NO341433B1

NO341433B1 - Fiskeagn og fremgangsmåte til fremstilling av samme

Info

Publication number: NO341433B1
Application number: NO20140903A
Authority: NO
Inventors: Svein Kvalvik; Huaitian Bu; Even Stenberg; Sten Ivar Siikavuopio; Ferdinand Männle
Original assignee: Kvalvikbait As
Priority date: 2014-07-17
Filing date: 2014-07-17
Publication date: 2017-11-13
Also published as: WO2016010437A1; NO20140903A1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår i henhold til et første aspekt en fremgangsmåte for fremstilling av et fiskeagn i samsvar med ingressen til patentkrav 1. I henhold til et ytterligere aspekt angår den et fiskeagn fremstilt ved fremgangsmåten.

Ved fiske er det påvist at muligheten til å fange fisk, det være seg ved sportsfiske eller yrkesfiske, kanøkes betraktelig ved å tilsette aromastoffer, såkalte lokkemidler, som virker tiltrekkende på fisk. Slike lokkemidler kan benyttes i tilknytning til såvel levende som kunstig agn.

Slike midler er kjent blant annet fra ZA 8 206 790 A som omhandler kunstig agn omfattende tilsatte smaksstoffer og fargestoffer for å virke tiltrekkende på fisk. En blanding av kornslag, vann og herdet fett inngår i agnet som aromatiserende stoff. Hydrolysen vegetabilsk protein og flerverdige alkoholer brukes for å forsterke den tiltrekkende virkningen på fisk. Hydrolysen protein fra marine ressurser er ikke omtalt. Virkningen av agnet mot ett eller flere fiskeslag er heller ikke omtalt eller eksemplifisert.

Fra US 2003 06623IA er det kjent et nedbrytbart, kunstig agn for fisk basert på naturlige, biologisk nedbrytbare komponenter. Hydrolysene fiskeproteiner, fiskeolje, fiskemel, krepsdyr fra havbunnen, blåskjell fra havbunnen, fiskepulver, frukt, krydder, hvitløk, hvitløk olje, nøytrale L-aminosyrer kan være bestanddeler av agnet. En spesiell virkning av hydrolysen fiskeprotein eller annet hydrolysen protein fra marine ressurser som lokkemiddel er ikke omtalt. Virkningen av agnet overfor ett eller flere fiskeslag er heller ikke omtalt eller eksemplifisert.

US patent nr. 4 704 286 A beskriver et fiskeagn med smakstilsetningsmiddel, basert på en vannløselig polymer med langsom løselighetsrate. Den foretrukne polymer er polyvinylalkohol med en forhåndsbestemt grad av hydrolyse av dens estergrupper for å oppnå ønsket rate av løselighet. Det kan ha fysisk form av et ark omfattende parallelle slisser. Smakstilsetningsmiddelet består av gelatin hydrolysat og oksekjøttekstrakt og gelatinhydrolysatet er laget ved pankreasfordøyelse av gelatin. Hydrolysen protein fra marine ressurser er ikke omtalt. Virkningen av agnet mot ett eller flere fiskeslag er heller ikke omtalt eller eksemplifisert.

US patentsøknad 2004088901 beskriver sportsfiskesystem som består av en stang og snelle, inkludert fiske linje, minst ett kunstig eller naturlig agn og et kontrollert frisatt fiskelokkemiddel for påføring til nevnte kunstige eller naturlige agn. Hydrolysen protein fra marine ressurser er ikke omtalt som fiskelokkemidel.

Det er en betydelig utfordring å fremstille fiskeagn med lokkemidler (attraktanter) som lar seg fremstille til en lav kostnad, som er effektive overtid, som avgir attraktant med passe rate til å være virksomt med en gang og likevel beholde effekten over tid, og som ikke vaskes ut raskt i kontakt med vann.

Formål

Det er et formål ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et lokkemiddel som møter alle utfordringene nevnt ovenfor.

Foreliggende oppfinnelse

De ovenfor nevnte formål er oppnådd gjennom foreliggende oppfinnelse som i henhold til et første aspekt omfatter en fremgangsmåte som angitt i patentkrav 1.

I henhold til et annet aspekt omfatter oppfinnelsen et fiskeagn som angitt i patentkrav 16.

Foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige patentkrav.

Med "langsomt løselig (eller nedbrytbart) i vann" menes at en eksponert blokk av det polymere materiale med en tykkelse på 2 cm ikke vil bli fullstendig oppløst i saltvann eller ferskvann i løpet av mindre enn minimum 2 timer og mer foretrukket 2 dager. Fortrinnsvis vil en slik blokk være helt oppløst etter mindre enn ca. 2 måneder.

Ytterligere detaljer av oppfinnelsen med referanse til de vedlagte figurer

Figur 1 viser skjematisk et snitt av deler av en første utførelsesform av en apparatur egnet til gjennomføring av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 2 viser skjematisk et snitt av deler av en andre utførelsesform av en apparatur egnet til gjennomføring av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 3 viser skjematisk et snitt av deler av en tredje utførelsesform av en apparatur egnet til gjennomføring av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 4a og 4b viser tverrsnitt av to varianter av fiskeagn fremstilt ved en utførelsesform av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 5a og 5b viser tverrsnitt av to varianter av fiskeagn fremstilt ved en annen utførelsesform av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 6a og 6b viser tverrsnitt av to varianter av fiskeagn fremstilt ved en tredje utførelsesform av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 7a og 7b viser tverrsnitt av to varianter av fiskeagn fremstilt ved en fjerde utførelsesform av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse Figur 8 viser nok et tverrsnitt av en variant av et fiskeagn fremstilt ved en utførelsesform av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 9 viser et tverrsnitt av en variant av fiskeagnet fremstilt ved utførelsesformen som også ga fiskeagnet vist i figur 4b. Figur 1 viser skjematisk et snitt av en form for ekstruderhode 11 egnet til bruk ved utførelse av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse. Ekstruderhodet 11 har to tilførselskanaler, en sentral rørformet kanal 12 og en rundt denne anordnet kanal 13 som begge munner ut i en sammenføringssone 14 hvor tilført materiale blir gitt anledning til å stivne ved hjelp av en eller flere mekanismer beskrevet mer inngående nedenfor. Til høyre for ekstruderhodet 11 er det vist et tverrsnitt 15 av det fiskeagn som forlater ekstruderhodet 11 i den tilstand det har under stivning. Det fremgår av tverrsnittsformen at den sentrale kanal 13 har form av et rør med sirkulært tverrsnitt og at kanalen 14 har form en ringformet spalte koaksial med kanalen 13. Figur 2 viser skjematisk, i likhet med figur 1, et snitt av en form for ekstruderhode 21 med to tilførselskanaler, en sentral rørformet kanal 22 og en rundt denne anordnet kanal 23 som begge munner ut i en sammenføringssone 24 hvor tilført materiale blir gitt anledning til å stivne ved hjelp av en eller flere mekanismer beskrevet mer inngående nedenfor. Til høyre for ekstruderhodet 21 er det vist et tverrsnitt 25 av det fiskeagn som forlater ekstruderhodet 21 i den tilstand det har under stivning. Slik det fremgår av tverrsnittet 25 er tverrsnittet av kanalene 22 og 23 litt irregulære.

Generelt kan man si om profilen vist i figur 2 at en første side av tverrsnittet har en første form og en første utstrekning, mens en motstående side av tverrsnittet har en andre form og utstrekning som er forskjellige fra den første form og utstrekning, slik at en fluidstrømning på tvers av agnet vil skape en Bernoulli effekt med et overtrykk på en side og et undertrykk på motstående side, tilsvarende strømning av luft rundt en flyvinge.

En fagmann vil forstå at atter andre tverrsnittsprofiler kan oppnås ved å endre tverrsnittet av på kanalene 22 eller 23, eller sågar bare utskiftbare munnstykker (ikke vist) hvor de flytende komponenter kommer inn til sammenføringssonen 24.

Figur 3 viser en tredje variant av et ekstruderhode 31 egnet til bruk ved utførelse av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse. Selve ekstruderhodet 31 er prinsipielt likt variantene vist i figur 1 og figur 2. Tverrsnittet på kanalene 32 og 33 er ikke vist og kan være lik som den i figur 1 eller den i figur 2 eller de kan også ha andre tverrsnittsformer. Det særegne ved varianten vist i figur 3 er at det finnes støttende vegger eller en støttende omhylling for materialet som kommer inn i sammenføringssonen 34 og likeledes en støttende omhylling i en etterfølgende stabiliseringssone 37 nedstrøms for sammenføringssonen 34. Figur 3 viser også midler 36 som omgir materialet i sammenføringssonen og som er egnet til å fremskynde stivning.

Midlene 36 kan bestå av UV lamper som er egnet til å fremskynde stivning av materiale som stivner ved UV belysning, det kan være midler som er egnet til å kjøle materialet i sammenføringssonen, midler egnet til å varme materialet i sammenføringssonen eller midler til å fjerne flyktige bestanddeler fra sammenføringssonen 34, gjennom påføring av et undertrykk i sonen. Det kan også benyttes en kombinasjon av slike midler, for eksempel både midler til å varme opp materialet og midler til å fjerne flyktige bestanddeler.

Det skal forstås at i alle variantene vist i figurene 1-3, blir agnet typisk produsert i sammenføringssonen (14, 24, 34) som et i lengderetningen sammenhengende ekstrudert objekt som deretter kan deles iønskede lengder eller tykkelser.

Figur 4a viser tverrsnitt av et produkt i form av et fiskeagn 45 som er prinsipielt likt tverrsnittet 15 vist i figur 1. Den mørke, sirkulære komponenten 46 omfatter attraktanten som er egnet til å lokke til seg fisk, mens den ringformede komponenten 47 er en komponent med evne til å stivne. Det er klart foretrukket at komponenten 47 har evne til å stivne forholdsvis raskt, for eksempel i løpet av sekunder eller få minutter når den utsettes for betingelser som favoriserer stivning. Også komponent 46 kan, i tillegg til attraktanten, omfatte materiale som stivner. Slik det er vist i figur 4a, er attraktanten jevnt fordelt i komponent 46 og det er liten eller ingen blanding av komponentene 46 og 47.

Mens fiskeagnet 45 forlater sammenføringssonen som en endeløs "pølse", blir det senere typisk skåret i skiver på tvers av bevegelsesretningen, det vil si med et snitt som vist i figur 4a. Figur 4b viser prinsipielt det samme som figur 4a, men med annen tverrsnittsform på fiskeagnet. Detønskede tverrsnittet kan oppnås gjennom bruk av kanaler med denne tverrsnittsform, eller det kan oppnås gjennom mekanisk påvirkning av fiskeagnet (slik det vises i figur 4a) umiddelbart nedstrøms av sammenføringssonen, det vil si før den stivnbare komponenten 47 er ferdig stivnet. Figurene 5a og 5b viser prinsipielt det samme som figurene 4a og 4b bortsett fra at attraktanten i dette tilfellet ikke foreligger som en homogen suspensjon, men som diskrete mikrokapsler fordelt i komponenten 56. Komponent 57 er komponenten med evne til å stivne undergitt betingelser. Fordelen med mikrokapsler kan være å hindre for tidlig utvasking av attraktant fra produktet, det vil si gjøre det lettere å styre en langsom frigivelse av attraktant.

Figur 6a og 6b viser en produktvariant hvor attraktanten i likhet med tilfellet vist i figurene 5a og 5b foreligger som mikrokapsler, men her er det endelige produktet ensartet over hele dets tverrsnitt, det vil si at det ikke lenger er noen grense mellom første og andre komponent etter at den andre komponent har stivnet. For dette kreves en litt annen type utstyr enn ekstruderen vist i figurene 1-3. For eksempel kan det benyttes et knippe av indre kanaler (12, 22, 32) som er fordelt innen tverrsnittet av én større kanal (13, 23, 33).

Figurene 7a og 7b viser nok en variant av produktet som følger av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse, hvor attraktant tilføres delvis som en homogen suspensjon, delvis i form av mikrokapsler. Fordelen med dette kan være å oppnå både en rask umiddelbar frigivelse av attraktant, samtidig som man ved hjelp av mikrkapslene mer pålitelig beholder kontroll med hvor lenge attraktant er tilgjengelig for frigivelse. Figur 8 viser en variant som har mye til felles med varianten vist i figur 6b, men hvor konsentrasjonen av attraktanten, avtar gradvis fra en høy konsentrasjon nær tverrsnittets sentrum til en lavere konsentrasjon nær de ytre deler av produktets tverrsnitt. Figur 9 viser et tverrsnitt av en variant av fiskeagnet vist i figur 4b. Det som er særegent ved varianten vist i figur 9 er at det på langs av produktet er anordnet en form for armering 98 som hefter til den stivnbare/ stivnede komponenten 97. Armeringen 98 kan i andre utførelsesformer omslutte større eller mindre deler av omkretsen av produktet, og har det formål å gi større fysisk styrke til agnet, slik at det ikke lett løsner fra krok som det festes til under fiske. Armeringen 98 kan sitte på utsiden som vist i figuren, alternativt i flukt med overflaten av komponent 97 eller inne i komponent 97. Armeringen kan også være påført med et «overskudd» som henger løst i bakkant av agnet og ved bevegelse gjennom vannet vil flagre og føre til at agnet virker mer livaktig.

Armeringen (98) festes til minst en del av omkretsen av polymermatrisen av agnet før denne er ferdig stivnet, og mates gjerne fortløpende til sammenføringssonen (14, 24, 34) samtidig med de flytende komponenter for derved å unngå et ekstra trinn i fremstillingsprosessen. Armeringen (98) består typisk av et polymermateriale i en form valgt blant folier, filmer, ikke-vevet nettverk, vevet nettverk. Materialet for armeringen (98) er fortrinnsvis valgt blant papir, kartong, silke, modifisert og ikke modifisert cellulose, polyamid, polyester, polyvinylalkohol, polyakrylsyre, bomull, viskose.

Figur 10 viser et stykke agn plassert på en krok under aktivt fiske, hvor bevegelsesretningen er fra høyre mot venstre. Formen på agnet bevirker en strømning langs overflaten på agnet som er slik at det oppstår et svakt undertrykk på oversiden av agnet på grunn av den krumme formen som gjør at vann som strømmer over agnet på dets overside, får en lengre vei å passere og derved passerer agnet med større hastighet enn vannet som passerer under agnet. Større hastighet gir lavere trykk. Derved får agnet som helhet en viss oppdrift i vannet som følge av bevegelsen og vil ved økt hastighet bevege seg opp mot grunnere vanndybder.

Mer om den stivnbare komponent

Den flytende, stivnbare komponent omfatter typisk en polymer eller polymerdannende monomere og/ eller oligomere. Den spesifikke kjemi for komponenten kan velges blant annet i avhengighet av hvilken mekanisme som foretrekkes for stivningsprosessen. Aktuelle forbindelser for den stivnbare komponent omfatter, men er ikke begrenset til, monomere, oligomere og/ eller polymere av: akryl, karbohydrater, mettede og umettede alkoholer, mettede og umettede estere, karboksylsyrer, epoksider og aminer.

Eksempler på den stivnbare komponent og metode for stivning

Stivningsprosessen og apparaturen

Stivningsprosessen kan gjennomføres på en rekke ulike måter, primært avhengig av valgt polymer for den andre flytende komponent. Således kan stivningen blant annet initieres gjennom temperaturøkning, temperaturreduksjon, avdamping av løsningsmiddel, UV-belysning eller ved bruk av peroksid.

Apparaturen kan fordelaktig omfatte rørformede organer som vist i figur 1-3. De rørformede organer kan munne ut i en sammenføringssone, men det kan være foretrukket at det ytre rør fortsetter et stykke forbi sammenføringssonen og bidrar til å stabilisere det sammenførte materiale under stivningsprosessen.

I sammenføringssonen kan materialet for eksempel bli utsatt for bråkjøling for å initiere stivningen.

I et annet alternativ benyttes UV lys for å stivne polymeren og derved hele den sammenførte materialet. I kombinasjon med dette kan det benyttes rørformede organer som er gjennomsiktige i det minste i sammenføringssonen.

Fiskeagnet vist i figurene 6, 7 og 8 har ikke noe skille mellom en første og en andre komponent etter at agnet er ferdig produsert og stivnet. Apparaturen for å fremstille agn på denne formen kan omfatte et rør med en åpning som tilsvarer tverrsnittet av agnet. Innkapslet attraktant som er dispergert i minst én andre flytende komponent som har evne til å stivne presses eller pumpes gjennom røret etterfulgt av utherding. Fagmannen på området vil velge i og for seg kjente metoder og materialer for innkapsling av attraktanten. Fagmannen vil også velge tykkelsen av innkapslingsskallet slik at kapslene er stabile nok til å overleve trykk og skjærkrefter under fremstillingsprosessen og samtidig har evne til å slippe attraktanten gjennom innkapslingsskallet under anvendelsen av agnet i fiske. Kapsler kan være valgt blant millikapsler, mikrokapsler og nanokapsler og omfatte kapseldiametere fra typisk 50 nm til typisk 20 mm.

I relasjon til samtlige utførelsesformer skal det bemerkes at den flytende komponent som inneholder attraktanten før sammenføring med den andre flytende komponent, også kan inneholde materiale som er i stand til å stivne under gitt betingelser. Denne stivningsprosessen kan finnes sted under andre forutsetninger og med en annen stivningsrate enn stivningen av den andre komponent.

Formen og tettheten av agnet kan ha betydning i ulike sammenhenger. En foretrukket variant av fiskeagnet ifølge foreliggende oppfinnelse har en ytre tverrsnittsform som vist av figurene 4b, 5b, 6b, 7b, 8, 9, og 10.

Poenget med denne formen er å la agnet få en oppdrift i vannet under bevegelse, ved at det skapes et lokalt undertrykk på oversiden av agnet og et lokalt overtrykk på undersiden av agnet, i henhold til Bernoullis prinsipp om sammenheng mellom trykk og bevegelse. Videre kan tettheten av agnet justeres slik at det er balansert i forhold til tettheten av vann. Det er for eksempel uønsket av agnet blir liggende på sjøbunnen om det ikke er i bevegelse, siden det i så fall raskt vil bli spist av bunnfisk, krabber eller andre marine organismer som man ikke er interessert i å fiske.

Mer om attraktantfasen

Fremstilling av attraktant fra reker i henhold til oppfinnelsen

Rekeskall fra håndpillete reker ble levert frosset i 10 kg blokker fra Lyngen Reker AS. Skallet ble lagret ved -20 °C ved Nofima i Tromsø før bruk.

Enzymet Alcalase (Subtilisin) ble levert fra Novozymes (Danmark) som flytende konsentrat. Enzymaktiviteten ble målt ved tilsats av enzymløsning til substrat (8 % løst casein). Reaksjonen ble stoppet etter 60 minutter ved tilsats av trikloreddiksyre, og gjenværende aminosyrer og peptider ble målt spektrofotometrisk etter Lowrys metode. Proteolytisk aktivitet ble før bruk målt til 60 % av maksimal aktivitet målt i nyinnkjøpt Alcalase. Aktivitetsmålingen ble lagt til grunn for mengden tilsatt enzym under hydrolysen. Egenvekt Alcalase ble beregnet til 1,14 g/ml.

Forfiltreringen ble gjennomført med posefilter fra Allied Filter Systems Ltd, England, av typen WE100P2VWR (lOOpm). Ultrafiltreringen ble gjennomført med to nye polyetersulfon (PES) membranfilter av typen PES2-383875AN-OX5A med en samlet filteroverflate på 13,6 m2, og en porestørrelse på 3000 Dalton. Membranene ble levert av Due Miljø AS, og skylt godt gjennom med vann i filteranlegget før bruk. Tørrstoffmålinger underveis i produksjonsprosessen ble gjennomført med en Brix-måler, og temperatur ble målt med en elektronisk temperaturmåler. Tørrstoffmålinger på sluttproduktet ble målt ved tørking ved 105 °C til konstant vekt, og mengde aske og organisk materiale ble bestemt etter forbrenning ved 550 °C til konstant vekt.

Rekeskall (300 kg) ble tint og temperert i to døgn ved at 10 kg frosne blokker ble lagt utover på et kjølerom ved 4 °C. Reaktoren som er utstyrt med røreverk ble fylt med varmt vann (ca. 80 °C) og blandet med rekeskall (300 kg) til en total vekt på 800 kg og en endelig temperatur på 50 °C Blandingen ble tilsatt Alcalase til en slutt konsentrasjon på 1,14 % (w/w) (eller 1 % (v/w)), og reaksjonen fikk gå i 4 timer ved en jevn temperatur på 50 °C.

Etter 4 timers reaksjonstid ble enzymet inaktivert ved at blandingen ble varmet opp til 80 °C ved bruk av indirekte damp. Oppvarmingen til 80 °C tok totalt ca. 3 timer. Reaktoren ble deretter dekket til og fikk stå i ca. 16 timer. Deretter ble vannfasen tappet ned og skilt fra det uoppløste skallet gjennom en grov sil i bunnen av reaktoren. Temperaturen i tanken etter henstand i ca. 16 timer var 58 °C. Det ble tappet ned totalt 550 kg vannfase med et tørrstoffinnhold (TS) på 8 % målt med en Brix-måler.

Vannfasen ble før ultrafiltreringen filtrert gjennom posefilter (100 pm) for å fjerne mest mulig partikulært materiale. Det ble observert lite fast stoff i filtrene. Den filtrerte vannfasen ble pumpet over i fødetanken for ultrafiltreringsanlegget. Temperaturen var da 50 °C og riktig avstemt i forhold til filtrene i ultrafiltreringsanlegget.

Vannfasen ble ultrafiltrert i et f ilte ra ni egg fra GEA Liquid Processing Scandinavia AS (GLPS Combi Pilot Plant-Type R) med to polyetersulfonmembraner, som tidligere spesifisert, med en porestørrelse tilsvarende 3000 Dalton. Trykkforskjellen overfilterflaten (AP) ble holdt på ca. 1 bar, og temperaturen ble kontrollert til 50 °C. En porestørrelse på 3000 Dalton innebærer at alle molekyler med en molekylvekt mindre enn 3000 skal passere gjennom filtrene, mens større, ikke hydrolysene, proteiner vil holdes tilbake. Den fasen som passerer gjennom filtrene (permeatet) ble samlet opp for videre konsentrering ved inndamping. Filtreringshastigheten gjennom filtrene var god, og det ble samlet opp 530 kg permeat i løpet av en periode på ca. 2,5 timer. Tidlig i filtreringsperioden ble tørrstoffet i permeatet målt med Brix-måler til 5 %, mens det senere i filtreringsperioden ble målt til 7,5 %. Konsentratet (retentatet) er den fraksjonen som ikke passerte gjennom filtrene, men ble konsentrert i filteranlegget. Retentatet utgjorde 23,5 kg og hadde et tørrstoffinnhold på 11,8 % ved avsluttet filtrering.

Permeatet (530 kg) ble dampet inn i en Alfa-Laval Convap 6x3 inndamper under et vakuum på 0,6 bar og en temperatur på 60-65 °C. Avdampet vann utgjorde 112 kg/time, og inndampingen fortsatte til en restmengde på 60 kg sluttprodukt. Tørrstoffinnholdet i sluttproduktet ble målt til 58 % med Brix-måler. Sluttproduktet ble lagret på kjølerom ved 4 °C.

Eksempelet viser at hydrolysat i henhold til oppfinnelsen kan fremstilles i industrielt relevante mengder med reker som råvare.

På en lignende måte kan attraktant fra blåskjell, lodde eller andre marine råvarer fremstilles.

Attraktanten som inngår i den første flytende komponent kan være av en hvilken som helst type og art, såfremt den ikke negativt virker inn på blandings- eller stivningsprosessen. Attraktanter fremstilt gjennom prosesser som omfatter hydrolyse av naturlig forekommende materiale fra marine råvarer kan være spesielt interessant. Tilberedning av slikt materiale utelukkende gjennom homogenisering av materialet er et annet alternativ.

Mikrokapsler

Attraktanten kan i enkelte utførelsesformer foreligge som såkalte mikrokapsler som er fordelt eller dispergert i den første flytende fase forut for sammenføringen. Hensikten med å benytte kapsler er å få en mer styrbar frigivelse av attraktant over tid og mulighet for å forlenge tidsrommet som attraktant frigis i. Kapselveggene må for dette formål danne en barriere som attraktanten kan passere gjennom, men bare i langsom takt, og/ eller en barriere som gradvis brytes ned i det aktuelle miljø, ferskvann eller saltvann. Økt trykk (store vanndybder) kan også i betydelig grad påvirke kapslenes stabilitet og evne til å holde på attraktanten over tid.

Mikrokapsler kan fremstilles gjennom et antall ulike teknikker, blant annet i avhengighet av hvilke størrelsesområder man ønsker for kapslene. Ikke uttømmende teknikker for fremstilling av mikrokapsler omfatter spraytørking, fluidisert bed, såkalt coacervation og "mekanisk" kapselfylling. Viktige trekk og flere anvendelser av slike teknikker er beskrevet i "Spray drying and encapsulation of omega-3 oils", Barrow, C. J. et al., Woodhead Publishing Series in Food Science, Technology and Nutrition (2013), 252, 194-225;

"Microencapsulation of Anthocyanins by Natural Biopolymers: A Review", Mahdavi, S. A. et al., Drying Technology (2014), 32( 5), 509-518; "Encapsulation for preservation of functionality and targeted delivery of bioactive food components", de Vos, P. et al., International Dairy Journal

(2010), 20( 4), 292-302; "Microencapsulation and its application", Harini, K. et al., Synthetic Fibres

(2007), 36( 1). 21-28.

Mikrokapsler av minst størrelse får man med spraytørking, kapslene kan da være ned til 10 pm og mer typisk fra ca. 10 til ca. 130 pm. Ved bruk av teknikk betegnet som fluidisert bed kan man produsere kapsler med størrelse fra omtrent 100 til 800 pm, ved coacervation kan man produsere kapsler med størrelse fra ca. 100 pm til 3 mm, og med fyllemaskin kan det produseres kapsler - typisk med vegger av gelatin - med størrelse over 1 cm. Uavhengig av størrelse og type av kapsler er det av betydning at kapselmaterialet oppviser god heft til polymermaterialet av den stivnbare komponent, for å unngå at nærværet av kapsler innfører en rekke bruddanvisninger i fiskeagnet og derved reduserer dets mekaniske stabilitet.

Andre foretrukne faktorer

En foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er et fiskeagn som består av minst 80 vektprosent vann. Et slikt agn blir mest mulig lik et naturlig agn så som makrell eller sild, er fortere oppløsbar eller nedbrytbar enn fiskeagn med lavere vanninnhold og er rimeligere i sin fremstilling.

Nok en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er et fiskeagn som består av minst 5 vektprosent av et materiale med en tetthet som er lavere enn 0,15 g/cm<3>. Et slikt agn har lavere tetthet og dermed større evne å løfte seg fra bunnen enn et agn uten materiale med en tetthet som er lavere enn 0,15 g/cm<3>. Et slikt agn i mindre grad utsatt for å bli spist av bunndyr, noe som medfører tap av agnet.

Når det er angitt at det tilføres minst én komponent med evne til å stivne, innebærer dette at det i blanding eller separat kan tilføres mer enn én komponent med evne til å stivne. For eksempel kan det tilføres en ytterligere komponent med evne til å stivne via en ytterligere ringformet kanal som ligger utenfor og omslutter den første ringformede kanal som er vist i figurene 1-3.

Sammenføring av de minst to komponentene i sammenføringssonen skjer på en måte som innebærer koekstrusjon av komponentene.

Det stivnede materiale er løselig eller nedbrytbart i vann, men fortrinnsvis langsomt løselig eller alternativt langsomt nedbrytbart, som redegjort for ovenfor.

Også den første flytende komponent, det vil si komponenten som omfatter attraktanten, kan også inneholde minst én bestanddel med evne til å stivne.