NO333846B1 - System for behandling av lakselus hos oppdrettsfisk, samt fremgangsmåte for tilførsel av ferskvann til en mær anordnet i saltvann - Google Patents

Abstract

Det er tilveiebrakt et system for behandling av lakselus hos oppdrettsfisk, innbefattende en innretning (19) for produksjon av ferskvann fra saltvann ved omvendt osmose samt et behandlingskammer eller avgrenset behandlingsområde i forbindelse med en mær (21) anordnet i saltvann og til hvilket behandlingskammer eller -område ferskvannet føres for behandling av oppdrettsfisken. Det er videre tilveiebrakt en fremgangsmåte for tilførsel av ferskvann til en mær (21) anordnet i saltvann.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et system for behandling av lakselus hos oppdrettslaks samt en fremgangsmåte for tilførsel av ferskvann til en mær. Mer spesifikt vedrører oppfinnelsen et system og en fremgangsmåte som respektivt angitt i ingressen til krav 1 og 13.

Havforskningsinstituttet er, med sine nærmere 700 ansatte, det største marine forskingsmiljøet i Norge, og fra deres hjemmeside fremgår følgende vedr. lakselus: "Lakselus er den vanligste parasitten på oppdrettslaks, og det største sykdomsproblemet i næringen. I flere år er lakselus behandlet med orale midler samt badbehandling. Overvåking av lakselus viser at omfanget øker klart, og at lusa i noen tilfeller er blitt resistent mot den foretrukne behandlingsmetoden.

Lakselus tilhører hoppekrepsfamilien, og finnes naturlig i alle havområder på den nordlige halvkule.

Lakselusa har eksistert sammen med laksefisk lenge. Den er første gang omtalt på 1600-tallet. Zoologen Henrik Nikolai Krøyer beskrev arten og gav den det latinske navnet Lepeophtheirus salmonis i 1837.

Lakselusa er vertsspesifikk og avhengig av laksefisk for å fullføre livssyklusen. Den trives dårligere dess mindre salt det er i vannet, og vil ramle av laksen når denne går opp i elven. Når laks som er fisket i elv har lus, blir det ofte sett på som et tegn på at fisken nylig har kommet opp i elven, men forsøk i laboratorium viser at lakselus kan holde seg på laksen opp til 14 dager etter at denne er flyttet til ferskvann.

Lakselusa påfører laksefisk skade ved å spise av slim, skinn og blod. Dette åpner for andre infeksjoner fra for eksempel bakterier og sopp og innvirker også på den osmotiske saltbalansen til fisken.

Lus er en av de viktigste tapsårsakene i oppdrett av laksefisk i dag. Grovt regnet taper norsk oppdrettsnæring årlig om lag 500 millioner kroner på direkte tap, utgifter til kjemikaliebruk og ekstraarbeid til avlusing, vekttap på grunn av stress, mulig tap av fisk osv.

Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Biologi: Lakselusen er en parasitt med ti livsstadier fordelt på tre frittlevende, fire fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.

Resistente lakselus er ikke farligere enn vanlige lakselus. Problemet er at det ikke er mulig å fjerne disse lusene fra fisken med kjemikaliet som lusen har utviklet resistens mot.

Resistens er arvbar motstandsdyktighet mot et medikament. Begrepet brukes ofte om bakterier som ikke lenger kan behandles med antibiotika. Utvikling av resistens kan skje hos alle sykdomsfremkallende organismer som et resultat av behandling med medikamenter og kjemikalier. Å være resistent betyr at en organisme motstår behandling med et kjemikalie som tidligere har vært brukt til å fjerne organismen.

En organisme kan være absolutt eller delvis resistent mot en kjemikalie. Når den er delvis resistent eller har nedsatt følsomhet mot en kjemikalie, tåler organismen mye

høyere doser enn det som vanligvis er dødelig for arten. Resistente individer greier altså i motsetning til følsomme individer å leve og formere seg til tross for behandlinger med medikamentet. Resistens utvikles hurtigere hvis man bare har én tilgjengelig kjemikalie til behandling sammenlignet med hvis man bytter mellom flere forskjellige. Siden resistens mot avlusingsmidler nedarves eller oppstår i det enkelte individ, og det bare er resistente individer som overlever og reproduserer på fisk under behandling, kan hele populasjoner av sykdomsfremkallende organismer fort domineres av resistente individer.

Resistens kan også medføre ulemper for den sykdomsfremkallende organismen, f.eks. gjennom økt energibehov for å vedlikeholde den mekanismen som gjør at den er resistent, noe som igjen kan gå ut over andre viktige funksjoner. Likevel vil resistensen ofte bli opprettholdt i deler av populasjonen, også etter at behandling med den aktuelle kjemikalien er stoppet.

Hvis resistens først har oppstått i et område, vil den ofte komme fort tilbake dersom en på nytt starter behandling med en tidligere kjemikalie som det har blitt utviklet resistens imot.

Utvikling av resistens

Tidligere har flere forskjellige kjemikalier vært brukt for å fjerne påslag av lakselus på oppdrettsfisk, herunder stoffer i gruppene organofosfater (resistens rapportert i Norge første gang i 1990), pyretoider (resistens rapportert i Norge første gang i 1998) og emamectin benzoate (resistens rapportert i Norge første gang i 2007). I takt med at lakselus har utviklet resistens mot en kjemikalie, har man skiftet over til nye kjemikalier for å oppnå ønsket effekt.

I noen områder har lusepopulasjonene utviklet dobbel eller trippel resistens, altså overlever de behandling med to eller tre ulike kjemikalier. Siden det bare finnes noen få godkjente kjemikalier som kan brukes til avlusning, er dette svært problematisk. I disse tilfellene må man da enten bruke alternative behandlingsformer som leppefisk og hydrogen peroksid, eller eventuelt foreta utslakting.

Konsekvensen av multiresistens i lakselusbestandene er derfor at det er vanskeligere å begrense lakseluspopulasjonen på oppdrettsfisk. Dette kan gi en kraftig økning i antallet lakselus. Det vil igjen føre til store skader på både oppdretts- og villfisk, med tap av villfiskpopulasjoner og nedsatt produksjonsvolum i akvakultur som sannsynlige konsekvenser.

Utbredelse av resistens

Lakseluslarvene sprer seg ved å drive rundt med strømmen til de setter seg fast på en laksefisk. Modellering utført ved Havforskningsinstituttet viser at distansen en larve kan tilbakelegge på denne måten, varierer med strømhastighet og temperatur. Et fåtall lakseluslarver blir sannsynligvis transportert flere hundre kilometer, mens hovedmengden transporteres en god del kortere. Vi kjenner ikke i detalj hvor langt en effektiv spredningsavstand er, men det er sannsynlig at denne er betydelig, og mange ti-talls kilometer. Resistente populasjoner av lakselus kan derfor spres raskt. Resistens og nedsatt følsomhet er påvist i større områder langs norskekysten."

Videre fremgår det at lakselus ikke bare angriper laks, men også sjøørret, en annen beslektet anadrom (saltvanns/ferskvannslevende) art.

De kjente kommersielle behandlingsmåter for lakselus er således begrenset til behandling med kjemikalier/medisiner eller med leppefisk, mens det i Journal of Fish Biology (2008) 72, 1825 - 1830, Effects of varying salinities on Lepeophtheirus salmonis survival on juvenilepink and chum salmon, av B. M. Connors et. al., riktignok refereres til en tidligere artikkel av Stone et. al (2002) hvor atlanterhavslaks ble behandlet i 3 timer i ferskvannsbad uten at man fant noen reduksjon i lakselus målt mot en kontrolgruppe. Ovennevnte informasjon fra Havforskningsinstituttet og andre forskingsresultater viser imidlertid at det kreves en mye lengre ferskvannseksponering enn 3 timer (typisk mer enn 48 timer) for at en vesentlig del av lakselusa skal falle av fisken.

De tidligere kjente kommersielle behandlingsmåter mot lakselus, og da særlig den utbredte kjemisk/medikamentelle, har som det fremgår ovenfor klare ulemper, og en miljøvennlig, rimelig, bærekraftig og effektiv behandling uten resistensproblematikk og hvor laksen ikke får i seg medikamenter/kjemikalier i forbindelse med behandlingen som vil kunne ende opp i maten hos forbruker er således sterkt ønskelig.

Den foreliggende oppfinnelse søker å løse de ovennevnte ulemper med et system og en fremgangsmåte som respektivt angitt i karakteristikken til krav 1 og 13.

Fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige kravene.

I søkerens nylig innleverte norske søknad nr. 20 11 15 81 er det beskrevet et system innbefattende et bølgekraftverk for produksjon av ferskvann ved omvendt osmose, og hvor bølgekraftverkets flottør- eller flytelegeme i en fordelaktig utførelsesform kan være ringformet. I lys av foreliggende søknad fremgår det at et slikt bølgekraftverk fordelaktig kan være integrert i en oppdrettmær, idet det ringformede flytelegemet fordelaktig omslutter mæren i eller ved vannoverflaten, og hvor en indre ferskvannsfylt del av flytelegemet fordelaktig kan danne et avlusningskammer for fisken. I andre fordelaktige utførelsesformer kan ferskvann fra et bølgekraftverk med et anlegg for produksjon av ferskvann ved omvendt osmose og som ligger i avstand fra en eller flere mærer tilføre ferskvann til nevnte mær(er) ved at en tilførselsslange for ferskvann er trukket mellom bølgekraftverket og mæren(e), og hvor en presenning eller liknende omslutter et øvre ringformet parti av mæren for således å holde ferskvannet i mæren.

I den etterfølgende beskrivelse er fordelaktige, ikke-begrensende utførelsesformer av oppfinnelsen nærmere beskrevet på grunnlag av ovennevnte system og med henvising til de vedlagte tegninger, der

figur 1 er et perspektivriss av en første utførelsesform av en anordning som beskrevet i norsk patentsøknad nr. 20111581, med et sentralt anordnet sylindrisk flytelegeme og med styresylindere forankret til et fundament på havbunnen via strekkstag,

figur 2 er et perspektivriss av en andre utførelsesform av anordningen som beskrevet i norsk patentsøknad nr. 20111581, med et sentralt anordnet sylindrisk flytelegeme og med styresylindere direkte forankret til et fundament på havbunnen,

figur 3 et perspektivisk delriss av en anordning tilsvarende den vist i figur 1, men med en alternativ utforming av flytelegemet,

figur 4 er et forstørret perspektivriss av en av innretningene innbefattende styresylinder og to hydrauliske sylindere som vist i figur 3, og som særlig viser et universalledd som forbinder innretningen med det her ikke viste flytelegemet,

figurene 5 og 6 er prinsippriss av virkemåten til et system for ferskvanns- og/eller kraftproduksjon innbefattende en hydraulisk sylinder som vist i figurene 1 til 5, ved henholdsvis opp- og nedadrettet bevegelse av et flytelegeme tilknyttet den hydrauliske sylinderen, og som beskrevet i norsk patentsøknad nr. 20111581, og

figur 7 er et perspektivriss av en utførelsesform av oppfinnelsen, hvor bølgekratfverkets ringformede flottør danner en øvre integrert del av en oppdrettsmær.

I den etterfølgende beskrivelse og i kravene er retningsbetegnelser slik som "øvre", "nedre", "oppadrettet", "nedadrettet", etc. gitt utelukkende med henvisning til figurene, og skal ikke anses som begrensende for oppfinnelsen.

Prinsippet for omvendt osmose forutses kjent, men innebærer kort fortalt at ferskvann oppnås ved at saltvann (sjøvann) kjøres gjennom en membran. For at denne prosessen skal finne sted må saltvannet påføres et trykk, fordelaktig i størrelsesorden 55 - 80 bar. Ved osmose vil, i motsetning til ved omvendt osmose, som kjent trykk genereres samtidig som vannets saltinnhold utliknes på begge sider av membranen.

Ved først å henvise til fig. 1, er det vist en første utførelsesform av en anordning 1 som beskrevet i norsk patentsøknad nr. 20111581, innbefattende et flytelegeme 2, et antall innretninger 3 for energioverføring, her innbefattende hydrauliske sylindere 4, og hvis konstruksjon er nærmere vist i fig. 4. Anordningen 1 er ved hjelp av et tilsvarende antall, her fire, strekkstag 5 forbundet med hver sin respektive innretning 3, forankret til et fundament 6 på havbunnen, alternativt (og ikke vist) direkte til selve havbunnen,

f. eks. ved hjelp av sugeankere eller liknende der forholdene tillater det og der dette for øvrig måtte være hensiktsmessig. En fordel ved bruk av fundamentet 6 er at det imidlertid sikres enkel kontroll med forankringen.

Videre, med henvisning til figur 4, innbefatter innretningen 3 fordelaktig en styresylinder 7 glidbart omsluttet av en sleide 8 til hvilken det er anordnet et universalledd 9 for fritt roterbar tilkobling til flytelegemet 2. Sleiden 8 er videre fast anordnet til to hydrauliske sylindere 4 med respektive sylinderaksler 10 forløpende parallelt med styresylinderen 7. Som vist i fig. 5 og 6 er det til sylinderakselen 10, inne i den hydrauliske sylinderen 4, fast anordnet et stempel 11, slik at det på respektive sider av stempelet 11 avgrenses en trykkside og en sugeside i sylinderen, og hvor trykksiden og sugesiden veksler avhengig av flytelegemets 2 bevegelsesretning antydet med pilene 12 og 13 i fig. 5 og 6.1 fig. 5 utgjør således sugesiden den øvre delen av sylinderen 4, og omvendt i figur 6.

Virkemåten til systemet for ferskvanns- og/eller kraftproduksjon innbefattende den hydrauliske sylinderen 4, og slik det også fremgår av norsk patentsøknad nr. 20111581, er dermed fordelaktig som følger: Ved hver ende av den hydrauliske sylinderen 4 er det anordnet en innløpsventil 14,15 og en utløpsventil 16,17, og hvor utløpsventilene 16, 17 står i forbindelse med en akkumulatortank 18 som videre står i forbindelse med en ytterligere innretning 19, som enten kan være en turbin, for eksempel en Peltonturbin, for kraftproduksjon og/eller et system for produksjon av ferskvann ved omvendt osmose. Ved oppadrettet bevegelse av flytelegemet 2, og således også av den hydrauliske sylinderen 4 (fig. 5), åpnes således innløpsventilen 14 og utløpsventilen 17, mens innløpsventilen 15 og utløpsventilen 16 lukkes, slik at vann suges inn på oversiden av stempelet 11 og at det vannet som befinner seg på undersiden av stempelet 11 pumpes ut av sylinderen 4 og til akkumulatortanken 18. Ved nedadrettet bevegelse av flytelegemet 2 (fig. 6), vil forholdet være motsatt, og hvor vannet som befinner seg på oversiden av stempelet 11 pumpes ut av sylinderen 4 og til akkumulatortanken. Utløpsventilene 16,17 kan fordelaktig være justerbare, for å åpne ved et ønsket trykk.

Ved at vann pumpes både ved oppadrettet og nedadrettet bevegelse av flytelegemet 2 kan den hydrauliske sylinderen 4 sies å være dobbeltvirkende. Det vil imidlertid fremgå at den hydrauliske sylinderen alternativt kunne enkeltvirkende, for eksempel ved en annen konfigurasjon av ventilene 14 - 17, for eksempel ved at enten det øvre 14, 16 eller nedre 15,17 ventilparet utelates.

Videre, med henvisning til fig. 1 og 4, er det til innretningen 3 anordnet et oppdriftslegeme 20 med oppdrift tilpasset for å sørge for at det tilknyttede strekkstaget 5 alltid står i strekk, tatt i betraktning den nedadrettede bevegelsen til det tilknyttede flytelegemet 2 ved bølgedaler. Strekkstaget 5 kan tåle store strekkrefter, mens kraften ved nedadrettet bevegelse således er begrenset i forhold til oppdriftslegemets 20 volum, slik at kraften som kan nyttiggjøres er begrenset til oppdriftslegemets 20 volum. I praksis betyr dette at man bare nyttiggjør seg kraften fra bølgene ved oppadrettet bevegelse, og hvor en slik utførelsesform således fungerer ved større havdyp.

En andre utførelsesform av anordningen 1 er vist i fig. 2, og hvor forskjellen i forhold til den første utførelsesformen vist i fig. 1 er at det i stedet for strekkstag 5 og oppdriftslegeme 20 benyttes styresylindere 7' som strekker seg helt ned til et fundament 6 på havbunnen og er direkte forankret til dette. Både oppad- og nedadrettet kraft fra bølgene (bølgetopper og bølgedaler) kan således fordelaktig nyttiggjøres via dobbeltvirkende hydrauliske sylindere 4. Styresylinderen 7' må da være dimensjonert for de krefter som blir påført den mot knekking, i tillegg til de trykkrefter nedadrettet bevegelse av flytelegemet 2 i seg selv gir. Denne utførelsesformen gir således fordelaktig samme virkningsgrad ved oppad- og nedadrettet bevegelse, men gir samtidig en begrensning med hensyn til havdyp, siden diameteren til styresylinderen 7', som øker med havdybden, til slutt vil bli uforholdmessig stor.

Fig. 3 viser et perspektivisk delriss av en anordning 1 tilsvarende den vist i figur 1, men med en alternativ utforming av flytelegemet 2, her kvadratisk ringformet, og med et annet antall innretninger 3 innbefattende hydrauliske sylindere 4, enn i utførelsesformene vist i fig. 1 og 2, og hvor også hver innretning 3 innbefatter et annet antall hydrauliske sylindere 4, her to. Antallet hydrauliske sylindere 4 kan varieres per innretning 3 avhengig av størrelsen til hver sylinder 4, basert på kostnader per sylinder 4 og den type bølgeregime man har på den enkelte plass.

Ved at flytelegemet 2 kan ha en i prinsippet hvilken som helst form, er det mulig å designe dette til spesielle vær- og bølgeforhold og/eller å muliggjøre kombinert bruk av flytelegemet 2 også for eksempel som flytebrygge, flytende bølgebryter, flytende marina, etc, eller som i henhold til den foreliggende oppfinnelse, i kombinasjon med en eller flere oppdrettsmærer, slik det vil bli nærmere beskrevet nedenfor.

Med hensyn til utførelsesformene vist i figurene, skal det også nevnes at disse i tillegg kan inkludere et ikke vist, tradisjonelt fortøyningssystem for opptak av sidekrefter påført anordningen 1 fra vind, bølger og/eller havstrømmer.

Videre, med henvisning til fig. 7, er det i henhold til en fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen vist en anordning 1 innbefattende et ringformet flytelegeme 2 og et antall innretninger 3 for energioverføring av flytelegemets 2 bevegelser i vannflaten, og hvor hver innretning 3 innbefatter et oppdriftslegeme 20 og er festet til et strekkstag 5. Som det fremgår av fig. 7 er det ringformede flytelegemet 2 fordelaktig en integrert del av en oppdrettsmær 21, idet det ringformede flytelegemet 2 fordelaktig omslutter mæren 21 i eller ved vannoverflaten, og hvor en indre ferskvannsfylt del av flytelegemet 2 fordelaktig kan danne et avlusningskammer for fisken, idet et ikke vist sluse- og/eller pumpesystem er tilveiebrakt for å bringe fisken henholdsvis inn og ut av det ferskvannsfylte avlusningskammeret. I tråd med tidligere forskning og erfaring nevnt innledningsvis kan fisken, for en vellykket avlusningsbehandling, fordelaktig oppholde seg i avlusningskammeret i flere dager, og i og med at den integrerte konfigurasjonen i denne utførelsesformen unngås stress hos fisken ved at denne ikke må pumpes over i en separat behandlingstank eller -kammer.

Ved avlusing av fisken er det viktig at overgang fra saltvann foregår gradvis. Dvs. at bunnen av mæren 21 med ringrør 22 kan tilføres luft og således heve bunnen av mæren 21. Det betyr at fisken tvinges opp i vannsjikt med redusert salinitet. Overgangen til ferskvann blir gradvis for fisken. Ved hvilken salinitet lakselusen faller av er usikkert, men med en slik løsning er alle saliniteter, til rent ferskvann, uttestbare. Det kan bety at det ikke er nødvendig å bringe fisken inn i avlusningskammeret i det ringformede flytelegemet 2, og som i sin tur innebærer mindre stress for fisken.

I en andre fordelaktig utførelsesform (ikke vist) kan ferskvann fra et bølgekraftverk med en innretning for produksjon av ferskvann ved omvendt osmose og som ligger i avstand fra en eller flere mærer (som en separat "øy") tilføre ferskvann til nevnte mær(er) ved at en tilførselsslange for ferskvann er trukket mellom bølgekraftverket og mæren(e), og hvor en presenning eller liknende fordelaktig omslutter et øvre ringformet parti av mæren for således å holde ferskvannet innenfor det omsluttede området av mæren.

I en tredje fordelaktig utførelsesform (ikke vist), også her med et bølgekraftverk som en separat "øy", kan elektrisk strøm produsert av bølgekraftverket føres i kabel til en eller flere innretninger for produksjon av ferskvann ved omvendt osmose i nærheten av eller integrert med de(n) mæren(e) hvor avslusningsbehandling fordelaktig skal foregå.

Selv om utførelsesformen av anordningen 1 med ringformet flytelegeme 2 som for eksempel vist i fig. 3 er den som fortrinnsvis egner seg for integrering i en mær 21, kan utførelsesformen av anordningen 1 med sylindrisk flytelegeme 2 som for eksempel vist i fig. 1 i gitte tilfeller være bedre egnet i en løsning hvor bølgekraftverket er anordnet som en separat "øy". Dette kan bl.a. avhenge av de lokale vær- og strømningsforhold.

I en fjerde fordelaktig utførelsesform (ikke vist), og til forskjell fira den tredje utførelsesformen nevnt ovenfor, tilføres den elektriske strømmen til innretningen for produksjon av ferskvann ved omvendt osmose i kabel fira et landbasert strømforsyningsnett.

I en femte fordelaktig utførelsesform (ikke vist), og til forskjell fra den fjerde utførelsesformen nevnt ovenfor, er innretningen for produksjon av ferskvann ved omvendt osmose landbasert og tilført elektrisk strøm via et landbasert strømforsyningsnett, og hvor ferskvannet tilføres i slange til mæren.

Tidligere forskning, bl.a. innledningsvis nevnte artikkel av B. M. Connors et. al, viser at behandlingseffekten avtar, men allikevel kan være tilfredsstillende, ved økende salinitet inntil et visst nivå, og det skal understrekes at oppfinnelsen ikke er begrenset til bruk av rent ferskvann, men at varierende grad av salinitet tillates innenfor rammen av

oppfinnelsen så lenge dette gir den ønskede behandlingseffekt.

Selv om utførelsesformer av oppfinnelsen er beskrevet ovenfor, skal omfanget av oppfinnelsen bare anses begrenset av de vedlagte krav.

Claims (14)

1. System for behandling av lakselus hos oppdrettsfisk,karakterisert vedå innbefatte en innretning (19) for produksjon av ferskvann fira saltvann ved omvendt osmose samt et behandlingskammer eller avgrenset behandlingsområde i forbindelse med en mær (21) anordnet i saltvann og til hvilket behandlingskammer eller -område ferskvannet føres for behandling av oppdrettsfisken.

2. System i henhold til krav 1,karakterisert vedvidere å innbefatte et bølgekraftverk for tilveiebringelse av nødvendig trykk for nevnte produksjon av ferskvann ved omvendt osmose, idet bølgekraftverket innbefatter en anordning (1) innbefattende et flytelegeme (2) og et antall innretninger (3) for energioverføring av flytelegemets (2) bevegelser i vannflaten.

3. System i henhold til krav 2,karakterisert vedat hver innretning (3) innbefatter et oppdriftslegeme (20) og er festet til et strekkstag (5).

4. System i henhold til krav 2 eller 3,karakterisert vedflytelegemet (2) er ringformet og integrert i mæren (21), idet flytelegemet (2) omslutter en øvre del av mæren (21).

5. System i henhold til krav 4,karakterisert vedat en indre ferskvannsfylt del av det ringformede oppdriftslegemet (2) danner et behandlingskammer for fisken.

6. System i henhold til et av kravene 1-4,karakterisertv e d en presenning eller liknende omslutter et øvre ringformet parti av mæren (21) for således å danne et behandlingsområde i mæren (21) innenfor hvilket ferskvannet søkes begrenset.

7. System i henhold til krav 6,karakterisert vedat et ringrør (22) som kan fylles med luft omslutter en nedre del av mæren (21) for heving av mærens (21) bunn, og som således tvinger fisk i mæren (21) til et behandlingsområde med lavere salinitet nærmere vannoverflaten.

8. System i henhold til et av kravene 2, 3, 6 eller 7,karakterisertv e d at bølgekraftverket med innretningen (19) for produksjon av ferskvann ved omvendt osmose er anordnet i avstand fira mæren (21), og at ferskvannet tilføres i slange fira bølgekraftverket og til mæren (21).

9. System i henhold til et av kravene 2, 3, 6 eller 7,karakterisertv e d at bølgekraftverket er anordnet i avstand fra mæren (21) og at innretningen (19) for produksjon av ferskvann ved omvendt osmose er anordnet i tilknytning til mæren (21), idet innretningen (19) drives av elektrisitet tilført fra bølgekraftverket via kabel.

10. System i henhold til krav 8 eller 9,karakterisert vedå innbefatte et antall mærer (21) tilknyttet ett og samme bølgekraftverk.

11. System i henhold til krav 1,karakterisert vedat elektrisk strøm til innretningen (19) for produksjon av ferskvann ved omvendt osmose tilføres i kabel fira et landbasert strømforsyningsnett, idet innretningen (19) er anordnet i tilknytning til mæren (21).

12. System i henhold til krav 1,karakterisert vedat ferskvann produsert ved omvendt osmose tilføres i slange til mæren (21), idet innretningen (19) er landbasert og drevet av et landbasert strømforsyningsnett.

13. Fremgangsmåte for tilførsel av ferskvann til en mær (21) anordnet i saltvann,karakterisert vedå fremstille ferskvannet ved omvendt osmose, føre ferskvannet til mæren (21), og tilveiebringe et separat kammer eller et avgrenset område i mæren (21) for å begrense innblanding av saltvann i det tilførte ferskvannet.

14. Fremgangsmåte i henhold til krav 13,karakterisertved det ytterligere trinn å tilveiebringe energi for den omvendte osmosen ved bølgekraft.