hverandre). I en slik utførelsesform vil de uisolerte strømførende ledningene 2,2’,2” være plassert såpass nær hverandre at berøring av en ledning automatisk vil føre til at også en annen ledning blir berørt samtidig slik at en strømkrets blir etablert ved berøringen. Avstanden mellom de uisolerte delene av de strømførende listene 2,2’,2” vil i en slik utførelsesform kunne ligge i en innbyrdes avstand fra hverandre innenfor intervallet 0,5 – 10 mm, hvor avstanden mellom listene 2,2’,2” i denne sammenheng representerer lengden av en imaginær linje trukket vinkelrett mellom to punkter på hver list 2,2’,2” som står overfor hverandre. I en slik utførelsesform vil det løpe minst to strømførende lister 2,2’,2” i anordningen.

Alternativt kan det i en mulig utførelsesform løpe kun en i det minste delvis uisolert strømførende ledning, list eller skinne 2,2’,2” over en avstand hvor den strømførende krets blir sluttet ved berøring av den strømførende ladning, list eller skinne 2,2’,2” slik at det opprettes en strømkrets mellom den strømførende ledningen, listen eller skinnen 2,2’2,” og jord.

Alternativt kan det i en ytterligere mulig utførelsesform løpe to uisolerte ledninger eller lister 2,2’,2” parallelt med hverandre, hvor avstanden mellom ledningene og spenningen i ledningene er tilpasset hverandre slik at det vil bli et strømoverslag mellom ledningene dersom det plasseres et strømledende legeme mellom de strømførende ledningene.

Ledningsevnen hos en organisme er til en viss grad avhengig av organismens innhold av væske. Pattedyr har normalt et vanninnhold mellom 75-90% (w/w) beregnet på pattedyrets vekt, gjerne med et antall elektrolytter så som saltioner, slik at de er egnet til å lede strøm. Ledningsevnen for strøm hos en organisme er også til en viss grad knyttet til organismens overflatetilstand (tørr/fuktig/våt).

Elektrisitet som føres gjennom et individ, kan være farlig og oppfattes som ubehagelig av forskjellige grunner. Dyr og personer med et nervesystem hvor nerveimpulsene ledes i nervebaner som elektriske impulser, er følsomme overfor eksternt tilført elektrisk strøm. Eksternt tilført elektrisk strøm kan overstimulere musklene og overskygge de naturlige nerveimpulsene som føres via det autonome eller det viljestyrte nervesystemet. Dette fører til ”nervesignaler” som gjør at musklene trekker seg sammen kontinuerlig og går inn i en krampeliknende tilstand (rigor) så lenge den eksterne strømmen tilføres. Dette kan være dødelig for pattedyr dersom nerveimpulser til hjertet blir overskygget slik at hjertet går inn i en krampeliknende tilstand og slutter å pumpe blod til hjernen og andre livsviktige organer. Selv om elektrisitet ikke passeres gjennom hjertet, blir nevnte krampeliknende tilstand hos musklene oppfattet som ubehagelig og skremmende.

For at dyr på størrelse av et menneske skal drepes med elektrisk strøm, må dyret slutte en elektrisk krets gjennom hjertet hvor strømstyrken overstiger omkring 100 milliampere (mA). Minste dødelige strømstyrke for mennesker ligger normalt innenfor området 100-300 mA. Spenningen er i denne sammenhengen ikke av stor viktighet siden et individ godt kan overleve er strømsjokk med en spenning på flere tusen volt (V) så lenge strømstyrken ikke er spesielt stor (under den ovennevnte strømstyrken på 100 mA, f.eks. mindre enn 10 mA eller mindre enn 5 mA så som innenfor området 1 til 10 mA eller 5 – 10 mA). For mennesker vil en strømstyrke på under 1 – 5 mA knapt merkes. Ikke desto mindre kan strømstyrker innenfor dette området (under 5 mA) anvendes i en anordning og system ifølge foreliggende oppfinnelse, siden anordningen og systemet har til hensikt å skille mellom mindre organismer (gnagere, insekter, reptiler, etc.) og organismer som er større (kjæledyr så som katter og hunder, nyttedyr så som griser, kuer, hester, etc.) samt mennesker (voksne så vel som barn).

De ovennevnte strømintervallene refererer til likestrøm. Vekselstrøm oppfattes mye mer intenst siden polariseringen i slik vekselstrøm skifter kontinuerlig. Innen et kommersielt strømnett som benytter f.eks. en spenning på 110 – 220 V, er det standard å bruke en vekselstrøm på omkring 50-60 Hz, dvs. polariteten av den elektriske strømmen skifter 50 til 60 ganger i sekundet. Dersom en slik strøm passeres gjennom et dyr med et nervesystem, vil muskelsammentrekningene som forårsakes av denne vekselstrømmen variere tilsvarende, noe som oppfattes som om muskelsammentrekningene er fullstendig ute av kontroll (hvilket de også er).

Både spenning og frekvens i kommersielle strømnett i forskjellige land kan variere. Vanlige offentlige og kommersielle strømnett som benyttes, er normalt med en spenning på 110 eller 220 V vekselstrøm ved en frekvens på 50-60 Hz, men andre spenninger og frekvenser (om vekselstrøm) kan anvendes i anordningen og systemet ifølge foreliggende oppfinnelse. Spenningen som anvendes i anordningen og systemet ifølge oppfinnelsen kan variere avhengig av typen anordning og system det er snakk om også ut fra et praktisk perspektiv. Dersom et kondensatorprinsipp anvendes for å avskrekke skadedyr fra å trenge inn på et område (se over), kan det være hensiktsmessig å benytte en spenning på flere tusen volt ned til omkring 1,5 V (f.eks. 50.000 V og lavere, f.eks. 40.000 V, 30.000 V, 20.000 V, 18.000 V, 17.000 V, 16.000 V, 15.000 V, 14.000 V, 13.000 V, 12.000 V, 11.000 V, 10.000 V, 9.000 V, 8.000 V, 7.000 V, 6.000 V, 5.000 V, 4.000 V, 3.000 V, 2.000 V, 1.000 V og ned til kommersiell spenning på 400 V, 220 V og 110 V eller lavere så som 100 V, 86 V, 64 V, 52 V, 40 V, 36 V, 24 V, 12 V, 6 V. De lavere spenningene på 86 V og under kan også referere til likestrøm hvor det kan benyttes f.eks. ett eller flere batterier). I forbindelse med vekselstrøm kan det være en mulighet å transformere spenningen som benyttes i systemet til en passende spenning.

I forbindelse med mennesker vil en strøm av type vekselstrøm med en spenning på 220 V, en strømstyrke på 60-100 mA og en frekvens på 60 Hz normalt vær dødelig, mens likestrøm under de samme forhold ville måtte ha en strømstyrke på 300-500 mA for å være dødelig for mennesker. Disse opplysningene kan være nyttige når strømstyrke, spenning, strømtype (likestrøm/vekselstrøm), frekvens etc. skal velges for innstillingene i systemet ifølge oppfinnelsen.

En annen form for skade som kan påføres vev av strøm som føres gjennom dette, er vevsskade som kan gi opphav til såkalt elektroporering av cellemembraner hos vev som eksponeres for strøm. Slik skade inntreffer på cellenivå og gir skade på cellene slik at det påvirkede vevet dør. Slik vevsskade kan i ettertid også være årsak til sekundær skade ved at dødt vev blir angrepet av og/eller spist opp av f.eks. bakterier, sopp og virus. Skade ved elektroporering kan være spesielt relevant for organismer med et høyt vanninnhold og med en fuktig overflate så som snegler.

Grunnet den elektriske motstanden hos elektriske ledere, vil slike elektriske ledere bli varmet opp når elektrisitet ledes gjennom dem. Dette kan også bli tatt i betraktning når strømkrets, spenning og strømstyrke skal velges i systemet og anordningen ifølge oppfinnelsen.

I lys av at strømstyrken som benyttes i systemet og anordningen ifølge oppfinnelsen, i de fleste tilfeller ikke er ment å drepe dyr, men i stedet avskrekke dem fra å trenge inn på et område, anvendes en spenning innenfor det ovennevnte ubehagelige, men ikke dødelig intervall. Basert på Ohms lov (U = R . I, hvor U er spenningen i volt, R er motstanden i Ohm og I er strømstyrken i ampere som føres i den elektrisk ledende ledning), vil spenningen variere lineært med strømstyrken i en krets med konstant elektrisk motstand. Det således mulig å variere spenningen ved å variere strømstyrken i en gitt elektrisk ledende ledning med en konstant motstand og vice versa.

Også selve berøringen av elektriske gjenstander av det aktuelle dyr er av betydning når det gjelder hvorvidt dyret skal bli skremt eller avlivet. Det å berøre en aktiv uisolert strømledning og jord eller to elektriske ledninger av motsatt polaritet på samme tid, hvor berøringspunktene ligger i forskjellige ender av dyret (f.eks. forben og bakben), vil normalt føre strøm gjennom hele kroppen av dyret (noe som kan ha som følge at f.eks. hjertet hos dyret stopper). Imidlertid vil berøring av slike ledninger med to fingre eller tær, ikke føre strøm gjennom kroppen av dyret, men kun gjennom de delene som berører ledningene. Dette kan anvendes ved utforming av terskellisten ifølge oppfinnelsen sik at de aktuelle dyr blir skremt bort fra dør/portåpningen.

I en annen utførelsesform blir det tatt hensyn til typen av dyr som det er aktuelt å skremme. Dyr med en tørr overflate og som er relativt store (f.eks. rovdyr så som bjørner, ulver, hyener, løver, etc. eller reptiler så som slanger) kan tåle mer elektrisitet enn mindre dyr med en fuktig overflate (f.eks. nematoder/snegler) eller mindre dyr med elektrisk ledende eksoskjelett (insekter så som maur, termitter, gresshopper, etc.). I en utførelsesform kan det være hensiktsmessig å regulere den elektriske strømmen ved f.eks. å inkludere en konverter/transformator i strømkretsen og/eller utstyre strømkretsen med en justerbar motstand. Basert på den generelle Ohms lov (se ovenfor) kan spenningen i en strømkrets bli kontrollert ved å regulere motstanden i kretsen så lenge strømstyrken i kretsen er konstant eller strømstyrken i en krets kan bli variert ved hjelp av en regulerbar motstand dersom spenningen er konstant.

Grunnen til at elektrisk skade ofte er assosiert med høy spenning, er nettopp at ved konstant motstand indikerer høy spenning også høy strømstyrke (også fra Ohms lov). Strømstyrken i en krets er relatert til antallet frie elektroner som kan transporteres av kretsen, hvor elektroner løper fra negativ til positiv pol, mens strømmen løper fra positiv til negativ pol. Egenskapen hos et materiale til å virke som en elektrisk isolator eller elektrisk leder er relatert til materialets evne ti å tilføre kretsen frie elektroner. Metaller med frie elektroner i en metallisk molekylstruktur eller gitter samt væsker med positivt eller negativt ladede ioner (f.eks. vann med minst ett oppløst salt eller et flytende medium med et oppløst salt) er normalt gode elektriske ledere. Dette er en av grunnene til at det er ønskelig å holde terskel- eller portlisten ifølge oppfinnelsen tørr.

Luft er regnet for å være en god isolator siden hovedkomponentene av luft (i hovedsak molekylært oksygen, molekylært nitrogen og en liten mengde karbondioksid samt spor av andre gasser så som hydrogen, helium, edelgasser, etc.) ikke har eller frigjør vanskelig frie elektroner, og gir derfor ikke opphav til noen elektrisk strøm. Spenningen av elektriske felt i luft kan være høy (se over), men vil ikke være skadelig eller dødelig fordi det initialt ikke løper elektroner mellom polene forbundet med luft. Egenskapen til å lede strøm i en kapasitor/kondensator avhenger av avstanden mellom kondensatorplatene og denne egenskapen øker eller minsker proporsjonalt med kvadratet av avstanden mellom kondensatorplatene.

Dersom en elektrisk leder plasseres mellom polene i et slikt elektrisk felt, hvor den elektriske lederen har egenskapen å tilføre frie elektroner, blir avstanden mellom kondensatorplatene i praksis regnet for å være redusert, og en strøm vil løpe gjennom kondensatoren av en styrke som er assosiert med lederens evne til å tilføre frie elektroner. Dersom den elektriske lederen f.eks. er et dyr, behøver dyret ikke bli drept ved å plassere det i et elektrisk felt av en slik krets basert på dyrets egenskap å tilføre frie elektroner mellom de elektriske polene i kondensatoren. Dette gjør det mulig for terskellisten ifølge oppfinnelsen å anvende elektriske felt mellom elektriske ledere samt elektrisitetsførende ledninger, siden et elektrisk felt er like godt egnet til å skremme dyr dersom dyret fullfører en elektrisk krets ved sin blotte tilstedeværelse mellom de elektriske polene det elektriske feltet.

Strømmen som anvendes i anordningen og systemet ifølge oppfinnelsen, kan være likestrøm eller vekselstrøm avhengig av strømkilde. Dersom den elektriske strømmen stammer fra et kommersielt strømnett eller en lokal generator/nødaggregat, vil strømmen vanligvis være av vekselstrømtype, mens den vil være av likestrømtype dersom den stammer fra f.eks. et batteri eller et solpanel. Vekselstrøm kan omdannes til likestrøm ved å bruke en likeretter. Som en kilde for likestrøm kan det benyttes enkeltstående batterier eller batterier som er koblet til hverandre i parallell eller serie. Det kan f.eks. bli brukt et batteri eller batterier med en spenning på 1,5 V, 9 V, 12 V eller 24 V.

De elektrisk ledende ledningene kan også være koblet i en elektrisk krets i parallell eller serie. Ledningstrekket har en innvirkning på virkningen av den ytre krets av systemet ifølge oppfinnelsen. Dersom et antall ikke-isolerte eller delvis isolerte elektriske ledninger eller lister 2,2’,2” kobles i parallell, vil spenningen over parallell-kretsene ha en størrelse som er lik i hver av kretsgrenene i parallellkoblingen, mens den totale strømstyrken i den parallell-koblede delen av kretsen vil være lik summen av strømstyrkene i hver av grenene i parallell-delen (I = I1+ I2+ … Inhvor I representerer den totale strømstyrken i parallell-kretsen som består av n grener og Inrepresenterer strømstyrken i den n. grenen av kretsen, hvor n er et heltall som representerer antallet av relevante grener i parallell-koblingen) og den inverse av den totale motstanden av parallellkoblingen vil være lik summen den inverse av hver motstand i parallellkoblingen (1/R = 1/r1+ 1/r2+ … 1/rnhvor R representerer den totale elektriske motstanden (i Ohm) av parallellkoblingen og rnrepresenterer den elektriske motstanden i den n.te grenen av parallellkoblingen, hvor n representerer et heltall). Disse forholdene kan vær av betydning når det utformes og kobles kretser i systemet ifølge oppfinnelsen.

Under henvisning til figurene i foreliggende beskrivelse, vil det observeres at kretsene S3 hvor strømlistene 2,2’,2” foreligger, foretrukket er koblet i parallell med kretsene S4 for de isolerte ledningene 3 som leder strøm. En slik kobling vil gjøre det mulig å kontrollere hvilken av kretsene S3 eller S4 eller begge samtidig som fører strøm. Den ene eller begge av kretsene S3 eller S4 kan også omfatte et signal så som et lyssignal for å vise hvorvidt det ledes strøm i kretsen.

I en utførelsesform kan det være aktuelt å la strømkretsen S4 omfattende de isolerte ledningene 3 i anordningen ifølge oppfinnelsen, føre strøm kontinuerlig og la bryteren S1 være den bryteren som bestemmer hvorvidt strøm også skal føres til de uisolerte strømlistene 2,2’,2” i kretsen S3. Siden disse kretsene i denne utførelsesformen er koblet i parallell, vil spenningen over kretsgrenene være lik hverandre.

Alternativt kan det i en annen utførelsesform være aktuelt å koble bryterne S1,S2 i samarbeid med hverandre slik at det er mulig å kontrollere hvilken av kretsene S3 og/eller S4 som skal føre strøm eller om anordningen ifølge oppfinnelsen skal være strømløs ved at begge bryterne S1,S2 er koblet fra.

Slike alternativer kan styres av fotocellen 7,8 som kan registrere f.eks. bevegelse i området omkring terskellisten 1. I en utførelsesform vil fotocellen 7,8 registrere bevegelse i en avstand over terskellisten 1. Når fotocellen 7,8 registrerer bevegelse, vil den automatisk slå av strømmen til anordningen eller alternativt koble ut strømforsyning til kretsen S3 omfattende de uisolerte ledningene/listene/skinnene 2,2’2”. I en slik utførelsesform vil det være trygt for dyr og mennesker som er over en viss høyde og som blir registrert av fotocellen 7,8 å berøre de uisolerte strømledningene/listene/skinnene 2,2’,2” siden strømkretsen som inneholder disse elementene da ikke lenger leder strøm fordi bryteren S1 eller begge bryterne S1,S2 da er aktivert/slått av slik at minst den ene strømkretsen S3 eller begge strømkretsene S3,S4 da ikke leder strøm. Det er mulig å koble de uisolerte ledningene/listene 2,2’,2” i serie og/eller parallell med hverandre i anordningen ifølge oppfinnelsen, foretrukket i parallell. Det er også mulig i en utførelsesform å koble flere anordninger ifølge oppfinnelsen til hverandre i lengderetningen. I en slik utførelsesform vil de respektive uisolerte ledningene/listene 2,2’,2” og de underliggende ledningene 3 i hosliggende anordninger være koblet elektrisk til hverandre slik at det dannes en forlengelse av anordningen med samme elektriske egenskaper som hvert enkelt element.

Den elektriske strømmen som føres gjennom den/de uisolerte kretsen(e) 2,2’,2” i anordningen og systemet ifølge oppfinnelsen, kan i en utførelsesform være konstant eller kan i en annen utførelsesform være variabel. Dersom den opplevde effekt av strømmen skal virke sterkere på individet som berører de uisolerte elektriske ledningene 2,2’,2”, (og derved kortslutte den aktuelle elektriske kretsen som er gjort strømførende ved inaktivering av registreringsanordningen 8,9), er strømmen som føres i gjennom listene/ledningene/skinnene 2,2’2” i form av pulser eller pulstog. Dette betyr at den elektriske strømmen varieres mellom null og den valgte maksimumsstyrke i intervaller på f.eks. 1000 pulser per minutt. Det elektriske pulstoget i anordningen eller systemet ifølge oppfinnelsen kan strekke seg fra 0 til 10.000 pulser per minutt, f.eks. fra 100 til 5000 pulser per minutt eller fra 500 til 2000 pulser per minutt eller fra 700 til 1000 pulser per minutt så som 400, 500, 600, 700, 800, 900, 1000, 1100, 1200, 1300, 1400 eller 1500 pulser pr minutt. En slik puls vil være uavhengig om det anvendes likestrøm eller vekselstrøm i anordningen eller systemet. For å forsterke den avskrekkende effekten av det elektriske sjokket i anordningen eller systemet ifølge oppfinnelsen, blir det foretrukket brukt pulser av likestrøm i systemet, men dette er ikke påkrevet, og det kan, som nevnt ovenfor, også benyttes kommersiell vekselstrøm i systemet og anordningen ifølge oppfinnelsen. Dette kan velges av bruker eller installatør og vil representere fagkunnskapen hos den aktuelle fagpersonen basert på kunnskap om hvilke dyr som skal bortvises, hvilke dyr som skal slippes forbi anordningen, de lokale forholdene i det aktuelle området (temperatur, værforhold, eksponering av anordningen for utenforstående påvirkning) etc.

Slik som er relevant for vekselstrøm så vel som med elektriske pulser, vil slike endringer i elektrisiteten, hos organismer som er sensitive overfor fluktuasjoner i elektriske eller magnetiske felt, gjøre at slike organismer stopper opp eller flykter. En elektrisk ledning vil, når den tilføres elektrisk strøm, danne et sirkulært magnetfelt omkring ledningen, og en elektromagnet vil bli dannet ved å kveile elektriske ledninger i en heliks eller spiral. Slike anordninger kan anvendes dersom organismer som er følsomme overfor magnetiske felt, skal skremmes fra å trenge inn i et geografisk område. I denne sammenhengen kan insekter og snegler bli nevnt som organismer som er følsomme overfor elektriske og magnetiske felter.

Siden elektrisk støt ikke merkes med mindre individet som berører de strømførende ledningene eller skinnene 2,2’,2” slutter en elektrisk krets (på liknende måte som en bryter) eller overfører strøm til jord (noe som også representerer å slutte en elektrisk krets), er de elektrisk uisolerte ledningene 2,2’,2” i en utførelsesform full stendig adskilt fra hverandre (f.eks. ved å være utstyrt med elektrisk isolerende materiale mellom seg og/eller ved å ligge i en avstand fra hverandre slik at de ikke berører hverandre). I en slik utførelsesform er de elektrisk førende ledningene, wirene og/eller skinnene 2,2’,2” plassert så nær hverandre at berøring av en av dem automatisk vil føre til at også en annen blir berørt samtidig slik at en elektrisk krets blir etablert som forklart ovenfor. Avstanden mellom de ikke-isolerte delene av de elektriske ledningene, skinnene eller listene 2,2’,2” i anordningen ifølge oppfinnelsen, vil i en slik utførelsesform ha en avstand mellom hverandre i området 0,1 – 1,0 cm. Antallet slike uisolerte ledninger, lister eller skinner 2,2’,2” er vilkårlig. Et antall på 3 er vist i den utførelsesformen som foreligger i fig. 1. Antallet er normalt minst én (i hvilket tilfelle det er nødvendig å innbefatte berøring av jord for å oppnå at den aktuelle organismen får støt), men vil foretrukket være to eller flere.

Alternativt eller i tillegg kan det være mulig å utstyre systemet ifølge oppfinnelsen med en jordet metallskinne hvor berøring av en av de strømførende og elektrisk uisolerte ledningene/skinnene/listene 2,2’,2” og den jordete metallskinnen også vil føre til at det individet som berører systemet på denne måten, får støt.

For å velge ut hvilken størrelse av dyrene som skal skremmes bort ved berøring av anordningen ifølge oppfinnelsen, kan i en utførelsesform den vertikale høyden av fotocellen 7,8 justeres og bestemmes. Dette er indikert i fig. 1 ved hjelp av vertikale piler at lysemitter 8 og lysregistrator 9 kan varieres vertikalt, og høyden av lysstrålen 9 over skinnene 2.2’,2” vil derved bestemme om kretsen S3 skal aktiveres. I en utførelsesform vil strømmen i systemet løpe gjennom ledningene i kretsen S4 når lysstrålen 9 i fotoregistratoren 7,8 registrerer bevegelse i området over anordningen/terskellisten ifølge oppfinnelsen, mens den vil omdirigere strømmen til kretsen S3 når den ikke registrerer bevegelse. I en slik utførelsesform vil det løpe strøm i kretsene i systemet ifølge oppfinnelsen kontinuerlig (med mindre en hovedbryter er slått av eller strømkilden til systemet er fjernet). I en alternativ utførelsesform kan fotoregistratoren 7,8 være drevet av en separat strømkrets og vil aktivere anordningen/terskellisten ifølge oppfinnelsen når den registrerer bevegelse i området omkring anordningen/terskellisten. I alternative utførelsesformer kan en, to eller alle av kretsene i systemet ifølge oppfinnelsen være utstyrt med varslingsinnretninger som viser at en, to eller alle av kretsene i systemet er koblet inn og leder strøm.

Registreringen av dyr eller mennesker som kommer i nærheten av anordningen/ systemet ifølge oppfinnelsen, kan også bli foretatt med andre innretninger enn med en fotoregistrator. Eksempelvis kan en slik registrering bli foretatt med en bevegelsesmåler, en temperatursensor, eller liknende. Det er dog foretrukket at det føres strøm gjennom ledningene 2,2’,2’’ så lenge organismer over en valgt størrelse ikke blir registrert, og at strømmen blir slått av når en slik registrering blir gjort av en overvåkningsinnretning/styringsinnretning for systemet.

Systemet ifølge oppfinnelsen for avvisning/kontroll av skadedyrs inntrengning på geografiske områder og bygninger, omfatter en strømkilde og hvor det til denne strømkilden er tilkoblet et antall strømførende ledninger i tillegg til minst en anordning/terskellist/duk som forklart ovenfor, hvor terskellisten i en utførelsesform kan være montert til en gjenstand i en høyde av maksimalt 10 cm over bakken for å danne et strømførende hinder mot inntrengning av skadedyr til nevnte område. En slik høyde vil i en slik utførelsesform være tilpasset relativt små skadedyr (rotter, mus, biller, kakerlakker, maur, etc.) og representerer ikke noen begrensning på høyden som en slik list kan monteres ved. Oppfinnelsen vedrører også anvendelse av en slik anordning for avvisning/kontroll av skadedyrs inntrengning til et område.

Anordningen/terskellisten ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter i en utførelsesform et antall elektrisk uisolerte ledende ledninger, lister og/eller skinner 2,2’,2” anbrakt på overflaten av et elektrisk isolerende substrat 1. Det elektrisk isolerende substrat 1 kan være utstyrt med festeinnretninger 4,5 så som skruehull og/eller kan være usyrt på sin underside med et klebemiddel. Det er også mulig å feste anordningen ifølge oppfinnelsen alternativt eller i tillegg med klammere (ikke vist). Systemet ifølge oppfinnelsen omfatter en anordning ifølge oppfinnelsen koblet inn i en elektrisk krets for tilføring av elektrisk spenning til de elektrisk uisolerte ledningene og/eller skinnene 2,2’,2”samt en fotosensor 7,8,9 som registrerer bevegelse i området omkring eller over terskellisten 1 som forklart ovenfor. En terskellist og en duk kan også være koblet til hverandre, hvor fotosensoren 7,8,9 også styrer tilførsel av strøm til ledningene/listene 2,2’,2’’ i duken.

I en slik utførelsesform hvor anordningen ifølge oppfinnelsen er en dørlist/terskellist/portlist, kan en slik list være nedfelt i terskelen eller det underliggende materialet på en slik måte at kun de strømførende og uisolerte ledningene/skinnene/listene 2,2’,2’’ er eksponert i terskelen.. System og kobling vil kunne være som forklart ovenfor.

Eksempler

Nedenfor følger eksempler på mulige konstruksjoner av terskelanordninger og duker ifølge oppfinnelsen.

Eksempel 1

Dette eksempelet angår en terskellist som vist i fig. 1 med en optisk sensor for detektering av skadedyr som beveger seg i området fra en gulvoverflate og opp til 10 cm over denne overflaten. Denne terskellisten var plassert som en terskel i en dør mellom to rom. Rommene kunne lukkes slik at terskellisten var den eneste veien mellom rommene, og terskellisten ble tilkoblet en strømkrets som vist i fig. 2 og 3. Terskellisen var laget av plast (polyetylen) og hadde to elektrisk uisolerte skinner støpt ned i plastmaterialet slik at terskellisten oppviste en plan øvre overflate.

Denne innretningen ble plassert mellom sidekarmene på en dør for å hindre at skadedyr skulle passere terskellisten. De uisolerte strømførende skinnene ble koblet til en strømkilde (220V vekselstrøm transformert til 600V og som sendes gjennom ledningene i pulstog på 600 pulser pr. minutt) og ble slått av og på ved hjelp av målinger fra sensoren slik at organismer av en størrelse over 10 cm i høyde ville slå av strømmen gjennom terskellisten mens strømmen pulserte kontinuerlig gjennom ledningene når registrering av organismer over den ovennevnte størrelse ikke ble gjort.

Rotter (10 stk.) ble sluppet ut i det ene rommet og ble overvåket for å se om noen av dem ville passere den elektriske terskellisten. Rottene ble observert over to døgn, men ingen av dem passerte terskellisten fra det ene rommet til det andre rommet, til tross for at rotter er nysgjerrige av natur og til tross for at de heller ikke ble fôret under forsøket. Overvåkningen viste at rottene i det hele tatt unngikk å komme i kontakt med terskellisten.

Eksempel 2

Dette eksempelet ble utført på samme måte som i eksempel 1, men med mus som forsøksdyr (samme antall som i eksempel 1). Overvåkningen ble utført på samme måte. Heller ikke her passerte musene terskellisten i løpet av to døgn.

Eksempel 3

Dette eksempelet ble utført med en silikonbelagt stoffduk, hvor det var sydd fast elektrisk uisolerte strømførende ledninger i lengderetningen av stoffduken med en avstand mellom ledningene på 0,5 cm. Ledningene i denne duken ble tilkoblet en strømkilde som ga tilsvarende strømpulser som forklart i eksempel 1. Denne duken ble festet til veggene i det ene rommet (tapet fast med baksiden vendende mot veggene i rommet) og med de strømførende og uisolerte ledningene vendende utover fra veggene.

Heller ikke her ble det observert at dyrene berørte veggene hvor duken forelå.

Claims (11)

P a t e n t k r a v

1. Anordning for å hindre passasje av skadedyr av en på forhånd bestemt størrelse eller mindre enn denne størrelsen, hvor anordningen foreligger i form av en list (1) laget av et strømisolerende materiale idet nevnte list (1) på sin ene side omfatter et antall langsgående eller tversgående elektrisk uisolerte skinner, lister eller ledninger (2,2’,2”) hvilke skinner, lister eller ledninger (2,2’,2”) kan føre elektrisk strøm og hvilke skinner, lister eller ledninger (2,2’,2”) vil kortslutte ledningen av strøm ved berøring,

k a r a k t e r i s e r t v e d at listen (1) i tillegg er utstyrt med minst et varmeelement for fjerning av vann som måtte komme i berøring med listen.

2. Anordning ifølge krav 1,

k a r a k t e r i s e r t v e d at nevnte list (1) på sin underside omfatter et antall spor (6) i hvilke spor (6) det løper elektrisk isolerte ledninger (3) i samme retning som de elektrisk uisolerte ledninger (1), hvor elektrisiteten ført av nevnte uisolerte skinner, lister eller ledninger (2,2’,2”) og isolerte ledninger (3) alternerende føres av de uisolerte skinnene, listene eller ledningene (2,2’,2”) eller de isolerte ledningene (3).

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2,

k a r a k t e r i s e r t v e d at nevnte list (1) er en horisontalt liggende list.

4. Anordning ifølge krav 3,

k a r a k t e r i s e r t v e d at minst et av sporene (6) foreligger på undersiden av listen (1) og fører det minst ene varmeelementet.

5. Anordning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,

k a r a k t e r i s e r t v e d at bredden av anordningen er tilpasset bredden av en dør-, port- eller grindåpning.

6. Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 1 - 5,

k a r a k t e r i s e r t v e d at anordningen er en duk.

7. Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 1 – 6,

k a r a k t e r i s e r t v e d at anordningen er en dørlist/terskellist/portlist.

8. Anordning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,

k a r a k t e r i s e r t v e d at det strømisolerende materialet (1) av anordningen omfatter et antall fordypninger eller riller (6) for borføring av vann.

9. System for avvisning av skadedyr omfattende en anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 1 – 8,

k a r a k t e r i s e r t v e d at systemet inkluderer en strømkilde for å tilveiebringe en elektrisk spenning til de elektrisk uisolerte ledningene/listene/skinnene (2,2’,2”), og hvor systemet omfatter minst en fotocelle (7,8,9) som kan registrere bevegelse i området omkring anordningen.

10. System ifølge krav 9,

k a r a k t e r i s e r t v e d at det omfatter minst to elektriske kretser (S3,S4) hvorav en krets (S4) omfatter de elektrisk isolerte ledninger og den andre (S3) omfatter de elektrisk uisolerte ledninger/lister/skinner (2,2’,2”).

11. System ifølge et hvilket som helst av kravene 9 eller 10,

k a r a k t e r i s e r t v e d at minst en av de elektriske kretsene (S3,S4) omfatter en bryter (S1,S2).