NO20180546A1 - Kunstig skjulested for rensefisk - Google Patents

Description

Foreliggende søknad vedrører et kunstig skjulested eller tilholdssted for rensefisk i en merd for oppdrettsfisk.

Oppdrettsnæringen har opplevd en enorm vekst de siste tiårene, men produksjonsvolumet har den senere tid stagnert. En av hovedgrunnene til dette er utfordringer med smitteregulering av lakselus.

Lakselus har en livssyklus som består av åtte stadier. De to første stadiene er frittlevende, mens det tredje stadiet infiserer fisken. De senere stadiene gjør skade på fisken.

På de parasitterende stadiene ernærer lakselusen seg ved å spise hud, underhudsvev, blod og vevsvæske. Skadene som oppstår er avhengig av utviklingsstadium og antall individer. De største skadene forårsakes av det preadulte og adulte stadiet. Stekt angrepet fisk er avmagret, og skadene i huden kan gå så dypt at hodeknoklene blir blottlagt. Sekundærinfeksjoner med bakterier og sopp forverrer tilstanden, og uten behandling er dødeligheten høy.

Dagens behandlingsmetoder er i hovedsak bruk av legemidler, men de siste årene har en hos lakselusen sett en økende resistensutvikling mot disse legemidlene. En ny strategi mot lakselus er under utvikling, der alternative, ikke-medikamentelle tiltak skal overta som hovedtiltak mot lakselus.

Legemidlene blir enten tilsatt fôret (emamectin benzoat eller flubenzuroner) eller gis som bad (pyrethroider, azametifos, hydrogenperoksid). Badet lages ved å dekke til oppdrettsmerden med en hel presenning, eller fisken pumpes inn i en brønnbåt der den behandles i et lukket volum.

Noen lus vil imidlertid alltid overleve en legemiddelbehandling og dersom en lusepopulasjon gjentatte ganger blir behandlet, vil dette selektere lus som tåler mer virkestoff. Genene som koder for slik toleranse vil dermed spre seg i populasjonen, og lusepopulasjonen kan bli mer resistent mot legemiddelet. I Norge forekommer det nå utbredt resistens mot flere av de godkjente legemidlene mot lakselus.

Mange ulike ikke-medikamentelle tiltak er under utvikling og noen er allerede tatt i bruk. Det mest utbredte ikke-medikamentelle tiltaket mot lakselus er bruk av rensefisk, der rensefisken benyttes alene eller i kombinasjon med andre metoder (både kjemiske og andre alternativer). Bruk av rensefisk har derfor økt kraftig fra en sped begynnelse på 1990-tallet, til at det nå blir brukt rundt 20 millioner villfangede leppefisk årlig. I tillegg til den villfangede leppefisken, er det også etablert noen få anlegg som produserer berggylt, og de siste årene har det vært stor satsing på oppdrett av rognkjeks.

Artene som i dag benyttes som rensefisk er leppefiskene bergnebb, berggylt, grønngylt, litt grasgylt, noen rødnebb samt små rognkjeks. Rognkjeksen som blir brukt er oppdrettet. Noe av berggylten kommer også fra oppdrett, men de fleste er villfanget.

Det er ikke uten grunn at berggylten, grønngylten og bergnebben er ettertraktet av oppdrettsnæringen. I deres naturlige miljø i havet lever mange av disse leppefiskene delvis eller helt av å spise parasitter, sopp og dødt og sykt vev av andre fisker. Dette forholdet mellom rensefisken og "klienten" blir kalt symbiose, som vil si at begge parter har en fordel av hverandre. For eksempel får berggylten mat som belønning og "klienten" får renset kroppen gratis.

Berggylten er spesielt attraktiv da den viser seg å være en effektiv luseplukker ved temperaturer som er lavere enn det de andre artene er. Mange ulike miljøer har startet forskning på oppdrett av leppefisk som avlusningsalternativ, som blant annet Havforskningsinstituttet.

I naturen er leppefiskene knyttet til områder med tett vegetasjon og/eller steinrøyser. Uten skjul viser fisken nervøs adferd og klare tegn på stress. I merder uten skjul vil leppefisken følge noten og benytte utposinger i notveggen, dødfiskhov og lignende for å prøve å finne skjul. Dette fører til skader og sannsynligvis et kronisk høyt stressnivå hos fisken. For å bedre velferdssituasjonen for fisken har oppdretterne tatt i bruk skjul. Det vanligste er kunstig tare, fremstilt av svarte plastremser. Det benyttes også «hus» fremstilt av ulike typer plastrør og en kombinasjon av plasttare og «hus» ser ut til å fungere bra.

På den kunstige taren som er utviklet og produsert med bruk av plast, er imidlertid groing av alger et stort problem, og taren må derfor løftes opp av vannet for tørking jevnlig. Dette medfører imidlertid at også en del leppefisk som har sugd seg fast til den kunstige taren vil følge med når taren løftes opp av vannet.

Den kunstige taren vil kunne føre til at fisken i merden vil svømme saktere, hvor dette resulterer i en lavere forbrenning og raskere vekst ved fisken.

Det blir antatt at leppefisk plukker mest lus når den har begrensede mengder annen føde. Gjennomførte forsøk viser at ved lite lus og rene nøter sulter leppefisken og kondisjonen reduseres raskt. Det er derfor viktig at leppefisk tilleggsfôres under slike forhold.

NO 330707 B1 vedrører et skjulested for rensefisk i en merd for oppdrettsfisk, der skjulestedet i bruksstilling er neddykket; er forsynt med minst ett kammer, hvor kammeret er avgrenset av minst ett endeparti og et sideparti; og kammeret er forsynt med minst en åpning tilpasset til rensefisken for fri adkomst til kammeret fra omgivelsene og fra kammeret til omgivelsene, hvor sidepartiet utgjøres av et foldbart materiale. Det beskrives også en anvendelse av skjulestedet.

NO 341733 B1 vedrører et kunstig oppholdssted og tilhørende metode for stell av rensefisk, spesielt rognkjeks, i et oppdrettsanlegg, som etterligner ett eller flere kunstige tareblad eller andre naturlige substrat som rensefisken fester seg til. Den innbefatter en eller flere langstrakte, loddrette legemer eller «strimler» laget av et kunstig materiale som for eksempel plast. Strimlene er utstyrt med flere åpninger eller vinduer, med tilhørende klaffer. Strimlene er festet til topp- og bunnlinjer. Et flytetau er anordnet langs toppen av strimlene, og et synketau anordnet langs den nedre enden av strimlene.

Det foreligger således et behov for et alternativ til dagens behandlingsmetoder for bekjempelse av lakselus i oppdrettsanlegg, eller i det minste supplerende fremgangsmåter.

Formålet med den foreliggende oppfinnelsen er å tilveiebringe et skjulested for rensefisk i en merd for oppdrettsfisk som bedrer og ivaretar helse og velferd for rensefisk og som dermed muliggjør en mer effektiv beskyttelse av fisk i en merd mot uønskede organismer som lakselus og tilsvarende.

Ytterligere formål ifølge den foreliggende oppfinnelsen er å tilveiebringe et skjulested for rensefisk som er enkelt å produsere, montere, fjerne, bytte og vedlikeholde.

Disse formål oppnås ifølge den foreliggende oppfinnelsen med et skjulested for rensefisk i merd for oppdrettsfisk som definert i den karakteriserende delen av det selvstendige krav. Ytterligere utførelser av oppfinnelsen er definert i de uselvstendige kravene.

Foreliggende oppfinnelse vedrører et skjulested for rensefisk i en merd for oppdrettsfisk, der skjulestedet er vertikalt anordnet i merden, der skjulestedet omfatter en duk som har en lengde og en bredde. Dukens sidekanter er foldet inn mot en longitudinal senterlinje av duken og anordnet med en overlapp, slik dannende et overlappende område som forløper over hele eller deler av dukens lengde og en del av dukens bredde, hvor det overlappede området på egnet måte er sammenføyet for å danne en avstivning over dukens lengde og hvor duken videre, over dukens lengde og i en avstand fra hverandre, er tilveiebrakt et antall kutt forløpende inn mot det overlappede område, slik dannende et antall «tareblader» på begge sider av det overlappede området.

Duken som benyttes for å tilveiebringe skjulestedet er fortrinnsvis en impermeabel PVC-duk som forhindrer algegroing og tilsvarende på duken, men en fagperson vil vite at all annen duk som kan sammenføyes for å danne en avstivning av duken vil også kunne benyttes for tilveiebringelse av skjulestedet.

Det overlappede området kan eksempelvis sammenføyes gjennom sveising, liming, sying eller tilsvarende.

Duken i skjulestedet for rensefisk i en merd for oppdrettsfisk kan i en første utførelse ifølge den foreliggende oppfinnelsen være fremstilt av ett stykke duk, der duken har en lengde som er større enn en bredde av duken. Dukens lengdekanter foldes inn mot den longitudinale senterlinjen av duken og anordnes overlappende hverandre. I det overlappede området vil duken da ha tre lag som sammenføyes til hverandre ved hjelp av sveising, liming eller sying, hvorved det dannes en avstivning av duken over dukens lengde. Det skal forstås at duken kan være sammenføyd over hele dukens lengde, eller også bare deler av dukens lengde.

Avstivningen vil medføre at duken i større grad vil opprettholde sin vertikale posisjon i merden, selv om duken skulle usettes for strømninger i vann.

Det skal forstås at dukens lengde og bredde vil kunne tilpasses lokasjonen hvor skjulestedet skal benyttes, hvorved dukens lengde eksempelvis kan være lik eller større enn dukens bredde.

I en andre utførelse ifølge foreliggende oppfinnelse kan duken i skjulestedet omfatte to delstykker som sammenfoldes for å danne skjulestedet. Hvert delstykke av duken kan ha en lengde som er lik bredden av delstykket, men foretrukket er lengden større enn bredden. Delstykkene vil foldes rundt sin longitudinale lengde og deretter vil lengdekantene føres sammen og anordnes for å danne en overlapp med hverandre. I denne utførelsen vil duken ha fire lag i det overlappede området, hvorved disse fire lagene sammenføyes ved hjelp av sveising, liming, sying eller tilsvarende for å danne en avstivning over dukens lengde. Det skal forstås at duken kan være sammenføyd over hele dukens lengde, eller også bare deler av dukens lengde. Avstivningen vil medføre at duken i større grad vil opprettholde sin vertikale posisjon i merden, selv om duken skulle usettes for strømninger i vann.

I en utførelse kan det i det overlappede og avstivede området av duken være tilveiebrakt et antall hull, der hullene er anordnet i en avstand fra hverandre. I hvert hull kan det videre være anordnet en malje eller tilsvarende, for å forsterke hullet. Ett hull kan eksempelvis benyttes for å avhenge skjulestedet i merden, der et tau, wire eller tilsvarende da vil kunne føres gjennom hullet, hvorved et slik hull vil kunne være anordnet i et øvre område av skjulestedet. Et annet hull kan eksempelvis benyttes for å avhenge en vekt eller et lodd i skjulestedet, hvorved et slik hull kan være anordnet i et nedre område av skjulestedet. Slike hull for avhenging av vekt eller lodd kan også være utformet nær halve lengden av duken.

Vekten eller loddet som benyttes for å «rette» ut skjulestedet vil kunne være anordnet i en nedloddingsanordning, der en slik nedloddingsanordning kan omfatte en pose, bag eller tilsvarende som er utformet for å romme vekten eller loddet.

Posen eller bagen kan da være utformet med en lukkemekanisme i form av en lukkeklaff eller tilsvarende som vil sikre at vekten eller loddet ikke faller ut av nedloddingsanordningen dersom skjulestedet utsettes for store belastninger under bruk. Nedloddingsanordningen kan videre være utformet med et hull, slik at nedloddingsanordningen kan forbindes til skjulestedet ved hjelp av et tau, wire eller tilsvarende. Alternativt kan nedloddingsanordningen sammenføyes med skjulestedet ved hjelp av sveising, liming, sying eller tilsvarende, hvorved nedloddingsanordningen da blir en «integrert» del av skjulestedet.

Nedloddingsanordningen kan videre være utformet med et antall hull rundt sin omkrets, slik at luft ikke skal bli værende igjen i nedloddingsanordningen når denne er lukket.

I en utførelse kan nedloddingsanordningen være fremstilt av samme duk som skjulestedet og kan videre være tilveiebrakt som en konvolutt med en lukkeklaff. Lukkeklaffen og konvolutten kan videre være utformet med en åpne- og lukkeanordning som tillater en sikker lukking av nedloddingsanordningen, slik at vekten eller loddet som rommes i nedloddingsanordningen ikke faller ut av denne. Fagpersonen vil vite at nedloddingsanordningen kan fremstilles av andre typer duk, presenninger eller andre materialer.

En fagperson vil vite hvordan en slik åpne- og lukkemekanisme skal utformes, hvorved dette ikke beskrives videre heri.

Andre fordeler og særtrekk ved oppfinnelsen vil fremgå klart fra følgende detaljerte beskrivelse, de vedføyde tegninger samt etterfølgende krav, der

Figurene 1A-1B viser en første utførelse av et skjul for rensefisk i en merd for oppdrettsfisk ifølge den foreliggende oppfinnelsen, der figur 1A viser skjulestedet fra siden og figur 1B viser skjulestedet ovenfra,

Figurene 2A-B viser en andre utførelse av et skjul for rensefisk i en merd for oppdrettsfisk ifølge den foreliggende oppfinnelsen under bruk, der figur 2A viser skjulestedet fra siden og figur 2B viser skjulestedet ovenfra,

Figur 3 en første utførelse av en nedloddingsanordning for skjulestedet ifølge den foreliggende oppfinnelsen,

Figur 4 viser en andre utførelse av en nedloddingsanordning for skjulestedet ifølge den foreliggende oppfinnelsen,

Figur ene 5A-5B viser nedloddingsanordningen for skjulestedet i større detalj, og Figur 6 viser skjulestedet ifølge en eller flere av figurene anordnet i en merd for oppdrett av fisk.

På figur 1A-1B vises et skjulested 1 for rensefisk i en merd 2 for oppdrettsfisk ifølge en første utførelse av den foreliggende oppfinnelsen, der skjulestedet 1 for rensefisk omfatter en duk 3 med en lengde L som er større enn en bredde B av duken 3. Dukens 3 langkanter K1, K2er foldet inn mot en senterlinje S av duken 3 og anordnet overlappende hverandre om senterlinjen S. Dette vil medføre at det dannes et overlappende område X over hele dukens 3 lengde L og en del av dukens bredde B.

Langkantene K1, K2kan eksempelvis være anordnet med en overlapp på mellom 3-15 cm.

Som det fremkommer av figur 1B, som viser duken 3 ovenfra når duken 3 er sammenfoldet, så vil duken i det overlappede området X omfatte tre lag med duk, hvor dette vil gi en avstivning av duken 3 i en langsgående retning av duken 3 når de tre lagene med duk er sammenføyet, for eksempel gjennom sveising, liming, sying eller tilsvarende.

Gjennom ovenfor angitte folding og sammenføyning av duken 3 vil det dannes en «løkke», se figur 1B, på hver side av det overlappede området X når de tre lagene med duk 3 er sammenføyet, der «løkkene» forløper over hele dukens 3 lengde L. Det er videre tilveiebrakt et antall kutt 15 i hver «løkke», over dukens 3 lengde L og i en avstand fra hverandre, der kuttene 15 forløper inn mot det overlappede området X. Kuttene 15 vil tilveiebringe et antall «tareblader» på hver side av det overlappede området X, der «tarebladene» vil kunne etterligne en tares bevegelser i en vannstrøm, og rensefisk vil da kunne gjemme eller skjule seg i «tarebladene».

På figur 2A-2B vises et skjulested 1 for rensefisk i en merd 2 for oppdrettsfisk ifølge en andre utførelse av den foreliggende oppfinnelsen, der skjulestedet 1 for rensefisk omfatter en duk som omfatter to delstykker 3A, 3B med en lengde L som er større enn en bredde B av delstykket 3A, 3B. Hvert delstykke 3A, 3B foldes om en senterlinje, og delstykkenes 3A, 3B langkanter K1, K2,K3, K4føres sammen og anordnes for å danne en overlapp med hverandre. I denne utførelsen vil duken 3 omfatte fire lag av duk i det overlappede området X, hvor det overlappede området X vil strekke seg over hele lengden L av duken 3. De fire lagene med duk 3 vil deretter sammenføyes, over det overlappende området X, ved hjelp av sveising, liming, sying eller tilsvarende, for slik å tilveiebringe en avstivning over dukens 3 lengde L.

Som det fremkommer av figur 2B, som viser duken 3 ovenfra når duken 3 er sammenfoldet, så vil duken i det overlappede området X omfatte fire lag med duk, hvor dette vil gi en avstivning av duken 3 i en langsgående retning av duken 3 når de tre lagene med duk er sammenføyet, for eksempel gjennom sveising, liming, sying eller tilsvarende.

Gjennom ovenfor angitte folding og sammenføyning av duken 3 vil det dannes en «løkke», se figur 2B, på hver side av det overlappede området X når de tre lagene med duk 3 er sammenføyet, der «løkkene» forløper over hele dukens 3 lengde L. Det er videre tilveiebrakt et antall kutt 15 i hver «løkke», over dukens 3 lengde L og i en avstand fra hverandre, der kuttene 15 forløper inn mot det overlappede området X. Kuttene 15 vil tilveiebringe et antall «tareblader» på hver side av det overlappede området X, der «tarebladene» vil kunne etterligne en tares bevegelser i en vannstrøm, og rensefisk vil da kunne gjemme eller skjule seg i «tarebladene».

Figur 3 viser et skjulested 1 for rensefisk som beskrevet i forhold til figurene 1A-2B, der en første utførelse av en nedloddingsanordning 5 som er utformet for å romme en vekt eller lodd (ikke vist) er sammenføyet med duken 3 ved hjelp av sveising, liming, sying eller tilsvarende.

Figur 4 viser et skjulested 1 for rensefisk som beskrevet i forhold til figurene 1A-2B, der en andre utførelse av en nedloddingsanordning 5 som er utformet for å romme en vekt eller lodd (ikke vist) er forbundet til duken 3 ved hjelp av et tau, wire eller tilsvarende. I denne utførelsen er både det overlappede området X og nedloddingsanordningen 5 utformet med et hull 16, slik at tauet 17, wiren eller tilsvarende kan tres gjennom hullene 16 og benyttes for å forbinde nedloddingsanordningen 5 til duken 3.

På figurene 5A-5B vises nedloddingsanordningen 5 i større detalj, der det fremkommer at nedloddingsanordningen 5 er utformet som en konvolutt 18 med en lukkeklaff 19. Lukkeklaffen 19 er utformet med to slisser 20 eller spalter, slik at to flikelementer 21 som på egnet måte er forbundet til konvolutten 18 kan tres gjennom slissene 20 eller spaltene for å lukke nedloddingsanordningen 5. Hvert flikelement 21 er videre utformet med et hull 22, slik at når flikelementene 21 er ført gjennom slissene 20 eller spaltene utformet i lukkeklaffen 19, kan et tau 23 eller tilsvarende benyttes for å forbinde de to flikelementene 21, slik at nedloddingsanordningen 5 ikke kan åpnes. Dette vil forhindre at vekten eller loddet som er i nedloddingsanordningen 5 ikke vil kunne falle ut av denne.

Nedloddingsanordningen 5 være fremstilt av samme duk 3 eller forskjellig duk som skjulestedet 1, og kan videre være utformet for å kunne sammenføyes med duken 3 eller også være utformet for å kunne forbindes til duken 3 ved hjelp av tau eller tilsvarende.

Figur 6 viser et skjulested 1 for rensefisk utplassert og anordnet i en merd 2 for oppdrettsfisk, der det ses at skjulestedet 1 for rensefisk er opphengt i merden 2

Oppfinnelsen er nå forklart med flere ikke begrensende utførelseseksempler. En fagperson vil forstå at man kan utføre en rekke variasjoner og modifikasjoner av skjulestedet for rensefisk i en merd for oppdrettsfisk som beskrevet innenfor rammen av oppfinnelsen slik den er definert i de vedføyde krav.

Claims (11)

PATENTKRAV

1. Skjulested (1) for rensefisk i en merd (2) for oppdrettsfisk, der skjulestedet (1) er vertikalt opphengt i merden (2), karakterisert ved at skjulestedet (1) omfatter en duk (3) med en lengde (L) og en bredde (B), der dukens (3) sidekanter (4) er foldet inn mot en senterlinje (S) av duken (3) og anordnet med en overlapp, slik dannende et overlappende område (X) over dukens (3) lengde (L) og bredde (B), hvor det overlappede området (X) er sammenføyet for å danne en avstivning over dukens (3) lengde (L), hvor det videre, over dukens (3) lengde (L) og i en avstand fra hverandre, er tilveiebrakt et antall kutt forløpende inn mot det overlappende området (X).

2. Skjulested (1) for rensefisk ifølge krav 1, karakterisert ved at det overlappede området (X) er sammenføyet gjennom sveising, liming eller sying.

3. Skjulested (1) for rensefisk ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at duken (3) er en impermeabel PVC-duk.

4. Skjulested (1) for rensefisk ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at det i det overlappede området (X), over hele eller deler av dukens (3) lengde (L), er tilveiebrakt et antall i avstand fra hverandre anordnede hull (4), der en malje (5) er anordnet i hvert hull (4).

5. Skjulested (1) for rensefisk ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at duken (3) omfatter to delduker (3A, 3B).

6. Skjulested (1) ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at skjulestedet (1) videre omfatter en nedloddingsanordning (5).

7. Skjulested (1) ifølge krav 6, karakterisert ved at nedloddingsanordningen (5) er sammenføyet med duken (3) gjennom sveising eller sying.

8. Skjulested (1) ifølge krav 6, karakterisert ved at nedloddingsanordningen (5) er forbundet med duken (3) gjennom et tau, wire eller tilsvarende.

9. Skjulested (1) ifølge krav 6, karakterisert ved at nedloddingsanordningen (5) omfatter en pose, bag eller lignende med en lukkeklaff som er utformet for å romme et lodd.

10. Skjulested (1) ifølge krav 9, karakterisert ved at et antall hull er tilveiebrakt rundt hele eller deler av nedloddingsanordningens (5) omkrets.

11. Skjulested (1) ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at dukens lengde (L) er lik eller større enn dukens (3) bredde (B).