NO342913B1 - Fremgangsmåte og system for data kontekst service - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for å utføre en oljefeltoperasjon. Fremgangsmåtetrinne innbefatter å ekstrahere kontekstinformasjon fra en vertsapplikasjon tilknyttet et oljefeltprosjekt, å sortere kontekstinformasjonen i et antall relevansdimensjoner, å generere minst en søkeprofil for hver av antallet relevansdimensjoner, å anmode om et antall søk ved å bruke den minst ene 10 søkeprofilen, å motta et eller flere oljefelt-dataelementer som er et resultat av antallet søk, og selektivt å justere oljefeltoperasjonen basert på en eller flere oljefelt-dataelementer.

Description

FREMGANGSMÅTE OG SYSTEM FOR DATA KONTEKST SERVICE

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Teknisk område

[0001] Foreliggende oppfinnelse vedrører teknikker for å utføre oljefeltoperasjoner i forbindelse med undergrunnsformasjoner som inneholder reservoarer. Mer spesielt angår oppfinnelsen teknikker for å utføre oljefeltoperasjoner som innebærer en analyse av reservoaroperasjoner og deres innvirkning på slike oljefeltoperasjoner.

Teknisk bakgrunn

[0002] Oljefeltoperasjoner slik som leting, boring, kompletteringer, simulering, oljefeltanalyse blir vanligvis utført for å lokalisere og samle inne verdifulle brønnhullsfluider. Forskjellige aspekter ved oljefelt og deres tilknyttede operasjoner er vist på figurene 1A-1D. Som vist på figur 1A blir undersøkelser ofte utført ved å bruke innsamlingsmetodologier slik som seismiske avsøkere for å generere kart over undergrunnsstrukturer. Disse strukturene blir ofte analysert for å bestemme forekomsten av undergrunnsverdier slik som verdifulle fluider eller mineraler. Denne informasjonen blir brukt til å vurdere undergrunnsstrukturene og lokalisere formasjoner som inneholder de ønskede undergrunnsverdiene. Data innsamlet fra innsamlingsmetodologier kan evalueres og analyseres for å bestemme om slike verdifulle elementer er tilstede og om de er rimelig tilgjengelige.

[0003] Som vist på figur 1B-1D kan et eller flere brønnsteder være anbrakt langs undergrunnsstrukturene for å samle verdifulle fluider fra undergrunnsreservoarene. Brønnstedene er forsynt med verktøy som er i stand til å lokalisere og fjerne hydrokarboner fra undergrunnsreservoarene. So vist på figur 1B, blir boreverktøy typisk ført frem fra oljeriggene og inn i jorden langs en gitt bane for å lokalisere de verdifulle brønnhullsfluidene. Under boreoperasjonen kan boreverktøyet brønnhullsmålinger for å undersøke brønnhullsforhold. I noen tilfeller, som vist på figur 1C, blir boreverktøyet fjernet og et kabelverktøy blir utplassert i brønnhullet for å utføre ytterligere brønnhullstesting.

[0004] Etter at boringsoperasjonen er ferdig, kan brønnen så forberedes for produksjon. Som vist på figur 1D blir utstyr for brønnhullskomplettering utplassert i brønnhullet for å ferdigstille brønnen som forberedelse til produksjon av fluid gjennom denne. Fluid blir så trukket fra brønnhullsreservoarene, inn i brønnhullet og strømmer til overflaten. Produksjonsanlegg er plassert ved steder på overflaten for å samle hydrokarbonene fra det ene eller de flere brønnstedene. Fluider utbunnet fra undergrunnsreservoaret eller reservoarene føres til produksjonsanlegg via transportmekanismer slik som rørledninger. Forskjellig typer utstyr kan være anordnet omkring oljefeltet for å overvåke oljefeltparametre og/eller for å manipulere oljefeltoperasjoner.

[0005] Under oljefeltoperasjoner blir data typisk innsamlet for analyse og/eller overvåkning av oljefeltoperasjonene. Slike data kan for eksempel innbefatte data om undergrunnsformasjonen, data om utstyr, historiske og/eller andre data. Data vedrørende undergrunnsformasjonen blir innsamlet ved å bruke en rekke kilder. Slike formasjonsdata kan være statiske eller dynamiske. Statiske data angår for eksempel formasjonsstruktur og geologisk stratigrafi som definerer den geologiske strukturen til undergrunnsformasjonen. Dynamiske data angår for eksempel fluider som strømmer gjennom de geologiske strukturene i undergrunnsformasjonen over tid. Slike statiske og/eller dynamiske data kan samles inn for å lære mer om formasjonene og de verdiene som disse inneholder.

[0006] Kilder som brukes til å samle inn statiske data, kan være seismiske verktøy slik som et seismikkjøretøy som sender trykkbølger inn i jorden som vist på figur 1A. Disse bølgene blir målt for å karakterisere endringer i densiteten til den geologiske strukturen ved forskjellige dybder. Denne informasjonen kan brukes til å generere grunnleggende strukturelle kart over undergrunnsformasjonen. Andre statiske målinger kan innsamles ved å bruke kjerneprøver og brønnloggingsteknikker. Kjerneprøver kan brukes til å ta fysiske prøver av formasjonene ved forskjellige dybder som vist på figur 1B. Brønnlogging innebærer typisk å utplassere et brønnhullsverktøy i brønnhullet for å samle inn forskjellige brønnhullsmålinger slik som densitet, resistivitet osv., ved forskjellige dybder. Slik brønnlogging kan utføres ved for eksempel å bruke boreverktøy som er vist på figur 1B og/eller kabelverktøyet på figur 1C. Når brønnen er laget og ferdigstilt, strømmer fluid til overflaten ved å bruke produksjonsrørledningen som vist på figur 1D. Etter hvert som fluid passerer til overflaten, kan forskjellige dynamiske målinger slik som fluidstrømningsmengder, trykk og sammensetning overvåkes. Disse parameterne kan brukes til å bestemme forskjellige karakteristikker ved undergrunnsformasjonen.

[0007] Sensorer kan være plassert omkring oljefeltet for å samle inn data vedrørende forskjellige oljefeltoperasjoner. Sensorer i boreutstyret kan for eksempel overvåke boretilstander, sensorer i brønnhullet kan overvåke fluidsammensetning, sensorer plassert langs strømningsbanen kan overvåke strømningshastigheter og sensorer ved behandlingsanlegget kan overvåke fluider som er innsamlet. Andre sensorer kan være anordnet for å overvåke tilstander nede i hullet, på overflaten, hos utstyr eller andre tilstander. De overvåkede dataene blir ofte brukt til å ta forskjellige beslutninger ved forskjellige steder på oljefeltet til forskjellige tider. Data innsamlet ved hjelp av disse sensorene, kan videre analyseres og behandles. Data kan samles inn og brukes ved nåværende eller fremtidige operasjoner. Når de brukes til fremtidige operasjoner på det samme eller på andre steder, kan slike data noen ganger refereres til som historiske data.

[0008] De behandlede dataene kan brukes til å forutsi tilstander nede i hullet og til å ta beslutninger vedrørende oljefeltoperasjoner. Slike beslutninger kan innbefatte brønnplanlegging, brønnmålssetting, brønnavslutninger, driftsnivåer, produksjonshastigheter og andre operasjoner og/eller tilstander. Denne informasjonen blir ofte brukt til å bestemme når det skal bores nye brønner, når eksisterende brønner skal kompletteres på nytt eller når produksjonen fra brønnen skal endres.

[0009] Data fra en eller flere brønner kan analyseres for å planlegge eller forutsi forskjellige utfall ved et gitt brønnhull. I noen tilfeller kan data fra nabobrønner eller brønner med liknende tilstander eller utstyr brukes til å forutsi hvordan en brønn vil oppføre seg. Det er vanligvis et stort antall variable og store mengder med data som må tas i betraktning ved analyse av oljefeltoperasjoner. Det er derfor ofte nyttig å modellere oppførselen til oljefeltoperasjonen for å bestemme det ønskede forløpet av handlingen. Under pågående operasjoner kan operasjonsbetingelsene måtte justeres etter hvert som tilstandene endrer seg og ny informasjon blir mottatt.

[0010] Det er blitt utviklet teknikker for å modellere oppførselen til forskjellige aspekter ved oljefeltoperasjoner, slik som geologiske strukturer, brønnhullsreservoarer, brønnhull, overflateanlegg så vel som andre deler av oljefeltoperasjonene. Disse teknikkene er typisk implementert i en brukerapplikasjon eller en arbeidsflyt på et oljefelt. Eksempler på simuleringsteknikker som kan brukes i forbindelse med disse brukerapplikasjonene eller arbeidsflytende, er detaljert beskrevet i patentpublikasjoner med nr. US5992519 og WO2004/049216. Andre eksempler på disse modelleringsteknikkene er vist i patentpublikasjon nr. US6313837, WO1999/064896, WO2005/122001, US2003/0216897, US2003/0132934, US2005/0149307 og US2006/0197759. US 6012016 A beskriver en fremgangsmåte og apparat for styring av brønnproduksjons- og behandlingsdata, innbefattende innhenting, lagring, visning og analyse av brønndata. US 202091671 A1 beskriver en metode og et system for datainnhenting i store samlinger av data, inkludert henting av et dokument som skal indekseres, generering av et dokumentekstrakt fra dokumentet, hvor dokumentekstraktet omfatter en del av dokumentet, og dekomponering av dokumentekstraktet ut i tokens. US 2007174275 A1 beskriver et informasjonsstyringssystem, en informasjonshåndteringsmetode og et informasjonshåndteringsprogram for å administrere ulike opplysninger om gjenstander som skal innhentes.

[0011] Nylige forsøk er blitt gjort for å ta hensyn til et grenseområde for data ved oljefeltoperasjoner. US6980940 til Gurpinar beskriver integrert reservoaroptimalisering som innebærer assimilering av diverse data for å optimalisere den totale ytelsen til et reservoar. I et annet eksempel beskriver WO04/049216 til Ghorayeb en integrert modelleringsløsning for å kople flere reservoarsimuleringer og overflateanleggsnett sammen. Andre eksempler på slike nyere forsøk er beskrevet i patent/publikasjon/søknad nr. US6230101, US6018497, US6078869, GB2336008, US6106561, US2006/0184329, US7164990, US2004/0220846 og US10/586,283. Noen simuleringsteknikker innebærer bruk av koplete simuleringer som beskrevet i for eksempel publikasjon nr. US2006/0129366.

[0012] Til tross for utviklingen og fremskrittene i forbindelse med brukerprogrammer for brønnhullsmodellering og/eller simuleringsteknikker i forbindelse med oljefeltoperasjoner, har nåværende forskere som søker kunnskap på energiindustriområde vanligvis fått tilgang til et domene med strukturert informasjon (data i databaser eller på regneark) og meget begrenset tilgang til instruerte data (rapporter, presentasjoner, kart, e-poster, nett-innhold, osv. som beskrevet ovenfor). Forskjellige studier indikerer at omtrent 20 prosent av de data som brukes på de fleste foretningsområder, er strukturerte data, mens de gjenværende 80 prosent er ustrukturerte data som vanligvis opptrer i memorandumer, notater, nyheter, brukergrupper, prategrupper, rapporter, brev, undersøkelser, hvitbøker (for eksempel stortingsmeldinger), markedsføringsmateriale, forskning, presentasjoner og internettsider. På energiområdet (for eksempel olje og gass, fornybar energi, osv) er mer enn 60 prosent av ustrukturerte data ikke ordnet eller brukt. Hvis arbeideren bruker vanlige søkeverktøy for ustrukturerte data slik som søkemotorer etter innhold på internett eller elektroniske dokumentforvaltningssystemer (EDMS) til å søke etter dokumenter og rapporter, er søkeresultatene ofte ubrukbare fordi systematikken i søket ikke er relevant for domene og arbeidsflyten til energiindustrien.

[0013] Slike søketeknikker resulterer ofte i et informasjonsoverskudd fordi altfor mange resultater blir sendt tilbake, noe som gjør det å finne den beste informasjonen upraktisk. Når viktig informasjon blir funnet, blir den ofte brukt en gang og ikke lagret for andre kunnskapsbrukere med en liknende profil, rolle eller tittel for bruk i fremtidige arbeidsflyter. Brukere deler ofte ikke slik informasjon med andre innenfor det umiddelbare teamet som kan trekke fordeler av informasjonen. Til slutt, det finnes ingen enkel vei for brukeren til å rangere den relative verdien av dataene i forbindelse med deres arbeidsflyt, rolle og data. Det er derfor behov for å tilveiebringe teknikker som er i stand til å utforme søk etter oljefeltdata som har både strukturerte og ustrukturerte formater fra innholdet av en bruker/vertapplikasjon, og for å returnere søkeresultater som er mer relevante for konteksten til oljefeltprosjektet, hvor bruker/vert-applikasjonen blir brukt i prosjektet og brukeren benytter applikasjonen.

[0014] Det vil være ønskelig å ha et system som er i stand til å ekstrahere kontekstinformasjonen ved å bruke konfigurerbare søkemoduler for å ta hensyn til forskjellige kontekstinformasjonskategorier. I noen tilfeller kan det være ønskelig selektivt å forbinde eller kople visse moduler sammen slik at en kombinert søkerprofil kan opprettes. I andre tilfeller kan det være ønskelig å begrense eller justere omfanget av søket under brukerkontroll. Det er videre ønskelig at slike teknikker i stand til å utføre en eller flere av de følgende egenskaper, blant annet: å aktivere søket inne i en applikasjon, selektivt å anvende søkerresultatene i en applikasjon, og å dele søkerresultatene mellom forskjellige prosjekter eller arbeidsflyter.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

[0015] Ifølge et aspekt angår oppfinnelsen generelt en fremgangsmåte for å utføre en oljefeltoperasjon. Framgangsmåten omfatter å identifisere en oljefeltsimulator som brukes av et oljefeltprosjekt under et antall arbeidsflyter for å utføre oljefeltoperasjonen, å ekstrahere, ved hjelp av en prosessor i et datasystem, kontekstuell informasjon omfattende et antall identifikatorer, et antall posisjoner, og et antall tidspunkter som er tilknyttet minst én valgt fra en gruppe bestående av en bruker, oljefeltprosjektet, hvert av et antall av oljefeltobjekter tilknyttet oljefeltprosjektet, og hver av antallet arbeidsflyter tilknyttet oljefeltprosjektet, å oppnå et første søkeresultat ved å evaluere en første relevanse av en eller flere oljefelt-dataelementer med hensyn til minst ett av antallet posisjoner, å oppnå et andre søkeresultat ved å evaluere en andre relevanse av en eller flere oljefeltdataelementer med hensyn til minst én av antallet oljefeltobjekter, å oppnå et tredje søkeresultat ved å evaluere en tredje relevanse av en eller flere oljefeltdataelementer med hensyn til minst én av antallet identifikatorer og å oppnå et fjerde søkeresultat ved å evaluere en fjerde relevanse av en eller flere oljefeltdataelementer med hensyn til minst én av antallet tidspunkter, å oppnå et femte søkeresultat ved å evaluere en femte relevanse av en eller flere oljefeltdataelementer med hensyn til et antall dataelementer generert av oljefeltsimulatoren. Framgangsmåten omfatter videre å presentere hvert av det første søkeresultatet, den andre søkeresultatet, det tredje søkeresultatet, det fjerde søkeresultatet og det femte søkeresultatet i et brukergrensesnitt-vindu av oljefeltsimulatoren og å selektivt justere oljefeltoperasjonen basert på å presentere det første søkeresultatet, den andre søkeresultatet, det tredje søkeresultatet, det fjerde søkeresultatet og det femte søkeresultatet.

[0016] I følge et aspekt vedrører generelt et system for å utføre en oljefeltoperasjon. Systemet innbefatter en en prosessor, en oljefeltsimulator som iverksetter på prosessoren og som brukes av et oljefeltprosjekt under et antall arbeidsflyter for å utføre oljefeltoperasjonen og et minne omfattende instruksjoner, som når iverksatt får prosessoren til å ekstrahere kontekstinformasjon omfattende et antall identifikatorer, et antall posisjoner, og et antall tidspunkter som er tilknyttet minst én valgt fra en gruppe bestående av en bruker, oljefeltprosjektet, hvert av et antall av oljefeltobjekter tilknyttet oljefeltprosjektet, og hver av antallet arbeidsflyter tilknyttet oljefeltprosjektet, å oppnå et første søkeresultat ved å evaluere en første relevanse av en eller flere oljefelt-dataelementer med hensyn til minst ett av antallet posisjoner, å oppnå et andre søkeresultat ved å evaluere en andre relevanse av en eller flere oljefelt-dataelementer med hensyn til minst én av antallet oljefeltobjekter, å oppnå et tredje søkeresultat ved å evaluere en tredje relevanse av en eller flere oljefelt-dataelementer med hensyn til minst én av antallet identifikatorer, å oppnå et fjerde søkeresultat ved å evaluere en fjerde relevanse av en eller flere oljefelt-dataelementer med hensyn til minst én av antallet tidspunkter, å oppnå et femte søkeresultat ved å evaluere en femte relevanse av en eller flere oljefelt-dataelementer med hensyn til et antall dataelementer generert av oljefeltsimulatoren, å selektivt justere oljefeltoperasjonen basert på å presentere det første søkeresultatet, den andre søkeresultatet, det tredje søkeresultatet, det fjerde søkeresultatet og det femte søkeresultatet og en visningsenhet konfigurert til å presentere hvert av det første søkeresultatet, den andre søkeresultatet, det tredje søkeresultatet, det fjerde søkeresultatet og det femte søkeresultatet i et brukergrensesnitt-vindu av oljefeltsimulatoren.

[0017] Ifølge et aspekt angår oppfinnelsen generelt et et ikke-forbigående datamaskinlesbart medium som lagrer instruksjoner for utførelse av en oljefeltoperasjon som, når den utføres av en prosessor, forårsaker at prosessoren utfører operasjoner som omfatter å identifisere en oljefeltsimulator, som brukes av et oljefelt prosjekt, under et antall arbeidsflyter for å utføre oljefeltoperasjonen, å ekstrahere, ved hjelp av en prosessor i et datasystem, kontekstuell informasjon omfattende et antall identifikatorer, et antall posisjoner, og et antall tidspunkter som er tilknyttet minst én valgt fra en gruppe bestående av en bruker, oljefeltprosjektet, hvert av et antall av oljefeltobjekter tilknyttet oljefeltprosjektet, og hver av antallet arbeidsflyter tilknyttet oljefeltprosjektet, å oppnå et første søkeresultat ved å evaluere en første relevanse av en eller flere oljefeltdataelementer med hensyn til minst ett av antallet posisjoner, å oppnå et andre søkeresultat ved å evaluere en andre relevanse av en eller flere oljefeltdataelementer med hensyn til minst én av antallet oljefeltobjekter, å oppnå et tredje søkeresultat ved å evaluere en tredje relevanse av en eller flere oljefeltdataelementer med hensyn til minst én av antallet identifikatorer, å oppnå et fjerde søkeresultat ved å evaluere en fjerde relevanse av en eller flere oljefeltdataelementer med hensyn til minst én av antallet tidspunkter, å oppnå et femte søkeresultat ved å evaluere en femte relevanse av en eller flere oljefeltdataelementer med hensyn til et antall dataelementer generert av oljefeltsimulatoren, å presentere hver de følgende: det første søkeresultatet, den andre søkeresultatet, det tredje søkeresultatet, det fjerde søkeresultatet og det femte søkeresultatet i et brukergrensesnitt-vindu av oljefeltsimulatoren og å selektivt justere oljefeltoperasjonen basert på å presentere det første søkeresultatet, den andre søkeresultatet, det tredje søkeresultatet, det fjerde søkeresultatet og det femte søkeresultatet.

[0018] Andre aspekter og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse og de vedføyde patentkravene.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0019] For at de ovenfor angitte trekk og fordeler ved den foreliggende oppfinnelse skal bli forstått i detalj, kan en mer spesiell beskrivelse av oppfinnelsen som kort er summert ovenfor, finnes under henvisning til utførelsesformer som er illustrert på de vedføyde tegningene. Det skal imidlertid bemerkes at de vedføyde tegningene bare illustrerer typisk utførelsesformer av oppfinnelsen og derfor ikke skal anses som begrensende for oppfinnelsens omfang idet oppfinnelsen kan innbefatte andre like effektive utførelsesformer.

[0020] Figurene 1A-1D viser eksempler på skjematiske skisser over et oljefelt med undergrunnsstrukturer som innbefatter reservoarer, og forskjellige oljefeltoperasjoner som utføres på oljefeltet. Figur 1A skisserer et eksempel på en undersøkelsesoperasjon som blir utført ved hjelp av et seismikkjøretøy. Figur 1B skisserer et eksempel på en boreoperasjon som utføres ved hjelp av et boreverktøy opphengt fra en rigg og ført inn i undergrunnsformasjonen. Figur 1C skisserer et eksempel på en kabeloperasjon som utføres ved hjelp av et kabelverktøy opphengt i riggen og inn i brønnhullet på figur 1B. Figur 1D skisserer et eksempel på en simuleringsoperasjon som utføres ved hjelp av et simuleringsverktøy som er utplassert fra riggen og inn i et ferdigstilt brønnhull for å trekke fluid fra brønnhullsreservoaret til et anlegg på overflaten.

[0021] Figurene 2A-2D er eksempler på grafiske skisser over data som er innsamlet ved hjelp av de respektive verktøyene på figurene 1A-1D. Figur 2A skisserer et eksempel på en seismisk trase fra undergrunnsformasjonen på figur 1A. Figur 2B skisserer et eksempel på en kjerneprøve fra den formasjonen som er vist på figur 1B. Figur 2C skisserer et eksempel på en brønnlogg for undergrunnsformasjonen på figur 1C. Figur 2D skisserer et eksempel på en simulert minskningskurve for fluidstrømning gjennom undergrunnsformasjonen på figur 1D.

[0022] Figur 3 viser et eksempel på en skjematisk skisse, i delvis tverrsnitt, gjennom et oljefelt som har et antall datainnsamlingsverktøy posisjonert ved forskjellige posisjoner langs oljefeltet for innsamling av data fra undergrunnsformasjonen.

[0023] Figur 4 viser et eksempel på en skjematisk skisse over et oljefelt som har et antall brønnsteder for produksjon av hydrokarboner fra undergrunnsformasjonen.

[0024] Figur 5 viser et eksempel på et skjematisk diagram for en del av oljefeltet på figur 4, som skisserer simuleringsoperasjonen i detalj.

[0025] Figur 6a skisserer et eksempel på et skjermbilde for et brukerprogram som benyttes i et operasjonsprosjekt på et oljefelt.

[0026] Figur 6b skisserer et eksempel på et skjermbilde for et brukerprogram med et vindu for datakontekst-service.

[0027] Figur 7a viser et eksempel på et skjematisk diagram for bruk av datakontekst-tjenesten under utførelse av oljefeltoperasjonen.

[0028] Figur 7b viser et eksempel på et skjermbilde for et vindu i en datakontekst-service.

[0029] Figurene 8a, 8b og 9 (inndelt i figurene 9A og 9B) viser eksempler på skjermbilder av vinduer med datakontekst-service i forskjellige konfigurasjoner.

[0030] Figur 10 er et flytskjema som skisserer en fremgangsmåte for å bruke datakontekst-servicen for å utføre oljefeltoperasjonen.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

[0031] For tiden foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen er vist på de ovenfor angitte figurene og er beskrevet i detalj nedenfor. Under beskrivelsen av disse foretrukne utførelsesformene er like eller identiske henvisningstall brukt for å identifisere felles eller like elementer. Figurene er ikke nødvendigvis i skala, og visse trekk og visse skisser av figurene kan være vist i overdrevet målestokk eller skjematisk for tydeliggjøring og nøyaktighet.

[0032] Figurene 1A-1D viser et oljefelt (100) med geologiske strukturer og/eller som inneholder undergrunnsformasjoner. Som vist på disse figurene, kan forskjellige målinger av undergrunnsformasjoner tas ved hjelp av forskjellige verktøy ved den samme posisjonen. Disse målingene kan brukes til å generere informasjon om formasjonen og/eller de geologiske strukturene og/eller fluidene som befinner seg i disse.

[0033] Figurene 1A-1D skisserer skjematiske skisser av et oljefelt (100) som har undergrunnsformasjoner (102) som inneholder et reservoar (104) og skisserer forskjellige oljefeltoperasjoner som utføres på oljefeltet (100). Figur 1A skisserer en undersøkelsesoperasjon som utføres ved hjelp av et seismikkjøretøy (106a) for å måle egenskaper ved undergrunnsformasjonen. Undersøkelsesoperasjonen er en seismisk undersøkelsesoperasjon for å frembringe en eller flere lydvibrasjoner (112). På figur 1A blir en slik lydvibrasjon (112) generert ved hjelp av en kilde (110) og blir reflektert fra et antall horisonter (114) i en grunnformasjon (116). Den ene eller de flere lydvibrasjonene (112) blir mottatt av sensorer (S) slik som geofonmottakere (118) som er plassert på jordens overflate, og geofonmottakerne (118) frembringer elektriske utgangssignaler som refereres til som mottatt data (120) på figur 1.

[0034] Som reaksjon på den ene eller de flere mottatte vibrasjonene (112) som er representative for forskjellig parametere (slik som amplitude og/eller frekvens) på den ene eller de flere lydvibrasjonene 112, blir de mottatte data 120 tilveiebrakt som inngangsdata til en datamaskin 122a i registreringsanordningen 106a i seismikkjøretøyet, og som reaksjon på inngangsdataene generer registreringsdatamaskinen 122a i seismikkjøretøyet en seismisk datautgangsregistrering 124. De seismiske dataene kan videre behandles etter ønske, for eksempel ved hjelp av datareduksjon.

[0035] Figur 1B skisserer en boringsoperasjon som utføres ved hjelp av et boreverktøy 106b opphengt fra en rigg 128 og fremført i undergrunnsformasjonen 102 for å danne brønnhull 136. En slamtank (slamgrop) 130 blir brukt til å trekke boreslam inn i boreverktøyet 106b via en strømningsledning 132 for å sirkulere boreslam igjennom boreverktøyet 106b og tilbake til overflaten. Boreverktøyet 106b blir fremført i formasjonen for å nå et reservoar 104. Boreverktøyet 106b er fortrinnsvis innrettet for måling av brønnhullsegenskaper. Boreverktøyet 106b kan også være innrettet for å ta en kjerneprøve 133 som vist, eller fjernet slik at en kjerneprøve 133 kan tas ved å bruke et annet verktøy.

[0036] En overflateenhet 134 blir brukt til å kommunisere med boreverktøyet 106b og operasjoner på andre steder. Overflateenheten 134 er i stand til å kommunisere med boreverktøyet 106b for å sende kommandoer for å drive boreverktøyet 106b, og for å motta data fra dette. Overflateenheten 134 er fortrinnsvis forsynt med datamaskinanlegg for å motta, lagre, behandle og analysere data fra oljefeltet 100. Overflateenheten 134 samler inn en datautmating 135 generert i løpet av boreoperasjonen. Datamaskinanleggene slik som de i overflateenheten 134, kan være anbrakt ved forskjellige posisjoner omkring på oljefeltet 100 og/eller på fjerntliggende steder.

[0037] Sensorer (S), slik som strekklapper, kan være anbrakt over reservoarer, riggen, oljefeltutstyret (slik som brønnhullsverktøyet) eller andre deler av oljefeltet for å samle inn informasjon om forskjellige parametre, slik som overflateparametre, brønnhullsparametre og/eller drifttilstander. Disse sensorene (S) måler fortrinnsvis oljefeltparametre slik som vekt på borkronen, dreiemoment på borkronen, trykk, temperatur, strømningshastigheter, sammensetninger og andre parametre i forbindelse med oljefeltoperasjonen.

[0038] Den informasjonen som blir innsamlet ved hjelp av sensorene (S) kan innhentes ved hjelp av overflateenheten 134 og/eller andre datainnsamlingskilder for analyse eller annen behandling. De dataene som blir innsamlet ved hjelp av sensorene (S) kan brukes alene eller i kombinasjon med andre data. Dataene kan samles inn i en database, og alle eller utvalgte deler av dataene kan selektivt brukes til å analysere og/eller forutsi oljefeltoperasjoner i forbindelse med det aktuelle og/eller andre brønnhull.

[0039] Datautmatinger fra de forskjellige sensorene (S) som er anbrakt på forskjellige steder på oljefeltet, kan behandles for bruk. Dataene kan være historiske data, samtidsdata eller kombinasjoner av dette. Samtidsdataene kan brukes i samtid eller lagres for senere bruk. Dataene kan også kombineres med historiske data eller andre innmatinger for ytterligere analyse. Dataene kan befinne seg i separate databaser eller kan være kombinert i en enkelt database.

[0040] De innsamlede dataene kan brukes til å utføre analyse, slik som moduleringsoperasjoner. Den seismiske datautmatingen kan for eksempel brukes til å utføre geofysiske, reservoartekniske og/eller produksjonsmessige simuleringer. Reservoar-, brønnhulls-, overflate- og/eller prosessdata kan brukes til å utføre reservoar-, brønnhulls- eller andre produksjonssimuleringer.

Datautgangene fra oljefeltoperasjonen kan genereres direkte fra sensorene (S), eller etter en viss forbehandling eller modulering. Disse datautgangene kan virke som innganger for ytterligere analyse.

[0041] Dataene blir innsamlet og lagret ved overflateenheten 134. En eller flere overflateenheter 134 kan være plassert på oljefeltet 160 eller fjernforbundet med disse. Overflateenheten 134 kan være en enkelt enhet, eller et komplekst nettverk med enheter som brukes til å utføre de nødvendige databehandlingsfunksjonene på oljefeltet 100. Overflateenheten 134 kan være et manuelt eller automatisk system. Overflateenheten 134 kan opereres og/eller justeres av en bruker.

[0042] Overflateenheten 134 kan være forsynt med en kombinert sender/mottaker 137 for å muliggjøre kommunikasjoner mellom overflateenheten 134 og forskjellige deler (eller regioner) av oljefeltet 100 eller andre steder.

Overflate enheten 134 kan også være forsynt med eller funksjonsmessig forbundet med en styringsenhet for å aktivere mekanismer ved oljefeltet 100.

Overflateenheten 134 kan så sende kommandosignaler til oljefeltet 100 som reaksjon på mottatt data. Overflateenheten 134 kan motta kommandoer via senderen/mottakeren eller kan selv gi kommandoer til styringsenheten. En prosessor kan være tilveiebrakt for å analysere data (lokalt eller fjerntliggende) og ta beslutninger om å aktivere styringsenheten. På denne måten kan oljefeltet 100 justeres selektivt basert på de innsamlede data for å optimalisere fluidutvinningshastigheter eller for å maksimalisere levetiden til reservoaret og dets ultimale produksjonskapasitet. Disse justeringene kan gjøres automatisk basert på datamaskinprotokoll eller manuelt av en operatør. I noen tilfeller kan brønnplaner justeres til å velge optimale driftsbetingelser eller for å unngå problemer.

[0043] Figur 1C skisserer en kabeloperasjon som utføres ved hjelp av et kabelverktøy 106c opphengt i riggen 128 og som er ført inn i brønnhullet 136 på figur 1B. Kabelverktøyet 106c er fortrinnsvis innrettet for utplassering i et brønnhull 136 for å utføre brønnlogger, utføre brønnhullstester og/eller samle inn prøver. Kabelverktøyet 106c kan brukes til å tilveiebringe en annen fremgangsmåte og anordning for utførelse av seismiske undersøkelsesoperasjoner. Kabelverktøyet 106c på figur 1C kan ha en eksplosiv eller akustisk energikilde 143 som frembringer elektriske signaler til de omgivende undergrunnsformasjonene 102.

[0044] Kabelverktøyet 106c kan være operativt forbundet med for eksempel geofonene 118 som er lagret i datamaskinen 122a i seismikkjøretøyet 106a på figur 1A. Kabelverktøyet 106c kan også levere data til overflateenheten 134. Som vist blir datautgangen 135 generert av kabelverktøyet 106c og blir innsamlet ved overflaten. Kabelverktøyet 106c kan være posisjonert ved forskjellige dybder i brønnhullet 136 for å gi en undersøkelse av undergrunnsformasjonen.

[0045] Figur 1D skisserer en produksjonsoperasjon som utføres ved hjelp av et produksjonsverktøy 106d utplassert fra en produksjonsenhet eller et ventiltre 129 og inn i det ferdigstilte brønnhullet 136 på figur 1C for å utvinne fluid fra brønnhullsreservoarene til overflate anleggene 142. Fluid strømmer fra reservoarer 104 gjennom perforeringer i fôringsrøret (ikke vist) og inn i produksjonsverktøyet 106d i brønnhullet 136 og til overflateanleggene 142 via et oppsamlingsnett 146.

[0046] Sensorer (S) slik som måleinstrumenter, kan være posisjonert omkring på oljefeltet for å samle data vedrørende forskjellige oljefeltoperasjoner som tidligere beskrevet. Som kjent kan sensoren (S) være anbrakt i produksjonsverktøyet 106d eller tilhørende utstyr, slik som ventiltreet, oppsamlingsnettet, overflateanleggene og/eller produksjonsanlegget, for å måle fluidparametre slik som fluidsammensetning, strømningshastigheter, trykk, temperaturer og/eller andre parametre i forbindelse med produksjonsoperasjonen.

[0047] Selv om bare forenklede brønnstedsutforminger er vist, vil man forstå at oljefeltet kan dekke steder på land, til sjøs og/eller andre vannfylte steder som rommer et eller flere brønnsteder. Produksjonen kan også innbefatte injeksjonsbrønner (ikke vist) for ekstra utvinning. Et eller flere oppsamlingsanlegg kan være operativt forbundet med et eller flere av brønnstedene for selektiv innsamling av brønnhullsfluider fra den ene eller de flere brønnene.

[0048] Selv om figurene 1B-1D skisserer verktøy brukt til å måle egenskaper for et oljefelt 100, vil man forstå at verktøyene kan brukes i forbindelse med operasjoner som ikke gjelder oljefelt, slik som gruver, akviferer, lagring eller andre undergrunnsanlegg. Selv om disse datainnsamlingsverktøy er skissert, vil man forstå at forskjellige måleverktøy som er i stand til å overføle parametre, slik som toveis seismisk forplantingstid, densitet, resistivitet, produksjonshastighet, osv., for undergrunnsformasjonen og/eller dens geologiske formasjoner kan brukes. Forskjellige sensorer (S) kan være plassert ved forskjellige posisjoner langs brønnhullet og/eller overvåkningsverktøyene for å samle inn og/eller overvåke de ønskede dataene. Andre kilder for data kan også være tilveiebrakt fra steder utenfor brønnstedet.

[0049] Formen på oljefeltet på figurene 1A-1D er ment å tilveiebringe en kort beskrivelse av et eksempel på et oljefelt som kan brukes i forbindelse med foreliggende oppfinnelse. En del av eller hele oljefeltet 100 kan ligge på land og/eller til sjøs. Selv om et enkelt oljefelt målt ved en eneste posisjon er skissert, kan foreliggende oppfinnelse benyttes i forbindelse med enhver kombinasjon av et eller flere oljefelter 100, et eller flere behandlingsanlegg og et eller flere

brønnsteder.

[0050] Figur 1D skisserer en produksjonsoperasjon som utføres ved hjelp av et produksjonsanlegg 106d utplassert fra riggen 128 og inn i det ferdigstilte brønnhullet 136 på figur 1C for å trekke ut fluid fra brønnhullsreservoarene til overflateanleggene 142. Fluid strømmer fra reservoaret 104 gjennom brønnhullet 136 og til overflateanleggene 142 via et overflatenett 144. Sensorer (S) anbrakt omkring, er operativt forbundet ved en overflateenhet 142 for innsamling av data fra disse. Under produksjonsprosessen kan datautmatingen 135 samles opp fra forskjellige sensorer (S) og leveres til overflateenheten 134 og/eller behandlingsanleggene. Disse dataene kan for eksempel være reservoardata, brønnhullsdata, overflatedata og/eller prosessdata.

[0051] Selv om figurene 1A-1D skisserer overvåkningsverktøy brukt til å måle egenskaper ved et oljefelt 100, vil man forstå at verktøyene kan brukes i forbindelse med tilkopling til operasjoner utenfor oljefelt, slik som gruver, akviferer eller andre undergrunnsanlegg. Selv om visse innsamlingsverktøy er skissert, vil man allikevel forstå at forskjellige måleverktøy som er i stand til å overfølge egenskaper, slik som seismiske toveis forplantingstider, densitet, resistivitet, produksjonshastighet osv., undergrunnsformasjonen og/eller dens geologiske strukturer kan brukes. Forskjellige sensorer (S) kan være plassert ved forskjellige posisjoner langs undergrunnsformasjonen og/eller overvåkningsverktøyene for å samle inn og/eller overvåke de ønskede data. Andre datakilder kan også være tilveiebrakt fra andre steder.

[0052] Oljefeltkonfigurasjonen på figurene 1A-1D er ikke ment å begrense omfanget av oppfinnelsen. En del av eller hele oljefeltet 100 kan være på land og/eller til sjøs. Selv om et enkelt oljefelt på et enkelt sted er skissert, kan foreliggende oppfinnelse likevel brukes i forbindelse med enhver kombinasjon av et eller flere oljefelt 100, et eller flere behandlingsanlegg og et eller flere brønnsteder. Selv om bare et brønnsted er vist, vil man likevel forstå at oljefeltet 100 kan dekke en del av land som inneholder et eller flere brønnsteder. Et eller flere innsamlingsanlegg kan være operativt forbundet et eller flere av brønnstedene for selektiv innsamling av brønnhullsfluider fra det ene eller de flere brønnstedene.

[0053] Figurene 2A-2D er grafiske skisser av data innsamlet henholdsvis fra figurene 1A-1D. Figur 2A skisserer en seismisk trase 202 for undergrunnsformasjonen på figur 1A tatt ved hjelp av hjelp av et undersøkelsesverktøy 106a. Den seismiske trasen måler en toveis respons over en tidsperiode. Figur 2B skisserer en kjerneprøve 133 tatt ved hjelp av båreverktøyet 106b. Kjernetesten tilveiebringer typisk en graf for densitet, resistivitet eller andre fysiske egenskaper ved kjerneprøven 133 over lengden av kjernen. Tester med hensyn på densitet og viskositet blir ofte utført på fluider i kjernen ved varierende trykk og temperaturer. Figur 2C skisserer en brønnlogg 204 for undergrunnsformasjonen på figur 1C tatt ved hjelp av kabelverktøyet 106c. Kabelloggen tilveiebringer typisk en resistivitetsmåling av formasjonen ved forskjellige dybder. Figur 2D skisserer en produksjonsnedgangskurve 206 for fluid som strømmer gjennom undergrunnsformasjonen på figur 1D tatt ved hjelp av produksjonsverktøyet 106d. Produksjonsnedgangskurven 206 tilveiebringer typisk produksjonshastigheten Q som en funksjon av tid t.

[0054] De respektive grafene på figurene 2A-2C inneholder statiske målinger som beskriver de fysiske karakteristikkene til formasjonen. Disse målingene kan sammenliknes for å bestemme nøyaktigheten til målingene og/eller for å kontrollere med hensyn på feil. På den måten kan plottingene av hver av de respektive målingene innrettes og skaleres for sammenlikning og verifisering av egenskapene.

[0055] Figur 2D tilveiebringer en typisk måling av fluidegenskaper i brønnhullet. Etter hvert som fluidet strømmer gjennom brønnhullet, blir det tatt målinger av fluidegenskaper slik som strømningshastigheter, trykk, sammensetning, osv.. Som beskrevet nedenfor kan de statiske og dynamiske målingene være basert på å generere modeller av undergrunnsformasjonen for å bestemme karakteristikker ved denne.

[0056] Figur 3 er en skjematisk skisse i delvis tverrsnitt av et oljefelt 300 som har datainnsamlingsverktøy 302a, 302b, 302c og 302d posisjonert ved forskjellige steder langs oljefeltet for innsamling av data for en undergrunnsformasjon 304. Datainnsamlingsverktøyene 302a-302d kan være de samme som datainnsamlingsverktøyene 106a-106d på figur 1. Som vist kan datainnsamlingsverktøyene 302a-302d generere dataplottinger eller målinger, henholdsvis 308a-308d.

[0057] Dataplottinger 308a-308c er eksempler på statiske dataplottinger som genereres ved hjelp av de respektive datainnsamlingsverktøyene 302a-302d. Den statiske dataplottingen 308a er en seismisk toveis responstid og kan være den samme som den seismiske trasen 202 på figur 2A. Den statiske plottingen 308b er kjerneprøvedata målt fra en kjerneprøve fra formasjonen 308, i likhet med kjerneprøven 133 på figur 2B. Den statiske dataplottingen 308c er en loggetrase i likhet med brønnloggen 204 på figur 2C. Dataplottingen 308d er en dynamisk dataplotting av fluidstrømningsmengden over tid sammenliknet med grafen 206 på figur 2D. Andre data kan også innsamles, slik som historiske data, brukerinnmatinger, økonomisk informasjon, andre måledata og andre parametre av interesse.

[0058] Undergrunnsformasjonen 304 har et antall geologiske strukturer 306a-306d. som vist har formasjonen et sandsteinslag 306a, et kalksteinslag 306b, et skiferlag 306c og et sandlag 306d. En forkastningslinje 307 strekker seg gjennom formasjonen. De statiske datainnsamlingsverktøyene er fortrinnsvis tilpasset for å måle formasjonen og detektere karakteristikkene ved de geologiske strukturene i formasjonen.

[0059] Selv om en spesiell undergrunnsformasjon 304 med spesielle geologiske strukturer er skissert, vil man forstå at formasjonen kan inneholde en lang rekke forskjellige geologiske strukturer. Fluid kan også være tilstede i forskjellige deler av formasjonen 304. Hver av måleanordningene kan brukes til å måle egenskaper ved formasjonen 304 og/eller dens underliggende strukturer. Selv om hvert innsamlingsverktøy er vist i spesielle posisjoner langs formasjonen 304, vil det være klart at en eller flere typer målinger kan tas ved en eller flere posisjoner over et eller flere oljefelt eller på andre steder for sammenligning og/analyse.

[0060] De data som er innsamlet fra forskjellige kilder, slik som datainnsamlingsverktøyene på figur 3, kan så evalueres. Seismiske data fremvist i den statiske dataplottingen 308a fra datainnsamlingsverktøyet 302a blir for eksempel brukt av en geofysiker til å bestemme karakteristikker ved undergrunnsformasjonen 304. Kjernedata som er vist i den statiske plottingen 308b og/eller loggdata fra brønnloggen 308c blir typisk brukt av en geolog til å bestemme forskjellige karakteristikker ved de geologiske strukturene i undergrunnsformasjonen 304. Produksjonsdata fra produksjonsgrafen 308d blir typisk brukt av reservoarteknikeren til å bestemme karakteristikken ved fluidstrømning fra reservoarer.

[0061] Figur 4 viser et oljefelt 400 for å utføre simuleringsoperasjoner. Som vist har oljefeltet et antall brønnsteder 402 som er operativt forbundet med et sentralt behandlingsanlegg 454. Oljefeltkonfigurasjonen på figur 4 er ikke ment å begrense omfanget av oppfinnelsen. En del av eller hele oljefeltet 400 kan for eksempel være på land og/eller til sjøs. Selv om et enkelt oljefelt med et enkelt behandlingsanlegg og et antall brønnsteder er skissert, kan likevel enhver kombinasjon av et eller flere oljefelter, et eller flere behandlingsanlegg og et eller flere brønnsteder 402 være tilstede.

[0062] Hvert brønnsted 402 har utstyr som lager en brønn 436 i jorden. Brønnhullene strekker seg igjennom undergrunnsformasjoner 406 som innbefatter reservoarer 404. Disse reservoarene 404 inneholder fluider slik som hydrokarboner. Brønnstedene trekker fluid fra reservoarene og fører dem til behandlingsanleggene via overflatenett 444. Overflatenettene 444 har rørledningsog styringsmekanismer for å regulere strømningen av fluider fra brønnstedet til behandlingsanlegget 454.

[0063] Figur 5 viser en skjematisk skisse over en del (eller region) av oljefeltet 400 på figur 4, som skisserer et produserende brønnsted 402 og et overflatenett 444 i detalj. Brønnstedet 402 på figur 5 har et brønnhull 436 som strekker seg inn i jorden under. Som vist har brønnhullene 436 allerede blitt båret, komplettert og ferdigstilt for produksjonen fra et reservoar 404.

[0064] Utstyret 564 for produksjon fra brønnhullet strekker seg fra et brønnhode 566 på brønnstedet 402 og til reservoaret 404 for å ekstrahere fluid til overflaten. Brønnstedet 402 er operativt forbundet med overflatenettet 444 via en transportledning 561. Fluid strømmer fra reservoarer 404 gjennom brønnhullet 436 og til overflatenettet 444. Fluidet strømmer så fra overflatenettet 444 til behandlingsanleggene 454.

[0065] Som videre vist på figur 5 blir sensorer (S) plassert omkring på oljefeltet 400 for å overvåke forskjellige parametere under oljefeltoperasjoner. Sensorene (S) kan for eksempel måle trykk, temperatur, strømningsmengde, sammensetning, og andre parametre for reservoaret, brønnhullet, overflatenettet, behandlingsanlegget og/eller andre deler (eller regioner) av oljefeltoperasjonen. Disse sensorene (S) er operativt forbundet med en overflateenhet 534 for innsamling av data. Overflateenheten kan for eksempel være maken til overflateenheten 134 på figurene 1A-D.

[0066] En eller flere overflateenheter 534 kan være plassert på oljefeltet 400 eller fjernforbundet med dette. Overflateenheten 534 kan være en enkelt enhet eller et komplekst nettverk av enheter brukt til å utføre de nødvendige dataforvaltningsfunksjonene på oljefeltet 400. Overflateenheten 534 kan være et manuelt eller automatisk system. Overflateenheten 534 kan opereres og/eller justeres av en bruker. Overflateenheten 534 er innrettet for å motta og lagre data. Overflateenheten 534 kan også være utstyrt for å kommunisere med forskjellige oljefeltutstyr (ikke vist). Overflateenheten 534 kan så sende kommandosignaler til oljefeltet 400 som reaksjon på mottatte data eller utført modellering.

[0067] Som vist på figur 5 har overflateenheten 534 datamaskinanlegg slik som et lager 520, en styringsenhet 522, en prosessor 524 og en visningsenhet 526 får forvaltning av dataene. Dataene blir samlet i lagre 520 og behandlet av prosessoren 524 for analyse. Data kan være innsamlet fra oljefeltsensorene (S) og/eller av andre kilder. Oljefeltdata kan for eksempel være supplementært med historiske data innsamlet fra andre operasjoner eller brukerinnmatinger.

Oljefeltdata kan også refereres til som dataelementer som kan innbefatte en datadel relatert til oljefeltet, metadata tilknyttet oljefeltdataene, strukturerte data og ustrukturerte data.

[0068] De analyserte dataene (for eksempel basert på den utførte modelleringen) kan så brukes til å ta beslutninger. En kombinert sender/mottaker (ikke vist) kan være tilveiebrakt for å muliggjøre kommunikasjoner mellom overflateenheten 534 og oljefeltet 400. Styringsenheten 522 kan brukes til å aktivere mekanismer på oljefeltet 400 via den kombinerte senderen/mottakeren og basert på disse bestemmelsene. På denne måten kan oljefeltet 400 selektivt justeres basert på de innsamlede dataene. Disse justeringene kan tas automatisk basert på datamaskinprotokoller og/eller manuelt av operatør. I noen tilfeller blir brønnplaner justert for å velge optimale driftsforhold eller for å unngå problemer.

[0069] For å lette behandlingen og analysen av data kan simuleringer brukes til å prosessere dataene for modulering av forskjellige aspekter ved oljefeltoperasjonen. Simulatorer blir spesielt ofte brukt i forbindelse med spesifikke oljefeltoperasjoner slik som reservoar- eller brønnhullssimulering. Data matet inn i en eller flere simulatorer kan være historiske data, samtidsdata eller kombinasjoner av disse. Simulering ved hjelp av en eller flere av simulatorene kan gjentas eller justeres basert på de mottatte dataene.

[0070] Som vist blir oljefeltoperasjonen utført med simulatorer på brønnstedet og utenfor brønnstedet. Brønnstedssimulatorene kan innbefatte en reservoarsimulator 340, en brønnhullssimulator 342 og en overflatenettsimulator 344. Reservoarsimulatoren 340 løser oppgaver med hydrokarbonstrømning gjennom reservoarbergarten og inn i brønnene. Brønnhullssimulatoren 342 og overflatenettsimulatoren 344 løser med hensyn på hydrokarbonstrømning gjennom brønnhullet og overflatenettet 444 med rørledninger. Som vist kan noen av simulatorene kombineres avhengig av de tilgjengelige systemene.

[0071] Simulatorene utenfor brønnstedet kan innbefatte prosess- og økonomisimulatorer 346, 348. Behandlingsenheten har en prosessimulator 346. Prosessimulatoren 346 modellerer behandlingsanlegget (behandlingsanleggene 454) hvor hydrokarbonet eller hydrokarbonene blir separert i sine enkelte komponenter (for eksempel metan, etan, protan, osv.) og forberedt for salg.

Oljefeltet 400 er forsynt med en økonomisimulator 348. Økonomisimulatoren 348 modulerer kostnadene for en del av eller hele oljefeltet 400 over en del av eller hele varigheten av oljefeltoperasjonen. Forskjellige kombinasjoner av disse og andre oljefeltsimulatorer kan være tilveiebrakt.

[0072] Figur 6a viser en vertsapplikasjon 600 som brukes i et oljefeltprosjekt i samsvar med en eller flere utførelsesformer av oppfinnelsen. Vertsapplikasjonen kan være simulator (for eksempel en brønnstedssimulator eller en simulator på et annet sted) som diskutert ovenfor under henvisning til figur 5, eller enhver annen vertsapplikasjon 600 som brukes av oljefeltprosjektet. En vertsapplikasjon kan videre innebære handlinger (for eksempel leting, kvalitetskontroll, datamerking, osv.) utført med vertsapplikasjonen selv eller en hvilken som helst handling utført i miljøet til vertsapplikasjonen. Vertsapplikasjonen kan for eksempel være en applikasjon som utføres i et operativsystem og konteksten blir bestemt innenfor den spesielle vertsapplikasjonen. Vertsapplikasjonen kan videre være en grensesnittanordning (slik som et ekspanderbart vindu, en verktøylinje eller andre grensesnitt) som opererer innenfor operativsystemmiljøet, med forskjellig av en eller flere tredjeparts applikasjoner (men ikke nødvendigvis som et grensesnitt inne i en tredje parts applikasjon). Innledningsvis peker uttrykket ”kontekst” til den del av en tekst eller setning som omgir et spesielt ord eller en spesiell passasje og bestemmer dens betydning. Generelt beskriver uttrykket ”kontekst” en oppstilling eller omstendigheter hvor en hendelse inntreffer. Hendelsen kan for eksempel være et søk eller annen tilgang til oljefeltdata mens betingelsene eller omstendighetene kan angå aspekter ved utførelse av oljefeltoperasjoner. I en eller flere utførelsesformer av oppfinnelsen kan kontekstinformasjonen være kategorisert i kontekstinformasjonen være kategorisert i kontekstinformasjonskategorier i henhold til disse aspektene, slik som identiteten eller profilen til en bruker, en verdi/prosjekt-posisjon eller arbeidsflyt i forbindelse med oljefeltoperasjoner, oljefeltdata som brukeren arbeider med, osv..

[0073] Som vist på figur 6a kan vertsapplikasjonen 600 innbefatte en tredjedimensjonal (3D) visning 602 som skisserer et brønnhull som trenger inn i en undergrunnsformasjon for å ekstrahere fluid fra undergrunnsreservoaret.

Vertsapplikasjonen 600 kan også innbefatte en datalogg 601 som viser forskjellige geofysiske parametre fremskaffet fra forskjellige sensorer som er anordnet omkring borehullet, undergrunnsformasjonen, undergrunnsreservoaret eller en hvilken som helst annen del av oljefeltet. I følge en eller flere utførelsesformer av oppfinnelsen kan en vertsapplikasjon 600 være en geovitenskapelig applikasjon som brukes til reservoarutbygning hvor en bruker (for eksempel en geovitenskapsmann) kan måtte verifisere informasjon fra dataloggen 601 ved å søke eller på annen måte aksessere forskjellige kilder for data (ikke vist).

[0074] Figur 6b viser et vindu 603 for datakonteksttjeneste som leveres fra og som fremvises i vertsapplikasjonen 600 (eller et tilknyttet miljø slik som diskutert ovenfor) i samsvar med en eller flere utførelsesformer av oppfinnelsen. Datakonteksttjeneste-vinduet 603 kan presentere resultatet (det vil si oljefeltdataelementer slik som relevante dokumenter, filer, rapporter, nettinnhold, osv.) fra forskjellige søk utført basert på kontekstinformasjon ekstrahert fra vertsapplikasjonen 600. Vinduet 600 med datakontekstinformasjon kan aktiveres fra vertsapplikasjonen 600 slik at søkerresultatene kan leveres direkte til vertsapplikasjonen 600. Aktiveringen kan utføres manuelt eller automatisk basert på visse betingelser som detekteres i vertsapplikasjonen 600. Flere detaljer ved vinduet 603 som viser datakonteksttjenesten blir beskrevet nedenfor.

[0075] Figur 7a viser et skjematisk diagram som et eksempel på datakonteksttjenesten ved å utføre oljefeltoperasjonen i samsvar med en eller flere utførelsesformer av oppfinnelsen. Figur 7a innbefatter en vertsapplikasjon 710, et brukerprogramgrensesnitt 712, en konteksttjenestemotor 714, flere kontekstapplikasjoner 720-728, et prosjekt (ikke vist) en bruker 734, et objekt 736 og en arbeidsflyt 738. Prosjektet (ikke vist) kan være et av mange prosjekter (for eksempel det første prosjektet 730, det andre prosjektet 732 eller kombinasjoner av disse).

[0076] Vertsapplikasjonen 710 svarer til vertsapplikasjonen 600 som er vist på figurene 6a og 6b ovenfor. Vertsapplikasjonen 710 kan brukes av prosjektet (ikke vist) som en del av en arbeidsflyt, slik som arbeidsflyten 738. Arbeidsflyten 738 kan innbefatte flere vertsapplikasjoner utført i en forutbestemt rekkefølge for å utføre oljefeltoperasjonen som er tilknyttet prosjektet (ikke vist).

[0077] Arbeidsflyten 738 kan være en aktuell arbeidsflyt hvor den tilhørende vertsapplikasjonen 710 blir utført eller en tidligere arbeidsflyt for prosjektet (ikke vist) er fullført tidligere. Arbeidsflyten 738 kan være tilknyttet et arbeidsflytnavn, en rolle for arbeidsflyten og en arbeidsflytdato. Arbeidsflytdatoen kan være relatert til en dato da arbeidsflyten er utført. Brukeren 734 kan være et medlem av prosjektet (ikke vist) og være tilordnet en tittel og/eller en rolle for prosjektet (ikke vist).

[0078] Prosjektet (ikke vist) kan i tillegg være tilknyttet et prosjektnavn, en rolle for prosjektet, en prosjektposisjon, en prosjektdato og/eller et prosjekt slik som objektet 736. Objektdataene kan angå en startdato, en aktuell dato eller en planlagt dato for oljefeltoperasjonen. Objektet 736 kan være et brønnhull, en undergrunnsformasjon, et undergrunnsreservoar eller en hvilken som helst annen del av et oljefelt, slik som skissert på figurene 6a og 6b ovenfor. Objektdatoen kan være relatert til en hendelse i forbindelse med objektet 736 slik som en dato for geologiske undersøkelser, boring, komplettering, produksjon osv.

[0079] Brukerprogramgrensesnittet 712 tilveiebringer funksjonalitet for å konfigurere kontekstservice-motoren 712 for å fremskaffe søkerresultater basert på kontekstinformasjon i forbindelse med oljefeltoperasjonsprosjektet, slik som det første prosjektet 730 og/eller det andre prosjektet 732.

[0080] Kontekstservice-motoren 714 kan være koplet til flere konteksthjelpemidler slik som det rommessige konteksthjelpemiddelet 720, objektkontekst-hjelpemiddelet 722, profilkontekst-hjelpemiddelet 724, det analogkonteksthjelpemiddelet 726 og tidsrammekontekst-hjelpemiddelet 728. Hvert av konteksthjelpemidlene er innrettet for å tilveiebringe funksjonalitet for å fremskaffe søkerresultater basert på en tilsvarende kontekstinformasjonskategori, slik som rommessige kontekst, objektkontekst, objektkontekst, profilkontekst, analogkontekst og tidsrammekontekst. I en eller flere utførelsesformer av oppfinnelsen blir en kontekstinformasjonskategori referert til som en relevansdimensjon.

[0081] I følge noen eksempler kan et eller flere av disse konteksthjelpemidlene være kombinert i et generisk system som utfører funksjonaliteten til et eller flere av konteksthjelpemidlene som et enkelt system. Et eller flere av konteksthjelpemidlene kan videre være kombinert, erstattet eller ikke innbefattet, ytterligere konteksthjelpemidler kan være konfigurert og konfigureringen kan være utført statisk, dynamisk eller av brukeren 734.

[0082] Figur 7b viser vinduet 603 for datakontekstservicen i samsvar med en eller flere utførelsesformer av oppfinnelsen. Vinduet 603 for datakontekstservicen viser søkerresultater som er organisert i flere sider. Hver side kan fjernes ved å bruke en tilsvarende tast.

[0083] Figur 7b innbefatter søkerresultatsiden 610 for den rommessige konteksten, søkerresultatsiden 609 for objektkonteksten, søkeresultatsiden 608 for profilkonteksten og søkerresultatsiden 607 for den analoge konteksten, noe som svarer til det rommessige konteksthjelpemiddelet 720, objektkonteksthjelpemiddelet 722, profilkontekst-hjelpemiddelet 724 og det analoge konteksthjelpemiddelet 726 på figur 7a. Det rommessige kontekst-hjelpemiddelet 720 for eksempel søkerresultater ved evaluering av geografisk nærhet for en søkekandidat (med både strukturerte og ustrukturerte formasjoner) med hensyn til en posisjon av interesse.

[0084] Evalueringen kan utføres som en avstandsrangering ved å bruke en datamaskinheuristikk. Søkerresultatene som blir presentert på søkerresultatsiden 610 for den rommessige konteksten innbefatter for eksempel søkeresultater kalt ”USGS Soutwell Shale light sand report” 614, ”Marathon Study of the Lower Galveston Basin” 615, ”B. McKinney – Obs Report” 616, ”TE-25 East Timballer Island Sediment Restoration, Phase 1” 617, og ”SL 1366 Well REview information” 618. Disse søkerresultatene blir fremskaffet basert på en aktuell kontekst ”Within 30k of 29<o>45ʹ47"N, 95<o>21ʹ47"W” som er vist i det aktuelle kontekstfeltet 611 som beskriver et geografisk område innenfor en avstand på 30 kilometer fra en posisjon av interesse som er spesifisert som ” 29<o>45ʹ47"N, 95<o>21ʹ47"W”.

Posisjonen av interesse kan være prosjektposisjonen, objektposisjonen eller en annen posisjon av interesse innenfor oljefeltoperasjonsprosjektet. Hvert av søkeresultatene 614-618 som er fremskaffet basert på den aktuelle konteksten som skyldes minst en tilhørende geografisk posisjon som faller innenfor det geografiske området sentrert omkring posisjonen av interesse. Hver søkerkandidat kan velges fordi den geografiske posisjonen er knyttet til tittelen, konteksten eller et annet aspekt ved søkerkandidaten.

[0085] Resultatsiden 610 for det romlige kontekstsøket innbefatter også relevansmål 613 (for eksempel relevanspoeng på 96, 94, 90,84, 76) og handlingselement 619 (for eksempel åpne, last, se på) for hvert av søkeresultatene. Relevansmålet kan være et mål på geografisk nærhet til den tilhørende geografiske posisjonen til posisjonen av interessen. Omfanget av søket kan utformes ved hjelp av søke aperturen 606. Avstanden på 30 kilometer kan for eksempel justeres med forskjellige innstillinger av søkeomfanget 606.

[0086] Som vist på figur 7b kan handlingselementet 619 for hvert av søkeresultatene presenteres som velgbare operasjoner for brukeren.

Søkeresultatene 614 og 617 er for eksempel skissert med en ”OPEN”-handling, søkerresultat 616 og 618 er skissert med en ”VIEW”-handling og søkeresultat 615 er vist med en ”LOAD”-handling. I et annet eksempel kan mer enn en tilgjengelig handling være valgt for et søkeresultat. Selv om handlingselementene som er skissert på figur 7b bare innbefatter åpne, lost og se på-handlinger fagkyndige på området forstå at andre handlingselementer kan være implementert for handling på grunnlag av søkeresultatene. Et valgt resultat kan for eksempel lagres som en regnearkfil, en tekstfil, en KML-fil, en XML-fil eller andre anvendbare formater. Et valgt resultat kan videre sendes for eksempel til en e-postmottaker.

[0087] I en eller flere utførelsesformer av oppfinnelsen kan grensesnitt mellom vertsapplikasjonen 710 og kontekstservicemotoren 714 være definert for operasjoner slik som se på, last, lagre og send til og åpne. ”Send til” refererer til å samle all relevant informasjon vedrørende valgte dataelementer og levere denne informasjonen til et målapplikasjonsgrensesnitt via en meny, på hvilket punkt informasjonen vil reformatert og brukt på passende måte av målapplikasjonen. Forskjellige implementeringer av disse grensesnittene kan så registreres med vertsapplikasjonen 710 og vil bli vist som valgmuligheter i brukergrensesnittet, for eksempel som skissert på figur 7b. Hvis brukeren velger en av disse valgmulighetene (for eksempel se på, last, lagre, send til og åpne), ekstraherer vertsapplikasjonen 710 de valgte dataene fra det aktuelle søkerresultatsettet og aktiverer den registrerte implementeringen av grensesnittet med de valgte dataene. Implementeringen kan så utføre den ønskede operasjonen (for eksempel ”lagre” eller ”send til” i ønsket filformat, osv.).

[0088] I en eller flere utførelsesformer av oppfinnelsen kan hvert av søkerresultatene 614-618 velges for ytterligere handlinger som kan aktiveres av søkerknappene 604 eller 605. Søkerresultatene 614 og 617 kan for eksempel vises som valgt, indikert ved haketegn ved siden av relevanspoeng for relevansmålet 613. De videre handlingene kan være en kartleggingsfunksjon 604 eller en arkiveringsfunksjon 605. Selv om bare to handlingsknapper er illustrert på figur 7b, vil fagkyndige på området innse at et hvilket som helst antall handlingsknapper kan implementeres for å aktivere et hvilket som helst antall ytterligere handlinger.

[0089] Figur 8a viser kartleggingsfunksjonen i samsvar med et eller flere utførelseseksempler av oppfinnelsen. Som vist på figur 8a innbefatter vinduet 603 for datakontekstservicen flere søkerresultatsider 607-610, hvor det aktuelle kontekstfeltet, søkeomfanget 606 og handlingsknappene 604-605 som hovedsakelige er de samme som de som er vist på figur 7b ovenfor.

Søkerresultatene 614-617 er vist på et kart 800 i forhold til et geografisk område 802 sentrert omkring den posisjonen som er av interesse 801 innenfor en avstand på 15 kilometer. Justeringen av søkeomfanget ved å bruke søkeavstanden 606 er illustrert med den forskjellige søkeavstanden på 15 kilometer sammenliknet med avstanden på 30 kilometer som er vist på figur 6b ovenfor. Basert på denne mer restriktive rommessige konteksten er søkerresultatet 617 vist hvor det utelukker utsiden av det geografiske området 802, og søkerresultatet 618 er vist som om det er ekskludert utenfor kartet (800). Arkiveringsfunksjonen 605 blir beskrevet detaljert senere.

[0090] Som beskrevet ovenfor kan de søkerresultatene som er presentert på hver av søkerresultatsidene på figur 7b være fremskaffet ved hjelp av tilsvarende konteksthjelpemidler. Resultatsiden 609 for objektkontekstsøket presenterer søkeresultater som er fremskaffet basert på objektkonteksthjelpemiddelet 722. Som et eksempel frembringer objektkontekst-hjelpemiddelet 722 søkerresultater ved å evaluere et relevansmål for en søkekandidat (med både strukturerte og ustrukturerte formater) med hensyn til et navn, et serienummer eller en identifikasjon av et brønnsted, et brønnhull, et prosessanlegg, en del av undergrunnsformasjonen, kan en del av evalueringen utføres som en ordmønstertilpasset rangering ved å bruke datamaskinheuristikk.

[0091] Resultatsiden 608 for profilkontekstsøket presenterer søkerresultater fremskaffet ved hjelp av profilkontekst-hjelpemiddelet 724. Som et eksempel tilveiebringer profilkontekst-hjelpemiddelet 724 søkerresultater ved å evaluere et relevansmål for en søkekandidat (med både strukturerte og ustrukturerte formater) med hensyn til et navn på prosjektet, en rolle for prosjektet, et navn på arbeidsflyten, en rolle for arbeidsflyten, en tittel på brukeren, en rolle for brukeren, et navn på vertsapplikasjonen eller en rolle for vertsapplikasjonen. Evalueringen kan utføres som en ordmønstersammenlikning av navn (for eksempel på prosjektet, arbeidsflyten eller vertsapplikasjonen) i forbindelse med et forutbestemt forhold tilknyttet en brukertittel eller roller (for eksempel på prosjektet, arbeidsflyten, brukeren eller vertsapplikasjonen) ved å bruke en datamaskinheuristikk. En tittel ”geofysiker” kan for eksempel tilknyttes ved å bruke en forutbestemt relasjon med en søkekandidat (med både strukturerte og utstrukturerte formater) som har ordmønsteret ”geofysisk undersøkelses rapport” i en tittel, innhold, eller andre attributter ved søkerkandidaten (med både strukturerte og ustrukturerte formater) for å gi et høyt relevansmål. Profilkonteksthjelpemiddelet har også mulighet til å identifisere og vise de mest relevante resultatene for den gitte profilen basert på bruk av statistikker utført på den innsamlede informasjonen 900, med andre ord vil ”favorittinformasjonen” til brukerne som har samme profil, bli fremvist.

[0092] Resultatsiden 607 for det analoge kontekstsøket presenterer søkeresultater fremskaffet ved hjelp av det analoge konteksthjelpemiddelet 726. Som et eksempel fremskaffer det analoge konteksthjelpemiddelet 726 søkerresultater ved å evaluere et relevansmål for en søkekandidat (med både strukturerte og ustrukturerte formater) med hensyn til en egenskap eller et attributt ved de data som brukes i vertsapplikasjonen 710 eller arbeidsflyten 838.

Evalueringen kan utføres ved hjelp av sammenlikning av likheten mellom vertsapplikasjonsdataene og data tilknyttet en søkerkandidat (med både strukturerte og ustrukturerte formater) ved å benytte en reservoarsimulator til å beregne strømningshastighetsdata, og kan være tilknyttet en søkekandidat (med både strukturerte og ustrukturerte formater) som har liknende data, for å gi et høyt relevansmål.

[0093] Resultatsiden for kontekstssøkehjelpemiddelet og kontekstsøket kan suppleres med bruk av ny datamasking heuristikk. Resultatsiden for tidsrammekontekstsøket kan for eksempel, selv om den ikke er vist på figur 7b, tilføyes for å presentere søkeresultater fremskaffet basert på tidsrammekonteksthjelpemidler 728 som kan være tilføyet for å arbeide resultatene fra kontekstsøkeregimet ved å evaluere tidsmessig nærhet for en søkekandidat (med både strukturerte og ustrukturerte formater) med hensyn til en prosjektdato, en arbeidsflytdato eller en objektdato. Evalueringen kan utføres ved å benytte datamaskinheuristikk til å identifisere datorelatert informasjon vedrørende søkekandidaten (med både strukturerte og utstrukturerte formater) og sammenlikne dette med prosjektdatoen, arbeidsflytdatoen eller objektdatoen. Den datorelaterte informasjonen kan ekstraheres fra en tittel, innhold, et tidsstempel eller andre attributter tilknyttet søkerkandidaten (med både strukturerte og ustrukturerte formater).

[0094] Figur 8b viser et eksempel på et datakontekstvindu i samsvar med en eller flere utførelsesformer. På figur 8b er det vist en konfigurasjon hvor datakontekstvinduet 603 presenterer søkerresultater frembrakt ved å bruke en kombinasjon av flere kontekts-hjelpemidler. Søkerresultatene 614-617 er for eksempel fremskaffet ved å bruke det rommessige kontekst-hjelpemiddel på omtrent samme måte som illustrert i figur 7b ovenfor. Disse søkerresultatene 614-617 blir presentert langs en tidsskala 817 med hensyn til datoinformasjon ekstrahert fra søkerresultatene ved å bruke datamaskinheuristikk innbakt i tidsrammekontekst-hjelpemidler 728. Tidsrammekontekts-hjelpemiddelet 728 evaluerer også relevansmålet basert på tidsnærhet til en dato av interesse 816 som kan være prosjektdato, en arbeidsflytdato eller en objektdato som beskrevet ovenfor.

[0095] I det eksempelet som er vist på figur 8b kan den datoen og den posisjonen som er av interesse begge relateres til et objekt indikert ved hjelp av merkelappen ”Well Honeywell #2” 814. Den tidsmessige skalaen 817 kan justeres basert på relevansmålet ”geografisk nærhet” (”geographic proximitiy”) generert ved hjelp av det rommessige konteksthjelpemiddelet som er presentert ved å bruke en positiv akse 819 fra en basislinje 818 i datakontekts-servicevinduet 603. Relevansmålet ”contexual proximity” (”kontekstuell nærhet”) generert ved hjelp av et annet kontekst-hjelpemiddel blir presentert ved å bruke en negativ akse 821 fra basislinjen 818 i datakontekst-servicevinduet 603. Det andre konteksthjelpemiddelet kan være et av tidsrammekontekst-hjelpemidlene 722-728. Omfanget av det avstandsmessig kontekstbaserte søket kan justeres ved hjelp av posisjonsomfanget 813. Omfanget av søket ved å bruke et annet konteksthjelpemiddel kan justeres ved hjelp av kontekstområdet 812. Omfanget av tidsrammekontekst-hjelpemiddelet kan justeres ved hjelp av tidsomfanget 811. Datakontekst-servicevinduet 603 innbefatter også et brukerdefinert søkefelt 612 for å begrense søkeresultatene ved å supplere kontekst-hjelpemidlene ved et brukergitt søkeord.

[0096] Figur 9 (som er inndelt i figurene 9A og 9B) viser et annet eksempel på en konfigurasjon av et datakontekstvindu hvor datakontekstvinduet 603 er supplert med en innsamlet informasjonsseksjon 900. Datakontekstvinduet 603 er omtrent det samme som det som er vist på figur 7b ovenfor. Den innsamlede informasjonsseksjonen 900 viser innhold i et delt datalager som inneholder tidligere søkeresultater (det vil si et søkeresultatlagringssted) som er delt blant mange prosjekter innenfor en aktivagruppe eller aktivasammenslutning. De flere prosjektene kan for eksempel innbefatte det første prosjektet 730 og det andre prosjektet 732 som er beskrevet under henvisning til figur 7a ovenfor. De foregående søkerresultatene kan oppnås innenfor det første prosjektet 730 og samles inn i datalageret som deles med en spesiell gruppe (for eksempel et prosjektgruppelager delt med en prosjektgruppe 901, en aktivaprosjektbase delt med en aktivagruppe 902, en sammenslutningsbase delt med sammenslutningen 903, osv.) hvor søkeresultatene blir bedømt å være relevante av brukeren. De foregående søkeresultatene kan samles i datalageret/databasen ved å aktivere arkiveringsknappen 605. I tillegg kan detaljer 907 ved søkerresultatene innbefattes for å tilveiebringe informasjon (for eksempel beskaffenhet og avstand) vedrørende søket for brukere innenfor søkegruppen.

[0097] I en eller flere utførelsesformer av oppfinnelsen i forbindelse med det delte miljøet, kan ethvert av de tidligere innsamlede søkerresultatene nedtegnes med notater 904 (for eksempel informasjonsnotat, kvalitetsmerkelapp, andre nedtegnelser som forklarer relevansen eller konfidensen til dataene, osv.), relatert til en rangering 906 og/eller tilknyttet tilgjengelige handlinger 905. Rangeringen 906 gjør det mulig for brukere i den delte gruppen å merke de søkerresultatene som anses verdifulle og fremheve innfanget merverdikunnskap. Handlingene 905 kan innbefatte en liknende handling som handlingselementet 619 beskrevet i forbindelse med figur 7b ovenfor så vel som ytterligere handlinger som kan innbefattes i delingsmiljøet slik som delte, noterte, send til eller andre brukbare handlinger. Disse handlingene 905 muliggjør øyeblikkelig og riktig handling basert på konteksten og innholdet i søkerresultatene (for eksempel data eller dokument).

[0098] I en eller flere utførelsesformer av oppfinnelsen kan de notatene 904 som er betegnet og angitt med poeng 906 utgjøre en annen kontekstinformasjonskategori og dermed kan en ny datamaskinheuristikk tenkes for å supplere datakontekstservice-vinduet med ytterligere konteksthjelpemidler og en annen søkerresultatsside (ikke vist) for konteksten. Det relevante målet som genereres fra opprinnelige kontekstsøk-hjelpemidler kan justeres ytterligere eller revideres basert på denne ytterligere informasjonen.

[0099] Figur 10 er et flytskjema som beskriver en fremgangsmåte for å bruke datakontekstservicen innenfor en vert/bruker-applikasjon til å utføre oljefeltoperasjonen i forbindelse med en eller flere utførelsesformer av oppfinnelsen. Oljefeltoperasjonen kan som beskrevet, utføres i en arbeidsflyt for et prosjekt ved å bruke en vertsapplikasjon. Kontekstinformasjonen i forbindelse med prosjektet blir innledningsvis ekstrahert fra vertsapplikasjonen (trinn 1001). Den ekstraherte kontekstinformasjonen blir sortert i flere dimensjoner av relevans (trinn 1002). Minst en søkerprofil blir så generert fra de flere relevansdimensjonene (trinn 1003) en separat søkerprofil kan genereres fra hver av relevansdimensjonene. En søkerprofil kan tilveiebringe en viss del av søkerkriteriene basert på hvilke søk etter oljefelt-dataelementer som blir utført. I trinn 1004 blir det anmodet om flere søk basert på minst en søkerprofil. I trinn 1005 blir ett eller flere oljefelt-dataelementer (fra strukturerte og/ustrukturerte formater) mottatt som et resultat av de flere søkene.

[0100] Ved mottak av resultatene kan et eller flere oljefelt-dataelemter lagres i et delt datalager (for eksempel en hierarkisk database, en relasjonsdatabase, en binær trestruktur, osv.). Oljefelt-dataelementene i forbindelse med det delte datalageret kan forvaltes (det vil si at dataelementer som tilføyes, modifiseres, slettes, overføres, osv.). I trinn 1006 blir oljefeltoperasjonen justert basert på et eller flere av de mottatte oljefeltdataelementene. Søkerresultatene kan eventuelt arkiveres i et datalager for å bli delt med et annet prosjekt i forbindelse med oljefeltoperasjonen.

[0101] Trinnene i deler av eller hele prosessen kan gjentas etter ønske. Gjentatte trinn kan utføres selektivt inntil tilfredsstillende resultater er oppnådd. Trinnene kan for eksempel gjentas etter at justeringer er gjort. Dette kan gjøres for å forbedre relevansmålet til søkeresultatene og/eller for å bestemme virkningen av foretatte endringer.

[0102] Søkeområdet, det brukerdefinerte søkerfeltet, utformingen av siden med søkerresultater, tilgjengelige handlinger og handlingsknapper som er definert i datakontekst-servicevinduet gir fleksibilitet til den kontekstbaserte søkerprosessen. Disse faktorene ved de forskjellige resultatsidene fra kontekstsøket og tilsvarende kontekst-hjelpemidler er valgt for å oppfylle kravene for oljefeltoperasjonen. En hvilken som helst kombinasjon av kontekst-hjelpemidler kan selektivt tilknyttes eller kombineres for å skape det totale søkerresultatet for oljefeltoperasjonen. Prosessen for å forbinde kontekst-hjelpemidlene kan omarrangeres og kontekstbaserte søk kan gjentas ved å bruke forskjellige konfigurasjoner. Avhengig av den datamaskinbaserte heuristikktypen og/eller arrangementet av kontekst-hjelpemiddelet og/eller den delte søkeresultatbasen, kan det kontekstbaserte søket være innrettet for å tilveiebringe de ønskede resultatene. Forskjellige kombinasjoner kan utprøves og sammenliknes for å bestemme det beste resultatet. Justeringer av det kontekstbaserte søket kan gjøres basert på oljefeltet, arbeidsflyten, vertsapplikasjonen og andre faktorer. Prosessen kan gjentas etter ønske.

[0103] Ut fra den foregående beskrivelse vil man forstå at forskjellige modifikasjoner og endringer kan gjøres av de foretrukne og alternative utførelsesformene av foreliggende oppfinnelse uten å avvike fra beskyttelsesomfanget. Ytterligere kontekst-informasjonskategorier, konteksthjelpemidler og kontekst-søkeresultatssider kan for eksempel tilføyes etter hvert som ny datamaskinheuristikk blir tilgjengelig. Kontekstinformasjonen kan ekstraheres automatisk eller suppleres med informasjon tilveiebrakt fra brukeren. Det kontekstbaserte søket kan gjentas i henhold til de forskjellige konfigurasjonene og søkeresultatene som sammenliknes og/eller analyseres.

[0104] Denne beskrivelse er ment bare å være illustrerende og skal ikke oppfattes å være begrensende. Omfanget av oppfinnelsen skal bare bestemmes av språket i de følgende patentkrav. Utrykket ”omfattende” i kravene, er ment å bety ”i det minste innbefattende” slik at de siterte oppramsingene av elementer i et krav er en åpen gruppe. ”En”, ”et” og andre begrep i entall er ment å innbefatte flertallsformene med mindre disse er spesielt utelukket.

Claims (19)

P A T E N T K R A V

1. Fremgangsmåte for å utføre en oljefeltoperasjon,

omfattende:

å identifisere en oljefeltsimulator som brukes av et oljefeltprosjekt under et antall arbeidsflyter for å utføre oljefeltoperasjonen;

å ekstrahere, ved hjelp av en prosessor i et datasystem, kontekstuell informasjon omfattende et antall identifikatorer, et antall posisjoner, og et antall tidspunkter som er tilknyttet minst én valgt fra en gruppe bestående av en bruker, oljefeltprosjektet, hvert av et antall av oljefeltobjekter tilknyttet oljefeltprosjektet, og hver av antallet arbeidsflyter tilknyttet oljefeltprosjektet;

å oppnå et første søkeresultat ved å evaluere en første relevanse av en eller flere oljefelt-dataelementer med hensyn til minst ett av antallet posisjoner; å oppnå et andre søkeresultat ved å evaluere en andre relevanse av en eller flere oljefelt-dataelementer med hensyn til minst én av antallet oljefeltobjekter;

å oppnå et tredje søkeresultat ved å evaluere en tredje relevanse av en eller flere oljefelt-dataelementer med hensyn til minst én av antallet identifikatorer;

å oppnå et fjerde søkeresultat ved å evaluere en fjerde relevanse av en eller flere oljefelt-dataelementer med hensyn til minst én av antallet tidspunkter; å oppnå et femte søkeresultat ved å evaluere en femte relevanse av en eller flere oljefelt-dataelementer med hensyn til et antall dataelementer generert av oljefeltsimulatoren;

å presentere hvert av det første søkeresultatet, den andre søkeresultatet, det tredje søkeresultatet, det fjerde søkeresultatet og det femte søkeresultatet i et brukergrensesnitt-vindu av oljefeltsimulatoren; og

å selektivt justere oljefeltoperasjonen basert på å presentere det første søkeresultatet, den andre søkeresultatet, det tredje søkeresultatet, det fjerde søkeresultatet og det femte søkeresultatet.

2. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvor den ene eller de flere oljefeltdataelementer omfatter både strukturerte og ustrukturerte sett med resultater.

3. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvor minst ett av de første søkeresultatene, det andre søkeresultatet, det tredje søkeresultatet, det fjerde søkeresultatet og det femte søkeresultatet kommer fra et søk utført av et tredjeparts apparat.

4. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvor den ene eller de flere oljefeltdataelementene omfatter strukturerte data og ustrukturerte data.

5. Fremgangsmåten som angitt i krav 1, hvor minst et av eller flere av oljefeltdataelementene er tilknyttet et handlingselement i oljefeltsimulatoren, idet handlingselementet er valgt fra en gruppe som består av betrakt, last, del, noter, send til og åpne.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor oljefeltoperasjonen er i det minste én valgt fra en gruppe som består av en leteoperasjon, en boreoperasjon, en simulatoroperasjon og en prosessoperasjon.

7. Et system for utføre en oljefeltoperasjon, omfattende:

en prosessor;

en oljefeltsimulator som iverksetter på prosessoren og som brukes av et oljefeltprosjekt under et antall arbeidsflyter for å utføre oljefeltoperasjonen; og et minne omfattende instruksjoner, som når iverksatt får prosessoren til: å ekstrahere kontekstinformasjon omfattende et antall identifikatorer, et antall posisjoner, og et antall tidspunkter som er tilknyttet minst én valgt fra en gruppe bestående av en bruker, oljefeltprosjektet, hvert av et antall av oljefeltobjekter tilknyttet oljefeltprosjektet, og hver av antallet arbeidsflyter tilknyttet oljefeltprosjektet;

å oppnå et første søkeresultat ved å evaluere en første relevanse av en eller flere oljefelt-dataelementer med hensyn til minst ett av antallet posisjoner;

å oppnå et andre søkeresultat ved å evaluere en andre relevanse av en eller flere oljefelt-dataelementer med hensyn til minst én av antallet oljefeltobjekter;

å oppnå et tredje søkeresultat ved å evaluere en tredje relevanse av en eller flere oljefelt-dataelementer med hensyn til minst én av antallet identifikatorer;

å oppnå et fjerde søkeresultat ved å evaluere en fjerde relevanse av en eller flere oljefelt-dataelementer med hensyn til minst én av antallet tidspunkter;

å oppnå et femte søkeresultat ved å evaluere en femte relevanse av en eller flere oljefelt-dataelementer med hensyn til et antall dataelementer generert av oljefeltsimulatoren;

å selektivt justere oljefeltoperasjonen basert på å presentere det første søkeresultatet, den andre søkeresultatet, det tredje søkeresultatet, det fjerde søkeresultatet og det femte søkeresultatet; og

en visningsenhet konfigurert til å presentere hvert av det første søkeresultatet, den andre søkeresultatet, det tredje søkeresultatet, det fjerde søkeresultatet og det femte søkeresultatet i et brukergrensesnitt-vindu av oljefeltsimulatoren.

8. Systemet ifølge krav 7, videre omfattende et delt arkiv for lagring av de ett eller flere oljefelt-dataelementene.

9. Systemet ifølge krav 7, hvor det ene eller de flere oljefelt-dataelementene omfatter strukturerte data og ustrukturerte data.

10. System ifølge krav 7, hvor minst én av det ene eller de flere oljefeltdataelementene er forbundet med et handlingselement i oljefeltsimulatoren, idet handlingselementet er valgt fra en gruppe som består av betrakt, last, del, noter, send til og åpne.

11. System ifølge krav 7, hvor oljefeltoperasjonen er minst én valgt fra en gruppe bestående av en leteoperasjon, en boreoperasjon, en simulatoroperasjon og en prosessoperasjon.

12. Et ikke-forbigående datamaskinlesbart medium som lagrer instruksjoner for utførelse av en oljefeltoperasjon som, når den utføres av en prosessor, forårsaker at prosessoren utfører operasjoner som omfatter:

å identifisere en oljefeltsimulator, som brukes av et oljefelt prosjekt, under et antall arbeidsflyter for å utføre oljefeltoperasjonen;

å ekstrahere, ved hjelp av en prosessor i et datasystem, kontekstuell informasjon omfattende et antall identifikatorer, et antall posisjoner, og et antall tidspunkter som er tilknyttet minst én valgt fra en gruppe bestående av en bruker, oljefeltprosjektet, hvert av et antall av oljefeltobjekter tilknyttet oljefeltprosjektet, og hver av antallet arbeidsflyter tilknyttet oljefeltprosjektet;

å oppnå et første søkeresultat ved å evaluere en første relevanse av en eller flere oljefelt-dataelementer med hensyn til minst ett av antallet posisjoner; å oppnå et andre søkeresultat ved å evaluere en andre relevanse av en eller flere oljefelt-dataelementer med hensyn til minst én av antallet oljefeltobjekter;

å oppnå et tredje søkeresultat ved å evaluere en tredje relevanse av en eller flere oljefelt-dataelementer med hensyn til minst én av antallet identifikatorer;

å oppnå et fjerde søkeresultat ved å evaluere en fjerde relevanse av en eller flere oljefelt-dataelementer med hensyn til minst én av antallet tidspunkter; å oppnå et femte søkeresultat ved å evaluere en femte relevanse av en eller flere oljefelt-dataelementer med hensyn til et antall dataelementer generert av oljefeltsimulatoren;

å presentere hver de følgende: det første søkeresultatet, den andre søkeresultatet, det tredje søkeresultatet, det fjerde søkeresultatet og det femte søkeresultatet i et brukergrensesnitt-vindu av oljefeltsimulatoren; og

å selektivt justere oljefeltoperasjonen basert på å presentere det første søkeresultatet, den andre søkeresultatet, det tredje søkeresultatet, det fjerde søkeresultatet og det femte søkeresultatet.

13. Det datamaskinlesbare mediumet ifølge krav 12, der instruksjonene videre omfatter instruksjoner for å:

administrere ett eller flere oljefelt-dataelementer som er tilknyttet et delt datalager.

14. Det datamaskinlesbare mediumet ifølge krav 13, hvor instruksjonene videre omfatter funksjonalitet for:

å tildele en rangering til ett eller flere oljefelt-dataelementer i det delte datalageret.

15. Det datamaskinlesbare mediumet ifølge krav 12, hvor instruksjonene videre omfatter funksjonalitet for:

å eksponere et eller flere oljefelt-dataelementer innsamlet basert på antallet relevansdimensjoner i et og samme grensesnitt, hvor en eller flere av oljefeltdataene omfatter både strukturerte og ustrukturerte sett med resultater.

16. Det datamaskinlesbare mediumet ifølge krav 12, hvor instruksjoner som omfatter funksjonalitet for å ekstrahere kontekstuell informasjon, omfatter å ekstrahere en tilstand fra en aktuell tilstand for en bruker i vertsapplikasjonen.

17. Det datamaskinlesbare mediumet ifølge krav 12, hvor kontekstinformasjonen omfatter i det minste en valgt fra en gruppe som består av rommessig informasjon i forbindelse med oljefeltprosjektet, en arbeidsflyt tilknyttet oljefeltprosjektet, et oljefeltobjekt tilknyttet oljefeltprosjektet, en tidsramme tilknyttet oljefeltprosjektet, en analog kontekst tilknyttet oljefeltprosjektet og en brukerrolle i oljefeltprosjektet.

18. Det datamaskinlesbare mediumet ifølge krav 12, hvor minst én av den ene eller de flere oljefelt-dataelementene er tilknyttet et handlingselement i vertsapplikasjonen, idet handlingselementet er valgt fra en gruppe som består av betrakt, last, del, noter, send til og åpne.

19. Det datamaskinlesbare mediumet ifølge krav 12, hvor oljefeltoperasjonen er minst én valgt fra en gruppe bestående av en leteoperasjon, en boreoperasjon, en simuleringsoperasjon og en prosesseringsoperasjon.