NO20101092L - Integrering av feltdata - Google Patents

Abstract

Et eksempel på en fremgangsmåte for å integrere feltdata som innbefatter å fremskaffe feltdataene i forbindelse med et felt og utføre en produksjonsanalyse av feltdataene for å generere en produksjonsutgang, hvor produksjonsanalysen blir utført ved hjelp av et produksjonsteknisk verktøy, er beskrevet. Fremgangsmåten innbefatter videre å transformere feltdataene for å fremskaffe transformerte feltdata etterspurt av en feltapplikasjon, og å sende de transformerte feltdataene fra det produksjonstekniske verktøyet til feltapplikasjonen, hvorfeltapplikasjonen utføreren feltanalyse ved å bruke de transformerte feltdataene til å generere en feltutgang. Fremgangsmåten innbefatter videre generering av en sammenlikning mellom produksjonsutgangen og feltutgangen.

Description

INTEGRERING AV FELTDATA

KRYSSREFERANSE TIL RELATERTE SØKNADER

[0001]Denne søknaden begjærer prioritet fra provisorisk US-patentsøknad nr. 61/026,394 (fullmaktsdokument nummer 09469/136001; 94.0188) med tittel "System and Method for Performing Oilfield Production Operations", inngitt 5. februar 2008 i navnene Randy J. Vaal og Daniel Lucas-Clements, hvis beskrivelse herved i sin helhet inkorporeres ved referanse.

BAKGRUNN

[0002] Geografiske formasjoner blir ofte analysert for å bestemme forekomst av verdier i undergrunnen, slik som verdifulle fluider eller mineraler. Felt blir utviklet innenfor disse geografiske formasjonene ved å bruke feltoperasjoner, slik som undersøkelse, boring, kabeltesting, kompletteringer, produksjon, planlegging og analyse. Informasjon (for eksempel data) fremskaffet fra både feltoperasjoner og geografiske formasjoner blir brukt til å vurdere undergrunnsformasjonene, og denne informasjonen blir brukt til å drive feltoperasjoner for å lokalisere og om mulig, utvinne de ønskede verdiene fra undergrunnen. Slike data kan være statiske eller dynamiske. Data kan fremskaffes og brukes for aktuelle eller fremtidige operasjoner. Når de brukes til fremtidige operasjoner på de samme eller på andre steder, kan slike data refereres til som historiske data.

[0003]Data fra et eller flere brønnhull kan analyseres for å planlegge eller forutsi forskjellige resultater ved et gitt brønnhull. Det er vanligvis et stort antall variable og en stor mengde med data som skal tas i betraktning under analysering av feltoperasjoner. Ofte er det derfor nyttig å modellere oppførselen til feltoperasjonen for å bestemme et ønsket forløp av handlingene. Det er blitt utviklet teknikker for å modulere oppførselen til forskjellige aspekter ved feltoperasjoner, slik som geologiske strukturer, brønnhullsreservoarer, brønnhull, overflateanlegg så vel som andre deler av feltoperasjonen. Vanligvis er det flere typer simulatorer for forskjellige formål. Det er for eksempel simulatorer som fokuserer på reservoar-egenskaper, brønnhullsproduksjon eller behandling på overflaten.

[0004]Simulatorer er typisk utformet for å modulere en spesiell oppførsel av diskrete deler av brønnhullsoperasjonen. På grunn av kompleksiteten til feltopera- sjonene er de fleste simuleringene i stand til å evaluere et spesielt segment i det totale produksjonssystemet, slik som simulering av reservoaret. Simuleringer av deler av operasjonen på brønnstedet, slik som reservoarsimulering, strømning gjennom brønnhullet eller overflatebehandling blir vanligvis tatt hensyn til og brukt individuelt. En endring i et hvilket som helst segment av produksjonssystemet har imidlertid ofte etterfølgende virkninger på oppstrøms- og nedstrømssegmentene til produksjonssystemet. Begrensninger i overflate nettet kan for eksempel redusere produktiviteten til reservoaret.

OPPSUMMERING

[0005]Et eksempel på en fremgangsmåte for å integrere feltdata som innbefatter fremskaffelse av feltdataene i tilknytning til et felt, og for å utføre en produksjonsanalyse på grunnlag av feltdataene for å generere et produksjonsresultat, hvor produksjonsanalysen utføres ved hjelp av et produksjonsteknisk verktøy. Fremgangsmåten innbefatter videre å transformere feltdataene for å fremskaffe transformerte feltdata som etterspørres av en feltapplikasjon, og å sende de transformerte feltdataene fra det produksjonstekniske verktøyet til feltapplikasjonen, hvor feltapplikasjonen utfører en feltanalyse ved å bruke de transformerte feltdataene for å generere en feltutgang. Fremgangsmåten innbefatter videre å generere en sammenlikning av produksjonsutgangen og feltutgangen.

[0006]Andre aspekter ved integrering av feltdata vil være opplagte på grunnlag av den følgende beskrivelse og de vedføyde patentkravene.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0007]For at de ovenfor angitte trekk skal kunne forstås i detalj, kan en mer spesiell beskrivelse, som kort er oppsummert ovenfor, fås under henvisning til de utfør-elsesformene som er illustrert på de vedføyde tegningene. Det skal imidlertid bemerkes at de vedføyde tegningene bare illustrerer visse utførelsesformer og derfor ikke er å betrakte som begrensende for oppfinnelsens omfang idet den foreliggende fremstillingen kan romme andre like effektive utførelsesformer.

[0008]Figurene 1.1 til 1.4 illustrerer forenklede, skjematiske skisser av et felt med undergrunnsformasjoner som inneholder reservoarer, hvor de enkelte feltopera- sjonene blir utført der en eller flere utførelsesformer for integrering av feltdata kan være implementert.

[0009]Figur 2 illustrerer en skjematisk skisse av et felt som har et antall brenn-steder hvor en eller flere utførelsesformer for integrering av feltdata kan implementeres.

[0010]Figur 3 illustrerer et system hvor en eller flere utførelsesformer for integrering av feltdata kan være implementert.

[0011]Figur 4 illustrerer et produksjonsteknisk verktøy i det systemet som er vist på figur 3 hvor en eller flere utførelsesformer for integrering av feltdata kan være implementert.

[0012]Figurene 5 og 6 illustrerer fremgangsmåter for integrering av feltdata i samsvar med en eller flere utførelsesformer.

[0013]Figurene 7.1 til 7.2 illustrerer forskjellige eksempler som blir utført ved hjelp av et system der en eller flere utførelsesformer for integrering av feltdata kan være implementert.

[0014]Figur 8 illustrerer et datamaskinssystem hvor en eller flere utførelsesformer for integrering av feltdata kan være implementert.

DETALJERT BESKRIVELSE

[0015]En eller flere utførelsesformer er vist på de ovenfor angitte figurene og blir beskrevet i detalj nedenfor. Under beskrivelse av utførelsesformene blir like eller identiske henvisningstall brukt for å identifisere felles eller liknende elementer. Figurene er ikke nødvendigvis i målestokk, og visse trekke og visse riss på tegningene kan være vist overdrevet med hensyn til målestokk eller skjematisk på grunn av klarhet og nøyaktighet.

[0016]Figurene 1.1 til 1.4 viser et felt 100 som inneholder geologiske strukturer og/eller undergrunnsformasjoner. Som vist på disse figurene er forskjellige mål-inger av undergrunnsformasjonen tatt vedhjelp av forskjellige verktøy på det samme stedet. Disse målingene kan brukes til å generere informasjon om formasjonen og/eller de geologiske strukturene og/eller fluidene som befinner seg i disse.

[0017]Figurene 1.1. til 1.4 skisserer skjematiske oversikter over et felt 100 som har undergrunnsformasjoner 102 som inneholder et reservoar 104, og som skisserer forskjellige feltoperasjoner som blir utført på feltet 100. Figur 1.1 skisserer en undersøkelsesoperasjon som blir utført ved hjelp av et seismikkjøretøy 106.1 for å måle egenskaper ved undergrunnsformasjonen. Undersøkelsesoperasjonen er en seismisk undersøkelsesoperasjon for å frembringe en eller flere lydvibrasjoner 112. På figur 1.1 blir en slik lydvibrasjon 112 generert ved hjelp av en kilde 110 og blir reflektert fra et antall horisonter 114 i en grunnformasjon 116. Lydvibrasjonen eller vibrasjonene 112 blir mottatt av sensorer S, slik som geofonmottakere 118 plassert på jordoverflaten, og geofonmottakerne 118 frembringer elektriske utgangssignaler, referert til som mottatte data 120 på figur 1.

[0018] Som reaksjon på de mottatte lydvibrasjonene 112 som er representative for forskjellige parametre (slik som amplitude og/eller frekvens) for lydvibrasjonene

112. De mottatte dataene 120 blir tilveiebrakt som inngangsdata til en datamaskin 122.1 i det seismiske registreringskjøretøyet 106.1, og som reaksjon på inngangs-dataene genererer datamaskinen 122.1 i registreringskjøretøyet en seismisk data-utgangsregistrering 124. De seismiske dataene kan videre behandles etter ønske, for eksempel ved hjelp av datareduksjon.

[0019]Figur 1.2 skisserer en boreoperasjon som utføres ved hjelp av et bore-verktøy 106 opphengt i en rigg 128 og som føres inn i undergrunnsformasjonen 102 for å danne et brønnhull 136. En slamtank 130 blir brukt til å trekke boreslam inn i boreverktøyet 106.2 via en strømningsledning 132 for å sirkulere boreslam gjennom boreverktøyet 106.2 og tilbake til overflaten. Boreverktøyet 106.2 blir ført inn i formasjonen for å nå et reservoar 104. Boreverktøyet 106.2 er innrettet for måling av brønnhullsegenskaper. Boreverktøyet 106.2 kan også være innrettet for å ta en kjerneprøve 133, som vist, eller fjernes slik at en kjerneprøve 133 kan tas ved å bruke et annet verktøy.

[0020]En undergrunnsenhet 134 blir brukt til å kommunisere med boreverktøyet 106.2 og operasjoner på andre steder. Overflateenheten 134 er i stand til å kommunisere med boreverktøyet 106.2 for å sende kommandoer for å drive bore-verktøyet 106.2, og for å motta data fra dette. Overflateenheten 134 er forsynt med datamaskinanlegg for å motta, lagre, behandle og analysere data fra feltet 100. Overflateenheten 134 fremskaffer en datautgang 135 som er generert under boreoperasjonen. Dataanleggene, slik som overflateenheten 134, kan være posisjonert ved forskjellige steder omkring på feltet 100 og/eller på fjerntliggende steder.

[0021]Sensorer (S) slik som trykkmålere, kan være anbrakt på omkring i reservoaret, på riggen, på feltutstyret (slik som brønnhullsverktøyet) eller ved andre posisjoner på feltet 100 for innsamling av informasjon om forskjellige parametere, slik som overflateparametere, brønnhullsparametere og/eller driftstilstander. Sensorene S måler feltparametere slik som vekt på borkronen, dreiemoment på borkronen, trykk, temperaturer, strømningsmengder, sammensetninger og andre parametere i forbindelse med feltoperasjonen.

[0022]Den informasjonen som samles inn ved hjelp av sensorene S, kan fremskaffes ved hjelp av overflateenheten 134 og/eller andre datakilder for analyse eller annen behandling. De data som er fremskaffet av sensorene S kan brukes alene eller i kombinasjon med andre data. Dataene kan være fremskaffet i en database og alle eller deler av dataene kan brukes til å analysere og/eller forutsi feltoperasjoner for det aktuelle og/eller for andre brønnhull.

[0023]Datautganger fra de forskjellige sensorene S som er posisjonert omkring på feltet 100, kan behandles for bruk. Dataene kan være historiske data, sanntidsdata eller kombinasjoner av disse. Sanntidsdataene kan brukes i sann tid eller lagres for senere bruk. Dataene kan også kombineres med historiske data eller andre innmatinger for ytterligere analyse. Dataene kan være rommet i separate data-baser eller kombinert til en enkelt database.

[0024]De fremskaffede dataene kan brukes til å utføre analyser, slik som modell-leringsoperasjoner. Den seismiske datautgangen kan for eksempel brukes til å ut-føre geologiske, geofysiske, reservoartekniske og/eller produksjonssimuleringer. Reservoar-, brønnhulls-, overflate- og/eller prosessdataene kan brukes til å utføre reservoar-, brønnhulls- eller andre produksjonssimuleringer. Datautmatingene fra feltoperasjonen kan genereres direkte fra sensorene S, eller etter en viss forbe-handling eller modellering. Disse datautgangene kan virke som innganger for ytterligere analyse.

[0025]Dataene blir fremskaffet og lagret i overflateenheten 134. En eller flere overflateenheter 134 kan være plassert på feltet 100 eller fjernforbundet med dette. Overflateenheten 134 kan være en enkelt enhet eller et komplekst nettverk av enheter brukt til å utføre de nødvendige dataforvaltningsfunksjonene for feltet 100. Overflateenheten 134 kan være et manuelt eller automatisk system. Overflateenheten 134 kan drives og/eller justeres av en bruker.

[0026]Overflateenheten 134 kan være forsynt med en kombinert sender/mottaker 137 for å muliggjøre kommunikasjoner mellom overflateenheten 134 og forskjellige deler (eller områder) av feltet 100 eller andre steder. Overflateenheten 134 kan også være forsynt med eller funksjonelt forbundet med en styringsenhet for å akti-vere mekanismer på feltet 100. Overflateenheten 134 kan så sende kommando-signaler til feltet 100 som reaksjon på mottatte data. Overflateenheten 134 kan motta kommandoer via den kombinerte senderen/mottakeren eller kan selv utføre kommandoer til styringsenheten. En prosessor kan være anordnet for å analysere dataene (lokalt eller fjerntliggende) og ta beslutningene om å aktuere styringsenheten. På denne måten kan feltet (100) justeres basert på de dataene som er oppnådd for å optimalisere fluidutvinningshastigeter eller for å maksimalisere levetiden til reservoaret og dets ultimate produksjonskapasitet. Disse justeringene kan gjøres automatisk basert på datamaskinprotokoll, eller manuelt av en operatør. I noen tilfeller kan brønnplaner justeres for å velge optimale driftsbetingelser, eller for å unngå problemer.

[0027]Figur 1.3 skisserer en kabeloperasjon som blir utført ved hjelp av et kabel-verktøy 106.3 opphengt i riggen 128 og som strekker seg inn brønnhullet 136 på figur 1.2. Kabelverktøyet 106.3 er innrettet for utplassering i et brønnhull 136 for å utføre brønnlogger, utføre brønnhullstester og/eller fremskaffe prøver. Kabel-verktøyet 106.3 kan brukes til å tilveiebringe en annen fremgangsmåte og en annen anordning for å utføre en seismisk undersøkelsesoperasjon. Kabelverktøyet 106.3 på figur 1.3 kan ha eksplosiv eller akustisk energikilde 143 som tilveie-bringer elektriske signaler til de omgivende undergrunnsformasjonene 102.

[0028]Kabelverktøyet 106.3 kan være operativt forbundet med for eksempel geo-fonene 118 lagret i datamaskinen 122.1 i det seismiske registreringsfartøyet 106.1 som er vist på figur 1A. Kabelverktøyet 106.3 kan også levere data til overflateenheten 134. Som vist blir datautmatingen 135 generert av kabelverktøyet 106.3 og fremskaffet ved overflaten. Kabelverktøyet 106.3 kan være posisjonert ved forskjellige dybder i brønnhullet 136 for å tilveiebringe en undersøkelse av undergrunnsformasjonen.

[0029]Figur 1.4 skisserer en produksjonsoperasjon som blir utført ved hjelp av et produksjonsverktøy 106.4 utplassert fra riggen 128 og inn i det ferdigstilte brønn-hullet 136 på figur 1.3 for å trekke fluid fra brønnhullsreservoarene inn i overflate anlegg 142. Fluid strømmer fra reservoaret 104 gjennom brønnhullet 136 og til overflateanleggene 142 via et overflatenett 144. Sensorer S posisjonert omkring på feltet 100 er operativt koplet til en overflateenhet 142 for å fremskaffe data fra disse. Under produksjonsprosessen kan datautgangen 135 fremskaffes fra forskjellige sensorer S og videreført til overflateenheten 134 og/eller behandlingsanlegg. Disse dataene kan for eksempel være reservoardata, brønnhullsdata, overflatedata og/eller prosessdata.

[0030]Selv om figurene 1.1 til 1.4 skisserer overvåkingsverktøy brukt til å måle egenskaper på et felt 100, vil man forstå at verktøyene kan brukes i forbindelse med operasjoner utenfor brønnstedet, slik som gruver, vannreservoarer eller andre undergrunnsanlegg. Selv om visse datainnsamlingsverktøy er skissert, vil man også forstå at forskjellige måleverktøy som er i stand til å avføle egenskaper slik som toveis seismisk forplantningstid, densitet, resistivitet, produksjonsmengde, og så videre, for undergrunnsformasjonen, og/eller dens geologiske strukturer kan brukes. Forskjellige sensorer S kan være lokalisert ved forskjellige posisjoner langs undergrunnsformasjonen og/eller overvåkningsverktøyene for å fremskaffe og/eller overvåke ønskede data. Andre kilder for data kan også være tilveiebrakt fra steder utenfor brønnstedet.

[0031] Feltkonfigurasjonen på figurene 1.1 til 1.4 er ikke ment å begrense omfanget av integreringen av feltdataene. En del av eller hele feltet 100 kan være på land og/eller til sjøs. Selv om et enkelt felt ved en enkel posisjon er skissert, kan konseptet for foreliggende oppfinnelse også brukes med en hvilken som helst kombinasjon av det ene eller de flere feltene 100, et eller flere behandlingsanlegg og et eller flere brønnsteder. I tillegg, selv om et brønnsted er vist, skal det bemerkes at feltet 100 kan dekke en del av land som innbefatter et eller flere brønn-steder. Et eller flere oppsamlingsanlegg kan være operativt forbundet med et eller flere av brønnstedene for å fremskaffe brønnhullsfluider fra det ene eller de flere brønnstedene.

[0032]Figur 2 skisserer et felt 200 for utførelse av produksjonsoperasjoner. Som vist har feltet 200 et antall brønnsteder 202 operativt forbundet med et sentralt behandlingsanlegg 254. Feltkonfigurasjonen på figur 2 er ikke ment å begrense omfagnet av integrering av feltdata. En del av eller hele feltet 200 kan være på land og/eller til sjøs. Selv om et enkelt felt med et enkelt behandlingsanlegg og et antall brønnsteder er skissert, kan også enhver kombinasjon av et eller flere felter, et eller flere behandlingsanlegg og et eller flere brønnsteder kan være tilstede.

[0033]Hvert brønnsted 202 har utstyr som danner et brønnhull 236 inn i jorden. Brønnhullet strekker seg gjennom undergrunnsformasjoner 206 som innbefatter reservoarer 204. Disse reservoarene 204 inneholder fluider slik som hydrokarboner. Brønnstedene 202 trekker fluid fra reservoarene 204 og viderefører dem til behandlingsanlegg via overflatenett 244. Overflatenesene 244 har rørledninger og styringsmekanismer for å regulere strømningen av fluider fra brønnstedet 202 til behandlingsanlegget 254.

[0034]Figur 3 skisserer et system 300 for å utføre feltproduksjonsoperasjoner. Som vist på figur 3 har systemet 300 flere komponenter innbefattende en overflateenhet 305, et produksjonsteknisk verktøy 315, en feltapplikasjon 320 som har en innplugging 325, og en datakilde 310. Overflateenheten 305 og/eller datakilden 310 kan eventuelt være forbundet med et felt 200, slik som det feltet som er beskrevet og vist på figur 2. Hver av disse komponentene er som på det feltet som er beskrevet og vist på figur 2. Hver av disse komponentene blir beskrevet nedenfor og kan være plassert på den samme anordningen (for eksempel en server, en hovedmaskin, en personlig datamaskin (PC), en bærbar personlig digital assistent (PDA), et fjernsynsapparat, en kabelboks, en satellittboks, en kiosk, en telefon, en mobiltelefon, og så videre) kan være lokalisert på separate anordninger som er forbundet ved hjelp av et nett (for eksempel internett), med kabel og/eller trådløse segmenter.

[0035]Overflateenheten 305 kan være maken til overflateenheten som er diskutert ovenfor under henvisning til figurene 1.2 til 1.4. Overflateenheten 305 er med andre ord forsynt med datamaskinanlegg for å motta, lagre, behandle og analysere data fra feltet. Overflateenheten 305 kan inneholde feltdata (for eksempel statiske data, dynamiske data, sanntidsdata, historiske data) fra feltet 200, innbefattende data målt ved hjelp av en eller flere sensorer S. Datakilden 310 kan fremskaffe og/eller lagre data fra feltet 200 på liknende måte som de data som er fremskaffet ved hjelp av overflateenheten 305. Eksempler på en datakilde 310 kan være en produserende brønn, komponenter i et samplenettverk, en rekke forskjellige seismiske data (både statiske og sanntidsdata), og så videre.

[0036] Det produksjonstekniske verktøyet 315 er utformet for å motta og lagret data fra overflateenheten 305 og/eller datakilden 310. De mottatte dataene kan være transformerte (for eksempel filtrerte, normaliserte og/eller tidsforskjøvet) ved hjelp av det produksjonstekniske verktøyet 315 for å skape data som er betydn-ingsfulle for teknisk bruk. De mottatte dataene kan også være transformert ved hjelp av det produksjonstekniske verktøyet 315 for å bestemme verdier av variable på feltet som ikke er målt direkte.

[0037]Det produksjonstekniske verktøyet 315 er videre innrettet for å utføre en produksjonsanalyse av feltdataene og generere en produksjonsutgang. For eksempel kan produksjonsutgangen være et produksjonsvarsel for en eller flere brønner på feltet, basert på de mottatte dataene. Det produksjonstekniske verk-tøyet 315 kan generere produksjonsvarsler ved å ekstrapolere produksjonsminskningskurver. Produksjonsminskningskurvene skisserer oljeproduksjon som funksjon av tid. Ettersom oljebrønner begynner produksjonen med en meget høy mengde, avtar hurdig og så utjevnes til en lav produksjonshastighet med langsomt avtagende produksjonsminskningskurver som ofte er eksponensiellt avtagende minskningskurver. Ved å bruke mottatte historiske data kan en delvis produksjonsminskningskurve plottes og så ekstrapoleres for å forutsi fremtidig produksjon. I tillegg kan det produksjonstekniske verktøyet 315 være innrettet for å sammenlikne og fremvise flere produksjonsforutsigelser fra en rekke kilder (for eksempel en jordmodellsimulerende applikasjon, en boringsapplikasjon, en økonomisk feltapplikasjon, en geofysikkapplikasjon, en produksjonsteknisk applikasjon, en optimaliseringsapplikasjon, en brønnanalyseapplikasjon, en geovitenskapelig applikasjon, og så videre).

[0038]Vi fortsetter med figur 3 hvor systemet 300 også innbefatter en feltapplikasjon 320 som er operativt forbundet med det produksjonstekniske verktøyet 315. Feltapplikasjonen 320 er innrettet for å fremskaffe data fra det produksjonstekniske verktøyet 315. Feltapplikasjonen 320 kan for eksempel fremskaffe produksjons- og injeksjonsstrømningsmengder, produksjons- og injeksjonstrykk, brønnutstyrs- og/eller kompletteringsinformasjon fra det produksjonstekniske verktøyet 315. Feltapplikasjonen 320 kan være en jordmodellsimulerende applikasjon, en boringsapplikasjon, en feltøkonomiapplikasjon, en geofysisk appli kasjon, en produksjonsteknisk applikasjon, en optimaliseringsapplikasjon, en brønnanalyseapplikasjon og/eller en geovitenskapelig applikasjon.

[0039] Feltapplikasjonen 320 er videre innrettet for å utføre en feltanalyse av feltdata og generere en feltutgang. Feltutgangen kan for eksempel være en produksjonsprognose for en eller flere brønner på feltet, basert på informasjon mottatt fra det produksjonstekniske verktøyet 315. Den genererte produksjonsprognosen kan returneres til det produksjonstekniske verktøyet 315 for ytterligere analyse.

[0040]Feltapplikasjonen 320 kan være en åpen komponent som muliggjør tilføy-else av en innpluggingskomponent 325 for å tilføye ekstern funksjonalitet til komp-onenten. Innpluggingen 325 kan for eksempel gjøre det mulig for feltapplikasjonen 320 å samvirke med og styre det produksjonstekniske verktøyet 315. Innpluggingen 325 kan innbefatte et grafisk brukergrensesnitt (GUI) for bruk ved ekstra-hering av data fra det produksjonstekniske verktøyet 315 (det vil si ved bruk av en eller flere spørremeldinger) og befolke det ene eller de flere dataelementene i feltapplikasjonen 320. Slike innpluggingsenheter 325 kan tilføyes ved bruk av eksist-erende produkter slik som OCEAN™ (Ocean er et registrert varemerke tilhørende Schlumberger Technology Corporation, Houston, Texas).

[0041]Som et alternativ til innpluggingsenheten 325 kan feltapplikasjonen 320 importere filer som er generert av det produksjonstekniske verktøyet 315. Det produksjonstekniske verktøyet 315 kan likeledes importere filer generert av feltapplikasjonen 320 som et alternativ til å motta meldinger fra det produksjonstekniske verktøyet 315 (diskutert nedenfor).

[0042]Systemet 300 kan innbefatte ytterligere eksterne applikasjoner (ikke vist) som er operativt forbundet med det produksjonstekniske verktøyet 315 ved å bruke et eller flere innstikkselementer som er hovedsakelig det samme som innpluggingsenheten 325 som er vist og beskrevet i forbindelse med figur 3.

[0043]Selv om spesifikke komponenter er skissert og/eller beskrevet for bruk i enhetene og/eller modulene i systemet 300, vil man forstå at en lang rekke forskjellige komponenter med forskjellige funksjoner kan brukes til å tilveiebringe formaterings-, behandlings-, bruks- og koordineringsfunksjonene som er nød-vendige for å tilveiebringe integrasjon av feltdata i systemet 300. Komponentene kan ha kombinerte funksjonaliteter og kan være implementert som programvare, maskinvare, fastvare eller kombinasjoner av disse.

[0044]Figur 4 illustrerer et produksjonsteknisk verktøy for det systemet som er vist på figur 3, hvor en eller flere utførelsesformer av integrering av feltdata kan implementeres. Det produksjonstekniske verktøyet 415 kan være hovedsakelig maken til det produksjonstekniske verktøyet som er diskutert ovenfor i forbindelse med figur 3. Det produksjonstekniske verktøyet 425 kan videre være et Oil Field Data Management (OFM) system.

[0045]Som vist på figur 4 har det produksjonstekniske verktøyet 415 mange komponenter innbefattende etfeltlager410, en felttransformasjonsmotor 420, et felthurtiglager 430, en feltkatalog 440, en eller flere feltanalyseverktøy 450, en feltrapporteringsmodul 460 og et grensesnitt 470 for feltmeldinger. Hver av disse komponentene kan være fysisk eller logisk plassert i det produksjonstekniske verktøyet 415 eller kan være en komponent som er fysisk eller logisk fjernet fra det produksjonstekniske verktøyet 415 fra et fjerntliggende sted. Hver av disse komponentene blir beskrevet nedenfor.

[0046]Feltlagre 410 lagrer data mottatt av og/eller transformert av det produksjonstekniske verktøyet 415. Feltlageret 410 kan være en relasjonsdatabase, en hierarkisk database, en planfil, et databaseforvaltningssystem eller enhver type datalager. Tilgang til innhold til lageret kan oppnås ved å bruke en eller flere dataanmodninger/etterspørsler. Disse anmodningene/etterspørslene kan genereres ved å bruke et enkelt brukergrensesnitt eller et komplisert programmeringsspråk-grensesnitt.

[0047]Felttransformasjonsmotoren 420 er innrettet for å utføre beregninger på feltdata mottatt av det produksjonstekniske verktøyet 415. Felttransformasjons-motoren 420 er med andre ord konfigurert for å transformere (for eksempel tidsforskyve, normalisere og/eller filtrere) de mottatte dataene ved å bruke hvilke som helst kjente algoritmer. Felttransformasjonsmotoren 420 kan også lagre matematiske formler brukt til de nevnte beregningene.

[0048]En tidsforskyvningstransformasjon kan typisk innebære innretting av historiske olje- og gassproduksjonstrender for å evaluere trendene i forhold til en spesifikk hendelse i levetiden til hver brønn. Mange brønner på et produksjonsfelt kan for eksempel ha blitt båret og produsert over forskjellige tidsperioder; men hver av disse brønnene kan ha blitt behandlet med hydrauliske oppsprekking under et visst punkt i brønnens levetid. Ved å tidsforskyve den historiske produksjonen til hver brønn i forhold til den hydrauliske fraktureringsdatoen, kan felttransformasjonsmotoren 420 innrette produksjonstrenden til hver brønn slik at trender kan evalueres i forhold til den samme hendelsen (det vil si den hydrauliske fraktureringen).

[0049]En normaliseringstransformasjon kan typisk innebære å påføre faktorer på historiske olje- og gassproduksjonstrender for å evaluere trendene i forhold til en brønnspesifikk faktor. Mange brønner på et produksjonsfelt kan for eksempel være produsert med forskjellige hastigheter; men den relative ytelsen til hver brønn be-høver ikke å være avhengig av de absolutte verdiene av disse brønnutvinnings-hastighetene, men av hastighetsverdier eller mengdeverdier som er normalisert til en parameter som er en indikasjon på kvaliteten av reservoaret i nærheten av brønnen. Ved å dividere den historiske produksjonstrenden for hver brønn med verdien av vedkommende brønns reservoarkvalitetsparameter, kan ytelsen til hver brønn sammenliknes på en mer verdifull måte.

[0050] En filtreringsfunksjonstransformasjon kan typisk innebære siling av visse verdier fra historiske olje- og gassproduksjonstrender slik at de gjenværende verdiene er mer meningsfylte for analyse. Produksjonstopper eller opplagt ukorrekte produksjonsverdier kan for eksempel fjernes fra produksjonstrenden slik at trend-en kan projiseres mer nøyaktig inn i fremtiden.

[0051]Felthurtiglagre 430 lagrer et delsett av de dataene som befinner seg i feltlagre 410. Felthurtiglagre 430 er befolket med felttransformasjons-motoren 420 ved å bruke en rekke dataanmodninger sendt til feltlagre 410.

[0052]Felthurtiglagre 430 tjener som en mellomlagringsmekanisme for databasedata som blir brukt under utførelsen av en feltoperasjon. Databasen kan inneholde mange flere data enn hva som er nødvendig for eller meget flere data enn som effektivt kan brukes av et enkelt tilfelle for det produksjonstekniske verktøyet 415. Felthurtiglagre 430 innhenter dataene og lagrer dem for effektiv fremhenting under utførelse av en feltoperasjon.

[0053]Feltkatalogen 440 lagrer en liste over brønner på feltet (200 på figur 2 og 3). Feltkatalogen 440 lagrer også oppslagsinformasjon hvorfra dataelementer i lageret 410 kan lokaliseres. Feltkatalogen 440 kan være befolket basert på felthurtiglagre 450.

[0054]Feltanalyseverktøyene 450 (for eksempel et kartanalyseverktøy, et mønsteranalyseverktøy, og så videre) blir brukt til å utføre en eller flere typer av analyse (for eksempel mønsteranalyse, brønnlogganalyse, kartanalyse, material-balanseanalyse og alokeringsanalyse) av de mottatte dataene. Feltanalyseverktøyene 450 er følgelig operativt forbundet med feltlagre 410 som lagrer de mottatte dataene og som er tilgjengelig for en bruker av det produksjonstekniske verktøyet 415 som har interesse av de mottatte dataene. Feltanalyse-verktøyene 450 kan for eksempel generere en produksjonsprognose (for eksempel en produksjonsminskningskurve) for en eller flere brønner på feltet. Felt-analyseverktøyene 450 kan også være innrettet for å sammenlikne flere produk-sjonsprognoser som er mottatt fra en hvilken som helst kilde.

[0055]Et kartanalyseverktøy for feltanalyseverktøyene 450 kan tilføre transformerte data til en eller flere kart slik at den rommessige fordelingen av de transformerte dataene kan evalueres og analyseres. Reservoartrykk beregnet for hver brønn kan for eksempel leveres til en posisjon på et kart som svarer til den aktuelle posisjonen for hver brønn. Trykkverdiene kan så gis en kontor slik at reser-voartrykkverdiene kan estimeres ved mellomliggende posisjoner.

[0056]Et mønsteranalyseverktøy for feltanalyseverktøyene 40 kan samle opp transformerte data basert på seksjoner av reservoaret som er avgrenset av ikke-strømningsgrenser (det vil si mønstre). Ved å evaluere produksjons- og injeksjonstrender innenfor disse mønstrene, er det mulig å ta beslutninger som kan optimalisere den totale produksjonen ut fra mønsteret. Evalueringene kan gjøres via grafiske presentasjoner av de oppsamlede transformerte dataene, eller ved beregning av resultater som indikerer effektiviteten til mønsteret.

[0057]Feltrapporteringsmodulen 460 blir brukt til å vise (for eksempel på en monitor eller en annen visningsanordning) data mottatt av og/eller transformert av det produksjonstekniske verktøyet 415 for en bruker. Feltrapporteringsmodulen 460 er også innrettet for å generere rapporter etter analyse av de mottatte dataene. Rapportene kan være generert basert på kriterier som er levert av brukeren.

[0058]Feltmeldingsgrensesnittet 470 muliggjør regulering og automatisering av det produksjonstekniske verktøyet 415 ved hjelp av en eller flere eksterne applikasjoner (for eksempel en jordmodellsimulerende applikasjon, en boringsapplikasjon, en økonomisk feltapplikasjon, en geofysisk applikasjon, en produksjonsteknisk applikasjon, en optimaliseringsapplikasjon, en brønnanalyse-applikasjon, en geovitenskapelig applikasjon, og så videre). Meldingsgrensesnittet 470 er innrettet for å oversette mottatte meldinger til interne handlinger som setter i gang det produksjonstekniske verktøyet 415, å befolke feltkatalogen 449 og felthurtiglagre 430, sende anmodninger til feltlagre 410 om data, og å returnere resultatene (for eksempel transformerte feltdata) sammen med en tilsvarende melding tilbake gjennom feltmeldingsgrensesnittet 470.

[0059] Det produksjonstekniske verktøyet 415 kan også innbefatte moduler (ikke vist) for å varsle om blant annet håndtering, datasikkerhet, brukerforvaltning.

[0060]Figur 5 skisserer et flytskjema som illustrerer en fremgangsmåte for integrering av feltdata i samsvar med en eller flere utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse. En eller flere av blokkene som er vist på figur 5, kan utelates, gjentas og /eller utføres i en annen rekkefølge enn det som er vist på figur 5. En vanlig fagkyndig på området vil dessuten forstå at andre blokker som er utelatt på figur 5, kan innbefattes i et eller flere av disse flytskjemaene. Det spesielle arrangementet av blokker som er vist på figur 5, skal følgelig ikke betraktes som begrensende for omfanget av integrering av feltdata.

[0061]Feltdata blir innledningsvis innsamlet (blokk 510). De innsamlede feltdataene kan være fremskaffet fra og overført vedhjelp av en overflateenhet (for eksempel overflateenheten som er diskutert ovenfor i forbindelse med figur 3), og de innsamlede feltdataene kan innbefatte historiske data, sanntidsdata, statiske data, dynamiske data og eventuelle kombinasjoner av disse.

[0062]I blokk 515 blir en produksjonsanalyse utført ved å bruke de fremskaffede feltdataene til å generere en produksjonsutgang. Produksjonsutgangen kan være en produksjonsprognose for minst en brønn på feltet. I noen tilfeller kan generering av produksjonsprognosen innbefatte å konstruere en spesiell produksjonsminskningskurve for en brønn på feltet ved å bruke de innsamlede feltdataene (det vil si blokk 510), og så å ekstrapolere produksjonsminskningskurven (det vil si ved å bruke en lineær ekstrapolasjon, polynomisk ekstrapolasjon, konisk ekstrapolasjon, og så videre) til å generere produksjonsprognosen. Prosessen fortsetter så til blokk 524.

[0063]I blokk 520 blir eventuelt en anmodningsmelding mottatt som søker etter transformerte feltdata. Anmodningsmeldingen kan for eksempel være en igangsettings-spørremelding, en filterspørremelding, en returnert brønnutstyrs-melding, en returhendelsesmelding, en returnert produksjonsvolummelding, og/eller en returnert injeksjonsvolummelding. I virkeligheten vedrører meldingen en anmodning i tilknytning til informasjon om en eller flere deler av feltet. Spørre-meldingen kan stamme fra en innstikkshenhet i en feltapplikasjon (for eksempel feltapplikasjonen som er diskutert ovenfor under henvisning til figur 3) eller fra en hvilken som helst kilde på et felt som er i stand til å avgi en slik melding.

[0064]I blokk 522 kan eventuelt posisjonene til feltdataene som blir brukt til å generere de transformerte feltdataene, bestemmes. Bestemmelse av posisjonen til det ene eller de flere dataelementene kan innbefatte å konsultere en feltkatalog i det produksjonstekniske verktøyet som har tabeller og/eller andre datastrukturer som er nødvendige for oppslag av stedet eller stedene. I blokk 524 blir feltdata fremskaffet fra de bestemte posisjonene.

[0065]I blokk 525 blir de innhentede feltdataene transformert (det vil si ved å bruke en eller flere beregninger) til å generere de transformerte feltdataene som søkes av anmodningsmeldingen. En eller flere beregninger kan følgelig påføres de mottatte dataelementene for å frembringe de nevnte transformerte feltdataene. Transformasjonene kan for eksempel innbefatte å omdanne de mottatt dataelementene fra inkrementale endringer i posisjon som funksjon av dybde, til undergrunnsposisjon som funksjon av dybde. Transformasjonene kan også innbefatte for eksempel å omdanne de mottatte dataelementene til et enhetssystem som er egnet for kilde for anmodningsmeldingen (for eksempel en innstikksanordning (325 på figur 3) eller en feltapplikasjon (320 på figur 3)).

[0066]I blokk 530 blir de transformerte feltdataene sendt til feltapplikasjonen. I en eller flere utførelsesformer kan de transformerte feltdataene være kombinert med en responsmelding forut for sending av de transformerte feltdataene. De transformerte feltdataene kan sendes til kilden for anmodningsmeldingen (det vil si et innstikkselement (325 på figur 3) eller en feltapplikasjon (320 på figur 3)). En innstikksenhet eller innpluggingsenhet kan også brukes som et kartleggings-grensesnitt for å omsette de transformerte feltdataene og/eller responsmeldingen til et dataformat som er kompatibelt med feltapplikasjonen.

[0067]I blokk 535 blir en feltanalyse utført ved å bruke de transformerte feltdataene til å generere en feltutgang. Feltutgangen kan for eksempel være en produksjonsprognose for minst en brønn på feltet. Produksjonsprognosen kan være generert av feltapplikasjonen (eller ved hjelp av et hvilket som helst annet verktøy som er i stand til å generere en slik prognose) ved å bruke de utsendte transformerte feltdataene (blokk 530). Produksjonsprognosen kan også være importert fra data eksportert av feltapplikasjonsverktøyet.

[0068] I blokk 540 bli produksjonsutgangen og feltutgangen sammenliknet. Denne sammenlikningen kan mates ut et hvilket som helst format (for eksempel diagram, grafer, og så videre) som er tilgjengelige for en bruker eller en person med interesse for feltutgangen og/eller produksjonsutgangen.

[0069] I blokk 550 blir en feltoperasjon justert basert på sammenlikningen av produksjonsutgangen og feltutgangen. Justeringen kan utføres for å forbedre (for eksempel øke) utvinningen av olje, gass og/eller vann fra en eller flere brønner på feltet.

[0070]Som diskutert ovenfor kan blokkene på figur 5 brukes til å generere og sammenlikne brønnproduksjonsprognoser. Blokkene på figur 5 kan imidlertid brukes til å generere og sammenlikne analyser (det vil si at en analyse blir utført ved hjelp av et produksjonsteknisk verktøy og en separat analyse utført av jord-modellssimuleringsverktøyet) av en hvilken som helst type. Siden det produksjonstekniske verktøyet og feltapplikasjonen hver utfører analyser basert på et forskjellig sett med begrensninger, hvor det er verdifullt å kunne sammenlikne resultatene for å bekrefte nøyaktigheten av hver analyse.

[0071]Figur 6 skisserer et flytskjema som illustrerer en fremgangsmåte for å integrere feltdata i samsvar med en eller flere utførelsesformer av oppfinnelsen. En eller flere av blokkene som er vist på figur 6, kan utelates, erstattes og/eller utføres i en annen rekkefølge enn det som er vist på figur 6.1 tillegg vil en vanlig fagkyndig på området forstå at andre blokker som er utelatt på figur 6, kan innbefattes i en eller flere av disse flytskjemaene. Det spesifikke arrangementet av blokker som er vist på figur 6, skal følgelig ikke oppfattes som begrensende for omfanget av oppfinnelsen.

[0072]I blokk 605 blir innledningsvis en anmodningsmelding mottatt, som søker etter transformerte feltdata basert på fremskaffede feltdata elementer som er lagret i det produksjonstekniske verktøyet. Kilden for anmodningsmeldingen kan være et innstikkselement for en feltapplikasjon (for eksempel innpluggingsmodulen som er diskutert ovenfor i forbindelse med figur 3) eller fra en hvilken som helst kilde på et felt som er i stand til å fremskaffe en slik melding. Anmodningsmeldingen kan mottas av et meldingsgrensesnitt i det produksjonstekniske verktøyet (for eksempel feltmeldingsgrensesnittet som diskutert ovenfor i forbindelse med figur 4). Anmodningsmeldingen kan for eksempel være en initialieringsspørremelding, en filterspørremelding, en banespørremelding, en brønnutstyrsreturmelding, en melding om returnerte hendelser, en returnert melding om produksjonsvolum og/eller en returmelding om injeksjonsvolum.

[0073]I blokk 610 blir posisjonen til feltdataene som brukes til å svare på anmodn-ingen, bestemt. Bestemmelse av posisjonen til feltdataene kan innbefatte å konsultere en feltkatalog i det produksjonstekniske verktøyet som har tabeller og/eller andre datastrukturer som er nødvendige for oppslag av posisjonen eller posisjonene. I blokk 612 blir feltdataene innhentet fra de bestemte posisjonene.

[0074]I blokk 615 blir feltdataene transformert for å generere de transformerte feltdataene som søkes av anmodningsmeldingen. Transformering av dataelementene kan innbefatte anvendelse av en eller flere beregninger på dataelementene ved hjelp av en felttransformasjonsmotor (for eksempel felttransformasjonsmotoren som er diskutert ovenfor under henvisning til figur 4). De matematiske formlene for å utføre beregningene kan også være lagret i felttransformasjonsmotoren.

[0075]I blokk 620 blir de transformerte feltdataene som søkes ved hjelp av spørre-meldingen, kombinert med en svarmelding (det vil si generert ved hjelp av et feltmeldingsgrensesnitt) og sendt som svar på spørremeldingen. De transformerte feltdataene blir med andre ord sendt tilbake til innstikkselementet i feltapplikasjonen (eller en annen applikasjon som er i stand til å motta slike transformerte feltdata), og brukt til å befolke dataelementene i feltet.

[0076]De blokkene som er vist på figur 6, kan etterfølges av mottakelse av en initialiseringsspørremelding som starter felttransformasjonsmotoren og befolker feltkatalogen med en liste over brønner på feltet og oppslagsinformasjonen ved hjelp av hvilken etterfølgende anmodninger om transformerte feltdata (for eksempel blokk 605) kan lokaliseres og løses.

[0077]Figurene 7.1 til 7.2 illustrerer forskjellige eksempler som blir utført ved hjelp av et system hvor en eller flere utførelsesformer for integrering av feltdata kan være implementert. Mer spesielt skisserer figurene 7.1 til 7.2 en anvendelse av innpluggingselementet, et OFM-system (det vil si det produksjonstekniske verktøyet) med en koplingsanordning (for eksempel et feltmeldingsgrensesnitt), en datakatalog (det vil si en feltkatalog), en datatransformasjonsmotor (det vil si en felttransformasjonsmotor), et datahurtiglager (det vil si et felthurtiglager), en database (det vil si et feltlager) og en ekstern applikasjon gjennom et sekvensdiagram 700. Selv om det følgende eksempelet er spesifikt for en implementering som innebærer OFM-systemet og en innpluggingsenhet til et verktøy for simulering av en jordmodell, skal dette eksempelet ikke betraktes som begrensende for integrering av feltdata i henhold til dette spesielle eksempelet. Når det gjelder OFM, er rekkefølgen av hendelser på figurene 7.1 til 7.2 som erfart ved hjelp av OFM-måten, beskrevet spesielt nedenfor.

[0078]Initialisering ( 705)

[0079]Ved mottakelse av en "initialiseringsspørremelding", innleder OFM-systemet datatransformasjonsmotoren og befolker datahurtiglagre med en sekv-ens av anmodninger om data fra lagre. Datakatalogen blir så utfylt fra datahurtiglagre. Datakatalogen inneholder listen over brønner i arbeidsområdet til OFM-systemet så vel som oppslagsinformasjon ved hjelp av hvilken etterfølgende anmodninger om transformerte feltdata kan lokaliseres og løses. Et delsett av datakatalog-informasjonen (brønnkategorier, og en enhetssystem-informasjon) blir returnert til innpluggingsenheten via en melding med data.

[0080]Retur av filtrert liste over brønner ( 710)

[0081]Ved mottakelse av en "filterspørremelding" ekstraherer OFM-systemet det riktige filteret fra datakatalogen og returnerer filteret til innpluggingsenheten via en melding med data. OFM-systemet bestemmer innholdet av filteret ved hjelp av type "anmodningsfiltermelding". For eksempel kan "filterspørremeldingen" be om en liste over brønner som for tiden produserer innenfor et spesielt felles reservoar. I følge et slikt eksempel ville OFM-systemet bestemme hvilke brønner som for tiden produserer innenfor det spesifiserte reservoaret og svare ved å levere den resulterende listen over brønner.

[0082] Retur av brønnbaner ( 715)

[0083]Ved mottakelse av en "banespørremelding" bestemmer OFM-systemet lagerposisjonen til baneinformasjonen fra datakatalogen, forbereder en anmodning om de riktige data fra lageret, transformerer de returnerte lagringsdataene til passende baneverdier og returnerer baneverdiene via meldingsgrensesnittet til innpluggingsenheten via en melding med data. De transformasjonene som kan inntreffe på databasedataene innbefatter: (i) konvertering av databasedata (inkrementale endringer i posisjonen som funksjon av dybde) til undergrunnsposisjon som funksjon av dybde; og (ii) konvertering av undergrunnsposisjonen til et enhetssystem som er passende for innpluggingsmodulen.

[0084]Returner produksjons- og/ eller inieksionsvolumer ( 720)

[0085]Ved mottakelse av en "produksjons/injeksjons-volummelding" konsulterer OFM-systemet først datakatalogen for de matematiske formlene som er nødvend-ige for å beregne volumet, og lagerposisjonen for de forskjellige komponentene til det etterspurte volumet. OFM-systemet utsteder så en anmodning til lageret om innholdsdata, beregner det riktige volumresultatet i datatransformasjonsmotoren, og returnerer det beregnede volumet via meldingsgrensesnittet til innpluggingsenheten via en melding med data. Legg merke til at selv om en mulig bruk av dette grensesnittet er for produksjons- og injeksjonsvolumer (olje, vann, gass som er produsert, eller injisert vann og gass), kan grensesnittet også brukes til å fremskaffe annen informasjon slik som trykk- eller temperaturhistorie, forhold mellom injiserte eller produsert fluider, eller andelskomponenter av produserte eller injiserte fluider. Fremgangsmåten for beregning av resultatet følger den samme generelle fremgangsmåten.

[0086]Retur av informasjon om brønnutstvr ( 725)

[0087]Ved mottakelse av en "utstyrsspørremelding" bruker meldingsgrensesnittet innebygd logikk til å bestemme delsettet med mulig utstyr som effektivt kan brukes a innpluggingsmodulen. OFM-systemet konsulterer så datakatalogen med hensyn til lagerposisjonen forde forskjellige komponentene i den etterspurte brønnutstyrs-informasjonen. OFM-systemet avgir så en spørremelding til lageret etter utstyrs-data, transformerer de returnerte lagerdataene til passende utstyrsverdier og returnerer utstyrsverdiene via meldingsgrensesnittet til innpluggingsmodulen via en melding med data. Transformasjonene som kan inntreffe i forbindelse med databasedataene, innbefatter: (i) å assosiere databaseutstyrsdata med det riktige foringsrøret eller produksjonsrørstrengen som er identifisert av innpluggingsmodulen; og (ii) å omforme undergrunnsdybden til et enhetssystem som passer for innpluggingsmodulen.

[0088]Returnerte hendelser ( 730)

[0089]Ved mottakelse av en "hendelsesspørremelding" konsulterer OFM-systemet først datakatalogen for de matematiske formlene som er nødvendige for å beregne hendelsen, og lagerposisjonen for de forskjellige komponentene for den etterspurte hendelsen. OFM-systemet avgir så en anmodning til lageret om komponent-delerfor hendelsen, beregner det riktige hendelsesresultatet i datatransformasjonsmotoren og returnerer den beregnede hendelsen via meldingsgrensesnittet til innpluggingsenheten via en melding med data. Legg merke til at selv om en mulig bruk av dette grensesnittet er for hendelser tilknyttet endringer i reservoaret nær brønnen (skade, simulering, produktivitet eller injeksjon), er grensesnittet også brukt til å fremskaffe annen informasjon slik som trykk- eller temperaturhistorie, forhold mellom injiserte eller produserte fluider, eller andelskomponenter av produserte eller injiserte fluider. Fremgangsmåten for beregning av resultatet følger den samme generelle fremgangsmåten.

[0090] Når det gjelder innpluggingsmodulen blir sekvensen av hendelser på figurene 7.1 til 7.2 som oppleves av innpluggingsmodulen, beskrevet spesielt nedenfor.

[0091]Initialisering ( 705)

[0092]En bruker av applikasjonen (det vil si verktøyet for simulering av en jordmodell), starter med innpluggingsmodulen ifølge en fremgangsmåte slik som å velge en "importfil"-mulighet og for å velge "OFM-brønner og brønnbaner" som opptrer som et nedfallsmenyelement i applikasjonen. Innpluggingsmodulen påkaller så en "initialiseringsspørremelding" fra OFM-systemet og venter på å motta delsettet med datakatalog-informasjon (brønnkategorier og enhetssystem-informasjon) via en melding med data fra OFM-systemet. Innpluggingsmodulen fremviser så denne kataloginformasjonen for brukeren via en dialog i applikasjonen.

[0093]Retur av filtrert liste over brønner ( 710)

[0094]En bruker spør ved hjelp av innpluggingsdialogen som er presentert i applikasjonen, om en filtrert liste over brønner fra OFM-systemet. Innpluggingsmodulen påkaller så en "filteranmodningsmelding" fra OFM-systemet og venter på å motta et riktig filter via en melding med data fra OFM-systemet.

[0095]Retur av brønnbaner ( 715)

[0096]En bruker anmoder gjennom dialog-innpluggingsenheten som er presentert i applikasjonen, om brønnbaner fra OFM-systemet. Innpluggingsmodulen påkaller så en "banespørremelding" i OFM-systemet og venter på å motta banene via en melding med data fra OFM-systemet. Bruk av den innebygde applikasjonen API, befolker så innpluggingsmodulen de riktige dataelementene i applikasjonen fra de baneresultatene som er mottatt fra OFM-systemet.

[0097]Retur av produksjons- og / eller inieksionsvolumer ( 720)

[0098]En bruker anmoder gjennom dialog- innpluggingsmodulen som er presentert i applikasjonen, om produksjons- og/eller injeksjonsvolumerfra OFM-systemet. Innpluggingsmodulen påkaller så en "Prod/lnj Volume"-melding i OFM-systemet og venter så på at de beregnede volumene skal mottas via en melding med data fra OFM-systemet. Inpluggingsenheten befolker så de tilsvarende dataelementene i applikasjonen fra mottatte volumresultatene fra OFM-systemet. Legg merke til at selv om den primære bruk av dette grensesnittet er for produksjons- og injeksjonsvolumer (for eksempel olje, vann produsert gas, vann injisert gass) blir grensesnittet også brukt til å fremskaffe annen informasjon slik som trykk- eller temperaturhistorie, forhold mellom injiserte eller produserte fluider, eller komponentandeler av produserte eller injiserte fluider. Fremgangsmåten for å fremskaffe resultatet følger den samme generelle metoden.

[0099]Retur av informasjon av brønnutstyr ( 725)

[00100]En bruker anmoder gjennom dialog-innpluggingsenheten som er presentert i applikasjonen, om informasjon om utstyr fra OFM-systemet. Innpluggingsmodulen påkaller så en "utstyrsspørremelding" og venter på at informasjon om utstyret skal bli mottatt via en melding med data fra OFM-systemet. Innpluggingsmodulen befolker så de tilsvarende dataelementene i applikasjonen fra de utstyrsresultatene som er mottatt fra OFM-systemet.

[00101 ] Retur av hendelser ( 730)

[00102]En bruker kan gjennom dialog-innpluggingsmodulen som er presentert i applikasjonen, be om hendelsesinformasjon fra OFM-systemet. Innpluggingsmodulen påkaller så en "hendelsesspørremelding" OFM-sysemet, og venter på at utstyrsinformasjon skal mottas via en melding med data fra OFM-systemet. Innpluggingsenheten befolker så de tilsvarende dataorganene i applikasjonen fra de utstyrsresultatene som er mottatt fra OFM-systemet. Legg merke til at selv om den primære bruken av dette grensesnittet er for hendelser i forbindelse med endringer i reservoaret nær brønnen (for eksempel skade, stimul-ering, produktivitet eller injeksjon), blir grensesnittet også bruk til å fremskaffe annen informasjon slik som trykk- eller temperaturhistorie, forhold mellom injiserte eller produserte fluider, eller andeler av komponenter i produserte eller injiserte fluider. Fremgangsmåten for å fremskaffe resultatene følger den samme generelle metoden.

[00103] Selv om detaljene i denne beskrivelsen angir integrasjonsaspekter, anordninger og fremgangsmåter for integrering mellom et produksjonsteknisk verktøy og et verktøy for simulering av en jordmodell, kan omfanget i like stor grad anvendes i forbindelse med andre typer applikasjoner, innbefattende, men ikke begrenset til boringsapplikasjoner, geofysiske applikasjoner, brønnlogganalyse, optimalisering, produksjon, økonomiske applikasjoner og geovitenskapelige applikasjoner.

[00104] Systemene og fremgangsmåtene som er tilveiebrakt, angår innsamling av fluider (innbefattende, men ikke begrenset til hydrokarboner) fra et felt. Det skal bemerkes at de samme systemene og fremgangsmåtene kan brukes til å utføre undergrunnsoperasjoner slik som gruvedrift, vannopphenting og innsamling av andre undergrunnsmaterialer.

[00105] Selv om spesielle konfigurasjoner av systemene for å utføre feltoperasjoner er skissert, vil man forstå at forskjellige kombinasjoner av de beskrevne systemene kan tilveiebringes. Forskjellige kombinasjoner av valgte moduler kan for eksempel forbindes med hverandre ved å bruke de forbindelsene som tidligere er beskrevet. Et eller flere moduleringssystemer kan være kombinert over et eller flere felter for å tilveiebringe skreddersydde konfigurasjoner for modulering av et gitt felt eller deler av et felt. Slike kombinasjoner av modulering kan være forbundet med hverandre for vekselvirkning mellom disse. I løpet av prosessen kan det være ønskelig å betrakte andre faktorer, slik som økonomisk levedyktighet, usikkerhet, risikoanalyse og andre faktorer. Det er derfor mulig å påføre begrensninger på prosessen. Moduler kan velges og/eller modeller genereres i henhold til slike faktorer. Prosessen kan forbindes med andre modell-, simulerings- og/eller databaseoperasjoner for å tilveiebringe alternative innmatinger.

[00106]Utførelsesformer av integrering av feltdata kan implementeres på praktisk talt en hvilken som helst type datamaskin uansett hvilken plattform som brukes. Som vist på figur 8, kan for eksempel et datamaskinsystem 800 innbefatte en eller flere prosessorer 802, et tilknyttet lager 804 (for eksempel et direktelager (RAM), hurtiglager, en minnebrikke og så videre), en lagringsanordning 806 (for eksempel en harddisk, en optisk plate slik som en kompaktplatestasjon eller en digital video-plate (DVD), en minnebrikke, og så videre), og mange andre elementer og funksjonaliteter som er typiske for dagens datamaskiner (ikke vist). Datamaskinen 800 kan også innbefatte innmatingsanordninger slik som et tastatur 808 en mus 810 eller en mikrofon (ikke vist). Datamaskinen 800 kan videre innbefatte utmat-ingsanordninger slik som en monitor 812 (for eksempel en flytende krystallskjerm av LCD-typen, en plasmaskjerm eller et katodestrålerør (CRT-monitor)). Datamaskinsystemet 800 kan være koplet til et nett 814 (for eksempel et lokalnett (LAN), et områdenett (WAN) slik som internett, eller et nett av en hvilken som helst liknende type) via en nettgrensesnittforbindelse (ikke vist). Fagkyndige på området vil forstå at mange forskjellige typer datamaskinssystemer finnes (for eksempel bordatamaskiner, bærbaredatamaskiner, personlige digitale assistenter eller en hvilken som helst annen beregningsanordning som er i stand til å utføre data-maskinlesbare instruksjoner), og de forannevnte innmatings- og utmatingsanordn-ingene kan ha andre former. Generelt kan datamaskinssystemet 800 innbefatte i det minste den minimale behandlings-, innmatings og/eller utmatingskapasiteten som er nødvendig for å praktisere en eller flere utførelsesformer av oppfinnelsen.

[00107]Fagkyndige på området vil videre forstå at et eller flere elementer i forbindelse med det foran angitte datamaskinsystemet 800 kan være lokalisert på et fjernliggende sted og forbundet med andre elementer over et nett. En eller flere utførelsesformer kan videre være implementert på et distribuert system som har et antall modi, hvor hver del av implementeringen (for eksempel feltapplikasjonen, integrasjonsmodulen) kan være plassert på en forskjellig node innenfor det distribuerte systemet. I følge en eller flere utførelsesformer svarer noden til et datamaskinssystem. Noden kan alternativt svare til en prosessor med tilhørende fysisk lager. Noden kan alternativt svare til en prosessor med delt lager og/eller delte ressurser. Programvareinstruksjoner for å utføre en eller flere utførelses-former kan videre være lagret på et datamaskinlesbart medium slik som en kompaktplate (CD, en diskett, et bånd eller et hvilket som helst annet datamaskinlesbart lagringsmedium).

[00108]Fra den foregående beskrivelse vil man forstå at forskjellige modifikasjoner og endringer kan gjøres i utførelsesformene av integreringen av feltdata uten å avvike fra oppfinnelsens sanne ramme. Under boring i sann tid av en brønn kan det for eksempel være ønskelig å oppdatere feltmodellen dynamisk for å avspeile nye data, slik som målte inntrengningsdybder fra overflaten og litologisk informasjon fra brønnloggingsmålinger i sann tid. Feltmodellen kan oppdateres i sann tid for å forutsi posisjonen foran borkronen. Observerte differanser mellom forutsig-elser tilveiebrakt ved hjelp av den opprinnelige feltmodellen angående brønn-inntrengning, peker mot de formasjonslagene som kan være inkorporert i den prediktive modellen for å redusere sjansen for unøyaktige modellforutsigelser i den neste del av boreprosessen. I noen tilfeller kan det være ønskelig å tilveiebringe hurtigere modelliterasjonsoppdateringer for å tilveiebringe hurtigere oppdateringer av modellen og redusere risikoen for å treffe på en kostbar feltrisiko. Ifølge et annet eksempel kan det være ønskelig at det produksjonstekniske verktøyet (for eksempel OFM-systemer) dynamisk skal oppdatere jordmodellsimuleringsverk-tøyet via innpluggingsmodellen som reaksjon på en ny hendelse, slik som en ny produksjonsbrønn eller nye data som er tilgjengelige i databasen.

[00109] Selv om integrering av feltdata er blitt beskrevet i forbindelse med et begrenset antall utførelsesformer, vil fagkyndige på området som har hatt fordelen ved å sette seg inn i denne beskrivelsen, forstå at andre utførelsesformer kan tenkes, som ikke avviker fra oppfinnelsens ramme slik den er definert her. Omfanget av oppfinnelsen skal følgelig kun være begrenset av de vedføyde patentkravene.

Claims (20)

1. Fremgangsmåte for integrering av feltdata, omfattende: å fremskaffe feltdataene i forbindelse med et felt; å utføre en produksjonsanalyse av feltdataene for å generere en produksjonsutgang, hvor produksjonsanalysen utføres ved hjelp av et produksjonsteknisk verktøy; å transformere feltdataene for å fremskaffe transformerte feltdata som etterspørres av en feltapplikasjon; å sende de transformerte feltdataene fra det produksjonstekniske verktøyet til feltapplikasjonen, hvor feltapplikasjonen utfører en feltanalyse ved å bruke de transformerte feltdataene til å generere en feltutgang; og å generere en sammenlikning mellom produksjonsutgangen og feltutgangen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor fremskaffelse av feltdataene i forbindelse med feltet videre omfatter: å motta en spørremelding i forbindelse med feltdataene fra feltapplikasjonen; som reaksjon på spørremeldingen, å bruke en feltkatalog til å bestemme en posisjon for feltdataene i etfeltlager; og å fremskaffe feltdataene fra nevnte posisjon.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor feltapplikasjonen er en jordmodellssimulator.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor sammenlikningen blir brukt til å justere en feltoperasjon.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor feltdataene er en posisjon som funksjon av en dybde, og de transformerte feltdataene er en undergrunnsposisjon som funksjon av dybde.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor hver av produksjonsutgangen og feltutgangen er avtagende kurver.

7. System for å integrere feltdata, omfattende: en feltapplikasjon utformet for å utføre en feltanalyse av feltdataene for å generere en feltutgang; et produksjonsteknisk verktøy som er kommunikasjonsmessig koplet til feltapplikasjonen og innrettet for: å fremskaffe feltdataene og utføre en produksjonsanalyse av feltdataene for å generere en produksjonsutgang, og å generere en sammenlikning mellom produksjonsutgangen og feltutgangen; og en innpluggingsmodul innrettet for å motta feltdataene fra det produksjonstekniske verktøyet for feltapplikasjonen.

8. System ifølge krav 7, hvor det produksjonstekniske verktøyet omfatter: et feltlager for lagring av feltdataene; en felttransformasjonsmotor innrettet for selektivt å utføre en eller flere beregninger ved å bruke feltdataene; en feltkatalog omfattende en liste over brønner på et felt og oppslagsinformasjon for å lokalisere feltdataene i feltlageret; et feltprognoseverktøy innrettet for å frembringe prognoser for feltet basert på feltdataene; og et feltmeldingsgrensesnitt innrettet for å omsette en spørremelding og innlede en respons på spørremeldingen, hvor responsen blir generert av feltkatalogen, felttransformasjonsmotoren og feltlageret.

9. System ifølge krav 8, hvor det produksjonstekniske verktøyet videre er innrettet for å sende en svarmelding med feltdataene som reaksjon på spørremeldingen.

10. System ifølge krav 8, hvor det produksjonstekniske verktøyet videre omfatter et felthurtiglager operativt forbundet med felttransformasjonsmotoren og innrettet for å befolke feltkatalogen ved å bruke de feltdataene som mottas fra feltlagre.

11. System ifølge krav 7, hvor feltdataene omfatter produksjonshistorie for en brønn på feltet, og hvor produksjonsutgangen er en minskningskurve for brønnen.

12. System ifølge krav 7, hvor feltdataene er tilknyttet brønnproduksjonsrør.

13. System ifølge krav 7, hvor feltapplikasjonen er en jordmodellsimulator.

14. Datamaskinlesbart medium for lagring av instruksjoner for å integrere feltdata, hvor instruksjonene omfatter funksjonalitet for: å motta en spørremelding i forbindelse med feltdataene fra en feltapplikasjon; som reaksjon på spørremeldingen, å bruke en feltkatalog til å bestemme en posisjon for feltdataene i et feltlager; å fremskaffe feltdataene fra nevnte posisjon; å utføre en produksjonsanalyse av feltdataene for å generere en produksjonsutgang, hvor produksjonsanalysen utføres ved hjelp av et produksjonsteknisk verktøy; å transformere feltdataene for å fremskaffe transformerte feltdata som er etterspurt av feltapplikasjonen; å sende de transformerte feltdataene fra det produksjonstekniske verktøyet til feltapplikasjonen, hvor feltapplikasjonen utfører en feltanalyse ved å bruke de transformerte feltdataene til å generere en feltutgang; og å generere en sammenlikning mellom produksjonsutgangen og feltutgangen.

15. Datamaskinlesbart medium ifølge krav 14, hvor instruksjonene videre omfatter funksjonalitet for: å motta en initialiserende spørremelding fra en innpluggingsmodul, å befolke et felthurtiglager ved å bruke et antall anmodninger om feltdata fra feltlagre, å befolke feltkatalogen basert på felthurtiglagre, hvor feltkatalogen innbefatter en liste over brønner på et felt, og å svare på den initialiserende spørremeldingen ved å sende data fra feltkatalogen til innpluggingsmodulen forut for mottakelse av spørremeldingen.

16. Datamaskinlesbart medium ifølge krav 14, hvor sammenlikningen blir brukt til å justere en feltoperasjon for feltet.

17. Datamaskinlesbart medium ifølge krav 14, hvor feltapplikasjonen er en jordmodellsimulator.

18. Datamaskinlesbart medium ifølge krav 14, hvor spørremeldingen svarer til en anmodning om en bane, og hvor instruksjonen som omfatter funksjonalitet for å transformere feltdataene, omfatter å omsette en posisjon som funksjonen av en dybde til en undergrunnsposisjon som funksjon av dybden.

19. Datamaskinlesbart medium ifølge krav 14, hvor instruksjonen som omfatter funksjonalitet til å transformere feltdataene, omfatter å transformere et volum ved å bruke en matematisk formel i det produksjonstekniske verktøyet, hvor spørremeldingen svarer til en anmodning om volum.

20. Datamaskinlesbart medium ifølge krav 14, hvor spørremeldingen svarer til å anmode om utstyrsinformasjon, og hvor instruksjonen som omfatter funksjonalitet til å transformere feltdataene, omfatter å tilordne dataelementet til en foringsrørstreng.