NO340055B1 - Omkretstetningssystem for forspente sikter - Google Patents

Description

Utførelser som er beskrevet her, relaterer seg generelt til oljefeltvibrasjonssikter. Mer særskilt vedrører her beskrevne utførelser seg til siktrammer for olj efeltvibrasj onssikter.

Oljefeltborefluid, ofte benevnt "slam", brukes for flere formål innen industrien. Blant de mange funksjonene virker boreslammet som et smøremiddel for kjøling av roterende borkroner og for å muliggjøre større kutterater. Typisk blandes slammet på overflaten og pumpes med høyt trykk ned i hullet og til borkronen gjennom et løp i borestrengen. Når slammet når frem til borkronen, går det ut gjennom ulike dyser og åpninger og kjøler og smører borkronen. Etter utløpet gjennom dysene går "brukt" fluid tilbake til overflaten gjennom et ringrom mellom borestrengen og borehullet.

Boreslammet danner en hydrostatisk trykksøyle for derved å hindre "utblåsing" i brønnen som bores. Dette hydrostatiske trykket motvirker formasjonstrykk og hindrer fluidutblåsing dersom trykklommer i formasjonen treffes. To faktorer som bidrar til det hydrostatiske trykket fra boreslamsøyle, er søylens høyde (eller dyp)

(dvs. den vertikale avstanden fra overflaten og til bunnen i borehullet), og densiteten (eller omvendt: den spesifikke egenvekten) til det fluidet som brukes. Avhengig av typen og oppbyggingen av den formasjonen det bores i, blir ulike vekt-og smøremidler tilsatt boreslammet, for derved å få en riktig blanding. Typisk angis boreslamvekten i "pounds", som er en kortbetegnelse for "pounds per gallon". Generelt vil en øking av vektmiddel som er løst i slammet, medføre et tyngre boreslam. Boreslam som er for lett vil eventuelt ikke kunne beskytte formasjonen med hensyn til utblåsninger, og for tungt boreslam vil kunne invadere formasjonen. Det medgår derfor både tid og overveielser for å sikre en optimal slamblanding. Fordi slambedømmelsen og blandingen er både tidkrevende og kostbar, foretrekker boreoperatører og serviceselskaper å gjenvinne returnert boreslam og bruke det om igjen.

En annen viktig hensikt med boreslammet er fjerning av kaks fra borkronen i bunnen av borehullet og føring av den til overflaten. Når en borkrone knuser eller skraper bergformasjonen i bunnen av borehullet, blir det igjen små rester av fast materiale. Boreslammet som går ut gjennom dysene i borkronen, vil virvle opp og ta de faste berg- og formasjonspartiklene med opp til overflaten gjennom ringrommet mellom borestrengen og borehullet. Det fluidet som går ut fra borehullet fra ringrommet, er derfor en blanding av formasjonskaks og boreslam. Før slammet kan resirkuleres og pumpes ned og ut gjennom dysene i borkronen, må borkaksen fjernes.

En anordning som brukes for fjerning av kaks og andre faste partikler fra borefluidet, betegnes vanligvis i industrien som en "vibrasjonssikt". En vibrasjonssikt, eller vibrasjonsseparator, er et vibrerende siktlignende bord hvor borefluid inneholdende faststoffer legges og hvori hovedsaken renere borefluid oppnås. Typisk er vibrasjonssikten et skråttstilt bord med en i hovedsaken perforert fibersiktbunn. Returnerende boreslam avlegges ved vibrasjonssiktens innmatingsende, og når det beveger seg nedover vibrasjonsbordet vil fluid gå ned gjennom perforeringene og til et underliggende reservoar mens de faste materialpartiklene blir igjen. Vibreringer medfører at disse faste partiklene blir ført videre, helt til de faller av ved vibrasjonsbordets utløpsende. Fortrinnsvis kan vibrasjonen av og bordets skråstilling innstilles i tilpassing til ulike boreslamstrømningsrater og partikkelandeler i boreslammet. Etter at fluidet har gått gjennom den perforerte bunnen i vibrasjonssikten, kan det enten føres direkte tilbake til borehullet, lagres for måling og evaluering, eller bli ført gjennom en annen del av utstyret (eksempelvis en tørrsikt, en sentrifuge, eller en mindre vibrasjonssikt) for fjerning av mindre kaks og/eller partikler.

Fordi vibrasjonssikter vanligvis kjøres kontinuerlig, bør reparasjoner, og tilhørende stopptider, reduseres så mye som mulig. Ofte vil filtersikten i vibrasjonssikter, hvor faststoffene skilles fra boreslammet, slites over tid, slik at de må byttes. Filtersikter i vibrasjonssikter er derfor typisk utført slik at de kan fjernes og monteres raskt og enkelt. Generelt kan filtersikter, etter løsning av flere bolter, tas ut fra vibrasjonssikten og erstattes i løpet av minutter. Selv om det finnes flere ulike typer og dimensjoner av filtersikter, har de i hovedsaken en lik utforming. Typisk har filtersikter en perforert basisplate hvor det er lagt et trådnett eller et annet perforert filter. Den perforerte basisplaten gir bæring og muliggjør gjennomstrømning av fluider, mens trådnettet bestemmer størrelsen til de faste partiklene som kan gå gjennom. Mange perforerte basisplater er plane eller lett krummet, men de perforerte basisplatene kan ha et antall korrugerte eller pyramideformede kanaler som strekker seg over platen. Pyramideformede kanaler vil kunne gi ekstra bæreareal for fluidfaststoffsepareringen og samtidig styre faststoffene mot enden av vibrasjonssikten, hvor de fjernes.

En typisk filtersikt i en vibrasjonssikt innbefatter et antall nedholdsåpninger ved motliggende ender av filtersikten. Disse åpningene, som fortrinnsvis er plassert ved de endene av filtersikten som går mot vegger i vibrasjonssikten, muliggjør at nedholdere i vibrasjonssikten kan ta tak i og holde filtersiktene på plass. Fordi de imidlertid befinner seg nær filtersiktens arbeidsflate, må slike nedholdsåpninger tildekkes for å hindre at faststoffer i det returnerende borefluidet går i et forbiløp relativt filterduken gjennom nedholdsåpningene. For å hindre et slikt forbiløp, er en endedekselanordning plassert over hver ende av filtersikten, for å dekke over nedholdsåpningene. For tiden er disse dekslene i form av et metalldeksel over nedholdsåpningene og har en avstrykerpakning som har kontakt med en hosliggende vegg i vibrasjonssikten. Videre er det i hver ende av endedekselet anordnet epoksyplugger som skal hindre fluid i å kommunisere med nedholdsåpningene gjennom endedekselets sider.

Typisk blir sikter i vibrasjonssikter plassert generelt horisontalt på et i hovedsaken horisontalt underlag eller en bærestruktur som er anordnet i en kurv i vibratoren. Siktene kan være plane, nesten plane, korrugerte, forsynt med inntrykk og/eller ha opphevede flatepartier. Kurven hvor siktene monteres kan skrå mot en utløpsende i vibrasjonssikten. Vibrasjonssikten gir en hurtig resiproserende bevegelse av kurven og siktene. Boreslam, hvorfra partikler skal utskilles, helles over på den vibrerende sikten ved dens bakre ende. Boreslammet vil i hovedsaken strømme mot kurvens utløpsende. Store partikler som ikke kan gå gjennom sikten, vil forbli på toppen av sikten og vil bevege seg mot kurvens utløpsende, hvor de oppsamles. Mindre partikler og fluid går gjennom sikten og oppsamles i et underliggende underlag, en beholder eller trau.

I noen vibrasjonssikter brukes det en fin siktduk sammen med den vibrerende sikten. Sikten kan ha to eller flere overliggende lag av siktduk eller trådgitter. Disse lagene kan være bundet sammen og være plassert over en bærer, flere bærere, en perforert plate, eller en hullforsynt plate. Rammen til den vibrerende sikten er fjærende opphengt i en bærer og bringes til å vibrere ved hjelp av en vibreringsmekanisme (eksempelvis en ubalanse på en roterende aksel som er forbundet med rammen). Hver sikt kan vibreres for å tilveiebringe en strøm av innfangede faststoffer på siktens toppflate, for fjerning. Finheten eller grovheten til siktgitteret kan variere avhengig av slamstrømningsraten og av størrelsen til de faststoffene som skal fjernes.

Som vist i fig. 1 kan en typisk vibrasjonssikt 10 innbefatte et antall sikter 12 anordnet i en vibratorkurv 14 på ulike i og for seg kjente måter. Et slikt arrangement med flere sikter kan være fordelaktig fordi det muliggjør en rask demontering i forbindelse med rutinemessig vedlikehold og utbytting av deler når det måtte være nødvendig. Når sikten fjernes fra sin tetningsflate eller dersom hosliggende sikter beveges litt fra hverandre, så vil den resulterende avstanden tillate at kakspartikler kan gå gjennom.

Det foreligger derfor et behov for en siktrammeanordning som kan plasseres på en sikker måte i en vibrasjonssikt, samtidig som man reduserer den mengden av kakspartikler som vil kunne gå gjennom. Videre foreligger det et behov for tilforming av en tetning mot en vegg i vibrasjonssikten og hosliggende sikter, for på den måten å minimere passeringen av ikke-filtrert boreslam.

Foreliggende oppfinnelse er relatert til et system for avtetting av vibrasjonssikter slik det er beskrevet i det selvstendige krav 1, og en fremgangsmåte for tilforming av en vibratorsikt slik det er beskrevet i det selvstendige fremgangsmåtekravet. Ulike utførelsesformer fremkommer i de uselvstendige kravene.

Ifølge ett aspekt vedrører her beskrevne utførelser seg til et system for avtetting av vibrasjonssikter, hvilket system innbefatter en første sikt som har en første ramme og et første pakningselement som er tilknyttet en ytteromkrets av den første rammen, og en andre sikt som er anordnet nær den første sikten, idet denne andre sikten har en andre ramme og et andre pakningselement tilknyttet en ytteromkrets av den andre rammen, idet det første pakningselementet og det andre pakningselementet tilveiebringer en tetning mellom den første og den andre sikten.

I et annet aspekt relaterer her beskrevne utførelser seg til en fremgangsmåte for tilforming av en siktramme, innbefattende tilforming av en ramme og festing av et pakningselement til en ytteromkrets av rammen.

Ifølge et annet aspekt relaterer her beskrevne utførelser seg til en vibrasjonssikt med en ramme og et pakningselement tilknyttet en ytteromkrets av rammen, hvilket pakningselement er tilknyttet ved hjelp av termisk binding og/eller samstøping.

Andre aspekter og fordeler med oppfinnelsen vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse og av patentkravene.

På tegningen viser:

Fig. 1 en kjent vibrasjonssikt med flere sikter,

Fig. 2 viser en vibrasjonssikt med en siktrammeanordning i samsvar med en utførelsesform av oppfinnelsen,

Fig. 3a-c viser utforminger av sikter i samsvar med oppfinnelsen,

Fig. 4 viser en siktrammeanordning i samsvar med en utførelse av oppfinnelsen, Fig. 5a-d viser utsnitt av siktrammeanordninger i samsvar med utførelser av oppfinnelsen, Fig. 6 viser et snitt gjennom et pakningselement som er festet til en ramme i samsvar med utførelser av oppfinnelsen, Fig. 7 er et sideriss av et pakningselement som er festet til en siktramme, i samsvar med utførelser av oppfinneslen, og Fig. 8 er et snitt gjennom et koekstrudert pakningselement som er koblet til en siktramme, i samsvar med utførelser av oppfinnelsen.

Ifølge ett aspekt relaterer her beskrevne utførelser seg til en siktrammeanordning for en oljefeltvibrasjonssikt. Særlig relaterer her beskrevne utførelser seg til en siktrammeanordning som kan gi effektiv tetning for en siktramme i en vibrasjonssikt. Videre relaterer her beskrevne utførelser seg til fremgangsmåter for tilforming av siktrammeanordninger.

I én utførelse, se fig. 2, kan siktrammeanordningen 220 være anordnet i en vibrasjonssikt 250, i en siktmonteringsanordning eller "kurv" 254. Siktrammeanordningen 220 kan være en hvilken som helst siktrammeanordning som beskrevet her, eller kan innbefatte kombinasjoner av trekk fra andre sikter eller siktdeler som beskrevet her. I én utførelse har siktrammeanordningen 220 et antall sikter 240. Som vist i fig. 2 kan denne siktrammeanordningen 220 innbefatte et antall sikter 240. Disse siktene kan være anordnet på ulike måter, og noen av disse mulighetene er vist i fig. 3A-3C.

Som vist i fig. 3A-3C kan siktrammeanordningene 320a-c innbefatte to sikter 340a, fire sikter 340b eller 340c, eller et annet antall sikter. En fagperson vil vite at det i vibratorkurven 354 kan anordnes et hvilket som helst antall sikter. I tillegg kan siktene 340b, 340c være anordnet i rekkefølge eller i en gitterform, slik det er vist i fig. 3B og 3C. Hver enkelt sikt kan ha et antall trekk som er beregnet til å muliggjøre en sikker innpassing i vibratorkurven, slik det er vist i fig. 4.

Fig. 4 viser en sikt 440 som innbefatter en ramme 426, et filterelement 428, og et pakningselement 430 som er tilknyttet rammen. Rammen 426 kan være av et hvilket som helst kjent materiale, eksempelvis rustfritt stål, metallegeringer eller plast. I tillegg kan rammen, i én utførelse, være tilformet av et komposittmateriale. Komposittmaterialet kan være en høystyrkeplast, blandinger av høystyrkeplast og glass, høystyrkeplast armert med stålstenger med høy strekkstyrke, og kombinasjoner av disse. Komposittsiktrammer kan muliggjøre en mer egnet fremstilling av rammen og kan også muliggjøre en jevnere fordeling av mekaniske spenninger i siktrammen under drift. I en annen utførelse kan rammen 426 innbefatte komposittmateriale som er tilformet rundt en stål- eller trådramme. Rammen 426 kan eksempelvis fremstilles ved hjelp av sprøytestøping. En fremgangsmåte for tilforming av en siktramme ved hjelp av sprøytestøping er beskrevet i US patent 6 759 000, viss innhold det her vises til. Et filterelement 428 kan være integrert i rammen 426 under støpingen.

Som vist i fig. 4 kan filterelementet 428 være anordnet på rammen 426. Filterelementet 428 kan være en fin siktduk eller et annet kjent filtergitter. Slike filtreringselementer kan eksempelvis være av plast, metall, legeringer, fiberglass, kompositter, og polytetrafluoretylen (PTFE). Filterelementet 428 kan ha to eller flere lag av samme eller ulike filtre og det kan benyttes mange mulige lagkombinasjoner. Lag av filtreringsduker kan være bundet sammen og plassert på en bærer, bærere, eller på en perforert eller hullforsynt plate.

Et pakningselement 430 kan være anordnet på en ytteromkrets rundt rammen 426. I én utførelse kan pakningselementet 430 være anordnet langs hele ytteromkretsen, langs en kant av rammen 426. I en annen utførelse kan pakningselementet 430 være anordnet over en del av eller deler av ytteromkretsen, langs kanten av rammen 426. Pakningselementet 430 kan være et strukturelement som sikrer hver sikt 440 i en anordning, og kan ha kontakt med eller bli komprimert mot andre pakningselementer, andre pakningselementer på hosliggende sikter, eller hosliggende siktrammer, slik det er vist i fig. 5A-5D og beskrevet nærmere nedenfor.

Fig. 5A-5D viser utførelser vedrørende rammen og pakningselementet. Fig. 5A viser et utsnitt av en utførelse hvor en første sikt 540a er anordnet nær en andre sikt 540b. Et første pakningselement 530a og et andre pakningselement 530b, anordnet langs den ytre omkretsen til henholdsvis sikten 540a og 540b, trykker mot hverandre. Bemerk at pakningselementene 530a og 530b er festet til rammen 526a henholdsvis 526b, og at de kan strekke seg over hele den ytre omkretsen til rammen eller langs utvalgte deler av rammen. Således kan det eksempelvis være kontakt med det første pakningselementet 530a og et flertall andre sikter (avhengig av utformingen av siktrammeanordninger) eller veggen i vibratorkurven.

I en annen utførelse, vist i fig. 5B, kan det være anordnet stoppere 560a og 560b langs én eller flere kanter av rammen 526a henholdsvis 526b, og stopperne kan strekke seg i hovedsaken over pakningselementene 530a, 530b. Stopperne 560a og 560b kan gi tetning mellom en første og andre ramme 526a og 526b. Stopperne 560a og 560b kan redusere eller minimere mengden av partikler som går gjennom siktrammeanordningen. Videre kan stopperne 560a og 560b gi beskyttelse for pakningselementene 530a og 530b mot slitasje og derved forlenge levetiden til pakningselementene 530a og 530b, idet de reduserer den mengden av slam og partikler som får direkte kontakt med pakningselementene. Pakningselementene 530a og 530b kan virke som sekundære pakninger for stopperne 560a og 560b. Stopperne 560a og 560b kan være utformet jevnt rundt hele den ytre omkretsen til rammen 526a henholdsvis 526b.

Alternativt kan stopperne være utformet langs valgte deler eller lengder av rammen. I én utførelse kan stopperne 560a og 560b innbefatte deler langs en sikt som kan være hosliggende eller som har kontakt med veggen i vibratoren. Pakningselementet 530a og 530b kan være anordnet under stopperen 560a henholdsvis 560b. Stopperne 560a og 560b kan være støpt i samme materiale som rammene 526a henholdsvis 526b, eller de kan være i form av enkeltelementer av et annet materiale. I tillegg kan stopperne 560a og 560b være festet til rammen 526a henholdsvis 526b på i og for seg kjente måter. Eksempelvis kan stopperne 560a og 560b være termisk bundet, fastsveiset eller fastlimt.

I en annen utførelse, vist i fig. 5C, kan tetning oppnås med en pakning som har kontakt med en hosliggende stopper. Pakningselementet 530a på en første sikt 540a kan ha kontakt med stopperen 560b på en andre sikt 540b, slik det er vist i snittet i fig. 5C. I en slik anordning kan det første pakningselementet 530a, som er anordnet langs i det minste en del av en kant av den første rammen 526a, trykke mot den andre stopperen 560b. På samme måte kan det andre pakningselementet 530b, som er anordnet langs i det minste en del av en kant av den andre rammen 526b, ha trykkontakt med den første stopperen 560a.

Som følge herav kan det oppnås en dobbelt tetnings virkning med det andre pakningselementet 530b anordnet over det første pakningselementet 530a. Det andre pakningselementet 530b kan være av et materiale som adskiller seg fra det i den første pakningen 530a, eksempelvis et mer varig eller mer slitasjemotstandsdyktig materiale, for derved å ta hensyn til pakningens direkte eksponering mot boreslammet. Den tetning som dannes mellom den første stopperen 560a og den andre pakningen 530b, kan redusere eller minimere mengden av borepartikler som går gjennom sikten.

I en annen utførelse, vist i fig. 5D, kan et første pakningselement 530a på en første sikt 540a ha kontakt med en andre ramme 526b i en andre sikt 540b, som vist i fig. 5D. Tilsvarende kan et andre pakningselement 530b på den andre sikten 540b ha kontakt med en første ramme 526a i den første sikten 540a. I denne utførelsen er det første pakningselementet 530a, anordnet på ytteromkretsen til den første rammen 526a, i trykk- eller kompresjonskontakt med den andre rammen 526b og kan ha trykkontakt med det andre pakningselementet 530b, som er anordnet på oversiden. På samme måte kan det andre pakningselementet 530b, som er anordnet på en ytteromkrets av den andre rammen 526b, ha kompresjonskontakt med den første rammen 526a og tilsvarende kontakt med det første pakningselementet 530a som er anordnet over. I en annen utførelse kan pakningselementene 530a og 530b ha en lengre innbyrdes avstand, slik at det ikke foreligger noen innbyrdes kontakt.

Fig. 6 viser et delsnitt gjennom et pakningselement 630 i samsvar med en her beskrevet utførelse. Som vist i fig. 6 kan pakningselementet 630 innbefatte et skall 632 og en kjerne 634. Tverrsnittsarealet til pakningselementet kan i noen utførelser ha en i hovedsaken avrundet form. I én utførelse kan tverrsnittsarealet til pakningselementet 630 ha en D-form. Utformingen av pakningselementet 36, sammen med sammensetningen av skallet 632 og kjernen 634, kan velges for tilveiebringelse av en effektiv tetning.

Skallet 632 i pakningselementet 630 kan være av et hvilket som helst materiale som er kjent for fagfolk, herunder, uten begrensning, gummi, termoplastiske elastomerer (TPE), skum, polykloropren, polypropylen og/eller kombinasjoner av disse. Skallet 632, tilformet av TPE, kan eksempelvis innbefatte polyuretan, kopolyestere, styrene kopolymerer, olefiner, elastomere legeringer, polyamider, eller kombinasjoner av disse. Pakningselementet 630 kan ha egenskaper som gir høy levetid og elastisitet, så vel som solvent- og abrasjonsmotstand. I noen utførelser kan pakningselementet 630 fordelaktig ha egenskaper så som øket fleksibilitet, slippmotstand, sjokkabsorpsjon og vibrasjonsmotstand.

I én utførelse kan kjernen 634 inneholde en gass, et skum eller et annet materiale, også det samme materialet som i skallet 632. Materialet i pakningselementet 630 kan være motstandsdyktig overfor ulike kjemiske kondisjoneringsmidler som brukes i kjente slam. Pakningselementer 630 med ulike materialsammensetninger kan brukes i ulike sikter på ulike steder i en enkelt sikt, ut fra plasseringen av sikten i anordningen og plasseringen i vibratoren. Eksempelvis kan det for deler av pakningselementet 36 som har kontakt med vibratorens vegg, kunne være gunstig at det benyttes et annet materiale enn det som brukes for pakningselementet 36 som er anordnet mellom hosliggende sikter.

Pakningselementet 630 kan festes til rammen 626 på mange kjente måter. I én utførelse kan pakningselementet 36 være festet til rammen 26 ved hjelp av termisk binding. Eksempelvis kan pakningselementet 630 være av et termoplastisk materiale som kan være termisk bundet til rammen 626. En fagperson vil vite at man her kan bruke enhver egnet termisk bindingsprosess for festing av pakningselementet 630 til rammen 626, herunder eksempelvis varmnagling eller ultralydsveising. Pakningselementet 639 kan være termisk bundet til rammen 626 langs hele grenseflaten 622 mellom pakningselementet 630 og rammen 626, eller på forhåndsbestemte steder 654.

I en annen utførelse kan pakningselementet 630 være støpt i ett med rammen 626. Pakningselementet 630 og rammen 626 kan tilformes samtidig. En slik fremgangsmåte for tilforming og festing av pakningselementet 630 og rammen 626 kan innbefatte samstøping, eksempelvis ved hjelp av sprøytestøping og/eller gass-sprøytestøping, fremgangsmåter som vil være kjent for fagfolk innenfor plaststøpeteknikken.

En fremgangsmåte for samstøping av pakningselementet 630 og rammen 626 kan innbefatte et integrert støpt pakningselement 630 i rammen 626. I en slik utførelse kan pakningselementet 630 plasseres i en sprøytestøpeform for en komposittramme 626. Så snart formen er lukket, kan et pakningselementmateriale (eksempelvis TPE) sprøytes inn i formen. Pakningselementmaterialet tillates å herde, hvoretter rammen 626 med et integrert formstøpt pakningselement 630 kan tas ut. Fagpersoner vil vite at det kan brukes andre metoder for festing av et pakningselement 630 til en ramme 626, eksempelvis ved at det benyttes adhesive harpikser, og alle slike alternative fremgangsmåter anses som en del av foreliggende oppfinnelse.

I noen utførelser av oppfinnelsen kan rammen og pakningselementet tilformes i hovedsaken samtidig. I en slik utførelse kan rammen og pakningselementet koekstruderes. Generelt innbefatter koekstrudering en ekstrudering av to eller flere materialer gjennom én enkelt dyse som har to eller flere åpninger anordnet slik at materialene går sammen og sveises sammen for dannelse av en laminær struktur før kjølingen. I andre utførelser kan koekstruderingen innbefatte en innsprøyting av mer enn to materialer ekstrudert i to eller flere dyser. Fagpersoner vil vite at koekstrudering kan brukes for tilforming både av en ramme og et pakningselement i forbindelse med oppfinnelsen.

Ifølge ett inventivt aspekt ekstruderes et første materiale i en første åpning (formet til en ønsket geometri for en ramme) i en dyse mens et andre materiale ekstruderes i en andre dyse (formet med en ønsket geometri for et pakningselement). Begge materialene tillates å herde, og tas så ut. Fordi materialene er koekstrudert, vil deres grenseflateprofiler i hovedsaken stemme overens. Når således rammen og pakningselementet innrettes i forhold til hverandre, vil deres profiler være slik sampasset at de kan festes sammen. Ved å ha et pakningselement med en profil som i hovedsaken svarer til den for en ramme, kan sammenfestingen av de to komponentene gjennomføres på en mer sikker måte.

I noen utførelser vil innrettingen av den koekstruderte rammen og pakningen kunne trekke nytte av ekstra festemidler. Eksempler på ekstra festing kan innbefatte bruk av mekaniske festemidler (eksempelvis skruer, bolter og nagler), sveising, varmnagling, termisk binding, og/eller kjemisk adhesjon. Et slikt eksempel er vist i fig. 7, hvor et pakningselement som innbefatter en første del 770 og en andre del 772, er mekanisk festet til en siktramme 774 ved hjelp av en skrue 776. Første og andre deler 770, 772 av pakningselementet kan være tilformet av samme materiale eller eventuelt i ulike materialer. Eksempelvis kan den første delen 770 være av polypropylen mens den andre delen 772 kan være av TPE.

For å bidra til å sikre en skikkelig innretting mellom en ramme 880 og et koekstrudert pakningselement 882, kan rammen (se fig. 8) ha en første sampassingsflate 884 mens det koekstruderte pakningselementet 882 har en andre sampassingsflate 886 utformet slik at den korresponderer med den første sampassingsflaten 884 på siktrammen 880. I én utførelse kan den andre sampassingsflaten 886 på det koekstruderte pakningselementet 882 innbefatte et spor 888 utformet til å flukte med en forlengelse 98 av den første sampassingsflaten 884 på sikten. I alternative utførelser kan den første sampassingsflaten 884 innbefatte et spor (ikke vist) mens en forlengelse (ikke vist) av den andre sampassingsflaten 886 er utformet for innretting i forhold til sporet (ikke vist).

I noen utførelser kan det koekstruderte pakningselementet 882 ha en første del 892 og en andre del 894.1 denne utførelsen er sporet 888 utformet i den første delen 892, slik at den første delen 892 er utformet for kobling sammen med forlengelsen 890 på siktrammen 880. Den andre delen 894 er utformet for kontakt med en andre ramme, en forlengelse av en andre siktramme 894, eller en sidevegg (ikke vist), for derved å tilveiebringe en tetning. I én utførelse kan første og andre deler 892, 894 av det koekstruderte pakningselementet 882 være utformet av ett og samme materiale. Alternativt kan de første og andre delene 892, 894 av det koekstruderte pakningselementet 892 være utformet av ulike materialer. Eksempelvis kan den første delen 892 i én utførelse være av polypropylen, mens den andre delen 894 kan være av TPE.

Fagpersoner vil forstå at i noen utførelser som har en første og en andre sampassingsflate, kan forlengelsesdelen være utformet med en litt større profil enn det tilsvarende sporet. Når forlengelsen er innrettet i sporet, kan det da oppnås en kompresjonspasning. En slik kompresjonspasning vil kunne øke pakningens tetningsegenskaper, samtidig som det hindres at pakningselementet løsnes fra sikten når vibrasjonssikten er i bruk.

Fagpersoner vil også vite at det kan brukes mange mulige utforminger av de første og andre sampassingsflatene i rammer og pakningselementer ifølge oppfinnelsen. Eksempelvis kan det brukes kombinasjoner av hun/han-forbindelser, presspasningsforbindelser, og svalehaleforbindelser. Videre vil fagfolk vite at man også kan bruke de foran nevnte fremgangsmåter for tilforming av korresponderende rammer og pakningselementer uten å bruke koekstrudering.

I andre utførelser, som nevnt foran, kan et pakningselement for en sikt være utformet for samvirke med en flate i en vibrator. I en slik utførelse kan en sikt være utformet med en første sampassingsflate som er utformet for innretting i forhold til en andre sampassingsflate i vibratoren. Eksempelvis kan den første sampassingsflaten på sikten være utformet for samvirke med den andre sampassingsflaten ved en innmatingsende av en vibratorkurv. En slik utførelse kan hindre at borefluid og faste partikler går forbi vibratoren, hvilket vil øke effektiviteten under operasjon. I andre utførelser kan i det minste en del av et pasningselement for en sikt være utformet i flukt med eller i sampassing med i det minste en del av en vibrator for derved å hindre tap av borefluid og faste partikler.

Fordelaktig kan her beskrevne utførelser gi en effektiv tetning for en siktrammeanordning i en vibrasjonssikt. Noen utførelser vil kunne lette demontering, rensing, vedlikehold og reparasjoner av sikter som brukes i vibrasjonssikter. Videre kan her beskrevne utførelser hindre at fluider og borepartikler går utenom siktrammer som er anordnet i en vibrasjonssikt.

Claims (22)

1. System for avtetting av vibrasjonssikter, innbefattende: en første sikt (440,540a) innbefattende: en første ramme (426, 526a, 626), og et første pakningselement (430, 530a, 630) som er tilknyttet i det minste én side av en ytteromkrets av den første rammen (426, 526a, 626), og en andre sikt (440, 540b) som er anordnet nær den første sikten (440, 540a), den andre sikten (440, 540b) innbefatter: en andre ramme (426, 526b); og en andre pakningselement (430, 530b); idet det første pakningselementet (430, 530a, 630) på den første rammen (426, 526a, 626) og en del av den andre sikten (440, 540b) samvirker for tilveiebringelse av en tetning mellom den første sikten (440, 540a) og den andre sikten (440, 540b); og der det andre tetningselementet (430, 530b) er festet til en side av den andre sikten (440, 540b) motstående av det første tetningselementet (430, 530a, 630); karakterisert vedat det første tetningselementet (430, 530a, 630) innbefatter en kjerne (634) og et skall (632), der skallet (632) innbefatter en termoplastisk ekstorner.

2. System ifølge krav 1, karakterisert veden første stopper (560a) som er anordnet på i det minste én side av ytteromkretsen til den første rammen (426, 526a, 626).

3. System ifølge krav 2, karakterisert vedat det første pakningselementet (430, 530a, 630) er anordnet under den første stopperen (560a).

4. System ifølge krav 1, karakterisert vedat rammene (426, 526a, 526b, 626) innbefatter minst ett av materialene valgt fra en gruppe som innbefatter rustfritt stål, metallegeringer, plast, og et komposittmateriale.

5. System ifølge krav 1, karakterisert vedat det første pakningselementet (430, 530a, 630) er tilknyttet den første rammen (426, 526a, 626) ved hjelp av minst ett middel valgt fra en gruppe som innbefatter termisk binding og samstøping.

6. System ifølge krav 5, karakterisert vedat den termiske bindingen innbefatter minst én som er valgt fra en gruppe som innbefatter varmnagling og sveising.

7. System ifølge krav 1, karakterisert vedat kjernen innbefatter gass og/eller et skum.

8. System ifølge krav 1, karakterisert vedat det første pakningselementet (430, 530a, 630) på den første sikten (440,540a) har kontakt med minst en del av det andre pakningselementet (430, 530b) på den andre sikten (440, 540b).

9. System ifølge krav 8, karakterisert vedat minst en del av det andre pakningselementet (430, 530b) på den andre sikten (440, 540b) har kontakt med en del av en vibrator.

10. System ifølge krav 1, karakterisert vedet ytterligere pakningselement som er festet til i det minste en andre side av den første sikten (440,540a).

11. System ifølge krav 10, karakterisert vedat det ytterligere pakningselementet på den første sikten (440,540a) har kontakt med en del av en vibrator.

12. Fremgangsmåte for tilforming av en vibratorsikt, innbefattende: tilforming av en ramme (626), og festing av et første pakningselement til i det minste én side av en ytteromkrets av rammen (626); karakterisert vedat det første tetningselementet (630) innbefatter en kjerne (634) og et skall (632), der skallet (632) innbefatter en termoplastisk elastomer.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert vedat tilformingen av rammen (626) innbefatter festing av en stopper på minst én side av en ytteromkrets for rammen (626).

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert vedat tilformingen av rammen (626) innbefatter festing av et filterelement til rammen (626).

15. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert vedat festingen av den første pakningselementet (430, 530a, 630) til i det minste én side av ytteromkretsen til rammen, innbefatter minst ett middel valgt fra mekaniske festemidler, sveising, varmnagling, termisk binding og kjemisk adhesjon.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert vedat tilknytningen av det første tetningselementet (630) til minst den ene side av den ytre omkrets av rammen (626) innbefatter innretting av en første sampassingsflate på rammen (626) i forhold til en andre sampassingsflate på pakningselementet.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert vedat tilknytningen videre innbefatter en festing av pakningselementet til rammen (626) ved hjelp av minst ett middel fra gruppen som innbefatter mekaniske festemidler, sveising, varmnagling, termisk binding og kjemisk adhesjon.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert vedat den første sampassingsflaten på rammen (626) innbefatter en forlengelse, og at den andre sampassingsflaten på pakningselementet innbefatter et spor som er utformet for innretting i forhold til forlengelsen.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 18, karakterisert vedat tilknytningen videre innbefatter en glidebevegelse av pakningselementet på rammens (626) forlengelse.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert vedat tilformingen av rammen innbefatter en koekstrudering av rammen (626) og pakningselementet.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert vedtilknytning av et andre pakningselement (430, 530b) motsatt det første pakningselementet (430, 530a, 630).

22. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert vedat det andre pakningselementet (430, 530b) har en første sampassingsflate og er utformet til å flukte med en andre sampassingsflate i en vibrator.