NO335947B1 - Opphengningssystem for luseskjørt - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen angår et opphengningssystem for et luseseil rundt en merd omfattende en ramme som forankres i sjøbunnen, der rammen ligger rundt en merd på en dybde under havflaten med en avstand rundt merden, der luseseilet spennes opp mellom rammen og merdens øvre kant slik at luseseilet beskriver en vinkel på opptil 45 grader med havflaten fra den øvre kant av merden og ned til den forankrede rammen og strekker seg til en dybde under lakselusens leveområde.

Description

Opphengningssystem for luseskjørt

Oppfinnelsens fagområde

Oppfinnelsen angår et opphengningssystem for luseskjørt for å beskytte merder mot skadelige akvatiske organismer slik som lakselus. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen en presenning eller duk som hindrer skadelige akvatiske organismer i å komme i kontakt med og infisere akvatiske organismer, særlig oppdrettslaks, der presenningen eller duken er festet slik at normal gjennomstrømning av vann opprettholdes, mens lakselus holdes borte fra merden. Heretter vil et luseskjørt opphengt på denne måten betegnes luseseil Bakgrunn for oppfinnelsen

Lakselus er en art i gruppen hoppekreps. Den lever som marin parasitt på laksefisker. Den lever av slimet, huden og blodet til fisken. Hodebryststykket er bredt og skjoldformet, og brukes som sugekopp. Bakkroppen er smalere, og hos hunnen fylt med egg. Hunnens bakkropp har også to lange eggsekker eller rognstenger. I det frittsvømmende nauplius-stadiet har den en lengde på 0,54 til 0,85 mm. I copepodit-stadiet er den ca. 0,7 mm lang og angriper fisken. I chalimus-stadiet er den 1,2 til 2,8 mm lang.

Lakselus er en naturlig forekommende ektoparasitt som har direkte overføring mellom verter (laks) ved hjelp av planktoniske larvestadier. De er lyssensitive og oppholder seg hovedsakelig i de 10 øverste meterne i vannmassene, hvor vi også produserer laksen. Ved den økende lakseproduksjonen har også problemet med lakselusen eksplodert og er det største fiskehelseproblemet næringen har.

Næringen har slitt med lakselus i mange år og vært avhengig av kjemoterapeutiske behandlinger, men hyppig og kontinuerlig bruk av disse har ført til utvikling av redusert følsomhet og resistens for disse hos lakselusen. Biologisk bekjempelse ved bruk av leppefisk som spiser lus har økt de siste årene for å holde infeksjonene av lakselus nede, men leppefisken er følsom for temperatur og er dermed uegnet å bruke hvor man har temperaturer under 6 °C, som vi har i perioder i de nordligste fylkene.

Lakselusa beiter på huden og slimhinnevevet til fisken slik at det oppstår sår, og gjør dermed at den er utsatt for sekundære infeksjoner og osmotisk stress. Lakselusa har hatt en stor påvirkning på økonomien til oppdrettsnæringen da den fører til at man får redusert tilvekst, økt forspill, ned klassifisering av produkter og kostbare behandlinger. Det er beregnet at problemet med lakselus alene er i størrelsesorden 150 m€ årlig.

Det har blitt vist at lakselus-infeksjoner i oppdrettsanlegg overføres til villfisk. Lakselus liker ikke ferskvann og holder seg under ferskvann slaget som vårflommen skaper i fjordene. Fisk som svømmer i dette laget, er derfor beskyttet mot infeksjon.

Angrep av parasitter på akvatiske organismer i oppdrettsanlegg kan føre til store økonomiske tap, stor lidelse hos oppdrettsdyrene og stor smittefare fra oppdrettsanlegget til omgivelsene utenfor. Blant fisk som er egnet for oppdrett er laks og ørret. For å motvirke eller unngå angrep av parasitter er det kjent å legge et finmasket nett, en duk eller presenning utenpå og rundt oppdrettsmerder, både rundt hele merden og dennes øvre del, som er ugjennomtrengelig for parasitter, slik som lakselus. Lakselus er en organisme som beveger seg i de øverste få meter av vannsøylen. Derfor er det gjort eksperimenter med forskjellige dybder på luseskjørtene rundt merdene. Dybder mellom 3 og 15 meter er testet og minst 6 meter dybde på skjørtene ser ut til å gi gode resultater, dog avhengig av graden av turbulens i vannet. Maskevidden på et slikt luseskjørt bør være godt under lmm noe som gjenspeiler størrelsen på lakselusa, tette membraner er også benyttet, men det reduserer gjennomstrømningen av friskt vann.

Patent NO 333479 beskriver en anordning for å isolere en oppdrettsmerd for fisk mot uønskede organismer, der anordning anbringes omsluttende oppdrettsmerden, der anordningen omfatter et finmasket fluidpermeabelt nett som er åpent oppad og nedad når anordnet rundt oppdrettsmerden, der det fluidpermeable nettet vil strekke seg en avstand ned i oppdrettsmerdens dybderetning, for slik å danne et skjørt rundt oppdrettsmerden.

Ulempen med denne løsningen er at maskevidden er så liten at vannet ikke strømmer igjennom nettet i tilstrekkelig grad slik at nettet eller duken virker som et segl der strømningene i vannet presser på merdveggen og kan deformere eller flytte merden.

Patent NO 331062 beskriver en anordning for plassering av en omhylling omkring en oppdrettsmerd der anordningen omfatter en ramme eller et skjelett av spiler, rør stenger eller annen type langstrakt legeme, hvor det rundt og omkring denne rammen kan tres eller er tredd en omhylling av et fluidumstett materiale slik at det i rammen og omhyllingen foreligger en åpen kantflate hvori denne åpne flaten passer omkring oppdrettsmerden, idet denne rammen kan føres forbi og over oppdrettsmerden for lukking av omhyllingen i sin åpne ende ved å heve en ende av omhyllingen slik at det dannes en tett omslutning omkring oppdrettsmerden med et i hovedsak fast volum. Det er også beskrevet en fremgangsmåte for bekjempelse av sykdommer og parasitter i en oppdrettsmerd for akvatiske organismer samt anvendelse av en slik anordning for bekjempelse av slike sykdommer og parasitter.

Dette er en dyr løsning som krever en metallramme under vann og skal først og fremst gi et lukket volum for en kortere tidsperiode for å forbedre medisineringsmulighetene i merden. En tett duk eller nett med små masker vil dessuten redusere vanngjennomstrømning og dermed oksygentilførsel i den øvre del av merden. Økt overflate der forskjellige parasitter og organismer kan gro eller gjemme seg gir også en negativ effekt.

Fra NO 160241 B er det kjent at en merd kan utstyres med et skjørt av plast eller gummi som henger ned i vannet til ønsket dybde og danner en beskyttende barriere rundt nettbeholderen. Skjørtet er festet i et krokelement på et rør eller stang som rager ut i en avstand fra op pd retts nettet og i tilknytning til oppdriftssystemet til merden. Vekter kan være anordnet ved den nedre kant av skjørtet.

Mål med oppfinnelsen

På bakgrunn av de ovenfor nevnte ulempene med den kjente teknikken på området er det et mål med foreliggende oppfinnelse å redusere disse ulempene ved å tilveiebringe en presenning, eller en vanntett duk, betegnet luseseil, som holder skadelige akvatiske organismer, slik som lakselus borte fra fisken samtidig som merdens egenskaper opprettholdes ved at den naturlige vanngjennomstrømning opprettholdes uten at merden kollapser. Kostnadene er lave og belaster ikke omgivelsene på noen måte. Dette gjøres ved et opphengingssystem for luseseil som stikker dypere enn lakselusens leveområde der maskevidden er mindre enn lakselusen og der presenningen eller duken holdes borte fra merden slik at den ikke deformeres eller flyttes. Nettet eller duken festes til en ramme ifølge oppfinnelsen den er definert gjennom de trekk som går frem av oppsummeringen nedenfor og de vedlagte selvstendige patentkrav. De uselvstendige patentkrav angir foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen.

Oppsummering

Oppfinnelsen vedrører et opphengningssystem for et luseseil rundt en merd omfattende en ramme som forankres i sjøbunnen, der rammen ligger rundt en merd på en dybde under havflaten med en avstand rundt merden der luseseilet spennes opp mellom rammen og merdens øvre kant slik at luseseilet beskriver en vinkel på opptil 45 grader med havflaten fra den øvre kant av merden og ned til den forankrede rammen og strekker seg til en dybde under lakselusens leveområde.

Kort beskrivelse av figurene

Foretrukne utførelsesformer skal beskrives detaljert nedenfor med henvisning til figurene hvor

Figur 1 viser en ramme rundt en merd sett på skrå ovenfra.

Figur 2 Viser en ramme rundt en merd med luseseil.

Figur 3 Viser en rekke av merder med rammer og luseseil

Like henvisningsnummer refererer til samme objekter i alle figurene

Detaljert beskrivelse av foretrukne utførelsesformer

Figur 1 viser en merd 1 i et oppsett fra kjent teknikk der en tauramme 2 som ligger noen meter under vannoverflaten er forankret til bunnen med åtte ankertau 3 (hvorav 4 er vist) og åtte ankerfester (ikke vist). Ankerfestene må dimensjoneres etter merdens størrelse, lokale strømforhold og bølgebelastning. Antallet ankerfester kan variere. Videre kan det lages en åttekantet, mangekantet eller rund ramme. Merden 1 er festet til rammen med åtte festeliner 4. Det er selvfølgelig mulig å bruke et annet antall festeliner. Den stiplede linjen 5

indikerer vannflaten ved diameteren til merden.

I figur 2 vises et luseseil 6 som er festet mellom rammen og merdens øvre kant. Det er påtenkt forskjellige dybder for luseseilet 6. For å forhindre lakselus fra å komme inn i en laksemerd er 10 meters dybde på luseseilet 6 et sannsynlig valg. Figur 2 viser en slik løsning. For å oppnå en 45 graders vinkel på luseseilet 6 må rammen 2 som luseseilets 6 nedre side festes i, være i en horisontal avstand på litt mer enn 10 meter fra luseseilets 6 øvre festepunkter til merden 1.

Luseseilet 6 kan for eksempel formes som et horisontalt snitt av overflaten på en kjegle, i det minste nær sin øvre ende. Nær den nedre ende av luseseilet 6 kan det være formet som nedre del av en firkantet pyramide. I én utførelsesform kan luseseilet 6 være festet til merden 1 ved hjelp av tau ved sin øvre side. luseseilet 6 kan videre festes i sine fire nedre hjørner til de motsvarende hjørner til rammen ved hjelp av fire tau.

For å gjøre det lettere å håndtere luseseilet 6 kan det deles opp i et antall deler, f.eks. 4 eller 8.1 sin enkleste form er luseseilet 6 en vanntett presenning med maljer og kanttau som er vulkanisert, naglet eller sydd inn. Luseseilene kan så sys fast til hverandre og rammen ved hjelp av passende tau. Forskjellige fjærende elastiske eller loddbaserte festemidler kan også

benyttes, så vel som kjetting, vaier eller kroker.

45 grader vinkel på luseseilet 6 i forhold til vannflaten løser problemet med liten tilførsel av friskt oksygenrikt vann som oppstod i den vanntette sylinderen som fremkommer i de to nevnte patentene. Løsningen er billig og krever ikke andre hjelpemidler enn den kjegle/pyramide-formede presenningen eller duken og dens festemidler. Dog kan det være at tau og ankerfester må justeres i henhold tiløkte belastninger. Videre vil eventuell begroing av luseseilet 6 være i større avstand til merden 1 og dermed være en mindre trussel for miljøet i merden 1 enn hvis luseseilet 6 hang rett ned som i de nevnte patenter. Foreliggende oppfinnelse er også en løsning som ikke bruker kjemiske eller biologiske virkemidler og er derfor nøytral i forhold til omgivelsene. I tillegg vil presset fra vannstrømmer bli noe mindre fordi strømmen ikke står vinkelrett på duken. I stedet for å stoppe vannmassene vil vannet ledes over og rund duken. Det skal også understrekes at det kan være at det er andre vinkler enn 45 grader som er den optimale.

Luseseilet 6 vil også beskytte mot forurensning, andre organismer og virus som holder til i de øvre vannlag eller på overflaten. Luseseilet 6 må rengjøres mekanisk med jevne mellomrom for å opprettholde luseseilets beskyttende kvaliteter. Begrodde luseseil 6 kan gi grobunn for uønskede organismer og virus.

Videre gir luseseilet 6 en endret utskiftingshastighet av vannet. Dette vil gi en endret fortynningshastighet på eventuell medisinering, avhengig av bl.a. vinkelen til luseseilet 6 med overflaten. Jo større vinkel jo mindre utskiftning av vann.

Figur 3 viser et oppsett med 3 merder etter hverandre, hver med separate luseseil, slik at en uønsket organisme ikke kan spre seg mellom merdene.

Det skal nevnes at de ovenstående beskrevne utførelser kun er eksempler og er ikke ment å

begrense oppfinnelsen, hvis omfang er definert av patentkravene.

Claims (6)

1. Opphengningssystem for et luseseil rundt en merd (1) omfattende en ramme (2) som forankres i sjøbunnen, der rammen (2) ligger rundt en merd (1) på en dybde under havflaten med en avstand rundt merden (1) og der merden (1) er festet til rammen (2) med festeliner (4) karakterisert vedat luseseilet (6) spennes opp mellom rammen (2) og merdens øvre kant slik at luseseilet beskriver en vinkel på opptil 45 grader med havflaten (5) fra den øvre kant av merden og ned til den forankrede rammen (2) og strekker seg til en dybde under lakselusens leveområde.

2. Opphengningssystem ifølge krav 1 der luseseilet (6) er hengt opp med festemidler der festemidlene kan være tau, kjetting, vaier, elastiske eller fjærende enheter, kroker eller lodd

3. Opphengningssystem ifølge krav 1 eller krav 2 der forankringen (3) er forsterket for å imøtekomme de ekstra kreftene som påføres forankringen på grunn av ekstra areal som påvirkes av strømninger i sjøen.

4. Opphengningssystem ifølge krav 1 der luseseilet (6) er et nett med maskevidde på 0,7 mm eller mindre.

5. Opphengningssystem ifølge krav 1 der luseseilet (6) er en vanntett duk.

6. Opphengningssystem ifølge krav 1 der luseseilet (6) strekker seg til en dybde på minst 6 meter.