NO20180547A1 - V skjul for rensefisk - Google Patents

Description

Foreliggende søknad vedrører et kunstig skjulested eller tilholdssted for rensefisk i en merd for oppdrettsfisk.

Oppdrettsnæringen har opplevd en enorm vekst de siste tiårene, men produksjonsvolumet har den senere tid stagnert. En av hovedgrunnene til dette er utfordringer med smitteregulering av lakselus.

Lakselus har en livssyklus som består av åtte stadier. De to første stadiene er frittlevende, mens det tredje stadiet infiserer fisken. De senere stadiene gjør skade på fisken.

På de parasitterende stadiene ernærer lakselusen seg ved å spise hud, underhudsvev, blod og vevsvæske. Skadene som oppstår er avhengig av utviklingsstadium og antall individer. De største skadene forårsakes av det preadulte og adulte stadiet. Stekt angrepet fisk er avmagret, og skadene i huden kan gå så dypt at hodeknoklene blir blottlagt. Sekundærinfeksjoner med bakterier og sopp forverrer tilstanden, og uten behandling er dødeligheten høy.

Dagens behandlingsmetoder er i hovedsak bruk av legemidler, men de siste årene har en hos lakselusen sett en økende resistensutvikling mot disse legemidlene. En ny strategi mot lakselus er under utvikling, der alternative, ikke-medikamentelle tiltak skal overta som hovedtiltak mot lakselus.

Legemidlene blir enten tilsatt fôret (emamectin benzoat eller flubenzuroner) eller gis som bad (pyrethroider, azametifos, hydrogenperoksid). Badet lages ved å dekke til oppdrettsmerden med en hel presenning, eller fisken pumpes inn i en brønnbåt der den behandles i et lukket volum.

Noen lus vil imidlertid alltid overleve en legemiddelbehandling og dersom en lusepopulasjon gjentatte ganger blir behandlet, vil dette selektere lus som tåler mer virkestoff. Genene som koder for slik toleranse vil dermed spre seg i populasjonen, og lusepopulasjonen kan bli mer resistent mot legemiddelet. I Norge forekommer det nå utbredt resistens mot flere av de godkjente legemidlene mot lakselus.

Mange ulike ikke-medikamentelle tiltak er under utvikling og noen er allerede tatt i bruk. Det mest utbredte ikke-medikamentelle tiltaket mot lakselus er bruk av rensefisk, der rensefisken benyttes alene eller i kombinasjon med andre metoder (både kjemiske og andre alternativer). Bruk av rensefisk har derfor økt kraftig fra en sped begynnelse på 1990-tallet, til at det nå blir brukt rundt 20 millioner villfangede leppefisk årlig. I tillegg til den villfangede leppefisken, er det også etablert noen få anlegg som produserer berggylt, og de siste årene har det vært stor satsing på oppdrett av rognkjeks.

Artene som i dag benyttes som rensefisk er leppefiskene bergnebb, berggylt, grønngylt, litt grasgylt, noen rødnebb samt små rognkjeks. Rognkjeksen som blir brukt er oppdrettet. Noe av berggylten kommer også fra oppdrett, men de fleste er villfanget.

Det er ikke uten grunn at berggylten, grønngylten og bergnebben er ettertraktet av oppdrettsnæringen. I deres naturlige miljø i havet lever mange av disse leppefiskene delvis eller helt av å spise parasitter, sopp og dødt og sykt vev av andre fisker. Dette forholdet mellom rensefisken og "klienten" blir kalt symbiose, som vil si at begge parter har en fordel av hverandre. For eksempel får berggylten mat som belønning og "klienten" får renset kroppen gratis.

Berggylten er spesielt attraktiv da den viser seg å være en effektiv luseplukker ved temperaturer som er lavere enn det de andre artene er. Mange ulike miljøer har startet forskning på oppdrett av leppefisk som avlusningsalternativ, som blant annet Havforskningsinstituttet.

I naturen er leppefiskene knyttet til områder med tett vegetasjon og/eller steinrøyser. Uten skjul viser fisken nervøs adferd og klare tegn på stress. I merder uten skjul vil leppefisken følge noten og benytte utposinger i notveggen, dødfiskhov og lignende for å prøve å finne skjul. Dette fører til skader og sannsynligvis et kronisk høyt stressnivå hos fisken. For å bedre velferdssituasjonen for fisken har oppdretterne tatt i bruk skjul. Det vanligste er kunstig tare, fremstilt av svarte plastremser. Det benyttes også «hus» fremstilt av ulike typer plastrør og en kombinasjon av plasttare og «hus» ser ut til å fungere bra.

På den kunstige taren som er utviklet og produsert med bruk av plast er imidlertid groing av alger et stort problem, og taren må derfor løftes opp av vannet for tørking jevnlig. Dette medfører imidlertid at også en del leppefisk som har sugd seg fast til den kunstige taren vil følge med når taren løftes opp av vannet.

Den kunstige taren vil kunne føre til at fisken i merden vil svømme saktere, hvor dette resulterer i en lavere forbrenning og raskere vekst ved fisken.

Det blir antatt at leppefisk plukker mest lus når den har begrensede mengder annen føde. Gjennomførte forsøk viser at ved lite lus og rene nøter sulter leppefisken og kondisjonen reduseres raskt. Det er derfor viktig at leppefisk tilleggsfôres under slike forhold.

NO 330707 B1 vedrører et skjulested for rensefisk i en merd for oppdrettsfisk, der skjulestedet i bruksstilling er neddykket; er forsynt med minst ett kammer, hvor kammeret er avgrenset av minst ett endeparti og et sideparti; og kammeret er forsynt med minst en åpning tilpasset til rensefisken for fri adkomst til kammeret fra omgivelsene og fra kammeret til omgivelsene, hvor sidepartiet utgjøres av et foldbart materiale. Det beskrives også en anvendelse av skjulestedet.

NO 341733 B1 vedrører et kunstig oppholdssted og tilhørende metode for stell av rensefisk, spesielt rognkjeks, i et oppdrettsanlegg, som etterligner ett eller flere kunstige tareblad eller andre naturlige substrat som rensefisken fester seg til. Den innbefatter en eller flere langstrakte, loddrette legemer eller «strimler» laget av et kunstig materiale som for eksempel plast. Strimlene er utstyrt med flere åpninger eller vinduer, med tilhørende klaffer. Strimlene er festet til topp- og bunnlinjer. Et flytetau er anordnet langs toppen av strimlene, og et synketau anordnet langs den nedre enden av strimlene.

Den første tiden oppdrettet rensefisk settes ut og befinner seg i merden kan være kritisk for rensefisken, idet rensefisken under oppdrett har beveget seg i et skjermet miljø uten å være påvirket av vær og vind, hvorved rensefisken ikke har utviklet muskler og svømmeteknikk for forhold i havet. Det er således viktig at rensefisk den første tiden den befinner seg i merden kan finne le for strømninger etc. som den utsettes for i merden.

Det foreligger således et behov for et alternativ til dagens behandlingsmetoder for bekjempelse av lakselus i oppdrettsanlegg, eller i det minste supplerende fremgangsmåter.

Formålet med den foreliggende oppfinnelsen er å tilveiebringe et vinklet skjul for rensefisk i en merd for oppdrettsfisk som rensefisken i perioder kan gjemme seg bak og søke beskyttelse mot strømninger etc., for slik å bedre og å ivareta helse og velferd for rensefisk og som dermed muliggjør en mer effektiv beskyttelse av fisk i en merd mot uønskede organismer som lakselus og tilsvarende.

Ytterligere formål ifølge den foreliggende oppfinnelsen er å tilveiebringe et skjul for rensefisk som er enkelt å produsere, montere, fjerne, bytte og vedlikeholde.

Disse formål oppnås ifølge den foreliggende oppfinnelsen med et vinklet skjul for rensefisk i merd for oppdrettsfisk som definert i den karakteriserende delen av det selvstendige krav. Ytterligere utførelser av oppfinnelsen er definert i de uselvstendige kravene.

Foreliggende oppfinnelse vedrører et skjul for rensefisk i en merd for oppdrettsfisk, der skjulet er vertikalt anordnet i merden når i bruk, og hvor skjulet omfatter en duk som er utformet med en lengde L og en bredde B. På hver side av en senterlinje som forløper gjennom dukens lengde, og over i det minste en del av dukens lengde, er det tilveiebrakt et antall i avstand fra hver andre anordnede hylseelementer, der hylseelementer som er tilveiebrakt på en side av senterlinjen er anordnet for å flukte med hylseelementer anordnet på en motsatt side av senterlinjen slik dannende et antall par av komplementære hylseelementer, hvor et vinkelformet element er ført gjennom hvert par av komplementære hylseelementer, for slik å danne et vinkelformet skjul for rensefisk.

Hylseelementene kan være anordnet på en fremre side, en bakre side, eller en kombinasjon.

Duken som benyttes for å tilveiebringe skjulet for rensefisk er fortrinnsvis en impermeabel PVC-duk som forhindrer algegroing og tilsvarende på duken, men en fagperson vil vite at annen duk og/eller materialer også kan benyttes for tilveiebringelse av skjulet for rensefisk.

Det skal forstås at dukens lengde og bredde vil kunne tilpasses lokasjonen hvor skjulet skal benyttes, der dukens lengde eksempelvis kan være lik eller større enn dukens bredde.

Duken i skjulet for rensefisk i en merd for oppdrettsfisk kan i en første utførelse ifølge den foreliggende oppfinnelsen være fremstilt for å danne et V-formet skjul, der det vinkelformede elementet da i en utførelse kan være utformet for å inneha en 90 graders form. I en annen utførelse kan det vinkelformede elementet være utformet for å inneha en 45 graders form eller også en 135 graders form.

Det skal imidlertid forstås av skjulet også kan være utformet for å inneha en U-form, en Y-form eller tilsvarende, hvorved det vinkelformede elementet må utformes i forhold til dette.

I en utførelse av skjulet kan minst ett lag av et materiale med en bredde A være anordnet langs senterlinjen av duken for slik å forsterke duken i dukens lengderetning. Forsterkningen i dukens lengderetning vil medføre at duken på egnet måte kan avhenges i merd uten at tau, wire eller tilsvarende forbindes til duken. Forsterkningen vil også medføre at duken i større grad vil opprettholde sin vertikale posisjon i merden, selv om duken skulle usettes for strømninger i vann. Materialet som benyttes for å forsterke duken kan være det samme som duken, eller et hvilket som helst materiale som vil tilveiebringe denne forsterkning. Bredden A på materialet kan eksempelvis være fra 5 cm til 15 cm, og kan utgjøres av flere ett eller flere lag, slik tilveiebringende et forsterket område over dukens lengde.

Hylseelementene som benyttes for å holde de vinkelformede elementene på plass kan strekke seg over hele eller deler av en lengde mellom en sidekant og senterlinjen av duken, dvs. over hele eller deler av den halve bredden av duken. Alternativt kan flere hylseelementer anordnes på hver side av senterlinjen.

Hylseelementene har videre en bredde som er noe større enn en bredde av det vinkelformede elementet, slik at det vinkelformede elementet kan føres gjennom hylseelementene.

I en utførelse kan et forbindelseselement, når det vinkelformede elementet er ført gjennom paret av de komplementære hylseelementene, anordnes overlappende paret av de komplementære hylseelementene og på egnet måte forbindes eller sammenføyes til disse, for slik å forhindre at det vinkelformede elementet «detter» ut av de komplementære hylseelementene.

I en utførelse kan hylseelementene på hver side av senterlinjen være anordnet perpendikulært på senterlinjen, men det kan også tenkes at hylseelementene på hver side av senterlinjen kan være anordnet for å danne en vinkel med senterlinjen.

I en utførelse kan det forsterkede området langs senterlinjen av duken være tilveiebrakt med et antall hull, der hullene er anordnet i en avstand fra hverandre. I hvert hull kan det videre være anordnet en malje eller tilsvarende, for å forsterke hullet. Ett hull kan eksempelvis benyttes for å avhenge skjulet i merden, der et tau, vaier eller tilsvarende da vil kunne føres gjennom hullet, hvorved et slik hull vil kunne være anordnet i et øvre område av skjulet. Et annet hull kan eksempelvis benyttes for å avhenge en vekt eller et lodd i skjulet, hvorved et slik hull kan være anordnet i et nedre område av skjulet. Slike hull for avhenging av vekt eller lodd kan også være utformet nær halve lengden av duken.

Vekten eller loddet som benyttes for å «rette» ut og å holde skjulet i en vesentlig vertikal posisjon, vil kunne være anordnet i en nedloddingsanordning, der en slik nedloddingsanordning kan omfatte en pose, bag eller tilsvarende som er utformet for å romme vekten eller loddet. Posen eller bagen kan da være utformet med en lukkemekanisme i form av en lukkeklaff eller tilsvarende som vil sikre at vekten eller loddet ikke faller ut av nedloddingsanordningen dersom skjulet utsettes for store belastninger under bruk. Nedloddingsanordningen kan videre være utformet med et hull, slik at nedloddingsanordningen kan forbindes til skjulestedet ved hjelp av et tau, wire eller tilsvarende. Alternativt kan nedloddingsanordningen sammenføyes med skjulestedet ved hjelp av sveising, liming, sying eller tilsvarende, hvorved nedloddingsanordningen da blir en «integrert» del av skjulet.

Nedloddingsanordningen kan videre være utformet med et antall hull rundt sin omkrets, slik at luft ikke skal bli værende igjen i nedloddingsanordningen når denne er lukket og senkes ned i vannet.

I en utførelse kan nedloddingsanordningen være fremstilt av samme duk som skjulestedet og kan videre være tilveiebrakt som en konvolutt med en lukkeklaff. Lukkeklaffen og konvolutten kan videre være utformet med en åpne- og lukkeanordning som tillater en sikker lukking av nedloddingsanordningen, slik at vekten eller loddet som rommes i nedloddingsanordningen ikke faller ut av denne. En fagperson vil vite hvordan en slik åpne- og lukkemekanisme skal utformes, hvorved dette ikke beskrives videre heri.

Fagpersonen vil forstå at nedloddingsanordningen også kan være fremstilt av andre egnede materialer eller duker.

Andre fordeler og særtrekk ved oppfinnelsen vil fremgå klart fra følgende detaljerte beskrivelse, de vedføyde tegninger samt etterfølgende krav, der

Figurene 1A-1C viser en utførelse av et vinklet skjul for rensefisk i en merd for oppdrettsfisk ifølge den foreliggende oppfinnelsen, der figur 1A viser skjulet forfra, figur 1B viser skjulet bakfra, og figur 1C viser skjulet ovenfra,

Figur 2A-2B viser detaljer ved en nedloddingsanordning for skjulet, og

Figur 3 viser skjulet ifølge figurene anordnet i en merd for oppdrett av fisk.

På figurene 1A-1C vises en utførelse av et skjul 1 for rensefisk i merd for oppdrettsfisk ifølge den foreliggende oppfinnelsen, der skjulet 1 for rensefisk omfatter en duk 3 med en lengde L som er større enn en bredde B av duken 3.

På hver side av en senterlinje S av duken 3 er et hylseelement 4 på egnet måte forbundet til duken 3, der hylseelementet 4 eksempelvis kan sveises, limes eller sys fast til duken 3. Hvert hylseelement 4 er da, når sett på figur 1A, forbundet til duken 3 gjennom sin øvre og nedre ende, slik at det dannes et åpent hylseelement 4.

Hylseelementene 4 er vist anordnet på en bakre side av skjulet 1 for rensefisk, men de kan også tenkes anordnet på en fremre side.

Som vist på figurene 1A-1B er hylseelementene 4 vist anordnet perpendikulært på senterlinjen S av duken 3, og hvert hylseelement 3 strekker seg over en del av lengde mellom en sidekant av duken 3 og senterlinjen S.

Hylseelementene 4 på en side av senterlinjen S er videre anordnet for å flukte med eller være på samme nivå som hylseelementer 4 som er anordnet på en motsatt side av senterlinjen S, for slik å danne et antall par av komplementære hylseelementer 4.

En fagperson vil imidlertid forstå at hylseelementene 4 kan anordnes for å danne en vinkel med senterlinjen S, hvor hylseelementene 4 på hver side av senterlinjen også i denne utførelsen vil være anordnet for å danne et antall par av komplementære hylseelementer 4.

Et vinkelformet element 5 vil deretter føres gjennom hvert par av komplementære hylseelementer 4, hvor dette vil danne et vinkelformet skjul 1 for rensefisk.

Minst ett lag materiale 6 med en bredde A er anordnet langs senterlinjen 5 av duken 3 for å forsterke duken 3 i dukens 3 lengderetning. Forsterkningen vil også føre til at duken 3 avstives, slik at duken 3 i større grad vil opprettholde sin vertikale posisjon i merden 2, selv om duken 3 utsettes for strømminger i vann.

Bredden på det minst ene laget materiale 6 kan være fra 5cm til 15 cm, slik tilveiebringende et forsterket område F i duken 3. Det forsterkede området F langs senterlinjen S er videre utformet med et antall hull 7.

Figur 2A-2B viser en nedloddingsanordning 8 som kan benyttes med skjulet 1 for rensefisk som beskrevet i forhold til figurene 1A-1C, for å holde skjulet 1 for rensefisk i en posisjon i merden 2.

I en første utførelse kan nedloddingsanordningen 8, som er utformet for å romme en vekt eller lodd (ikke vist), være sammenføyd med duken 3 i skjulet 1 for rensefisk ved hjelp av sveising, liming, sying eller tilsvarende.

I en andre utførelse kan nedloddingsanordningen 8 være forbundet til duken 3 av skjulet 1 for rensefisk ved hjelp av et tau 15, wire eller tilsvarende. I denne utførelsen er både det forsterkede området F av duken 3 og nedloddingsanordningen 8 utformet med et hull 7, slik at tauet 15, wiren eller tilsvarende kan tres gjennom hullene 7 og benyttes for å forbinde nedloddingsanordningen 8 til duken 3.

Nedloddingsanordningen 8 er utformet som en konvolutt 16 med en lukkeklaff 17. Lukkeklaffen 16 er utformet med to slisser 18 eller spalter, slik at to flikelementer 19 som på egnet måte er forbundet til konvolutten 16 kan tres gjennom slissene 18 eller spaltene for å lukke nedloddingsanordningen 8. Hvert flikelement 19 er videre utformet med et hull 20, slik at når flikelementene 19 er ført gjennom slissene 18 eller spaltene utformet i lukkeklaffen17, kan et tau 21 eller tilsvarende benyttes for å forbinde de to flikelementene19, slik at nedloddingsanordningen 8 ikke kan åpnes. Dette vil forhindre at vekten eller loddet som er i nedloddingsanordningen 8 ikke vil kunne falle ut av denne.

Nedloddingsanordningen 8 være fremstilt av samme duk 3 som skjulestedet 1, og kan videre være utformet for å kunne sammenføyes med duken 3 eller også være utformet for å kunne forbindes til duken 3 ved hjelp av tau eller tilsvarende.

Nedloddingsanordningen 8 kan også være fremstilt av annen duk eller annet materiale. En fagperson vil vite hvilke materialer som kan benyttes og det beskrives derfor ikke videre heri.

Figur 3 viser et skjul 1 for rensefisk utplassert og anordnet i en merd 2 for oppdrettsfisk, der det ses at skjulet 1 for rensefisk er opphengt i merden 2 Oppfinnelsen er nå forklart med flere ikke begrensende utførelseseksempler. En fagperson vil forstå at man kan utføre en rekke variasjoner og modifikasjoner av skjulestedet for rensefisk i en merd for oppdrettsfisk som beskrevet innenfor rammen av oppfinnelsen slik den er definert i de vedføyde krav.

Claims (13)

PATENTKRAV

1. Skjul (1) for rensefisk i en merd (2) for oppdrettsfisk, der skjulet (1) er vertikalt opphengt i merden (2) når i bruk, karakterisert ved at skjulet (1) omfatter en duk (3) med en lengde (L) og en bredde (B), der det på hver side av en senterlinje (S) av duken 3, og over i det minste en del av lengden (L), er tilveiebrakt et antall i en avstand (X) fra hverandre anordnede hylseelementer (4), hvor hylseelementer (4) på en side av senterlinjen (S) er anordnet for å flukte med hylseelementer (4) anordnet på en motsatt side av senterlinjen (4), slik dannende et antall par av komplementære hylseelementer (4), der et vinkelformet element (5) er ført gjennom hvert par av komplementære hylseelementer (4), slik dannende et vinkelformet skjul (1).

2. Skjul (1) for rensefisk ifølge krav 1, karakterisert ved at skjulet (1) omfatter minst ett lag materiale (6) med en bredde (A) som er sammenføyd med duken (3) langs senterlinjen (S) av duken (3), for å tilveiebringe et forsterket område (F) i duken (3) i en lengderetning av denne.

3. Skjul (1) for rensefisk ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at duken (3) er en impermeabel PVC-duk.

4. Skjul (1) for rensefisk ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at det vinkelformede elementet (5) er utformet med en vinkel (α) mellom 45 grader og 135 grader.

5. Skjul (1) for rensefisk ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at hylseelementet (4) strekker seg over hele eller deler av en lengde mellom en sidekant av duken (3) og en senterlinje (S).

6. Skjul (1) for rensefisk ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at hylseelementene (4) er anordnet perpendikulært på senterlinjen (S), eller dannende en vinkel med senterlinjen (S).

7. Skjul (1) for rensefisk ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at det i det forsterkede området (F) av duken (3), over hele eller deler av dukens (3) lengde (L), er tilveiebrakt et antall i avstand fra hverandre anordnede hull (7).

8. Skjul (1) for rensefisk ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at skjulet videre omfatter en nedloddingsanordning (8).

9. Skjulested (1) ifølge krav 9, karakterisert ved at nedloddingsanordningen (8) er sammenføyet med duken (3) gjennom sveising eller sying.

10. Skjul (1) for rensefisk ifølge krav 9, karakterisert ved at nedloddingsanordningen (8) er forbundet med duken (3) gjennom et tau, wire eller tilsvarende.

11. Skjul (1) for rensefisk ifølge krav ett eller flere av de foregående krav 9-11, karakterisert ved at nedloddingsanordningen (8) omfatter en pose (16), bag eller lignende med en lukkeklaff (17) som er utformet for å romme et lodd.

12. Skjul (1) for rensefisk ifølge ett eller flere av de foregående krav 9-12, karakterisert ved at et antall hull (23) er tilveiebrakt rundt hele eller deler av nedloddingsanordningens (8) omkrets.

13. Skjul (1) for rensefisk ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at dukens lengde (L) er lik eller større enn dukens (3) bredde (B).