NO340086B1 - System for vertikal justering av en duk i en merd, samt en merd med en slik duk - Google Patents

Description

System for vertikal justering av en duk i en merd, samt en merd med en slik duk

Foreliggende oppfinnelse er relatert til system for vertikal justering av en duk som avgrenser et øvre område av en merd, samt en merd med et øvre avgrenset område, i samsvar med innledende del av de selvstendige patentkrav.

Bakgrunn

Lakselus Lepeophtheirus salmonis (og skottelus Caligus elongatus) er et av de mest alvorlige helseproblemene i norsk fiskeoppdrett. Lusa har store konsekvenser for helse, vekst og overlevelse for oppdrettslaks og villaks, og krever betydelige resurser i form av behandling/ bekjempelse, i tillegg til at den har miljømessige konsekvenser. Lus rammer fisken både direkte og indirekte. Direkte ved at de skader fisken ved å spise hud og vev slik at fisken kan miste blod og få problemer med saltbalansen, og indirekte ved at ytre skader på fisken åpner for infeksjoner med bakterier og virus.

I tillegg vurderes høye forekomster av lakselus i et område som en alvorlig trussel overfor ville bestander av laksefisk, samtidig som avlusningskjemikalier kan være skadelig for miljøet i nærheten av oppdrettsanleggene.

Det finnes i dag ulike metoder for bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg. De mest brukte metodene er ulike former for kjemikalier som enten tilføres fisken med foret, eller som blir gitt via vannet (badebehandling). Badebehandling foregår enten i lukkete behandlingsrom eller halvåpne behandlingsrom. I tillegg til de åpenbare problemene med forurensning av miljøet rundt merden, er det et problem at lusa utvikler resistens mot kjemikaliene.

Et alternativ til kjemiske behandlingsformer er å tilsette leppefisk i merdene sammen med oppdrettsfisken. Bruk av leppefisk for å fjerne lakselus har vist seg å være svært effektivt (Deady m.fl., 1994), men tilgangen på leppefisk er begrenset, og den er ikke like effektiv ved alle vanntemperaturer.

I de siste årene har man også tatt i bruk luseskjørt av planktonduk som plasseres rundt merden. Det finnes flere utforminger, både med og uten pumping for økt sirkulasjon. Siden luselarvene lever i de øvre vannlagene og har en størrelse på ca. 0,25 mm, er intensjonen å sette opp en fysisk barriere for luselarvene slik at de ikke kommer inn i merden. Dette vil kunne redusere påslaget av lus på oppdrettsfisken, og det oppnås betydelig, men variabel, reduksjon av oppdrettsfisk infisert med lakselus i merdene (Næs m.fl., 2014).

En rekke forskningsartikler og studier har vist at lakselus påvirkes av vannets salinitet (Bricknell et al, 2006; Connors et al, 2008; Sutherland et al, 2012; Haarsaker, 2013). Hvordan den påvirkes, er avhengig av salinitet, eksponeringstid og hvilket utviklingsstadium lusa er på. Det er bl.a. rapportert at utvikling og overlevelse av copepodid og chalimus stadiet av lakselus reduseres ved salinitet lavere enn 30 %o og at dødelighetenøker kraftig ved lavere enn 25 %o, mens voksne lus dør ved lavere enn 12 %o.

Overlevelsen av lus er også avhengig av eksponeringstiden ved redusert salinitet. Det er rapportert 50 % overlevelse i salinitet på 25 %o etter ca. 8 timer. Nyere forsøk tyder på at for voksne lus har man 50 % dødelighet etter 3 timer i 20 %o salinitet, mens ved lavere salinitet har man betydelig høyere dødelighet etter kortere eksponeringstid. I tillegg til at saliniteten har stor betydning for overlevelsen av lus på alle stadier, påvirkes adferden til voksne lus ved salinitet lavere enn 28 %o, idet lusa prøver å svømme bort fra områder med lav salinitet, og får redusert evne til å feste seg eller holde seg fast på fisken.

Fra US 6,062,170 er det kjent en fremgangsmåte og en innretning for å redusere eller fjerne forurensning av alger og planteplankton i en oppdrettsmerd. Det benyttes en rekke presenninger som henges opp i oppdriftselementer og er videre forankret til havbunnen. Løsningen vil ikke tillate innretningen beveges på naturlig måte tilsvarende en tradisjonell merd i havstrømmene. Når en slik innretning settes i sjøen og utsettes for sterk vind og strøm vil det bli store påkjenninger på duken og på fortøyningene av den.

Fra norsk patent 334957 er det kjent et system for å heve en notpose til en merd. Merden omfatter en flytekrage, en notpose og en bunnring. Systemet for heving av bunnringen på merden omfatter et antall liner som er jevnt fordelt langs omkretsen av merden, hvor linene løper fra flytekragen til bunnringen, og minst en anordning for å stramme og dra opp linene.

I norsk patent 333846 er det gjort et forsøk på å fjerne lakselus fra oppdrettsfisk i en merd, hvor det blir benyttet et behandlingskammer med ferskvann i en merd i saltvann. Oppfinnelsen omfatter også en innretning for produksjon av ferskvann fra saltvann ved omvendt osmose. Fisk i merden tvinges inn i kammeret med ferskvann ved at bunnen av merden heves.

Produksjon av ferskvann med omvendt osmose krever imidlertid mye energi og svært høye trykk (ca. 60-80 bar avhengig av saltholdighet og utnyttelsesgrad). Omvendt osmose er også utsatt for «fouling» og «scaling» (dvs. beleggdannelse) og vil kreve forbehandling og jevnlig rengjøring. Videre er det store ferskvannsmengder som må produseres, hvilket krever store mengder energi, og det antas at energimengden produsert fra et integrert bølgekraftverk i merden (som angitt i NO 333846), vil være marginal i en relativt beskyttet fjordlokalisasjon.

En annen og stor utfordring vil være opprettholdelse av tilfredsstillende vannkvalitet og oksygennivå i behandlingsperioden, spesielt siden all fisken må tvinges opp i behandlingssonen samtidig og den må være der i relativt lang tid.

Oppfinnelsen

Et system for vertikal justering av en duk i en merd i samsvar med oppfinnelsen er angitt i de selvstendige patentkravene 1 og 3. Fordelaktige trekk ved systemene er angitt i de respektive avhengige kravene.

En merd omfattende et avgrenset område begrenset av en omkretsliggende vertikal duk er angitt i patentkrav 9. Fordelaktige trekk ved merden er angitt patentkravene 10-11.

Den foreliggende oppfinnelse søker å løse en del sykdomsproblemer ved oppdrett av fisk, og særlig problemer relatert til parasitter så som lakselus, uten utstrakt bruk av kjemiske behandlingsmidler, samtidig som ulempene med kjente systemer unngås.

Foreliggende oppfinnelse er relatert til en merd for fiskeoppdrett hvor det er plassert en duk, fortrinnsvis en tett duk, på innsiden eller utsiden av notveggen i merden, slik at det dannes en øvre del hvor vannet inne i delen er avskjermet fra vannet på utsiden. Den øvre delen er åpen nedover mot selve merden slik at fisk fritt kan svømme inn og ut av denne delen, og fisk må passere gjennom den avskjermete delen både ved foring, og når den skal opp og fylle svømmeblæra. Denne avskjermete delen av merden vil i det følgende refereres til som "bassenget".

Foreliggende oppfinnelse er også relatert til en slik merd hvor vann i bassenget har redusert salinitet, samt bruk av et slikt basseng, for profylaktisk behandling av fisken, samt mulighet for sporadisk terapeutisk behandling. Vannet har fortrinnsvis en salinitet lavere enn 28 %o, fortrinnsvis lavere enn 20 %o, og saliniteten er fortrinnsvis oppnådd ved omvendt osmose, nanofiltrering, forward osmose, elektrodialyse og/eller kapasitiv avionisering.

Foreliggende oppfinnelse er også relatert til et system for å justere høyden av en slik duk, idet nedre ende av duken kan heises opp slik at bassenget blir mindre.

Med "duk" er det i denne sammenhengen ment et materiale som henges rundt merdens omkrets, og som benyttes for å skjerme en del av merden fra omgivelsene. Duken kan henges på innsiden eller utsiden avhengig av hensikten med duken. Materialet må være bøyelig og tilstrekkelig sterkt til at det tåler belastningene ved å stå i sjøvann i en periode. Materialet kan både være wowen og non-wowen, tett og masket, både fin- og grovmasket. Valg av materialet i duken vil være avhengig av formålet med duken og hvorvidt duken skal plasseres på utsiden eller innsiden av merden. Valg av materialet i duken vil være opplagt for en fagperson.

Med "tett duk" er det i denne sammenhengen ment en duk som er vanntett, i den forstand at vannet på innsiden av duken ikke blandes med vannet på utsiden av duken. Eksempler på mulige materialer er tradisjonell presenning som for eksempel benyttes ved badbehandling av fisk i merder, plast- eller polymer materialer, men også materialer tilsvarende Gore-tex kan benyttes.

Med vann med "redusert salinitet" slik begrepet benyttes i foreliggende patent-søknad, er det ment vann som har mindre salinitet enn vannet som omgir merden generelt. Dette betyr også at dersom merden er plassert i et område som har mindre salinitet enn vanlig sjøvann, eksempelvis i et brakkvann, skal vannet i bassenget ha salinitet som er lavere enn brakkvannet som omgir merden på den lokasjonen.

Oppfinnelsen omfatter et system for oppheng og vertikal justering av en duk som avgrenser et slikt basseng i en merd. Systemet omfatter en øvre rammering, en nedre rammering, og stagliner som strekker seg mellom den øvre og nedre rammeringen. I en utførelse festes duken til den øvre og nedre rammeringen, og dybden av duken, og derved dybden av bassenget som duken avgrenser, justeres ved å trekke i staglinene slik at den nedre rammeringen heves.

I en foretrukket utførelse omfatter systemet i tillegg en eller flere ringer som ligger mellom den øvre og nedre rammeringen, i det følgende omtalt som beveringer. Duken er i en slik utførelse festet til heveringene, men kan også være festet til øvre og/eller nedre rammering. Heveringene er fortrinnsvis festet til staglinene på en slik måte at ringene kan gli langs staglinene, og bidrar både til å holde formen på duken, og til mindre belastning på duken ved heving/senkning.

I en utførelse strekker det seg et antall heveliner fra en eller flere heveringer og oppover mot øvre rammering, for heving av heveringen. Det er særlig fordelaktig at det strekker seg heveliner fra den nederste av heveringene. Hevelinene kan løpe fritt oppover, eller de kan være forbundet til ovenforliggende heveringer, fortrinnsvis på en slik måte at de ovenforliggende ringene ikke heves når det trekkes i en heveline som er festet til en nedenforliggende ring. I en særlig foretrukket utførelse har heveringene et gjennomgående hull for opptak av heveliner som er festet til nedenforliggende heveringer. Når en hevering er hevet tilstrekkelig vil den skyve med seg den ovenforliggende heveringen.

Den øvre enden av hevelinene er festet til et hensiktsmessig sted, eksempelvis den øvre rammeringen eller merden, så som flytekragen. I de tilfeller den øvre enden av hevelinene ikke er festet til den øvre rammeringen, er det en fordel at hevelinene er festet til den øvre rammeringen på samme måte som beskrevet for festing til ovenforliggende heveringer. I utførelser med heveringer er det en fordel at duken er festet til heveringene, og hevelinene kan da benyttes til å justere den vertikale høyden på duken og dermed på bassenget som duken avgrenser, ved at heveringen hevelinen er festet til heves når det trekkes i hevelinen. Den øvre enden av hevelinene må derfor være festet slik at det kan trekkes i hevelinene, eksempelvis ved at det benyttes en vinsj. Slik innfesting kan utføres på mange måter hvilket vil være opplagt for en fagperson.

I en alternativ utførelse er den øvre heveringen anordnet i nærheten av den øvre rammeringen, og duken er ikke festet til den øvre rammeringen, men til den øvre heveringen. I en slik utførelse kan også den øvre enden av hevelinene være festet til den øvre heveringen, dersom det er hensiktsmessig.

Duken kan være festet til heveringene og/eller rammeringene punktvis, eller langs hele omkretsen, f.eks. ved at duken er utformet med et eller flere hulrom for opptak av ringene. Det samme gjelder stag- og heveliner, duken kan være festet til linene punktvis, eller være utformet med ett eller flere hulrom for opptak av linene. I en alternativ utførelse er ikke duken festet til linene, men til ringene, og ringene er festet til linene.

Alle ringene er fortrinnsvis fremstilt av hule plastrør (for eksempel polyetylen) eventuelt i form av flere hule plastelementer med skillevegger som sveises sammen til en hel ring, slik at det oppnås flyte-ringer med tette og adskilte kammer med luft. Ved behov kan det være tilført vekt i ringene, eksempelvis for å sikre at ringene ligger ved denønskete dybden i vannet. Det er vanligvis en fordel at ringene, og særlig den nedre rammeringen har en egenvekt som er større enn vann, og vekten kan eksempelvis tilføres ved at ståltråd er ført gjennom et antall flyteelementer, eller at man bruker annen ballast. I alternative utførelser kan det være en fordel at ringene, og særlig heveringene har en egenvekt mindre enn vann, slik at de bidrar til å bære vekten av duken.

Med stagline og heveline er det i foreliggende søknad ment ethvert tau eller fiberstropp, med tilstrekkelig styrke som er egnet for formålet, både tvunnet og flettet. Linene kan enten være av syntetiske eller naturlige fiber. I alternative utførelser kan det også brukes kjetting og wire, og i tolkningen av foreliggende oppfinnelse skal "line" tolkes til også å omfatte kjetting og wire.

Den nedre rammeringen er fortøyd i merden, og fortrinnsvis i merdens bunn eller fortøyning. Dette kan gjøres på flere måter, og er avhengig av hvorvidt den nedre rammeringen skal heves når duken skal heves. Dersom duken ikke er festet til den nedre rammeringen, skal rammeringen stå i merden over lengre tid, uten å justeres vertikalt, og kan fortøyes i forhold til det. Dersom duken derimot er festet til den nedre rammeringen, og den vertikale plasseringen av rammeringen skal endres, må fortøyningen tilpasses dette. Det kan eksempelvis gjøres ved at rammeringen fortøyes ved hjelp av trinser og liner som er festet i bunnen av merden. Når rammeringen skal heves trekkes da linene gjennom et antall trinser slik at man ikke må løsne hele fortøyningen.

Den øvre rammeringen er fortrinnsvis festet til eller ved flytekragen av merden. Det kan også være utførelser hvor den øvre rammeringen er festet over vannoverflaten, idet det kan være en fordel at duken rager over vannet, eksempelvis for å hindre innblanding av vann i øvre ende. I de utførelser hvor duken ikke er festet til den øvre rammeringen, men til den øverste heveringen, er det en fordel at den øverste heveringen er plassert i nærheten av den øvre rammeringen.

I en alternativ utførelse er duken festet til alle heveringene, og det er festet heveliner til hver av heveringene. Videre er det en fordel at hevelinene passerer uhindret forbi eller gjennom heveringene ovenfor den heveringen en heveline er festet til. På denne måten oppnås et system hvor duken kan heves sekvensielt ved å trekke i heveliner som er festet til en hevering. Dersom duken

bare skal heves delvis kan man trekke i hevelinene som er festet til den nederste heveringen inntil duken er tilstrekkelig hevet, og duken vil bli foldet i nedre ende. Alternativt kan man trekke i hevelinene festet til den øverste heveringen, alternativt nest øverste heveringen avhengig av distansen duken skal heves, og duken blir da foldet i øvre ende. Hvilke heveliner som benyttes for heving av duken i de ulike tilfeller må vurderes ut fra hvert tilfelle. Det kan også trekkes i alle hevelinene samtidig slik at strekket og belastningen i duken blir jevnt fordelt.

Mellom den øvre og nedre rammeringen er det anordnet stagliner. Disse er utformet for å bære tyngden av den nedre rammeringen og eventuelt også av duken og vil derfor holdes vertikale av tyngden de bærer. Staglinene er fortrinnsvis forbundet til eventuelle heveringer på en slik måte at heveringene kan beveges vertikalt mens staglinene står fast. På denne måten utgjør den øvre og nedre rammeringen samt staglinene en ramme, hvor duken og heveringene er festet på en slik måte at heveringene og duken kan beveges vertikalt uavhengig av rammeringene og staglinene.

En merd i samsvar med oppfinnelsen, hvor et øvre område er avgrenset av en duk, gir fiskene i merden mulighet til å vandre inn og ut av området. I de tilfeller det er vann med redusert salinitet i området, vil fisken søke seg dit aktivt, ettersom opphold i vann med redusert salinitet virker preventivt mot bl.a. lakselus og amøbegjelle-sykdom (AGD). Volumet av området kan tilpasses behovet til enhver tid ved å endre dybden av duken som omgir området. Behovet endrer seg som følge av sjøtemperatur, sesongvariasjoner, m.m., men kan også justeres i forhold til mengden toksiner i havet, så som oppblomstring av alger, utslipp mm.

Vannet med redusert salinitet skal fortrinnsvis produseres fra omkringliggende sjøvann, og mer foretrukket fra dypere vannlag enn bassenget. I en slik utførelse vil duken som begrenser bassenget være en tett duk, slik at vannet på utsiden av bassenget ikke blandes med vannet inne i bassenget. Ettersom vann med redusert salinitet har lavere egenvekt enn sjøvann, vil det ikke blandes så mye i vertikal retning uten mekanisk blanding. I nedre del av duken vil man dog alltid ha en diffusjon og utveksling av vann som vil øke saliniteten. Ved høy tilførsel av vann med redusert salinitet, vil overskuddsvann føres ut under duken og dermed også redusere innblandingen av vann med høyere salinitet i nedre del av bassenget.

Forskningsresultater antyder at ved en salinitet på lavere enn 28 %o kan man oppnå ønsket effekt på lakselusa, men at det kan være behov for salinitet lavere enn 20 %o i noen sammen-henger. Nødvendig eller ønsket salinitet av vannet i bassenget vil være avhengig både av mengden tilført vann, og av behovet for vannutskifting i bassenget. Dersom det tilføres ferskvann til bassenget, vil behovet for tilført vann for å opprettholde saliniteten sannsynligvis bli for lavt til å opprettholde tilfredsstillende vannkvalitet med hensyn til oksygen og eventuelt nedbrytnings- produkter fra fisk og for. I slike tilfeller må bassenget tilføre vann fra omgivelsene, dvs. vann med høy salinitet.

Det er flere mulige metoder/prosesser som kan benyttes til å produsere vann med redusert salinitet. De mest aktuelle metodene er kort beskrevet nedenfor.

Tilførsel fra land. I de tilfellene merden ligger tilstrekkelig nært land, kan ferskvann tilføres direkte fra land.

Omvendt osmose (RO). Omvendt osmose (RO) for produksjon av ferskvann fra sjøvann er en velkjent metode. Ved omvendt osmose (RO) presses vann fra konsentrert løsning (sjøvann) til fortynnet løsning (ferskvann) ved å overvinne det osmotiske trykket. Saltionene forblir i konsentratløsningen og det produseres ferskvann. Jo større andel ferskvann som produseres, jo høyere trykk må det benyttes fordi det osmotiske trykketøker medøkende saltkonsentrasjon i konsentratløsningen.

Nanofiltrering (NF). Nanofiltrering (NF) virker på tilsvarende måte som RO bortsett fra at NF-membraner er mer åpne (ca. 2-20 nm) enn RO-membraner. Det betyr at NF driftes ved vesentlig lavere trykk (ca. 5-15 bar) og høyere fluks. Ved bruk av NF kan man tilpasse både salinitet og behov for vannutskifting til det som erønskelig, samtidig som energiforbruket er akseptabelt.

Forward osmose (FO). Forward osmose (FO) kan betraktes som en kombinasjon av osmose og NF. Det benyttes en osmosemembran som skiller sjøvann og en «trekk»-løsning som er mer konsentrert enn sjøvann. Forskjellen i osmotisk trykk gjør at vannmolekyler transporteres gjennom membranen fra sjøvannet til «trekk»-løsningen uten ekstra pumping, mens saltionene forblir i sjøvannet. «Trekk»-løsningen består av store molekyler som kan separeres fra vann med en åpen NF- eller UF-membran, og pumping med moderat trykk.

Elektrodialyse ED/EDR. Ved elektrodialyse eller elektrodialyse revers (ED/EDR) anvendes to ioneselektive membraner (henholdsvis kation og anion selektive membraner) sammen med positive og negative poler for transport av ioner. Påtrykking av strøm sikrer ionetransport i retning av polene.

Kapasitiv avionisering (CD). Kapasitiv avionisering (CD) benytter elektrisk ladede porøse elektroder for absorpsjon av ioner og dermed avsalting av vannet. Metoden er fortsatt på forsøks-stadiet, men den er lovende og energieffektiv. Den krever kun pumping ved lavt trykk (1-4 bar) og minimalt med forbehandling.

I en alternativ utførelse benyttes kombinasjoner av ulike avsaltningsmetoder, enten i serie, parallelt eller alternerende.

Det kan være behov for eller ønskelig med vannbehandling etter enheten for reduksjon av salinitet, eksempelvis tilførsel av oksygen, hydrogenperoksid eller andre medikamenter. I en alternativ utførelse omfatter enheten for produksjon avvann med redusert salinitet også innretninger for etterbehandling av vannet før det føres til bassenget.

Ved å kombinere vann med redusert salinitet og medikamenter, kan man oppnå synergi-effekter, og redusere bruken av medikamenter. Ved bruk av f.eks. hydrogenperoksid vil man kunne oppnå ønsket effekt med betydelig lavere dosering når behandlingen skjer i vann med redusert salinitet.

Videre kan det være et behov for å behandle vannet før saliniteten reduseres, og behovet vil være avhengig av metoden som benyttes. Enheten for produksjon av vann med redusert salinitet kan derfor også omfatte innretninger for forbehandling av inntaksvannet, så som siling og/eller filtrering. System og kjemikalier for membranrengjøring og kontroll av begroing kan også være omfattet av forbehandlingsenheten, eventuelt inkludert system for cleaning in place, CIP.

Avhengig av forholdene i sjøen så som temperatur, salinitet, strømforhold, forekomst av alger, lus, osv., kan det væreønskelig å variere dybden av inntaket til innretningen for produksjon av vann med redusert salinitet. Vanninntaket er derfor anordnet slik at dybden kan justeres. Dette kan gjøres på mange måter, hvilket vil være opplagt for en fagperson. Tilførselen av vann til bassenget, kan utføres på mange måter, fortrinnsvis slik at vannet fordeles jevnt i bassenget, både horisontalt og eventuelt vertikalt.

I samsvar med en utførelse av oppfinnelsen kan duken som avgrenser bassenget i øvre del av en merd heves og senkes. Med et slikt system kan duken heves og senkes, og omønskelig heves helt, og duken og systemet for vertikal justering kan utgjøre en permanent del av merden. I perioder med mye påslag av lus kan duken senkes slik at bassenget blir etablert, eventuelt forstørret, vann med redusert salinitet kan tilføres, og fisken kan fritt svømme opp i bassenget. Hvor stort/dypt bassenget skal være avhenger av flere forhold, så som mengden lus i vannet som omgir merden, lusepåslag på fisken som er i merden, og fisketettheten i merden. Dersom lusepåslaget er så stort at det erønskelig å behandle fisken med medikamenter, så som hydrogenperoksid, kan man bruke det bassenget som allerede er etablert i merden, forutsatt at duken er tilstrekkelig tett, og tilføre medikamentene i bassenget.

I en alternativ utførelse benyttes en duk som ikke er tett, eksempelvis en fin silduk (f.eks. med lysåpning på 350 u.m) sammen med systemet for vertikal justering av duken. Det kan da opprettes et dynamisk luseskjørt, som kan tilpasses behovet til enhver tid, og duken kan senkes til den dybden som er nødvendig for å hindre lusa å komme inn i merden (men ikke dypere). Når luse-faren reduseres, kan duken heves til den dybden som anses som nødvendig for å beskytte merden, og når det ikke er fare for lus, kan duken heves helt opp. På denne måten stikker ikke duken dypere enn det som er nødvendig for beskyttelse, og man unngår dermed unødvendige restriksjoner på gjennomstrømning og vannutskiftning. Andre lysåpninger på duken kan også anvendes dersom man ønsker beskyttelse mot andre organismer som f.eks. alger eller amøber (for å forhindre AGD), hvilket vil være opplagt for en fagperson.

Eksempel

I det følgende er en foretrukket utførelse av oppfinnelsen beskrevet med referanse til figurer. Eksemplet er gitt for å belyse oppfinnelsen og skal ikke benyttes til å tolke oppfinnelsen slik den er definert i de vedlagte krav, innskrenkende.

Figur 1 viser en merd med en duk som avgrenser et øvre område i merden,

Figur 2 viser et system for oppheng og vertikal justering av duken, og

Figur 3 viser en forstørret del av duken.

Figur 1 viser en merd med tradisjonell oppbygging, omfattende en flytekrage 1 og en notpose 2. Notposen er festet til flytekragen 1 i øvre del, og strekker seg nedover fra den. I den viste utførelsen er det festet en duk 3 på innsiden av øvre del av notposen 2, idet duken er åpen både oppover mot overflaten, og nedover mot notposen. Denne duken 3 avgrenser et øvre område i notposen, i det følgende omtalt som basseng. I alternative utførelser kan duken være plassert på utsiden av merden.

I Figur 2 er det vist et system for oppheng og vertikal justering av duken i samsvar med oppfinnelsen. Systemet omfatter en øvre 4 og en nedre rammering 5, samt 4 heveringer 6. For å gjøre figuren klar og tydelig er ikke duken vist, men den er festet til den øvre rammeringen 4, og til samtlige av heveringene 6. Duken kan også være utformet slik at den omfatter ringene.

Den øvre rammeringen 4 skal festes til flytekragen 1 av merden, og den nedre rammeringen 5 skal fortøyes til bunnen av merden. Dette kan oppnås på flere måter, hvilket vil være opplagt for en fagperson og kan variere fra anlegg til anlegg.

Mellom den øvre 4 og nedre 5 rammeringen er det festet stagliner 7, fortrinnsvis stagtau, som vist i Figur 2 og 3. Disse tauene er ført uhindret gjennom hull i de mellomliggende heveringene 6. Stagtauene 7 holder nedre rammering 5 på plass, og benyttes bare når hele systemet skal heves. I den nederste heveringen 6A er det festet heveliner 8, fortrinnsvis hevetau, som strekker seg oppover mot øvre rammering. Hevelinene er ført uhindret gjennom hull i de ovenforliggende heveringene, se Figur 3. Disse benyttes når duken skal heves, enten i sin helhet eller bare en distanse. Den øvre enden av hevelinene er ikke vist, men er hensiktsmessig festet til rammeringen eller merden.

I en foretrukket utførelse er den nederste heveringen 6A i nærheten av den nedre rammeringen 5, og duken 3 er festet til samtlige av heveringene, også den nederste heveringen. Det er festet hevetau 8 til den nederste heveringen 6A, og hevetauene strekker seg oppover og gjennom hull i de øvrige heveringene, slik at når det trekkes i hevetauene vil den nederste heveringen 6A trekkes oppover mens den nedre rammeringen 5 ikke beveges. Duken heves dermed og foldes først i nedre ende. På denne måten kan den nedre rammeringen 5 være fortøyd på fast dybde, uavhengig av dybden av duken. Den øvre enden av hvert hevetau er fortrinnsvis festet til en vinsj plassert på merden (ikke vist).

I en alternativ utførelse (ikke vist) er ulike heveliner festet til de ulike heveringene, slik at man kan heve duken ved å dra i de ulike hevelinene. Dette vil minimere belastningen på duken ettersom det løftes i heveringene. Når duken ikke skal heves i sin helhet, men bare gjøres kortere, kan det alternativt trekkes i hevelinene som er festet i heveringen som ligger nærmest under hav-overflata, slik at duken foldes mellom den aktuelle heveringen og den øvre rammeringen. Med en slik utførelse vil nederste del av duken alltid være utstrakt.

Det er videre en fordel at det benyttes vinsjer for heving av duken. Fortrinnsvis benyttes et antall vinsjer som er samkjørte slik at duken heves jevnt rundt hele merden, eventuelt benyttes en eller flere sentrale vinsjer hvor flere heve- og/eller stag-liner er festet.

Enheten for produksjon av vann med redusert salinitet, er fortrinnsvis plassert på en flyteenhet i nærheten av merden eller tilknyttet anlegget. I en foretrukket utførelse produseres vannet ved hjelp av nanofiltrering, NF, idet det benyttes polyamidmembran med nominell poreåpning på ca. 2 nm, et driftstrykk på ca. 5 bar og en gjenvinning på ca. 50 %, dvs. konsentratstrøm på ca. 50 %. Dette er tilstrekkelig til å produsere vann med salinitet lavere enn 20 %o. Saliniteten kan tilpasses behovet ved å justere driftsbetingelsene, og dybden av vanninntaket til anlegget er fortrinnsvis justerbart. Videre er det foretrukket at en etterbehandlingsenhet inkludert utstyr for tilførsel av hydrogenperoksid, samt oksygeneringsutstyr for ekstra tilførsel av oksygen ved behov er plassert på samme flyteenhet. Flyteenheten kan med fordel være den samme som flåten som benyttes for foring etc.

Vannet fra flyteenheten føres til øvre del av bassenget i merden via en forgreinings-anordning slik at vannet blir fordelt i bassenget. Denne forgreiningsanordningen er ikke ytterligere beskrevet.

I en foretrukket, ikke vist, utførelse, omfatter nanofiltreringsanlegget også en forbehandlings-enhet omfattende sil og enhet for fouling kontroll og rengjøring (eksempelvis Cleaning In Place,

CIP).

Claims (11)

1. System for vertikal justering av en duk (3) som avgrenser et øvre område av en merd, idet duken strekker seg langs hele omkretsen av merden,karakterisert vedå omfatte en øvre (4) og en nedre (5) rammering, idet duken (3) er festet til disse rammeringene (4, 5), samt et antall stagliner (7) som strekker seg vertikalt mellom den øvre (4) og nedre (5) rammeringen, idet den nedre rammeringen (5) heves ved å trekke i staglinene (7).

2. System i samsvar med krav 1,karakterisert vedå omfatte en eller flere heveringer (6) mellom øvre (4) og nedre (5) rammering, idet duken (3) er festet til heveringene (6).

3. System for vertikal justering av en duk (3) som avgrenser et øvre område av en merd, idet duken (3) strekker seg langs hele omkretsen av merden,karakterisert vedå omfatte - en øvre (4) og en nedre (5) rammering, samt i det minste en mellomliggende hevering (6), idet duken (3) er festet til den øvre rammeringen (4) eller en mellomliggende hevering (6) i nærhet av den øvre rammeringen (4) og i det minste en nedre mellomliggende hevering (6A) i nærheten av den nedre rammeringen (5), - et antall stagliner (7) som strekker seg vertikalt mellom den øvre (4) og nedre (5) rammeringen, og - et antall heveliner (8) som er festet til og strekker seg oppover fra i det minste en hevering (6, 6A), idet duken (3) heves ved å trekke i hevelinene (8).

4. System i samsvar med ett av de foregående krav,karakterisert vedat den nedre rammeringen (5) er fortøyd i merden, fortrinnsvis i merdens fortøyning.

5. System i samsvar med ett av de foregående krav,karakterisert vedat den nedre rammeringen (5) og/eller en eller flere av heveringene (6, 6A) har en egenvekt større enn vann.

6. System i samsvar med ett av kravene 3-5,karakterisert vedat det er festet heveliner (8) til hver av heveringene (6, 6A).

7. System i samsvar med ett av kravene 3-6,karakterisert vedat hevelinene (8) passerer gjennom heveringene (6) ovenfor heveringen (6, 6A) hevelinen (8) er festet til.

8. System i samsvar med krav 3,karakterisert vedat staglinene (7) passerer gjennom heveringene (6).

9. Merd omfattende avgrenset øvre område begrenset av en omkretsliggende vertikal duk (3), idet vannet i området har redusert salinitet,karakterisert vedat duken (3) kan justeres vertikalt med et system i samsvar med krav 1 eller 3.

10. Merd i samsvar med krav 9,karakterisert vedat vannet i området er behandlet ved omvendt osmose, nanofiltrering, forward osmose, elektrodialyse og/eller kapasitiv avionisering for å oppnå redusert salinitet.

11. Merd i samsvar med krav 9 eller 10,karakterisert vedat vannet har salinitet lavere enn 28 %o, fortrinnsvis lavere enn 20 %o.