NO331346B1 - Rensestasjon for biologisk avlusing av oppdrettsfisk og framgangsmate for samme - Google Patents

Description

RENSESTASJON FOR BIOLOGISK AVLUSING AV OPPDRETTSFISK OG FRAMGANGSMÅTE FOR SAMME

Oppfinnelsen angår et apparat som danner et kunstig habitat for en fiskeart og som avgrenser et område som en annen fiskeart kan svømme inn i eller gjennom. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen et apparat som danner et skjulested for pussefisk og et område hvor pussefisken kan fjerne eksterne parasitter fra hud og slimhinner på en fisk som er vert for den eksterne parasitten.

Det er kjent fra flere biologiske systemer at to dyrearter lever i et symbiotisk forhold der den ene art fjerner parasitter fra den andre art. Således er det kjent at fugler kan fjerne parasitter fra pattedyr. Det er videre kjent at såkalt pussefisk kan fjerne parasitter fra hud og gjeller på andre fisker eller bruskfisker. Losfisk ( Naucrates ductor) og hvitfinnet hai { Carcharhinus longimanus) er et eksempel på et mutualistisk forhold der losfisken renser haien for eksterne parasitter og haien beskytter losfisken i tillegg til å sørge for mattilgang for losfisken.

Det oppdrettes en rekke arter fisk i ferskvann og sjøvann. I kaldt sjøvann oppdrettes det for eksempel laksefisk som laks ( Salmo salar) og regnbueørret ( Oncorhynchus mykiss). Disse fiskeartene overføres fra ferskvann til sjøvann som såkalt smolt. De veier da for eksempel mellom 50 og 100 g og er mellom 12 cm og 20 cm lange. I sjø-en vokser de fram til slakteklar størrelse mellom 4 og 6 kilo og større. De er da 60 - 100 cm lange og lengre.

Laksefisk har en preferanse for å svømme mot en vannstrøm. Laksefisk har ytterligere en preferanse for å plassere seg i, og svømme i, den såkalte strømkant. På rette

strekninger i en elv med forholdsvis jevn bunn vil vannet strømme laminært. Steiner i elva skaper en turbulent strøm nedstrøms for steinen. Det er derfor en laminær strøm på siden av steinen og en turbulent strøm nedstrøms for steinen og en overgangssone mellom disse strømmene som her kalles en strømkant. Laksefisk i elver vil ofte stå i denne strømkanten.

Oppdrett av fisk, spesielt i sjøvann, plages av parasittære sykdommer. Spesielt er infeksjoner av såkalt lakselus på laksefisker vel kjent. Slike infeksjoner kan være dø-delige for laksefisken hvis de ikke behandles.

Lakselus vil her brukes om forskjellige typer eksterne kreppsdyrparasitter tilhørende familien Caligidae, blant annet skottelus ( Caligus elongatus) og ekte lakselus ( Le-peophtheirus salmonis). Andre arter er også kjent.

Med merd menes en flytende, avgrenset innhengning for fisk i ferskvann eller sjøvann. Merden består av ett eller flere flyteelementer som holder på plass en fortrinnsvis sir-kelformet vegg. Veggen kan fortrinnsvis bestå av en not der maskestørrelsen er tilpasset størrelsen på fisken som er inne i merden. Merden er avgrenset i bunnen ved at nota er snurpet sammen, eller det er sydd inn en bunn av for eksempel en andre not til nota som danner veggen. En merd kan være forsynt med ett eller flere sirkulæ-re flyteelement og vil da ha en i hovedsak sirkulær form. En merd kan også holdes oppe av flyteelementer ordnet i kvadratisk form, for eksempel en såkalt stålmerd. Merden vil da ha en i hovedsak kvadratisk form med avrundede hjørner, men fagper-sonen vil vite at notveggens form påvirkes av vannstrøm, bølger og vind. Andre ut-forminger av en merd er også kjent.

I oppdrett av fisk er det kjent minst tre forskjellige behandlingsformer for lakselus. Den første behandlingsformen som ble utviklet, besto av å bade fisken i en oppløsning av et behandlingsmiddel. Ferskvann regnes hertil badebehandling siden lakselus ikke kan overleve lenge i vann med lav saltholdighet. Andre bademidler omfatter hydro-genperoksid, pyretroider og organofosfater. Én ulempe med badebehandling er at det må trekkes et skjørt i form av en presenning rundt merden som fisken befinner seg i for å avgrense volumet. I tillegg løftes notbunnen opp for ytterligere å avgrense volumet. Behandlingsmidlet tilsettes deretter til vannet og fisken svømmer rundt i behand-lingsløsningen i en fastsatt tid. Det er tungt og arbeidskrevende å behandle fisken på denne måten, og behandlingen må gjerne gjentas flere ganger. Fisken stresses også av sammentrengmgen når notbunnen løftes.

Den andre kjente behandlingsformen er å blande et parasittmiddel i foret som fisken

spiser. Slike kjente veterinærmedisinske legemidler omfatter innblanding av emamec-tin benzoat og kitinsyntesehemmere. For oppdretteren er dette en lite arbeidskrevende metode i og med at legemidlet gis i det foret som fisken skal ha. Ulempen er at for med legemiddel er et medisinsk preparat som tilvirkes på egen produksjonslinje hos forprodusentene. Slikt medisinfor er dyrt.

Den tredje kjente behandlingsformen er bruk av såkalt rensefisk eller pussefisk. I denne sammenheng har det vist seg at fisker i leppefiskfamihen Labridae er velegnet. Spesielt har det vist seg at artene bergnebb ( Ctenolabrus rupestris) og berggylt ( Labrus bergylta) kan brukes til dette formålet. Berggylt er egnet for å fjerne lakselus fra stor laks da berggylt er noe større enn bergnebb. Berggylt kan bh opptil 66 cm lang, men til bruk som pussefisk er en størrelse mellom 15 og 22 cm passende. Bergnebb bør være minst 11 cm lang til bruk som pussefisk. Én bergnebb er tilstrekkelig til å holde mellom 20 og 50 smolt reine for lakselus. Det har også vist seg at en kombi-nasjon av bergnebb, grønngylt ( Symphodus melops) og grasgylt ( Centrolabrus exole-tus) kan være gunstig i og med at de beiter på lus på forskjellige dyp. Grønngylt og grasgylt kan bh opptil henholdsvis 28 cm og 18 cm lange. Til bruk som pussefisk bør begge arter være lengre enn 14 cm.

Leppefisk er dagaktive og de krever et skjulested i merdene, spesielt om natta. De vil også spise alger, blåskjell og krepsdyr som vokser på nota som danner merdveggen.

Nota må derfor holdes rein slik at ikke leppefisken får dekket sitt næringsbehov ved å beite på denne. Et annet problem ved bruk av leppefisk har vært å få leppefisken til å overvintre. Ved lave vanntemperaturer går noen av leppefiskartene nesten i dvale selv om berggylt er aktiv også ved lave vanntemperaturer. Det er derfor viktig at leppefisken har gode skjulesteder om vinteren.

Flere typer skjulesteder for leppefisk har vært prøvd I oppdrettsmerder. Eksempler på slike er tønner med hull, rør av forskjellige typer og oppklippete plaststrimler som skal etterligne tang og tare.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe tilveie et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekk som er angitt i nedenstående beskrivelse og i etterfølgende patentkrav.

I et første aspekt vedrører oppfinnelsen en rensestasjon for oppdrettsfisk omfattende i det minste ett kammer innrettet til å huse fisk av en første størrelse idet kammeret tildanner et veggparti i en gjennomstrømningskanal innrettet til å huse fisk med en andre størrelse; og at kammerets minste tverrmål er mindre enn gjennomstrømnings-kanalens minste tverrmål. Derved oppnås at pussefisken får et gjemmested nær oppdrettsfisken samtidig som kammeret som huser pussefisken er for lite til at oppdrettsfisken kan svømme mn i kammeret.

I én utførelsesform kan kammerets minst ene vegg være forsynt med minst én åpning med en form og størrelse som er tilpasset fisk av den første størrelse. I en ytterligere utførelsesform kan kammeret være forsynt med åpninger med flere ulike størrelser og former. Derved oppnås at samme rensestasjon kan anvendes av flere arter pussefisk og at pussefiskene kan være en blanding av flere arter fisk.

Kammeret som huser pussefisken kan være forsynt med et lukket endeparti. Derved oppnås at vannstrømmen gjennom kammeret reduseres, noe som er fordelaktig for pussefisken når den hviler om natten eller går i vinterdvale.

Gjennomstrømningskanalen kan være tildannet som en lukket kanal. I en slik utførel-sesform er gjennomstrømningskanalen åpen i sine endepartier og omgitt av en sam-menhengende vegg i sin lengderetning. I en alternativ utførelse kan gjennomstrøm-ningskanalen være tildannet som en åpen kanal. I en slik utførelsesform er gjennomstrømningskanalen åpen i sine endepartier og avgrenset av en usammen-hengende vegg i sin lengderetning ved at den for eksempel mangler et bunnparti eller et topp-parti.

Rensestasjonen kan i en ytterligere utførelsesform være forsynt med minst én skråstilt strømfanger. Dette har den fordel at vannet strømmer raskere gjennom gjennom-strømningskanalen enn på utsiden av rensestasjonen. Oppdrettsfisk, spesielt laksefisk vil dermed lettere bli stående i gjennomstrømmingskanalen eller svømme gjennom denne. Gjennomstrømningskanalen kan ytterligere være forsynt med minst én finne. Finnen kan være vendbar fastgjørbar. Dette har den fordel at finnen skaper en strøm-kant som laksefisk har en preferanse for å oppsøke. En vendbar og fastgjørbar finne kan stilles i en posisjon som er gunstig for å framkalle den nevnte strømkant.

Rensestasjonen kan være forsynt med midler for fast posisjonering av rensestasjonen i en merd. Slike midler kan være for eksempel festeører, kroker og gjennomgående hull egnet til å fastgjøre for eksempel liner, tau, wire og kjetting.

I et andre aspekt vedrører oppfinnelsen en framgangsmåte ved bruk av pussefisk til å fjerne eksterne parasitter fra hud og gjeller på oppdrettsfisk der både pussefisk og oppdrettsfisk befinner seg i en merd hvor en rensestasjon i henhold til den foregående beskrivelse plasseres i en fast posisjon inne i merden. Spesielt kan en finne i en gjen-nomstrømningskanal i rensestasjonen vendes og fastgjøres for å tildanne en strøm-kant når vann strømmer forbi finnen.

I det etterfølgende beskrives eksempler på foretrukne utførelsesformer som er ansku-eliggjort på medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1A-B viser henholdsvis et perspektivriss og et enderiss av en rensestasjon i

en første utførelsesform;

Fig. 2A-B viser henholdsvis et perspektivriss og et enderiss av en rensestasjon i

en andre utførelsesform; og

Fig. 3A-B viser henholdsvis et perspektivriss og et enderiss av en rensestasjon i

en tredje utførelsesform.

På tegningene viser henvisningstallet 1 til en rensestasjon. Rensestasjonen 1 omfatter et første kammer 2 og et andre kammer 3.

Eksempel 1

Som vist i figur 1 kan rensestasjonen IA i én utførelsesform være forsynt med tre kammer 2 og tre gjennomstrømningskanaler 3.

Kammeret 2 er avgrenset av et bunnparti 22, et topp-parti 24, sideparti 26, et lukket endeparti 28 og et åpent endeparti 29. I en alternativ utførelsesform kan endepartiet 28 være åpent slik at vann kan strømme fritt gjennom kammeret 2.

Gjennomstrømningskanalen 3 er avgrenset av et bunnparti 32, et topp-parti 34, to sidepartier 36, et åpent endeparti 38 og et åpent endeparti 39. I dette eksemplet er således gjennomstrømningskanalen 3 utformet som en lukket kanal, det vil si sam-menhengende sidepartier omkring kanalens omkrets.

Kammeret 2 er utformet slik at avstanden mellom bunnpartiet 22 og topp-partiet 24 er tilpasset til å huse fisk med en første størrelse, for eksempel pussefisk som leppefisk. Avstanden mellom bunnpartiet 22 og topp-partiet 24 utgjør kammerets 2 minste tverrmål.

Det er en fordel for pussefisken at endepartiet 28 er lukket. Det vil da bli lite strøm gjennom kammeret 2 slik at pussefisken får ro og hvile når det for eksempel er mørkt og når det er lave vanntemperaturer.

Gjennomstrømningskanalen 3 er utformet slik at avstanden mellom bunnpartiet 32 og topp-partiet 34 er tilpasset til å huse fisk med en andre størrelse. Slik fisk kan være forskjellige arter av oppdrettsfisk for eksempel laks og regnbueørret. Avstanden mellom bunnpartiet 32 og topp-partiet 34 utgjør gjennomstrømningskanalens 3 minste tverrmål.

Kammeret 2 er adskilt fra gjennomstrømningskanalen 3 ved at kammerets 2 bunnpar ti 22 utgjør gjennomstrømningskanalens 3 topp-parti 34, og ved at kammerets topp-parti 24 utgjør gjennomstrømningskanalens bunnparti 32. Kammeret 2 og gjennom-strømningskanalen 3 er forbundet med i det minste én gjennomgående åpning 4. Åpningen 4 kan være tildannet som et gjennomgående hull eller slisse i bunnpartiet 22 og topp-partiet 34. Åpningen 4 er tilpasset til at pussefisk kan svømme gjennom åpningen 4 og således bevege seg fritt mellom kammeret 2 og gjennomstrømningskana-len 3. Pussefisk kan også svømme mellom kammeret 2 og gjennomstrømningskanalen 3 via det åpne partiet 29 og 39. I figur IA og 2A er åpningen 4 angitt som et sirkulært hull. Andre geometrier er mulig, som for eksempel trekantet, kvadratisk, femkantet,

sekskantet, rektangulær, ovalt, elliptisk og irregulært, så lenge som åpningen 4 er stor nok til at pussefisken kan svømme gjennom åpningen 4.

I eksempel 1 omfatter rensestasjonen IA en firkantet kanal 5 med et bunnparti 52, et topp-parti 54, og to sidepartier 56. I sidepartiene 56 er det tilordnet spor (ikke vist) hvor kammerets 2 bunnparti 22 og topp-parti 24 kan føres ut og inn. Rensestasjonen IA framstår derfor som et arrangement av hyller hvor hyllene utgjøres av bunnpartiet 22 og topp-partiet 24. Avstanden mellom bunnpartiet 22 og topp-partiet 24 avpasses ved de valgte spor i kanalens 5 sidepartier 56. Bunnpartiet 22 og topp-partiet 24 fast-gjøres løsbart til kanalen 5 på for så vidt kjent måte. Som det framgår av figur IA og IB kan kanalens 5 bunnparti 52 utgjøre kammerets 2 bunnparti 22 og kanalens 5 topp-parti kan utgjøre gjennomstrømningskanalens 3 topp-parti 34. Kanalens 5 sidepartier 56 utgjør kammerets 2 sideparti 26 og gjennomstrømningskanalens 3 sideparti 36.

Rensestasjonen IA er forsynt med i det minste én skråstilt strømfanger 6. I eksempel 1 er rensestasjonen IA forsynt med en flerhet strømfangere 6 i kanalens 5 åpne endeparti 59. Strømfangeren 6 medvirker til at vannet som strømmer gjennom rensestasjonen IA har større fart enn vannet som strømmer forbi på rensestasjonens IA utside. Laksefisk har en preferanse for å svømme mot strømmen og strømfangeren 6 vil medvirke til at oppdrettsfisken vil plassere seg nedstrøms for rensestasjonen IA og således i nærheten av pussefisken som befinner seg i kammeret 2 og gjennomstrøm-ningskanalen 3. Fortrinnsvis vil oppdrettsfisken svømme motstrøms gjennom én av rensestasjonens IA gjennomstrømningskanaler 3.

Gjennomstrømningskanalen 3 kan i én utførelsesform være forsynt med en finne 7. Finnen 7 kan være vendbar og fastgjort til gjennomstrømningskanalens 3 bunnparti 32 i gjennomstrømningskanalens 3 åpne endeparti 39. Finnen 7 fastgjøres slik at den danner en vinkel på vannstrømmen gjennom gjennomstrømningskanalen 3 for å til-

danne en strømkant.

Rensestasjonen IA er forsynt med midler 8 for fastgjøring av rensestasjonen IA. I eksemplet er midlet 8 ett eller flere festeører fastgjort til kanalens 5 ytre sideflater, for eksempel topp-partiet 54 som vist i figur IA. Fra festeøret 8 kan det trekkes én eller flere liner (ikke vist) til flyteblåser (ikke vist) eller til festepunkter ved merdens over-flate. En slik innfestmg av rensestasjonen IA for å holde rensestasjonen IA i en fast posisjon inne i en merd er fagmessig og blir ikke forklart nærmere her.

For å øke gjennomstrømmingen av vann gjennom gjennomstrømningskanalene 3 kan det monteres en strømsetter av for så vidt kjent art (ikke vist) i nærheten av gjen-nomstrømningskanalens 3 åpne endeparti 38. Det bør være stor nok avstand mellom rensestasjonen IA og strømsetteren slik at oppdrettsfisken kan svømme motstrøms gjennom kammeret 3 og ut av rensestasjonen IA mellom strømsetteren og rensestasjonen IA, I en alternativ utførelsesform kan gjennomstrømmingen av vann gjennom gjennomstrømningskanalene 3 økes ved at en eller flere sugeslanger (ikke vist) i sin første ende fastgjøres til ett av gjennomstrømningskanalens 3 partier (32, 34, 36) i gjennomstrømningskanalens endeparti 39 og munner ut i gjennomstrømningskanalen 3, eller den første ende fastgjøres like i nærheten av endepartiet 39, og er i sin andre ende koblet til en pumpe (ikke vist).

For å lokke oppdrettsfisken inn i gjennomstrømningskanalen 3 kan en foringsslange av for så vidt kjent art (ikke vist) anordnes til å munne ut i gjennomstrømningskanalen 3. Oppdrettsfisken vil derved svømme inn i gjennomstrømningskanalen 3 når det tilføres fiskefor av for så vidt kjent art til gjennomstrømningskanalen 3 gjennom fonngsslang-en. I perioder med liten mattilgang for pussefisken, kan det være aktuelt å anordne fonngsslanger av for så vidt kjent art til å munne ut i kammeret 2. Pussefisken kan derved selektivt fores med et fiskefor av for så vidt kjent art.

Eksempel 2

Figur 2A og 2B viser en alternativ utførelse. Rensestasjonen IB er forsynt med en

flerhet, i hovedsak rette rør hvor hvert rør utgjør et kammer 2. Kammerets 2 diameter er tilpasset til pussefisk. Kammerets 2 diameter utgjør kammerets 2 minste tverrmål. Kamrene 2 holdes på plass av en ramme 190. Rammen 190 består av et bunnelement 192 og et toppelement 194. Bunnelementet 192 og toppelementet 194 er forbundet med i det minste to stenger 195. Stengene 195 er ført gjennom kammerets 2 tette endeparti 128 og åpne endeparti 129. Stengene 195 er fastgjort til bunnelementet 192 og toppelementet 194 på for så vidt kjent måte. Kammerets 2 tette endeparti 128 kan utgjøres av en plate (ikke vist) som fullstendig dekker kammerets 2 endeparti

128.

Figur 2A og 2B viser en første flerhet med kamre 2 som gjennomløpes av to stenger 195 slik at kamrene 2 er parallelle, ligger over hverandre og til sammen tildanner en vegg 126, en andre flerhet kamre 2 som gjennomløpes i rørets radielle retning av to stenger 195 og som tildanner en andre vegg 126' som i det vesentlige er parallell med den første vegg 126, og en tredje flerhet kamre 2 som gjennomløpes i rørets radielle retning av to stenger 195 og som tildanner en tredje parallell vegg 126".

Den første vegg 126 og den andre vegg 126' tildanner mellom seg en første gjennom-strømningskanal 3. Tilsvarende tildanner den andre vegg 126' og den tredje vegg 126" en andre gjennomstrømningskanal 3.1 dette eksemplet utgjør et parti av kammerets 2 rørvegg 123 et parti av gjennomstrømningskanalens 3 sidevegg 136. Gjen-nomstrømningskanalen 3 som vist i figur 2A og 2B er en åpen kanal med sidevegger 136, men uten en avgrenset topp og bunn. Gjennomstrømningskanalens 3 minste tverrmål er perpendikulært mellom sideveggene 136.

Rørveggen 123 er forsynt med minst en gjennomgående åpning 4 som i form og stør-relse er tilpasset pussefiskens størrelse. Pussefisken kan således fritt svømme mellom kammeret 2 og gjennomstrømningskanalen 3 gjennom åpningen 4.

Rensestasjonen IB er ytterligere forsynt med minst én skråstilt strømfanger 6. Strøm-fangeren 6 er fastgjort til rammen 190 med et festeelement 196 som forbinder bunnelementet 192 og toppelementet 194. Rensestasjonen IB er ytterligere forsynt med

avstivere 162 som forbinder de skråstilte strømfangeres 6 frie endepartier 64. Avstiveren 162 er forsynt med minst én sekundær avstiver 164 som forbinder avstiveren 162 med festeelementet 196. De skråstilte strømfangere 6 medvirker til at vannet som strømmer gjennom rensestasjonen IB har større fart enn vannet som strømmer forbi på rensestasjonens IB utside.

Rensestasjonen IB festes til en merd på for så vidt kjent måte med ikke viste liner.

Tilsvarende som i eksempel 1 kan rensestasjonen IB tilknytes en strømsetter eller en sugepumpe for å øke vannstrømmen gjennom gjennomstrømningskanalen 3. Rensestasjonen IB kan også forsynes med fonngsslanger for tilførsel av fiskefor til gjen-nomstrømningskanalen 3 og ytterligere fonngsslanger til foring av pussefisken i kammeret 2.

Eksempel 3

Figur 3A og 3B viser en alternativ utførelse. Rensestasjonen 1C er utformet med to parallelle, koaksiale rør der det ytre rør 321 har en større diameter enn det indre rør 331 og det ytre rør 321 omgir i det alt vesentlige det indre rør 331. Det ytre rør 321 og det indre rør 331 tildanner et ringrom som utgjør et kammer 2 og det andre rørs 331 innvendige rom tildanner en gjennomstrømningskanal 3 i form av en gjennomgående, lukket kanal. Den radielle avstanden mellom det indre rør 331 og det ytre rør 321 utgjør kammerets 2 minste tverrmål.

Det indre rør 331 er i rørveggen 333 forsynt med minst én åpning 4 som i størrelse og form er tilpasset til at pussefisk kan svømme mellom kammeret 2 og gjennomstrøm-ningskanalen 3 gjennom åpningen 4. Det ytre rør 321 er i sitt åpne endeparti 329 omgitt av et første forbindelseselement 390 og forbindelseselementet 390 er fastgjort til det indre rørs 331 endeparti 339. Det første forbindelseselementet 390 er forsynt med minst én langstrakt, perifer, gjennomgående slisse 394 hvor pussefisken kan svømme inn i og ut av kammeret 2. I en alternativ utførelse (ikke vist) kan det første forbindelseselementet 390 utgjøres av radielt plasserte bolter mellom det ytre rørets 321 rør-vegg 323 og det indre rørets 331 rørvegg 333 og som på for så vidt kjent måte er fastgjort til det ytre røret 321 og det indre røret 331.

Det er fordelaktig at det i det ytre rørs 321 tette endeparti 328 er plassert et tett, andre forbindelseselement 398, for eksempel en tett plate, mellom det ytre rørs 321 endeparti 328 og det indre rørs endeparti 338. Dette vil redusere vanngjennomstrøm-ningen gjennom kammeret 2.

Rensestasjonen 1C er ytterligere forsynt med minst én skråstilt flens 360 som er fastgjort til det ytre rørs 321 endeparti 328 og/eller endeparti 329. Den skråstilte flensen 360 utgjør rensestasjonens 1C strømfanger 6.

Rensestasjonen 1C er videre forsynt med ikke viste festemidler for fastgjøring av rensestasjonen 1C til en merd med for eksempel liner (ikke vist). Tilsvarende som i eksempel 1 og 2, kan rensestasjonen 1C tilknytes en strømsetter eller en sugepumpe for å øke vannstrømmen gjennom gjennomstrømningskanalen 3. Rensestasjonen 1C kan også forsynes med fonngsslanger for tilførsel av fiskefor til gjennomstrømningskana-len 3 og ytterligere fonngsslanger til foring av pussefisken i kammeret 2.

Claims (11)

1. Rensestasjon (IA, IB, 1C) for oppdrettsfisk omfattende i det minste ett kammer (2) innrettet til å huse fisk med en første størrelse,karakterisert vedat kammeret (2) tildanner et veggparti (32, 34; 136; 333) i en gjennomstrømningskanal (3) innrettet til å huse fisk med en andre størrelse; og at kammerets (2) minste tverrmål er mindre enn gjen-nomstrømningskanalens 3 minste tverrmål.

2. Rensestasjon (IA, IB, 1C) i henhold til krav 1,karakterisert vedat kammerets (2) minst ene vegg (22, 24; 123; 333) er forsynt med minst én åpning (4) med en form og størrelse som er tilpasset fisk av den første størrelse.

3. Rensestasjon (IA, IB, 1C) i henhold til krav 1,karakterisert vedat kammeret (2) er forsynt med et lukket endeparti (28; 128; 328).

4. Rensestasjon (IA, IB, 1C) i henhold til krav 1,karakterisert vedat gjennomstrømningskanalen (3) er tildannet som en lukket kanal.

5. Rensestasjon (IA, IB, 1C) i henhold til krav 1,karakterisert vedat gjennomstrømningskanalen (3) er tildannet som en åpen kanal.

6. Rensestasjon (IA, IB, 1C) i henhold til krav 1,karakterisert vedat rensestasjonen (IA, IB, 1C) er forsynt med minst én skråstilt strømfanger (6).

7. Rensestasjon (IA, IB, 1C) i henhold til krav 1,karakterisert vedat gjennomstrømningskanalen (3) er forsynt med minst én finne (7).

8. Rensestasjon (IA, IB, 1C) i henhold til krav 7,karakterisert vedat finnen (7) er vendbar fastgjørbar.

9. Rensestasjon (IA, IB, 1C) i henhold til krav 1,karakterisert vedat rensestasjonen (IA, IB, 1C) er forsynt med midler (8) for fast posisjonering av rensestasjonen (IA, IB, 1C) i en merd.

10. Framgangsmåte ved bruk av pussefisk til å fjerne eksterne parasitter fra hud og gjeller på oppdrettsfisk der både pussefisk og oppdrettsfisk befinner seg i en merd,karakterisert vedat en rensestasjon (IA, IB, 1C) i henhold til krav 1 plasseres i en fast posisjon inne i merden.

11. Framgangsmåte i henhold til krav 10,karakterisert vedat en finne (7) i en gjennomstrømningskanal (3) vendes og fastgjøres for å tildanne en strømkant når vann strømmer forbi finnen (7).