NO342940B1 - Anordning for opprettelse av rømningsvei i tunneler - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen vedrører en anordning for etablering av en rømningsvei i tunneler, hvor anordningen omfatter et antall like eller forskjellige seksjoner, hvor en slik seksjon utgjøres av et i hovedsak eller fullstendig gasstett og oppblåsbart hylster som omfatter i hovedsak eller fullstendig gasstette vegger og som kan foreligge i opprett eller nedfelt tilstand, hvilke(n) seksjon(er) i nedfelt tilstand foreligger som en kollapset og fortrinnsvis foldet bane, hvilken bane kan tilføres fluidum under trykk, slik at veggene i seksjonen(e) spiles ut for å etablere en korridor som løper i hovedsak i tunnelens lengderetning, eller fra minst en av tunnelåpningene og til en permanent rømningsvei i tunnelens vegg(er) eller mellom minst to permanente rømningsveier i tunnelen.

Description

Område for oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for etablering av en rømningsvei i tunneler, hvor anordningen omfatter et antall like eller forskjellige seksjoner, hvor hver slik seksjon utgjøres av et i hovedsak eller fullstendig gasstett hylster, hvilket hylster omfatter i hovedsak eller fullstendig gasstette vegger og som kan foreligge i opprett eller nedfelt tilstand, hvilke(n) seksjon(er) i nedfelt tilstand foreligger som en kollapset og fortrinnsvis foldet bane, idet denne banen omfatter innretninger som er i hovedsak fluidumstette og som kan tilføres fluidum under trykk slik at veggene i seksjonen(e) spiles ut for å etablere en korridor som løper i hovedsak i tunnelens lengderetning, eller fra minst en av tunnelåpningene og til en permanent rømningsvei i tunnelens vegg(er) eller mellom minst to permanente rømningsveier i tunnelen, hvor anordningen er særpreget ved at innretningene for utspiling av korridorseksjonenes vegger, tak og eventuelt bunn utgjøres av innvendige og/eller utvendige gasstette kanaler, fleksible slanger og/eller fleksible rør som er plassert i et spiralmønster omkring minst korridorseksjonens vegger og som kan fylles med fluidum for ekspandering eller utspiling av korridorseksjonene. Rømningsveien som derved opprettes utgjøres således av en selvbærende korridorkonstruksjon, hvilken korridorkonstruksjon i inaktiv tilstand kan foreligge som en kollapset og komprimert så som eventuelt sammenpresset, sammenbrettet eller sammenrullet langstrakt bane som stekker seg i det minste delvis over den innvendige lengden av en tunnel. Slike anordninger kan settes sammen via sine endekanter eller er på forhånd sammenkoblet via sine endekanter, hvilken sammensetning i aktivert og opprett tilstand er utspilt til å danne en korridor, passasje eller ”tunnel i tunnelen” som strekker seg over i hovedsak hele lengden av nevnte tunnel, alternativt fra en av tunnelens åpninger til en fluktvei i tunnelen eller mellom minst to permanente fluktveier i tunnelen.

I en utførelsesform utgjøres en slik anordning av et antall seksjoner som, i kollapset tilstand er tilkoblet hverandre og/eller som i utspilt og aktivert tilstand kobles innbyrdes eller er på forhånd koblet til hverandre via sine endekanter.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Bil- og jernbanetunneler kan, dersom et tog eller en eller flere biler eller f.eks. vedlikeholds- eller reparasjonsmaskiner eller utstyr (f.eks. kompressorer, drivstoffkanner, motordrevet utstyr, etc.) utsettes for en ulykke eller bryter sammen i en tunnel og begynner å brenne eller utvikle røyk eller for øvrig utgjør et hinder eller er til skade for personer som befinner seg inne i tunnelen, utvikle seg til å representere farlige feller for dem som befinner seg inne i tunnelen når slike hendelser eller ulykker inntreffer. Slike ulykker kan generere store mengder helsefarlig og/eller dødelig gass/røyk (brannrøyk, kullos og karbondioksid (fra biler hvis motorer ikke er slått av), drivstoffdamper, etc.) og eventuelt varmeutvikling som gjør det påkrevet å evakuere den aktuelle tunnelen så raskt som mulig. I slike tilfeller er det av liten verdi at tunneler kan være utstyrt med kommunikasjonslommer hvor det er mulig å komme i kontakt med utenverdenen, siden det er lite utenverdenen kan gjøre innen kort tid for å trenge inn i en tunnel som er utestengt fra omverdenen grunnet nevnte røyk-, varme- og/eller gassutvikling. Det kan i slike situasjoner selvfølgelig sendes inn røykdykkere og brannmannskaper/hjelpepersonell utstyrt med gassmasker, men det tar tid før slikt hjelpepersonell når frem til den aktuelle tunnelen, og det er ofte tid som er til skade for dem som er fanget inne i tunnelen.

Også lengden av den aktuelle tunnel kan være av betydning. I tunneler som er kortere enn anslagsvis 50 m i lengde, er den ovennevnte situasjonen ikke fullt så prekær som i tunneler av større lengde, men i tunneler med en lengde som er over 500 m, kan ovennevnte situasjon være spesielt farlig for de personer som måtte befinne seg inne i tunnelen på det aktuelle ulykkestidspunktet. Bakgrunnen for et slikt omtrentlig anslag finnes ved å anta at en person kan bevege seg i en hastighet av omkring 5 km/time under forhold hvor det råder mørke, hvor luften vanskelig kan pustes på grunn av gass (eventuell lekkasje fra havarerte tankbiler, karbonmonoksid og karbondioksid fra eksos fra kjøretøy hvor motoren ikke er stanset, etc.) og hvor luften i tillegg kan være fylt av røyk og sot, samt hvor det kan finns brennende kjøretøy i nærheten. Dersom en slik tenkt person skulle ha nærvær nok til å bevege seg i rett linje mot en av tunnelens åpninger (og den valgte åpningen behøver ikke være den som ligger nærmest den aktuelle personen på grunn av forvirring ut fra den rådende tilstanden i tunnelen, se over), kan den tilbakelagte strekning være så godt som hele tunnelens lengde, tiden vedkommende da ville oppholde seg i den gass- og røykfylte tunnelen vil følgelig kunne være omkring 6 minutter, noe som er mer enn tilstrekkelig til å bli røyk- eller gassforgiftet, og vedkommende kan i verste tilfelle miste bevisstheten og fortsette å puste røyk og gass, noe som kan føre til døden. Ut fra en slik betraktning kan det også være aktuelt å plassere anordninger ifølge oppfinnelsen også i tunneler som er kortere enn 500 m, og spesielt i tunneler som er anslagsvis lengre enn 50 m fra tunnelåpning til tunnelåpning, selv om dette ikke nødvendigvis vil representere noen miste lengde siden det ikke er noe i veien for å plassere innretninger ifølge oppfinnelsen i tunneler som er kortere enn omkring 50 m også.

Begrepet ”tunnel” kan omfatte strukturer i form av naturlige (grotter, huler, etc.) og konstruerte strukturer (biltunneler, togtunneler, gangtunneler, gruver, gruveganger, etc.) som kan ha behandlete (betong, sement, gips, paneler, etc.) eller ubehandlete (naturstein, utgravde vegger, etc.) vegger.

Den nevnte røykutviklingen kan, i tillegg til å virke forvirrende ut fra sin biologiske påvirkning på hjernen og metabolismen (hemming av opptak og transport av oksygen, påvirkning av balansen, igangsetting av hosterefleks, kvalme, påvirkning på synet, etc.), også virke fysisk forvirrende og desorienterende på personer som har forlatt sine kjøretøyer og begitt seg til fots inne i tunnelen for å forsøke å rømme, og potensielt i en retning som innebærer lengst eksponering i det farlige miljøet (eksempelvis ved at den aktuelle personen går i samme retning som røyken eller gassen driver). Det kan i slike tilfeller også oppstå panikk hvor personer kan komme til å skade hverandre i sitt forsøk på å flykte.

Ut fra den ovenfor skisserte situasjonen som kan oppstå inne i en tunnel, finnes det et påtrengende behov for en permanent mulighet til å etablere en rømningsvei inne i tunneler og spesielt i tunneler som er over 100 m lange. Det er også behov for slike rømningsveier som kan etableres så raskt som mulig og hvor rømningsveien er stabil og motstandsdyktig. Ifølge oppfinnelsen blir dette oppnådd ved at innretningene for utspiling av korridorseksjonenes vegger, tak og eventuelt bunn utgjøres av innvendige og/eller utvendige gasstette kanaler, fleksible slanger og/eller fleksible rør som er plassert i et spiralmønster omkring minst korridorseksjonens vegger og som kan fylles med fluidum for ekspandering eller utspiling av korridorseksjonene.

Tidligere teknikk

Det er fra WO 02/46579 A1 og DE 103 33 142 A1 kjent mekanisk utfellbare eller fra tunnelveggen nedfellbare fluktveier som er montert i tunneler. Slike fluktveier synes dog ikke på tilfredsstillende måte å etablere en fluktkorridor hvor røyk er i hovedsak fjernet ved etablering av fluktkorridoren. Slike tidligere kjente innretninger foreslår også å tilføre frisk luft fra omliggende uteluft utenfor den aktuelle tunnelen, noe som kan være uhensiktsmessig ved at utdriving av røyk inne i fluktkorridoren da kan ta tid eller det krever at finnes tilgang til uteluft til fluktkorridoren fra ventileringssjakter.

Fra NO patentsøknad 1997 1080 er det foreslått at det etableres soner med friskluft inne i en tunnel ved at det monteres friskluftdyser i tunnelveggen eller -taket hvor røyk og gass drives bort ved aktivering av disse dysene. I dette systemet er det foreslått å etablere en fluktvei ved å felle ned en gardin som danner en korridor mellom gardinen og tunnelveggen.

Fra DE 10333142 A1 er det kjent en anordning for etablering av en rømningsvei i tunneler, hvilken anordning omfatter et antall like seksjoner. En seksjon utgjøres av et i hovedsak eller fullstendig gasstett og oppblåsbart hylster som omfatter i hovedsak eller fullstendig gasstette vegger og hvor veggene kan foreligge i nedfelt tilstand.

Innretninger for etablering av rømningsveier i tunneler eller andre hulrom så som sjakter eller gruver, er kjent fra publikasjonene CN 2856423 Y, CN 201991553 U, KR 101480956 B1 og JP 551155597 U.

Generell beskrivelse av oppfinnelsen

Anordningen ifølge oppfinnelsen muliggjør etablering av en rømningsvei/korridor inne i en tunnel hvor det ved etableringen av rømningsveien/korridoren sikres at det indre av korridoren inneholder pustbar luft. I tillegg bør alternativt slike rømningsveier omfatte informasjon (f.eks. i form av plakater eller påsydd/påsveiset informasjon om retning og veien til nærmeste tunnelåpning og/eller rømningsåpning (hvis slike er etablert i tunnelen fra før), vei til førstehjelpsmuligheter (dersom slike er plassert i tunnelen fra før), kommunikasjonsmuligheter så som alarm, telefon og lignende (dersom slike er plassert i tunnelen fra før), osv. Den etablerte rømningsvei kan også omfatte lys så som lysdioder, selvlysende signaler eller tegn, og slike lyskilder kan få energi fra batterier, nødaggregater og/eller permanent monterte strømførende ledninger. Dog er det første prioritet ved etablering av en rømningskorridor ifølge oppfinnelsen at det etableres en passasje som inneholder pustbar luft.

Anordningen ifølge forliggende oppfinnelse utgjøres av en anordning for etablering av en rømningsvei i tunneler, hvilken anordning omfatter et antall like eller forskjellige seksjoner, hvor en slik seksjon utgjøres av et gasstett og ekspanderbart hylster som omfatter i hovedsak gasstette vegger og som kan foreligge i opprett eller nedfelt tilstand, hvilke(n) seksjon(er) i nedfelt tilstand foreligger som en kollapset og eventuelt foldet bane. På innsiden og/eller utsiden av ovennevnte hylster er det anbrakt kanaler, slanger, rør eller tilsvarende som en spiral rundt hylsterets lengderetning, hvilken kan tilføres et fluidum så som luft, gass eller væske under trykk slik at veggene i seksjonen(e) spiles ut for å etablere en korridor som løper i tunnelens lengde til minst en av tunnelåpningene eller til en permanent rømningsvei i tunnelens vegg(er)eller mellom minst to permanente rømningsveier i tunnelen.

I en utførelsesform kan hylsteret, som kan være et ytterhylster av den aktuelle korridorseksjonen, utgjøres av en enkelt vegg av et i hovedsak fluidumtett så som gasstett materiale som er utstyrt med et antall gasstette kanaler anbrakt i spiralform som forklart ovenfor og som kan ekspanderes/foldes ut/blåses opp for å spile ut denne veggen til en korridorseksjon.

I en alternativ utførelsesform kan ytterhylsteret av den aktuelle seksjonen utgjøres av en enkelt vegg av et i hovedsak gasstett materiale som er utstyrt med et antall gasstette og spiralformede kanaler som kan blåses opp for å spile ut denne veggen til en korridorseksjon.

Flere slike like eller forskjellige korridorseksjoner kan bli koblet sammen via sine ytterkanter til hverandre for i ekspandert/oppblåst tilstand å danne en lengre korridor som personer kan rømme gjennom. Slik sammenkobling mellom seksjonenes ytterkanter kan i en utførelsesform bli etablert ved å f.eks. utstyre mot hverandre tilstøtende korridorkanter med magnetlåser omfattende et antall magneter med motsatt polaritet slik at disse magnetene ved utspiling av de tilstøtende seksjonene vil tiltrekkes hverandre og låses til hverandre for å koble sammen ytterkantene av de tilstøtende seksjonene. I en annen utførelsesform kan de tilstøtende korridorkantene f.eks. omfatte borrelåser hvor korridorkanten i den ene seksjonen omfatter borrelåsdeler som samvirker med resiprokerende borrelåsdeler i den tilstøtende seksjonsdelens seksjonskant. I enda en utførelsesform kan korridorkantene omfatte glidelåser eller glidekanter som kan låse de tilstøtende seksjonenes ytterkanter til hverandre. I atter en utførelsesform kan korridorkantene omfatte andre låseelementer så som knapper, hemper, kroker o.l. eller kombinasjoner av disse.

I den utførelsesformen hvor det benyttes borrelåser for å koble sammen korridorkantene, kan slike borrelåser utgjøres/omfatte strimler/bånd/belter av resiprokerenede og overlappende borrelåsdeler som samvirker med tilsvarende deler i kantområdet av den aktuelle korridorseksjonen. I en slik utførelsesform kan de tilstøtende korridorkantene være glatte slik at borrelåsene er de deler som kobler de tilstøtende korridorkantene til hverandre.

I slike tilfeller hvor seksjonskantene omfatter mekaniske tilkoblingsinnretninger som må betjenes for å koble sammen korridorseksjonene, er det foretrukket at de samvirkende låsedelene på forhånd er koblet til hverandre slik at selve låsehandlingen ikke omfatter å måtte finne hvor starten på låseinnretningene befinner seg for å koble disse til hverandre, selv om de aktuelle korridorseksjonene skulle være blåst opp. Et eksempel på dette er hvor korridorkantene omfatter samvirkende glidelåser. I denne sammenhengen er det foretrukket at de tilstøtende korridorkantene omfatter magnet og/eller borrelåser. De tilstøtende seksjonskantene kan, i en alternativ utførelsesform, utformes slik at de kan klebe til hverandre enten basert på seksjonskantenes overflatebehandling eller ved å utstyre minst den ene av de motstående seksjonskantene med et klebemiddel. Siden de aktuelle seksjonene kan komme til å ligge ubrukte over en tidsperiode mens de blir utsatt for støv (f.eks. svevestøv og/eller asfaltstøv og/eller sandpartikler og/eller sotpartikler), er det foretrukket at det anvendes låseinnretninger som i sin funksjon ikke vil påvirkes i nevneverdig grad av slike partikler. Et eksempel på dette er magnetlåser.

Begrepet «endekant» omfatter, i betydningen av endekant hos et korridorelement, det område av det aktuelle korridorelementet som foreligger omkransende korridorelementets indre og som åpner mot korridorelementets ytre. Et korridorelement har således to endekanter. Begrepet «endekant» har denne betydningen selv om to eller flere korridorelementer er koblet til hverandre slik at de tilstøtende korridorelementer er koblet til hverandre ved sine endekanter.

Begrepet «permanent» i betydningen at foreliggende oppfinnelse etablerer en «permanent» rømningsvei inne i en tunnel, er en rømningsvei som i hovedsak beholder sin struktur og funksjon minst over det tidsrom det tar for personer å komme seg ut av den aktuelle tunnelen. Et slikt tidsrom vil kunne variere, og det er selvsagt at begrepet «permanent» ikke må tolkes slik at den aktuelle korridorstrukturen beholder sin form og funksjonalitet over et ubestemt tidsrom fra den er etablert. Begrepet «permanent» må i denne forbindelsen sees i sammenheng med eventuell fluidumslekkasje fra kanaler og slanger samt eventuelle ventiler og lekkasje av fluidum gjennom det benyttede materiale i vegger, kanaler og slanger, og «permanent» relaterer seg til det tidsrommet som det er mulig for den aktuelle korridorstrukturen å beholde sin struktur og funksjon. Et slikt tidsrom kan strekke seg opp til flere dager, selv om dette normalt ikke er nødvendig, og begrepet «permanent» kan i enkelte tilfeller også relatere seg til enkelte timer eller til og med til mindre enn dette. «Permanent» vil også relatere seg til det tidsrommet som korridorstrukturens kanaler eller slanger ikke hensiktsmessig blir tømt for fluidum. En «permanent» struktur kan også være en struktur hvor kanalene og/eller slangene for fluidum kan ha en liten lekkasje, men hvor ny tilførsel av fluidum er tilstrekkelig til å holde korridorstrukturen i det vesentlige i sin aktiverte form over det tidsrom som er nødvendig for personer å evakuere rømningskorridoren.

Oppfinnelsen vil nedenfor bli nærmere forklart under henvisning til de medfølgende figurer hvor:

Fig. 1 viser en utførelsesform av en seksjon av en rømningskorridor som spiles ut ved hjelp av kanaler og/eller slanger ifølge oppfinnelsen;

Fig. 2 viser en annen utførelsesform av en seksjon av en rømningskorridor med ytter- og innerhylster ifølge oppfinnelsen;

Fig. 3 viser en tredje utførelsesform av en seksjon av en rømningskorridor ifølge oppfinnelsen;

Fig. 4 viser en sammensetning av forskjellige seksjoner som kan utgjøre en rømningskorridor i en tunnel.

Som vist i fig. 1, utgjøres denne utførelsesformen av en seksjon av en rømningstunnel ifølge oppfinnelsen av en fullstendig eller i hovedsak fullstendig gasstett ytterduk 1, hvilken ytterduk 1 er sammenføyet med en kanal eller slange 4 på tvers av korridorens lengderetning, som også er laget av et fullstendig eller i hovedsak fullstendig gasstett materiale. I sin komprimerte og/eller kollapsede tilstand finnes det lite eller intet fluidum i denne kanalen eller slangen 4, og når fluidum under trykk fylles i denne kanalen eller slangen 4, vil seksjonen med kanalen eller slangen 4 heve seg og/eller ekspandere til en opprett tilstand ut fra at slangen eller kanalen 4 vil søke å rette seg ut som følge av det indre fluidumstrykket/gasstrykket.

Avstanden mellom slangens eller kanalens endestykker er i en utførelsesform begrenset ved hjelp av korridorens bunn 3. Slangen(e) eller kanalen(e) 4 fungerer som en spile som spenner ut korridorens vegger og tak. Denne utførelsesformen av en korridorseksjon kan (men behøver ikke) også omfatte en bunn 3 som spiles ut ved hjelp av trykkslanger, hvilken bunn 3 kan være laget av en tilsvarende ytterduk og som vil ekspandere korridorseksjonen i det minste i bredderetningen, men eventuelt også i lengderetningen av korridorseksjonen når slangen eller kanalen 4 i dukene fylles med fluidum/gass. I utførelsesformen vist i Fig. 1 løper slangen eller kanalen 4 som en i hovedsak spiralformet bane over i hovedsak hele korridorseksjonens lengde. I øvrige utførelsesformer behøver det heller ikke nødvendigvis å eksistere noen bunn 3, idet tilstrekkelig gasstetthet kan etableres mellom korridorelementenes nedre kant 7 og bakken ut fra den nedre kants beskaffenhet kombinert med korridorseksjonens vekt.

Begrepet fluidum skal i foreliggende beskrivelse tolkes til å innbefatte en gass, en gassblanding, en væske, en væskeblanding eller kombinasjoner derav, fortrinnsvis luft eller annen gassblanding basert på betraktninger angående belastningen som kanalene/slangene i det aktuelle korridorelementet utsettes for ved innslipp av slikt fluidum. Siden en væske er et mye mer kompakt medium enn gass, vil anvendelse av en væske belaste kanalen(e)/slangen(e) mye mer enn en gass når slike typer fluider tilføres kanalen(e)/slangen(e) under trykk. Det er også et hensyn å ta når det gjelder tyngde som utøves på korridorveggene dersom det benyttes en væske så som vann, og også av denne grunn er det ikke fortrukket å benytte væske som ekspansjonsfluidum. Det er således foretrukket å benytte gass som ekspanderende fluidum, og spesielt luft på grunn av dens enkle tilgjengelighet. Siden kanalen(e)/ slangen(e) utgjør et i hovedsak isolert system fra korridorens indre (rømningsveien), kan likevel fluidet som fyller kanalen(e)/slangen(e) være noe annet enn luft så som karbondioksid eller annen komprimerbar gass eller gassblanding. Det er også mulig å fylle slangene/kanalene 4 med fluidum fra trykkbeholdere (ikke vist) som kan være plassert i korridorelementene med tilkobling til kanalene/slangene 4, og som kan aktiveres og slippe ut gass i kanalene/slangene 4 basert på eksempelvis signaler som kan tilføres fra målere for temperatur og/eller gass som er plassert i den aktuelle tunnelen. Fluidumet i slike trykkbeholdere kan være en væske ved det økede trykket i fluidumsbeholderen, men vil konvertere til gass når trykket synker grunnet ekspansjon i kanalene/slangene 4.

Trykket i en gassbeholder med gass som skal fylle de aktuelle kanaler/slanger 4 i et seksjonselement, kan bestemmes når volumsummen av kanalene/slangene er kjent samtidig som trykktoleransen av kanalene/slangene er kjent. Ved aktivering av en trykkluftbeholder er det foretrukket at det aktuelle korridorelementet ekspanderes så raskt som mulig (fortrinnsvis innen 1 minutt, mer foretrukket innen 1⁄2 minutt, enda mer foretrukket innen 15 sekunder, så som på 5 sekunder eller 10 sekunder). Ved en rask ekspandering av korridorelementer vil det oppstå et trykkdifferensiale i kanalene/slangene som kan sprenge kanalene/slangene i nærheten av f.eks. en trykkluftbeholder dersom luften slippes ut for raskt. For å unngå dette kan det i en utførelsesform settes inn en reguleringsdyse på trykkluftbeholderen som slipper ut trykkluften i et redusert tempo slik at ekspanderingen av det aktuelle korridorelementet ligger innenfor de ovennevnte tidsintervaller.

Den gassen eller gassblandingen eller fluidumet som benyttes til fylling av den aktuelle slangen/kanalen 4 kan, men behøver ikke, være av en pustbar type, men er fortrinnsvis luft. Fyllingen av kanalen(e)/slangen(e) kan i en utførelsesform skje via gass/trykkluftbeholdere som kan være festet til minst et sted på den aktuelle korridorseksjonen. Det er alternativt eller i tillegg mulig å benytte luft fra utenfor tunnelåpningen via pumper. Trykkluften kan ha som formål ikke bare å fylle de aktuelle slangene/kanalene i korridorveggen(e) med luft, men også ha som formål å drive ut den røyk- og gassfylte luften i selve innervolumet av rømningskorridoren og erstatte den med pustbar luft.

I en utførelsesform hvor rømningskorridoren utgjøres av et antall seksjoner som er eventuelt i hovedsak gasstett koblet sammen til hverandre, vil det, når seksjonene som står i forbindelse med utenverdenen blåses opp, trekkes inn luft fra omgivelsene utenfor tunnelen gjennom de ytre endene av rømningskorridoren til det indre av korridoren, og denne inntrukne luften vil være pustbar. I en slik utførelsesform vil volumet av trykkluften kun være nødvendig til å fylle kanalene eller slangene som spiler ut korridoren eller mellomrommet mellom ytterduken 1 og innerduken 2 eller utspilingskanaler i duken (se omtale nedenfor).

I en annen utførelsesform kan korridorveggene 1 og -gulvet 3 i korridorelementet være laget av et enkeltlaget og i hovedsak gasstett materiale hvor dette materialet er utstyrt med påmonterte i hovedsak eller fullstendig gasstette kanaler 4. En slik utførelsesform er vist i Fig. 3. Når disse kanalene 4 fylles med en gass eller gassblanding under trykk, vil de ekspandere og bringe med seg korridorduken 1 for derved å etablere den aktuelle rømningsvei-korridorseksjonen. I denne utførelsesformen er det kun nødvendig å fylle de aktuelle kanaler 4 med fluidum så som gass eller gassblanding under trykk, slik at det ikke settes så store krav til gassvolumet i trykkbeholderne som skal heve den aktuelle korridorseksjonen. Ved tilkoblingspunktene mellom trykkluft/gassbeholderne og korridorveggen/gasskanalene er det fortrinnsvis anbrakt en enveisventil som sikrer at gass ikke slipper ut gjennom tilkoblingspunktet etter at korridorseksjonen er blåst opp.

I en utførelsesform kan korridorelementet være utstyrt med langsgående og rigide eller semi-rigide avstivende elementer 5 som strekker seg over hele eller i hovedsak hele lengden av det aktuelle korridorelementet. Et korridorelement vil ha en lengde l, en bredde b og en høyde h. I en utførelsesform vil, før elementet er blåst opp, elementet være komprimert så som rullet eller foldet, fortrinnsvis i trekkspillmønster, i bredderetningen b og høyderetningen h, mens lengderetningen l vil være beholdt i full lengde. Dette vil gjøre at korridorelementet vil, i kollapset og ikke-aktivert tilstand, oppnå en form av en langstrakt bane som kan plasseres langsmed veiskulderen eller hengende i et oppheng langs tunnelveggen/taket inne i en tunnel. I en slik utførelsesform vil det være unødvendig å utstyre tunnelelementet med langsgående oppblåsingskanaler siden det da kun er nødvendig å ekspandere tunnelelementet i bredden b og høyden h. En fordel med en slik utførelsesform som ikke ekspanderes i lengderetningen, er at korridorelementene på forhånd kan være koblet til hverandre via sine endeseksjoner (se ovenfor) og at de også kan være utstyrt med langsgående utstyr så som slanger og/eller elektriske ledninger og/eller kommunikasjonsutstyr eller annet utstyr, hvilket utstyr kan foreligge i korridorelementenes bunn, vegger og/eller tak.

Et korridorelement kan være utstyrt med et inngangsparti 6 som gjør tilgang til det indre av korridorelementet mulig fra yttersiden. Et slikt inngangsparti 6 kan omfatte en enkeltlaget og fullstendig eller i hovedsak gasstett duk som dekker inngangsåpningen i det aktuelle korridorelementet. Kantene av en slik duk kan være utstyrt med tilsvarende koblings- og tetningselementer som er omtalt ovenfor i forbindelse med sammenkoblingselementene mellom korridorseksjonene, det vil si sammen eller alene magnetkoblinger, borrelåser, glidelåser, heftemidler etc. Det er også mulig at et slikt inngangsparti 6 er utstyrt med en form for innretning 8, eksempelvis i form av et håndtak, en snor, en hempe o.l. for å indikere at det er mulig å slippe inn i korridorens indre gjennom et slikt inngangsparti. Et slikt håndtak kan i en utførelsesform utgjøres av en løkke for ikke å påvirke korridorelementets mulighet for å foldes, fortrinnsvis i bredderetningen. Det er også foretrukket at inngangspartiet er utstyrt med et assosiert lys som kan være tilkoblet et batteri og/eller tunnelens elektriske nettverk (i de tilfeller den aktuelle tunnelen har slik tilgang på elektrisitet), eller annen form for lyskilde så som selvlysende, fluoriserende eller fosforiserende markeringer som viser inngangen til det indre av rømningskorridoren.

Korridorelementene omfattende anordningen ifølge oppfinnelsen kan i en alternativ og foretrukket utførelsesform, være ytterligere utstyrt med tegn som kan oppfattes av personer som benytter korridorelementet. Slike tegn/indikasjoner kan eksempelvis foreligge i form av selvlysende/fluoriserende piler (som f.eks. kan indikere nærmeste tunnelåpning eller permanente rømningsvei), beliggenheten av ovennevnte inngangsparti 6, eventuelle lysbrytere, etc.

Korridorelementene omfattende anordningen ifølge oppfinnelsen kan i en alternativ og foretrukket utførelsesform være ytterligere utstyrt med minst en innvendig skillevegg eller gardin som hindrer eventuell røyk og gass fra å bevege seg innvendig i korridorens lengderetning. En slik skillevegg kan eksempelvis være strimler av samme materiale som ytterveggene og som henger side om side med overlapp og som skaper et teppe som det er mulig at personer beveger seg gjennom, men som vil hindre eller begrense større mengder gas eller røyk fra å bevege seg fra seksjon til seksjon.

Selv om korridorelementene omfattende anordningen ifølge oppfinnelsen ovenfor er beskrevet å være komprimert så som brettet eller sammenfoldet i bredderetningen, er det intet i veien for at korridorelementene også kan være komprimert eller foldet i lengderetningen. Dette er dog ikke foretrukket siden slik folding vil kreve et større gassvolum til å blåse opp korridorelementene siden korridorelementene da også må ekspandere i lengderetningen så vel som i bredde- og høyderetningen, korridorelementene kan heller ikke i et slikt tilfelle være koblet til hverandre på forhånd, og korridorelementene vil i kollapset tilstand foreligge ikke som en bane, men som en bylt hvilke bylter da vil plasseres i en avstand fra hverandre for å ekspanderes mot hverandre i lengderetningen ved aktivering.

Materialet av korridorelementene er ovenfor angitt å være fullstendig og i hovedsak fullstendig gasstett materiale. Eksempler på slike materialer er polymermaterialer så som polyetylen (PE), polyvinylklorid (PVC), polyuretan (PU), polyterftalat (PTF), kevlar eller dukmaterialer overtrukket med slikt gasstett eller i hovedsak gasstett materiale, samt blandinger derav. Materialet i korridorelementene omfattende anordningen ifølge oppfinnelsen kan også være laminerte strukturer så som aluminiumsfolie laminert med et polymermateriale på sin ene eller begge sider. Korridorelementene kan i sine vegger og eventuelt også i sitt gulv og tak være forsterket med langsgående og eventuelt tversgående forsterkninger. Slike forsterkninger kan være forsterkningstråder, forsterkningsbaner, forsterkningsområder, etc.

For kontroll av korridorelementene ifølge oppfinnelsen kan det, ved kontrolltidene for elementene bli tilført gass for å blåse opp elementene. Ved slik tilførsel av gass vil det lett bli oppdaget eventuelle gasslekkasjer, og det/de utette korridorelementet/ene vil kunne skiftes ut uten større problemer.

Aktuelle dimensjoner for korridorelementene ifølge oppfinnelsen kan være, i oppblåst og aktivert tilstand, lengde: 1 -200 m; bredde: 0,5 – 2 m; høyde:

2 – 3,50 m. Det er selvsagt at høyden og bredden av korridorelementene omfattende anordningen ifølge oppfinnelsen må kunne passe inne i den aktuelle tunnelen i oppblåst tilstand. Bredden av korridorelementene bør i en utførelsesform ikke overstige halvparten av en kjørebane, det vil si 1,4 – 1,8 m idet stansete kjøretøy kan hindre at korridorelementene har fri passasje til å utvide seg i bredderetningen slik at avstanden mellom stanset kjøretøy og tunnelveggen er den effektive bredden som korridorelementene kan oppta.

Korridorelementene omfattende anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse kan i en utførelsesform også omfatte manipulerbare ventiler til åpning og lukking av kanalene eller slangene som fører gassen/luften under trykk. Dette gjør at det kan være mulig å lage korridorelementene som artikler til flergangsbruk. Ved å plassere slike ventiler på lett tilgjengelige steder i korridorelementet, kan ventilene være lukket ved første plassering av et korridorelement i en tunnel sik at korridorelementet er klart for ekspansjon. Etter endt ekspansjon, og når den aktuelle faren (brann, gasslekkasje, etc.) er fjernet, vil ventilene i korridorelementene åpnes for å kunne komprimere korridorelementene på nytt. En slik komprimering kan eksempelvis foregå maskinelt eksempelvis ved at en komprimeringsring flyttes i lengderetningen av korridorelementene, foretrukket når disse er i sammenkoblet tilstand, for å presse sammen korridorelementene til ringens diameter. Alternativt kan korridorelementene kobles til en vakuumpumpe slik at elementene kollapser ved at lufttrykket i kanalene eller slangene fjernes. Også andre komprimeringsmetoder kan anvendes.

Som vist i Fig. 4 kan korridorelementene i en utførelsesform mellom seg omfatte festepunkter 9 som fester korridorelementene til hverandre. Slike festepunkter 9 er foretrukket i de utførelsesformer hvor korridorelementene ikke ekspanderer i lengderetningen ved oppblåsing, slik at korridorelementene da vil være sammenkoblet i en sammenhengende langstrakt bane før de blir blåst opp ved aktivering. Slike festepunkter 9 kan utgjøres av hann- og hunnelementer. Det er foretrukket at hann- og hunnelementene foreligger alternerende med hverandre i diagonalretningen av korridorelementet. I en slik utførelsesform vil således et korridorelement som skal skiftes ut, kunne plasseres vilkårlig mot hverandre siden festepunktene da vil passe i hverandre uavhengig av dreiningen av korridorelementet, det vil si at et korridorelement som skal tilføyes og erstatte et utgående korridorelement kan plassers uten hensyn til hvilken vei det plasseres, siden festeinnretningen da uansett vil passe i hverandre.

Claims (10)

Patentkrav

1. Anordning for etablering av en rømningsvei i tunneler, hvor anordningen omfatter et antall like eller forskjellige seksjoner, hvor hver slik seksjon utgjøres av et i hovedsak eller fullstendig gasstett hylster (1), hvilket hylster omfatter i hovedsak eller fullstendig gasstette vegger (1,2,3) og som kan foreligge i opprett eller nedfelt tilstand, hvilke(n) seksjon(er) i nedfelt tilstand foreligger som en kollapset og fortrinnsvis foldet bane, idet denne banen omfatter innretninger (1,2;4) som er i hovedsak fluidumstette og som kan tilføres fluidum under trykk slik at veggene (1,2) i seksjonen(e) spiles ut for å etablere en korridor som løper i hovedsak i tunnelens lengderetning, eller fra minst én av tunnelåpningene og til en permanent rømningsvei i tunnelens vegg(er) eller mellom minst to permanente rømningsveier i tunnelen,

k a r a k t e r i s e r t v e d at innretningene for utspiling av korridorseksjonenes vegger (1,2), tak og eventuelt bunn (3) utgjøres av innvendige og/eller utvendige gasstette kanaler, fleksible slanger og/eller fleksible rør (4) som er passert i et spiralmønster omkring minst korridorseksjonens vegger (1,2) og som kan fylles med fluidum for ekspandering eller utspiling av korridorseksjonene.

2. Anordning ifølge krav 1,

k a r a k t e r i s e r t v e d at anordningen omfatter minst to korridorseksjoner.

3. Anordning ifølge krav 1 – 2,

k a r a k t e r i s e r t v e d at seksjonene kan sammenkobles til en kjede av korridorseksjoner i tunnelens lengderetning.

4. Anordning ifølge krav 1 – 3,

k a r a k t e r i s e r t v e d at korridorseksjonene er sperret for røyk og luftgjennomgang med en penetrerbar gardin som henger ned fra tak og vegger i korridorseksjonene.

5. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav,

k a r a k t e r i s e r t v e d at korridorelementene i oppblåst og aktivert tilstand har dimensjonene, lengde: 1 - 200 m; bredde: 0,5 – 2 m; høyde: 2 – 3,50 m.

6. Anordning ifølge krav 5,

k a r a k t e r i s e r t v e d at bredden av korridorelementene i oppblåst og aktivert tilstand er 1,4 – 1,8 m.

7. Anordning ifølge krav 1- 6,

k a r a k t e r i s e r t v e d at kanalene og/eller slangene (4) og/eller mellomrommet mellom veggene (1,2) i korridorseksjonene omfatter regulerbare gassventiler.

8. Anordning ifølge ethvert av kravene 1 – 7,

k a r a k t e r i s e r t v e d at materialet av seksjonen er et polymermateriale så som polyetylen (PE), polyvinylklorid (PVC), polyuretan (PU), polyterftalat (PTF), Kevlar eller dukmaterialer overtrukket med slikt gasstett eller i hovedsak gasstett materiale, samt blandinger derav.

9. Anordning ifølge ethvert av kravene 1 – 8,

k a r a k t e r i s e r t v e d at materialet i korridorelementet omfatter en laminert struktur så som aluminiumsfolie laminert med et polymermateriale på sin ene eller begge sider.

10. Anordning ifølge ethvert av kravene 1 – 9,

k a r a k t e r i s e r t v e d at korridorelementene i sine vegger og eventuelt også i sitt gulv (3) og tak er forsterket med langsgående og eventuelt tversgående forsterkninger så som forsterkningstråder, forsterkningsbaner, forsterkningsområder, etc.