NO880384L - Fiskemaer. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fiskeoppdrettsmærer bestående av en notpose og flyteelementer, samt en i notposen innebygget avfallsovervåknings/fjerningsanordning, hvor notposen blir spilt ut ved hjelp av et spillverk.

Ved oppdrett av fisk oppstår det flere problemer vedrørende vedlikehold av redskap, slitasje, skade, vekst av alger og tang, fiskesykdommer og stress av fisken eventuelt grunnet for stor fisketetthet i røren.

Når det gjelder skade på mærene grunnet drivende gjenstander såsom drivved o.a. , oppstår slik skade i øvre del av nota når gjenstander støter mot garnmaterialet i mærene. Det å redusere den tilgjengelige flaten for slike sammenstøt vil således representere en fordel for fiskeoppdrettsnæringen.

Andre skader som oppstår på en fiskemær ligger i at den ultrafiolette strålingen i sollys skader, "råtner", det

syntetiske materiale i mærgarnet. Slik "oppråtning" oppstår i det øverste området av mæren (ca. 0-6 m under overflaten), og svekker således holdfastheten og holdbarheten av notposen i overflaten. Tidligere løsninger på dette problemet har

vært å konstruere notposen av tykkere garnmateriale i toppområdet, men slikt materiale har også med tiden "råtnet" opp. Når dette har pågått i tistrekkelig grad, har den eneste løsningen vært å fjerne, f.eks. skjære bort, den øvre delen av posen og derpå evt. bøte posen med nytt garnmateriale eller også å forkorte posen i tilsvarende grad.

Andre problemer som oppstår ved bruk av fiskemærer, er gjengroing av garnmaterialet med sjøvekster og alger. Slik gjengroing opptrer også i øvre del av mærposen, som regel de øverste 5-7 metrene. Det å begrense arealet av mæren som slik groe fester seg på, vil følgelig representere en stor fordel både m.h.t. å begrense ekstra vekt som slik vekst

utgjør, rengjøring av mæren samt øvrig vedlikehold.

Et konstruksjonsmessig trekk ved vanlige mærer er at mæråpningen i overflaten blir holdt oppe av en flytering eller flyteelementer som ofte er laget av syntetisk materiale såsom PVC e.l. Reduksjon av åpningen vil, foruten å tilveiebringe de ovenfor nevnte fordeler, også redusere materialforbruket og derved fremstillingsomkostningene ved en mær.

Vanlige mærer er utformet som en tilnærmet sylindrisk eller rhombisk notpose med vanligvis firkantet, sekskantet eller åttekantet tverrsnitt. I tillegg til at disse mærer blir holdt oppe av ovennevnte toppring, har de vanligvis også flyteelementer festet til toppen, f.eks. ved topphjørnene av posen, men ingen foranstaltninger har tidligere vært foretatt for å spile ut en slik vanlig notpose aktivt. Ved havari eller sammenbrudd av mæren, f.eks. i uvær, vil en slik konvensjonell pose "klappe sammen", og både fisk og mærpose kan gå tapt.

I svensk patent nr. 435.671 er det tidligere beskrevet en fiskemær for odling av laks og laksefisker, hvilken mær kan anbringes i forskjellig høyde i vannet, og som evt. i tillegg har kunstig belysning. Drift av slike mærer vil imidlertid by på vanskeligheter, idet det i disse ikke er lettvint og direkte tilgang til mærtoppen, som i dette patent befinner seg under vannflaten. I tillegg beskriver dette patentet en mær som er lukket i alle ender.

GB patent nr. 1.512.773 beskriver også en mærtype som kan heves og senkes i vannet for å plassere fisken i den dybden som antas å være gunstig. En slik anordning vil imidlertid ha den ulempe at den ved rengjøring må heves fra bruksstilling, noe som representerer stress for fisken sammen med temperatur- og trykkendringer som fisken ikke velger selv. Dette unngås ved en fiskemær ifølge foreliggende oppfinnelse.

NO patentsøknad nr. 86.0243 og 87.0522 omhandler fiskemærer med bunnbrønn for fjerning av avfall. I begge tilfeller er det imidlertid i brønnen ikke plassert en innerpose for heving til overflaten, som i foreliggende oppfinnelse, slik at store avfalIsstykker eller død fisk i det ene tilfelle ikke kan fjernes, og således representerer en forurensningskilde, eller hele mærposen må, i det andre tilfelle, vrenges for å bringe brønnposen til overflaten, og representerer således en stressfaktor for fisken. Dette unngås ved foreliggende oppfinnelse samtidig som andre fordeler tilveiebringes, og en slik forbedret fiskemær vil nedenfor bli omtalt nærmere.

En notpose ifølge foreliggende oppfinnelse er utformet slik at øvre del av posen har en gjennomsnittlig mindre omkrets enn nedre del av posen. På denne måten vil øvre del av mærposen representere et mindre areale enn nedre del av posen, og de eventuelle problemer og ulemper som oppstår ved konvensjonelle mærer vil således ble vesentlig redusert idet flere av problemene med mærer er assosiert med mærens øvre del (de øvre 0-10 m).

Et annet problem som av og til dukker opp i fiskeoppdrettsnæringen, er at fiskene i mærene blir angrepet av sykdommer eller parasitter. Slike fiskelidelser er også assosiert med øvre del av vannsjiktet, slik at en konstruksjon som holder fisken på dypere vann (5 m eller under) også vil bidra med en reduksjon av fiskesykdommer og således redusere tap av fisk og derved representere økonomiske fordeler.

Fisk som går i mærer er utsatt for andre skader enn sykdommer og parasitter, nemlig stress. Fisk som er vanlige som oppdrettsfisk, såsom laks og ørrett, er naturlig ikke stimfisk. Når slik fisk blir tvunget sammen på et lite område, reagerer de med stress, noe som gir seg utslag i øket dødelighet, større ømfintlighet overfor sykdommer og parasittangrep, dårligere vekst og utvikling. Å gi slike fisker et større volum å leve i, uten derved å utsette oppdrettsmæren for de ulemper som er assosiert med større toppareale av mæren som nevnt tidligere, er således av stor økonomisk og driftsmessig, samt tirvselsmessig betydning. En annen mulighet , dersom tidligere oppdrettstetthet av fisken i det aktuelle anlegg ikke har vist seg å medføre stress, vil være å opprettholde fisketettheten og derved øke kapasiteten av mæranlegget idet mengden oppdrettsfisk derved kan økes p.g.a. det større volum av mærene ifølge oppfinnelsen .

Foreliggende oppfinnelse vil nedenfor bli forklart nærmere under henvisning til de enkelte tegninger, hvor

Fig. 1 viser én utførelsesform av en flytemær ifølge oppfinnelsen med et utspilingssystem og forankringssystem. Fig. 2 viser andre utførelsesformer av flytemærer iflg. oppf innelsen. Fig. 3 viser en utførelsesform av en anordning til plasser-ing i bunnen av en mær (f.eks. iflg. fig. 1) for overvåking av driftsforhold og fjerning av avfall i mæren.

En foretrukket utførelsesform av en mær ifølge oppfinnelsen, er at mæren har en flaske-lignende form. En slik form er vist i fig. 1, hvor tverrsnittet til notposen er vist å være tilnærmet åttekantet. I fig. 1 er det også vist et arrange-ment for et mulig spillverk for å spile ut mæren, spesielt med hensyn til overgangen fra "flaskehalsen" til "flaske-legemet" av mæren. Et slikt spillverk gjør det mulig å, foruten å holde mæren utspilt, også redde posen ved havari eller nedbrytning, idet toppdelen av posen, som er utsatt for størst belastning, her kun representerer en liten del av selve mærvolumet og således har liten innflytelse på tilstanden av mærten forøvrig, i motsetning til konvensjonelle mærtyper.

Mæren ifølge fig. 1 omfatter en mærpose 1, bestående av en "hals" 2, et overgangsområde 3 og et "mærlegeme" 4. Mærposen 1 blir holdt flytende av en flytering 5 i toppen av halsen 2. En slik flær eller flytering 5 kan bestå av ett eller fler elementer 5', og er vanligvis laget av et syntetisk materiale såsom PVC e.l. Ytterligere flyteelementer 6 og 7, omfattende pongtonger, bøyer, vøler e.l., også vanligvis laget av syntetisk materiale, kan være festet til "halsen" 2, overgangsområdet 3 eller mærlegemet 4 for å øke oppdriften av mæren 1.

Ifølge oppfinnelsen blir mærlegemet 4 spilt ut ved hjelp av et spillverk omfattende liner, wire, tau o.s.v. som er festet minst til øvre kant 8 og nedre kant 9 av mærlegemet 4. (På fig. 1 er det bare vist to slike festesystemer, men det er underforstått at et antall slike festepunkter kan benyttes, f.eks. i hvert hjørne og/eller på hver side av den åttekant som utgjør mærlegemet 4 av mæren 1.) Fra øvre feste 8 og nedre feste 9 strekker det seg ut, fortrinnsvis horisontalt eller minst i en slik retning at de virker på mærlegemet 4 med en utspilende horisontalt rettet delkraft, liner 10 og 11. Til forankring og utspiling av mæren 1 er det i en avstand utenfor mærlegemets 4 ytre kanter anbragt fortøyningsbøyer 13, hvilke fortøyningsbøyer 13 er belastet ved hjelp av synkelodd 14 og festet til et egnet fortøyning-sted, f.eks. til land, til en brygge e.l. ved hjelp av en fortøyningsline 15. Festelinene 10 og 11 fra mærlegemets 4 festepunkter 8 og 9 forløper, i den viste utførelsesformen, ut fra mærlegemet 4, via løpéringer 16 og 17 anbragt på fortøyningslinen 15 til feste på alternativt flyteelementene 6 og/eller 7 eller på fortøyningsbøyen 13 (på fig. 1 er de alternative feseteposisjoner for linene 10 og 11 antydet ved hjelp av stiplede linjer).

Til feste av forankringslinen 15 kan det alternativt, istedet for bare et synkelodd 14, være anbragt et bunnanker 18 til løperingen 16, til forankringslinen 15 eller til et annet passende sted for feste av mæren.

Som det fremgår av fig. 1, er alle liner som er festet til punkter i forhold til hvilke vannflaten beveger seg, utstyrt med enn viss slakk for å kompensere for tidevann, bølger og dønninger. Synkeloddene 14 har i denne sammenheng den funksjon at de holder de respektive liner stramme.

I et ikke-begrensende eksempel på mulig størrelse av en mær ifølge oppfinnelsen, kan det angis at en sidekant av toppoktaederet av mæren iflg. fig. 1 kan være 6,25 m, en sidekant i bunn-oktaederet i samme mær kan være 12,55 m, diagonal av toppoktaederet kan være 32 m. Den totale høyden av mæren iflg. fig. 1 kan være 25 m, med fordelingen 15 m til mærlegemet 4, 5 m på overgangen 3, og 5 m på mærtoppen 2. En slik mær kan eksempelvis være laget av garn av type Nr. 20 EK-28 omfar.

Generelt kan det sies at en fiskemær ifølge foreliggende oppfinnelse er en mær som er særpreget ved de trekk som er angitt i krav l's karakteriserende del.

Et annet problem som oppstår ved drift av oppdrettsmærer ligger i muligheten til overvåkning av driftsbetingelsene i mæren. Slik overvåkning kan omfatte kontroll av antall døde fisk i mæren, overforing osv.

Tidligere har slik kontroll vært vanskelig, idet bunnen av mæren ikke umiddelbart har vært synlig for oppdretteren, og fjerning av død fisk og forrester har vært problematisk. Det har tidligere vært vanlig å håve opp død fisk og f6rrester fra bunnen av mæren ved hjelp av spesielle anordninger som har vært ført over bunnen av mæren, men slike anordninger har den ulempe at de for det første kan skade notmaalet i mæren og for det andre sikrer de ikke en fullstendig og god oversikt over antallet døde fisk, og de samler heller ikke opp noen representativ del av forrestene på bunnen av mærposen.

Ifølge foreliggende oppfinnelse har det blitt utviklet en anordning som eleminerer alle disse ulempene og probelmene. En slik anordning består av at det i laveste punkt, fortrinnsvis midten, av mærbunnen er anbragt en kjegle av mærgarnet med spissen pekende nedover. En slik anordning er avbildet i fig. 3, og vil nedenfor bli beskrevet under referanse til denne figuren.

P.g.a. mærgarnets tyngde vil mærbunnen ha en viss helning mot sitt tyngdepunkt, hvilket tyngdepunkt som oftest ligger i midten av mærbunnen. Materiale som faller ned på mærbunnen har således en tendens til å falle nedover mot dette tyngdepunktet. (Utformingen av mæren kan selvfølgelig også omfatte at mærbunnen i seg selv har blitt gitt en kjegleform.) Ved å anbringe en kjegle av garnmateriale, a, i dette tyngdepunkt, vil løst materiale falle ned i denne kjeglen.

På innsiden av garnkjeglen A er det ifølge oppfinnelsen plassert en fortrinnsvis tettsluttende andre garnkjegle B. Garnet i garnkjeglen B kan bestå helt eller delvis av mer finmasket garnmateriale enn resten av mæren 1. Bunnen eller spissen C av den innerste garnkjeglen B, omfatter lodd eller søkker som hindrer garnkjeglen B fra å flyte opp. I spissen av garnkjeglen A kan det også være festet lodd eller søkker (ikke vist) og/eller en trekkline for å føre den indre pose B hurtig i posisjon inne i den ytre pose A. Trekkiinen kan være festet til nedre del av ytre pose A (ikke vist). Gjennom spissen av garnkjeglen A, og festet til denne, er det trukket et tau eller en line 19, langs hvilken line 19 den indre garnkjegle B kan gli ved hjelp av et styrepor D i bunnen C og ved hjelp av en glideføring E ved åpningen av garnkjeglen B. Glideføringen E er festet til omkretsen F av åpningen av kjeglen B ved hjelp av stag G. Garnkjeglen B kan således ved hjelp av styresporet D og glideføringen E bli trukket langs linen 19 ved hjelp av en trekkline eller hevesnor H. På fig. 3 er det vist at trekksnoren H er festet til glideføringen E ved hjelp av en bøyle, men trekksnoren kan også være festet til omkretsen F av garnkjeglen B, eller også til garnkjeglen B på annen hensiktsmessig måte.

Funksjonen til kjeglene A og B vil være at materiale såsom død fisk, matrester o.a. som synker til bunns i mæren 1, blir ført mot og fanget opp av garnkjeglen B. For å fjerne og overvåke det løse materialet, blir så garnkjeglen B trukket opp langs linen 19 ved hjelp av snoren H, hvorpå garnkjeglen B lett kan tømmes for avfall og materiale. Denne anordningen gjør det samtidig mulig på en enkel måte å holde oversikt over dødligheten og -hyppigheten i mæren, overforing o.a.

For å hindre at eventuelt løst materiale som har samlet seg på bunnen av mæren, men ikke falt opp i garnkjeglen B, ikke blir liggende mellom garnkjegle A og B, kan linen 19 heves minst så høyt som er nødvendig for å vrenge garnkjeglen A i en avstand ut mot bunnen av mæren 1 slik at den vrengte del faller utenfor periferien F av garnkjeglen B (dette er vist i fig. 3b). Ved å slippe ned garnkjeglen B på nytt, og deretter senke garnkjeglen A, vil løst materiale falle opp i garnkjeglen B, og derfra bli fjernet som beskrevet ovenfor.

Claims (10)

1. Fiskemær (1) omfattende en notpose (4) med flyteelementer (5,5',6,7,13 ), karakterisert ved at fiskemæren (1) i sin øvre del (3) smalner innad til et toppområde (2) med et mindere tverrsnitt enn notposen (4).

2. Fiskemær ifølge krav 1, karakterisert ved at den i sin øvre del omfatter rett nedadgående vegger.

3. Fiskemær ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den omfatter et ettergivende og til utgangsstillingen tilbakevendende spillverk festet til notposen, hvilket spillverk fortrinnsvis er festet til notposens vegg(er) ved dens største diameter.

4. Fiskemær ifølge krav 3, karakterisert ved at at flyteelementene ligger I en avstand fra notposens ytre omkrets.

5. Fiskemær ifølge krav 3 eller 4, karakterisert vedat spillverket er forankret til sjøbunnen.

6. Fiskemær ifølge krav 1-5, karakterisert ved at den i sin nedre del er traktformet.

7. Fiskemær ifølge krav 1-5 eller 6 omfattende en i bunnen fortrinnsvis sentralt plassert brønnpose (A), kar akterisert ved at brønnposen innvendig har anordnet en indre, fjernbar hevepose (B), hvilken pose (B) kan gli ved hjelp av styreinretninger (D,E) langs en i notposen fortrinnsvis sentralt og i overenstemmelse med den ytre pose (A) plassert føring (19), hvilken føring (19) igjen er festet til notposens bunndel, og hvor den indre pose (B) i tillegg omfatter et søkke (C) i sin nedre bunn, eventuelt i tillegg en ekstra trekkline for å føre den indre pose (B) hurtig i posisjon inne i den ytre pose (A).

8. Fiskemær ifølge krav 7, karakterisert ved at den indre pose i minst en del av sin nedre vegg omfatter finmasket netting.

9. Fiskemær ifølge krav 3-8, karakterisert ved at spillverket omfatter en forankringsline (15) festet til et lodd (14) via minst en fortøyningsflottør (13), og eventuelt til hvilken fortøyningsflottør (13) det via føreringer (16,17) er montert på mæren (1) festede (8,9) utspilende liner (10,11), hvilke liner (10,11) alternativt eller i tillegg kan være festet til separate flottører (6,7).

10. Anvendelse av fiskemær ifølge ethvert av de ovenfor angitte krav ved fiskeoppdrett i saltvann eller brakkvann.