NO341733B1 - Anordning og fremgangsmåte for stell av rensefisk i et oppdrettsanlegg - Google Patents

Abstract

Et kunstig oppholdssted og tilhørende metode for stell av rensefisk, spesielt rognkjeks, i et oppdrettsanlegg, som etterligner ett eller flere kunstige tareblad eller andre naturlig substrat som rensefisken fester seg til. Den innbefatter en eller flere langstrakte, loddrette legemer eller «strimler» laget av et kunstig materiale som for eksempel plast. Strimlene er utstyrt med flere åpninger eller vinduer, med tilhørende klaffer. Strimlene er festet til topp- og bunnlinjer. Et flytetau er anordnet langs toppen av strimlene, og et synketau anordnet langs den nedre enden av strimlene.

Description

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører generelt et oppholdssted for rensefisk.

Innen akvakultur er parasitter et stort problem. For eksempel, i dagens lakseoppdrett er lakselus et stort problem, både økologisk, men også økonomisk for næringen.

Etterhvert har man utviklet ulike løsninger for fjerning av lus: både kjemikalier (som lus oppnår resistens mot), mekanisk fjerning (spyling o.l.), samt bruk av rensefisk. Med uttrykket «rensefisk» menes en fiskeart som spiser eller «plukker» parasitter fra huden, gjellen eller andre steder hos større fisker. I et oppdrettsanlegg, settes rensefisk ut i merder sammen med matfisken, som for eksempel laks, slik at rensefisken kan spise eller fjerne parasitter som for eksempel lakselus, fra matfisken.

Av rensefisk er det ulike underarter av leppefisk, samt arten rognkjeks (Cyclopterus lumpus) som vanligvis benyttes. Rognkjeks er en fiskeart som er vanlig, for eksempel langs hele norskekysten.

Rensefiskartene kan benyttes enten enkeltvis eller i kombinasjon med andre arter sammen i samme merder.

Artene har ulike fordeler blant annet når det gjelder årstider. Leppefisk trives best i den lyse årstiden og er mindre effektiv i den mørke årstiden, men da trives/fungerer rognkjeks best.

Når det gjelder å oppnå en optimal effekt av rensefiskartene, er stell av og trivselen til rensefiskene viktige faktorer. Det betyr blant annet at rensefisken skal ha et optimalt tilholdssted i merden. Leppefiskarter trives godt i plasttare (også kalt "Kinatare"), som er kunstige tareetterligning av plast som er kjent til en fagmann innen akvakultur..

Rognkjeks derimot har ikke svømmeblære, og har således et annet behov for oppholdssted.

Den er utstyr med sugekopp/sugeskive på buken, mellom brystfinnene, og trenger således et passende materiale til å feste seg til. I naturen fester rognkjeks seg ofte til stein eller andre underlag. Yngelen svømmer rundt i tareskogen og suger seg ofte fast til tang.

Det er kjent å bruke kunstige anordninger som fungerer som oppholdssted for rognkjeks i oppdrettsanlegg. Kjente løsninger innbefatter vertikale strimler av presenningslignende plastmateriale som er plassert loddrett i merden, som rognkjeksen kan feste seg til. Fisken blir da stående sugd fast ved hjelp av sugekoppen loddrett festet til strimmelen.

Fra NO 33070 er det kjent et skjulested for rensefisk. Skjulestedet er forsynt med et kammer forsynt med minst én åpning tilpasset til rensefisken for fri adkomst til kammeret.

Fra følgende artikkel er det kjent et hvilested for rognkjeks som skal anvendes i en oppdrettsmerd, som består av lange PVC-remser med et massiv stålrør som lodd: NODLAND, E. «Et godt hvilehjem kan gi en mer effektiv rognkjeks», iLaks, 2015.10.25 [hentet fra internett (http://ilaks.no/et-godt-hvilehjem-kan-gi-en-mereffektiv-rognkjeks/]

Slike kjente løsninger er imidlertid ikke optimale. Loddrette plaststrimler vil ikke kunne etterligne de naturlige bevegelsene til ekte tareskog eller tang. Loddrette strimler fanger havstrømmen, og de må derfor, for å holde seg loddrette, enten forankres på havbunnen eller anordnes med tunge lodd. Kjente løsninger lages også av komponenter i metal. Disse løsningene er imidlertid utsatt for korrosjon.

Det er derfor behov for et kunstig oppholdssted for rensefisk som kan utplasseres i et oppdrettsanlegg, og som etterligner naturlige oppholdssteder for rensefisk, spesielt for rognkjeks.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelsen er således å løse problemene ved kjente, kunstige anordninger som fungerer som oppholdssted for rensefisk i merder i maritime miljøer.

Det har spesielt vært en hensikt å tilveiebringe et oppholdssted i merder i et oppdrettsanlegg som egner seg godt for rognkjeks.

Disse hensiktene løses av anordningen som definert i det selvstendige krav 1 og en fremgangsmåte for stell av rensefisk som definert i det selvstendige krav 9.

Ytterligere utførelsesformer av oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige kravene.

Oppfinnelsen kjennetegnes ved den innbefatter en eller flere langstrakte strimler, hvor en øvre del av strimlene er festet til et flytetau og en nedre del av strimlene er festet til et synketau, karakterisert ved at strimlene er utstyrt med flere åpninger, hvilke åpninger er anordnet med hver sin klaff festet til en øvre kant av åpningen. I metoden utsettes en slik anordning i et oppdrettsanlegg som inneholder rensefisk, spesielt av arten rognkjeks.

Anordningen ifølge oppfinnelsen fungerer som et oppholdssted for rensefisken, spesielt rognkjeks, og etterligner ett eller flere kunstige tareblad eller andre naturlig substrat. Den innbefatter en eller flere langstrakte, loddrette legemer eller «strimler» laget av et kunstig materiale som for eksempel plast. Som brukt i denne søknad skal «strimle» forståes som et langstrakt legeme med en bredde og en lengde, og som er laget av et fleksibelt materiale, som er egnet for at rognkjeks kan feste seg til materialet tilsvarende tilfellet i naturen. Strimlene er utstyrt med flere åpninger eller vinduer, med tilhørende klaffer. Ifølge et aspekt med oppfinnelsen kan disse klaffene være skåret ut fra strimlenes materiale, for eksempel ved å skjære langs tre sider av en firkant – langs to loddrette sider og en nedre, vannrett side. Alternativt kan stykker av et materiale sveises til kantene av åpningene i strimlene for således å danne klaffer. Strimlene kan dermed være utstyrt med flere vinduer med tilhørende klaffer i en vertikal rekke. Klaffene kan være spaltet vertikalt, slik at hver klaff består av to eller flere tynnere klaffestrimler.

De langstrakte strimlene er festet til topp- og bunnlinjer. Et flytetau er anordnet langs toppen av strimlene, og et synketau anordnet langs den nedre enden av strimlene. Når strimlene er utplassert i sjøen, vil vannstrømmen gå gjennom vinduene i strimlene, slik at klaffene løftes av vannstrømmen og dermed etterligner bevegelsene til et naturlig tareblad.

Klaffene kan ha ulik lengde i forhold til åpningen som vannet passerer gjennom. Ifølge et aspekt av oppfinnelsen er klaffene skåret ut slik at de har samme størrelse som åpningen i strimmelen.

Man kan også gjøre klaffene lengre enn åpningen i strimmelen dersom det er ønskelig, for eksempel ved å sveise/feste klaffer enkeltvis i underkant/overkant av åpningene i strimlene.

En strimmel er, i et utførelseseksempel, ved strimmelens øvre og nedre kant festet på et rørstykke e.l. av plast e.l. som har samme bredde som strimmelen. Ifølge et utførelseseksempel er rørstykket anbrakt i en lomme sydd i øvre og nedre kant av strimlene. Rørstykket sørger for at strimmelen forblir utstrakt i bruk, dvs. at den har den rette fasong. Rørstykkene er festet til topp og bunnlinen med et snøre, evt. med en ring.

Et antall strimler festet til disse linene i henhold til ønsket total lengde på hvilehjemmet for fiskene, og er i hvert tilfelle fortrinnsvis tilpasset kundens ønsker. Det samme gjelder avstanden mellom klaffene, som også i hvert tilfelle kan tilpasses kundens ønsker.

Strimlene kan også forsynes med en svivel oppe og nede, fortrinnsvis festet midt på røret/strimmelens endestykke. Dette medfører at strimlene kan dreie i strømmen uavhengig av hverandre.

En fordel man også oppnår med en løsning ifølge oppfinnelsen, er at en stor del av vannmassen slippes gjennom åpningene i strimlene. Dette medfører mindre trykk mot strimlene av de strømmende vannmassene og man oppnår et redusert behov for vekt i synkelinen, dvs. bunnlinen, og at vannstrømningstilstanden i merden forstyrres i mindre grad. Oppfinnelsen gir en løsning som er lettere å håndtere og arbeide med, samtidig som synkelinen kan neddimensjoneres noe som medfører en redusert produksjonskostnad. Løsningen ifølge oppfinnelsen kan også lages uten metalldeler slik at man unngår problemer med korrosjon.

Oppfinnelsen skal i det etterfølgende beskrives nærmere under henvisning til tilhørende tegninger, hvor:

Figur 1 viser et frontriss av anordningen ifølge oppfinnelsen.

Figur 2 viser et perspektivriss av anordningen ifølge oppfinnelsen.

Figur 3 viser et sideriss av anordningen ifølge oppfinnelsen.

Figur 4A viser et sideriss av festearrangementet mellom strimlene og topplinen.

Figur 4B viser et frontriss av festearrangementet mellom strimlene og topplinen.

Som vist på figurene innbefatter anordningen ifølge oppfinnelsen én eller flere langstrakte strimler 10. Strimlene kan være laget av et hvilket som helst fleksibelt materiale som er egnet for utplassering i et maritimt miljø, som for eksempel plast. I et utførelseseksempel er strimlene firkantet, fortrinnsvis rektangulære, med to lange sider og to korte sider.

Et flertall av åpninger eller vinduer 12 er anordnet i strimlene i en vertikal rekke, som vist på figur 2. Hvert av vinduene er utstyrt med en klaff 14. Klaffene 14 fungerer som et substrat som rensefisken skal feste seg til.

Ved den øvre kanten og den nedre kanten av strimlene 10 er strimlene anordnet med en lomme, fortrinnsvis en sydd lomme 16. I lommen 16 er det anordnet et rørstykke 18.

Som vist på fig 2, er en flytende toppline 20 anordnet over strimlene, og en bunnline, i form av et synketau 22, anordnet under strimlene. Strimlene er festet til topp- og bunnlinene ved at en snor 23 føres gjennom røret og at endene av snoren 23 festes til linen. Et samletau 24 kan med fordel anordnes over og under topp- og bunnlinene for enklere innsamling av strimlene. Snor 23 forlenges og en ring 26 på enden av snor 23 festes til samletauet.

Ifølge et aspekt innbefatter oppfinnelsen en fremgangsmåte for stell av rensefisk, spesielt rognkjeks. Ifølge metoden, som illustreres på fig 1, settes en anordning, som beskrevet over, i merden av et oppdrettsanlegg. Den kan forankres til flytende enheter 28 ved hjelp av forankringstau 30.

I bruk vil rensefisken, for eksempel rognkjeks, kunne feste seg til klaffene 14 som etterligner naturlig oppholdssteder for fisken. Klaffene beveger seg i strømmen og gir en mer naturlig opplevelse for fisken i og med at klaffenes bevegelser ligner bevegelsen av tareskog i sjøen.

Eksempel

Et eksempel av en anordning ifølge oppfinnelsen har følgende dimensjoner En fagmann vil imidlertid forstå at andre dimensjoner og utførelsesformer er mulig:

Høyde/loddrett lengde av plaststrimlene: 6 mtr.

Lengde (total) på et anlegg som består av flere plaststrimler:10 mtr.

Avstand mellom vinduene i plaststrimlene: ca.1 mtr.

Løsningen ifølge oppfinnelsen kan også kombineres med Kinatare. For eksempel plaststrimlene og Kinatare kan anordnes annen hver langs topp- og bunnlinene, for å tilveiebringe et kombinert oppholdssted for både leppefisk og rognkjeks.