NO342046B1 - Fremgangsmåte og system for domeneanalyse og dataadministrasjon av oljefelt med to analyseteam - Google Patents

Abstract

En fremgangsmåte ved administrasjon av oljefeltdata, omfattende det å samle inn oljefeltdata fra et oljefelt, eksekvere instruksjoner på en prosessor for å utføre en domeneanalyse av oljefeltdataene av et første analyseteam for å generere en første analyse, der det første analyseteamet omfatterflere brukere som analyserer en andel av oljefeltdataene vedrørende en eller flere oljefeltfunksjoner, selektivt tilgang til den første analysen og andelen av oljefeltdataene for de flere brukerne basert på en videreført analyse av oljefeltet, eksekvere instruksjoner på prosessoren for å utføre domeneanalysen av oljefeltdataene av et andre analyseteam for å generere en andre analyse, der det andre analyseteamet analyserer andelen av oljefeltdataene vedrørende den ene eller de flere oljefeltfunksjonene, og selektivt synkronisere den første analysen og den andre analysen for å generere et synkronisert resultat.

Description

KRYSSREFERANSE TIL BESLEKTEDE SØKNADER

[0001] Denne søknaden tar prioritet, under 35 U.S.C. §119(e), fra den foreløpige patentsøknaden 61/047,053, innlevert 22. april 2008 med tittelen “Method and System for Data Management”, som med dette inntas som referanse i sin helhet.

BAKGRUNN

[0002] Oljefeltoperasjoner, så som kartlegging, boring, kabelført testing, komplettering, produksjon, planlegging og oljefeltanalyse, blir typisk utført for å lokalisere og utvinne verdifulle brønnfluider. Under oljefeltoperasjonene blir data typisk samlet inn for analyse og/eller overvåkning av oljefeltoperasjonene. Slike data kan for eksempel omfatte data om undergrunnsformasjonen, utstyrsdata, historiske data og/eller andre data. Data vedrørende undergrunnsformasjonen blir samlet inn med bruk av en rekke forskjellige kilder. Slike formasjonsdata kan være statiske eller dynamiske. Statiske data vedrører for eksempel formasjonsstruktur og geologisk stratigrafi som definerer de geologiske strukturene i undergrunnsformasjonen. Dynamiske data vedrører for eksempel fluider som strømmer gjennom de geologiske strukturene i undergrunnsformasjonen over tid. Slike statiske og/eller dynamiske data kan bli samlet inn for å finne ut mer om formasjonene og verdiene inneholdt i disse.

[0003] Kilder som anvendes for å samle inn statiske data kan være seismiske verktøy, så som en seismikkbil som sender kompresjonsbølger inn i grunnen. Signaler fra disse bølgene blir behandlet og tolket for å karakterisere endringer i anisotropi- og/eller elastisitetsegenskapene, så som hastighet og densitet, til de geologiske formasjonene ved forskjellige dyp. Denne informasjonen kan anvendes for å generere grunnleggende strukturelle avbildninger av undergrunnsformasjonen. Andre statiske målinger kan bli samlet inn gjennom målinger nedihulls, så som kjerneprøvings- og brønnloggingsmetoder.

Kjerneprøver kan anvendes for å ta fysiske tester av formasjonen ved forskjellige dyp. Brønnlogging omfatter utplassering av et nedihullsverktøy i brønnboringen for å samle inn forskjellige nedihullsmålinger, så som densitet, resistivitet, etc., ved forskjellige dyp. Slik brønnlogging kan for eksempel utføres ved anvendelse av et boreverktøy og/eller et kabelverktøy. Når brønnen er dannet og komplettert, strømmer fluid til overflaten gjennom produksjonsrør og annet kompletteringsutstyr. Mens fluid strømmer til overflaten kan forskjellige dynamiske målinger, så som strømningsmengder av, trykk i og sammensetningen til fluider, bli overvåket. Disse parametrene kan anvendes for å bestemme forskjellige egenskaper ved undergrunnsformasjonen.

[0004] Følere kan være utplassert rundt om på oljefeltet for å samle inn data vedrørende forskjellige oljefeltoperasjoner. For eksempel kan følere i boreutstyret overvåke boreforhold, følere i brønnboringen kan overvåke fluidsammensetning, følere anordnet langs strømningsbanen kan overvåke strømningsmengder og følere ved behandlingsanlegget kan overvåke oppsamlede fluider. Andre følere kan være utplassert for å overvåke nedihullsforhold, overflateforhold, utstyrsforhold eller andre forhold. Slike forhold kan være knyttet til typen utstyr på brønnstedet, driftsoppsettet, formasjonsparametre eller andre variabler knyttet til oljefeltet. Overvåkningsdataene anvendes ofte for å ta beslutninger på forskjellige steder på oljefeltet på forskjellige tidspunkter. Data samlet inn av disse følerne kan bli analysert og behandlet ytterligere. Data kan bli samlet inn og anvendt for pågående eller fremtidige operasjoner. Når de anvendes for fremtidige operasjoner på samme sted eller andre steder, kan slike data noen ganger bli referert til som historiske data.

[0005] Dataene kan anvendes for å predikere nedihullsforhold og ta beslutninger vedrørende oljefeltoperasjoner. Slike beslutninger kan omfatte brønnplanlegging, brønnutpeking, brønnkompletteringer, driftsnivåer, produksjonsmengder og andre operasjoner og/eller driftsparametere. Denne informasjonen anvendes ofte for å bestemme når en skal bore nye brønner, rekomplettere eksisterende brønner eller endre produksjon fra brønner. Oljefeltforhold, så som geologiske, geofysiske og reservoartekniske trekk, kan påvirke oljefeltoperasjoner, så som risikoanalyse, økonomisk vurdering og mekaniske betraktninger for produksjon fra undergrunnsreservoarer.

[0006] Data fra én eller flere brønnboringer kan bli analysert for å planlegge eller predikere forskjellige resultater fra en gitt brønnboring. I noen tilfeller kan data fra vedsidenliggende brønnboringer eller brønnboringer med tilsvarende forhold eller utstyr bli anvendt for å predikere hvordan en brønn vil yte. Det er normalt et stort antall variabler og store mengder data som må tas i betraktning ved analyse av oljefeltoperasjoner. Det er derfor ofte nyttig å modellere oppførselen til oljefeltoperasjonen for å bestemme de ønskede tiltak. Under pågående operasjoner kan driftsparametrene bli justert etter hvert som forholdene på oljefeltet endrer seg og ny informasjon mottas.

US 2007199721 beskriver et system og en fremgangsmåte for brønnplanlegging.

OPPSUMMERING

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte ved administrasjon av oljefeltdata, karakterisert ved at den omfatter det å:

samle inn oljefeltdata fra et oljefelt;

generere en opprinnelig instans, basert på oljefeltdataene, for å representere et oljefeltobjekt, der den opprinnelige instansen lagres i en global datastruktur av et sentrallager;

eksekvere instruksjoner på en første prosessor i en første arbeidsstasjon for å utføre en domeneanalyse av oljefeltdataene av et første analyseteam for å generere en første klonet instans for å representere oljefeltobjektet som fokuserer på en første oljefeltfunksjon,

der det første analyseteamet omfatter flere brukere som analyserer oljefeltdataene vedrørende den første oljefeltfunksjonen, og der den første klonede instansen lagres i den første arbeidsstasjonen og omfatter et første abstraksjonsnivå;

eksekvere instruksjoner på en andre prosessor i en andre arbeidsstasjon for å utføre domeneanalysen av oljefeltdataene av et andre analyseteam for å generere en andre klonet instans for å representere oljefeltobjektet som fokuserer på en andre oljefeltfunksjon,

der det andre analyseteamet analyserer oljefeltdataene vedrørende den andre oljefeltfunksjonen, og

der den andre klonede instansen lagres i den andre arbeidsstasjonen og omfatter et andre abstraksjonsnivå; og

selektivt synkronisere, ved bruk av en første kobling og en andre kobling som kobler den første arbeidsstasjonen og den andre arbeidsstasjonen, henholdsvis til sentrallageret, den opprinnelige instansen, den første klonede instansen, og den andre klonede instansen for å generere et synkronisert resultat, der synkroniseringen omfatter:

oppdatering, ved hjelp av den første koblingen og som respons på det første analyseteamet som oppdaterer den første klonede instansen, den opprinnelige instansen ved å konvertere et første dataelement i den første klonede instansen fra det første abstraksjonsnivået til den globale datastrukturen, og oppdatering, ved hjelp av den andre koblingen og som respons på oppdatering av den opprinnelige instansen, den andre klonede instansen ved å abstrahere det første dataelementet i den globale datastrukturen i henhold til det andre abstraksjonsnivået.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også et datamaskinlesbart medium, som inneholder instruksjoner som kan bli eksekvert av en datamaskin for administrasjon av oljefeltdata, karakterisert ved at instruksjonene omfatter funksjonalitet for å:

samle inn oljefeltdata fra et oljefelt;

generere en opprinnelig instans, basert på oljefeltdataene, for å representere et oljefeltobjekt, der den opprinnelige instans lagres i en global datastruktur av et sentrallager;

utføre, på en første prosessor i en første arbeidsstasjon, en domeneanalyse av oljefeltdataene av et første analyseteam for å generere en første klonet instans for å representere oljefeltobjektet som fokuserer på en første oljefeltfunksjon, der det første analyseteamet omfatter flere brukere som analyserer oljefeltdataene vedrørende den første oljefeltfunksjonen, og der den første klonede instansen lagres i den første arbeidsstasjonen og omfatter et første abstraksjonsnivå;

å utføre, på en andre prosessor i en andre arbeidsstasjon, domeneanalysen av oljefeltdataene av et andre analyseteam for å generere en andre klonet instans for å representere oljefeltobjektet som fokuserer på en andre oljefeltfunksjon, der det andre analyseteamet analyserer oljefeltdataene vedrørende den andre oljefeltfunksjonen, og

der den andre klonede instansen lagres i den andre arbeidsstasjonen og omfatter et andre abstraksjonsnivå; og

selektivt synkronisere, ved bruk av en første kobling og en andre kobling som kobler den første arbeidsstasjonen og den andre arbeidsstasjonen, henholdsvis til sentrallageret, den opprinnelige instansen, den første klonede instansen, og den andre klonede instansen for å generere et synkronisert resultat, der synkroniseringen omfatter:

oppdatering, ved hjelp av den første koblingen og som respons på det første analyseteamet som oppdaterer den første klonede instansen, den opprinnelige instansen ved å konvertere et første dataelement i den første klonede instansen fra det første abstraksjonsnivået til den globale datastrukturen, og oppdatering, ved hjelp av den andre koblingen og som respons på oppdatering av den opprinnelige instansen, den andre klonede instansen ved å abstrahere det første dataelementet i den globale datastrukturen i henhold til det andre abstraksjonsnivået.

Den foreliggende opfinnelse tilveiebringer også et system for administrasjon av oljefeltdata, karakterisert ved at det omfatter:

flere følere anordnet på et oljefelt for å samle inn oljefeltdata;

et sentraldatalager innrettet for å lagre en opprinnelig instans i en global datastruktur for å representere et oljefeltobjekt;

en prosessor for å kjøre en dataadministrasjonsapplikasjon, operativt koblet til sentraldatalageret, innrettet for å generere den opprinnelige instansen basert på oljefeltdataene;

en første arbeidsstasjon konfigurert for å utføre en domeneanalyse av oljefeltdataene av et første analyseteam for å generere den første klonede instans for å representere oljefeltobjektet som fokuserer på en første oljefeltfunksjon, der det første analyseteam omfatter flere brukere som analyserer oljefeltdataene vedrørende den første oljefeltfunksjonen;

en første brukerstyrt kommunikasjonskobling som kobler den første arbeidsstasjonen til sentraldatalageret;

en andre arbeidsstasjon konfigurert for å utføre domeneanalysen av oljefeltdataene av et andre analyseteam for å generere en andre klonet instans for å representere oljefeltobjektet som fokuserer på en andre oljefeltfunksjon, der det andre analyseteamet analyserer oljefeltdataene vedrørende den andre oljefeltfunksjonen, og

der den andre klonede instansen lagres i den andre arbeidsstasjonen og omfatter et andre abstraksjonsnivå; og

en andre brukerstyrt kommunikasjonskobling som kobler den andre arbeidsstasjonen til sentraldatalageret,

der prosessoren som utfører dataadministrasjonsapplikasjonen er ytterligere konfigurert for å selektivt synkronisere, ved bruk av den første brukerstyrte kommunikasjonskoblingen og den andre brukerstyrte kommunikasjonskoblingen, den opprinnelige instansen, den første klonede instansen, og den andre klonede instansen for å generere et synkronisert resultat, og

der synkroniseringen omfatter:

oppdatering, ved hjelp av den første brukerstyrte kommunikasjonskoblingen og som respons på det første analyseteamet som oppdaterer den første klonede instansen, den opprinnelige instansen ved å konvertere et første dataelement i den første klonede instansen fra det første abstraksjonsnivået til den globale datastrukturen, og

oppdatering, ved hjelp av den andre brukerstyrte kommunikasjonskoblingen og som respons på oppdatering av den opprinnelige instansen, den andre klonede instansen ved å abstrahere det første dataelementet i den globale datastrukturen i henhold til det andre abstraksjonsnivået.

Ytterligere utførelsesformer av fremgangsmåten og systemet i henhold til oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige patentkrav.

[0007] Generelt, i ett aspekt, vedrører flerbruker domenanalyse og dataadministrasjon for oljefelter en fremgangsmåte for administrasjon av oljefeltdata som omfatter det å samle inn oljefeltdata fra et oljefelt, eksekvere instruksjoner på en prosessor for å utføre en domeneanalyse av oljefeltdataene av et første analyseteam for å generere en første analyse, der det første analyseteamet omfatter flere brukere som analyserer en andel av oljefeltdataene vedrørende én eller flere oljefeltfunksjoner, selektivt gi tilgang til den første analysen og andelen av oljefeltdataene for de flere brukerne basert på en videreført analyse av oljefeltet, eksekvere instruksjoner på prosessoren for å utføre domeneanalysen av oljefeltdataene av et andre analyseteam for å generere en andre analyse, der det andre analyseteamet analyserer andelen av oljefeltdataene vedrørende den ene eller de flere oljefeltfunksjonene, og selektivt synkronisere den første analysen og den andre analysen for å generere et synkronisert resultat.

[0008] Andre aspekter ved administrasjon av oljefeltdata vil tydeliggjøres av den følgende beskrivelsen og de vedføyde kravene.

KORT BESKRIVELSE AV FIGURENE

[0009] For at de ovenfor beskrevne trekk ved administrasjon av oljefeltdata skal forstås i detalj, er en mer konkret beskrivelse av administrasjon av oljefeltdata, som kort oppsummert over, gitt under henvisning til utførelsesformene av denne som er illustrert i de vedlagte figurene. Det skal imidlertid bemerkes at de vedlagte figurene kun illustrerer typiske utførelsesformer av administrasjon av oljefeltdata, og derfor ikke skal forstås som en begrensning av dens ramme, ettersom administrasjon av oljefeltdata kan realiseres i andre like virkningsfulle utførelser.

[0010] Figurene 1.1-1.4 viser en skjematisk skisse av et oljefelt med undergrunnsstrukturer som inneholder reservoarer, mens forskjellige oljefeltoperasjoner blir utført på oljefeltet.

[0011] Figurene 2.1-2.4 viser grafiske fremstillinger av data samlet inn henholdsvis av verktøyene i figurene 1.1-1.4.

[0012] Figur 3 er en skjematisk skisse, delvis i tverrsnitt, av et oljefelt med flere datainnsamlingsverktøy utplassert på forskjellige steder innenfor oljefeltet for å samle inn data fra undergrunnsformasjonene.

[0013] Figurene 4.1-4.3 er skjematiske, tredimensjonale illustrasjoner av de statiske modellene basert på dataene samlet inn av datainnsamlingsverktøyene i figur 3.

[0014] Figur 5 viser en grafisk representasjon av et sannsynlighetsplott for statiske modeller i figur 4.

[0015] Figur 6 er et skjematisk diagram som viser et koblet system for domeneanalyse for oljefeltet.

[0016] Figur 7 er et skjematisk diagram som viser et koblet system for domeneanalyse for oljefeltet mellom flere prosjektteam.

[0017] Figurene 8, 9 og 10 er skjematiske diagrammer som viser koblede systemer for domeneanalyse for oljefeltet i forskjellige utførelser.

[0018] Figur 11 er et flytdiagram som illustrerer en fremgangsmåte for domeneanalyse for oljefeltet.

[0019] Figur 12 viser et eksempel på datasystem der utførelser av forskjellige teknikker beskrevet her kan realiseres i henhold til én eller flere utførelsesformer.

DETALJERT BESKRIVELSE

[0020] Flerbruker domeneanalyse og dataadministrasjon for oljefelter er vist i de ovenfor angitte figurene og beskrevet i detalj nedenfor. I beskrivelsen er like eller identiske referansenummer anvendt for å identifisere felles eller tilsvarende elementer. Figurene er ikke nødvendigvis i korrekt målestokk, og visse trekk og enkelte betraktninger i figurene kan være vist med overdreven størrelse eller skjematisk for å bedre oversikten og gjøre beskrivelsen mer konsis.

[0021] Figur 1.1 viser en kartleggingsoperasjon som utføres for å generere en seismisk datajournal (124) ved hjelp av en datamaskin (122.1) på en seismisk registreringsbil (106.1) for å motta, via geofonmottakere (118), data (120) vedrørende én eller flere lydvibrasjoner (112) som er reflektert fra horisonter (114) i en jordformasjon (116) fra en akustisk kilde (110).

[0022] Figur 1.2 viser en boreoperasjon som utføres av et boreverktøy (106.2) som er opphengt fra en rigg (128) og blir drevet inn i undergrunnsformasjonen (102) for å danne en brønnboring (136) for å komme til reservoaret (104).

Boreslam blir sirkulert gjennom boreverktøyet (106.2) via et strømningsrør (132) tilbake til en slamtank (130) på overflaten. Boreverktøyet kan være innrettet for å måle egenskaper nedihulls, for eksempel innrettet for å ta en kjerneprøve (133). En overflateenhet (134) med en sender/mottaker-enhet (137) samler inn datautmating (135) generert under boreoperasjonen, og muliggjør kommunikasjon mellom forskjellige deler av oljefeltet (100) eller andre steder.

[0023] Figur 1.3 viser en kabeloperasjon, og omfatter alle elementene vist i figur 1.2 bortsett fra at boreverktøyet (106.2) er byttet ut med et kabelverktøy (106.3) innrettet for å ta brønnlogger, nedihullstester, samle inn prøver og/eller utføre en seismisk kartleggingsoperasjon basert på en eksplosiv eller akustisk energikilde (144), i hvilket tilfelle det kabelførte verktøyet (106.3) kan forsyne datautmating (135) til overflateenheten (134).

[0024] Figur 1.4 viser en produksjonsoperasjon som utføres av et produksjonsverktøy (106.4) utplassert fra en produksjonsenhet eller et juletre (129) inn i den kompletterte brønnboringen (136) i figur 1.3 for å trekke fluid fra nedihullsreservoarene (104) til overflateanlegg (142) via et innsamlingsnettverk (146). Følere (S) anordnet rundt omkring på oljefeltet (100) er operativt koblet til en overflateenhet (134) med en sender/mottaker-enhet (137) for å samle inn data (135), for eksempel reservoardata, brønndata, overflatedata og/eller prosessdata.

[0025] Selv om ett brønnsted er vist, vil det forstås at oljefeltet (100) kan dekke et landområde der det befinner seg ett eller flere brønnsteder. Deler av eller hele oljefeltet kan befinne seg på land og/eller til havs. Oljefeltoperasjonene vist i figurene 1.1-1.4 kan videre bli utført med en hvilken som helst kombinasjon av ett eller flere oljefelter, ett eller flere behandlingsanlegg og ett eller flere brønnsteder.

[0026] Figurene 2.1-2.4 er grafiske fremstillinger av data henholdsvis samlet inn av verktøyene i figurene 1.1-1.4. Figur 2.1 viser en seismisk trase (202) av undergrunnsformasjonen (102) i figur 1.1 tatt av undersøkelsesverktøyet (106.1). Figur 2.2 viser en kjerneprøve (133) tatt av loggingsverktøyet (106.2) i figur 1.2. Figur 2.3 viser en brønnlogg (204) av undergrunnsformasjonen (102) tatt av kabelverktøyet (106.3) i figur 1.3. Figur 2.4 viser en produksjonsnedgangskurve (206) for fluid som strømmer gjennom undergrunnsformasjonen (102) tatt av produksjonsverktøyet (106.4) i figur 1.4.

[0027] Figur 3 er en skjematisk skisse, delvis i tverrsnitt, av et oljefelt (300) med datainnsamlingsverktøy (302.1), (302.2), (302.3) og (302.4) anordnet på forskjellige steder langs oljefeltet (300) for å samle inn data vedrørende en undergrunnsformasjon (304). Datainnsamlingsverktøyene (302.1-302.4) kan være de samme som de respektive datainnsamlingsverktøyene (106.1-106.4) i figurene 1.1-1.4, eller andre som ikke er vist. Som vist genererer datainnsamlingsverktøyene (302.1-302.4) respektive dataplott eller målinger (308.1-308.4). Disse dataplottene er illustrert langs oljefeltet (300) for å vise dataene generert av forskjellige operasjoner.

[0028] Dataplottene (308.1-308.3) er eksempler på statiske dataplott som kan bli generert av de respektive datainnsamlingsverktøyene (302.1-302.4). Det statiske dataplottet (308.1) er seismisk toveis responstid, og kan være identisk med den seismiske trasen (202) i figur 2.1. Det statiske plottet (308.2) er kjerneprøvedata målt fra en kjerneprøve av formasjonen (304), tilsvarende kjerneprøven (133) i figur 2.2. Det statiske dataplottet (308.3) er loggingstrase, tilsvarende brønnloggen (204) i figur 2.3. Produksjonsnedgangskurven eller -grafen (308.4) er et dynamisk dataplott av fluidstrømningsmengde over tid, tilsvarende grafen (206) i figur 2.4. Andre data kan også bli samlet inn, så som historiske data, brukerinnmatinger, økonomisk informasjon og/eller andre måledata og andre aktuelle parametre.

[0029] Undergrunnsformasjonen (304) omfatter flere geologiske formasjoner (306.1-306.4). Som vist har strukturen flere formasjoner eller lag, omfattende et leirskiferlag (306.1), et karbonatlag (306.2), et leirskiferlag (306.3) og et sandlag (306.4). En bruddlinje (307) går gjennom lagene (306.1, 306.2). De statiske datainnsamlingsverktøyene kan være innrettet for å ta målinger og spore formasjonenes beskaffenhet.

[0030] Selv om en spesifikk undergrunnsformasjon (304) med spesifikke geologiske strukturer er vist, vil det forstås at oljefeltet (300) kan inneholde en rekke forskjellige geologiske strukturer og/eller formasjoner, som noen ganger er ekstremt komplekse. Noen steder, typisk under vann, kan fluid være inneholdt i porerom i formasjonene. Hver av måleanordningene kan anvendes for å måle egenskaper ved formasjonene og/eller deres geologiske trekk. Selv om hvert akkvisisjonsverktøy er vist på spesifikke steder i oljefeltet (300), vil det forstås at én eller flere typer målinger kan bli tatt på ett eller flere steder på tvers av ett eller flere oljefelter eller andre steder for sammenlikning og/eller analyse.

[0031] Dataene samlet inn fra forskjellige kilder, så som datainnsamlingsverktøyene i figur 3, kan deretter bli behandlet og/eller evaluert. Seismiske data vist i det statiske dataplottet (308.1) fra datainnsamlingsverktøyet (302.1) blir typisk anvendt av en geofysiker for å bestemme egenskaper ved undergrunnsformasjonene (304) og trekk. Kjernedata vist i det statiske plottet (308.2) og/eller loggdata fra brønnloggen (308.3) blir typisk anvendt av en geolog for å bestemme forskjellige egenskaper ved undergrunnsformasjonen (304).

Produksjonsdata fra grafen (308.4) blir typisk anvendt av reservoaringeniøren for å bestemme reservoarers fluidstrømningsegenskaper. Dataene som analyseres av geologen, geofysikeren og reservoaringeniøren, kan bli analysert ved hjelp av modelleringsmetoder.

[0032] Figurene 4.1-4.3 viser tredimensjonale grafiske representasjoner av undergrunnene referert til som en statisk modell. Den statiske modellen kan være generert basert på én eller flere av modellene generert for eksempel fra dataene samlet inn ved anvendelse av datainnsamlingsverktøyene (302.1-302.4). I figurene er de statiske modellene (402.1-402.3) henholdsvis generert av datainnsamlingsverktøyene (302.1-302.3) i figur 3. Disse statiske modellene kan gi en todimensjonal betraktning av undergrunnsformasjonen, basert på dataene samlet inn på det aktuelle stedet.

[0033] De statiske modellene kan ha forskjellig nøyaktighet basert på typen målinger tilgjengelig, kvaliteten på dataene, stedet og andre faktorer. Selv om de statiske modellene i figurene 4.1-4.3 er frembragt med bruk av bestemte datainnsamlingsverktøy på ett enkelt sted på oljefeltet, kan ett eller flere av de samme eller andre datainnsamlingsverktøy anvendes for å ta målinger ett eller flere steder på oljefeltet for å generere en rekke forskjellige modeller. Forskjellige analyse- og modelleringsmetoder kan velges avhengig av ønsket datatype og/eller sted.

[0034] Hver av de statiske modellene (402.1-402.3) er vist som volumetriske representasjoner av et oljefelt med ett eller flere reservoarer, og deres omkringliggende formasjonsstrukturer. Disse volumetriske representasjonene er en prediksjon av den geologiske strukturen til undergrunnsformasjonen på det spesifiserte stedet basert på tilgjengelige målinger. Representasjonene er sannsynlige scenarier, produsert med bruk av de samme inndataene (historiske data og/eller sanntidsdata), men med forskjellige tolknings-, interpolasjons- og modelleringsmetoder. Som vist inneholder modellene geologiske lag i undergrunnsformasjonen. Spesielt går forkastningen (307) i figur 3 gjennom alle modellene. Hver statiske modell har også referansepunkter A, B og C i spesifikke posisjoner langs hver av de statiske modellene. Disse statiske modellene og de spesifikke referansepunktene i de statiske modellene kan bli analysert. For eksempel kan en sammenlikning av de forskjellige statiske modellene vise forskjeller i strukturen til forkastningen (307) og det tilgrensende laget. Hvert av referansepunktene kan bistå i sammenlikningen mellom de forskjellige statiske modellene. Justeringer kan gjøres i modellene basert på en analyse av de forskjellige statiske modellene i figurene 4.1-4.3, og et korrigert formasjonslag kan bli generert, som vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

[0035] Figur 5 er en grafisk representasjon av et sannsynlighetsplott av flere statiske modeller, så som modellene (402.1-402.3) i figurene 4.1-4.3. Grafen viser et intervall av reservoarattributtverdier (V), så som volummål, produksjonsrate, total bergartstykkelse, nettoinntekt, akkumulert produksjon, etc. Verdien av reservoarattributten (V) kan variere som følge av den eller de statiske eller dynamiske komponentene som vurderes, så som struktur, porøsitet, permeabilitet, fluidkontaktnivåer, etc. Variablene er typisk begrenset i modelleringen til innenfor rimelige prediksjoner av hva det eller de fysiske reservoarene er i stand til, eller hva som har blitt observert i tilsvarende reservoarer. Dette diagrammet er et histogram som viser flere modellrealiseringer som kan bli generert fra de forsynte dataene. Variabelresultatene kan bli generert ved å variere et sett av modellparametre. Diagrammet kan så bli generert ved å undersøke og estimere sannsynligheten for de genererte modellene og plotte dem.

[0036] Som vist er alle modellrealiseringene som danner fordelingsgrafen like sannsynlige med hensyn til geologi. Histogrammet viser at den statiske modellen 402.1 gir nitti prosent sannsynlighet for å ha i hvert fall denne variabelmengden (V). Histogrammet viser også at den statiske modellen (402.2) har femti prosent sannsynlighet for å ha i hvert fall den variabelmengden (V) og den statiske modellen (402.3) ti prosent sannsynlighet for å ha denne høyere mengden. Dette diagrammet antyder at den statiske modellen 402.3 er det mest optimistiske modellestimatet av variabelen V. De statiske modellene og deres tilhørende sannsynligheter kan for eksempel anvendes ved bestemmelse av feltutviklingsplaner og produksjonsmodell for overflateanlegg. En statisk modellrepresentasjon (402.1) til (402.3) kan bli valgt basert på en ønsket risiko og/eller økonomisk toleranse.

[0037] Med henvisning tilbake til de statiske modellene i figurene 4.1-4.3, er modellene korrigert basert på de dynamiske dataene tilveiebragt i produksjonen av grafen (308.4) i figur 3. De dynamiske dataene samlet inn av datainnsamlingsverktøyet (302.4) er anvendt i hver av de statiske modellene (402.1-402.3). Som vist antyder de dynamiske dataene at forkastningen (307) og laget (306.1) som predikert av de statiske modellene kan korrigeres. Laget (306.1) er justert i hver modell som vist av de stiplede linjene. Det modifiserte laget er vist henholdsvis som (306.1’), (306.1’’) og (306.1’’’) for de statiske modellene i figurene 4.1-4.3.

[0038] De dynamiske dataene kan antyde at enkelte statiske modeller gir en bedre representasjon av oljefeltet. En statisk modells evne til å matche historiske produksjonsmengdedata kan betraktes som en indikasjon på at den også kan gi nøyaktige prediksjoner av fremtidig produksjon. I slike tilfeller kan en velge en passende statisk modell. I dette tilfellet, selv om den statiske modellen i figur 4.3 kan ha den høyeste samlede sannsynligheten for nøyaktighet basert utelukkende på den statiske modellen som vist i figur 5, antyder en analyse av den dynamiske modellen at modellen i figur 4.2 er et bedre sammenfall. Som kan sees i figurene 4.1-4.3 viser en sammenlikning av laget (306.1) med de modifiserte lagene (306.1’), (306.1’’) og (306.1’’’) at forkastningen (307) med tilhørende fluidpermeabilitet over forkastningen sammenfaller best med prediksjonen gitt av den statiske modellen (402.2).

[0039] I dette eksempelet blir den valgte statiske modellen (402.2) modifisert basert på de dynamiske dataene. Den resulterende justerte modellen er korrigert slik at den sammenfaller bedre med produksjonsdataene. Som vist er posisjonen til den geologiske strukturen (306.1) forskjøvet til (306.1’’) for den korrigerte modellen for å ta hensyn til forskjellene vist av de dynamiske dataene. Som følge av dette kan den statiske modellen tilpasses slik at den passer bedre med både den statiske og den dynamiske modellen.

[0040] I bestemmelsen av den totalt sett beste modellen kan de statiske og/eller dynamiske dataene bli betraktet. Her, når en betrakter både de statiske og de dynamiske dataene, velges den statiske modellen (402.2) i figur 4.2 som jordmodell som har den høyeste sannsynligheten for nøyaktighet basert på både de statiske sannsynlighetene og dynamisk innmating. For å oppnå den samlet sett beste modellen, kan det være ønskelig å betrakte statiske og dynamiske data fra flere kilder, steder og/eller typer data.

[0041] Evalueringen av de forskjellige statiske og dynamiske dataene i figur 3 omfatter betraktninger av statiske data, så som seismiske data (308.1) betraktet av en geofysiker, geologiske data (308.2, 308.3) betraktet av en geolog og produksjonsdata (308.4) betraktet av en reservoaringeniør. Hver person betrakter typisk data vedrørende en spesifikk funksjon og frembringer modeller basert på denne spesifikke funksjonen. Som vist i figurene 4.1-4.3 kan imidlertid informasjon fra hver av de forskjellige modellene påvirke bestemmelsen av den samlet sett beste modellen. Videre vil informasjon fra andre modeller eller kilder også kunne påvirke justeringer av modellen og/eller valg av den samlet sett beste jordmodellen. Jordmodellen generert som beskrevet i forbindelse med figurene 4.1-5 er en grunnleggende jordmodell bestemt fra en analyse av de forskjellige tilveiebragte modellene.

[0042] En annen informasjonskilde som kan påvirke modellen(e) er økonomisk informasjon. I oljefeltoperasjonene vist i figurene 1.1-1.4 er det en rekke økonomiske betraktninger involvert. For eksempel har utstyret anvendt i hver av disse figurene forskjellige tilhørende kostnader og/eller risikoer. I hvert fall noen av dataene samlet inn ved oljefeltet vedrører økonomiske betraktninger, så som verdi og risiko. Disse forretningsdataene kan for eksempel omfatte produksjonskostnader, riggtid, lagringskostnader, olje-/gasspris, værbetraktninger, politisk stabilitet, skattetakster, tilgjengelighet av utstyr, geologisk miljø, måleverktøyets nøyaktighet og følsomhet, datarepresentasjoner og andre faktorer som virker inn på kostnaden ved å gjennomføre oljefeltoperasjonene eller eventuelle medfølgende forpliktelser. Beslutninger kan bli tatt og strategiske forretningsplaner lagt for å redusere potensielle kostnader og risikoer. For eksempel kan en oljefeltplan baseres på disse økonomiske betraktningene. En slik oljefeltplan kan for eksempel bestemme riggplassering så vel som dypet, antall brønner, driftsvarighet, produksjonsmengde, typen utstyr og andre faktorer som vil påvirke kostnadene og risikoene forbundet med oljefeltoperasjonen.

[0043] Figur 6 er et skjematisk diagram som viser et koblet system for domeneanalyse for oljefeltet. Oljefeltdata blir samlet inn fra følere rundt om på oljefeltet, så som seismiske data fra føleren (601) og en brønnlogg fra føleren (602). Datafølerne (601, 602) kan være de samme som eller tilsvarende datainnsamlingsverktøyene (302.1-302.4) i figur 3 eller datainnsamlingsverktøyene (106.1-106.4) i figurene 1.1-1.4. Oljefeltdataene kan være de samme som eller tilsvarende dataplottene eller målingene (308.1-308.4) i figur 3. Oljefeltdataene kan bli samlet inn i en dataadministrasjonsapplikasjon (640) og forsynt (650.1) til arbeidsstasjoner for oljefeltanalyse, så som arbeidsstasjonen (603.1). Oljefeltdataene kan bli overført rundt om på oljefeltet og innenfor det koblede systemet i mange former. For eksempel kan dataene bli overført med bruk av et portabelt format (f.eks. et format som kan overføres mellom mange forskjellige typer systemer, plattformer, topologier, arkitekturer, etc.) og/eller et laginndelt format (f.eks. et format som gis størrelse i forhold til et lag eller til en valgt lagstørrelse).

[0044] Oljefeltdataene kan også bli samlet inn (650.2) i et datalager (620). Videre kan dataadministrasjonsapplikasjonen (640) være operativt koblet til datalageret (620). I hvert fall en del av datalageret (620) kan være innrettet som en database. Det koblede systemet kobler selektivt sammen de forskjellige oljefeltfunksjonene til forskjellige brukere, for eksempel geologen (606.1), geofysikeren (606.2) og reservoaringeniøren (606.3). Koblingene kan realiseres på mange forskjellige måter. I eksempelet vist i figur 6 opprettes forbindelsen gjennom et delt datalager (620) og brukerstyrte kommunikasjonsforbindelser (heretter “koblinger”) (609.1), (609.2) og (609.3). Koblingen kan også bli opprettet direkte mellom de forskjellige oljefeltfunksjonene, som vil bli beskrevet senere. Koblingene (609.1), (609.2) og (609.3) gjør at de forskjellige brukerne kan samarbeide med hverandre. Hver av disse oljefeltfunksjonene kan utføre egne modelleringsfunksjoner som beskrevet tidligere, for eksempel ved anvendelse av arbeidsstasjoner (603.1), (603.2) og (603.3). Når en bruker utvikler en forbedret forståelse av den digitale modellen, kan brukeren dele denne med de andre medlemmene av teamet. Hver av de andre brukerne kan sette sammen de forskjellige tolkningene og bedre den kollektive forståelsen utover den til én enkelt bruker. En kopi av de forskjellige modeller, tolkninger og/eller analyser knyttet til en andel av oljefeltdataene eller den andelen av oljefeltdataene som vedrører den ene eller de flere oljefeltfunksjonene, kan bli hentet frem fra datalageret (620) og/eller databasen.

[0045] Fortsatt med henvisning til figur 6 er koblingene (609.1), (609.2) og (609.3) innrettet for å muliggjøre inkrementell deling med signaler vedrørende hvilke elementer som er nyere enn sine motparter. Videre overfører koblingene (609.1), (609.2) og (609.3) elementer fra den digitale modellen med fullstendig kontekstinformasjon. Denne overføringen gjør at oppdateringene av den digitale modellen i lageret (620) gjort av de forskjellige brukerne kan sees av systemet som om de var gjort av alle brukere lokalt i databasen. Med andre ord ser det for de forskjellige brukerne ut som om det ikke engang eksisterer koblinger.

Koblingene (609.1), (609.2) og (609.3) tilveiebringer mekanismer for å beskytte den digitale modellen mot samtidig bruk og mot utilsiktet oppdatering av elementer i den digitale modellen med en anakronistisk feil (dvs. der den andre brukeren oppdaterer elementer som er nyere enn denne brukerens oppdateringer). Endelig innlemmer koblingene (609.1), (609.2) og (609.3) kontroll- og flaggingsmekanismer som muliggjør full livsløpsstyring. Spesielt er det mulig å spore hvilke elementer i den digitale modellen som er nye, med lav konfidens, og skille dem fra de som er lagret, med høy konfidens. Kontroller innenfor koblingene (609.1, 609.2, 609.3) og datalageret (620) kan sikre at kontroller knyttet til dataenes livsløp kan iverksettes av team-medlemmene. I én eller flere utførelsesformer kan datalageret (620) befinne seg på en annen maskin (ikke vist) enn arbeidsstasjonene (603.1), (603.2) eller (603.3).

[0046] Som vist i figur 6 er arbeidsstasjonene (603.1), (603.2) og (603.3) utstyrt med modellerings- eller simuleringsprogramvare (604.1), (604.2) og (604.3), og omfatter respektive datalagre (605.1), (605.2) og (605.3). Videre blir de digitale modellene (616.1), (616.2) og (616.3) konfigurert i arbeidsstasjonene (603.1), (603.2) og (603.3) ved anvendelse henholdsvis av modellerings- eller simuleringsprogramvaren (604.1), (604.2) og (604.3) og datalagrene (605.1), (605.2) og (605.3). De digitale modellene (616.1), (616.2) og (616.3) kan være de samme som eller tilsvarende modellene (402.1-402.3) i figur 4. Datalagrene (605.1), (605.2) og (605.3) kan lagre eller på annen måte administrere oljefeltdata samlet inn fra følerne (601) og/eller (602). Datalagrene (605.1), (605.2) og (605.3) kan også lagre eller på annen måte administrere utmatinger fra de digitale modellene (616.1), (616.2) og (616.3), for eksempel oljefeltanalyser generert fra modellerings- eller simuleringsprogramvaren (604.1), (604.2) og (604.3) av brukerne (606.1), (606.2) og (606.3). Generelt kan datalagrene (605.1), (605.2), (605.3) og (620) omfatte forskjellige datastrukturer, så som en flatfil, en database og/eller hvilke som helst andre datastrukturer egnet for å lagre eller på annen måte administrere oljefeltdata og oljefeltanalyser. For eksempel kan datalagrene (605.1), (605.2) og (605.3) omfatte flatfiler, og datalageret (620) kan omfatte en database. I andre eksempler kan hvert av datalagrene (605.1), (605.2) og (605.3) omfatte forskjellige datastrukturer.

[0047] Oljefeltdataene samlet inn fra følere (601) og/eller (602) kan deretter bli evaluert med bruk av de digitale modellene (616.1), (616.2) og/eller (616.3).

Seismiske data blir typisk anvendt av geofysikeren (606.2) for å bestemme egenskaper ved undergrunnsformasjonen. Kjernedata blir typisk anvendt av en geolog (606.1) for å bestemme forskjellige egenskaper ved den geologiske strukturen i undergrunnsformasjonen. Produksjonsdata blir typisk anvendt av reservoaringeniøren (606.3) for å bestemme fluidstrømningsegenskaper i et reservoar. Undergrunnsformasjonen, de tilhørende geologiske strukturene, selve reservoaret, brønnstedet, brønnboringen, overflatenettverket, produksjonsanlegget, etc. er alle eksempler på oljefeltobjekter som blir analysert av de digitale modellene (616.1), (616.2) og/eller (616.3). Hvert av disse oljefeltobjektene kan bli modellert som én eller flere instanser (dvs. en samling av beslektet informasjon), så som instansene (607.1), (607.2), (607.3), (607.4), (607.5) og (607.6), innenfor hver av disse digitale modellene (616.1), (616.2) og (616.3). Videre kan én eller flere instanser av oljefeltobjektet bli opprettet i det delte datalageret (620). Hver av disse instansene av oljefeltetmålet kan omfatte innsamlede oljefeltdata eller genererte oljefeltanalyser. For eksempel kan instansen (607) bli opprettet når første oljefeltdata blir samlet inn (650.2) fra følerne (601) og/eller (602). I dette tilfellet kan en bruker (f.eks. geologen (606.1)) hente frem oljefeltdataene for instansen (607) ved anvendelse av koblingen (609.1) for å opprette instansen (607.1) i den digitale modellen (616.1). Instansen (607.1) kan så bli simulert ved hjelp av modellerings- eller simuleringsprogramvaren (604.1) og eventuelt lagret i datalageret (605.1) som en annen instans (607.2). I et annet eksempel kan instansen (607.1) bli opprettet når første oljefeltdata blir samlet inn (650.1) fra følere (f.eks. (601) og/eller (602)). Instansen (607.1) kan også bli simulert ved hjelp av modellerings- eller simuleringsprogramvaren (604.1) og eventuelt lagret i datalageret (605.1) som en annen instans (607.2). I dette tilfellet kan instansen (607) bli opprettet fra instansene (607.1) eller (607.2) under styring av brukeren (f.eks. geologen (606.1)). I hvert av disse tilfellene kan forskjellige instanser av oljefeltobjektet bli revidert uavhengig basert på simuleringsresultater. Disse uavhengig reviderte instansene kan så bli selektivt synkronisert (dvs. oppdatert til samme revisjon). For eksempel kan instansene (607.1) og (607.2) bli synkronisert innenfor den digitale modellen (616.1) basert på funksjonalitet innlemmet i modellerings- eller simuleringsprogramvaren (604.1). I et annet eksempel kan instansene (607.2) og (607) selektivt bli synkronisert ved hjelp av koblingen (609.1), når den er aktivert, eller dataadministrasjonsapplikasjonen (640).

[0048] Som beskrevet over kan oljefeltdataene og/eller analysene knyttet til instansene (607.1), (607.2) og (607) bli lagret i forskjellige datastrukturer.

Oljefeltdataene og/eller analysene kan bli konvertert fra én datastruktur til en annen datastruktur under opprettelse eller synkronisering av instansene.

Konverteringsfunksjonaliteten kan realiseres på mange forskjellige måter.

Funksjonaliteten kan innlemmes i koblingen (609.1), datalageret (620), modellerings- eller simuleringsprogramvaren (604.1), dataadministrasjonsapplikasjonen (640) eller kombinasjoner av disse.

[0049] I et eksempel kan en dynamisk modell (616.3) fra reservoaringeniøren (606.3) gi geologen (606.1) og geofysikeren (606.2) kunnskap for modellene (616.1) og (616.2) de genererer. Tilsvarende kan utmatingen fra enten geologen (606.1) eller geofysikeren (606.2) gi kunnskap til andre oljefeltfunksjoner.

Sammenkoblingen av de separate oljefeltfunksjonene muliggjør utveksling av resultater og betraktninger av et bredere utvalg av data. Slik utveksling av informasjon kan være fra én modell til en annen direkte (f.eks. mellom modellene (616.1), (616.2) og (616.3), som beskrevet nærmere senere) eller gjennom et delt datalager (f.eks. datalageret (620) som vist i figur 6). Geologen (606.1), geofysikeren (606.2) og/eller reservoaringeniøren (606.3) kan velge å endre sine modeller basert på modellene tilveiebragt av de andre oljefeltfunksjonene.

[0050] Som vist i figur 6 kan de digitale modellene (616.1), (616.2) og/eller (616.3) selektivt bli koblet til datalageret (620) med bruk av brukerstyrte kommunikasjonsforbindelser (609.1), (609.2) og/eller (609.3), slik at modellene og/eller deres utmatinger blir forsynt til andre oljefeltfunksjoner basert på den delte tilgangen til datalageret (620). For eksempel kan instansen (607) bli opprettet når første oljefeltdata blir samlet inn (650.2) fra følerne (601) og/eller (602). I dette tilfellet kan hver av geologen (606.1), geofysikeren (606.1) og reservoaringeniøren (606.3) hente frem oljefeltdataene for instansen (607) ved anvendelse av koblingene (609.1), (609.2) og (609.3) for å opprette instansene (607.1), (607.3) og (607.5) i de respektive digitale modellene (616.1), (616.2) og (616.3).

Instansene (607.1), (607.3) og (607.5) kan så bli simulert ved anvendelse av modellerings- eller simuleringsprogramvaren (604.1), (604.2) og (604.3) og eventuelt lagret i et tilhørende datalager (605.1), (605.2) eller (605.3), henholdsvis som instanser (607.2), (607.4) og (607.6). I et annet eksempel kan instansen (607.1) bli opprettet når første oljefeltdata blir samlet inn (650.1) fra følerne (601) og/eller (602). Instansen (607.1) kan også bli simulert ved anvendelse av modellerings- eller simuleringsprogramvaren (604.1) og eventuelt lagret i datalageret (605.1) som en annen instans (607.2). I dette tilfellet kan instansen (607) bli opprettet fra instansene (607.1) eller (607.2) under styring av en bruker (f.eks. geologen (606.1)).

[0051] Hver av geofysikeren (606.1) og reservoaringeniøren (606.3) kan deretter hente frem oljefeltdataene for instansen (607) ved hjelp av koblingene (609.2) og (609.3) for å opprette instansene (607.3) og (607.5) henholdsvis i de digitale modellene (616.2) og (616.3). Instansene (607.3) og (607.5) kan så bli simulert ved anvendelse av modellerings- eller simuleringsprogramvaren (604.2) og (604.3) og eventuelt lagret i datalageret (605.2) og (605.3), henholdsvis som instanser (607.4) og (607.6). I begge disse to tilfellene kan forskjellige instanser av oljefeltobjektet i hver digitale modell bli revidert uavhengig basert på resultatene fra modellerings- eller simuleringsprogramvaren (604.1), (604.2) og (604.3).

Endringsvarslinger kan bli sendt til brukere av det koblede systemet når hver av disse revisjonene blir gjort i hver simuleringsmodell. Disse uavhengig reviderte instansene kan deretter bli selektivt synkronisert mellom forskjellige simuleringsmodeller gjennom instansen (607) i det delte datalageret (620) ved hjelp av koblingene (609.1), (609.2) og (609.3).

[0052] Koblingene (609.1), (609.2) og/eller (609.3) kan bli aktivert automatisk eller selektivt av en bruker for å koble de digitale modellene (616.1), (616.2) og/eller (616.3) med datalageret (620). For eksempel kan forbindelsen (609.4) avbrytes for å deaktivere lenken (609.3) slik at arbeidsstasjonen (603.3) kan gå offline fra datalageret (620), hvorved simuleringsmodellen (616.3) kan anvendes i en frittstående modus uten å være koblet til datalageret (620). På et senere tidspunkt kan forbindelsen (609.4) opprettes eller gjenopprettes for å aktivere lenken (609.3) slik at arbeidsstasjonen (603.3) kan gå online med datalageret (620), hvorved simuleringsmodellen (616.3) kan anvendes i en koblet modus med datalageret (620). Forbindelsen (609.4) kan bli brutt og/eller opprettet/gjenopprettet under styring av brukeren eller basert på en utløsende hendelse. Forbindelsen (609.4) kan være kombinert med koblingen (609.3) eller være en del av koblingen (609.3).

[0053] Som vist i figur 6 kan flere instanser av et oljefeltobjekt lagres eller på annen måte administreres i flere datastrukturer for deling mellom forskjellige oljefeltfunksjoner. I ett eksempel kan en instans av et oljefelt bli opprettet for simuleringsmodellen som et klon (eller en alternativ versjon) av en instans i det delte datalageret (620), og i så fall vil ikke den klonede instansen bli synkronisert med instansen i det delte datalageret (620). I et annet eksempel kan en instans av et oljefelt bli opprettet for simuleringsmodellen som en kopi av en instans i det delte datalageret (620), og i så fall vil den kopierte instansen bli synkronisert med instansen i det delte datalageret (620). Muligheten til å opprette en alternativ versjon er et naturlig trekk ved koblingene (609.1), (609.2) og (609.3). En bruker kan jobbe uavhengig eller fra en fjernlokasjon ved anvendelse av arbeidsstasjonen i en frittstående, frakoblet modus. En bruker kan også jobbe i en delingsmodus ved anvendelse av en arbeidsstasjon i oppkoblet modus. Koblingene (609.1), (609.2) og (609.3) er fleksible og tilpasser seg i henhold til konnektiviteten i miljøet. Følgelig kan flere brukere jobbe sammen på et oljefeltobjekt med synkroniserte instanser på tvers av sine simuleringsmodeller.

[0054] Selektiv synkronisering gjør at flere brukere kan revidere instanser av oljefeltobjektet samtidig fra sine egne simuleringsmodeller ved å konfigurere synkroniseringen i en brukerstyringsmodus. Selektiv synkronisering gjør også at flere brukere kan utveksle informasjon, så som utmatinger fra sine simuleringsmodeller, for å generere domeneanalyse for oljefeltet ved å aktivere koblingene og oppdatere instansen i det delte datalageret (620) med revisjoner fra instanser i simuleringsmodellene. Domeneanalysen av oljefeltet kan også bli generert i samvirkning med andre analyseverktøy, så som analyseverktøyet (630) og/eller dataadministrasjonsapplikasjonen (640).

[0055] Figur 7 er et skjematisk diagram som viser et koblet system for domeneanalyse for oljefeltet mellom flere prosjekt- eller analyseteam. Her er følerne (601) og (602), dataadministrasjonsapplikasjonen (640), datalageret (620), oljefelt-arbeidsstasjonene (603.1), (603.2) og (603.3), simuleringsmodellene (616.1), (616.2) og (616.3), simulerings- og/eller modelleringsprogramvaren (604.1), (604.2) og (604.3), datalagrene (605.1), (605.2) og (605.3), koblingene (609.1), (609.2) og (609.3) og forbindelsen (609.4) hovedsaklig de samme som vist i figur 6 over. Som vist i figur 7 anvendes arbeidsstasjonene (603.1), (603.2) og (603.3) henholdsvis av prosjektteam A1 (606.4), A2 (606.5) og A3 (606.6). Hver av arbeidsstasjonene (603.1), (603.2) og (603.3) representerer én av en samling av arbeidsstasjoner tildelt det tilhørende analyseteamet. Hvert team kan omfatte operatører med forskjellige funksjoner, så som geologen, geofysikeren og reservoaringeniøren, som jobber i en domeneanalysemodus gjennom samlingen av arbeidsstasjoner tildelt hvert team, som vist i figur 6 over.

[0056] Hvert team kan være tildelt et geografisk område av interesse i en undergrunnsformasjon. Disse områdene kan, men trenger ikke overlappe hverandre. En andel (610) av datalageret (620) er vist i en detaljert visning som representerer undergrunnsformasjonen. Andelen (610) omfatter videre en andel (610.1) som representerer geologiske undergrunnsstrukturer under vann og en andel (610.2) som representerer geologiske undergrunnsstrukturer på land.

Andelen (610.1) er videre delt inn i flere deler, omfattende de ikke-overlappende andelene (611.1) og (611.2). For eksempel kan prosjektteam A3 (606.6) jobbe på hele andelen (610) for å utføre en generell prospekteringsundersøkelse for å definere en utviklingsplan for det aktuelle geografiske området. Prosjektteam A2 (606.5) kan jobbe på andelen (611.1), svarende til et geografisk område i en borefase. Prosjektteam A1 (606.4) kan jobbe på andelen (611.2), svarende til et geografisk område i en produksjonsfase. Prosjektteam A1 (606.4) og prosjektteam A2 (606.5) kan dele modelleringsutmatinger basert på romlig nærhet og geofysisk korrelasjon av oljefeltobjektene i deres respektive tildelte interesseområder (611.2) og (611.1). Prosjektteam A3 (606.6) kan dele modelleringsutmatingene fra prosjektteamene A1 (606.4) og A2 (606.5) dersom interesseområdene (611.2) og (611.1) overlapper med det geologiske området (610.1).

[0057] Som følge av den forskjellige karakteren til prospekteringsfasen, borefasen og produksjonsfasen som de respektive prosjektteamene fokuserer på, kan de forskjellige instansene (607)/(607.1)/(607.2), (608)/(608.1)/(608.2) og (607.5)/(607.6), selv om de er knyttet til de samme eller tilsvarende oljefeltobjekter, omfatte oljefeltdata og/eller -analyser med forskjellige abstraksjonsnivåer med varierende grad av detalj. Disse forskjellige instansene kan også lagres eller på annen måte administreres i forskjellige datastrukturer. Forbindelsen mellom (eller parsammenstillingen av) disse forskjellige instansene kan være regelbasert, og kan tilpasses individuelt ved å justere reglene. Spesifikk én-til-én-parsammenstilling av de forskjellige instansene kan også være aktuelt.

[0058] Koblingene (609.1), (609.2) og (609.3) er i stand til å skille mellom objektene som hører til de forskjellige teamene. De forbundne (eller parsammenstilte) instansene kan bli selektivt synkronisert som beskrevet i forbindelse med figur 6 over. For eksempel kan en klonet instans anvendt for modellering i en frakoblet modus bli spesifikt parsammenstilt med den opprinnelige instansen den er klonet fra ved skifte til modellering i oppkoblet modus for å muliggjøre selektiv synkronisering av den klonede instansen med den opprinnelige instansen. Oljefeltdataene og/eller -analysen kan bli konvertert fra én datastruktur til en annen datastruktur og fra ett abstraksjonsnivå til et annet abstraksjonsnivå under opprettelse eller synkronisering av instansene.

Konverteringsfunksjonaliteten kan realiseres på en rekke forskjellige måter.

Spesifikt kan konverteringsfunksjonaliteten være innlagt i koblingene (609.1), (609.2) og (609.3), datalageret (620), simulerings- og/eller modelleringsprogramvaren (604.1), (604.2) og (604.3), eller passende kombinasjoner av disse. Videre kan simulerings- og/eller modelleringsprogramvaren (604.1), (604.2) og (604.3) også omfatte geofysisk programvarefunksjonalitet i én eller flere utførelsesformer av administrasjon av oljefeltdata.

[0059] Figurene 8, 9 og 10 er skjematiske diagrammer som viser koblede systemer for domeneanalyse for oljefeltet i forskjellige utførelser. I figurene 8, 9 og 10 er følerne (601) og (602), dataadministrasjonsapplikasjonen (640), datalageret (620), brukerne (606.1), (606.2) og (606.3), oljefelt-arbeidsstasjonene (603.1), (603.2) og (603.3), simuleringsmodellene (616.1), (616.2) og (616.3), simuleringsprogramvaren (604.1), (604.2) og (604.3), datalagrene (605.1), (605.2) og (605.3), koblingene (609.1), (609.2) og (609.3) og forbindelsen (609.4) hovedsaklig de samme som vist i figur 6 over. Videre kan brukerne (606.1), (606.2) og (606.3) dele modelleringsutmatingene for å generere domeneanalyse for oljefeltet basert på det delte datalageret (620) som beskrevet i forbindelse med figur 6 over.

[0060] Figur 8 viser et koblet system for domeneanalyse basert på et delt datalager (620) og et delt prosjekt (603.4) (som kan inneholde data med referanseverdier) og/eller andre direkte koblinger (609.8) og (609.9). I tillegg til det som er illustrert i figur 6 kan simuleringsmodellene (616.1), (616.2) og (616.3) eventuelt kobles til et referanseprosjekt (603.4) gjennom koblinger (609.5), (609.6) og (609.7). Simuleringsmodellene (616.1), (616.2) og (616.3) kan eventuelt også kobles gjennom direkte koblinger (609.8) og (609.9). Instansene (607.1)-(607.6) er forbundet med oljefeltobjekter, og blir opprettet/synkronisert med konverteringsfunksjonalitet ved hjelp av det delte datalageret (620) på tilsvarende måte som beskrevet i forbindelse med figur 6 over. Videre kan de forskjellige instansene (607.1)-(607.6) av oljefeltobjekter bli synkronisert ytterligere på en selektiv måte basert på brukerstyring eller hendelsesdrevet iverksettelse gjennom de direkte koblingene (609.8) og (609.9) for å aksessere simuleringsmodeller til forskjellige brukere. Denne synkroniseringen kan bli utført av en prosesskoordinator, som selektivt synkroniserer forskjellige analyser. De direkte koblingene (609.8) og (609.9) muliggjør ekstern aksess fra utenfor arbeidsstasjonen hvor simuleringsmodellen befinner seg. På tilsvarende måte kan et bilde av hver av simuleringsmodellene til forskjellige brukere bli opprettholdt i referanseprosjektet (603.4). Referanseprosjektet (603.4) kan omfatte referansesimuleringsprogramvaren (604) og referansedatalageret (605). Bilder av de forskjellige instansene (607.1)-(607.6) kan lagres eller på annen måte administreres i referansedatalageret (605). Hvert bilde kan bli opprettet som en kopi eller alternativ versjon som vil bli ryddet opp i senere. Oljefeltdata for hver av disse instansene kan også omfatte en kvalitetsetikett, for eksempel for å lette versjonsoppryddingsjobben. En systemansvarlig (606) kan overvåke referansedatalageret (605) og synkronisere de forskjellige instansene (607.1)-(607.6) i en koordinerende rolle med brukerne (606.1), (606.2) og (606.3). De synkroniserte instansene i referanseprosjektet (603.4) kan bli forfremmet (660) til det delte datalageret (620). Som vist i figur 8 kan selektiv synkronisering av forskjellige instanser skje gjennom det delte datalageret (620), de direkte koblingene (609.8) og (609.9), referanseprosjektet (603.4) eller hvilke som helst kombinasjoner av disse. Koblingene (609.1), (609.2) og (609.3) er fullt kompatible med andre transaksjoner som brukeren gjør i dette miljøet.

[0061] Figur 9 viser et koblet system for domeneanalyse basert på et delt datalager (620) og en seismikktjener (603.5). I tillegg til illustrasjonen i figur 6 kan simuleringsmodellene (616.1), (616.2) og (616.3) eventuelt kobles til en seismikktjener (603.5) gjennom koblinger (609.5), (609.6) og (609.7).

Seismikktjeneren (603.5) tilbyr ekstra ressurser (f.eks. databehandlingsressurser, minneressurser, lagringsressurser, etc.) til oljefelt-arbeidsstasjonene (603.1), (603.2) og (603.3). Instansene (607.1)-(607.6) er forbundet med oljefeltobjekter, og blir opprettet/synkronisert av konverteringsfunksjonalitet gjennom det delte datalageret (620) på tilsvarende måte som beskrevet i forbindelse med figur 6 over. Videre kan de forskjellige instansene (607.1)-(607.6) av oljefeltobjekter bli synkronisert ytterligere med en referanseinstans (ikke vist) opprettet i seismikktjeneren (603.5) på en selektiv måte basert på brukerstyring eller hendelsesdrevet iverksettelse gjennom koblingene (609.5), (609.6) og (609.7). Som vist i figur 9 kan selektiv synkronisering av forskjellige instanser skje gjennom det delte datalageret (620), seismikktjeneren (603.5) eller hvilke som helst kombinasjoner av disse.

[0062] Figur 10 viser et koblet system for domeneanalyse basert på et delt datalager (620) og en applikasjonstjener (660). Til forskjell fra illustrasjonen i figur 6 er simuleringsmodellene (616.1), (616.2) og (616.3) koblet til datalageret (620) gjennom en applikasjonstjener (660). Applikasjonstjeneren (660) gjør det mulig for oljefelt-arbeidsstasjonene (603.1), (603.2) og (603.3) å aksessere datalageret (620) indirekte slik at hver tilkoblede arbeidsstasjon (603.1), (603.2) og (603.3) ikke trenger å ominnrettes dersom datalageret (620) endres, byttes ut eller modifiseres på annen måte. De primære egenskapene til koblingene (609.1), (609.2) og (609.3) er imidlertid uendret av endringene for å innlemme en applikasjonstjener (660).

[0063] Figur 11 er et flytdiagram som illustrerer en fremgangsmåte for domeneanalyse for oljefeltet. Innledningsvis blir oljefeltdata samlet inn fra følere rundt om på oljefeltet (trinn 1102). Oljefeltdataene kan være seismiske data og/eller brønnlogger, så som dataplottene eller målingene (308.1-308.4) i figur 3. Deretter utføres en domeneanalyse av oljefeltdataene til forskjellige brukere som er del av et analyseteam for å generere én eller flere analyser (trinn 1104). Under domeneanalysen analyserer minst én av brukerne i analyseteamet en andel av oljefeltdataene som vedrører én eller flere oljefeltfunksjoner. Oljefeltfunksjonen(e) kan omfatte geologi, geofysikk, reservoarmodellering og/eller andre oljefeltfunksjoner. Andelen av oljefeltdataene kan være seismiske data som typisk anvendes av en geofysiker for å bestemme egenskaper ved undergrunnsformasjonen, kjernedata som typisk anvendes av en geolog for å bestemme forskjellige egenskaper ved den geologiske strukturen til undergrunnsformasjonen, produksjonsdata som typisk anvendes av reservoaringeniøren for å bestemme fluidstrømningsegenskaper i et reservoar, og/eller andre oljefeltdata. Analysen kan anvendes for å analysere oljefeltobjekter og kan være konstruert ved hjelp av simuleringsprogramvare og datalagre som anvendes av brukere, så som geologen, geofysikeren, reservoaringeniøren eller andre brukere på et oljefelt på deres tilhørende systemer (f.eks. oljefeltarbeidsstasjonene). Oljefeltobjektene kan omfatte undergrunnsformasjonen, de tilhørende geologiske strukturene, selve reservoaret, brønnstedet, brønnboringen, overflatenettverket, produksjonsanlegget, etc. Instanser av oljefeltobjekter kan bli opprettet innenfor simuleringsprogramvaren eller tilhørende datalagre for modelleringsoperasjonen. Instansen(e) av oljefeltobjekter kan omfatte oljefeltdata samlet inn fra følere eller oljefeltanalyser generert av simuleringsprogramvaren.

[0064] Når den ene eller de flere analysene er generert, kan analysen(e) og en andel av oljefeltdataene bli selektivt aksessert mellom de flere brukerne basert på en ytterligere analyse av oljefeltet (trinn 1106). Avhengig av utførelsen kan analysen(e) bli selektivt synkronisert for å generere et synkronisert resultat (trinn 1108). Den selektive synkroniseringen kan være automatisk eller basert på aktivering av en bruker på grunnlag av analysen. Selektiv synkronisering kan gjøres ved å synkronisere et antall analyser og/eller oljefeltinstanser med et referanseprosjekt, et delt datalager, en seismikktjener, en direkte kobling mellom modellene eller hvilke som helst kombinasjoner av disse. Referanseprosjektet, det delte datalageret og seismikktjeneren kan befinne seg på et annet system enn oljefelt-arbeidsstasjonene. Instanser av oljefeltobjekter kan for synkroniseringsformål bli opprettet i det delte datalageret som kloner eller kopier av instansene i simuleringsmodellene. Disse forskjellige instansene kan ha forskjellige abstraksjonsnivåer og kan lagres eller på annen måte administreres i forskjellige datastrukturer. Funksjonalitet for å konvertere disse forskjellige instansene under opprettelse eller synkronisering kan være innlagt i simuleringsprogramvaren, datalageret, koblingene som kobler simuleringsmodellene og det delte datalageret, eller hvilke som helst kombinasjoner av disse. På dette stadiet kan det synkroniserte resultatet fra domeneanalysen utført av geologen, geofysikeren, reservoaringeniøren eller andre brukere på oljefelter selektivt bli aksessert (trinn 1110).

[0065] Trinnene eller hele fremgangsmåten kan bli gjentatt som ønsket. Gjentatte trinn kan bli utført selektivt inntil tilfredsstillende resultater er oppnådd. For eksempel kan trinn bli gjentatt etter at det er foretatt justeringer. For eksempel kan dette bli gjort for å oppdatere simuleringsmodellene og/eller for å bestemme innvirkningen av eventuelle modifikasjoner.

[0066] Datainnmatingen, koblingen, layouten og begrensningene definert i simuleringen gjør simuleringsprosessen fleksibel. Disse komponentene av de forskjellige simulatorene er valgt for å oppfylle kravene i oljefeltoperasjonen. En hvilken som helst kombinasjon av simulatorer kan bli selektivt koblet sammen for å bygge opp en oljefeltsimulering. Prosessen med å koble sammen simulatorene kan bli ordnet om, og simuleringer kan bli gjentatt med bruk av forskjellige konstellasjoner. Avhengig av typen kobling og/eller ordningen av simulatorene kan en passende oljefeltsimulering velges for å oppnå de ønskede resultater.

Forskjellige kombinasjoner av simulatorer kan bli forsøkt og sammenliknet for å bestemme det beste resultatet. Justeringer av oljefeltsimuleringen kan gjøres basert på oljefeltet, simulatorene, konstellasjonen og/eller andre faktorer.

[0067] Utførelsesformer av administrasjon av oljefeltdata kan realiseres på praktisk talt en hvilken som helst type datamaskin uavhengig av plattformen som anvendes. For eksempel, som vist i figur 12, kan et datasystem (1200) omfatte én eller flere prosessorer (1202), tilhørende minne (1204) (f.eks. direkteaksessminne (RAM), cacheminne, flashminne, etc.), en lagringsanordning (1206) (f.eks. en harddisk, en optisk stasjon, så som en CD-stasjon eller DVD-stasjon, en minnepinne, etc.) og en rekke forskjellige andre elementer og funksjoner som er vanlige i dagens datamaskiner (ikke vist). Datasystemet (1200) kan også omfatte innmatingsanordninger, så som et tastatur (1208), en mus (1210) eller en mikrofon (ikke vist). Videre kan datasystemet (1200) omfatte utmatingsanordninger, så som en dataskjerm (1212) (f.eks. en LCD-skjerm, en plasmaskjerm eller en katodestrålerør-(CRT)-skjerm). Spesielt kan de forskjellige domeneanalysene beskrevet i forbindelse med figurene 5-11 utføres ved å eksekvere instruksjoner på den ene eller de flere prosessorene (1202), mens analyseresultatene og oljefeltdataene kan bli lagret i lagringsanordningen (1206) og vist på dataskjermen (1212). Datasystemet (1200) kan være koblet til et nettverk (1214) (f.eks. et lokalt nettverk (LAN), et regionalt nettverk (WAN), for eksempel Internett, eller en hvilken som helst annen tilsvarende type nettverk) med kabelbaserte og/eller trådløse segmenter via en nettverksgrensesnittsforbindelse (ikke vist). Fagmannen vil vite at det finnes mange forskjellige typer datasystemer, og at ovennevnte innmatingsog utmatingsanordninger kan ta andre former. Generelt omfatter datasystemet (1200) i hvert fall et minimum av prosessor-, innmatings- og/eller utmatingsanordninger nødvendig for å praktisere én eller flere utførelsesformer av den beskrevne oppfinnelsen.

[0068] Fagmannen vil også forstå at ett eller flere elementer i det ovenfor angitte datasystemet (1200) kan befinne seg andre steder og være koblet til de andre elementene over et nettverk. Videre kan utførelsesformer av administrasjon av oljefeltdata realiseres i et distribuert system med flere noder, der hver andel av administrasjon av oljefeltdata kan befinne seg på en egen node innenfor det distribuerte systemet. I én utførelsesform svarer noden til et datasystem.

Alternativt kan noden svare til en prosessor med tilhørende fysisk minne. Noden kan alternativt svare til en prosessor med delt minne og/eller delte ressurser. Videre kan programvareinstruksjoner for å gjennomføre én eller flere utførelsesformer av administrasjon av oljefeltdata være lagret på et datamaskinlesbart medium, så som en CD, en diskett, et lagringsbånd eller en hvilken som helst annen datamaskinlesbar lagringsanordning.

[0069] Systemene og fremgangsmåtene tilveiebragt vedrører utvinning av hydrokarboner fra et oljefelt. Det vil forstås at de samme systemer og fremgangsmåter kan anvendes for å gjennomføre andre undergrunnsoperasjoner, så som gruvedrift, vannuttrekking og utvinning av andre underjordiske materialer. Videre kan elementene i systemene og trinnene i fremgangsmåtene realiseres som programvare, maskinvare, fastvare eller kombinasjoner av dette.

[0070] Det vil forstås fra den foregående beskrivelsen at forskjellige modifikasjoner og endringer kan gjøres i utførelsesformene av administrasjon av oljefeltdata uten å fjerne seg fra dens virkelige ramme. For eksempel kan selektiv synkronisering bli utført ved anvendelse av forskjellige kombinasjoner av konstellasjoner og sammenliknet for å bestemme det beste resultatet, brukeren eller prosjektteamet for oljefeltet kan utføre delt oljefeltanalyse med én eller flere andre brukere eller prosjektteam som ønsket, simuleringsprogramvaren kan omfatte oljefeltfunksjonalitet (f.eks. seismisk tolkning, automatisert strukturtolkning, seismisk rendring, domenetransformasjon, seismisk sampling, rendring og ekstrahering av seismiske volumer, seismiske flertraseattributter, kunstige seismogrammer, brønnkorrelasjon, facies-modellering, petrofysisk modellering, forkastningsanalyse, avansert griddoppbygging og oppskalering av geologiske modeller, historiematchanalyse, visualisering av boring, brønnbanekonstruksjon, risikovurdering, sanntids dataforbindelse) eller hvilke som helst kombinasjoner av dette.

[0071] Denne beskrivelsen er ment for illustrasjonsformål og skal ikke forstås i en begrensende forstand. Rammen av administrasjon av oljefeltdata skal bestemmes av ordlyden i kravene som følger. Ordet “omfattende” i kravene er ment å bety “omfatter i hvert fall”, slik at en opplisting av elementer i et krav er en åpen gruppe. Bruk av "et", “en” og andre entallsformer er ment å omfatte den motsvarende flertallsformen dersom denne ikke spesifikt er utelukket.