NO330707B1 - Habitat for rensefisk og anvendelse av samme - Google Patents

Abstract

Skjulested (1) for rensefisk i en merd (6) for oppdrettsfisk der skjulestedet (1) i bruksstilling er neddykket; er forsynt med minst ett kammer (4) hvor kammeret (4) er avgrenset av minst ett endeparti (3) og et sideparti (2); og kammeret (4) er forsynt med minst en åpning (22) tilpasset til rensefisken for fri adkomst til kammeret (4) fra omgivelsene og fra kammeret (4) til omgivelsene, hvor sidepartiet (2) utgjøres av et fold bart materiale. Det beskrives også en anvendelse av skjulestedet.

Description

HABITAT FOR RENSEFISK OG ANVENDELSE AV SAMME

Oppfinnelsen angår et skjulested eller kunstig habitat for rensefisk. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen et skjulested med minst ett kammer forsynt med et foldbart sideparti og en åpning i sidepartiet.

Det er kjent fra flere biologiske systemer at to dyrearter lever i et symbiotisk forhold der den ene art fjerner parasitter fra den andre art. Således er det kjent at fugler kan fjerne parasitter fra pattedyr. Det er videre kjent at såkalt pussefisk kan fjerne parasitter fra hud og gjeller på andre fisker eller bruskfisker. Losfisk ( Naucrates ductor) og hvitfinnet hai ( Carcharhinus longimanus) er et eksempel på et mutualistisk forhold der losfisken renser haien for eksterne parasitter og haien beskytter losfisken i tillegg til å sørge for mattilgang for losfisken.

Det oppdrettes en rekke arter fisk i ferskvann og sjøvann. I kaldt sjøvann oppdrettes det for eksempel laksefisk som laks ( Salmo salar) og regnbueørret { Oncorhynchus mykiss). Disse fiskeartene overføres fra ferskvann til sjøvann som såkalt smolt. De veier da for eksempel mellom 50 og 100 g og er mellom 12 cm og 20 cm lange. I sjø-en vokser de fram til slakteklar størrelse mellom 4 og 6 kilo og større. De er da 60 - 100 cm lange og lengre.

Oppdrett av fisk, spesielt i sjøvann, plages av parasittære sykdommer. Spesielt er infeksjoner av såkalt lakselus på laksefisker vel kjent. Slike infeksjoner kan være dø-delige for laksefisken hvis de ikke behandles.

Lakselus vil her brukes om forskjellige typer eksterne kreppsdyrparasitter tilhørende familien Caligidae, blant annet skottelus ( Caligus elongatus) og ekte lakselus (Z.e-peophtheirus salmonis). Andre arter er også kjent.

Med merd menes en flytende, avgrenset innhengning for fisk i ferskvann eller sjøvann. Merden består av ett eller flere flyteelementer som holder på plass en fortrinnsvis sir-kelformet vegg. Veggen kan fortrinnsvis bestå av en not der maskestørrelsen er til passet størrelsen på fisken som er inne i merden. Merden er avgrenset i bunnen ved at nota er snurpet sammen, eller det er sydd inn en bunn av for eksempel en andre not til nota som danner veggen. En merd kan være forsynt med ett eller flere sirkulære flyteelement og vil da ha en i hovedsak sirkulær form. En merd kan også holdes oppe av flyteelementer ordnet i kvadratisk form, for eksempel en såkalt stålmerd. Merden vil da ha en i hovedsak kvadratisk form med avrundede hjørner, men fagper-sonen vil vite at notveggens form påvirkes av vannstrøm, bølger og vind. Andre ut-forminger av en merd er også kjent.

I oppdrett av fisk er det kjent minst tre forskjellige behandlingsformer for lakselus. Den første behandlingsformen som ble utviklet, besto av å bade fisken i en oppløsning av et behandlingsmiddel. Ferskvann regnes her til badebehandling siden lakselus ikke kan overleve lenge i vann med lav saltholdighet. Andre bademidler omfatter hydro-genperoksid, pyretroider og organofosfater. Én ulempe med badebehandling er at det må trekkes et skjørt i form av en presenning rundt merden som fisken befinner seg i for å avgrense volumet. I tillegg løftes merdens bunn, notbunnen, opp for ytterligere å avgrense volumet. Behandlingsmidlet tilsettes deretter til vannet og fisken svømmer rundt i behandlingsløsningen i en fastsatt tid. Det er tungt og arbeidskrevende å be-handle fisken på denne måten, og behandlingen må gjerne gjentas flere ganger. Fisken stresses også av sammentrengingen når notbunnen løftes.

Den andre kjente behandlingsformen er å blande et parasittmiddel i foret som fisken

spiser. Slike kjente veterinærmedisinske legemidler omfatter innblanding av emamec-tin benzoat og kitinsyntesehemmere. For oppdretteren er dette en lite arbeidskrevende metode i og med at legemidlet gis i det foret som fisken skal ha. Ulempen er at for med legemiddel er et medisinsk preparat som tilvirkes på egen produksjonslinje hos forprodusentene. Slikt medisinfor er dyrt.

Den tredje kjente behandlingsformen er bruk av såkalt rensefisk eller pussefisk. I denne sammenheng har det vist seg at fisker i leppefiskfamilien Labridae er velegnet. Spesielt har det vist seg at artene bergnebb ( Ctenolabrus rupestris) og berggylt [ Labrus bergylta) kan brukes til dette formålet. Berggylt er egnet for å fjerne lakselus fra stor laks da berggylt er noe større enn bergnebb. Berggylt kan bli opptil 66 cm lang, men til bruk som rensefisk er en størrelse mellom 15 og 22 cm passende. Bergnebb bør være minst 11 cm lang til bruk som rensefisk. Én bergnebb er tilstrekkelig til å holde mellom 20 og 50 smolt reine for lakselus. Det har også vist seg at en kombi-nasjon av bergnebb, grønngylt ( Symphodus melops) og grasgylt [ Centrolabrus exole-tus) kan være gunstig i og med at de beiter på lus på forskjellige dyp. Grønngylt og grasgylt kan bli opptil henholdsvis 28 cm og 18 cm lange. Til bruk som rensefisk bør begge arter være lengre enn 14 cm.

Leppefisk er dagaktive og de krever et skjulested i merdene, spesielt om natta. De vil også spise alger, blåskjell og krepsdyr som vokser på nota som danner merdveggen.

Nota må derfor holdes rein slik at ikke leppefisken får dekket sitt næringsbehov ved å beite på denne. Et annet problem ved bruk av leppefisk har vært å få leppefisken til å overvintre. Ved lave vanntemperaturer går noen av leppefiskartene nesten i dvale selv om berggylt er aktiv også ved lave vanntemperaturer. Det er derfor viktig at leppefisken har gode skjulesteder om vinteren. Naturlig skjulested for leppefisk er bergsprek-ker, under steiner og i andre hulrom.

Flere typer skjulesteder for leppefisk har vært prøvd i oppdrettsmerder. Eksempler på slike er tønner med hull og rør av forskjellige typer, slik som beskrevet i Norsk fiske-oppdrett, 2009, "Leppefisk i stormerd", nr. 6a, Temanummer Lakselus, side 39-41. Det er også kjent å anvende oppklippete plaststrimler som skal etterligne makroalger som tang og tare, for å gi leppefisken skjul.

Oppdrettsfisken i en merd vil i hovedsak være i bevegelse. Fisken framviser stimad-ferd og vil, sett ovenfra, svømme rundt i en tilnærmet sirkel, og slik at fisk som befinner seg ytterst langs merdens kant, vil svømme raskere enn fisk som befinner seg nærmere merdens senter.

Ved bruk av leppefisk har det vært vanlig å plassere leppefiskens kunstige skjulested langs merdens sideparti, gjerne festet til nota. Dette har den fordel at ved utsett av leppefisken i merden, så vil den raskt finne fram til skjulestedet. Det har videre den fordel at leppefisken enkelt kan finne naturlig føde på nota. Dette er imidlertid også den ulempe at leppefisk spiser seg mette på naturlig føde og derfor er mindre effekti-ve til å fjerne lakselus fra oppdrettsfisken. Det er også en ulempe at oppdrettsfisken som er nærmest skjulestedet svømmer med forholdsvis stor fart, noe som gjør det vanskeligere for leppefisken å svømme inntil oppdrettsfisken for å snappe lakselusa fra oppdrettsfiskens hud.

Det vil være en fordel om leppefiskens skjulested er plassert mer sentralt i merden da oppdrettsfisken svømmer langsommere i dette partiet av merden. Samtidig vil ikke leppefisken kunne beite så lett på naturlig føde på nota, og leppefisken vil derfor være mer effektiv til å fjerne lakselus. En ulempe med denne plasseringen er at leppefisken har en utrygg adkomst til skjulestedet og det kan være vanskelig for leppefisken å finne fram til skjulestedet. Oppdrettfisk som laks er en naturlig jeger, og det er en risiko for at leppefisken kan bli spist mens den befinner seg mellom nota og skjulestedet.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe tilveie et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekk som er angitt i nedenstående beskrivelse og i etterfølgende patentkrav.

I et første aspekt vedrører oppfinnelsen et skjulested eller et kunstig habitat for rensefisk i en merd for oppdrettsfisk der skjulestedet i bruksstilling er neddykket; er forsynt med minst ett kammer hvor kammeret er avgrenset av minst ett endeparti og et sideparti; og kammeret er forsynt med minst én åpning tilpasset til rensefisken for fri adkomst til kammeret fra omgivelsene og fra kammeret til omgivelsene og slik at sidepartiet utgjøres av et foldbart materiale.

Kammeret kan være forsynt med minst én åpning i sidepartiet.

I en alternativ utførelsesform kan skjulestedet være tilordnet en flerhet kammer over hverandre. Kamrenes endepartier kan være forbundet med foldbare forbindelseselement.

Skjulestedet kan være forsynt med et lodd innrettet til å holde skjulestedet neddykket.

Sidepartiets materiale kan være valgt fra gruppen bestående av duk eller netting.

Skjulestedet er forsynt med en makroalgeimitasjon som i et første endeparti er fastgjort til skjulestedet og i sitt andre endeparti er fastgjort til et vegg parti av merden. Makroalgeimitasjon kan utgjøres av et foldbart senterelement og foldbare strimler.

At sidepartiet, forbindelseselementene mellom endepartiene og makroalgeimitasjon utgjøres av foldbare materialer har flere fordeler. Skjulestedet tar mindre plass under lagring og transport enn et skjulested framstilt av stive materialer. Skjulestedet vil i bruksstilling bevege seg mykere i strøm. Skjulestedet vil ikke skade notvegg og annet utstyr i merden ved et eventuelt sammenstøt. Av og til er det nødvendig å heve notbunnen, for eksempel ved oppsamling av død fisk. Det nederste partiet av skjulestedet vil da legge seg på notbunnen uten å hindre notløftet.

I et andre aspekt vedrører oppfinnelsen en framgangsmåte for bruk av minst ett skju lested eller kunstig habitat som beskrevet ovenfor, hvor skjulestedet plasseres neddykket i et senterparti i en merd. Det kan tildannes en tilkomst for renseflsken mellom skjulestedet og merdens vegg parti. To eller flere skjulesteder kan plasseres i merden.

I det etterfølgende beskrives eksempler på foretrukne utførelsesformer som er ansku-eliggjort på medfølgende tegninger, hvor: Fig. IA viser et perspektivriss av oppfinnelsen i en første utførelsesform med ett kammer; Fig. IB viser i en større målestokk et sideriss av kammerets endeparti og et gjennomskåret snitt av samme; Fig. 2A, B viser i en mindre målestokk enn figur IA et perspektivriss av oppfinnelsen i en andre utførelsesform med flere kamre, der figur 2A viser et oppriss av flere endeflater holdt sammen med forbindelseselementer og figur 2B viser et oppriss med et delvis gjennomskåret sideparti; og Fig. 3 viser et sideriss av oppfinnelsen i den andre utførelsesform, der oppfinnelsen er forsynt med en makroalgeimitasjon og plassert i en skjematisk tegnet merd der de enkelte element ikke er tegnet i samme målestokk.

På tegningene viser henvisningstallet 1 til en rensestasjon. Rensestasjonen 1 utgjøres i en første utførelsesform som vist i figur IA av et sideparti 2 som er tildannet av et foldbart materiale som for eksempel en duk. Duken 2 kan utgjøres av et plastmateria-le og plastmaterialet kan være av transparent plast, opak plast eller ugjennomsiktig plast i en valgt farge. Plastmaterialet kan ha en tykkelse på 1 mm, 2mm eller mer, der plastmaterialet velges etter skjulestedets størrelse, forventet slitasje fra omgivelsen og andre forhold som virker inn på dimensjoneringen. Duken 2 kan videre velges i et materiale som vil synke i sjøvann. Rensestasjonen utgjøres videre av et endeparti 3. Endepartiet 3 er tildannet av et materiale som en plast, hardplast, et metall, et trema-teriale eller en netting. I en utførelsesform med bruk av netting, kan nettingen holdes utspent ved hjelp av en ring på for så vidt kjent måte. I eksemplene er endepartiet 3 framstilt av plast. Endepartiet 3 kan velges i et materiale som vil flyte i sjøvann. Sidepartiet 2 og endepartiet 3 tildanner et kammer 4.

Sidepartiet 2 er forsynt med minst én åpning 22 som forbinder kammeret 4 med omgivelsene. Åpningen 22 er tilpasset til leppefiskens størrelse. I figurene er åpningen 22 vist med et sirkulært tverrsnitt, men åpningen 22 kan også tildannes med andre tverr-snittsformer, for eksempel som en oval, et rektangel og uregelmessig.

Skjulestedet 1 er forsynt med festemidler 5 av for så vidt kjent type til fastholdelse av skjulestedet 1. En loddline 52 er i et første endeparti fastgjort til festemidlet 5, og i et andre endeparti fastgjort til et lodd 54 av for så vidt kjent type. Loddlinen 52 er ført gjennom en åpning 32 i endepartiet 3. Endepartiet 3 er utformet med et bu nn parti 34 som i bruksstilling skrår ned mot åpningen 32. Derved vil feces fra leppefisken som oppholder seg i kammeret 4 ledes mot åpningen 32 og ut av kammeret 4. Bu nn partiet 34 er videre utformet slik at leppefisken, spesielt om vinteren ved lave vanntemperaturer, kan hvile på bunnpartiet 34. Endepartiet 3 er forbundet med festemiddelet 5 ved hjelp av foldbare forbindelseselement 36 (ikke vist i figur 1).

I en andre utførelsesform som vist i figur 2 og 3, utgjøres skjulestedet 1 av minst to kammer 4 som er avgrenset av duken 2 og endepartier 3. Endepartiene 3 er forbundet med foldbare forbindelseselement 36. Forbindelseselementet 36 kan utgjøres av en line. I eksemplet er det vist fire liner 36, men antall liner 36 kan være 3 eller flere enn 4. Linene 36 er ført gjennom endepartiene 3 i nøkkelhullene 38. Linen 36 tres gjennom nøkkelhullets 38 vide parti og låses til endepartiet 3 ved å presses inn i nøkkel-hullets 38 avsmalnende parti. I alternative utførelsesformer, som er godt kjente, kan endepartiene 3 fastgjøres til linene 36 ved at det slås minst én knute på linen 36 under endepartiet 3, eller linen 36 forsynes med andre fastholdingsmidler som passer komplementært til utsparinger i endepartiet 3, eller endepartiet 3 forsynes med utsparinger som er åpne mot endepartiets 3 sidekant.

Skjulestedet 1 er øverst forsynt med en kon 24. Konen 24 støtter duken 2 slik at det kan tildannes en skråflate i skjulestedets 1 øvre parti. Dette har den fordel at for, forrester og feces fra oppdrettsfisken ikke vil legge seg oppå skjulestedet.

I figur 2 og 3 er det vist én åpning 22 fra omgivelsene til kammeret 4, men dette er å forstå slik at det for hvert kammer 4 kan tildannes flere åpninger 22 i duken 2, slik som vist i figur IA.

Figur 3 viser skjematisk anvendelse av skjulestedet 1 i en merd 6. Merden 6 utgjøres av en not 62 som i det alt vesentlige henger ned i sjøen fra et oppdriftslegeme 64 som flyter på en vannoverflate 7. Nota 62 tildanner notveggen som utgjør merdens 6 side-vegg. I sitt nedre endeparti kan nota 62 være forsynt med en notbunn (ikke vist) og nota 62 og notbunnen tildanner en lukket innhegning for oppdrettsfisk. Oppdriftslegemet 64 er tilordnet stolper 66 som holder oppe et gjerde slik at oppdrettsfisken ikke skal kunne hoppe over oppdriftslegemet 64 og ut av merden. Stolpene 66 kan også anvendes til å fastgjøre annet utstyr i merden 6.

Skjulestedet 1 er plassert i et midtparti av merden 6 og er fra festemidlet 5 fastgjort til en blåse 8 på for så vidt kjent måte. Blåsen 8 er fortøyd til merdens 6 stolper 66 med ikke viste fortøyninger. Fra skjulestedets 1 nedre endeparti strekker det seg til nota 2 en makroalgeimitasjon 9. Makroalgeimitasjonen 9 utgjøres av et senterelement 92, som kan være en line, og greiner 94. Greinene 94 kan utgjøres av plaststrimler av ønsket farge, tykkelse, bredde og lengde. Greinene 94 fastgjøres til senterelementet 92 på for så vidt kjent måte. Med makroalgeimitasjon 9 menes her en etterligning av marine planter slik som tang, tare og ålegras.

I figur 3 er det vist én makroalgeimitasjon 9, men skjulestedet 9 kan også være forsynt med makroalgeimitasjoner 9 som er plassert på utsiden av duken 2 i skjulestedets 1 lengderetning og med flere makroalgeimitasjoner 9 mellom skjulestedet 1 og nota 62. I en alternativ utførelsesform er åpningen 22 forsynt med makroalgeimitasjoner 9 som helt eller delvis skjuler åpningen 22 (ikke vist). Makroalgeimitasjonen 9 kan være fastgjort til skjulestedet 1 i skjulestedets festemiddel 5 eller duken 22 er forsynt med midler til fastgjøring av makroalgeimitasjonen 9 (ikke vist).

Oppdrettsmerder kan ha ulik dyp. For oppdrett av laksefisk kan dypet variere mellom 10 og 40 m. Skjulestedet 1 kan tilpasses de individuelle merder slik at festemidlet 5 er for eksempel 2 m og dypere under vannoverflaten 7 og skjulestedet 1 kan strekke seg helt ned til merdens 6 notbunn. Dette har den fordel at leppefisken kan plasseres seg i skjulestedet 1 der vanntemperaturen er mest mulig optimal.

Eksempel 1

Et skjulested 1 i henhold til oppfinnelsen ble framstilt av en ugjennomskinnelig, svart-rektangulær plastduk 2 som målte 1,4 m - 11 m. Sirkulære endepartier 3 med en diameter på 40 cm ble tildannet i en forholdsvis myk plast, og hvert endeparti 3 ble forsynt med én åpning 32 og fire nøkkelhull 38. Gjennom nøkkelhullene 38 ble det trukket såkalte flaggliner, 12 m lange, som forbindelseselement 36. Disse ble låst til endepartiene 3 ved at flagglinen 36 ble ført inn i nøkkelhullets 38 smale parti. Avstan-den mellom hvert endeparti 3 var ca. 50 cm. Et 12 mm tau 52, ca. 16 m langt, ble ført gjennom åpningene 32 og i sitt første endeparti festet til en plastkanne fylt med se-ment, som utgjorde loddet 54. Plastduken 2 ble lagt rundt endepartiene 3 og de langsgående dukkantene ble smeltet sammen slik at det ble dannet en sylinder med en ytre diameter på ca. 42 cm. I sitt øvre endeparti ble plastduken 2 brettet rundt en plastkjegle som utgjorde konen 24 slik at skjulestedet 1 fikk en spiss form øverst. Tauet 52 ble ført gjennom konen 24 og det ble slått en knute på tauet 52 som konen 24 hvilte på. Flagglinene 36 ble fastgjort til tauet 52 i underkant av knuten inne i ko nen. Fra konen 24 løp tauet 24 opp til overflaten 7 i en firkantet merd 6. I merden 6 var det spent ut ei fortøyningsline som strakte seg merdens ene side til merdens mot-satte side. Tauet 52 ble i sitt andre endeparti fastgjort til fortøyningslina med en knute.

Svarte plastsekker ble klippet opp i 5 cm brede strimler som utgjorde makroalgeimitasjonens 9 greiner 94. Hver strimmel 94 var ca. 1 m lang. Et 12 mm tau, ca. 30 m langt, utgjorde makroalgeimitasjonens 9 senterelement 92. Med ca. 10 cm mellomrom ble kordelene i tauet 92 presset fra hverandre og plaststrimlene 94 tredd inn mellom kordelene og sikret ved at det ble slått en knute på plaststrimmelen 94. Tauet 92 ble i sitt første endeparti fastgjort til nota 62, deretter fastgjort til skjulestedets 1 nedre endeparti ca. 8-9 m fra nota 62, og ført videre til skjulestedets 1 øvre endeparti og i sitt andre endeparti fastgjort i tauet 52 på oversiden av konen 24.

Claims (10)

1. Skjulested (1) for rensefisk i en merd (6) for oppdrettsfisk der skjulestedet (1) i bruksstilling er neddykket; er forsynt med minst ett kammer (4) hvor kammeret (4) er avgrenset av minst ett endeparti (3) og et sideparti (2); og kammeret (4) er forsynt med minst én åpning (22) tilpasset til rensefisken for fri adkomst til kammeret (4) fra omgivelsene og fra kammeret (4) til omgivelsene,karakterisert vedat sidepartiet (2) utgjøres av et foldbart materiale.

2. Skjulested (1) i henhold til krav 1,karakterisert vedat kammeret (4) er forsynt med minst én åpning (22) i sidepartiet (2).

3. Skjulested (1) i henhold til krav 1 eller 2,karakterisertved at skjulestedet (1) er tilordnet en flerhet kammer (4) over hverandre.

4. Skjulested (1) i henhold til krav 3,karakterisert vedat endepartiene (3) er forbundet med foldbare forbindelseselement (36).

5. Skjulested (1) i henhold til krav 1,karakterisert vedat skjulestedet (1) er forsynt med et lodd (54) innrettet til å holde skjulestedet (1) neddykket.

6. Skjulested (1) i henhold til krav 1,karakterisert vedat sidepartiets (2) materiale er valgt fra gruppen bestående av duk eller netting.

7. Skjulested (1) i henhold til krav 1,karakterisert vedat skjulestedet (1) er forsynt med en makroalgeimitasjon (9) som i et første endeparti er fastgjort til skjulestedet (1) og i sitt andre endeparti er fastgjort til merdens (6) not (62).

8. Skjulested (1) i henhold til krav 7,karakterisert vedat makroalgeimitasjon (9) utgjøres av et foldbart senterelement (92) og foldbare strimler (94).

9. Framgangsmåte for bruk av et skjulested (1) i henhold til kravene 1-8,karakterisert vedat minst ett skjulested (1) plasseres neddykket i et senterparti i en merd (6).

10. Framgangsmåte i henhold til krav 9,karakterisert vedat det tildannes en tilkomst for rensefisken mellom skjulestedet (1) og merdens (6) not (62).